Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:02:49]: «Regjeringen sier økt veibygging nå må finansieres med tilsvarende mindre pensjoner eller høyere skatt senere. Det forutsetter i så fall at bedre infrastruktur ikke styrker økonomiens produktivitet og verdiskaping. Dersom man derimot er bestemt på å bygge ut infrastruktur, vil utgiftene komme uansett. Finansieringsbehovet er det samme, men nytteverdien vil som regel være større ved tidligere ferdigstillelse.
Er statsråden enig i at økonomisk vekst og materiell velstand styrkes av bedre infrastruktur?»
Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:03:24]: Jeg tror vi fort kan bli enige om at god infrastruktur er viktig for et moderne samfunn. Det bidrar til god framkommelighet og legger til rette for økt produktivitet og verdiskaping i hele landet. Det er bakgrunnen for den sterke satsingen som regjeringen nå gjennomfører, der vi har overoppfylt forrige Nasjonal transportplan og lagt opp til en historisk opptrapping av samferdselsinvesteringene med 100 mrd. kr fram mot 2020.
Så er det alltid slik at prosjekter, uansett lønnsomhet, må finansieres. At et prosjekt er samfunnsøkonomisk lønnsomt, betyr ikke nødvendigvis at det vil øke bruttonasjonalproduktet eller gi større inntekter på de offentlige budsjetter. For eksempel vil økt fritid som følge av redusert reisetid, eller gevinster i form av bedre miljø, ikke gi økte inntekter på offentlige budsjetter.
Heller ikke prosjekter som gir økt produktivitet i privat sektor, vil i seg selv styrke offentlige budsjetter. Riktignok gir økt produktivitet høyere lønns- og eierinntekter i privat sektor og dermed også høyere skatteinntekter. Samtidig øker offentlige utgifter til lønn, pensjoner og andre stønader med lønnsnivået i økonomien, og oppgangen i utgiftene er om lag på linje med oppgangen i inntektene. Utgifter til infrastruktur er dermed ikke selvfinansierende.
I debatten om hvordan vi skal sikre framtidig vekstkraft, blir det ofte, etter mitt syn, skapt et kunstig skille mellom drift og investeringer, der investeringer i infrastruktur blir sett på som vekstskapende, mens utgifter til f.eks. utdanning og forskning framstilles som rent forbruk. Investeringer i arbeidskraften er imidlertid den viktigste investeringen vi gjør.
Innenfor de budsjettrammene som vi har til rådighet, har regjeringen de siste årene gjennomført et kraftig løft, ikke bare for vei og jernbane, men også for barnehager, skole og forskning. På den måten legger vi til rette for en fortsatt god utvikling i norsk økonomi som kommer hele befolkningen til gode.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:05:38]: Staten er til for folk flest. Hvis staten bruker skattebetalernes penger og gjør at folk flest får bedre økonomi, tror jeg de fleste skattebetalerne ville synes at det er bra – selv om finansministeren her synes kun å være opptatt av statsbudsjettets inntektsside. Fremskrittspartiet er opptatt av skattebetalernes velstand.
Regjeringen sier ofte at det å bruke oljepenger og investere i f.eks. vindmøller gjennom Statkraft er en formue, for da sitter du igjen med en vindmølle som du eventuelt kan selge videre og få tilbake en del av pengene. Du kan ikke drive på og kjøpe og selge sykepleiere eller lærere. Derfor er ikke det en investering på samme måte, selv om jobben som sykepleieren og læreren gjør, er en investering i helse og barns framtid.
Poenget som jeg tok opp i spørsmålet: En sier ofte at hvis du bygger mer veier nå enn det regjeringen vil, så bruker du opp framtidige pensjoner. Men hvis regjeringen er enig i at veiene uansett skal bygges, betyr det at hvis du venter i ti år, så bruker du ikke opp pensjonspengene likevel? Hvordan klarer regjeringen å få et sånt regnestykke til å henge sammen?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:06:49]: For det første er jeg og regjeringen opptatt av at folk skal ha det bra i Norge. Det er bakgrunnen for de ulike prioriteringene en gjør i statsbudsjettet. Så vil det alltid være slik at det er ulike vurderinger, både innad i partier og ikke minst mellom partier, av hva som er viktig.
Jeg vil reservere meg mot uttalelsen om at sykepleiere og lærere ikke bidrar til å øke produksjonskraften i samfunnet. I aller høyeste grad bidrar de til det. Et godt helsevesen er viktig for å holde arbeidskraften frisk.
Gode lærere er viktig for å utdanne arbeidskraften, slik at vi i framtiden har en best mulig arbeidskraft. Så blir det til sjuende og sist, som vi har hatt mange runder om, at når en skal gjøre prioriteringer i budsjettet, er det et valg mellom investeringer i veg og andre ting. Vi har gjort et valg som betyr at vi satser sterkt på samferdsel, samtidig som vi mener at staten som sådan ikke har behov for å låne ekstra for å gjennomføre viktige investeringer.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:07:55]: Akkurat det siste er jeg helt enig i, og derfor framstår det som fullstendig meningsløst at E6 opp mot fylket som statsråden kommer fra, er bompengefinansiert med penger lånt fra utlandet til en rente som er mye høyere enn det Norge selv låner ut fra oljefondet til utlandet.
Jeg er også helt enig i beskrivelsen som finansministeren gir av sykepleiere og lærere. Jeg forstår ikke hvorfor det forsøkes brukt som et argument mot undertegnede. Men la meg svare med samme mynt, fordi regjeringen gir penger – har gitt penger – til SAS, altså er retten til og ønsket om å eie et flyselskap som taper penger, så stort at der prioriterer en uten at det går via statsbudsjettet. Men hvis man skal satse på lærere og sykepleiere, må det prioriteres opp mot alle andre ting. Ønsket om å eie et flyselskap er viktigere for dagens regjering enn ønsket om å ha flere sykepleiere og lærere. Hvorfor er det riktig prioritering?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:08:50]: Nå kommer vi tilbake til spørsmålet om SAS i neste spørsmål, som jeg har gleden av å svare på på vegne av næringsministeren, så da avventer vi det.
Det som er viktig ellers når det gjelder E6 Kolomoen og nordover – eller rettere sagt sørover nå – var vi inne på i forrige spørretime. Der er det slik at det var et lokalt ønske om et bompengeselskap. Stortinget behandlet det og godkjente at det ble opprettet et bompengeselskap. Jeg sa også i forrige spørretime at den finansieringsmåten som vi har i dag, med bompenger og statlig finansiering over statsbudsjettet, er en velbrukt og god ordning å finansiere infrastruktur på.
Men til sjuende og sist dreier dette seg om å gjøre viktige prioriteringer i statsbudsjettet. For regjeringens del har vi gjort en viktig prioritering, det vil si at vi ikke vil gå inn for skattelette, men i stedet bruke de pengene til gode og fornuftige investeringer i samfunnet.