Else-May Botten (A) [10:12:50]: (ordfører for saken): Jeg så det kom opp på skjermen at jeg skulle snakke i 30 minutter. Jeg kan berolige forsamlingen med at det nok ikke blir et så langt innlegg. Som saksordfører tilrår jeg komiteens innstilling til Prop. 35 S for 2011–2012 om samtykke til ratifikasjon av en frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Peru og en avtale om handel med landbruksvarer mellom Norge og Peru. Frihandelsavtalen regulerer handelen mellom den enkelte EFTA-stat og Peru.

Hovedmålsettingen med frihandelsavtalen er å stimulere til økt samhandel og økonomisk samarbeid mellom partene. Frihandelsavtalen sikrer norske eksportører og investorer økt forutsigbarhet og bedre rammebetingelser. Det gir Norge en forbedret markedsadgang for industrivarer, landbruksvarer og fisk. Frihandelsavtalen innebærer tollfrihet for alle industrivarer etter en nedtrappingsperiode.

Men Norges samhandel med Peru er begrenset, selv om den har vært voksende de siste ti årene. Eksporten til Peru har vært jevnt lav disse årene, mens importen fra Peru har opplevd sterk vekst.

De viktigste menneskerettighetsutfordringene i Peru i dag knytter seg til konflikter med lokalsamfunn om ressursutvinning.

Det kan også nevnes at Norge i flere år har gitt økonomisk støtte til peruanske menneskerettighets- og urfolksorganisasjoner. I forhandlingene om frihandelsavtalen med Peru fikk EFTA-statene gjennomslag for å inkludere referanser til ILO-konvensjoner og grunnleggende menneskerettigheter i avtalens fortale.

Per i dag har vi inngått 24 handelsavtaler med 33 land – hvorav 11 er undertegnet under sittende regjering. Den siste avtalen vi undertegnet, var med Hongkong, Kina, i juni 2011. Den har akkurat kommet til komiteen, men avtalen med Montenegro har også meldt sin ankomst.

Framtidig vekst i Norge er avhengig av tilgang til vekstmarkeder i verden. Dette jobber regjeringen for gjennom WTO, EØS og EFTA – som sikrer Norge et av verdens største nettverk av frihandelsavtaler. At slike avtaler virker, er det ingen tvil om. Vi ser helt tydelig at etter inngåelser av frihandelsavtaler skyter samhandelen i været. Det er derfor viktig at vi er ute med næringslivsdelegasjoner til nye markeder i økonomiske vekstland, som gir muligheter til å åpne nye markeder for oss. Singapore, Malaysia og Midtøsten står på dagsordenen og er viktig, men også flere afrikanske land, som Angola, Ghana og Mosambik, som er tre av verdens raskest voksende økonomier for tiden, er viktige å jobbe seg inn mot.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:15:51]: Jeg kan berolige forsamlingen med at jeg ikke skal bruke hele taletiden min.

Først av alt vil jeg gi honnør til saksordføreren, som på en god måte redegjorde for selve innholdet i denne avtalen og hva den dreier seg om. Jeg vil holde et innlegg på en litt mer generell basis knyttet til alle de frihandelsavtaler vi enten har inngått eller holder på å inngå.

Vi er inne i en periode med forhandlinger med mange aktører og med land av ulik størrelse. Vi driver og forhandler gjennom EFTA-systemet med alt fra Indonesia, som er verdens fjerde største nasjon med 240 millioner innbyggere, og ned til mindre land i Mellom-Amerika.

Det som er det interessante i de forhandlingene som vi holder på med, er innholdet og de forskjellene som dette dreier seg om. Jeg vil få lov til bare å rette oppmerksomheten litt mot bl.a. Indonesia. Det har nettopp vært en EFTA-delegasjon, som jeg selv var med i, i Jakarta, for litt over tre uker siden, som hadde møte med indonesiske myndigheter, bl.a. handelsministeren i Indonesia. I de samtalene som der var, sier man også noe som jeg tror kan blir mer og mer vanlig etter hvert, nemlig at det ikke er særlig aktuelt å inngå en ren frihandelsavtale uten noe mer enn bare det, og man retter da bl.a. oppmerksomheten mot såkalt kapasitetsoppbygging i landet. Jeg tror at man også fra både regjeringen og Stortingets side snart bør ta en debatt om innholdet i frihandelsavtalene og hva som skal ligge der.

Bakgrunnen for at jeg sier dette, er at vi har flere forskjellige innfallsportaler. Vi har ennå ikke ratifisert Colombia-avtalen, fordi det er ting som ikke er på plass i den avtalen ennå. Hvis den er ratifisert, kan jo statsråden gi melding om det, men så vidt undertegnede har fått med seg, er ikke det på plass ennå. Det kan selvfølgelig være at man løser en del av disse vanskelige problemstillingene som USA har gjort det, ved å legge menneskerettighetene og andre ting med som en sideavtale til selve frihandelsavtalen, eller man kan legge det inn i avtalen, som man også har valgt å gjøre det hos noen.

Jeg tror det kan være på tide at vi får en debatt om dette, og hvordan man skal håndtere en del av disse kravene i årene som kommer. For det er klart at hvis man bl.a. fra Indonesias side står fast ved at man skal ha en betydelig kapasitetsoppbygging i sitt eget land som en del av frihandelsavtalen, kan det i den sammenheng gi oss betydelige utfordringer i årene som kommer. Jeg tror også at det er viktig at vi sørger for at vi ikke påtar oss for mange forhandlinger samtidig, men har fokus på og er resultatorientert gjennom det vi skal oppnå gjennom avtalene.

Så har komiteen også nettopp vært i Brasil. Det hadde selvfølgelig vært svært ønskelig og gledelig om man kunne fått på plass og kommet i gang med forhandlinger for Brasil. Foreløpig har ikke det vært mulig, og det må vi bare ta inn over oss. Jeg vil oppfordre statsråden og andre under sine besøk til dette enorme landet, som gir store muligheter for norsk næringsliv, til fortsatt å prøve å presse på, men ikke minst snakke varmt om hva man kan oppnå gjennom en frihandelsavtale med nettopp dette landet. Foreløpig har en ikke lyktes i å komme i den situasjonen, men jeg håper at man om ikke så altfor lenge kan komme dit.

Statsråd Trond Giske [10:20:27]: Det er en enkeltsak som foreligger, men nå fikk vi et – skal vi si – reisebrev fra komiteen, så det er anledning til å kommentere litt bredere.

Vi har et veldig omfattende arbeid nå for å sikre frihandelsavtaler for Norge rundt omkring i verden, og det skyldes at WTO-forhandlingene står dønn stille, Doha-runden er i dødvanne. Hvis vi skal være med på den fabelaktige veksten som skjer i mange andre deler av verden enn Europa akkurat nå – i Sørøst-Asia, i Sør-Amerika, til dels også til og med i Afrika – må vi sikre gode rammebetingelser rundt våre bedrifter. Derfor har vi mange prosesser på gang, men jeg mener samtidig at vi har kapasitet nok. Vi samarbeider sterkt med våre EFTA-partnere i mange av disse prosessene, vi koordinerer oss også til en viss grad opp mot EU, der det foregår parallelle diskusjoner, bl.a. om de sakene som ikke går direkte på de handelstekniske tingene, men miljø, arbeidstakerrettigheter osv., som både vi og EU-systemet er opptatt av. Og så ser vi hvilke muligheter vi har for å sikre norske bedrifter i de markedene som er mest interessante. Vi startet nå nylig også med Mellom-Amerika, og det blir en interessant prosess, men det er nok Sørøst-Asia som er aller høyest på dagsordenen, både med Kina og med Indonesia. Vi ser også på mulighetene for Vietnam og Malaysia, og vi har avtaler på plass med noen land i regionen. I India er det også en spennende prosess som går veldig bra, og Russland er vi også i forhandlinger med.

Så jeg må bare si at jeg tror det komiteen gjør når man reiser rundt og skaper politisk forankring, forståelse og dialog med sine kolleger i de land vi forhandler med, er veldig positivt. Som i Norge er handelsavtaler politiske saker som skaper diskusjon, og det å ha den direkte dialogen mellom parlamentene er en veldig god måte å skape forståelse for at vi vil skape vinn-vinn-situasjoner i disse forhandlingene.

Men kapasiteten er god, og vi håndterer de politiske spørsmålene, også i spørsmålet om Colombia, hvor særlig arbeidstakerrettigheter har vært et veldig sentralt tema. Jeg er sikker på at vi også skal få landet det på en veldig god måte, slik at vi både får gode rammer rundt handel og et bidrag til arbeidstakerrettigheter i et land som er et stykke unna den situasjonen vi har i Norge.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 3 og 4 behandles under ett – og anser det som vedtatt.