Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Magnhild Meltveit Kleppa, Lars Peder Brekk og Espen Barth Eide vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte statsrådene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Bård Hoksrud.

Bård Hoksrud (FrP) [10:02:22]: I dag får vi presentert transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan for 2014–2023. Alle vet at etatene er bedt om å legge fram et forslag som legger opp til 45 pst. mer i bevilgninger til samferdselssektoren utover de rammene vi har i dag. Det høres unektelig voldsomt ut når man hører at bevilgningene skal økes med 45 pst., men hvis vi ser litt på hva økningen reelt sett betyr i antall kilometer vei, skjønner man at det vil ta mange, mange år før man når målet om et skikkelig, moderne, effektivt og trafikksikkert veinett. Økningen betyr at vi med 2 mrd. kr mer til investeringer vil kunne bygge ca. 15 km ekstra motorvei i året, eller en strekning som er bitte lite grann lengre enn Oslo–Sandvika.

Strekningen E18 Nordre Vestfold til Langangen grense i Telemark vil være fullt utbygd som firefelts motorvei en eller annen gang helt på slutten av dette tiåret. Det betyr at det har tatt nesten 20 år å bygge og få ferdigstilt den ca. 90 km lange strekningen.

Det eneste svaret Kleppa og regjeringen kommer med på autopilot når Fremskrittspartiet vil gjøre noe med de dårlige veiene, er at det aldri har vært bevilget mer penger. Men det hjelper ikke når både forfallet og behovene den samme tiden har økt mye mer enn bevilgningene regjeringen har stilt til disposisjon.

Ikke nok med det: I 2010 overførte regjeringen 17 000 km med dårlige veier til fylkeskommunene uten at det fulgte med penger. Bare i Oppland og Hedmark er etterslepet nå oppe i 2,6 mrd. kr. Fylkeskommunen sier rett ut at dette er penger de ikke har.

Fremskrittspartiet vet at dersom man skal få fortgang i utbedringene og investeringene vi står overfor på veisektoren, må vi våge å tenke nytt. Vi må tørre å løfte vei- og jernbaneutbyggingene ut av statsbudsjettet. Vi må sørge for at pengene faktisk følger prosjektene.

Mener statsråden at 20 år for å bygge 90 km motorvei er akseptabel tidsbruk, eller er hun enig i at vi må ha mye større ambisjoner enn dette? Vil samferdselsministeren ta ansvaret for å bidra til at fylkeskommunene får midler til å ruste opp det dårlige veinettet, eller bryr hun seg ikke om situasjonen?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:04:30]: Eg er glad for at eg er medlem av ei regjering som satsar på samferdsel. Eg kan ikkje gå god for kva som har skjedd i alle dei siste 20 åra, men det eg kan seia noko om, er dei siste seks. Då vil Hoksrud vita at vi ikkje berre har løyvd meir pengar, sjølv om det altså betyr at vi har auka samferdselsbudsjettet med over 50 pst., auka vegbudsjettet med over 50 pst., auka satsinga på jernbane med endå meir – vi har tredobla investeringane til jernbane – og vi skal fortsetja med å be etatane planleggja for ulike rammer.

Fylkesvegnettet er ein viktig del av dette. Det blir ikkje meir sant sjølv om Hoksrud gjentek at det ikkje følgde pengar med då vegane vart overførde til fylkeskommunane. Det er tvert imot slik at det var eit omfattande reknestykke, som eg ikkje har tid til å gå inn på her no, men som handlar om ekstra midlar, 1 mrd. kr, som handlar om midlar for dei vegane som vart overførde, og som handlar om ei låneramme til vedlikehald på 2 mrd. kr kvart år.

Så til det å tenkje nytt – ut av statsbudsjettet. Det som er heilt sikkert, er at når vi no skal satsa endå meir på samferdsel, som vi aktar å gjera, er svaret både langsiktigheit og føreseielegheit. Vi skal drøfta veldig nøye ulike finansieringsordningar, men så langt har vi altså stilt opp med midlar til dei prosjekta som er realiserte på desse seks åra, og det er ikkje få.

Bård Hoksrud (FrP) [10:06:34]: Det er artig å høre statsråden skryte av hvor fantastisk det er at man har plusset på 50 pst. Det som i hvert fall er fakta, er at i 2012 skal denne regjeringen bygge 11 km motorvei og 17 km midtdelere. Det skryter man av og er fornøyd med når vi vet at vi har flerfoldige, ja titusenvis av kilometer vei som er i elendig forfatning, både på stamveinettet og ikke minst på fylkesveinettet.

Jeg registrerer at statsråden sier at denne regjeringen har sendt med masse penger til fylkeskommunene. Men hva vil statsråden svare fylkesordførerne i Hedmark og Oppland som sier at de trenger 2,6 mrd. kr bare for å ta inn etterslepet? Andre fylkeskommuner er i en like dårlig situasjon, kanskje enda verre i enkelte fylkeskommuner. Så sier statsråden at man har økt bevilgningene. Det hjelper ikke for dem. De trenger et klart svar: Ønsker man å bidra med mer penger, eller skal de fortsatt leve på sultegrensa, med dårlig veinett for innbyggerne i Norge?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:07:38]: Eg kan ikkje gå god for Bård Hoksrud sine tal. Det er f.eks. slik at det er 53 km som blir ferdigstilte når det gjeld midttiltak. Men det eg kan seia, og som eg trur Hoksrud og eg er einige om, er at det er mykje ugjort når det gjeld samferdsel. Men heller ikkje Hoksrud kan lukka augo for at det faktisk skjer mykje godt vegarbeid over heile landet no, både vedlikehald og nye prosjekt. Det blir ferdigstilt åtte i 2012, og det er varsla inntil 18 nye, større vegprosjekt i 2012

Så til fylkesvegane. Eg er oppteken av å sikra òg fylkeskommunane meir langsiktigheit og større føreseielegheit. Det er flott at Framstegspartiet kjem etter der. Seinare i dag vil òg fokus vera på fylkesvegane, i tillegg til mykje anna. Vi har bidrege til mykje rassikring – i tillegg til andre midlar – og vi skal i neste periode sjå veldig nøye på korleis vi kan sikra fylkeskommunane ytterlegare.

Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppfølgingsspørsmål – først Arne Sortevik.

Arne Sortevik (FrP) [10:09:02]: Syv av ti er misfornøyd med veistandarden. En av grunnene til det er et omfattende fylkesveinett i svært dårlig forfatning. Samlet sett ligger vel etterslepet på veivedlikeholdet på fylkesveinettet på godt over 20 mrd. kr, og – som vi hørte i innledningen – etterslepet bare for de to fylkene Hedmark og Oppland er på 2,6 mrd. kr.

Hva er den langsiktige planen for brukerne av fylkesveinettet? Hvor mange tiår skal de vente på å få en tilfredsstillende veistandard?

En fersk målestokk har vi i oppgjøret etter flommen i 2011, hvor denne statsråden, sammen med landets statsminister, bl.a. var i Oppland og lovet å dekke alle kostnadene. Transportkomiteen har nettopp vært i Oppland, og da fortalte fylkesmannen at det fortsatt manglet om lag 10 mill. kr i forhold til de regningene og kravene som er sendt inn. Hvorfor har man ikke fulgt opp sine lovnader?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:10:10]: Vi får lagt fram for oss etatane sitt forslag til Nasjonal transportplan. Når klokka er tolv i dag, begynner den politiske prosessen for alvor. Då blir bl.a. òg fylkesvegane og korleis vi skal følgja opp utover det vi allereie har gjort, eit viktig tema. Eitt forslag som eg veit ligg der, er eit eige program for oppfølging av fylkesvegane. Nokre fylkeskommunar har sjølv sett i gang allereie og er i full sving med oppretting. Det er ikkje slik at det sit fullt av folk rundt omkring i fylkeskommunane og berre ser på at det ikkje skjer nokon ting. Tvert imot skjer det òg forbetring på mange fylkesvegar.

Men det er mykje ugjort, og vi skal ta det i tur og orden. Skadane etter orkanen, stormen, Dagmar no ved nyttårsskiftet skal meldast inn til Statens vegvesen. Vi kjem tilbake til Stortinget òg med den saka.

Presidenten: Ingjerd Schou – til oppfølgingsspørsmål.

Ingjerd Schou (H) [10:11:24]: Statsråden sa i sitt første svar til representanten Hoksrud at veibevilgningene var økt med 50 pst.

Har antall kilometer økt med 50 pst.? Svaret er nei, og det illustrerer problemet med dagens måte å planlegge, bygge og finansiere vei og bane på. Høyre er opptatt av at vi tenker nytt. Snart er det bare statsministeren som ikke ønsker å tenke nytt når det gjelder å planlegge over det enkelte års budsjett, lage statlige utbyggingsselskap, tenke nye måter å finansiere på. Overskriften er å finne nye løsninger, sånn at vi kan få mer asfalt og mer dobbeltspor.

Tenker statsråden at det kan være klokt å overbevise statsministeren om at det er lurt å tenke nytt, sånn at det blir 50 pst. flere kilometer asfalt når bevilgningene øker med det samme?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:12:21]: Kanskje er reknestykket til representanten Schou noko forenkla. Det går eg ikkje inn i no, men det er ei glede for meg å melda – som eg har orientert Stortinget om før – at vi frå departementet si side har sett i gang to spesielle prosjekt, nettopp for å sjå på ulike former for finansiering. Dei skal då vera med og danna grunnlag for neste Nasjonal transportplan. Så det skal bli ein debatt både i regjeringa og i Stortinget når det gjeld ulike finansieringsformer. Det som er viktig, er altså langsiktigheit, det er føreseielegheit. Møreforsking har det eine oppdraget, Vista Analyse har det andre. Eg ser fram til ein spennande debatt om dette. Men Ingjerd Schou må ikkje gløyma at det skjer veldig mykje bra på samferdsel i mellomtida.

Presidenten: Knut Arild Hareide – til oppfølgingsspørsmål.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:13:28]: Statsråden sa at det skjer veldig mykje bra. Det skjer i alle fall veldig mykje bra i samferdselsdebatten.

I dag tidleg vakna me opp til at Hallgeir H. Langeland sa at han er open for alternativ finansiering av norsk jernbane. Me opplever at Framstegspartiet, som berre for få år tilbake sa at Noreg ikkje var eigna for jernbane, no er positiv til det.

Me ser at norsk jernbane treng større føreseielegheit. No er det kome mange spennande planar – sist planane om intercitytriangelet, intercitystrekningane. Da er mitt spørsmål: Vil statsråden leggje opp til at det kan bli eit nasjonalt jernbaneforlik fram mot Nasjonal transportplan – når da norsk jernbane treng føreseielegheit?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:14:28]: Det høyrest jo ut som om det er mange som har lyst til å stilla seg bak eit forlik, mange som har lyst til å støtta opp om regjeringa si offensive satsing på samferdsel. Slik sett er det ei god begynning inn i den debatten som no skal vera både om rammer, om fordeling mellom veg og bane og om finansiering. Lat meg berre understreka: Langsiktigheit og føreseielegheit er viktig i tida framover. Så reknar eg med at komiteen sin leiar, som styrer desse reisene rundt omkring i kongeriket, kan bekrefta at det skjer mykje bra på samferdselsområdet allereie no.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Ingjerd Schou (H) [10:15:27]: Ja, statsråden kan bare stå.

I dag kommer etatene med sine innspill til Nasjonal transportplan, og jeg håper jo at overskriften på det blir at det ikke skal stå på dem, men at det er regjeringen som får ballen.

Tidligere samferdselsminister Navarsete sa at det ville lukte asfalt over hele landet på statens veier. Statsrådens vanlige svar når vi kommer med denne type utfordringer, er at det er ingen regjering som har bevilget mer – og så kan jeg føye til – og som heller ikke har fått til akkurat disse 50 pst.-ene på asfalt, når budsjettet økes med så mye. Men mitt spørsmål til statsråden er om denne duften og eimen av asfalt også har nådd statsråd Meltveit Kleppa. Synes hun det lukter asfalt over hele landet?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:16:42]: Eg håpar jo at det i løpet av sommaren – som då er asfaltsesongen – altså sommaren 2011, lukta noko asfalt i Østfold òg, for det vart iallfall lagt noko asfalt, som det vart i dei andre fylka. Det er eit eige program vi no følgjer. Asfalt er ein viktig del av vedlikehaldet på norske vegar. I 2011 fekk Statens vegvesen det beløpet som dei bad om når det galdt vedlikehald, og det var faktisk ein auke på 60 pst.

Det understrekar òg at det er viktig å ta vare på det vegnettet vi har. Samtidig har vi altså vidareført det høge nivået på vedlikehald, og vi har lagt til rette for ytterlegare prosjekt. Vi skal i år opna åtte nye, større prosjekt på riksvegnettet. Vi har varsla inntil 18 nye, større prosjekt til Stortinget. Dei skal Stortinget få ta stilling til i tur og orden. Når det gjeld dei samla rammene, er det slik at etatane er bedne om å leggja fram forslag til ulike rammer. Eitt alternativ er 45 pst. pluss. Regjeringa har ikkje teke stilling til rammene, ei heller til innhaldet, på dette tidspunktet. Det skulle jo elles berre mangla. Det er Stortinget som skal ta stilling til korleis Nasjonal transportplan endeleg skal sjå ut, og det vil skje våren 2013.

Ingjerd Schou (H) [10:18:43]: Denne duften av asfalt håper statsråden at noen skulle ha kjent. Jeg har ikke kjent den, og folk flest har nok heller ikke kjent denne duften av asfalt. Vi er nok der at folk flest er ikke opptatt av så mange milliarder, men av at det faktisk blir mer asfalt, blir mer vei. Og nå snakker vi om de statlige veiene.

Faktum er at det er så lite som en av ti kroner som blir brukt til asfalt og veifundament på vedlikehold i den posten som omhandler dette i statsbudsjettet. De øvrige pengene går til administrasjon, til byråkrati og til drift av statens veier og altså ikke til asfalt. Er det da riktig av regjeringen å fremstille det som at det er duften av asfalt som er det fremtredende, når pengene faktisk ikke går til det som statsråden nå forklarer Stortinget at de går til?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:19:44]: Dei pengane som vi har meldt til Stortinget skal gå til vedlikehald, inklusiv asfalt, går til det. Her er det eit langsiktig løp for å asfaltera riksvegnettet. Vi har ein rutine for fornying når ein veg begynner å bli nedsliten. Kor det skjer frå fylke til fylke, kan sikkert Statens vegvesen seia endå nøyare, men eg har iallfall fått tilbakemeldingar frå atskillege som var på tur i sommar, som opplevde plunder og heft fordi det stod skilt om vegarbeid. Det galdt både asfaltering og anna vegarbeid. Trøsta er at det blir stadig betre.

Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Eivind Nævdal-Bolstad.

Eivind Nævdal-Bolstad (H) [10:20:58]: Jeg er en rimelig ung representant, og forhåpentligvis er både luktesans og hørsel på plass.

Etter å ha reist mye rundt på Vestlandet i sommer er det tydelig at noen av sansene må ha sviktet meg. Jeg kjente ingen eim av asfalt i Hordaland eller i Møre og Romsdal. Det jeg derimot kan høre, er en stille bønn fra vestlendinger om flere, bedre og tryggere veier. Etter at fylkene fikk overført 17 000 km vei, kjenner statsråden til utviklingen: Det har blitt økt byråkrati, og mange fylkeskommuner har tatt opp mye ny gjeld. Samtidig ser vi at Statens vegvesen har økt sin administrasjon betydelig, selv om man har ansvar for mindre vei.

Veiene i Norge er overadministrert og underasfaltert. Hvordan vil statsråden angripe dette for å sørge for at vi får en bedre utnyttelse av de midlene som Stortinget vedtar, til å bygge veier?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:22:04]: Regjeringa vil ha veg for pengane. Men noko administrasjon trengst det faktisk, til å både inngå kontraktar, fylgja opp løpande drift og ikkje minst planleggja. Statens vegvesen gjer det dei kan for å halda administrasjonen på eit nøkternt nivå. Alternativet er i mange samanhengar konsulentbruk. Det ynskjer vi å halda nede, nettopp for å få mest mogleg veg for pengane.

Når det gjeld fylkeskommunen, har vi innført noko som heiter sams vegadministrasjon. Det betyr at Statens vegvesen framleis har viktige oppgåver òg når det gjeld fylkesvegnettet.

Presidenten: Bård Hoksrud – til oppfølgingsspørsmål.

Bård Hoksrud (FrP) [10:23:22]: Jeg registrer at lukten av asfalt har vært et tema hos foregående talere. Jeg skal innrømme at ja, det har luktet litt asfalt i Telemark, og jeg tror det har luktet litt asfalt i hele landet. Men problemet er at det kommer til å lukte mindre asfalt i 2012 enn det gjorde i 2011, fordi regjeringen faktisk har redusert bevilgningen til asfalt i 2012. Man går fra 1 000 km i 2011 til 600–800 km i 2012, så det vil i hvert fall gå lengre tid mellom hver gang man lukter litt ny asfalt.

Jeg tror alle er glad i asfalt, men jeg har også lyst til å utfordre statsråden når det gjelder veibyråkratiet. Hvorfor er det sånn at de har dobbelt så mye vei i Sverige som vi har i Norge, men vi har nesten like mange ansatte? Vi har ansatt over 1 000 nye mennesker i veibyråkratiet bare i løpet av noen få år. I tillegg har vi også sagt at vi skal ha mer vei ut av pengene. Da trenger vi ikke å bruke mer på byråkrati, vi trenger faktisk å bruke pengene på å bygge vei. I Sverige bygger de, i motsetning til Norge, 200 km med midtdelere. I Norge bygger vi 17 km.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:24:31]: Aller fyrst håpar eg at òg representanten Hoksrud registrerer at i desse dagar blir det inngått asfaltkontraktar med sikte på asfaltering i 2012. Det er då etter dette programmet som Statens vegvesen no fylgjer, og som eg er glad for er kome på plass.

Så til byråkratiet: Regjeringa vil ha veg – og eg kan leggja til bane – for pengane. Det er det hovuddelen av løyvingane skal gå til. Så let ikkje organiseringa i Sverige og Noreg seg samanlikna direkte, ei heller talet på kilometer, fordi Sverige begynte på eit langt tidlegare tidspunkt å byggja f.eks. trefelts vegar. Men meir veg for pengane er poenget.

Presidenten: Knut Arild Hareide – til oppfølgingsspørsmål.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:25:47]: Statsråden avslutta no med å seie at «meir veg for pengane er poenget», og det er eg heilt einig i. Men det er ei utfordring med den måten me har organisert sektoren på i dag, at me ikkje får nok veg igjen for pengane. Her har statsrådens eigen partileiar, Liv Signe Navarsete, teke til orde for ei omorganisering og ei nytenking. Eg må jo seie at det er viktig at ein lyttar til partileiaren og har respekt for partileiaren. Det er eit godt prinsipp.

Da er mitt spørsmål til statsråden: Vil statsråden følgje opp tankane som hennar eigen partileiar har peikt på – at me treng ei omorganisering, at me treng å få til ei ny finansiering når det gjeld jernbane og veg?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:26:44]: Svaret er ja. Svaret er eit absolutt ja til å fylgja opp det som partileiar Liv Signe Navarsete har lyfta fram i det offentlege rom når det gjeld alternativ finansiering, altså den systemendringa som ho har teke til orde for.

Så er det slik at i denne fireårsperioden ligg finansieringa fast. Det er lokale bidrag, bompengar og offentlege midlar til veg, og det er offentlege midlar til bane. Men eg har jo ikkje bestilt desse to utgreiingane når det gjeld ulike finansieringsformer, for å ta imot dei og leggja dei i ei skuffe. Eg har teke imot og understreka veldig sterkt at dei skal inn og brukast i den debatten som vi skal ha om finansieringsformer i neste nasjonale transportplan. Så det svaret kjem våren 2013, men alle vegar skal betalast.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:27:54]: Eg synest det var veldig positivt det som statsråden no avslutta med å seie, at ho legg opp til at nettopp alternativ finansiering vil vere ein viktig del av Nasjonal transportplan. Me får altså underlagsmaterialet for nettopp Nasjonal transportplan presentert i dag.

Me veit at 19. mars i 2012, altså om berre 19 dagar, får me nordmann nr. 5 million i Noreg. I 1975 passerte me 4 millionar i landet vårt. Det tok altså 37 år frå me gjekk frå 4 millionar i dette landet til me blei 5 millionar – 37 år. Så veit me at ifølgje SSB vil me vere 6 millionar i 2030. Det vil seie at det berre er 18 år til den neste millionen kjem. Det vil ta under halvparten av den tida som det tok frå me gjekk frå 4 millionar til 5 millionar, å gå frå 5 millionar til 6 millionar. Det er ei utfordring.

Det er nettopp den auken i befolkninga me opplever, ikkje minst i nærleiken av dei store byane våre, som er ei spesiell utfordring. Statsråden har sagt at me skal ha eit tipp topp veg- og jernbanenett innan 20 år. Men det me òg veit, er at køane veks. Me veit at trafikken har vakse meir enn me har venta. Me veit at fleire er nøydde til å reise kollektivt, og me veit at det kostar pengar når fleire skal reise kollektivt. Derfor er mitt spørsmål til statsråden: Vil statsråden leggje opp til at me får ein eigen kollektivstrategi inn i neste NTP, med fokus mot storbyane?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:30:02]: Svaret er ja. Vi har bestilt eit oppdrag frå fagetatane. Eitt av dei er nettopp å koma med forslag til korleis staten i større grad enn i dag kan medfinansiera ein kollektivstrategi, eit kollektivt opplegg i dei større byområda våre. Det er fordi den veksten som vi no ser, skjer for så vidt i heile landet, men han er størst i dei største byområda våre, og både omsynet til areal, jordvern og køproblem tilseier at kollektiv må ta den veksten. Så kollektivtilbodet må forbetrast.

Frå departementet si side har vi har allereie førebudd oss. Vi har organisert oss med eit eige kollektivprosjekt som skal vareta det temaet. Så har vi fått nokre utgreiingar, og vi får truleg endå fleire moment i dag – ikkje berre om korleis vi skal handtera veksten, men òg om korleis vi skal spreia veksten. Intercitystrategien er eitt av fleire eksempel på ein strategi der ein kan få spreia veksten i det mest sentrale austlandsområdet.

Eg ser fram til spennande debattar om akkurat dette i dei høyringane, dei møta vi no skal ha med fylkeskommunane. Så er det viktig å understreka at dette handlar både om ein styrkt kollektivinnsats i byane og om ei styrking av vegnettet i distrikta.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:32:02]: Eg takkar for svaret.

Oslo er den byen som veks raskast i Europa. Me veit at Stavanger-regionen er den regionen som veks sterkast i Noreg. Når me da har fått rapportar i dag som seier at me kan risikere at reisetida inn mot storbyane våre vil bli auka med 70 pst. – me veit òg at klimautsleppa kan auke med 20 pst. – så er dette ei stor utfordring for oss.

No seier statsråden at ho ønskjer å vere med på ei medfinansiering. Er det da riktig å tolke dette på den måten at statsråden kan love at ein vil bli med og støtte T-banesatsing i Oslo, at ein får ei bybanesatsing både i Bergen og i Stavanger som monnar, slik at me kan få ei reell satsing på kollektiv inn mot våre storbyar?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:33:01]: No skal ikkje eg forskottera stortingsmeldinga i 2013, som òg skal vera eit resultat av møte, av høyringar og av lytting til dei som lever mest oppe i dei ulike utfordringane, frå byområde til byområde. Så løysingane – kva som det skal satsast på – må vi få lov til å koma tilbake til. Men det som eg sjølv er overbevist om, er at i neste Nasjonal transportplan skal staten stilla opp med eit høgare nivå for statleg medfinansiering enn det vi ser i dag, og då må vi ha to tankar i hovudet: Vi må stilla opp meir i sentrale område med kollektivmedfinansiering, og vi må få meir veg i distrikta.

Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppfølgingsspørsmål – først Hans Olav Syversen.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:34:17]: Jeg lyttet nøye til partileder Hareides spørsmål. Jeg har tenkt å følge opp det.

Jeg er enig i at finansiering og et annet system for det er helt grunnleggende for å få til endringer, både i Oslo-regionen og ellers. Jeg har merket meg at statsråd Kleppa og statsråd Navarsete har vært sammen og sett Jernkvinnen på kino. Det er vel ingen tvil om at proppen – hvis en skal kalle det det – når det gjelder å tenke nytt innen finansiering, er Finansdepartementet og «stålmannen» Sigbjørn Johnsen.

Så mitt spørsmål er: Fikk statsråden noen inspirasjon da hun så Jernkvinnen, til å møte «stålmann» Johnsen og få til nye tanker når det gjelder finansiering av samferdsel?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:35:20]: Eg må medgje til representanten Syversen at eg treng ikkje gå på kino for å få inspirasjon til å stå på i regjeringa, og eg har mange med meg der. Dei vedtaka som til no er gjorde innan samferdsel, som betyr eit lyft i løyvingane frå 2005, er det ei samla regjering som har stått for. Det er òg slik at dei retningslinjene som fagetatane no har arbeidd ut frå – som dei leverer på i dag, og som altså inneber forslag innanfor betydeleg auka rammer – har òg ei samla regjering gått for.

Så eg ser fram til fortsetjinga, både til realiseringa av prosjektet i 2012 og 2013 og til ein ambisiøs Nasjonal transportplan, som regjeringa kjem til å leggja fram.

Presidenten: Jan-Henrik Fredriksen – til oppfølgingsspørsmål.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [10:36:33]: Jeg har alltid visst at det er mye makt i de foldede hender, men at det lå så mye penger der, er helt nytt! Jeg kan ikke se hvordan Kristelig Folkeparti skal finansiere sine prosjekter, da de ikke har mer penger til vei og bane enn den sittende regjering har i sine budsjetter. Ja, vi trenger omorganisering, men vi trenger også mer penger! Fremskrittspartiet blir kalt økonomisk uansvarlig av både Hareide og statsråden for sin satsing på samferdsel, hvor vi tar til orde for å fornye Norge med effektive veier og baner over 25 år, bl.a. gjennom et fond på 500 mrd. kr til denne utbyggingen.

Tror statsråden at det finnes noen der ute som tror på hennes løfte om å fornye Norge på 20 år, innenfor de såkalte ansvarlige, økonomiske rammer, som statsråden fortsatt hardnakket hevder er de eneste ansvarlige?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:37:40]: Det er slik at ulike parti har sine program og sine løysingar. Eg må seia at eg føler meg atskilleg meir komfortabel no med å realisera prosjekt for prosjekt innanfor dei omsyna som må takast til norsk økonomi elles, framfor å slå om seg med tal og prosjekt som det uansett må vera vanskeleg å sy saman – her skal det stillast både planar, kompetanse og utføring av andre prosjekt. I dag var det heilt nytt for meg at Framstegspartiet ligg fem år bakpå i forhold til regjeringa – det var nytt.

Ingjerd Schou (H) [10:38:54]: Regjeringen er nå inne i sitt sjuende år, og det har kommet nytenkning til både i Senterpartiet og i SV. Det er bra, for hver gang Høyre har tatt til orde for nye finansieringsformer, nye planleggingsformer og ny organisering, slik at vi kan få tipp topp både vei og jernbane, har vi blitt kalt for uansvarlige. Men med denne nymotens nytenkning som har kommet over både SV og Senterpartiet, tror jeg nesten jeg må spørre statsråden om hvordan statsråden har tenkt at statsministeren kan bli litt mer ansvarlig, vill og gæren for å få mer god vei og bane.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:39:37]: Det svarar statsministeren utmerkt på sjølv. Det er jo slik at òg statsministeren har stilt seg bak dei prosjekta og dei budsjetta som til no har vorte lagde fram. Det er ikkje slik at berre budsjetta har vorte auka. Talet på prosjekt har òg auka, og det føregår no veg- og banebygging svært mange plassar. Statsministeren har stilt seg bak dei bestillingane som har gått til fagetatane, og det forslaget som dei legg fram i dag. Det er òg eit landsmøtevedtak i Arbeidarpartiet som gjeld finansiering. Så eg synest dette lovar veldig godt, eg, i forhold til ambisiøse planar framover.

Borghild Tenden (V) [10:40:43]: Jeg vil tilbake til hovedspørsmålet fra representanten Hareide om befolkningsveksten.

Mandag morgen var det igjen full togstans i Oslotunnelen. Et tog kjørte mot rødt lys og skadet to sporvekslere. Med flere tunnelløp til rådighet hadde vi unngått at tusenvis av reisende ble rammet. Men i går kunne man lese i Aftenposten at i forslaget til ny Nasjonal transportplan rådes man til å utsette spørsmålet om ny tog- og T-banetunnel under Oslo. Å utrede videre er jo et velkjent begrep for å utsette ting.

Mitt spørsmål til statsråden er: Mener statsråden det er mulig å ta trafikkveksten i Oslo og omegn kollektivt uten vedtak om å få på plass en ny tunnel under Oslo?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:41:35]: I dag går det 19 tog i timen i Oslotunnelen. Det vil gå inntil 25 i 2014. Vi legg til rette for ein ny grunnrutemodell som betyr at 26 pst. fleire togpassasjerar kan reise her i det sentrale Oslo-området. Det blir òg diskutert om kapasiteten kan aukast ytterlegare ved å snu nokre tog på Oslo S. Så meiner eg at det er viktig å tenkja lenger enn den eksisterande Oslotunnelen, sjølv om mykje blir betre no når han blir rusta opp. Ei konseptvalutgreiing, KVU, er nødvendig før ein tek stilling til ein ny jernbanetunnel. Ho bør utførast i eit samarbeid mellom Jernbaneverket og Oslo kommune.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:42:56]: Jeg ser at samferdselsministeren gikk og satte seg, og det skal hun få lov til, for jeg vil stille følgende spørsmål til statsråd Brekk:

Vi har i lang tid sett at Norge har blant de absolutt høyeste matvareprisene i Europa. Nå har vi fått forskningsrapporter som viser at selv om man regner inn det lønnsnivået vi har i Norge, har vi allikevel betydelig høyere matvarepriser. I tillegg har landbruksministeren lagt fram en landbruksmelding som nærmest utelukkende skal videreføre dagens politikk. Da tar man altså ikke inn over seg alle de innspill og endringer som burde funnet sted på systemnivå innenfor landbruket. I den forbindelse vil jeg vise til det forslaget som Fremskrittspartiet fremmet tidligere i dag, knyttet til å skille markedsaktørrollen og regulatorrollen hos Tine, Nortura og innenfor kornsektoren.

Hvis vi ser på tidligere oppslag, kan man se at Tine tar selvkritikk for smørmangelen. Vi ser at norske forbrukere sponser amerikanerne med billig Jarlsbergost – i 2010 eksporterte man 11 millioner kg. Det koster gjennom melkeprisen norske skattebetalere en halv milliard. Videre ser vi i Bondebladet at man skylder på at lavkarbotrenden var skyld i at man fikk mangel på juleribbe. Det finnes ikke mangel på unnskyldninger.

Min utfordring til statsråden er følgende: Vil statsråden være villig til å se litt på systemet? Og vil statsråden nå vurdere Fremskrittspartiets forslag om å skille markedsaktørrollen og regulatorrollen innenfor meieri-, kjøtt- og kornsektoren?

Statsråd Lars Peder Brekk [10:45:05]: De spørsmålene som representanten Nesvik her stiller, er kompliserte. Det som det er viktig å ta utgangspunkt i, tror jeg, også for Nesvik, er at landbrukspolitikken i Norge bygger på tre pilarer. Den bygger på importvernet, den bygger på et nært samarbeid mellom næring og myndigheter, og den bygger på at næringen er organisert i et landbrukssamvirke som tar medansvar for å gjennomføre politikken. Både Tine, Nortura, Felleskjøpet og ulike samvirkeorganisasjoner er viktige aktører i det bildet.

Det som her framstilles som utfordringer fra Fremskrittspartiets side, er på sett og vis også et angrep på det systemet vi har. Når man nevner smørsaken, så er det ikke smørproblematikken som er utfordringen, men at man er uenig i den norske matmodellen, der en har både importvern, et samarbeid mellom næring og myndigheter og et samvirke som fungerer meget godt. Det eksemplet med smør som ble dratt fram, var et eksempel på dårlig håndverk, men det var ikke et eksempel på at systemet har feilet i det hele tatt, etter min mening.

Vi har i den landbruksmeldingen som er lagt fram, sagt at vi skal videreføre den norske modellen. Vi har sagt at vi skal videreføre et sterkt importvern, vi har sagt at vi skal videreføre forhandlinger med organisasjonene, og vi har sagt at vi skal ha markedsregulering som et system som skal bidra til stabilitet og forutsigbarhet både for forbruker og for bonde.

Jeg har lagt fram regjeringens politikk i landbruks- og matmeldingen. Den er til behandling i Stortinget, og jeg ser fram til den behandlingen.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:47:01]: Undertegnede ser også fram til behandlingen, men jeg ser dessverre ikke fram til resultatet, i og med at de rød-grønne har flertall i denne sal.

Jeg fremmer ingen kritikk mot systemet. For når man får smørmangel, når man hadde kjøttmangel og man har problemer innenfor eggmarkedet, ja, så viser det at det er evnen til å kunne planlegge for framtiden som er problemet. Det går på regulatorrollen. Hvis man ikke vil sette i gang i hvert fall en gjennomgang av hvordan systemets svikt slår inn her, da er jeg bekymret. Det som er det interessante med de pilarene som landbruksministeren skisserte her, er at det var én gruppe som han unnlot å nevne, og det var forbrukerne, de som faktisk må betale regningen for dette. Dem er man altså ikke interessert i.

Min utfordring til Brekk er da følgende – ut fra det jeg har sagt knyttet til smørmangel, kjøttmangel og eggproblematikken: Ser ikke statsråden at det er en del av regulatorrollen?

Statsråd Lars Peder Brekk [10:48:01]: Det har aldri vært problemer med at norske forbrukere har manglet tilgang på nok matvarer, og det er det som er utgangspunktet for reguleringsrollen. Dersom det er for lite av en norsk råvare, suppleres denne norske råvaren med import – et system som har vært i bruk i mange, mange år. Det er et system som ble brukt nå når det gjaldt smør, det er et system som ble brukt når det gjaldt kjøtt. Når det gjelder egg, har vi tilpasset på en meget gunstig måte produksjonen til et nytt regelverk som ble innført fra årsskiftet.

Hvis vi snakker om markedsregulering som system, er det slik at ved overproduksjon skal jordbruket selv dekke kostnadene ved prisfall, og produsentene skal betale en økt omsetningsavgift. Det sørger for at vi får en balanse mellom marked og produksjon. Det at næringen selv er nødt til å ta ansvar på det viset, sørger for at vi har et system som fungerer.

Presidenten: Det blir gitt anledning til to oppfølgingsspørsmål – først Torgeir Trældal.

Torgeir Trældal (FrP) [10:49:12]: Vi hører statsråden si at det er ikke en systemsvikt. Men vi har hatt smørkrise, ribbekrise og pinnekjøttkrise. Samtidig blir 10 pst. av all melken vår eksportert til Jarlsbergost. Hadde vi beholdt den melken hjemme i vårt eget land, hadde det kanskje ikke vært noen smørkrise.

Da er det bare én ting å konstatere – at det er en systemsvikt. Systemet fungerer ikke, og dermed må vi gjøre forandringer for at de norske forbrukerne skal få det de trenger.

Så ser man hva man bruker penger på i landbruksoppgjøret. Det dekker inn 24 stillinger til en verdi av 35 mill. kr over budsjettet, stillinger som kunne vært lagt under bl.a. Statens landbruksforvaltning. Mitt spørsmål til statsråden er: Mener statsråden at det er viktigere å bruke 35 mill. kr på byråkrati i landbrukssamvirket enn å sørge for at matprisene til den norske forbruker forblir lave?

Statsråd Lars Peder Brekk [10:50:18]: Det er uriktig at vi har et stort byråkrati i norsk landbruk. Det er uriktig fordi dette byråkratiet, som angripes gang etter gang av Fremskrittspartiet, har annet ansvar enn bare å ivareta bonden. De har ansvar for en hel verdikjede. Mattilsynet har ansvar for industri, og det har ansvar for dagligvarebransjen. Det er flere hundre tusen ansatte i de næringene som er omfattet av hele verdikjeden.

Jeg har lyst til å understreke at det er et stort paradoks at regjeringen blir beskyldt for at systemet ikke greier å levere nok produkter, av et parti som ønsker å bryte ned hele det systemet i seg selv gjennom å ha en fri tilpasning, med de konsekvensene det vil ha for landbruket. Fremskrittspartiets politikk, som man ikke snakker om, verken i denne spørretimen eller ellers, ville ha ført til at vi ikke ville ha greid å opprettholde denne produksjonen i Norge. Da ville vi ha fått importert varene i stedet, og det synes jeg er en dårligere løsning.

Presidenten: Svein Flåtten – til oppfølgingsspørsmål.

Svein Flåtten (H) [10:51:24]: Det er synd at statsråden møter denne viktige debatten med å dra samvirkehatten så godt ned i øynene som han gjør. Det som er det sentrale her, er ikke hva som har skjedd i markedsreguleringen med smørkriser og biffkriser. Det sentrale poenget i dette, og som jeg må be om at statsråden svarer på, er om det er uheldig for markedsreguleringen at enkelte aktører i markedet, som Tine og Nortura, også er markedsregulatører og sitter og har et innsyn i markedet som de får på en helt annen måte – i hvert fall tidligere – enn de andre aktørene. Mener statsråden at det er heldig for konkurransen i dette markedet?

Statsråd Lars Peder Brekk [10:52:21]: Gjennom dette markedsreguleringssystemet – gjennom den norske modellen – har vi sørget for at det er konkurranse i meierisektoren ved at man har sørget for at både Q-meieriene og Synnøve Finden er dyktige og skikkelige aktører som leverer produkter til det norske markedet, og som konkurrerer med Tine. Det er også en del av det norske systemet.

Jeg greier ikke å se at det er et problem at en markedsregulator har kunnskap om markedet, at de kommer med kunnskap til verdistrømmer. Vi har sett eksempler i andre land på markedsreguleringssystemer. La meg også få understreke at det er mange land som har markedsreguleringssystemer – også EU har det. Andre land har valgt at det skal være offentlige organer eller andre aktører som skal stå for markedsreguleringen, og da hadde man fått både vinsjøer og smørberg slik det har ført til i EU. Det har vi ikke hatt problemer med i Norge i det hele tatt. Vi har et meget godt system. Det er viktig at aktørene gjør en god jobb innenfor rammene av dette systemet.

Presidenten: Da går vi til dagens siste hovedspørsmål.

Frank Bakke-Jensen (H) [10:53:38]: Landbruksministeren kan bare stå rakt. Mitt spørsmål retter seg til statsråd Brekk.

Rovviltforliket som ble vedtatt i Stortinget i fjor, er et viktig politisk dokument for to av de næringene som statsråd Brekk har ansvaret for, nemlig landbruk og reindrift. I en engasjert artikkel i Trønder-Avisa fra 17. februar 2012 ser jeg at statsråd Brekk er sitert på at SVs opptreden i rovviltpolitikken truer rovviltforlikets legitimitet i Stortinget. Her vil jeg gjerne legge til at de som virkelig er truet, er jo lovlige næringer som landbruket, reiselivet og reindriften, når man ser på hvordan SV forvalter fagområdet sitt.

Det er høyst uvanlig i norsk politisk historie at man har to små partier – her kan dere lese Senterpartiet og SV – som opptrer som privatpraktiserende regjeringsmedlemmer. Regjeringen kom uvanlig nok til Stortinget for å be om et forlik i rovviltssaken, og kom til Stortinget med en delt innstilling. Stortinget tok ansvar og fikk forhandlet fram et godt vedtak som ble tatt godt imot av næringen ute. Når rovviltvedtaket skal settes ut i praksis, tillater SV seg å endre modellen for beregninger av bestandsmål i strid med det stortingsvedtaket man akkurat har vært med på. I tillegg overkjører man et annet viktig poeng i rovviltforliket, som er den regionale styringen av rovviltpolitikken.

At statsråd Brekk reiser hjem til Trøndelag og sutrer litt fordi man ikke er fornøyd med SV, holder ikke helt. Det som ville vært det riktige her, var å låse regjeringspartnerne inne på et kontor, slik at de ikke kunne komme ut før de i alle fall var blitt enige om at et stortingsvedtak også er bindende for regjeringen. Nå ser man heller på det som veiledende. Nå er det ikke helt nytt at SV lager sine egne regler, men vi kan nesten ikke være bekjent av det på vegne av de næringene som vi har ansvaret for.

Er statsråden riktig sitert i Trønder-Avisa, og hva mener statsråden han kan gjøre for å få forvaltningen av rovviltvedtaket inn på rett spor?

Presidenten: Presidenten må bare få bemerke at forvaltningen av rovviltvedtaket ligger konstitusjonelt under en annen statsråd, men det ville ikke forundre presidenten om statsråden likevel ønsker å svare.

Statsråd Lars Peder Brekk [10:55:55]: Det vil jeg svært gjerne. Som sagt er det Miljøverndepartementet, ikke SV, som har ansvar for å følge opp rovviltforliket, et forlik som også jeg er enig med representanten Bakke-Jensen i at var meget godt, og som jeg støtter fullt ut.

Bakgrunnen for dette rovviltforliket i 2011 var jo et uakseptabelt høyt konfliktnivå på bakgrunn av tap av beitedyr, både småfe og rein. Selv om ikke jeg har det direkte ansvaret for oppfølgingen av rovviltforliket, er en god oppfølging av dette også viktig for meg som landbruks- og matminister for å sikre grunnlaget for en levedyktig næringsdrift basert på utmarksbeite.

Styrkingen av den lokale forvaltningen, som jeg har kommentert i den artikkelen som representanten Bakke-Jensen nevner, var et viktig punkt, etter min mening, i rovviltforliket i 2011. Det har med gaupe å gjøre. Gaupa står i dag for en tredjedel av erstattet sau tapt til rovvilt og er største skadegjører på tamrein. Da var det naturlig for meg, som jeg også har tatt opp med miljøvernministeren, at jeg pekte på at det var uheldig at Miljøverndepartementet har overprøvd rovviltnemndas vedtak om gaupekvoten. Det står jeg fast ved, og jeg bekrefter at jeg har sagt det som står i den artikkelen.

Frank Bakke-Jensen (H) [10:57:20]: Nå var jo miljøvernministeren i Stortinget i går, men da var det ingen tegn til at man hadde planer om å gjøre store endringer når det gjelder den delen, så jeg er ikke helt sikker på at den statsråden har hørt etter med begge ørene.

Det som er litt av problemet her, er at vi har et næringsliv – landbruk og reindrift – som skal forholde seg til politiske vedtak, og som skal planlegge sin hverdag i forhold til en forvaltning. Selv om det er andre statsråder som har ansvaret, må det i alle fall være sånn at statsråden som har ansvaret for landbruk og reindrift, på en skikkelig måte står opp for sine næringer når man ser at det bærer så galt av gårde som det gjør her.

Mitt neste spørsmål til statsråden er: Ser statsråden noen mulighet for at han kan stå opp for sine næringer og på et vis gi rovviltvedtaket og rovviltpolitikken en større legitimitet under et rød-grønt styre?

Statsråd Lars Peder Brekk [10:58:23]: Det er ingen tvil om at landbruks- og matministeren står opp for både reindriften og andre beitenæringer. Det er en viktig oppgave for Landbruks- og matdepartementet generelt, det er en viktig oppgave i forbindelse med økonomiske rammevilkår, og ikke minst er det en viktig oppgave i forbindelse med de store utfordringene med rovvilt som vi har levd med i mange år.

Utgangspunktet for meg har vært at vi skal følge opp det rovviltforliket som er vedtatt her i Stortinget – selvsagt skal det gjøres. Det er diskusjoner mellom SV og Senterpartiet på dette området, det har det vært bestandig, og det vil det sikkert være i framtiden. Min ambisjon er selvsagt å sørge for at vi får en situasjon der rovviltnemndenes vedtak blir utgangspunktet. Det har jeg også tatt opp med miljøvernministeren i direkte kontakt.

Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Bjørn Lødemel.

Bjørn Lødemel (H) [10:59:29]: Statsråden sin kritikk av regjeringskollega Solheim på fylkesårsmøtet i Senterpartiet Nord-Trøndelag føyer seg inn i ei lang rekkje av sterke angrep frå senterpartistatsrådar til eiga regjering og eiga regjering sin politikk. Tidlegare statsråd Riis-Johansen lova i 2008 at regjeringa ville ta eit krafttak for å dempe rovviltkonfliktane. Senterpartileiar Liv Signe Navarsete har uttala at det er mange eksempel på arroganse frå rovviltforvaltninga. Statsråden sjølv har tidlegare uttala at det er altfor mykje gaupe, jerv og bjørn, og no kjem han med denne breisida mot eigen statsråd i eiga regjering.

Eg har tidlegare stilt spørsmål til statsrådar frå Senterpartiet om den bevisste dobbeltkommunikasjonen, og vil nytte dette høvet til å utfordre statsråden på om det ikkje er slik at regjeringa sin politikk også er Senterpartiet sin politikk når det gjeld rovviltforvaltning og rovvilt.

Statsråd Lars Peder Brekk [11:00:22]: Det som er regjeringens politikk, er selvsagt også Senterpartiets politikk.

Som jeg sa til forrige spørsmålsstiller, har vi hatt en diskusjon om tolkningen av rovviltforliket nå i det siste etter at en gjorde om vedtakene i rovviltnemndene. En har også tidligere hatt diskusjon mellom de to regjeringspartiene om rovviltpolitikken – den har vi vært nødt til å ta. Jeg er opptatt av at vi skal sørge for at vi får samlet kreftene i regjeringen på dette området. Jeg kan ikke akseptere at vi ikke tar rovviltforliket i Stortinget alvorlig, og det er det jeg har påpekt i mine kommentarer tidligere.

Presidenten: Torgeir Trældal – til oppfølgingsspørsmål.

Torgeir Trældal (FrP) [11:01:12]: Landbruket sliter. Reindriftsnæringen og sauenæringen sliter på grunn av altfor mange rovdyr. Rovdyrene har overtatt mye av landet rundt omkring, noe som gjør det vanskelig å drive. Det er også en av grunnene til at lønnsomheten er dårlig.

Statsråd Solheim har ansvaret for rovviltforliket, men han følger det ikke opp. Dette er en bevisst systemendring ved at man endrer beregninger av bestandsmål. Til nå har jeg kun hørt landbruksministeren og andre i Senterpartiet si at de er uenige i det. Man har ikke sett at statsråden står opp for næringene og hjelper næringer som sliter. Man hevdet tidligere her at man har en diskusjon med bl.a. SV i regjering. Hva med Arbeiderpartiet – er ikke de i regjering? Prater de ikke i lag?

Mitt spørsmål blir: Når har man tenkt å gripe inn? Og Senterpartiet, som elsker å ta dissens, kan ikke de stille dissens i denne saken?

Statsråd Lars Peder Brekk [11:02:15]: Jeg er ikke kjent med at Senterpartiet elsker å «stille dissens», som representanten Trældal her påpeker. Jeg er kjent med at Senterpartiet enkelte ganger har dissentert i viktige saker. Det er nok et unntak, og, la meg si det sånn, det bør være et unntak.

Det vi snakker om her, er oppfølgingen av rovviltforliket i Stortinget. Det har vært utgangspunktet for mine kommentarer. Det jeg også har sagt til tidligere spørsmålsstillere, er at det er viktig for meg at vi forholder oss til det forliket, og at vi ivaretar rovviltnemndene som institusjon. Deres vedtak burde ikke vært omgjort. Det er det jeg har tatt opp med min kollega i Miljøverndepartementet, og det vi jobber med å få avklart.

Det er ikke slik at vi driver denne typen diskusjon i all offentlighet, men akkurat på rovviltområdet har jeg følt at det har vært nødvendig.

Presidenten: Line Henriette Hjemdal – til dagens siste oppfølgingsspørsmål.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:03:26]: I rovdyrforliket av 2004 og 2011 har vi en todelt målsetting: Vi skal både ha landbruk med dyr på beite, og vi skal ha rovdyr. Som en av forhandlingspartene nå i 2011-forliket var det viktig for oss å være med på å få til et forlik for å få konfliktnivået ned, men også for å øke tilliten ved at beslutninger skal fattes nærmere dem som virkelig er berørt.

I rovdyrforliket står det:

«Det er et felles mål at tapstallene for beitenæringen må ned. Soneinndelingen må forvaltes tydelig.»

Det står også videre:

«I prioriterte beiteområder skal uttak av dyr som gjør skade på beitedyr gjøres raskt, og i slike områder skal miljøforvaltningen i større grad enn i dag bidra til å effektivisere slikt uttak, uavhengig av om bestandsmålet er nådd.»

Statsråden sier i Stortinget at det er tatt opp, og det jobbes med at de regionale målsettingene skal gjelde. Men er statsråden fornøyd slik han ser det i dag?

Statsråd Lars Peder Brekk [11:04:34]: Det kan vel ikke være tvil om at jeg ikke er fornøyd med situasjonen akkurat nå – det er derfor jeg har tatt opp denne saken. Jeg ser den som svært alvorlig fordi jeg er opptatt av at vi skal følge opp rovviltforliket, som jeg er en sterk tilhenger av, her i Stortinget. Det er klart at når man endrer på vedtak ved første korsvei etter at vi har fått et rovviltforlik, slik som det har skjedd i dette tilfellet, oppfatter jeg det uheldig.

Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme.