Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte – på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen – innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Michael Tetzschner (H) [13:01:30]: (ordfører for saken): Behandlingen av Datatilsynet og Personvernnemndas meldinger til Stortinget inneholder nyttig informasjon om tilsynsvirksomheten på et viktig samfunnsområde. Hvis vi gir en overskrift over kommunalkomiteens innstilling, så mener en samlet komité at Datatilsynet gjør et godt arbeid på et viktig avsnitt av personvernområdet. Det er vårt inntrykk at de uttretter mye for en forholdsvis begrenset kostnad. Dette er noe mer enn et inntrykk, det underbygges av Difis rapport nr. 8 for 2011. Her heter det:

«(…) Datatilsynet oppnår gode resultater med begrensete ressurser.»

Myndighetsutøvelsen omtales rosende, og vurderingen er at Datatilsynet i det store og hele har en god rolleforståelse.

I år har meldingen løftet frem spesielle problemområder og temaer – for det første muligheten til å bruke personvernfremmende teknologi. Det er nemlig ikke slik at teknologien bare motarbeider personvernet, men teknologien kan også settes inn i personvernets tjeneste, gitt at man kommer tidlig inn i prosessen og kan påvirke valg av løsninger.

For det andre har man løftet frem de spesielle problemene knyttet til helseregistre, hvor aktverdige interesser taler for lett tilgang til mye, men hvor personvernhensyn trekker i den motsatte retning.

Det tredje området er arbeidsliv og personvern, hvor det ennå ligger en del uforløst konfliktstoff, særlig knyttet til kontrollmuligheter på arbeidsplassen og innsyn i ansattes e-post.

Det fjerde området, som kan være viktig for barn og ungdommer, er sosiale medier og muligheten til å slette opplysninger og ikke minst eksponeringer en ikke lenger ønsker skal ligge ute på nettet. Sletteproblematikk er også knyttet til det at det svært ofte for Internett-tilbydere og andre dataleverandører faktisk er lettere å lagre enn å ta seg bryet med å slette. Så er vi i den situasjonen at teknologien går videre. Det er informasjon som ikke lenger lett lastes ned på den enkeltes pc, og hvor lekkasjefaren er mindre. Det er informasjon som av den enkelte lastes opp på eksterne nettsteder og håndteres av eksterne servere, kanskje også i utlandet. I den forbindelse synes jeg også statsråden bør interessere seg for problemet med grensekryssende nettrafikk som nå, i henhold til den svenske FRA-loven, kan spanes på i Sverige, etter at de etter press frafalt spaningsmulighetene for svenske statsborgere, eller for nettrafikk internt i Sverige.

Et femte og viktig område, som blir mer og mer aktuelt, er personopplysninger som handelsvare, hvor det fortsatt er viktig å fastholde at det er den enkelte som har førsteretten til opplysninger om seg selv, og slik sett er rettighetshaver til den kommersielle utnyttelse av opplysninger, hvis man ønsker å gi dem fra seg. Her må prinsippet om informert samtykke fortsatt gjelde. Et eksempel på brudd på disse premissene har vært kommersielle aktørers ønske om å kreve inn studentadministrative opplysninger fra høyskoler og universiteter. Det kunne de gjøre fordi de påberopte seg offentlighetsloven, og de fikk også støtte fra departementet, som gjorde en foreløpig vurdering. Vi har til vår glede sett at man vil gå en ny runde og innhente også Justisdepartementets lovavdelings syn på dette. Hvis dette allikevel skulle føre til at man må utlevere disse studentadministrative opplysningene til tredjemann og utenforstående, regner jeg med at Stortinget kommer tilbake og er seg sitt ansvar bevisst som lovgivende forsamling, som der kan gjøre den rette grenseoppgang mellom offentlighetslovens prinsipper på den ene siden og personopplysningsloven på den andre siden.

Når jeg er inne på lovendringer, vil jeg også kommentere Venstres forslag som er fremmet i salen av den grunn at partiet ikke er representert i kommunalkomiteen. Det går altså inn på noen av de problemstillingene jeg har vært inne på. Jeg kan bare si at Høyre er velvillig innstilt til temaene, men vi vil ikke umiddelbart stemme for dette i dag, fordi vi synes at dette er spørsmål som hører hjemme i en bredere sammenheng og fortjener en grundigere gjennomgang. Jeg kan bare si at det skjer litt på lovgivningssiden. Jeg har tidligere i dag vært på et grunnlovsseminar, hvor man har drøftet muligheten for å grunnlovfeste retten til privatliv.

Jeg vil til slutt også si at dette er første gang vi behandler årsmeldingene etter at Stortinget vedtok datalagringsdirektivet, og må konstatere at det, etter Stortingets forutsetning om at det skulle tre i kraft 1. april, senere 1. juli, er kommet brev om at det er utsatt på ubestemt tid. Jeg kunne tenkt meg å høre statsrådens vurdering av den videre prosessen.

Dag Terje Andersen hadde her inntatt presidentplassen.

Håkon Haugli (A) [13:06:52]: Saksordføreren har på en god måte redegjort for komiteens behandling av saken. Arbeiderpartiet kan i all hovedsak slutte seg til de vurderingene han gjør.

Den debatten vi de siste årene har hatt om personvern i Norge, har styrket bevisstheten om hvor viktig personvern er, og om hvordan dette utfordres ved at teknologien endrer seg. En tilsvarende debatt går i våre naboland. I både EU og Norge arbeides det nå med å styrke regelverket på personvernområdet. Justisdepartementet gjennomgår personopplysningsloven med sikte på en revisjon. OECD og Europarådet oppdaterer sine retningslinjer, og EU jobber med en oppdatering av personverndirektivet.

EU-kommisjonen la i januar fram forslag til ny personvernlovgivning. Som EØS-land vil det nye regelverket etter hvert også gjelde for Norge. Forslagene som nå diskuteres i EU, innebærer bl.a. en tydeliggjøring av den enkelte innbyggers eiendomsrett til egne personopplysninger på Internett og en rett til sletting. Forslaget som Venstre fremmer i dag, går langs de samme linjene, men er løsrevet fra helheten. Vi slutter oss til saksordførerens vurdering av forslaget.

Når det er sagt: Arbeiderpartiet er positiv til at vi får en oppdatert lovgivning, tilpasset den tiden vi lever i, og tilpasset reglene som gjelder i landene rundt oss. Vi mener det er riktig at Stortinget avventer et helhetlig lovforslag.

Det er positivt at Datatilsynet har tatt en aktiv rolle i arbeidet med det nye EU-regelverket og deltar aktivt på flere internasjonale arenaer for erfaringsutveksling. Det er viktig at Datatilsynet er oppdatert på den teknologiske utviklingen og internasjonal tenkning på personvernområdet.

Barn og unge er en særlig sårbar gruppe. Bilder og opplysninger om barn spres lett på Internett, og det er dessverre ikke alltid voksne setter barns behov og interesser først.

Datatilsynet peker i årsmeldingen på den økende bruken av sosiale medier som en personvernutfordring. Ofte er det den enkelte bruker selv, eller noen som står vedkommende nær, som står for personvernkrenkelsene på Facebook, Twitter eller lignende medier. Prosjektet slettmeg.no ble avsluttet i fjor. Arbeiderpartiet mener erfaringene har vært gode og er glad for at tjenesten videreføres etter prosjektperioden. Samtidig er det viktig å understreke at staten aldri vil kunne ta det fulle ansvaret for den enkeltes personvern. Barn og unge må lære å ta ansvar selv, det samme må voksne. Mens personvern tidligere først og fremst handlet om storebror, snakkes det nå om at lillebror ser deg. Jeg mener Stortinget har behov for å diskutere personvernkrenkelser på Internett i en større helhet, og legger i dag inn en interpellasjon om dette.

I Datatilsynets årsmelding for 2009 ble det pekt på et nytt problem: at foreldre – typisk i barneverns- eller barnefordelingssaker – publiserer sensitive opplysninger om egne barn. 22. mars vedtok Stortinget, etter forslag fra regjeringen, endringer i personopplysningsloven, bl.a. § 11 nytt tredje ledd, der det slås fast:

«Personopplysninger som gjelder barn, skal ikke behandles på en måte som er uforsvarlig av hensyn til barnets beste.»

Det framkommer av forarbeidene at bestemmelsen bl.a. vil kunne omfatte publisering av personopplysninger om egne barn.

Personvern er en grunnleggende rettighet. Retten til privatliv er viktig for den enkelte, men også et viktig fundament for et fritt og åpent samfunn. Teknologi kan også være frigjørende, slik vi har sett i Midtøsten, og et åpent samfunn hviler på fri utveksling av kunnskap og informasjon. Ny teknologi åpner samtidig for misbruk og overvåkning. I dette ligger dilemmaet: I den praktiske politikken må vi avveie hensyn og sikre at lovgivningen holder tritt med utviklingen.

Det er bred enighet om verdien av Datatilsynets arbeid. Siden 2005 har regjeringspartiene økt tilsynets budsjett med mer enn 10 mill. kr, dvs. nesten 50 pst. Det er et uttrykk for at personvern er viktig, og at vi trenger tilsynet som en tydelig og uredd forsvarer av personvernet.

Åge Starheim (FrP) [13:11:01]: Eg føler ikkje noko stort behov for å seie så kolossalt mykje utover det som representantane Tetzschner og Haugli har gjort greie for, for det er stor einigheit i komiteen om denne saka. Vi har kvart einaste år, når vi har behandla årsmeldingane, påpeikt at personopplysningar er under eit sterkt press.

Eg har likevel lyst til å nemne spesielt det som komiteen har sagt vedrørande helseopplysningar. Komiteen har vilja understreke verdien av at helseopplysningar vert behandla forsvarleg. Hovudregelen er at bruk av helseopplysningar til anna enn behandlingsretta formål skal vere basert ut frå informert samtykke. Det er eit sentralt personvernprinsipp og skal sikre den enkelte ei reell moglegheit til å bestemme over bruken av eigne personopplysningar. Sjølv om samtykke er hovudregelen, er det dessverre urovekkjande å registrere at fleire og fleire helseregister vert oppretta utan at dei registrerte medverkar til det.

Så vil eg òg nytte anledninga til å vise til Innst. 275 L for 2010–2011 om datalagringsdirektivet. Eg skal ikkje gå noko lenger inn på det, for det var ein grundig debatt om dette då den saka var oppe i Stortinget.

Eg vil òg vise til at Framstegspartiet i sitt alternative budsjett for 2012 har auka løyvingane til Datatilsynet med 5 mill. kr. Det gjorde vi fordi vi meinte at det var særdeles viktig at Datatilsynet hadde arbeidsforhold som gjorde at dei hadde moglegheiter til å arbeide effektivt og kunne ta det som var nødvendig for å sikre at personopplysningar vert tekne vare på.

Elles vil Framstegspartiet støtte forslaget frå Venstre. Vi synest det er greitt at det vert fremma framlegg om å be regjeringa utarbeide forslag til lovendringar som sikrar at enkeltpersonar får eigedomsrett til eigne data og personopplysningar. Eg ser ikkje nokon fare i at ein kan støtte dette forslaget, for ein har full moglegheit til, når dette kjem fram for Stortinget, å behandle dei forslaga som eventuelt vil måtte komme, og då ta stilling til om det er nokon av dei forslaga ein vil støtte eller ikkje.

Heidi Greni (Sp) [13:14:32]: Personvernet er en grunnleggende rettighet for alle mennesker. Personvernutfordringene er sektorovergripende. Derfor er det viktige temaer å diskutere i denne salen.

Avveiningen mellom personvernhensyn og samfunnshensyn er krevende. Personvernet er under press, og stadig ny teknologi muliggjør mer overvåking. Vi politikere har et klart ansvar for å sette grenser for teknologien.

De teknologiske mulighetene gjør at det samles inn en stadig økende mengde informasjon. Det gir oss utfordringer i flere sektorer – i alt fra helsesektoren, arbeidslivet og til sosiale medier. I helsesektoren kan de teknologiske mulighetene lette samarbeidet og bedre informasjonsflyten til beste for pasienten. Helseregistre benyttes også til viktig medisinsk forskning og til iverksetting av forebyggende tiltak i folkehelseperspektiv. Samtidig fører muligheten med seg et svært høyt krav til sikkerhet, siden informasjonen som samles inn, er spesielt sensitiv og ikke må komme uvedkommende i hende.

Personvernutfordringer i arbeidslivet har økt i omfang de siste årene. Ny teknologi gjør det så billig å overvåke ansatte at det ikke lenger er et kostnadsspørsmål. Det er enighet om at alle har krav på en viss grad av privatliv – også på arbeidsplassen. Ukritisk overvåking av ansatte vil føre til at den ansattes personvern blir skadelidende. Nå er det slik at mange overvåkingstiltak er positive for den ansatte, ikke minst av sikkerhetshensyn. Men det er dessverre slik at prinsippet om medbestemmelse – dvs. at ansatte skal være med på å vurdere behov for og utforming av kontrolltiltak – ikke bestandig blir fulgt opp av arbeidsgiver. Den ansatte har òg rett til innsyn i opplysninger som angår vedkommende.

Rådgivingstjenesten slettmeg.no ble opprettet for å veilede og hjelpe dem som føler seg krenket på nett. Jeg er glad for at denne tjenesten nå videreføres. Det er åpenbart at det er behov for både bedre informasjon og veiledning om hva det er lov til å publisere på nett, og behov for hjelp til å få slettet både ulovlig publisert materiale og ting som en selv har lagt ut i et ubetenksomt øyeblikk. Dette gjelder alle, men kanskje særlig barn og unge. Sosiale medier har mange positive sider, men skyggesiden er at det også kan brukes til grov mobbing og til publisering av uønsket informasjon om enkeltpersoner – med ønske om å skade.

Senterpartiet er sterk motstander av datalagringsdirektivet. Vi synes ikke det er greit at staten skal lagre all informasjon om hvem du snakker med, hvem du sender SMS til, hvem du sender e-post til, og i realiteten hvor du til enhver tid befinner deg. Senterpartiet mener at datalagringsdirektivet er en betydelig krenkelse av den enkelte borgers personvern. Vi ønsker ikke at staten skal pålegge lagring av detaljerte opplysninger om borgernes hverdagslige gjøremål. Vi mener at den nytten politiet måtte få av dette, på ingen måte står i forhold til de store utfordringene det gir for den enkeltes personvern.

Trine Skei Grande (V) [13:18:25]: Personvernet har vel egentlig aldri vært så truet som det er akkurat nå. Det viser hvor viktig det er at vi har et aktivt datatilsyn, og hvor viktig det er at vi har kontrollmekanismer som skal ta vare på dette.

Jeg har spesielt lyst til å løfte fram tre områder der vi ser store utfordringer. Det ene gjelder barn og personvern. Vi har i dag mange ordninger som gjør at barn kan overvåkes. Vi har skolesystemer, og vi har systemer for foreldre som gjør at barn kan overvåkes – alt med gode intensjoner. Det jeg er engstelig for, er hvordan vi over tid undergraver respekten for det å ha et privatliv – når vi faktisk ser at vi uten blygsel kan overvåke barn og fortelle barn at deres privatliv ikke er noe verdt. Hva slags generasjon er det vi får da, når ungdommer som vokser opp, har blitt utsatt for en sånn overvåking, der privatlivet deres ikke er noe verdt? For min generasjon husker jeg det var store debatter – i media også – om det var riktig at foreldre leste dagbøker når de fant dem. Min mor fortalte at hun syntes det var feil å lese dagbøker, sjøl om man fant dem. I dag har vi ordninger som gjør at foreldre kan overvåke all kommunikasjon og f.eks. hvor barn er til enhver tid. Jeg tror at barn også har rett til et privatliv.

En annen stor utfordring er helseregistre, hvor lett veldig privat og veldig ømtålig informasjon kan komme på avveier.

Så er det hele den dingseverdenen vi blir omgitt av, der vi har utrolig mange muligheter gjennom bruk av både laptop-er, iPad-er og smarttelefoner til veldig mange morsomme, veldig mange underholdende og veldig mange forenklende grep i hverdagen. Men det begrenser oss også til å være veldig utsatt som reklameobjekter, der man kan hente inn informasjon fra alle sider. Jeg vil få nevne et eksempel: Vi har banker og kredittbyråer, som kan sirkle rundt på sosiale medier, på kortbetaling, på mobilapplikasjoner, på alle mulige dingser som gjør at du i framtida får boliglån basert ikke bare på betalingsmønsteret ditt, men også på hvor fornuftig vennene dine bruker lommeboka, om du kjøper sunn nok mat, om du er produktiv nok, eller bruker Facebook mens du faktisk sitter i arbeidstida. Det er mye informasjon som kan samles rundt det, og som kan brukes til å krenke privatlivet – sjøl om også alle disse dingsene fører til mye positivt når det gjelder både forskning, forretningsmodeller og det å gjøre dagen vår morsommere.

Venstre har i dag lagt fram et forslag for å sikre norske borgeres eiendomsrett over egne data. Dette er noe som EU-kommisjonen har lagt fram for parlamentet. Vi mener at dette er en veldig viktig rettighet, og at det er viktig at parlamentet stadfester en sånn rettighet på et tidlig tidspunkt. Vi er i ferd med å miste kontrollen over data vi har. Vi har stadig mer kunnskap om hverandre, men vi har mindre muligheter til å gå inn og samtykke og muligheter til å trekke tilbake data – det å trekke tilbake opplysninger om en sjøl, og å si at det man faktisk har lagt ut sjøl, er ens egen eiendom. Det er noe grunnleggende i den utviklinga vi ser, som gjør det vanskeligere og vanskeligere i det hele tatt å få muligheten – eller retten – til å bli glemt. Vi må her være i forkant av teknologien og ikke henge etter.

Så mener jeg det er et veldig viktig prinsipp at hver enkelt borger også skal ha kontroll over informasjon som er lagt ut av andre, enten det er av det offentlige eller av næringslivet. Når vi nå ser at rekrutteringsselskap med offentlighetsloven i hånd kan be om å få utlevert data om uteksaminerte studenter ved norske universiteter, er det noe alvorlig galt med hele synet på eiendomsretten til informasjonen om seg sjøl. Derfor tar jeg opp Venstres forslag.

Presidenten: Representanten Trine Skei Grande har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Rigmor Aasrud [13:23:13]: Et kjennetegn ved personvernutfordringer er at de ofte er sektorovergripende. Personverninteresser må alltid veies opp mot andre interesser, som f.eks. effektivitet og sikkerhet i ulike sammenhenger. Årsmeldingene viser da også at Datatilsynets og Personvernnemndas nedslagsfelt er bredt.

Vi registrerer at problemstillinger stadig oftere er på et overnasjonalt nivå. Økende bruk av lagring av informasjon i den såkalte nettskyen er eksempel på et tema med overnasjonale aspekter. I stedet for å lagre informasjon på egen datamaskin tilbys lagringstjenester i store eksterne serverparker. Dette kan være kostnadseffektivt og praktisk, f.eks. hvis man vil dele informasjon med andre. På den annen side kan brukernes kontroll med dataene reduseres. De har liten kontroll over hvor i verden informasjonen befinner seg, og det kan oppstå utfordringer knyttet til hvilke regelverk som gjelder for behandling av dataene. Det er viktig at virksomheter som behandler personopplysninger, er klar over hvilke personvernutfordringer som kan oppstå ved kjøp av lagringstjenester i nettskyen.

Forvaltningen samler inn store mengder personopplysninger til bruk for ulike offentlige formål. En høyst relevant problemstilling er forvaltningens mulighet til å gjenbruke innsamlet informasjon for andre formål enn innsamlingsformålet. Slik gjenbruk av personopplysninger reiser personvernutfordringer, samtidig som det kan være svært nyttig i forvaltningens arbeid. Særlig relevant i personvernsammenheng er de registrertes kjennskap til flyten av opplysninger om seg selv. Informasjon er avgjørende for at de skal kunne medvirke til ivaretakelse av eget personvern.

Ny teknologi gir mulighet for nye kontrolltiltak. Dette er særlig synlig i arbeidslivet. Ulike kontrolltiltak settes i verk for å sikre økt produktivitet og for å ivareta sikkerheten til ansatte og kunder.

Arbeidsmiljøloven slår fast at kontroll- og overvåkingstiltak i arbeidslivet skal ha saklig grunn i virksomhetens forhold og ikke innebære en uforholdsmessig belastning for arbeidstakeren. Før kontrolltiltak iverksettes, skal de drøftes med de ansatte, slik at det ikke iverksettes mer omfattende tiltak enn situasjonen tilsier. De ansatte skal informeres om tiltakene og formålet med dem. Innebærer kontrolltiltakene at det skal behandles personopplysninger, gjelder personopplysningslovens regler.

Det er viktig at norske arbeidsgivere kjenner de reglene som gjelder, og forholder seg til dem. De må foreta grundige vurderinger av om kontrolltiltak er nødvendige, og hvordan personopplysninger som samles inn, kan brukes. Regjeringen vurderer fortløpende om det er behov for klarere regler, eller om utfordringene kan løses på annen måte, f.eks. gjennom ulike informasjonstiltak.

Som fornyingsminister er jeg opptatt av at IKT og bruken av Internett og sosiale medier grunnleggende er positivt, og er kommet for å bli. Men nettet har også sider som ikke er fullt så positive. Det har flere vært innom her i dag. Dessverre opplever enkelte krenkelser av personvernet. Det kan dreie seg om uønsket utlegging av bilder, eller om omtale av en person på et nettforum, der den personen det gjelder, ikke har mulighet til å påvirke det som blir publisert. Ofte rammer dette dem som er mest sårbare.

Det offentliges rolle og ansvar for å forhindre utlegging av personvernkrenkende informasjon på Internett er en utfordring. Muligheten til å gripe inn er begrenset, bl.a. fordi flere av de mest brukte sosiale nettverkene er etablert utenfor norsk jurisdiksjon. Regjeringen har bidratt til opprettelse og drift av veiledningstjenesten slettmeg.no. Dette er blitt en viktig tjeneste for mange som opplever nettkrenkelser. Samtidig mener jeg bransjen selv må ta et betydelig ansvar for å hindre spredning av krenkende opplysninger på nettet.

Holdningsskapende arbeid og informasjon om nettbruk blant barn og unge er viktig og må fortsette i årene framover. Datatilsynet er aktiv bidragsyter i undervisningskampanjen Du bestemmer. Mye av det forebyggende arbeidet må også skje på andre arenaer. Vi voksne må stå fram som gode forbilder for barna når det gjelder nettbruk.

Regjeringen tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om personvern i høst. Der jobber vi med oppfølgingen av Personvernkommisjonens rapport, men vi tar også sikte på i den meldingen å legge fram noen flere temaer, bl.a. det som representanten Trine Skei Grande her har tatt opp: retten til kontroll over egne personopplysninger.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Åge Starheim (FrP) [13:28:35]: Vi har i media registrert fleire tragiske ulykker der demente har teke seg ein tur ut i det fri og ikkje funne tilbake igjen til der dei oppheldt seg. Det har vore stilt spørsmål ved om det er godt nok at dei har ein alarm på seg. Då vil ein kunne registrere at det har skjedd noko, men ein veit ikkje kor det har skjedd, og ein finn dei på eit tidspunkt som gjer at det ofte har fått eit tragisk utfall.

Vil statsråden vurdere bruk av GPS på demente, noko som kan medføre at ein innan kort tid kan finne slike personar dersom dei skulle kome bort frå den institusjonsplassen dei har? Eg har forstått det slik at Datatilsynet støttar ei slik ordning.

Statsråd Rigmor Aasrud [13:29:40]: Det er helseministeren som har ansvaret for nødvendig lovgivning som kan sørge for at vi bruker GPS-teknologi for å finne igjen demente. Det er ingen tvil om at det er en krevende debatt som har mange nyanser. Men jeg mener at med de rette forutsetningene og de rette forbeholdene vil det være en god mulighet, og jeg vil ikke fra mitt departement sette meg imot at den type teknologi innføres dersom helseministeren mener det er en hensiktsmessig måte å bidra til at vi kan sikre personer som har behov for det. Men jeg tror det er viktig at vi finner systemer som gjør at man kan samtykke til den type bruk mens man er i stand til å gi et bevisst samtykke. Det vil være det tryggeste og aller beste, men i tilfeller der det ikke er nødvendig, må vi eventuelt vurdere andre måter å løse det på.

Michael Tetzschner (H) [13:30:38]: Jeg noterte at statsråden innenfor sine tilmålte minutter ikke tok opp forespørsler fra saksordføreren, så vi prøver igjen for å se om det kan bli tid til det.

Det gjelder de studentadministrative opplysninger der tredjemann forlanger utlevert opplysninger om studerende ved våre høyskoler og universiteter, fordi de skal utnyttes kommersielt. Spørsmålet er: Er det tilfredsstillende for statsråden at de kan gjøre det med offentlighetsloven i hånd?

Det andre jeg tok opp, var datalagringsdirektivet – om statsråden hadde noen synspunkter på det spørsmålet som det hastet så veldig med å få vedtatt i fjor, og som det ikke lenger haster med. Det ble først utsatt til 1. juli, og senere er det blitt utsatt på ubestemt tid. Det kan det også være av interesse for Stortinget å få en vurdering av statsråden på.

Statsråd Rigmor Aasrud [13:31:38]: Når det gjelder det første spørsmålet fra representanten Tetzschner, er det riktig at Kunnskapsdepartementet har sagt at offentlighetsloven går foran personopplysningsloven ved utlevering av såkalte klasselister fra universitetene. Så er det viktig at den som mottar slike opplysninger, må behandle dem i tråd med regler i personopplysningsloven. Så er det sånn at offentlighetsloven skal gjennomgås. Jeg er kjent med at Justisdepartementet vil gjøre den type vurderinger, og da vil dette også være et naturlig tema å ta med i de endringene som eventuelt foreslås i offentlighetsloven.

Når det gjelder datalagringsdirektivet og tidsplanen for det, er det samferdselsministeren som har det operative ansvaret. Saken er til vurdering i Post- og teletilsynet – om en del tekniske løsninger. Jeg er ikke i detalj kjent med hvor langt det arbeidet har kommet, men det er lagringsteknikk som har vært drøftet den siste tiden i tilsynet.

Trine Skei Grande (V) [13:32:56]: Jeg tror statsråden og jeg har litt ulike vurderinger av personvernet. Personvern brytes jo alltid opp imot andre interesser, og da er det ulike nivå der vi syns at personvernet skal tape.

Jeg reagerte litt på startsetningen i innlegget til statsråden: Hun startet med å si at effektivisering er en grunn til å la personvernet tape. Hun nevnte to områder der man måtte la personvernet tape overfor andre hensyn, og da mener altså statsråden at effektivisering er et hensyn der personvernet bør tape. Det syns jeg statsråden bør begrunne, for da er ikke personvernet mye verdt. Jeg tror nok at vi er uenige om hvilket nivå personvernet skal slå inn på uansett, men det er ikke mye verdt hvis vi må la det tape fordi vi skal gjøre ting mer effektivt.

Statsråd Rigmor Aasrud [13:33:56]: Jeg tror representanten Trine Skei Grande må ha misforstått det jeg sa. Det jeg sa i mitt hovedinnlegg, var:

«Personverninteresser må alltid veies opp mot andre interesser, som f.eks. effektivitet og sikkerhet i ulike sammenhenger.»

Det betyr jo ikke at personvernet i alle de sammenhengene skal vurderes ned. Men vi ser at personverninteresser til stadighet må vurderes og blir vurdert og blir utfordret fordi vi finner fram til løsninger som kan være mer effektive og kanskje noe mindre sikre. Derfor ser vi at det er et press mellom nettopp de tre interessene. Jeg har ikke i mitt innlegg sagt at personvernet bestandig skal vurderes ned. Det jeg mente å få fram i innlegget mitt, er at det er flere forskjellige forhold som vi hele tiden må vurdere opp, og personverninteresser er ikke det eneste som skal vurderes.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Håkon Haugli (A) [13:35:16]: Det var representanten Trine Skei Grandes innlegg som fikk meg til å tegne meg på nytt. Men før jeg går inn i det, og siden ingen andre har nevnt det, vil jeg knytte noen kommentarer til Personvernnemnda, som jo er klageinstans for saker behandlet av Datatilsynet. I meldingsåret omgjorde Personvernnemnda Datatilsynets vedtak i seks av 14 behandlede saker, og det er en vesentlig høyere andel enn i tidligere år. Jeg vil bare presisere at vi legger til grunn at dette ikke er et resultat av dårligere saksbehandling hos Datatilsynet, men heller et uttrykk for at flere saker har vært sammensatte og prinsipielle. Jeg vil minne om også at det totale antall klagesaker er lavt, tatt i betraktning Datatilsynets betydelige saksmengde.

Representanten Trine Skei Grande sier at barn og unge får signaler om at deres personvern er uviktig, og at det er liksom signalet samfunnet gir. Det er jeg uenig i. Jeg mener at dagens ungdom har et langt mer reflektert forhold til privatlivet enn det tidligere generasjoner har hatt. De bruker sosiale medier, redigerer sine personverninnstillinger på Facebook osv. Jeg synes Skei Grandes dagbokeksempel viser at ting ikke var bedre før, og at teknologi kan være personvernfremmende. Mens private notater den gangen kanskje var beskyttet av en liten hengelås på en bok, kan dagens ungdom legge private notater på en pc og beskytte det med passord og på andre måter, gjennom f.eks. tilgangskontroller. Det vi må bli bedre på, er å lære barn og unge å beskytte eget personvern. Papiret på avveier er ikke godt personvern. Generelt er det noe veldig tilbakeskuende, romantiserende og teknologipessimistisk i mange av disse personverndebattene. Papir er ikke bedre enn elektronikk, men elektronikken må reguleres. Eller for å si det på en annen måte: Politikken må følge elektronikken.

Avslutningsvis vil jeg bare si at selvfølgelig er personvernet under press, men alt var ikke bedre før.

Michael Tetzschner (H) [13:37:34]: Jeg må si meg enig med representanten Haugli på ett punkt og uenig på et annet. Jeg er enig i det han fremholder, at kritikken som har vært fremme mot at det er en relativt høy omgjøringsprosent i Personvernnemnda, ikke er tegn på at Datatilsynet tar feil av rettstilstanden, eller at Personvernnemnda lever i en annen verden. Dette er et utslag av at man har en reell totrinnsprosess. Det som kunne bekymret oss mer, var hvis det var et meget stort antall klagesaker som endte i Personvernnemnda. Men det forholder seg også slik at de aller, aller fleste slår seg til ro og aksepterer de løsningene som de har fått anvist fra Datatilsynet.

Når det så gjelder angrepet på representanten Skei Grande, som hun sikkert kan følge opp selv, må jeg si – og det er her jeg er uenig med representanten Haugli – at jeg har litt av den samme følelsen som representanten Skei Grande når man lytter til statsråden. Jeg har lært meg å lytte slik: Man begynner med fanfaren, nemlig at personvern er viktig. Ouverturen går så rett over til at man gjør oppmerksom på at dette er et hensyn som avveies mot andre hensyn. Og hver gang det henvises til en avveiningssituasjon, har jeg til gode å se at statsråden virkelig sier at her må vi faktisk gi slipp på litt effektivitet, fordi vi anser personvern for å ha forkjørsrett.

Jeg håper jeg lever lenge nok til å ta feil i dette. Man kan jo også justere kursen, og kanskje senere statsråder vil justere nettopp denne, men jeg tror ikke vi skal late som om statsrådens departement er den store pådriver i personvernspørsmål. Det er det altså Datatilsynet som er, og det er derfor vi har det.

Jeg tror også vi kan trøste oss litt med at det fra en av de viktigste kildene til norsk rett for tiden, nemlig EU-kommisjonen, blåser nye vinder. 25. januar i år ble det fremlagt et nytt rettsgrunnlag i forbindelse med evalueringen av direktivet fra 1995, som nettopp legger vekt på en styrket borgerinnflytelse, styrket rettstrygghet når det gjelder personvern, og hvor ett av de mer konkrete forslagene er at alle Europas datatilsyn – Artikkel 29-gruppen, som den også kalles, og hvor vårt eget datatilsyn møter som observatør – skal styrkes. Det er klart at hvis dette går gjennom i Europaparlamentet, vil også vårt eget datatilsyn bli styrket som følge av rettsutviklingen i EU. Det setter vi pris på, vi som er tilhengere av EU.

Trine Skei Grande (V) [13:40:51]: Min bemerkning om barn og teknologi var basert på en enstemmig formulering i utvalget som har vurdert vårt personvern, og som bl.a. representanten Tetzschner har vært medlem av. Det påpekes der at vi i dag har så mange måter å overvåke barn og unge på, fra voksnes side, at det setter hele personvernet vårt under et enormt press.

La meg få forklare det kort. For det første tror jeg nok at veldig mange ungdommer i dag, både i debatten seg imellom, i opplæringa på skolen og på andre felt, blir mye mer bevisstgjort på hva de legger ut på nettet. Det er bra, sjøl om jeg tror at mange kommer til å oppleve at de ikke var nok bevisst på det og ikke fikk nok rådgiving. Men det jeg snakker om, er voksnes overvåking av barn.

Når man i sosiale sammenhenger opplever at voksne tar opp mobiltelefonen for å sjekke hvor 16-åringen er, og konstaterer at opp og ned og opp og ned av den bakken må bety at 16-åringen faktisk er på aketur med sine venner, sjøl om man er 16 år, mener jeg det er for mye informasjon som foreldre skal sitte på, og det skjer. Mens foreldre i min generasjon hadde en debatt om hva som var mitt personvern som barn, opplever jeg i dag at det ikke er noen debatt om hvor mye voksne kan overvåke barn, hvor grensen går for at barn også skal ha et privatliv, hvor grensen går for at du som 16-åring faktisk kan få chatte med noen du har lyst til å chatte med uten at mor og far vet det, at du faktisk kan ha noen soner i livet ditt som er dine egne, som ikke foreldre har innsyn i, og som kanskje du har kontroll på, og som du opplever som dine egne.

Jeg ser at skoleportalene som blir utviklet, gjør at lærere kan gå inn på de mest private sfærene til skoleelever i dag uten noen form for stengsler, uten at elevene sjøl vet det, og overvåke aktiviteten de f.eks. har på nett. Dette gjør vi uten debatt. Det jeg tror vi får da, er en generasjon med barn som får beskjed om at deres privatliv er ikke noe verdt. Det å ha en sone som er bare din, eller det å chatte med en kjæreste når du er 16 år, er noe som faktisk tilhører bare deg. Det har ikke voksne noe med, enten det er læreren din eller mammaen din. Det aldri å la barn og ungdom få ha noen private soner tror jeg skaper en generasjon som heller ikke har respekt for privatlivet til andre. Og da tror jeg at om 20–30 år kommer privatlivet og privatlivets rettigheter i denne sal til å stå like svakt som det står i Arbeiderpartiet for tida. Da er det veldig få grunner til å prioritere privatliv foran andre grunner – ja, når statsråden sjøl ikke gjør det overfor effektiviseringstiltak, er vi ille ute.

Statsråd Rigmor Aasrud [13:44:08]: En kommentar til det som både Tetzschner og Skei Grande var innom nå: Regjeringen foretar personvernvurderinger nesten daglig i forhold til nye lovforslag, der vi gjør avveininger mellom ønsket om å bruke nye og effektive teknologier, nye måter å samle inn data på og nye måter å stille opp registre på. Det gjøres vurderinger av personvernet, og det gjøres beslutninger som hensyntar personvernet i svært mange saker. Så jeg vil avvise at vi ikke tar personvernhensyn.

Så er jeg enig med dem som her sier at nye teknologiske løsninger gir nye muligheter, men kan også være utfordrende. Derfor er det viktig at vi får drøftet personvernet i en mer helhetlig sammenheng.

Jeg ser også at vi må ha fokus på barn og unges personvern i tiden framover. Men når det gjelder hvilke aldersgrupper vi skal vurdere, mener jeg også det er stor grunn til å se på den voksne generasjonen. Jeg tror faktisk mange barn og unge har et minst like reflektert forhold til f.eks. å bruke nye sosiale medier som det foreldregenerasjonen har, og ofte tror jeg det er barna som lærer opp foreldrene til å ta nødvendige personvernhensyn når de er på sosiale medier. Jeg tror overtrampene vi ser, og behovet for å få hjelp til å komme seg ut av en del sånne situasjoner, er minst like store hos dem som er voksne, som hos dem som er barn og unge.

Vi trenger å oppgradere vår kunnskap, og jeg ser fram til å diskutere personvern gjennom den stortingsmeldingen vi skal legge fram i høst.

Presidenten: Representanten Håkon Haugli har hatt ordet til saken to ganger og får i denne omgang ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Håkon Haugli (A) [13:46:21]: Nå ser jeg at representanten Trine Skei Grande har forlatt salen, men det var et veldig spesielt innlegg vi fikk fra henne her på slutten.

Jeg vil for det første ta avstand fra den elendighetsbeskrivelsen hun gir. Det er rett og slett ikke riktig at ungdom ikke har noen private soner.

Og for det andre: Når det gjelder Arbeiderpartiets holdning til personvern, er det nedfelt i samlede komitémerknader – vi står altså sammen om det aller meste av det som kommer her i dag. Vi har, som jeg nevnte i mitt hovedinnlegg, i regjering vært med på å styrke Datatilsynet med 10 mill. kr, dvs. nesten 50 pst. Men i motsetning til Venstre ser vi at personvern er ikke noe absolutt enten–eller. Vi må vurdere ulike hensyn, og iblant må vi også gjøre inngrep i personvernet, men det må selvsagt balanseres. Det er altså ikke slik at personvern er et trumfkort som man kan slenge inn, som oppveier alle andre samfunnsmessige hensyn. Så vi ser ulikt på det i forhold til Venstre.

Jeg tror det absolutt viktigste signalet vi gir herfra i dag, er å si at barn og unges personvern er viktig. Vi er alle sammen, tror jeg, opptatt av det, og vi må styrke innsatsen for at barn og unge kan ivareta sitt personvern bedre.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.