Laila Dåvøy (KrF) [11:44:01]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:
«Mange rusmiddelavhengige har en traumatisert oppveksthistorie. De trenger et helhetlig og langvarig behandlingsopplegg som kan møte både avhengigheten og mennesket bak avhengigheten. Dette krever et opplegg der den syke trenger å få tilhørighet til stabile voksne og relasjonskompetente personer over lang tid. Denne gruppen er ikke satt høyt nok på dagsordenen. Dette er kjernen i et debattinnlegg rettet mot helseministeren i Dagbladet 25. februar i år.
Hvordan vil denne gruppen bli ivaretatt i regjeringens politikk fremover?»
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:44:41]: Representanten Dåvøy tar opp noe som er viktig. For enkelte har rusmisbruket bakgrunn i vonde forhold, i oppvekstforhold eller i psykisk sykdom. Derfor må vi bygge helhetlige behandlingsforløp som ser hele mennesket, som ikke bare behandler rusproblemer, men som også ser etter og behandler bakenforliggende årsaker.
Rusavhengige som har vært utsatt for vold og overgrep i oppveksten, er en særlig sårbar gruppe. Skam og stigmatisering kan gjøre det vanskelig å søke hjelp. Nettopp av den grunn trenger de omfattende behandling, omsorg og oppfølging over lang tid. Jeg kan nevne tillitspersonforsøket som ett tiltak som kan være aktuelt for denne gruppen. Regjeringen har årlig bevilget 23 mill. kr til forsøket, som har gitt gode resultater. Vi vil se på hvordan dette arbeidet kan videreføres.
Som kjent vil jeg også veldig snart legge frem en stortingsmelding om rusmiddelpolitikken. Meldingen vil omhandle rusmiddelpolitikken i stort og presentere regjeringens mål for rusmiddelpolitikken når det gjelder både alkohol, narkotika og doping. Tidlig innsats og forebygging vil være en viktig del av stortingsmeldingen. Meldingen vil tydeliggjøre Samhandlingsreformen på rusfeltet. Den vil gi en mer omfattende omtale av hvordan de fremtidige tjenestene til rusavhengige skal innrettes.
Rusavhengige med traumatiske opplevelser kan ha behov for hjelp fra flere deler av hjelpeapparatet, og god samhandling vil derfor være avgjørende for at også denne gruppen pasienter skal få den hjelpen som de har behov for.
Laila Dåvøy (KrF) [11:46:24]: Jeg takker statsråden for svaret. Det er tydelig at statsråden også er opptatt av dette.
Boken Mennesket bak rusen, som kom for en tid tilbake, gjaldt Selbukollektivet, som drev i 19 år. De avviklet i år 2000. De hadde en del forskning knyttet til institusjonen. Det var veldig spennende. Der fant de faktisk at det var store traumer i tillegg til rus. Noen sa det slik: Vi ruser oss fordi vi ikke klarer å leve med den virkeligheten og de traumene vi har. Over 70 pst. hadde andre rusavhengige i familien, og over 60 pst. hadde vært utsatt for seksuelle overgrep. I gjennomsnitt fikk disse ungdommene på Selbukollektivet fem års oppfølging, ikke nødvendigvis innleggelse. De fleste var ikke mer enn ett år i institusjonen, men de kunne komme tilbake. De fikk behandling.
Så mitt spørsmål er: Vil det være mulig å tenke seg at man får lengre behandlingstid for flere? Trenden er nemlig nå at man går den gale veien.
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:47:29]: Vi må jo bare erkjenne at hele samfunnet har mye større oppmerksomhet på bakgrunnen til de rusavhengige enn bare akkurat på rusproblemet. Det er mange tiltak som har blitt etablert i de senere årene som er viktige i denne sammenheng. Jeg kan nevne det å ha en koordinator – noen kommuner har en ruskoordinator – det å få etablert en individuell plan for å se på hvilke typer tiltak det vil være riktig å sette inn i forhold til den enkelte bruker og pasient, og også det å se på andre typer tilbud.
Det å ha stabil oppfølging over lang tid tror jeg veldig på – også i en kombinasjon med at kanskje det første oppholdet på institusjon ikke er så langvarig som det kanskje tradisjonelt har vært. Men noen trenger også veldig lang tid. Jeg har sett brukere som har vært der i tre år sammenhengende. Noen vil trenge det, andre vil profittere bedre på en mer poliklinisk oppfølging. Jeg mener vi må ha et system for å ivareta begge deler.
Laila Dåvøy (KrF) [11:48:36]: Takk for det.
Jeg er veldig glad for at statsråden så klart uttrykker forståelse for at noen vil trenge lang tid. Jeg er helt enig i det statsråden sier. Andre vil kunne klare seg med mer poliklinisk oppfølging. Mitt poeng er at mange av disse som er så traumatiserte, trenger faktisk lang tid, for det er kanskje traumene de trenger behandling for – rusen er på en måte noe som gjør at de kveler de traumene de har for å klare å leve.
I disse dager har en av de institusjonene som nettopp jobber med rus og psykiske lidelser hos ungdom, nemlig Nybøle, ikke fått videreført avtalen med Helse Sør-Øst, og de skal altså legge ned. Det blir egentlig ikke færre plasser, men det blir flere korttidsplasser. Dette er en institusjon hvor man kan være i en relativt lang tid – i inntil ett år. Så jeg er bekymret for at de med det som vi kaller dobbeltdiagnoser, mister flere plasser. Statsråden kjenner også veldig godt til TEDD, som ble avviklet nylig.
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:49:43]: Det er viktig å understreke at tiltak som er gode, og som ivaretar den enkelte bruker på en god måte, skal vi ikke avvikle hvis de ikke avløses av andre typer tiltak. Så skjer det noen ganger en del omorganisering i tiltakene, og så kan det være mange meninger om det. Men her er det viktig at man klarer å ha flere tanker i hodet i forhold til at man har noen tiltak hvor man kan være lenge, og andre tiltak som kanskje mer er en kombinasjon av et langt opphold og en poliklinisk oppfølging.
Representanten Dåvøy nevnte selv fem års oppfølging, noe som helt sikkert vil være viktig for noen. Men her er vi individuelle, og de tilbudene man har best utbytte av, er også individuelt tilpasset.