Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [14:21:41]: (ordfører for saken): En rekke representanter fra Høyre har fremmet et forslag om at det skal utarbeides en bredt anlagt politistudie hvor man ser hele samfunnssikkerheten under ett. Dette begrunner representantene med at man skal bedre politiets ressurssituasjon, forbedre tilgjengeligheten for publikum, forbedre beredskapen og ikke minst utarbeide en forpliktende opptrappingsplan for ressursene til politiet tilsvarende den langtidsplanen som vi har for Forsvaret, og som blir revidert med faste mellomrom.

Det er klart at i det siste året har det skjedd store hendelser her i landet som gjør at man er nødt til å se på disse tingene på nytt, og det er satt i gang en del prosesser, bl.a. regjeringens 22. juli-kommisjon. Stortinget har nedsatt en særskilt komité, som er under arbeid, for nettopp å se på disse tingene. Men et mindretall i komiteen, som består av Fremskrittspartiet og Høyre, mener likevel, til tross for det arbeidet som gjøres av dem jeg her nevnte, at man like gjerne også kan sette i gang et arbeid i departementet med en politistudie, for mye av den informasjonen man må ta stilling til i en slik politistudie, er allerede kjent. Ikke minst i forbindelse med justiskomiteens reisevirksomhet ute i politidistriktene i de siste to og et halvt årene har man fått klare signaler både fra politimesterne og fra de ansatte i politiet om at situasjonen i politiet er meget kritisk, og at den relativt store ressurstilgangen som man har hatt de siste årene, ikke har gitt de ønskede resultater som man hadde tatt sikte på. I innstillingen peker nettopp mindretallet på en del åpenbare punkter som det er naturlig å se på i en slik politistudie. Jeg nevner følgende:

Man må se på samfunnets disponering av de ressurser som er stilt til politiets rådighet, på hvordan samhandlingen mellom de forskjellige bredskapsetater fungerer. Hvordan skal man klare å nå målet om to politiansatte per 1 000 innbyggere innen 2020? Vi ser jo at utviklingen går i motsatt retning. Vi må se på de store utfordringene knyttet til IKT-situasjonen i politiet, utviklingen i kriminalitetsbildet og helikoptersituasjonen. Videre må vi se på innføring av nye arbeidstidsbestemmelser. Hvilke resultater har de gitt? Vi har utfordringer knyttet til ansettelse av nyutdannede fra Politihøgskolen og politiets samhandling med andre etater. Det er åpenbare utfordringer som en politistudie må finne svar på, sier mindretallet. Ikke minst må vi spørre, i og med at vi har hatt såpass stor økning i budsjettene til politietaten i de senere år: Hvilke behov har etaten for midler i de kommende år, la oss si fram mot 2020, som er et målebegrep i forhold til resurssøkning når det gjelder antall ansatte?

Jeg tar opp det forslaget som mindretallet har fremmet i innstillingen.

Presidenten: Representanten Hans Frode Kielland Asmyhr har tatt opp det forslaget han refererte til.

Jan Bøhler (A) [14:26:12]: Jeg viser til Stortingets behandling av et tilsvarende forslag om en bred politistudie, som vi behandlet høsten 2010 her på Stortinget, med en mindre variasjon i tittelen, men fra stort sett de samme forslagsstillerne.

Jeg har med åpent sinn prøvd å se på forslaget om en bred politistudie som forligger denne gang, for å se etter nye momenter i begrunnelsen som vi nå kan ta inn over oss. Det jeg finner i forslaget, er bl.a. at man viser til problemene med gjennomføringen av IKT i politiet. Der har vi et stort prosjekt som krever mye oppmerksomhet, men som er i en helt annen fase enn at det er en politistudie som kan sikre oss at det kommer på skinner og kan gjennomføres med den nødvendige kraften og påliteligheten i årene som kommer.

Det nevnes også bemanningsøkning i politiet. Forslagsstillerne sier at de vil videreføre opptaket med 720 politihøyskolestudenter hvert år fram til 2020. Det er også å slå inn åpne dører, for det er i høyeste grad det regjeringspartiene har signalisert ved at vi økte tallet fra 560, som lå i bemanningsrapporten, Politiet mot 2020, opp til 720, slik at det trenger man heller ikke en politistudie for å få satt fart i.

Saksordføreren nevner her en del andre konkrete spørsmål som vi jobber med, som helikoptersituasjonen, som også håndteres på helt andre og mer direkte måter – uten at en politistudie er det direkte behovet – bl.a. gjennom diskusjonene vi nå har om opprusting av den politihelikopterberedskapen vi har, om et beredskapssenter og med å lage nye instrukser for redningshelikoptrene, slik at de i spesielle situasjoner kan bistå politiet landet rundt.

Jeg vil vise til ett relevant punkt i begrunnelsen til forslagsstillerne som jeg synes er nytt i forslaget om politistudie denne gang, og det er det som nevnes om helhetlig beredskap. Det er riktig at det er et stort tema som vi må jobbe mye med framover. Derfor kommer det en stortingsmelding om samfunnssikkerhet denne våren, der det er signalisert som et viktig tema. Derfor jobber vi også med det i 22. juli-komiteen – som den etter hvert har blitt kalt – her på Stortinget. 22. juli-kommisjonen jobber med de samme spørsmålene, og den skal komme med sin rapport til høsten.

For oss er det ikke noe prinsipp å være mot en politistudie. Det er tvert imot svært viktig å ha et godt faglig grunnlag, gode analyser og god langsiktighet til grunn for beslutningene/diskusjonene våre her på Stortinget. Men vi mener at vi nå er i en fase hvor det mye mer handler om hvordan vi skal bruke kunnskapen, bygge opp analysene videre, gå mer konkret til verks ved gjennomføring, enn å starte fra grunnen av med en politistudie på dette tidspunktet.

Bare for å vise til noen prosesser: Hele det arbeidet vi nå er inne i med politiet, startet med politirollemeldingen fra den forrige regjeringen, i 2004–2005, med påfølgende bemanningsstrategi – den strategien jeg har nevnt, Politiet mot 2020 – opptrappingen mot to polititjenestemenn per 1 000 innbyggere, med driftsanalyser av flere politidistrikter som er gjennomført på en veldig interessant og givende måte, og også resultatreformen, som skal komme som en stortingsmelding denne høsten, som bygger på disse driftsanalysene, og som handler om hvordan vi kan utnytte ressursene bedre, hvordan vi kan skape bedre målekriterier, osv. – spørsmål Stortinget har diskutert mye.

Når det gjelder det andre spørsmålet, det andre hovedsporet, som jeg var inne på, hvordan vi bygger opp samfunnssikkerheten, har det kommet to andre stortingsmeldinger siden 2002, og det kommer en ny nå, på vårparten. Vi har også satt i gang et viktig arbeid parallelt med det, som har ligget i stortingsmeldingene, som gjennomføringen av nødnettet, som det vel er bevilget 1,5 mrd. kr til i år for å gjennomføre prosessen med Nødnett. Vi har som nevnt også 22. juli-komiteen her på Stortinget. Vi har her på Stortinget behandlet en stortingsmelding om organisert kriminalitet, brede analyser av det, vi har handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet, vi har en cyberkrimstrategi, en datakrimstrategi, vi har handlingsplaner om voldtekt, vold, vold i nære relasjoner, DNA-reform osv. Så vi er i prinsippet ikke imot noen politistudie, men vi mener vi nå er inne i en annen fase, hvor det handler om en gjennomføring og en oppfølging av alt vi er enige om.

André Oktay Dahl (H) [14:31:33]: 22. juli og en rekke naturkatastrofer har vel egentlig vist hvorfor vi burde hatt en politistudie før, og hvorfor Høyre foreslår det igjen. Statsråden har selv sagt at politiet må lære av Forsvaret – ja, det er nettopp det politiet gjør; det er derfor også politiet selv ønsker en politistudie etter mønster av Forsvarsstudien.

Vi vil fra Høyres side ha en samlet oversikt over hvilke oppgaver politiet har, og hva som må til for at de skal kunne håndtere alle oppgavene de har. Høyres største frykt i arbeidet både med 22. juli og de katastrofene vi har sett, er at vi ender opp med at vi alle sier at vi vil ha en styrket beredskap, uten at vi vet hva det innebærer i kroner og øre, og at de kapasitetene vi sier at vi har på papiret, ikke er reelle kapasiteter. Når Politiets Fellesforbund ønsker seg en politistudie, er det mer enn en snever fagforeningskamp, men det er en kamp for at vi skal kunne ha et politi som ikke hele tiden møtes av forventninger fra publikum og politikere som de ikke har nubbesjanse til å levere.

Politistudien må ikke begrenses. Den må omfatte behovene både Forsvaret, Heimevernet, Sivilforsvaret mv. har, og må ses samlet. Organisasjonsstrukturer, sambruk av personell og materiell for optimal ressursutnyttelse, varsling og kommunikasjonsutfordringer osv. er del av beredskapsoppbyggingen. En politistudie kan vise hvordan samarbeidspotensialet mellom justis- og forsvarssektoren kan realiseres til samfunnets beste. Og ja, Stortingets særskilte komité etter 22. juli jobber med deler av dette, men rammen er altså redegjørelsene som ble holdt i Stortinget i fjor, og komiteen har verken tid til eller grunnlag for å gjøre det som trengs.

At vi fra Høyres side igjen foreslår en politistudie sammen med et ønske om et forlik om politiressurser, er ikke for å plage regjeringen. Det foreligger, som Jan Bøhler påpekte, mange rapporter og utredninger som regjeringen kan vise til, men det foreligger ikke noe samlet. En politistudie er noe langt mer enn Politidirektoratets bemanningsstudie, som etter kort tid var utdatert når det gjaldt analysene av den og arbeidet med en resultatreform. Mangelen på en samlet plan er det som gjør at vi ser at IKT-satsingen går på bekostning av ansettelser av folk. Stortinget har ikke fått en egen sak, et skikkelig tallgrunnlag eller planer å forholde seg til. Det er en grunn til at også Nødnett er på etterskudd, for man har ikke en samlet plan som det er integrert i. Stortinget vet altfor lite om PSTs kapasitet, og nærpolitiet bygges ned, i strid med Stortingets forutsetninger som vi la i forbindelse med politirollemeldingen. Verken 22. juli eller tidligere hadde vi den politihelikopterberedskapen som Stortinget forutsatte at vi skulle ha, og politidekningen har gått nedover og ikke oppover. Det hjelper ikke at vi har x antall ulike planer, når man ikke greier å koordinere disse planene så man får et godt resultat.

Vi hadde en runde i spørretimen i forrige uke om politidekning, og det er mulig å oppnå en høyere politidekning når vi nå har de tallene vi har for Politihøgskolen. Men det er under forutsetning av at man tar de nødvendige grepene for ikke å komme enda mer på etterskudd. Høyre har tidligere lagt frem en plan for hvordan vi kan øke antallet politifolk med 2 000 innen 2016, ut fra nivået i 2009. Det er realiserbart, men forutsetter klare politiske prioriteringer. Politiet kommer fremover ikke til å greie å bygge bedre beredskap, samtidig som de skal ha alle sine dag-til-dag-oppgaver, uten at statsråden takker ja til den invitasjonen om forlik om politiets ressurser som Høyre har sendt en stund, og samtidig sier ja til en politistudie som skal peke fremover.

Til slutt har jeg noen konkrete spørsmål som vi har stilt noen ganger, og som vi håper at statsråden kan svare på i løpet av debatten, med en litt bedre begrunnelse enn representanten Bøhlers nei til en politistudie. Spørsmålet er om statsråden fortsatt avviser Høyres invitasjon, som har kommet gjennom noen år, til et bredt forlik om umiddelbart økte ressurser til politiet.

Det andre er: Når vil døgnoperativt politihelikopter være på plass, slik Stortinget har forutsatt?

Så er det et spørsmål som ble stilt forrige uke i spørretimen. Det er: Hva er statsrådens konkrete ambisjonsnivå og måltall for politidekning for 2012, 2013, 2014, som viser at vi er på rett vei og ikke på feil vei med hensyn til tallet som vi skal ha i 2020?

Det siste: Hvordan har statsråden helt konkret tenkt å involvere Stortinget når det gjelder den eksterne gjennomgangen av PSTs ressurs- og bemanningssituasjon? Det var aldri regjeringen som ønsket en ekstern gjennomgang. Det var noe som ble presset frem i Stortinget på grunn av Stortingets eget informasjonsbehov.

Dette er fire konkrete spørsmål som jeg håper at statsråden kan bruke noe av taletiden sin på å besvare.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [14:36:42]: Kristelig Folkeparti støtter kravet om en bredt utformet politistudie, og vi mener at erfaringene viser at en trenger bredere utformede studier og analyser for å videreutvikle og styrke politiet for framtidens utfordringer. Jeg synes forslagsstiller representanten Dahl redegjorde veldig godt i sitt innlegg i stad.

For eksempel viser historien at til tross for store ord fra regjeringen har det blitt færre tjenestemenn i synlig ordenstjeneste. Det viser manglende evne til å følge opp og gjennomføre de mest entydige og klare signalene fra Stortinget, for dette er stikk i strid med Stortingets intensjoner med politireformen om et nærere og mer synlig politi.

Riksrevisjonens nylige undersøkelse av politiets innsats mot vinningskriminalitet er et annet eksempel. Riksrevisjonen er dels krass i sin kritikk av innsatsen på dette feltet, et felt som Stortinget gang på gang har understreket at skal prioriteres. Også i evalueringen av kampen mot organisert kriminalitet var Riksrevisjonen krass. Det ble bl.a. pekt på at det mangler en helhetlig og overordnet strategi for arbeidet. Styringsdialogen med politiet er mangelfull, og regjeringen får kritikk for at det ikke i større grad foreligger gode mål og resultat for politiets innsats på området. Den akutte situasjonen når det gjelder politiets IKT-løsning, ble også tatt opp. Det er et kritisk punkt for at politiet skal lykkes i kampen mot kriminalitet generelt og organisert kriminalitet spesielt.

Samtidig med arbeidet i den særskilte komiteen og oppfølgingen etter 22. juli mener vi at vi alle kan lære av det som har skjedd, og se på hva vi kan gjøre framover for at ting skal bli enda bedre. «Helhetlig beredskap» og «langsiktighet» er stikkord som alle er enige om.

En helhetlig og bred politianalyse kan være med på å hindre at Stortingets klare prioriteringer ikke blir fulgt opp, og at den typen nedprioriteringer som det er ikke å ruste opp IKT-systemet, ikke får skje.

Kristelig Folkeparti støtter også forslagsstillernes intensjon om en styrking av politidekningen. Det er helt klart nødvendig for at etatens evne til å møte utfordringer innen forebygging og at kampen mot kriminalitet skal styrkes. Dagens situasjon i politiet gjør at en foretar prioriteringer som går på folks rettsfølelse løs, som f.eks. at det gjentatte ganger blir lagt bort saker med kjent gjerningsmann eller nedprioritering av vinningskriminalitet. For å møte dette har Kristelig Folkeparti i hvert eneste alternative budsjett vi har lagt fram under den rød-grønne regjeringen, prioritert større bevilgninger til politiets driftsbudsjett.

Norge har i dag den dårligste bemanningen i Skandinavia, og politidistriktene har varslet at deres økonomiske situasjon gjør det nødvendig å kutte i stillinger framover. Vi trenger helt klart en mer offensiv politikk for å styrke rekrutteringen, sørge for at nyutdannede kommer ut i jobb, få inn flere sivile i avlastende roller og få seniorene til å stå lenger i arbeid. Særlig er det viktig å legge bedre til rette for en aktiv seniorpolitikk i politiet ved å gi den enkelte politimester bedre virkemiddel for å holde på de mest erfarne arbeiderne i noen år til.

Kristelig Folkeparti kommer altså til å støtte forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Statsråd Grete Faremo [14:40:27]: Høyre ber i forslaget om at regjeringen starter arbeidet med en bredt anlagt politistudie hvor optimal utnyttelse av samfunnets beredskapsressurser vurderes samlet. Bakgrunnen for forslaget er et ønske om å invitere Stortinget til å samle seg om noen sentrale prinsipper som må ligge til grunn for oppbyggingen av beredskapsnivået i Oslo.

Jeg deler oppfatningen om at det er viktig å legge til rette for faglige og prinsipielle diskusjoner om retning og ambisjon på et samfunnsområde, slik Høyre ønsker seg gjennom sitt forslag om en politistudie. Det er i tillegg viktig at Stortinget inviteres til slike diskusjoner, både for å få synliggjort politiske skillelinjer og med sikte på å komme fram til politisk enighet på sentrale områder. Det mener jeg denne regjeringen har gjort de seneste årene gjennom egne stortingsmeldinger, både når det gjelder politiet, og når det gjelder samfunnssikkerhet. Meldingsformatet kan ivareta de hensyn Høyre er opptatt av i forslaget om en politistudie.

Samfunnssikkerhet framheves spesielt i representantforslaget. Det er en prioritering jeg i dagens situasjon deler. Regjeringen arbeider med en helhetlig sikkerhetspolitikk og for styrket samfunnssikkerhet.

Jeg er enig med forslagsstillerne i at det er behov for å vurdere samfunnets beredskapsbehov i et bredt perspektiv hvor behovet for ulike beredskapsaktører ses samlet. Dette er en viktig del av mitt samordningsansvar.

En helhetlig tilnærming til ulike beredskapsetaters behov er en viktig grunn til at regjeringen nå arbeider med en melding til Stortinget om samfunnssikkerhet. Her vil vi, som forslagsstillerne også er opptatt av, foreta en bred gjennomgang av samfunnets samlede beredskap innen ulike sektorer og hvilket arbeid som må gjøres for å påse at dette er godt samordnet. Meldingen planlegges framlagt kort tid etter at forsvarsministeren har lagt fram ny langtidsplan for Forsvaret.

Det er behov for å sikre at samarbeidspotensialet mellom justis- og forsvarssektoren kan realiseres til samfunnets beste. For å sikre at samarbeidet mellom Forsvaret og sivile beredskapsaktører er best mulig tilrettelagt og effektivt, samarbeider forsvarsministeren og jeg nært om å legge grunnlaget for at Forsvarets bistand til sivile myndigheter kan bli enda bedre.

Regjeringen oversender i høst en melding til Stortinget om videreutvikling av politi- og lensmannsetaten. Når denne meldingen oversendes høsten 2012, og ikke våren 2012, som antydes i representantforslaget, har det sammenheng med at 22. juli-kommisjonen er gitt frist til august 2012 til å komme med sin redegjørelse. En oversendelse til høsten gir regjeringen en mulighet til å vurdere videreutviklingen av politi- og lensmannsetaten i lys av vurderinger og anbefalinger gjort av kommisjonen. Meldingen bygger på resultatreformen og reformens forståelse om at en fortsatt satsing på politiet ikke kan baseres på økte ressurser alene, men må følge av strukturtiltak og fornying. Reformen skal bidra til å få mer politikraft ut av de til enhver tid tilgjengelige ressurser. De tiltak som inngår i reformen, vil bli omtalt i meldingen.

Meldingen vil ha en bred tilnærming, og temaer som bl.a. styring/ledelse, lokal og sentral struktur, organisering, teknologi og arbeidsprosesser, kompetanseutvikling og kompetanseforvaltning og læring vil bli behandlet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [14:44:29]: Stortinget har i de senere år vært enstemmig når det gjelder at bevilgningen til politiet sterkt skulle økes. Det har skjedd. Som medlem av justiskomiteen stiller jeg meg likevel ganske mange spørsmål om hvordan disse midlene eventuelt er blitt brukt. Når man reiser rundt i politidistriktene og snakker med tillitsvalgte osv., skulle man ikke tro at politiet har fått så stor økning. Samtidig vet vi at politiet ikke får ansatt nyutdannede politistudenter, at man ikke har jobb til dem, og politihelikoptre står på bakken i en av de største krisesituasjonene noensinne. Det er en IKT-situasjon som er på steinaldernivå.

Skulle ikke dette tilsi at man er nødt til å gjøre en bred og grundig studie?

Statsråd Grete Faremo [14:45:33]: Det er riktig at politiet og påtalemyndighetene har fått betydelige ressurser, mer enn faktisk 56 pst. siden denne regjeringen tiltrådte. Det er også riktig at antall studenter på Politihøgskolen er doblet. Jeg mener, som replikanten, at det er grunn til å ha en bred tilnærming til de utfordringene som også denne etaten har. Det er noe av bakgrunnen for at jeg redegjorde for de meldingene som regjeringen har på trappene.

Det er gjennom en god diskusjon om både samfunnssikkerhet og resultatreformen i politiet, og også sett i lys av langtidsplanen for Forsvaret, at vi kan få debattert de utfordringene som etaten har, på et bredt grunnlag. Da blir det etter min oppfatning mindre viktig hva barnet heter. Jeg tror faktisk ikke en politistudie i seg selv ville gjøre denne jobben mye enklere.

André Oktay Dahl (H) [14:46:42]: Statsråden sa i sitt innlegg at stortingsmeldinger kan ivareta de hensynene som Høyre og Stortinget er opptatt av. Da skal jeg komme med et eksempel på hvor det ikke fungerer. I forbindelse med politirollemeldingen sluttet et enstemmig storting seg til noen klare prinsipper. Hver eneste dag siden Stortinget vedtok de prinsippene, har man gradvis bygd ned nærpolitiet, man har formelt sett ikke lagt ned en rekke lensmannskontorer, men man kutter i oppgaver, sånn at de blir tomme skall. Det er det mange som er opptatt av, og det er stikk i strid med det Stortinget har forutsatt, men det foregår i det skjulte.

Så er spørsmålene: Hva er grunnen til at politiet selv, kanskje bortsett fra politidirektøren, men nesten alle politifolk man snakker med, politiets organisasjoner og andre ønsker en politistudie? Kan statsråden forklare hvorfor politiet tar feil, når de ønsker det selv?

Statsråd Grete Faremo [14:47:36]: Det bør organisasjonene grunnleggende redegjøre for selv. Men jeg synes det er interessant at tidligere forsvarsstudier, som jo er fulgt opp av langtidsplaner for Forsvaret fra de ulike regjeringer opp gjennom tidene, viser at mesteparten av jobben knyttet til både ressurstildeling og andre utfordringer må gjøres av regjering og storting selv. Representanten Oktay Dahl kommer fra det partiet som i 2001 – herostratisk – underfinansierte den langtidsplanen de selv hadde vært med på å legge fram. Så her er det ingen «quick fix». Jeg tror derfor at både resultatreformen og samfunnssikkerhetsmeldingen gir oss et godt grunnlag, sammen med langtidsplanen for Forsvaret, for å diskutere de utfordringene som politiet står overfor.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [14:48:39]: Jeg legger heller ikke noen prestisje i hva barnet skal hete. Jeg er glad for at justisministeren langt på vei sier at hun i alle fall vil følge opp mye av det som er intensjonene i forslaget – selv om det blir stemt ned i dag. Det er tross alt det viktigste.

Jeg vil tilbake til det som representanten Oktay Dahl var inne på i sitt innlegg, og som vi også hadde en runde på i spørretimen forrige uke. Det går på politidekningen og hvilke mål statsråden har for dekningen de neste årene. Jeg vil gjerne spørre om – for jeg regner med at det er satt noen mål, eller at det i hvert fall er gjort noen tanker om – hva dekningen skal være i 2012, 2013 og 2014.

Statsråd Grete Faremo [14:49:21]: Det ligger en rapport på bordet som legger opp til en dekning med to tjenestemenn per 1 000 innbyggere fram mot 2020. Så langt vil også representanten vite at dette er fulgt fra regjeringens side. Det er noe som selvsagt vil måtte ses i lys av befolkningsveksten. Så – for meg – å tippe hvilken politidekning vi vil ha de kommende år fram mot 2020, blir ikke riktig. Det er tall som man kan gjøre en analyse av og vurdere i etterkant. Men målet må være å komme dit vi har planlagt for i 2020.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Anders B. Werp (H) [14:50:33]: Den årlige debatten om Justisdepartementets budsjett, som foregår i desember hvert år, er vel kanskje den mest helhetlige justispolitiske debatten vi har i denne sal. Det er gode debatter. Jeg gjorde noen søk på justisdebattene de siste tre år. Så å si fra samtlige partier framheves begrepet «helhetlig justispolitikk» i disse debattene.

Det er jo nettopp det som er bakgrunnen for Høyres forslag, at vi skal heve blikket enda lenger enn den årlige justisdebatten, som jo kun har ett års perspektiv. Vi må gi oss selv anledning til – politisk – å legge noen kriminalpolitiske og justispolitiske føringer, som også har verdier for både domstoler og kriminalomsorg og alle aktører i justissektoren, at man har noen grunnleggende kjøreregler og målsettinger for justispolitikken. Det er det som ligger til grunn for Høyres forslag. På den måten mener vi at vi kan skape mer trygghet og få mindre kriminalitet i samfunnet.

I den årlige budsjettdebatten er det altså snakk om penger. Det henvises stadig vekk, også i denne debatten, til et annet viktig arbeid Stortinget har debattert, og det er Politiet mot 2020. Det handler om personell. Så har vi ulike enkeltsaker som på hver sine måter behandler lovverkets innretninger, teknologi- og utstyrsbehov, hvordan vi organiserer justissektoren og politiet, hvordan justissektor og forsvar skal samarbeide, internasjonal koordinering og utdanning og kompetanse innenfor justissektoren – hver for seg viktige temaer. Men vi har altså ikke vedtatt eller debattert i denne salen et dokument, en overordnet strategi, som syr alle disse enkeltelementene sammen, ut fra en målsetting om mer trygghet og mindre kriminalitet.

Dessverre – vil jeg si – føyer denne debatten seg inn i rekken hvor Stortinget tydeligvis ikke vil ta imot den invitasjonen Høyre har for å legge til rette for en langsiktig justispolitikk.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.