Presidenten: Etter ønske fra komiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Åse Michaelsen (FrP) [16:13:36]: (ordfører for saken): Komiteen har hatt til behandling et Dokument 8-forslag fra Høyre, som er et viktig bidrag i å påpeke behovet for nytenkning.

Komiteens flertall, partiene Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sier seg enige i at systematisk evaluering og formidling av kunnskap er viktig for å videreutvikle et kunnskapsbasert politi, men viser til at det allerede er nedsatt ulike grupper som skal arbeide bredt med kunnskapsbasert erfaringslæring i etaten. Saksordfører vil i denne sammenheng også påpeke hvor viktig det er at vi ikke bare evaluerer 22. juli-hendelsen og ser oss blinde på det som måtte være konklusjon av den, men at man i mye større grad er fremtidsrettet når det gjelder å lage systemer som automatisk trår i kraft når en alvorlig hendelse skjer.

Jeg kommer selv fra flybransjen, hvor det er debriefing hver dag. Har man noen spesielle hendelser, evalueres det ikke bare hver dag, men i ukesvis, sånn at vi kan se på det som gikk feil, og det som var bra, for å lære. Vi ser det samme i helsevesenet, og vi ser det samme innenfor brannvesenet.

Mindretallet på sin side mener at man i for stor grad blir liggende bakpå når alvorlige hendelser skjer. Det å ha økt fokus på systematikk og automatikk i etterkant av alvorlige hendelser vil også gi trygghet for at man til enhver tid justerer politiets krav til effektivitet, måloppnåelse og resultater basert på hendelser som har vært. Derfor burde det ha vært en selvfølge at regjeringspartiene nå kunne sett hvor viktig det er at ikke verdifull tid går til spille. Stem på forslagene og dermed sikre at vi allerede nå vil stå rustet for neste hendelse!

Jeg tar opp de forslagene som ligger i saken.

Presidenten: Representanten Åse Michaelsen har tatt opp de forslagene som hun selv har referert til.

Jan Bøhler (A) [16:15:46]: Det er et viktig tema som tas opp i representantforslaget. Vi er enig i intensjonen som ligger der om bedre systematisk evaluering av ekstraordinære hendelser i politiet og formidling av kunnskap om de erfaringene man høster. Det hadde imidlertid vært bra hvis forslagsstillerne og mindretallet i sine vurderinger og i sin innstilling også hadde tatt hensyn til de opplysningene departementet har gitt når de har svart komiteen om hva som er satt i gang i det siste året, etter bl.a. en krisehåndteringsbok fra 2007, som det vises til i forslaget.

Det som skjer, er at man er i gang med å lage de systemene som bl.a. saksordføreren nå etterlyste, ved at det bl.a. 1. juli i fjor – i 2011 – kom en ny utgave av Politiets beredskapssystem, som kalles PBS, der det nettopp denne gangen er laget et kapittel om erfaringslæring av evaluering. Der brukes mange av de begrunnelsene, beskrivelsene, som også de som etterlyser dette i representantforslaget og i innstillingen, har. I tillegg er det slik at Politidirektoratet nå ikke bare snakker om at man skal gjøre noe, som det vel ble sagt av saksordføreren, men man er i gang med å gjøre noe. I tillegg til denne nye utgaven av PBS har man også laget en analyseavdeling i direktoratet som jobber med analyse/vurdering av denne typen hendelser/spørsmål. Man har en arbeidsgruppe som skal utarbeide en metodikk for å systematisere erfaringer som kan brukes, og skal brukes, av hele politiet. Man ser på hvilke ytterligere styringsdokumenter man trenger, og vil bidra med støtte til arbeidet med erfaringer rundt i de enkelte politidistrikt. Vi vet jo alle sammen at det arbeidet som nå drives med evalueringer av det som skjedde 22. juli, både i Politidirektoratet, rundt i de berørte politidistriktene og i Politiets sikkerhetstjeneste, er svært omfattende, inngående prosesser, hvor nettopp det å lære seg å evaluere bedre, ta erfaringer intenst på alvor, er det som står i fokus.

Det jeg er usikker på, er om man gir en rettferdig beskrivelse av situasjonen nå. Særlig etter økt vekt på det siste året, med den utviklingen jeg har beskrevet, er jeg usikker på om det gir en rettferdig beskrivelse at man i mindretallets innstilling sier at evaluering av ekstraordinære hendelser snarere er unntaket enn regelen. Selvsagt er vi enige i at det bør være regelen, og skal være regelen, men det er nå i gang en sterk prosess i politiet for å få til bedre evalueringssystemer. Det er naturlig at dette også inngår i det som kommer til høsten, stortingsmeldingen om resultatreform i politiet, for nettopp kontinuerlig arbeid med evalueringer vil være en viktig del av det å oppnå resultater, bruke ressursene best mulig.

Vi er, håper jeg, som vi mener å se av det som nå skjer i politiet, i bedre takt med det Stortinget ønsker. Politiet er i bedre takt med det vi ønsker enn det som beskrives av mindretallet. Jeg vil jo også legge til at når vi skal jobbe med resultatreformen, få mest mulig ut av ressursene, må vi også passe på den situasjonen alle organisasjoner – når man får muligheten til det – har lett for å havne i, med stadig flere som jobber på kontor, som jobber med papirarbeid, med å lage store utredninger, skriftlige beskrivelser, evalueringer osv. rundt på nyopprettede kontorer, altså mer byråkrati. Når vi nå skal jobbe med resultatreformen, må vi passe på at vår etterspørsel etter evalueringer, flere gjennomganger av det som har skjedd, skriftligheten i dette, ikke kombineres med at vi får en utvikling av økt byråkrati i politiet. De to hensynene: bedre erfaringslæring, men samtidig å unngå et ytterligere voksende byråkrati bør være to hensyn som må gå hånd i hånd når vi skal jobbe med dette temaet videre.

Vi finner i dag ikke grunn til å stemme for forslagene, fordi vi mener at denne prosessen er kommet lenger i dag enn det som ligger til grunn for at mindretallet fremmer disse forslagene.

André Oktay Dahl (H) [16:21:02]: Det siste om at vi vil ha mindre byråkrati og rapportering, var jo musikk i Høyres ører. Det håper jeg vi kan få til på ganske mange felt fremover. Når det gjelder den generelle målsettingen her, er det full applaus, honnør og hornmusikk fra Høyres side til representanten Jan Bøhler.

Det er et faktum at 22. juli var et forferdelig unntakstilfelle med hensyn til hva vi kan regne med skal skje i Norge. Det var det største angrepet på norsk jord siden annen verdenskrig. Som Bøhler var inne på, er 22. juli under gjennomgang, evaluering og gransking på en lang rekke områder og i regi av både en kommisjon, en særskilt komité, interne gjennomganger, medias gjennomgang og pårørendes krav om å bli hørt, og at ting skal gå riktig for seg. Vi kommer antakeligvis til å gå gjennom denne svarte dagen i norsk historie i mange, mange år fremover.

Å ta lærdom fra historien, lære av hva som henholdsvis gikk galt, eller hva som også ble gjort riktig, er viktig. Men det aller viktigste er jo å skjønne hvorfor noe gikk galt, eller rett ikke minst, og ikke bare å fokusere på resultatet, men på prosessen frem til det som ble resultatet. Da er de jo bekymringsfullt at vi trenger et terrorangrep på norsk jord for å forstå i politiet at man må ha begreper om hva evaluering er, hvorfor man gjør det og ikke minst hvordan man skal gjøre det. For dette er hovedgrunnen til at man reiser rundt fra politidistrikt til politidistrikt. Hvis man stiller spørsmålet om hva som er grunnen til at man får til noe bra i ett politidistrikt fremfor et annet, er det ikke sikkert at man i det politidistriktet man spør, greier å svare på det, for man har ikke erfaringsutveksling og evalueringsgrunnlag som gir den kunnskapsoverføringen som man skulle tro at Politidirektoratet også før 22. juli hadde lagt til rette for.

Ekstraordinære hendelser stiller politiet overfor spesielle utfordringer, for det er så omfattende og alvorlig at politiet må organisere, lede og benytte ressursene på en annen måte enn gjennom vanlig linjeledelse. Skal vi få et mer kunnskapsstyrt politi, må vi få mer systematisk evaluering og formidling av kunnskap. Mye tyder på at 22. juli selvfølgelig ble et veiskille, men så kommer spørsmålet: Når kommisjonen har gjort sitt arbeid, og vi får dét på plass, hva er det da som tilsier at politiet ved alle andre ekstraordinære hendelser evaluerer mer systematisk enn de har gjort? Grunnen til at vi tar opp dette forslaget, er jo at 22. juli understreker det som er hovedpoenget, nemlig at denne type evalueringer er unntaket og ikke regelen, som det burde være.

Kunnskapsinnhenting og kunnskapsoverføring er viktig. Det er veldig lett når det går bra, at man gir en klapp på skulderen, dette var fantastisk bra – og så er det rene og skjære tilfeldigheter som gjorde at det gikk bra. Det er jo en grunn til at ansatte i politiet, ikke minst de stadig bedre utdannede politistudentene vi får ut i politiet, etterspør denne form for evaluering av hva de gjør, av den jobben de gjør. De oppfatter at det er for mye tilfeldigheter, det er for tilfeldig hva som blir vurdert som bra eller dårlig, og at det er feil kriterier som legges til grunn – hvis det i det hele tatt er noen klare kriterier som legges til grunn når man skal evaluere. Ikke minst er Spesialenheten for politisaker ikke egnet til å utføre denne type evaluering som vi tar opp i forslaget.

Høyre er opptatt av at det er behov for en felles forståelse av hva evaluering er – hvorfor man gjør det, og hvordan det gjennomføres – og resultatene må formidles videre. Det vil bidra til færre misforståelser at man foretar reelle vurderinger av den enkelte tjenestemanns og leders håndtering av ekstraordinære hendelser. Vi kommer til å få en god del svar med 22. juli-kommisjonen, og vi kommer til å få en interessant debatt når vi diskuterer resultatreformen. Men det blir litt spesielt at det på en måte skal føre til at norsk politi i seg selv skal bli så kunnskapsstyrt som man nå gjennom år fra politiets side har påpekt at man ikke er, og som er grunnen til at Høyre fremmer forslaget, og også kommer til å stemme for sitt eget forslag her i dag.

Statsråd Grete Faremo [16:25:58]: Systematisk evaluering av erfaringer fra ekstraordinære hendelser er viktig som verktøy for endring og forbedring. Videreutviklingen av politiets beredskap må ha sitt grunnlag i erfaringslæring.

Den 1. juli 2011 forelå en ny revidert utgave av Politiets beredskapssystem, også kalt PBS, del 1. Dette utgjør fundamentet for en enhetlig og effektiv håndtering i politiet av så vel ordinære som ekstraordinære hendelser. Jeg er glad for at denne nye utgaven gir en betydelig utvidet drøfting av erfaringslæring, sammenlignet med innholdet i krisehåndteringsboka fra 2007, som det vises til i representantforslaget. Et eget kapittel er viet erfaringslæring. Evaluering framheves som et viktig hjelpemiddel for å få kunnskap om effektivitet, måloppnåelse og resultater. Både taktisk debrifing og systematisk evaluering omtales som to metoder som kan inngå i en evaluering, og det er utarbeidet momentlister for begge metoder. Det understrekes at evaluering av politiinnsats skal ha et positivt pedagogisk formål, nemlig å lære mest mulig av det som ble gjort.

Etter en alvorlig hendelse er det helt nødvendig å stille spørsmål om hvordan politiets aksjon og redningsarbeid ble gjennomført, for å trekke lærdom av erfaringene. Hovedmålet med det evalueringsarbeidet som nå gjøres, både i politiet og av 22. juli-kommisjonen, er læring for å kunne ta de rette grep hva gjelder endring og forbedring.

Vi sitter imidlertid ikke stille og avventer evalueringsrapportene. Det trekkes lærdom fortløpende fra dette arbeidet, og en rekke tiltak er enten iverksatt eller under arbeid for å styrke sikkerheten og beredskapen.

Det er av stor betydning å sikre at nødvendig kunnskap videreformidles ut i politietaten. Her har Politidirektoratet en sentral rolle gjennom sine styringsdokumenter på beredskapsområdet samt støtte og bistand til evalueringsarbeidet i politidistriktene. Politidirektoratet opprettet i høst en analyseavdeling som skal være et ekspertorgan for analyse og evaluering i etaten. Direktoratet arbeider også med et mandat til en arbeidsgruppe som bl.a. skal utvikle felles metodikk for innsamling og systematisering av erfaringer.

Det pågår således flere prosesser som vil bidra til kvalitetssikring av politiets evalueringsarbeid og kunnskapsimplementering. Politidirektoratets evaluering av politiets håndtering av angrepene 22. juli vil også gi verdifull kunnskap og læring i tillegg til å bidra til å videreutvikle etatens evalueringsmetodikk. Også 22. juli-kommisjonens arbeid vil bidra med vesentlige læringspunkter.

Jeg vil avslutningsvis vise til den allerede omtalte stortingsmeldingen om resultatreformen for lensmannsetaten, som vil bli framlagt senere i år. Her vil departementet gjennomgå politiets oppgaver og organisering. Et eget kapittel i meldingen vil ta for seg nettopp læring, evaluering og forskning. Eventuelle forslag til tiltak vil bli omtalt i tilknytning til dette.

Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.