Mette Hanekamhaug (FrP) [11:17:01]: Jeg ønsker å stille mitt spørsmål til kunnskapsministeren:
«Fremskrittspartiet har tidligere fremmet forslag om å fjerne forbudet mot nivådelt undervisning for å gjøre det enklere å tilpasse opplæringen til elevenes nivå. I Aftenposten 13. april sier Trond Giske at regjeringen ikke er flink til å anerkjenne enerne i skolen, noe som støttes av Mensa i VG 3. mai. Statsråd Halvorsen nevnte da forserte løp som et tiltak de ønsket å gjennomføre for å bedre dette.
Betyr dette at statsråden nå ser nytten av nivådeling og således støtter en endring av opplæringsloven på dette området?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:17:46]: Hvordan en skal følge opp faglig sterke elever i skolen, er en viktig diskusjon.
I forbindelse med ungdomstrinnsmeldingen fikk vi kartlagt at ca. 17 pst. av elevene på ungdomstrinnet mener at de får for lite faglige utfordringer. Tilpasset undervisning betyr at man skal tilrettelegge for alle elever – de som strever i fag, eller de som har behov for å gå raskere fram. Det som elever som har særlig interesse og særlig faglig dyktighet, sier de oftere sliter med, er at de bare får mer av de samme oppgavene som de andre får, og ikke noe mer å bryne seg på.
Så hva er da den mest effektive måten å treffe disse elevene på og å klare å få til en skole som er utviklende for alle? Det vi har av kunnskap om dette fra internasjonal forskning og fra norske erfaringer, er at det å dele etter nivå, permanent over tid, gjør at mange elever lærer for lite. Det var bakgrunnen for at vi gikk bort fra kursplansystemet i Norge på 1970-tallet, fordi det «låste» for mange elever inn på for lave kursplaner, og det handlet ikke om elevenes evner eller interesser, det handlet om foreldrenes ambisjoner på deres vegne.
Det vi vet hjelper, er en mulighet for å gå raskere fram enn klassekameratene. Derfor har vi vært opptatt av at det fremdeles skal være mulig å ta fag fra videregående på ungdomstrinnet. Det er derfor vi nå utvikler opplegg i matematikk som kan tas på nettet, fordi det er mange ungdomsskoler som ikke ligger i nærheten av videregående skoler. Det er derfor vi nå utvider fag. Da klarer vi å kombinere de verdiene som ligger i å være i det fellesskapet som en mangfoldig klasse betyr, og det å gi bedre faglige utfordringer. Det får vi fint til innenfor den opplæringsloven og de bestemmelsene vi har i dag, fordi opplæringsloven bygger på en forutsetning om at elevene i opplæringen ikke «til vanlig» skal skilles etter faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet. Bakgrunnen for dette er å sikre en opplæring som er felles og inkluderende for alle elever, uavhengig av bakgrunn og forutsetninger, og det ønsker jeg å opprettholde.
Mette Hanekamhaug (FrP) [11:20:08]: Først ønsker jeg å takke statsråden for svaret.
Vi i Fremskrittspartiet er utrolig glad for at også regjeringen nå anerkjenner behovet for at alle elever har rett til tilpasset opplæring, også de faglig sterke elevene, som man har vært tydelig på tidligere har blitt litt ignorert i den tidligere skolepolitikken som er blitt ført. Det er vi glad for.
Problemet nå er at retten til å ta fag på høyere nivå, noe som har vært lov veldig lenge, ikke i stor nok grad har blitt benyttet. Vi ser at det er store forskjeller mellom fylker når det gjelder hvor mange elever som tar fag på høyere nivå. Noen fylker har veldig mange, noen fylker har ingen. Vi i Fremskrittspartiet tror ikke det kommer av at noen fylker ikke har elever som har evner til å ta dette, men at ordningen er for lite kjent, og at skolene ikke er flinke nok til å tilrettelegge for det og opplyse om det.
Så mitt spørsmål er rett og slett: Hvordan ser statsråden for seg at man kan gjøre denne ordningen bedre kjent og sikre at flere får ivaretatt denne retten?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:21:15]: Representanten Hanekamhaug har helt rett i at det er for få kommuner som bruker dette. Det er under 1 000 elever på landsbasis som har dette tilbudet i dag, og ca. halvparten av dem er i Oslo. Det er altfor dårlig. Også Oslo kunne hatt et mye større potensial her, fordi det kanskje er enklere i Oslo fordi det er større nærhet mellom ungdomskoler og videregående. Så jeg vil oppfordre alle, uansett hvilket politisk parti man er fra, til å ta opp dette med sine lokalpolitikere, for her avhenger det også av et lokalt trykk.
Så skal man være klar over at når vi nå setter i gang med valgfag på ungdomstrinnet fra høsten av, kan også valgfagtimene brukes nettopp til å gå raskere fram i fag. Det vil gi mer tid – for det er én av de tingene som elever og lærere har tatt opp som et hinder for å bruke ordningen. Så da har man to skoletimer til i uka som kan brukes, hvis man er en elev med spesielle interesser i f.eks. matematikk, eller det kan være språk eller andre fag.
Mette Hanekamhaug (FrP) [11:22:21]: Én ting er at vi skal sikre at de faglig sterke elevene blir møtt med utfordringer, men også sikre tilpasset opplæring for alle. At Ny GIV fanger opp de svakeste, men også lar de sterkeste ta fag på høyere nivå, er veldig positivt. Problemet er at man kommer i gang med Ny GIV i slutten av tiende trinn. Etter Fremskrittspartiets mening er det altfor sent å sette inn støtet der. Vi ser at når det gjelder å sikre tilpasset opplæring, er jo argumentet for dette nettopp nivådeling på slutten av tiende.
Spørsmålet blir da om statsråden ser behovet for at dette kanskje kan tas i bruk mye tidligere – kanskje allerede implementeres fra og med femte trinn i barneskolen, med mulighet for en økt nivådeling blant elevene, nettopp for å sikre tilpasset opplæring, som man jo argumenterer for senere i utdanningsløpet.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:23:20]: Det er fullt mulig innenfor opplæringslovens bestemmelser i dag f.eks. å samle elevene i grupper i kortere perioder. Representanten Hanekamhaug har helt rett i at det tilbudet vi gir i overgangsprosjektet – fra jul på tiende trinn – er noe som mange elever kunne hatt god nytte av mye tidligere, kanskje helt fra femte klasse, i hvert fall gjennom hele ungdomsskolen.
Mitt mål er at vi tar med oss de erfaringene vi nå har med Ny GIV, og som i stor grad handler om å jobbe mer praktisk, variert og relevant i både regning og lesing. Det må vi ta med, sånn at det blir metoder som kan brukes allerede på åttende trinn og niende trinn – og gjerne før også. Men mitt inntrykk er at barneskolen kanskje er litt flinkere til å variere – mer enn det ungdomstrinnet har vært. Da er mitt håp at vi kan gjøre det i den klassen som elevene vanligvis går i, eller kanskje i mindre grupper i kortere perioder, innenfor det som er dagens opplæringslov.