Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at
statsminister Jens Stoltenberg vil møte til muntlig spørretime.
Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige
spørretimen.
Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Siv Jensen.
Siv Jensen (FrP) [10:03:21]: La meg først få lov til å si at jeg synes det er veldig hyggelig at
statsministeren kommer til Stortinget, det er lenge siden vi har sett ham.
Det å utfordre posisjonen er nettopp en viktig del av demokratiet.
I den senere tid har det vært mange relativt oppsiktsvekkende oppslag i media
som avslører noe vi egentlig allerede vet, nemlig at det er et dramatisk og
betydelig etterslep på utdatert utstyr ved landets sykehus. Det er så
gammelt og utdatert at det fra flere hold blir uttrykt at det er fare for
pasientsikkerheten.
Jeg vet at veldig mange bruker eBay, bl.a. for å lete etter deler til
veteranbiler som har gått ut av produksjon, men det blir jo ganske absurd
når man ser norske leger sitte på eBay for å finne reservedeler og utstyr
som skal brukes i behandlingen av norske pasienter. Når vi er kommet dit,
forteller det i hvert fall Fremskrittspartiet at det nå er på tide å fatte
vedtak om en investeringsplan med øremerkede midler for å sikre at alle
landets sykehus kan fornye utstyrsparken sin til forsvarlig
pasientbehandling. Bare ved Helse Sør-Øst anslås etterslepet til over 3 mrd.
kr. Oslo universitetssykehus alene har et etterslep på nærmere 2 mrd. kr for
å få moderne utstyr til forsvarlig pasientbehandling.
Mitt spørsmål til statsministeren er veldig enkelt: Vil han støtte
Fremskrittspartiets forslag om en finansieringsplan med øremerkede midler
til å erstatte utstyret ved landets sykehus?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:05:15]: Regjeringen vil øke bevilgningene til sykehusene, slik at de kan bruke penger
på det de mener er best og viktigst for pasientene, og for ytterligere å
heve kvaliteten i norske sykehus. Det vil være en kombinasjon av
investeringer i utstyr, investeringer i bygg og investeringer i mennesker:
personell, leger, sykepleiere og annet helsepersonell.
Utgangspunktet er at det er mangler i norsk
sykehusvesen. Det er grunnen til at vi har økt bevilgningene med rundt 10
mrd. kr og vil fortsette å øke bevilgningene. Grunnen er også at det blir
stadig flere som jobber i norske sykehus – 120 000 mennesker jobber i norske
sykehus, flere enn noen gang – og at vi behandler flere pasienter enn noen
gang tidligere. Likevel er det mangler. Derfor vil vi fortsette
opptrappingen. Men jeg tror det er lurt at vi gir sykehusene noe frihet til
å bestemme hvordan vi får mest helse igjen for de ekstra kronene de får i
år, og også kommer til å få neste år.
Det viktigste regjeringen gjør, er å være opptatt av kvaliteten i
helsevesenet, og det gjør vi ved å måle mer kvalitet. Da ser vi at det er
mangler, at det er skader. Men vi ser også, når vi sammenligner med andre
land, at vi nå har et av verdens aller beste helsevesen. Der vi har
sammenlignbare tall, f.eks. for kreft, ligger Norge absolutt på topp når det
gjelder overlevelse. Det er 30 000 mennesker som får kreft hvert eneste år i
Norge. Det er mange som har vonde opplevelser knyttet til det, men det er
heldigvis stadig flere som overlever. For de krefttypene vi kan sammenligne
– f.eks. brystkreft, livmorhalskreft og en del andre kreftformer – er Norge
enten verdens beste eller blant dem som har klart høyest overlevelse. Det
viktigste målet på helse er jo om vi lykkes i å behandle flere pasienter og
i å gi dem god kvalitet. Der er vi ikke gode nok i Norge, men vi er blant
verdens aller beste.
Siv Jensen (FrP) [10:07:17]: Ja, vi har fått med oss rapportene om at veksten når det gjelder tilsetting
ved landets sykehus, først og fremst skyldes vekst i administrasjon og
byråkrati, ikke nødvendigvis vekst i pasientbehandling. Det er også en
utfordring som statsministeren bør ta fatt i. Men han svarer jo det han
normalt pleier å gjøre, nemlig at de årlige budsjettene til sykehusene får
avgjøre hvilke prioriteringer sykehusene tar.
Problemet er at sykehusene og helseministeren sier rett ut at hvorvidt det
blir investeringer til nytt utstyr, avhenger av om sykehusene klarer å gå
med et lite overskudd som frigjør midler til det formålet. Det er en
uholdbar situasjon over tid. Sykehusene er nødt til å kunne ha en forsvarlig
plan som gjør det mulig å erstatte utrangert, utdatert, gammelt helsefarlig
utstyr med nytt og moderne utstyr. Vi er nå i en situasjon hvor man bl.a.
ved Radiumhospitalet har vært avhengig av private givere for å kunne
modernisere utstyrsparken. Jeg antar at det ikke er slik statsministeren
ønsker at det skal være.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:08:23]: Jeg tror det er viktig at en regjering som har ansvar for helsevesenet, ser
at det er mangler og svakheter, og er utålmodig og prøver å gjøre noe med
det, og at regjeringen vokter seg vel for å skjønnmale situasjonen i
helsevesenet. Jeg passer på ikke å gjøre det, og derfor peker jeg på
manglene.
Men jeg tror også det er viktig at opposisjonen passer seg for ikke å
svartmale. Når man hører på Siv Jensens innlegg, får man inntrykk av at det
er veldig triste forhold i norsk sykehusvesen. Sannheten er at vi knapt
finner et eneste land i verden som har bedre resultater når det gjelder
helse, behandling og overlevelse av alvorlige sykdommer. Det skyldes at vi
har satt inn mer penger, mer ressurser i helsevesenet. Vi har ikke brukt
penger på administrasjon. Vi behandlet 1,3 millioner flere mennesker ved
norske sykehus i 2010 enn vi gjorde i 2005 – så behandlinger og utredninger
er økt med 1,3 millioner på de årene. Det er en imponerende økning, og det
bidrar til at vi får bedre resultater i helsevesenet.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Per Arne Olsen.
Per Arne Olsen (FrP) [10:09:35]: Spørsmålet var i utgangspunktet om utstyr, og ikke hele regla om at alt er
veldig bra. Mye er veldig bra i norsk helsevesen – det erkjenner også
Fremskrittspartiet.
Men når vi som helsepolitikere snakker om at det er gledelig med forventet
økt levetid, pleier vi å snakke om pasientene, om befolkningen, og ikke om
utstyret. Det er, meg bekjent, en forventet levetid på medisinskteknisk
utstyr på 10,2 år, mens gjennomsnittlig levealder på utstyret i Helse
Sør-Øst nå er på 10,6 år – altså lenger enn det som er forventet levetid. En
strålemaskin i Oslo er nå 19 år gammel – like gammel som min sønn og
betraktelig eldre enn bilen til både statsministeren og undertegnede.
Det som bekymrer meg aller mest, er at forskningen også lider under dette.
Spørsmålet vil da bli: Vil statsministeren være med på en investeringsplan
for å bedre forholdene?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:10:41]: Jeg har en plan. Det er å fortsette å styrke sykehusene, gi dem mer penger og
tilføre dem mer ressurser, men ikke minst også omorganisere dem slik at vi
får enda mer helse igjen for de store midlene vi bruker på norske sykehus.
Det betyr at det også skal bli penger til investeringer i både utstyr og
bygg. Siden staten overtok sykehusene, har man investert for 65 mrd. kr. Det
er mye penger. Det finnes helt sikkert eksempler på utstyr som er gammelt.
Derfor øker vi bevilgningene, slik at vi også kan gjøre noe med det.
Når det gjelder kreftbehandling, som ble nevnt som eksempel, er det slik at
det er det området hvor vi har sett den beste framgangen. Fortsatt er det
mangler, men vi må jo glede oss over at sannsynligheten for å overleve en
kreftdiagnose i Norge er den høyeste i verden – eller blant de aller høyeste
i verden – for de målbare kreftformene vi kan sammenligne.
Presidenten: Bent Høie – til oppfølgingsspørsmål.
Bent Høie (H) [10:11:47]: Det en opplever i det norske helsevesen, er at når et sykehus eller en
avdeling åpner, er utstyret topp moderne, helt nytt. Så driver en avdelingen
i mange år, og til slutt blir utstyret utslitt, utgått på dato, og det er
stor fare for f.eks. at det bryter sammen under operasjoner, at det fører
til driftsstans og lengre ventetider. Dette er en berg-og-dalbane-holdning
til medisinskteknisk utstyr som går ut over pasientsikkerheten, som fører
til lengre ventetider og til sløsing med ressurser.
Denne uken har vi opplevd på direktesending på TV 2 at utstyr til gastroskopi
brøt sammen og brakk under operasjonen. Det var det som måtte til for at de
som jobber på den avdelingen, endelig skulle få gjennomslag for å få penger
til nytt utstyr.
På Oslo universitetssykehus er det 700 ulike IT-systemer. Når vil regjeringen
legge vekk sin private allergi og åpne opp for at også norske sykehus kan
samarbeide med private leverandører om å sikre en jevn standard og jevn
kostnads… (presidenten klubber)
Statsminister Jens Stoltenberg [10:12:54]: Som vi har vært inne på, finnes det mange eksempler på varierende kvalitet på
utstyr på norske sykehus. Det finnes eksempler på utstyr som er topp moderne
og veldig bra, og så er det mye utstyr som helt sikkert er sånn passe bra,
og så er det eksempler på utstyr som er for dårlig. Det er altså grunnen til
at vi øker investeringene i sykehus, bevilger mer penger, og at det
investeres milliardbeløp hvert eneste år, og mer enn noen gang før.
Men det viktigste målet på om vi lykkes i sykehusene, er kvaliteten på
behandlingen. Da er målet om vi greier å gjøre folk friske ved norske
sykehus. Det greier vi altså i større grad enn før, vi greier det i større
grad enn andre land, og det er 1,3 millioner flere behandlinger og
utredninger ved norske sykehus nå enn i 2005. Dermed har jeg ikke sagt at
alt er bra, men jeg har sagt at det er framgang fordi vi satser mer på
sykehus. Vi skal fortsette denne satsingen, og så ønsker vi å oppnå enda
bedre resultater enn vi klarer i dag.
Presidenten: Laila Dåvøy – til oppfølgingsspørsmål.
Laila Dåvøy (KrF) [10:14:04]: Vi hører at det er stor mangel på medisinskteknisk tilfredsstillende utstyr.
Men det kanskje mest alarmerende når det gjelder Oslo universitetssykehus,
er at det er full stopp i utviklingen av IKT-løsninger etter at det
innkjøpte systemet ble avbestilt i fjor. Som vi hørte, opererer de nå med
700 ulike datasystemer, og de har ikke felles journalsystem. Det er alvorlig
når de i tre år har vært ett helseforetak. Ifølge ansatte er Oslo
universitetssykehus nå tilbake på samme funksjonsnivå når det gjelder IKT,
som det var før fusjonen startet for tre år siden.
Mitt spørsmål er: Hvordan kan statsministeren og regjeringen fortsette
omstillingen ved Oslo universitetssykehus i samme tempo som planlagt, når en
av de viktigste forutsetningene for god pasientsikkerhet, nemlig et
oppegående og kompatibelt IKT-system, ikke er etablert?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:14:58]: For det første er det slik at det å få et bedre og mer enhetlig IKT-system i
sykehusene – og her er regjeringen helt enig med opposisjonen på Stortinget
– er viktig og avgjørende for å få bedre kvalitet på helsetjenestene. Derfor
er det arbeidet igangsatt. Det er egne programmer, egne
oppfølgingsprosjekter, for å få et mer helhetlig IKT-system i norsk
helsevesen. Det har pågått en stund – et stort og omfattende arbeid må
gjøres.
Når det gjelder Oslo universitetssykehus, er det også arbeid der. Problemet
var at det man hadde satt i gang, viste seg ikke å fungere, og så har man
begynt på et nytt prosjekt. Helse Sør-Øst vil fortsette omorganiseringen av
Oslo universitetssykehus, men hele tiden på en måte som gjør at man sikrer
pasientsikkerheten. Kommer det fram eksempler og tilsynsrapporter som viser
at nå går man for fort fram, vil man selvfølgelig ta hensyn til det i
gjennomføringen. Men at vi skal gjennomføre den omorganiseringen, er jeg
sikker på, fordi det bidrar til å fremme helse og bedre kvalitet.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Erna Solberg (H) [10:16:22]: Hvis man ser på de internasjonale nyhetssendingene hver dag, er det for
øyeblikket god grunn til å prise seg lykkelig for at vi bor i Norge.
Situasjonen i flere land med utfordringer når det gjelder innstramninger i
budsjetter og høy ungdomsarbeidsledighet, gjør at vi bør være ydmyke med
tanke på hvor bra vi har det i Norge.
Likevel er det hver uke nordmenn som opplever usikkerhet om sin jobb. Det er
bedrifter som varsler utflagging og nedlegging i Norge. Det er flere som
rapporterer om vanskeligere konkurranseforhold. Det betyr at vi aldri bør
hvile når det gjelder spørsmålet om hvordan vi bedrer og sikrer norske
arbeidsplasser. Norsk økonomi er på vei til å bli ikke bare todelt, men
sannsynligvis tredelt: Offentlig sektor og oljerelatert sektor går bra, men
den konkurranseutsatte private sektoren sliter betydelig.
Mitt spørsmål til statsministeren er: Hva har han tenkt å gjøre for å sikre
konkurransekraften til den delen av norsk næringsliv som konkurrerer ute, og
som opplever de største utfordringene?
Forrige uke la Norsk Industri frem en rapport som viser at på flere områder
er norsk konkurransekraft svekket. Noen ting har politikerne ikke kontroll
over, andre ting har vi kontroll over, f.eks. hva vi bruker penger på
gjennom statsbudsjettet. Det Norsk Industris rapport viser, er at for andre
år på rad er det nullvekst i bevilgningene til forskningen. I tillegg viser
den at næringsrettet forskning er blitt mindre. Den viser at det har blitt
økt skattlegging av bedrifter og eiere i Norge. Fra før vet vi, fra
nasjonalbudsjettet, at produktivitetsutviklingen i Norge i en periode har
vært – og fortsatt er – lavere enn det som skal til for å holde
velferdssamfunnet Norge finansiert i fremtiden. Hva er statsministerens
strategi?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:18:29]: For det første mener jeg det er veldig viktig at vi diskuterer hva vi kan
gjøre for å trygge norsk økonomi. For det andre er det jo slik at det
farligste vi gjør i landet vårt, er å tro at oljen alltid vil redde oss.
Oljeinntektene er en fordel å ha i norsk økonomi, men de er ingen garanti
for at det går bra. Vi hadde oljeinntekter på 1990-tallet – likevel fikk vi
finanskrise, bankkrise, gjeldskrise og høy arbeidsløshet. Det var tilløp til
noe av det samme på begynnelsen av 2000-tallet. Da hadde vi oljepenger, men
også en kraftig nedbygging av norsk industri og voksende arbeidsløshet. Så
det ene som det er viktig å ha med seg, er at oljepengene gir oss
muligheter, men de må forvaltes på en god måte dersom vi skal unngå å få
problemer – arbeidsløshet og redusert verdiskaping – i privat sektor. Det
andre er at regjeringen har mange tiltak som vi gjennomfører – og vil
gjennomføre – for å trygge private, konkurranseutsatte norske bedrifter.
Punkt nr. 1 er å holde orden på de grunnleggende tingene i norsk økonomi, som
ansvarlig oljepengebruk og rente- og kronekurs.
Punkt nr. 2 er satsing på samferdsel. Samferdselsinvesteringene er vi i ferd
med å øke med opp mot 10 mrd. kr per år – langt høyere enn det man har gjort
tidligere – og det begynner å gi resultater.
Punkt nr. 3 er satsing på innovasjon og forskning – og her er det økt med
flere milliarder kroner siden 2005.
Punkt nr. 4 er forenkling: Mange regjeringer har snakket om forenkling, denne
regjeringen har gjennomført betydelige forenklingstiltak for næringslivet,
bl.a. fjerning av revisjonsplikten og lavere krav til aksjeselskaper.
Punkt nr. 5 er det jeg vil kalle mer målrettede tiltak mot særskilte næringer
– verftspakken, som kom for et par år siden, og det som nå har kommet med
GIEK, med en ny statlig og tryggere eksportfinansieringsordning, eller det
man gjør f.eks. med å tilrettelegge for utvikling av norsk olje- og
gassvirksomhet.
Dette er eksempler på næringsrettede tiltak som er viktige for norske
bedrifter.
Erna Solberg (H) [10:20:38]: Jeg er glad for statsministerens analyse. Vi er enig i veldig mye av disse
tingene, ikke minst bekymringen for at den delen av norsk næringsliv som
ikke er oljerelatert, nå kan stå i fare for å bli nedlagt og flyttet ut. Det
vil svekke velferdsfinansieringen i Norge i årene fremover. Men det er litt
påfallende – en uke etter at Norsk Industri har lagt fram dokumentasjon med
statens egne tall – å høre statsministeren si at man har satset mye på
forskning, når man altså legger frem at dette er andre året på rad med
nullvekst i bevilgningene til forskning, at det er mindre bevilgninger til
næringsrettet forskning, og hvor man dokumenterer at bedriftene i Norge
betaler økt skatt gjennom endringer i eiendomsskattesystemer, retakseringer,
avgiftsbelegging og ikke minst en veldig bedriftsfiendtlig formuesskatt.
Da er mitt spørsmål tilbake til statsministeren: Er det en god strategi å øke
skatten og svekke forskningen for å sørge for at konkurranseutsatt
næringsliv faktisk går bedre fremover?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:21:39]: Denne regjeringen fører en bedriftsvennlig politikk. Vi har økt forskningen,
og vi har laget et mer forutsigbart og ryddig skattesystem.
Siden vi overtok, er det skapt over 207 000 nye arbeidsplasser i private
bedrifter i Norge – i de fire årene den forrige regjeringen satt, ble det
skapt 26 000. Så vi snakker om en kvanteforskjell når det gjelder hvor mye
vekst det har vært i privat næringsvirksomhet. Det har vært en vesentlig
større vekst i private bedrifter i Norge, i privat næringsliv i Norge, under
denne regjeringen sammenlignet med den forrige. Så sier jeg ikke at vi ikke
kan gjøre ting bedre. Vi skal hele tiden anstrenge oss for å gjøre ting enda
bedre og trappe opp innsatsen, men å høre fra representanten Solberg at
denne regjeringen er bedriftsfiendtlig, når vi altså har sju–åtte ganger
sterkere vekst i privat sysselsetting nå enn under den forrige regjeringen,
er – med respekt å melde – litt underlig.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Jan Tore Sanner.
Jan Tore Sanner (H) [10:22:46]: Det er ikke overraskende at det ble skapt mange arbeidsplasser i perioden
2004–2008, da det var sterk vekst i verdensøkonomien. Det vi derimot har
sett etter finanskrisen, er at Norge har tapt arbeidsplasser i privat
sektor, mens det har blitt veldig mange nye arbeidsplasser i offentlig
sektor. I land som Sverige og Tyskland skapes det nå flere arbeidsplasser i
private bedrifter.
Det rapporten til Norsk Industri viser, er at bedriftene trenger en regjering
som gir bedriftene medvind og ikke motvind. Statsministeren sier at han er
åpen for å gjøre ting bedre. Da bør han også svare på de to helt konkrete
utfordringene han fikk fra representanten Erna Solberg. Det handler om
skatt, og det handler om forskning og utvikling. Det er dokumentert at det
har vært nullvekst i bevilgningene til forskning og utvikling. Å bevilge til
forskning og utvikling er kanskje noe av det aller viktigste vi kan gjøre
for bedriftene i fremtiden. For det andre er det dokumentert at skattene for
bedriftene har økt. Vil statsministeren gjøre det bedre? Er han åpen for å
snu når det gjelder forskning, og når det gjelder skattepolitikken?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:23:56]: Først til diskusjonen om antall sysselsatte. Det er riktig at da finanskrisen
slo inn over verdensøkonomien, også norsk økonomi, var det en nedgang i
antall sysselsatte i private bedrifter. Nå ser vi igjen en vekst. Det er
altså ikke noen tvil om at det er mange flere som satser på privat
næringsvirksomhet, som starter, er gründere, og som lykkes i å skape
private, lønnsomme bedrifter i Norge – under denne regjeringen som under den
forrige. Jeg sier ikke at det bare skyldes at vi har slik en utmerket
regjering, jeg sier bare at det er pussig å høre representanter for den
forrige regjeringen si at vi fører en bedriftsfiendtlig politikk – når vi
har en vekst i privat sysselsetting som er ca. syv ganger så sterk som det
den var under den forrige. Det er mitt eneste poeng når det gjelder tall.
Når det gjelder skatt, er det riktig at vi har gjort omlegginger i
skattesystemet. Det totale skattetrykket er videreført, men vi har gjort
omlegginger som har gjort skattesystemet mer rettferdig. Det er nettopp i
den perioden vi har hatt en formidabel vekst.
Det er mange land i Europa som ikke har formuesskatt, men de har altså to–tre
ganger så høy arbeidsløshet som vi. Så det er ikke slik at fjerner man
formuesskatten, blir det lavere arbeidsløshet og mer verdiskaping. Norge er
bevis på at det går helt an å ha høy verdiskaping og formuesskatt.
Presidenten: Ketil Solvik-Olsen – til oppfølgingsspørsmål.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:25:23]: Jeg tror mange av de landene som statsministeren refererer til, ville sagt at
hadde en hatt oljen, hadde en hatt høyere verdiskaping. Her er det en
vesentlig forskjell.
Dette spørsmålet reises fordi heller ikke opposisjonen tror at vi kan leve av
oljen alene i framtiden, men vi er bekymret fordi vi ser en del statistikker
som statsministeren ikke viser til. Før regjeringen overtok, var det en
gjennomsnittlig vekst i BNP i reelle priser på 42 mrd. kr i året. Etter at
den overtok, har det vært en vekst på 16 mrd. kr i året.
Produktivitetsveksten var på 2,2 pst. årlig fram til den overtok – og har
vært på minus 1,44 pst. etter at den overtok. Det nytter ikke bare å skryte
av at flere folk jobber, når de åpenbart er mindre produktive enn det de var
før.
Vi er bekymret for den kraftforedlende industri, for konkurranseutsatt
industri. I lys av alle de utfordringene vi har, i lys av de mulighetene vi
har med hele oljeformuen vår, vil regjeringen legge fram en industrimelding,
slik at vi kan diskutere dette i et litt større perspektiv og med litt
lengre taletid?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:26:27]: Det viktigste målet på om vi lykkes i den økonomiske politikken, er om vi
lykkes i å ha folk i jobb, ha lav ledighet. Vi har den høyeste
sysselsettingen noensinne, og vi har den laveste ledigheten i Europa. Vi har
også god vekst, både i totaløkonomien og i fastlandsøkonomien. Jeg er i alle
mine taler og foredrag opptatt av å understreke at det betyr ikke at
himmelen er skyfri. Det at det har gått bra de senere årene, er ikke noen
garanti for at det går bra de neste årene.
Det er riktig at oljen har vært viktig, men det er to ting å si om det. Det
ene er at oljen – som representanten selv understreker – ikke er noen
garanti for at det går bra i framtiden. Det andre er at oljen kommer jo ikke
helt av seg selv. For et par år siden sto jeg i denne salen og ble kritisert
for at denne regjeringen ikke la til rette for olje- og gassvirksomhet. Nå
har vi gjort det, og så er det nærmest slik at vi ikke skal regne med at vi
også lykkes innenfor olje- og gassnæringen, som er en viktig næring, og som
er avhengig av gode politiske rammevilkår.
Om vi skal legge fram en egen industrimelding, har ikke regjeringen drøftet.
I tilfelle er det ikke en industrimelding, det er i tilfelle en
næringsmelding, for framtidens næringsvirksomhet er mye mer enn bare
industri, det er reiseliv og mye annet.
Presidenten: Rigmor Andersen Eide – til oppfølgingsspørsmål.
Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:27:40]: For at norsk industri skal være konkurransedyktig i det internasjonale
markedet, er forskning og utvikling helt avgjørende. Siden 2001 har
forskning og utvikling overfor industrien vært en hovedsatsing, men nå har
det stoppet opp. Det har ikke vært realvekst i forskningsprogrammet de siste
to årene. Jeg skjønner ikke statsministerens utsagn om at forskning og
utvikling er et satsingsområde for denne regjeringen. Det er kø av gode,
kvalifiserte søknader på flere av de næringsrettede programmene i
Forskningsrådet, men pengene er fraværende. Mitt spørsmål til
statsministeren er: Er statsministeren kjent med at industrien blir
skadelidende av regjeringens manglende satsing på forskning?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:28:30]: For det første har vi trappet opp innsatsen når det gjelder forskning. Det er
30 pst. mer – høyere, større – forskningsbevilgninger nå enn i 2005, og det
er også mye som er brukt på næringsforskning. For det andre: Når vi snakker
om offentlig finansiert forskning, snakker vi ofte om forskning som tar
mange år, som gir resultater langt fram tid. Det er bra, for vi må tenke
langt fram i tid.
Men det er jo ikke slik at det man måtte mene om forskningsbevilgninger de
siste årene, kan forklare de problemene industrien står oppe i i dag. Det
handler om ting nær vår tid, om f.eks. finanskrisen. Det er klart at
finanskrisen rammer også norsk industri, det er klart at når vi selger
halvparten av det vi lager her i landet, til andre land og det går dårlig i
de landene, rammer det også norske bedrifter.
Det som er viktig, er at vi når noen bedrifter må nedlegges, f.eks. fordi de
taper markeder ute fordi det går dårlig der, får nye bedrifter til
erstatning. Det har vi fått til, siden ledigheten fortsatt er lav.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Knut Arild Hareide (KrF) [10:29:44]: Eg vil stille statsministeren eit spørsmål av viktig prinsipiell karakter.
I 34 år har me hatt ein godt etablert praksis som har sikra legar
reservasjonsrett i samvitsspørsmål. No er det snakk om tilvising til abort
for fastlegar. Abort er eit omstridt tema verda over, men eg trur me alle er
einige om at det blir karakterisert òg som eit samvitsspørsmål, og er det
for mange menneske.
På 1970-talet hadde me ein sterk debatt om denne saka i Noreg, ei sak som
splitta folket, men ein var einig i at ein etablerte ein praksis som sikra
reservasjonsrett for yrkesgrupper som var ramma av dette. Vi er òg einige om
– sjølvsagt – at pasientane må få eit fullgodt tilbod, uavhengig av kva
reservasjonsordning ein har. Men me ønskjer òg å ha eit samfunn som er ope,
som er raust, som er tolerant. Det er verdiar som statsministeren på ein
framifrå måte har lyfta fram det siste året.
No har me altså ei ordning som sikrar legar rett til å ha ein jobb i tråd med
overtydinga si. Pasientane sine rettar blir varetekne. Da er det med litt
undring me ser at regjeringa har sendt ut eit rundskriv som gjer det umogleg
å vidareføre denne praksisen.
Mitt spørsmål til statsministeren er: No har me altså ei fastlegeforskrift
som er ute på høring. Her kan ein leggje til rette for – nettopp gjennom den
forskrifta – å sikre ei vidareføring av ein svært god praksis. Vil
statsministeren ta initiativ til det?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:31:48]: For det første er jeg enig i at det er et viktig spørsmål. Det handler om
prinsipper, og det handler om noen vanskelige dilemmaer og avveininger. Da
er jeg alltid opptatt av å lytte og forsøke å finne løsninger.
På den ene siden handler det om å respektere at ulike leger kan ha ulike
private syn og vurderinger f.eks. når det gjelder abort og prevensjon. På
den annen side handler det om å sikre alle pasienter et godt tilbud og at
det ikke skal bli vilkårlig forskjellsbehandling av ulike mennesker avhengig
av hvilken fastlege de har.
Det har kommet en del spørsmål om hvordan regelverket er å forstå. Derfor har
Helsedepartementet funnet det riktig å tydeliggjøre det Helsedepartementet
vurderer som gjeldende rett, nemlig at fastleger ikke har hatt adgang til
siden fastlegereformen ble innført i 2001, for ca. ti år siden, å reservere
seg mot å henvise – vi snakker om å henvise en pasient til et sykehus for
f.eks. å få utført et abortinngrep eller utskrive p-piller/prevensjon. Der
er vurderingen at det ikke har vært en slik adgang tidligere. Det er heller
ikke en slik adgang i dag, og det er tydeliggjort i den forskriften. Her har
man et dilemma mellom pasientenes behov og legens private syn. Det har
kommet eksempler på, bl.a. på mindre steder, at det har vært et problem at
fastleger har nektet å skrive ut p-piller til unge jenter.
Vår vurdering er at dette er en stadfesting av gjeldende rett, ikke noen
endring i gjeldende rett i forhold til fastlegenes ansvar, og en
tydeliggjøring av det ansvaret de har for å la pasientenes behov gå først og
være det som avgjør dette vanskelige dilemmaet.
Knut Arild Hareide (KrF) [10:33:48]: Eg takkar for svaret, men eg hadde nok større forventningar. Eg søkte på
«Jens Stoltenberg» og «mangfold», og fekk 598 000 treff. Da kan ein ikkje
vere feilsitert kvar gong.
Når regjeringa seier at svaret for legar er å finne seg ein ny jobb, synest
eg ein går på tvers av den etablerte praksisen som har vore her. At denne
praksisen har vore her, er det ingen tvil om, for det må jo vere grunnlaget
for at regjeringa valde å gå ut og seie noko anna i rundskrivet sitt. Så at
praksisen har vore at ein lenge har hatt moglegheit for å reservere seg, er
heilt tydeleg. Eg synest dette er eit spørsmål: Ønskjer me verkeleg at legar
skal ha på ein måte same meining i dette spørsmålet? Og skal me seie at dei
fastlegane som er ueinige i dette spørsmålet, ikkje skal vere fastlegar
lenger, når me veit at ordninga fungerer så godt?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:34:54]: Jeg ønsker mangfold. Jeg respekterer at dette er et dilemma. Noen ganger i
livet og i politikken må man velge mellom ulike hensyn, og vi har vært
opptatt av at pasientenes behov og pasientenes rettigheter må veie tyngst
når vi veier det opp mot legenes private synspunkter og holdninger til bruk
av p-piller.
Vi vurderer det ikke slik at dette er noe nytt. Vår faglige vurdering er at
dette har vært regelverket, men det har ikke vært praktisert i henhold til
regelverket alle steder. Når vi da får spørsmål og det oppstår uklarhet om
hva som er riktig tolkning av regelverket, må nesten regjeringen
tydeliggjøre det, og det er det som nå har skjedd. Vår vurdering er at det
heller ikke tidligere var mulig for en fastlege, f.eks. på et lite sted hvor
det bare er én fastlege, å si til en ung jente som ønsker p-piller: Nei, jeg
vil ikke skrive ut p-piller til deg. Det er simpelthen viktig at det er
pasientenes rettigheter som kommer først.
Presidenten: Det blir ett oppfølgingsspørsmål – fra representanten Laila Dåvøy.
Laila Dåvøy (KrF) [10:36:05]: Det er riktig at det ikke har vært nedfelt regler, men det har vært en
praksis i forståelse mellom Helsedirektoratet, Legeforeningens etiske råd og
Helse- og omsorgsdepartementet. Det har vært et par tilfeller som man mener
ikke har vært håndtert godt nok, som gjør at man har gått til det skrittet
nå å lage rundskriv og retningslinjer. Det er realiteten. Og det dreier seg
om henvisning bl.a. til abort.
Artikkel 18 i FNs menneskerettserklæring handler bl.a. om retten til å nekte
å handle mot sin etiske eller religiøse overbevisning. Denne retten er også
nedfelt i to resolusjoner vedtatt av Europarådet i 2010 og 2011. I disse
dokumentene er grunntonen en stor respekt for helsepersonells samvittighet.
Er det ikke betenkelig for statsministeren at regjeringen med dette legger
opp til en praksis som bryter med både Europarådets anbefaling og
menneskerettighetene?
Så vil jeg presisere før statsministeren svarer: Pasientene skal ha sine
rettigheter gjennomført ut fra norsk lov. Det er vi alle enige om.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:37:12]: La meg bare igjen understreke: Jeg forstår at dette er et dilemma. Jeg
forstår at dette kan være et vanskelig valg, og jeg aksepterer selvsagt også
at noen leger er så sterke motstandere av prevensjon at de ikke vil skrive
ut p-piller. Det aksepterer jeg at de mener – det er deres standpunkt og
deres holdning. Politikernes dilemma er om vi skal akseptere at når man,
f.eks. på et sted hvor det er én fastlege som man har et tillitsfullt
forhold til, kommer og ber om prevensjon, så sier legen: Det får du ikke av
meg. Da kan det oppstå et problem for den pasienten.
Da er jo situasjonen den at fastlegeforskriften, som har vært der i mange år,
ikke gir leger hjemmel, adgang, til å reservere seg mot f.eks. å utskrive
p-piller. Vår vurdering er at vi ikke nå innfører et nytt regelverk, men at
vi bare tolker og presiserer hva som har vært fastlegeforskriften tilbake
til 2002 – det var vel da den kom. Dette har vært et dilemma hele tiden, og
det har heller ikke tidligere vært adgang i henhold til fastlegeforskriften
å reservere seg mot prevensjon.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:38:36]: For to dager siden la Statistisk sentralbyrå fram beregninga av
klimagassutslippene som har vært i Norge i 2010. Det viser at vi har sluppet
ut 53,9 mill. tonn CO2-ekvivalenter i 2010. Det er 4,7 pst.
høyere enn året før.
Statsministeren har ofte skrytt av at vi i Norge klarer å koble fri den
økonomiske veksten i forhold til veksten i CO2. Det er rett fra
1990 til 2010, men i 2010 har veksten i klimautslippene vært enda større enn
veksten i produksjon. Utslippene fra industrien har økt med hele 6 pst. Det
er ikke godt nok.
Norge trenger virkelig en klimapolitikk. Vi trenger å få ned utslippene. Vi
trenger en melding der vi felles kan bli enige om hvilke tiltak vi skal
gjøre for å få tak på hele klimautfordringa.
I valgkampen lovte miljøministeren meg i en debatt i Dagsnytt 18 at den
klimameldinga skulle komme senest i februar. Nå snakker man om juni 2012. I
statsbudsjettet står det at den skal komme i 2012. Så spørsmålet mitt til
statsministeren er egentlig ganske enkelt: Kan statsministeren nå love meg
at den meldinga kommer i juni 2012?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:40:15]: Den meldingen er varslet i juni 2012, og vi har ikke planer om å varsle noe
annet tidspunkt. Men jeg garanterer aldri, og derfor garanterer jeg heller
ikke det tidspunktet. Det er det som er varslet Stortinget i eget dokument
over saker som skal fremmes for Stortinget.
Men så til selve saken: I Norge og heldigvis også i en god del andre land
skjer det en fantastisk teknologisk utvikling som gjør at mens man før
opplevde at hvis det var 2 pst. vekst i nasjonalproduktet, var det gjerne
minst 2 pst. utslipp av klimagasser. Den sammenhengen har vi greid å bryte.
Fra 1990 har verdiskapingen i Norge vokst med, tror jeg, 60–70 pst. Vi
produserer omtrent 60–70 pst. mer varer og tjenester enn det vi gjorde i
1990, mens utslippene har vært ganske stabile. Det har gått litt ned noen år
og litt opp andre år, men det ligger i overkant av 50 mill. tonn, hvor det
har ligget stort sett i alle år siden 1990. Mens vi har hatt en kraftig
vekst i produksjonen, har vi hatt en stabil utvikling i utslippene. Dermed
er sammenhengen mellom utslipp og vekst brutt.
Det vi nå må gjøre, er å bryte den enda mer ned, slik at vi kan ha vekst, men
likevel reduksjon i utslippene. Det er målet med klimaforliket, og det er
målet med de tiltakene vi iverksetter. Jeg er trygg på at vi også kommer
dit, for vi har kommet langt på vei allerede.
Så er det viktig å få med seg at det ikke er slik at vi venter på
klimameldingen for å iverksette klimatiltak. Klimaforliket var et forlik om
både mål og virkemidler. Jernbaneinvesteringene har økt med rundt 70 pst.
Grønne sertifikater, som kommer til å fremme kraftig produksjon av fornybar
energi, kom 1. januar i år. Avgiftene på biler er lagt om, slik at vi har
fått en kraftig reduksjon i utslippene fra nye biler, og vi har vedtatt nye
byggeforskrifter som gjør at energibruken i nye bygg er blitt kraftig
redusert, og grunnavgiften på fyringsolje har økt. Så samlet sett er det
iverksatt mange tiltak.
Trine Skei Grande (V) [10:42:23]: Litt av problemet er at tallene virker mot statsministerens argumenter. Vi
viser i dag at vi ikke klarer målene når det gjelder bilutslipp, vi viser
også at 2010 er et skritt i feil retning når det gjelder forholdet mellom
produksjon og utslipp.
I dagens Aftenposten viser man til en undersøkelse hvor det sies at
klimatrusselen er mindre og mindre viktig for ungdom. Jeg tror jeg vet
hvorfor. Det er fordi norske politikere er høy i retorikk, men små i
virkemidler. Det er mye snakk om hvor viktig dette er, men ungdom i dag får
veldig få svar. Vi forteller ungdom at dette er veldig viktig, men at vi
bare kan kjøpe oss unna det – vi kan nok slippe unna, så det er ikke så
viktig.
Spørsmålet mitt til statsministeren er: Deler ikke statsministeren min store
bekymring: Skal vi klare denne store omstillinga, må vi ha ungdom på vår
side, vi må ha norske borgere på vår side? De må skjønne at det er viktig,
og de må skjønne at det er mulig.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:43:26]: Jo, det er jeg helt enig i. Derfor er det viktig at vi gjennomfører tiltak
hjemme, som er nært folk. Det vi gjør f.eks. ved økte avgifter på
forurensning, det vi gjør ved å stille nye krav i byggeforskrifter til
miljøvennlige bygninger, eller det vi gjør med 70 pst. økning i satsingen på
jernbane, er ting som er nær folk, og som vi trenger mer av. I tillegg
trenger vi en kraftig utbygging av fornybar energi.
Jeg advarer veldig mot å omtale det vi gjør ute, som bare å kjøpe seg fri,
hvis det skulle være noe negativt ladet i det. Det vi gjør for å stanse
avskoging av regnskog, er kanskje det aller viktigste bidraget til å få
store kutt og til å få framvoksende økonomier, land som Indonesia og Brasil,
med på en avtale. Arbeidet for å stanse avskoging er noe av det aller
viktigste vi gjør, og man bør ikke snakke negativt om det. Det at vi deltar
i EUs kvotesystem, er det kraftigste virkemidlet både Norge og EU har
gjennomført for å redusere utslippene. Det bidrar til reduksjoner på mange
millioner tonn. Det er et markedsbasert virkemiddel som jeg mener er veldig
bra både for teknologi og kutt.
Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppfølgingsspørsmål – først Borghild Tenden.
Borghild Tenden (V) [10:44:39]: Som NRK meldte i dag tidlig, er klimagassutslippene fra veitrafikken for høy
i forhold til avtalen i klimaforliket. Klimagassutslippene på vei har økt
med 30 pst. fra 1990 til 2010.
Venstre har i dag foreslått at et avgiftsfritt tak på nullutslippsbiler
holdes uendret fram til det er 100 000 el- og hydrogenbiler i Norge. Dette
er det samme som den sosialdemokratiske regjeringen i Danmark har foreslått,
som statsministeren helt sikkert kjenner til.
Mitt spørsmål til statsministeren er: Vil statsministeren gjøre som sine
sosialdemokratiske venner i Danmark?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:45:24]: Jeg kjenner ikke detaljene rundt forslaget fra Venstre og heller ikke
detaljene rundt det som er gjennomført i Danmark, men jeg er tilhenger av at
vi skal ha et avgiftssystem som fremmer miljøvennlige biler. Derfor har vi
også økt kraftig avgifter på biler som slipper ut mye CO2. Så
prisforskjellen i forhold til biler som er miljøvennlige, har økt. Det er
bra, og det har ført til at nye biler nå slipper ut nesten 25 pst. mindre
CO2 enn de gjorde tidligere. Det er en god framgang, selv om
det ikke er bra nok.
Jeg er også tilhenger av at vi f.eks. fortsatt skal ha null avgifter på
elbiler og fremme dem. Der det har vært noe diskusjon, har vært om
biodrivstoff. Noe av diskusjonen går på om det er nullutslipp knyttet til
biodrivstoff. Der har vel også Klimadirektoratet sagt at man kan regne med
35 pst. reduksjon i utslippene. Det er i hvert fall det kravet som er
fastsatt i EU. Det er jo ikke null, men det er altså bedre enn for bensin.
Presidenten: Per-Willy Amundsen – til oppfølgingsspørsmål.
Per-Willy Amundsen (FrP) [10:46:33]: Verden har endret seg dramatisk siden klimaforliket ble vedtatt i Stortinget
– hvor Fremskrittspartiet ikke deltok, heldigvis – ikke minst den økonomiske
situasjonen. Man har ikke klart å bli enig om en internasjonal avtale som
binder de store utslippslandene.
Det er kanskje ikke helt tilfeldig at også representanter fra
statsministerens eget parti særlig har advart mot to tredjedelskuttet
innenlands, som ligger i klimaforliket. Det er vel kanskje derfor vi stadig
har fått en utsettelse av klimameldingen, noe som er ganske forståelig. Det
er nettopp fordi man advarer mot at to tredjedels kutt i norske utslipp vil
sette norsk næringsliv, særlig norsk industri og norske arbeidsplasser, i
fare. Derfor må Stortinget behandle dette på nytt.
Vil statsministeren ta initiativ til et nytt klimaforlik i Stortinget, der
man nettopp setter norsk industris interesser og norske arbeidsplasser i
forsetet?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:47:42]: Jeg mener det er fullt mulig å kombinere en aktiv klimapolitikk som utvikler
ny teknologi, og som utvikler miljøvennlige arbeidsplasser, og det å sikre
norske bedrifter og norsk verdiskaping. Jeg mener denne regjeringen gjennom
de senere årene har vist at det er mulig. Vi har gjennomført betydelige
tiltak for å bidra til reduserte utslipp, mer miljøvennlig teknologi og
samtidig hatt en god vekst i norsk næringsliv.
Når meldingen kommer til Stortinget, er det opp til Stortinget å behandle
den, og da mener jeg Stortinget må drøfte hvordan den skal håndteres her.
Jeg tror vi først får gjøre ferdig meldingen, og så får vi drøfte i
Stortinget hvordan den meldingen skal håndteres her. Men det er fullt mulig
å sikre både arbeid og miljø. Vi må sikre begge deler, for setter vi det opp
mot hverandre, er jeg sikker på at miljøet kommer til å tape i lengden.
Ellers deler jeg i stor grad uroen for at vi ikke har en internasjonal
klimaavtale. Kyoto-avtalen omfattet 50 pst. av verdens utslipp. Det vi nå
ble enige om i Durban, var å videreforhandle en avtale som omfatter 15 pst.
av verdens utslipp. Vi må ha flere land med på avtalen hvis vi skal få
effektive reduksjoner.
Presidenten: Nikolai Astrup – til oppfølgingsspørsmål.
Nikolai Astrup (H) [10:48:58]: Statsråd Erik Solheim uttalte i august at han ikke skulle sove før
klimameldingen ble lagt frem. Så ikke minst av hensyn til hans påtvungne
insomnia bør regjeringen komme med en melding til Stortinget så snart som
mulig.
Det er viktig at klimapolitikken er bredest mulig forankret i Stortinget, og
at den ikke bare peker utover denne regjeringen, men også utover 2020 og mot
et lavutslippssamfunn i 2050. Det håper jeg statsministeren er enig med meg
i.
Spørsmålet til statsministeren er derfor om ikke regjeringen bør komme til
Stortinget nå, før klimameldingen er lagt frem, og sørge for å forankre de
viktigste prinsippene i en ny klimamelding i et bredest mulig politisk
flertall her i Stortinget, i et nytt klimaforlik, slik at vi er sikre på at
denne politikken står seg over skiftende regjeringer.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:50:00]: Jeg er litt usikker på hva jeg ble spurt om nå. Men hvis spørsmålet var om vi
vil ha kontakt med Stortinget og forlikspartnerne før vi legger fram
meldingen, mener jeg svaret på det bør være ja. Det er naturlig når man har
et forlik, å drøfte det med forlikspartnerne før man legger fram en sak.
Så er min erfaring når vi har hatt denne type forlik, at opposisjonen på
Stortinget ikke har ønsket å ferdigforhandle et forlik før man legger saken
fram, men har ønsket at denne type drøftinger skal skje i Stortinget etter
at saken er lagt fram. Men det er jo slikt man kan drøfte når man har
kontakt med forlikspartnerne på Stortinget. Det er jo ofte fagstatsråden som
har den type kontakt. Så det synes jeg at man skal ha et avslappet forhold
til og bør ha kontakt om.
Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad – til siste oppfølgingsspørsmål.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:50:54]: Jeg må bekjenne at jeg i 2007 var veldig begeistret for noen taler
statsminister Stoltenberg holdt. Spesielt husker jeg godt den nyttårstalen
da han lovet månelandingen. Jeg syntes det var en fantastisk god idé. Og så
husker jeg at han stoppet midt i talen til Arbeiderpartiets landsmøte, og sa
at han skulle bruke resten av talen på vår viktigste utfordring, nemlig
klimasaken. Statsministeren kunne ha sagt nesten hva som helst, og jeg hadde
gått inn for tiltak, fordi jeg trodde på ham.
Men jeg må si at begeistringen har lagt seg. Utslippene har nå vist seg å gå
opp, og det klimaforliket som vi fikk til for fire år siden, var på mange
måter en god planke, men er ikke blitt fulgt opp med en forpliktende
stortingsmelding med konkrete tiltak.
Mitt spørsmål til statsministeren er egentlig bare: Tror han at det blir
lettere å få løst saken jo lenger vi venter?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:51:47]: Det er ikke slik at vi venter med å iverksette tiltak. Det er og blir
iverksatt mange tiltak. Senest 1. januar fikk vi grønne sertifikater, som er
en massiv overføring av penger til alle som ønsker å bygge ut vannkraft og
vindkraft. Det kommer kraftig satsing på jernbane og mange andre tiltak. Vi
venter ikke med tiltak – punkt én.
Punkt to er at den talen jeg holdt på Arbeiderpartiets landsmøte i 2007,
handlet om de grunnleggende målene for norsk klimapolitikk. Da formulerte vi
at vi skulle ha 10 pst. overoppfylling av Kyoto-avtalen. Det har vi. Vi
formulerte 30 pst. reduksjon av norske utslipp, altså i forhold til globale
utslipp. Det kommer vi til å gjennomføre, slik vi har satt oss som mål. Og
vi formulerte målet om klimanøytralitet, at vi skal gjennomføre kutt
tilsvarende 100 pst. av norske utslipp. Det kommer til å bli gjennomført,
gitt at vi har et internasjonalt avtaleverk.
Så de store visjonene om 10 pst., 30. pst. og 100 pst. er vi fullt i rute til
å oppfylle. Og gitt at det finnes internasjonale avtaler som gjør det mulig
å bli klimanøytral, kommer Norge til å bli det.
Presidenten: Vi går da til dagens siste hovedspørsmål.
Per Sandberg (FrP) [10:53:05]: En småbarnsfamilie i Oslo kjøpte tomt til husbygging. Det viste seg at de
hadde blitt lurt og ikke kunne bygge et normalt hus på tomten. Saken var
oppe til behandling i tingretten i 2010. Der fikk paret fullt medhold i
saken mot selger og eiendomsmegler. De saksøkte anket imidlertid, og
ankeforhandlingene er ikke berammet før i 2013, altså nesten tre år etter
førsteinstansbehandling. I mellomtiden må familien punge ut med
hundretusenvis av kroner og bo under kummerlige forhold. De har selvsagt
ikke midler disponibelt, da disse er låst i kjøpet.
To enker etter tidligere ansatte ved Rosenborgklinikken på 1970-tallet ble i
tingretten tilkjent erstatning etter sine ektefeller. Etter fem års kamp mot
staten vant de endelig fram med sine krav og ble tilkjent 1 mill. kr i
erstatning. Én time før ankefristen anket staten. På grunn av
saksbehandlingstiden i lagmannsretten måtte enkene vente et helt år før
saken ble avsluttet.
Dette er to eksempler. Det finnes hundrevis av eksempler, fordi domstolene nå
øker saksbehandlingstiden og køene øker i våre domstoler. Det opplyses at
det i snitt tar ett og et halvt år å få en ankesak opp i lagmannsretten.
Borgarting, den største lagmannsretten, har en saksbehandling som tilsier
ett års produksjon.
Mitt spørsmål til statsministeren er: Hundrevis av mennesker mister hus,
hjem, samvær med egne barn og grunnleggende rettigheter på grunn av kø i
domstolene. Hva tror statsministeren dette gjør med tilliten til den norske
rettsstaten, rettssystemet og norske domstoler?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:55:03]: Når mennesker må vente urimelig lenge på en beslutning i det norske
rettssystemet, svekker det tilliten til det norske rettssystemet. Det er
slik sett bra at det blir reist oppmerksomhet rundt det, for noe av det mest
grunnleggende staten har ansvaret for, er at vi har et rettsapparat som
fungerer, at vi har politi, påtalemyndighet og domstoler som fungerer.
Jeg er urolig når jeg ser at det er for mange eksempler på at folk må vente
for lenge på grunnleggende offentlige tjenester, enten det er innenfor
helsevesenet, eller det er innenfor rettsapparatet.
Jeg kjenner ikke de konkrete eksemplene som representanten nå trekker fram,
men det understreker bare behovet for å øke ressursinnsatsen til domstolene,
organisere dem bedre og få til en løsning som gjør at vi får en mer effektiv
saksbehandling ved norske domstoler.
Ett bidrag til at det har blitt flere rettssaker, er jo at vi har arrestert
mange flere mennesker. Kampen mot kriminalitet gjør også at vi trenger å
bygge ut fengselskapasiteten og kapasiteten i det norske rettssystemet.
Per Sandberg (FrP) [10:56:22]: Jeg hører statsministeren sier at et av tiltakene er å øke ressursene til
domstolene. Da synes jeg det er merkelig at denne regjeringen allerede i år
kutter 7,5 mill. kr til domstolene og signaliserer at man i 2013 skal kutte
ytterligere 32,5 mill. kr. Man skal ta inn de 40 mill. kr som man
tverrpolitisk, gjennom et press fra opposisjonen i Stortinget, ga domstolene
i 2010 gjennom revidert budsjett og budsjett.
Man ser at situasjonen i domstolene nå faktisk er verre enn før 2010, da man
på dugnad i domstolene og gjennom økte bevilgninger fra Stortinget greide å
ta unna restansene og få ned saksbehandlingstiden. Likevel gjør altså
regjeringen nå det motsatte, kutter 7,5 mill. i år, og skal kutte
ytterligere 32,5 mill. kr i 2013.
Kan statsministeren nå berolige domstolene og si at de 7,5 mill. kr som
kuttes nå, kommer tilbake i revidert, og at flere kutt i 2013 er uaktuelt?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:57:20]: For det første mener jeg det er gledelig at representanten viser til at det
ble gitt ekstrabevilgninger gjennom enighet i Stortinget som bidro til å
gjøre noe med restanser. Jeg kjenner ikke tallene i detalj der, men det er
bra at han viser til det som et uttrykk for at det faktisk er mulig å få til
noe, få til reduksjon i restansene, dvs. folk som venter.
Når det gjelder hva som kommer i revidert, og, enda mer, hva som kommer i
statsbudsjettet for 2013, mener jeg det er helt feil at jeg nå begynner å si
noe om det. Det kommer når vi legger fram budsjettet, og da får vi se hvor
mye ekstra vi får plass til når det gjelder satsing på domstolene.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Hans Frode
Kielland Asmyhr.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:58:12]: Statsministeren sier i forhold til den beskrivelsen som Sandberg her kom med,
at han er urolig, og det gjelder da saksavviklingen. Men som statsministeren
sikkert er kjent med, er IKT-situasjonen i domstolene svært kritisk. Det
kreves et betydelig løft, kanskje i hundremillionersklassen, for å få det på
plass.
Stortinget vedtok en ny straffelov i 2009 som ennå ikke er trådt i kraft på
grunn av systemene. Vi får antakeligvis snart en jordskiftelov fra
regjeringen som ikke kan tre i kraft på mange år på grunn av
IKT-situasjonen. Flere tinghus trenger en betydelig oppgradering, i Bergen
og Stavanger m.m.
Så opplever vi nå at regjeringen begynner å kutte i budsjettene. Hvilke
visjoner har egentlig statsministeren for utviklingen av Domstols-Norge?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:59:15]: Det at vi etablerte en egen domstolsadministrasjon, har bidratt til at vi har
fått en enda bedre styring av hele domstolsadministrasjonen i Norge. Jeg
mener det var et riktig grep. Det har også bidratt til at vi har fått mer og
bedre samordning, og jeg mener at vi også har sett resultater av innsats på
mange områder.
Min visjon er at vi skal ha domstoler som sikrer rettssikkerheten, som sikrer
en god og forsvarlig, men også effektiv saksbehandling ved domstolene, og at
de kan være viktige virkemidler i kampen mot kriminalitet, at vi ikke
opplever at vi må vente lenge på å få saker avgjort.
Så vil vi følge opp dette i de ulike budsjettene. Hvor mye som kommer i
budsjettet for 2013, må man simpelthen vente til budsjettet for 2013 med å
få svar på.
Presidenten: André Oktay Dahl — til oppfølgingsspørsmål.
André Oktay Dahl (H) [11:00:16]: Sandbergs spørsmål handler om at regjeringen har varslet et kutt på 32,5
mill. kr. Det står også i budsjettmerknadene for dette års budsjett. Så jeg
anbefaler statsministeren å ta en prat med justisministeren om brevene som
er sendt fra Domstoladministrasjonen 16. november i fjor og 11. januar i år
– før et møte i mars.
Kjernen i spørsmålet til representanten Sandberg er at vi hele tiden ser at
det er ubalanser i straffesakskjeden. Det tyter ut i den ene eller den andre
retningen; det ene året er det domstolen, det andre året er det
kriminalomsorgen – og så er det politiet.
Etter seks år i justiskomiteen er min erfaring at man sitter på hver sin
kant, planlegger hver for seg og har ingen helhetlig tilnærming til
utfordringene i hele justissektoren.
Så spørsmålet mitt er: Hva har regjeringen på trappene av konkrete forslag
til analyseverktøy som kan sørge for at vi får varig balanse i
straffesakskjeden, sånn at vi hvert eneste år slipper å måtte dekke til der
det tyter ut, og må komme med adhocløsninger – som den
Domstoladministrasjonen nå har fått, ved at de fikk 40 mill. kr, som man
antok var midlertidig fra regjeringens side, men som ikke føles spesielt
midlertidig for dem som blir rammet av det?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:01:24]: Jeg kjenner ikke til brevene som har gått fra Domstoladministrasjonen 16.
november i fjor, og jeg skjønte også et nå i vinter, men jeg er helt sikker
på at justisministeren kommer til å være opptatt av å styrke hele
straffesakskjeden, rettsapparatet og domstolene, når regjeringen møtes til
budsjettkonferanse i mars. Da er jeg helt sikker på at hun kommer til å
argumentere godt for at vi trenger mer penger til hennes område. Min
utfordring er jo at det vil alle de andre statsrådene også gjøre, og summen
vil være uansvarlig mye pengebruk. Da skal vi gjennom en krevende prosess –
som vi gjør hvert eneste år; den starter i mars og slutter i
august–september – der vi avstemmer de ulike hensynene om behovet for mer
penger til vei, til helse, til forsvar, til beredskap og til mange andre
gode formål, og så finner en rimelig avveining der vi også tar hensyn til
domstolenes behov.
Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad — til dagens siste oppfølgingsspørsmål.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:02:33]: Som representanten Oktay Dahl var inne på, er det mange ledd i
straffesakskjeden som er utfordrende, og det at det blir kø i domstolene,
kan føre til mange problemer.
Det er kanskje litt på siden, men jeg synes dette er et viktig moment å
touche inn på, for i dag kom det nye tall når det gjelder anmeldte
voldtekter, og hvor mange som kom til domstolene. Jeg synes dette fortjener
en bredere debatt, for det er så viktig at når en går til det steget å
anmelde en voldtekt, må en også oppleve at det blir tatt alvorlig hele
veien, og at flest mulig kommer til domstolen. Ifølge tallene fra P4 i dag
var det 1 027 voldtekter som ble anmeldt – en økning på 16,5 pst. – mens det
var 120 som kom til domstolene. Det kan være mange grunner til det, men et
av de viktige politiske målene må i hvert fall være at flere ender med
anmeldelse, og flere ender med dom.
Så jeg ønsker å utfordre statsministeren om visjonene rundt dette.
Statsminister Jens Stoltenberg [11:03:34]: Jeg er enig i at det er veldig viktig at vi gjør enda mer for å bekjempe
voldtekt. Det handler om politi, det handler om tilstedeværelse, det handler
om effektiv etterforskning, og det handler også om å legge til rette for at
folk kan anmelde. En viktig hensikt med voldtektsmottakene – med en del av
de apparatene vi har bygd ut – er nettopp å gjøre det lettere for kvinner å
anmelde. Det er også viktig at vi har bevis som gjør at vi faktisk kan få
dømt mennesker. Ofte er det vanskelig med bevisbyrde i voldtektssaker.
DNA-reformen og økt bruk av DNA som etterforskningsmetode – DNA-spor – er et
viktig bidrag til å få flere domfellelser i voldtektssaker. Så her føler jeg
at vi har en god dialog med partier og fagmyndigheter om hvordan vi kan
gjøre mer for å bekjempe voldtekt. I tillegg har vi alle et ansvar for å ta
vare på hverandre og gjøre det vi kan for å bekjempe voldtekt, enten det
skjer ute i det offentlige rom, eller der de aller, aller fleste voldtekter
skjer – hjemme hos offeret.
Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme, og vi går over til sak nr. 2, den
ordinære spørretimen.