Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Irene Lange Nordahl (Sp) [10:05:19]: (ordfører for saken): Fiskeri- og kystdepartementet har lagt fram en stortingsmelding om gjennomføring av råfiskloven og fiskeeksportloven i 2009 og 2010 og enkelte saker fra 2011. Bakgrunnen for meldingen er at Stortinget skal bli regelmessig orientert om gjennomføring av råfiskloven.

I meldingen går det fram at salgslagsstrukturen ikke er endret i perioden siden forrige melding. Det er fremdeles fem salgslag i hvitfisksektoren i tillegg til ett i pelagisk sektor.

Salgslagene har en stadig større rolle som offentlig forvalter på flere ulike områder. Regjeringen peker i meldingen på at det er viktig å være oppmerksom på problemstillingen rundt den stadige styrkingen av salgslagenes rolle som offentlig forvalter, men finner ikke at grensene overskrides per i dag for hvor stor forvaltningsmyndighet en organisasjon, som er reservert for fiskere, bør kunne ha.

I 2009 ble prøveprosjektet med en egen meklingsinstans med to meklingsnemnder, én for hvitfisk og én for pelagisk fisk, evaluert. For å følge opp evalueringen bestemte departementet å opprette en arbeidsgruppe som skulle se på erfaringene fra prøveordningen med meklingsinstans og en oppdatering av råfiskloven i henhold til utviklingen av salgslagssystemet etter at loven ble vedtatt i 1951.

Mandatet for arbeidsgruppen har vært avgrenset av at hovedtrekkene i salgslagssystemet og omsettingsmonopolet skal ligge fast. I dette ligger at det fremdeles skal fastsettes minstepris for fisk i første hånd, og at dette dermed skulle være en gjennomgang av tekniske forhold i råfiskloven.

Arbeidsgruppen overleverte sine anbefalinger i rapport 26. oktober 2011. Rapporten har vært på høring, og det arbeides nå med å følge opp høringen. Fra de rød-grønne partienes side imøteser vi regjeringens oppfølging av denne saken.

Den 1. januar 2010 innførte EU en ordning med fangstsertifikat for eksport av fisk for å hindre UUU-fiske, ulovlig, urapportert og uregulert fiske. Eksporten fra Norge har for det meste gått uten problem.

I internasjonal sammenheng er det bred støtte til initiativ som har som formål å motvirke UUU-aktivitet. Fra norsk side jobbes det med at mulige krav som blir stilt til fangstsertifikat ved import av sjømat, harmoniseres globalt, både for at tiltakene skal være effektive i kampen mot dette fisket og for å bidra til at markedstilgangen for norsk fisk og fiskevarer blir forutsigbar. Det er svært viktig at det ikke blir unødige handelshindringer for sjømatimporten.

Salgslagene har fått et stadig større ansvar for ressurskontrollen. Regjeringen har nå kartlagt innholdet og omfanget av kontrollarbeidet i de ulike salgslagene, og denne gjennomgangen av salgslagenes kontrollarbeid har avdekket til dels store ulikheter salgslagene imellom med tanke på kontroll.

Det er positivt at det på bakgrunn av den nå gjennomførte evalueringen skal arbeides videre med salgslagenes rolle i den nasjonale ressurskontrollen, både i den årlige strategiske risikovurderingen og på andre måter.

Sjømatrådet er sjømatnæringens felles markedsføringsorgan og endret navn fra Eksportutvalget for fisk til Norges sjømatråd AS 1. januar 2012.

Fra regjeringspartienes side vil jeg legge til at vi er imponert over det viktige arbeidet som Sjømatrådet gjør. Komiteen har hatt gleden av å møte representanter for Sjømatrådet ved en rekke anledninger, der satsingene i de ulike land er blitt presentert på en veldig god måte.

Den meldingen Stortinget behandler i dag, gir en god oversikt over gjennomføring av råfiskloven og fiskeeksportloven i 2009 og 2010.

Norsk sjømat er en av våre viktigste eksportvarer, nest etter olje og gass, og Norge eksporterer nå sjømat til 140 land over hele verden. Det er derfor viktig at Stortinget viser denne næringen stor oppmerksomhet.

Steinar Reiten (KrF) [10:09:29]: Norsk fiskerinæring har i generasjoner hatt stor betydning for lokalsamfunnene langs kysten vår og for hele landets velferd. Ikke minst er fiskerinæringen en viktig verdiskaper og en eksportnæring med stor betydning for Norge. Norsk sjømateksport var i 2011 på 53 mrd. kr, og av det sto den tradisjonelle fiskerinæringen for en eksportverdi på 22 mrd. kr. Norge eksporterer nå sjømat til 140 land.

Norsk fiskeri- og sjømatnæring har alle forutsetninger for å opprettholde den positive trenden vi ser, forutsatt at næringen også i framtiden blir sikret stabile rammevilkår for å opprettholde lønnsomheten og øke internasjonale markedsandeler.

Fiskeressursene må forvaltes i et langsiktig perspektiv. Hensynet til levedyktige bestander må gå foran kortsiktige næringshensyn, slik at fiskeressursene kan fortsette å danne grunnlag for sysselsetting både på sjøen og på land.

Kristelig Folkeparti vil her påpeke den viktige rollen salgslagene har som kontrollinstans for uttak av marine ressurser og omsetning av disse ressursene. Det må være helt opplagt at det er i næringens egen interesse at disse kontrollfunksjonene blir utøvd effektivt og etter like prinsipper innenfor virkeområdet til de ulike salgslagene. Vi registrerer med bekymring at det ikke later til å være tilfellet i dag.

Kristelig Folkeparti forventer at det blir satt i gang et mer omfattende arbeid for å få på plass en samstemt og ensrettet praktisering av kontrollfunksjonene som salgslagene ivaretar. Hvis det også skal innebære kontroller på kaikanten som en del av de faste rutinene, mener Kristelig Folkeparti at det vil være naturlig at salgslagene blir tilført nødvendige midler for å ivareta dette arbeidet.

Deltakerloven og råfiskloven er viktige pilarer i fiskeripolitikken. Råfiskloven har siden starten sikret fiskerne gode og stabile priser for fisken, men salgslagssystemet har også utviklet seg i stor grad, og det har blitt stilt spørsmål ved enkelte sider av salgslagssystemet. Det gjelder særlig spørsmålet om ordningen har tilstrekkelig legitimitet når den gir de fiskereide salgslagene rett til ensidig å fastsette minstepriser som er bindende for både selger og kjøper av fisk i førstehånd.

Prøveprosjektet med en egen meklingsinstans med to meklingsnemnder, én for hvitfisk og én for pelagisk fisk, trådte i kraft fra 1. januar 2007. Da det ble evaluert, viste rapporten klare forskjeller mellom pelagisk sektor og hvitfisksektoren når det gjelder bruken av meklingsinstansen. Evalueringen viste også at meklingsinstansen hadde en bedre forankring på kjøpersiden enn på fiskersiden, og at meklingsinstansen hadde en bedre forankring i pelagisk sektor enn i hvitfisksektoren. Men ingen av aktørene på fiskersiden, verken i pelagisk sektor eller i hvitfisksektoren, ønsket en videreføring av prøveordningen. Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at fiskesalgslagene i dag har en god og konstruktiv dialog med kjøperne om prisfastsettelse.

Den 26. oktober 2011 overleverte en arbeidsgruppe, som skulle se på evalueringen av prøveprosjektet med meklingsinstanser, forslag om å erstatte råfiskloven med en ny lov som er harmonisert med havressursloven og deltakerloven. Kristelig Folkeparti imøteser departementets oppfølging av det forslaget med spenning.

Steinar Gullvåg (A) [10:14:00]: Beklageligvis er det ikke vanlig at representanter fra min del av landet lar seg engasjere i fiskerispørsmål, med mindre de skulle tilhøre næringskomiteen og ha fiskeri som arbeidsområde. Sånn sett lar det seg kanskje legitimere at jeg nå kaster meg ut i det, med erfaringsbakgrunn fra siste stortingsperiode.

Når jeg starter med en beklagelse, er det fordi jeg mener at folk nord og vest i landet ikke bør ha monopol på fiskeripolitiske debatter, selv om fiskerinæringen der har langt større næringsmessig betydning enn langs Oslofjorden og Skagerrak. Men det foregår et fiske i disse områdene også, og vi har fiskere som livnærer seg av det havet gir, og ikke minst: De leverer kortreist mat til landets mest folkerike område. Derfor er det så viktig at vi har omsetningsledd over hele landet som garanterer fiskerne avsetning for fisken, og dermed også fiskernes inntekt.

Råfiskloven og deltakerloven er grunnsteiner i norsk fiskerilovgivning. Når noen nå ønsker å rokke ved dette lovverket og erstatte salgslagene med andre markedsplasser, er det grunn til å reagere. Salgslagene, som i sin natur er samvirkeforetak, har lenge vært en torn i øyet for Høyre og Fremskrittspartiet. Nå er det eierskapet de går løs på – med støtte i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening tar de til orde for en avvikling av dagens eierskap. FHL vil med andre ord sitte på begge sider av bordet, og de har høyrepartienes støtte for det.

Høyre og Fremskrittspartiet går lenger enn som så. De mener rent ut sagt at salgslagene ikke skal ha anledning til å fastsette minstepris, hvilket i sin konsekvens betyr at råfiskloven avvikles. Da er det heller ingen overraskelse at høyrepartiene vil skille ut salgslagenes forvaltningsmessige og regulatoriske oppgaver, der salgslagene utvilsomt har bidratt til en bedre ressursforvaltning, òg i kampen mot svart fiske. Det gleder meg for øvrig at kontrollorganene i inneværende år fokuserer på svart omsetning av fisk og skalldyr, og at samarbeidet mellom salgslagene og Fiskeridirektoratets regionkontor i den forbindelse skal styrkes og prioriteres.

Det er i og for seg prisverdig at høyrepartiene toner flagg, så vet velgerne hva de har i vente dersom disse partiene skulle vinne regjeringsmakt etter valget i 2013.

Så vil tilfellet at en partssammensatt arbeidsgruppe nedsatt av departementet, som skulle se på prøveordningen med meklingsinstans og en teknisk oppdatering av råfiskloven i forhold til salgssystemet, strekker sitt mandat til å foreslå en reell svekkelse av råfiskloven, til tross for at departementet uttrykkelig har sagt at hovedtrekken i salgslagssystemet og omsetningsmonopolet skal ligge fast. Det bekymrer meg fordi et av hovedprinsippene i råfiskloven, nemlig minsteprisfastsettelsen, dermed settes i spill. I dag har salgslagene rett til ensidig å fastsette minstepriser som blir bindende for både selger og kjøper av fisk i første hånd. I arbeidsgruppens forslag sies det at det som hovedregel skal fastsettes en minstepris, og at minsteprisen skal fastsettes etter forhandlinger mellom fiskesalgslaget og industrien. Jeg ville nok vært mer komfortabel med denne anbefalingen om forhandlingsbegrepet ble erstattet av drøftinger, men det vil vi eventuelt få anledning til å komme tilbake til.

Nå har arbeidsgruppens rapport vært på høring, og departementet arbeider med oppfølgingen av høringen. Jeg minner derfor om at råfiskloven har historisk betydning for kysten og for fiskerne, og at den fram til denne dag har tjent næringen og forbrukerne etter hensikten. Det er godt mulig at et lovverk som daterer seg tilbake til 1951, bør fornyes og harmoniseres – jeg vil ikke motsette meg det – men desto viktigere blir det å verne om råfisklovens hovedprinsipper.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:18:30]: Først av alt vil jeg gi honnør for meldingen, som på mange måter gir en god oversikt over de historiske fakta. Dette er et dokument som tar utgangspunkt i råfiskloven og fiskeeksportloven i perioden 2009–2010, så dette er i utgangspunktet noen år tilbake i tid. Det viser at norsk fiskerinæring er i godt hold. Det viser at det er en oppegående næring, en robust næring, og at det er en meget seriøs og god næring.

Det er ikke slik at folk verken fra nord, vest eller indre Oslofjord skal ha monopol på å snakke om fiskeripolitikk. Jeg kunne tenkt meg at hver eneste representant i denne salen var engasjert i fiskeripolitikk, for det er en av de aller viktigste hovedinntektskildene til nasjonen Norge. Vi eksporterer sjømat for over 50 mrd. kr. Det ser ut til å ha gått litt ned det siste halve året, men vi er godt over 50 mrd. kr – 53,7 mrd. kr var eksporten av norsk sjømat på for ett års tid siden. Dette er svært viktig. Det er en næring som har et betydelig vekstpotensial hvis man gir muligheten for det.

Saksordføreren har på en utmerket måte redegjort for det som står i proposisjonen, så jeg skal bare ta for meg et par ting.

Først til representanten Steinar Gullvåg: Jeg har en mistanke om at representanten Gullvåg leser merknadene som en viss mann leser Bibelen. Medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet skriver:

«Disse medlemmer støtter den bekymring som fremkommer i dette høringsbrevet» – da henvist til FHL og NSL knyttet til meklingsinstansen og måten å gjøre det på – «og ber regjeringen igangsette en bredere gjennomgang av råfiskloven med tanke på en modernisering og ikke minst et sterkere skille mellom de forvaltningsmessige og regulatoriske oppgavene.»

Det er ingen som har sagt at salgslagene skal forsvinne, men man er nødt til å se på omsetningsbiten og sammenblandingen mellom det regulatoriske og det markedsmessige. Når man kan lese i meldingen at man ikke tar med seg den betenkningen som bl.a. FHL og NSL kom med i forbindelse med gjennomgangen av meklingsinstansene og arbeidsgruppen knyttet til råfiskloven, er det et meget snevert mandat når man ser på de to punktene som skal innsnevre hva dette utvalget skulle se på.

Desto gledeligere er det å kunne henvise til hva som var arbeidsgruppens konklusjon:

«Arbeidsgruppa foreslår å erstatte dagens lov om omsetning av råfisk (råfiskloven) med en ny moderne lov som er harmonisert med havressursloven og deltakerloven.»

Det er nettopp det både Fremskrittspartiet og Høyre har bedt om gang på gang i denne sal, at vi må få en modernisering av dette lovverket. Da er det på tide at vi går inn i framtiden og ser framover – ikke bare ser bakover til 1951, men tenker på hva som kan bringe denne næringen inn i et nytt år med nye dimensjoner og betydelig økning i eksportverdien.

Veldig mye av det som står her, er veldig bra. Jeg slutter opp om det aller meste. Men vi har en utfordring knyttet til – som Steinar Gullvåg sier – at den ene parten sitter på begge sider av bordet. Nei, det er ikke slik det er. Norges sjømatråd er organisert, som man henviser til når man ser på samme type organisering, ved at partene – alle aktørene – kan være med på eiersiden, ikke bare den ene siden. Når den ene parten kan sitte og diktere en pris, er det på tide at vi ser på dette. Jeg ser fram til det arbeidet som nå skal i gang med å få på plass en modernisering og bedre harmonisering.

Frank Bakke-Jensen (H) [10:23:00]: Meldingen om råfiskloven er viktig på mange måter. Nå er den også viktig fordi den på en grei måte drar i gang debatten som vil komme i forkant av den varslede sjømatmeldingen. I forkant av meldingen har statsråden satt ned en rekke utvalg som skal se på forskjellige ting. Det setter vi i Høyre veldig stor pris på. Det er viktig at man går grundig inn på et så stort felt som dette.

I Høyre mener vi at det også er viktig å gå inn i den typen arbeid med et åpent og vidt sinn. Derfor er vi ikke fullt så fornøyde når man innskrenker mandatene til den typen utvalgsarbeid for å spisse det, og for å styre arbeidet, slik at man ikke ser på alle sidene ved et sånt arbeid. Derfor var vi ikke fornøyde med at man innskrenket mandatet når man skulle se på råfiskloven: Man innskrenket mandatet ved å si at minsteprisinstituttet skal være slik det er. Man kunne vært så raus at man ba om en videre gjennomgang. Det kan være et godt spørsmål hva minsteprisinstituttet, slik det er i Norge i dag, gjør med tanke på vår evne til å hente ut den beste prisen i markedet. Kan minsteprisinstituttet, slik det fungerer i Norge i dag, kanskje være med på å legge begrensninger og gjøre at markedet kan holde prisen nede? Jeg har ikke svaret, men jeg synes det er et godt spørsmål, og det kunne vært en naturlig del av et sånt arbeid.

Så til dem som angriper Høyre og Fremskrittspartiet så snart man nevner ordet «råfiskloven». Fremskrittspartiet kan svare for seg selv. Hvis man leser partiprogrammet til Høyre, står det der at råfiskloven og salgslagene er en god markedsplass – det er en markedsplass som vi anerkjenner. Det er altså ikke sånn at vi skal rasere salgslagsmodellen. Det er heller ikke sånn at vi skal avvikle råfiskloven. Jeg synes man skal være så redelig i debattene at man i alle fall forholder seg til de partiprogrammene partiene har gått til valg på. At vi stiller oss kritiske til et utvalgsarbeid, kan ikke bety det samme som at vi skal beskyldes for å rasere noe.

I forrige uke var jeg på årsmøte i Norges Råfisklag i Tromsø. Der var statssekretær Kristine Gramstad til stede. Hun poengterte det viktige i å ta en gjennomgang av råfiskloven nå, slik at man kan få modernisert den så den har legitimitet. Det var ordene hun brukte. Jeg går ut fra at også statssekretæren snakker med regjeringens tunge.

Så til representanten Steinar Gullvåg. Jeg ønsker alle hjertelig velkommen i en fiskeridebatt. Jeg synes også det er viktig at vi får inn gammeltestamentlige meninger og debattanter i en sånn debatt, for da kan vi få luftet litt på gamle myter og gamle meninger som ikke holder mål lenger. Det er ikke sånn at Høyre skal rasere råfiskloven, og heller ikke sånn at vi skal ta den bort. Vi mener den er viktig, men vi mener den blir viktigere hvis vi kan modernisere den så den står opp til den nye tid.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:26:22]: Formålet med denne meldingen er å orientere Stortinget om gjennomføring av råfiskloven og fiskeeksportsloven i årene 2009 og 2010, herunder å gi Stortinget en del nøkkeltall om omsetningen og eksporten av fisk. Meldingen legges fram annethvert år. Meldingen gir en oversikt over gjennomføringen av de to lovene ved å omtale saker som har vært på dagsordenen i perioden. Detaljer knyttet til eksporten og førstehåndsomsetningen framgår av årsmeldingene til Norges sjømatråd, tidligere Eksportutvalget for fisk, og fiskesalgslagene, som er inntatt som vedlegg til meldingen. Selv om meldingen først og fremst omfatter årene 2009 og 2010, er også enkelte saker fra 2011 omtalt.

En sak som har fått mye oppmerksomhet, er arbeidet til arbeidsgruppen som har gjennomgått råfiskloven. Arbeidsgruppen overleverte sine tilrådinger i en rapport den 26. oktober 2011. I rapporten har arbeidsgruppen laget et komplett utkast til en ny og god lov om fiskesalgslag og gitt en inngående drøftelse av utfordringene i dagens minsteprissystem. I meldingen er rapporten omtalt med et nøytralt referat av mandatet til arbeidsgruppen og de forslagene arbeidsgruppen la fram om fastsettelse av minstepris mv. Det har vært mye diskusjon rundt minsteprisen i de senere årene, og slike diskusjoner ønsker jeg velkommen. Samtidig er det viktig å understreke at råfiskloven som rammeverk for salgslagssystemene ligger fast. Dette er nedfelt i regjeringsplattformen. Høringen av rapporten er gjennomført, og departementet jobber nå med å følge opp saken videre. Jeg vil derfor komme tilbake til Stortinget med regjeringens forslag på et senere tidspunkt.

Salgslagene spiller en viktig rolle på flere måter, ikke minst med tanke på ressurskontroll, der de har fått et stadig større ansvar. På bakgrunn av at næringskomiteen i Innst. 213 S for 2009–2010 ba om en evaluering av kvaliteten og ressursbruken i salgslagenes kontrollarbeid, har departementet nå kartlagt innholdet og omfanget av kontrollarbeidet i de ulike salgslagene. Evalueringen har fått forholdsvis stor plass i meldingen. Gjennomgangen av salgslagenes kontrollarbeid avdekker til dels store forskjeller i salgslagene med tanke på kontroll. Departementet legger til grunn at de to største salgslagene har best evne til kontroll ut fra tilgjengelige ressurser. Gjennomgangen viser at det er ulik evne og vilje for tilrettelegging og utøvelse av kontroll på stedet. Dokumentkontroll i ettertid er et viktig element i kontrollarbeidet, men departementet ønsker at salgslagene også er mer til stede med fysisk kontroll på kaikanten. De minste salgslagene har få ressurser til å oppfylle sine plikter etter havressursloven, og de ulike salgslagene oppfyller sine plikter i ulik grad.

Selv om ressurskontrollen ikke er salgslagenes primære oppgave, har de en svært viktig rolle i det samlede ressurskontrollarbeidet. Evalueringen har avdekket at salgslagene har et større potensial for å utføre ressurskontrolloppgaver enn det som blir utnyttet i dag. Bedre samarbeid, både mellom Fiskeridirektoratet og salgslagene og mellom salgslagene selv, er viktig både for å utnytte ressursene best mulig og for å utnytte den informasjonen som er tilgjengelig i ulike systemer best mulig. Det er også viktig å sikre lik grad av kontroll mellom ulike distrikter. Det vil ikke være akseptabelt, verken for myndighetene eller for fiskerne, at graden av kontroll er ulik alt etter hvilket distrikt fangsten blir landet i.

På denne bakgrunn vil departementet arbeide videre med salgslagenes rolle i den nasjonale ressurskontrollen.

Eksportutvalget for fisk endret navn til Norges sjømatråd AS den 1. januar 2012. Dette ble gjort fordi selskapets virksomhet har utviklet seg siden dets opprettelse og navnet Eksportutvalget for fisk ikke tydelig kommuniserte selskapets virkeområde. Jeg anser det nye navnet som mer dekkende og er fornøyd med navneendringen. I den sammenheng ønsker jeg også å nevne at for å forenkle regelverket og styrke markedsføringen av alle arter ble avgiften harmonisert til 7,5 promille fra og med 1. januar 2010.

Som det framgår av meldingen, innførte EU med virkning fra 1. januar 2010 krav om fangstsertifikat for eksport av fisk mv. til EU, med målsetting om å hindre ulovlig, urapportert og uregulert fiske. I internasjonal sammenheng er det bred støtte til initiativ som motvirker UUU-aktivitet, og departementet jobber tett opp mot EU og andre land for å sikre at tiltakene er effektive, samtidig som de ikke bidrar til unødige handelshindringer for norske eksportører.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:31:41]: Jeg har noen spørsmål til sjømatministeren.

Det vises i meldingen til at arbeidsgruppen foreslår å erstatte dagens lov om omsetning av råfisk, råfiskloven, med en ny, moderne lov som er harmonisert med havressursloven og deltakerloven. Dette har arbeidsgruppen kommet fram til; dette er det ikke Fremskrittspartiet og Høyre som har kommet fram til. Hvordan tenker statsråden å følge disse tingene opp – om man har tenkt å følge dem opp? Og når vil eventuelt Stortinget kunne se konturene av et arbeid knyttet til dette feltet? Det er mine første spørsmål.

Mitt neste spørsmål er knyttet til kontroll. Det er svært viktig å ha god kontroll, men det er også svært viktig å ha god offentlighet knyttet til de kontrollene som faktisk gjøres, og at man ikke skjuler seg bak det å kalle det et internt arbeidsdokument, og krever at en nærmest må gå rettens vei for å få utlevert dokumenter knyttet til kontroller som har vært avholdt. Vil statsråden bidra til at disse kontrollene blir offentlig kjent for dem som blir kontrollert, før anmeldelse inngis?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:32:48]: Som jeg sa i mitt innlegg, vil jeg følge opp arbeidsgruppens rapport gjennom en sak til Stortinget. I all hovedsak er arbeidsgruppen samstemt om de tilrådinger en kommer med. Moderniseringen går rett og slett på at en harmoniserer et regelverk, tar inn nye formuleringer – veldig mange teknikaliteter som selvfølgelig også er viktig i et lovsammenhengsarbeid. For å si det slik: Det er den enkle delen av saken.

Det det er diskusjon om – og det er interessant – er på et område som antakelig utgjør den minste delen av salgslagenes arbeid. I all hovedsak er det slik at man gjennom forhandlinger blir enige om minstepris. Det er bare et fåtall av tilfellene der salgslagene har benyttet sin vetorett. Det får vi komme tilbake til. Jeg er opptatt av at vi har et system som ivaretar både kjøper- og fiskersiden.

Frank Bakke-Jensen (H) [10:33:59]: Når det gjelder det som statsråden sier, at man gjennom forhandlinger blir enig, er det nok slik at enkelte føler at man er i «drøftelser» – og det er nok det som er det riktige begrepet. Det er nok ikke reelle forhandlinger; man er i drøftelser, og så går man inn på et rom og bestemmer en pris. Det er også riktig, som statsråden sier, at det ikke alltid er veldig konfliktfylt, men av og til er det det.

Jeg vil litt tilbake til det arbeidet som utvalget har gjort. På det nevnte årsmøtet til Råfisklaget i Tromsø var statssekretær Gramstad til stede. Hun sa at hun støttet det utvalgsarbeidet som var gjort, og at en modernisering av lovverket var nødvendig for å skaffe lovverket legitimitet. Støtter statsråden uttalelsen fra statssekretæren når det gjelder hennes syn på denne saken? Er det viktig at vi får en modernisering av lovverket for at lovverket og institusjonene skal ha legitimitet?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:35:00]: Det kommer vel ikke som noen stor overraskelse at jeg støtter min statssekretær – selvsagt gjør jeg det.

Dette er jo et viktig arbeid, som jeg sier, fordi råfiskloven er av gammel dato og det har kommet nye lover til, så det å ha den tekniske gjennomgangen, som ikke inneholder veldig mye politikk, og at det faktisk er gjenkjennbart i det andre lovverket vi har, er viktig. Det har gått igjennom i arbeidsgruppen på en veldig god måte.

Så til det som er knyttet til legitimitet. Det ene er den tekniske biten av det; det andre er den politiske. Da er vi igjen inne i en diskusjon om minsteprisfastsettelser, og representanten Bakke-Jensen har selvfølgelig rett i at det heter «drøftelser». I realiteten sitter de jo rundt et bord og diskuterer – det kan man i hvert fall kalle det – og i all hovedsak blir de faktisk enige. Det er et fåtall av tilfellene der de ikke blir enige. Så debatten og omfanget av den står ikke helt i forhold til utfordringene som er med dagens minsteprisfastsettelser. Men uansett mener jeg at vi må gå grundig igjennom det for å se at vi har et system som både landsiden og sjøsiden er enige om.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:36:21]: Det er i hvert fall hyggelig at sjømatministeren er enig med statssekretæren sin. Om en stund kan det hende at representantene her i salen forandrer mening og kommer til samme erkjennelse.

Grunnen til at jeg tok ordet igjen, var at jeg ønsker å la statsråden få svare på mitt siste spørsmål i replikkordskiftet i sted, nemlig knyttet til når det har vært kontroller på en bedrift og man mener å avdekke uregelmessigheter ved den kontrollen. Så drar man altså tilbake til kontoret, man tar en gjennomgang, og man utferdiger et dokument som man velger enten å legge til side eller å oversende til påtalemyndigheten. Nå er det slik at bedriftene som dette gjelder, svært sjelden får mulighet til å gi en uttalelse til det som kontrollorganet har kommet fram til. Man sier at dette er et internt arbeidsdokument unntatt offentlighet, og at man dermed må ha rettens kjennelse for å få innsyn i dokumentet. Mener statsråden dette er en god framgangsmåte?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:37:25]: Jeg skal også svare på det spørsmålet. Men la meg først si at jeg tror det er stor enighet – ikke bare blant de rød-grønne, men langs hele kysten – om at salgslagssystemet, det at vi har en råfisklov, er bra. Det er viktig å ha en framtidsrettet råfisklov. Jeg tror nok Fremskrittspartiet skal få se at hvis en prøver å tukle med den, så blir det bråk. Så det var godt at det ble avklart at det ikke var sånn. Det kunne nemlig leses sånn.

I alle fall når det gjelder kontroll av bedrifter, er det forskjellige saker. Bedrifter vil alltid få orientering om saker når det blir en anmeldelse, og det vil bli en etterforskning, i rett rekkefølge. Det kan kanskje av og til ta litt tid, men for ikke å forspille bevis må vi følge de systemene vi har, om at de ikke får innsyn om det blir en anmeldelse. Men kommer det et forelegg – det heter ikke forelegg når det er utferdiget fra salgslagene – vil selvfølgelig bedriftene bli gjort kjent med det og ha mulighet til å kommentere det.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ingalill Olsen (A) [10:38:53]: Råfiskloven er en uhyre viktig lov for norske fiskere. På kysten kalles den fiskernes grunnlov. Loven gjorde at fiskerne ikke bare var avhengig av kjøpernes prisfastsettelse, slik som det var tidligere. Det historiske element i råfiskloven kan ikke, og bør ikke, undervurderes. Den gjorde fiskere til likeverdige partnere med kjøpere.

Jeg registrerer at meldingen antyder en justering, endring eller modernisering av råfiskloven. Jeg vil bruke et annet ord, en svekkelse av norske fiskeres rettigheter kan bli resultatet. Fiskernes rette prisfastsettelse er ikke et ensidig diktat, et begrep som enkelte bruker. Vi har sett at Råfisklaget ved flere anledninger har satt ned prisen, til stor irritasjon for norske fiskere – for hvem vil vel gå ned i lønn? Disse prisjusteringene viser at markedet virker, og at prisfastsettelsen følger dette. Kjøperne har sitt våpen hvis de mener prisen er for høy. De kan nemlig la være å kjøpe. En endring av råfiskloven kan svekke norske fiskere, noe jeg vil advare mot.

Dette er en næring som bringer store verdier til landet. Den er ikke subsidiert, den trenger ikke ytterligere å reguleres, og en endring av lovverket må føre til forenkling og forbedrede forhold for norske fiskere. Det tjener næringen på, det tjener kvaliteten på produktene på, og det tjener Norge på.

Til slutt: Frank Bakke-Jensen kommenterer og karakteriserer Steinar Gullvågs forsvar av råfiskloven som gammeltestamentlige holdninger. Jeg vil antyde at en ordbruk som modernisering av råfiskloven kan – ikke nødvendigvis vil – kamuflere store endringer som ikke er positive for norske fiskere. Dette skal vi passe på. Endringene i råfiskloven skal forbedre loven, ikke svekke den.

Steinar Gullvåg (A) [10:41:39]: Jeg la merke til at representanten Nesvik mente at jeg leste Bibelen som en viss mann gjorde. For å si det sånn: Det kan det jo være all grunn til når man har med Høyre og Fremskrittspartiet å gjøre. Det er nødvendig da å stille disse partiene et par spørsmål om hva de egentlig mener i sin innstilling, når de først beklager seg over begrensningene i arbeidsgruppens mandat og så sier:

«De begrensninger som her fremkommer knyttet til arbeidsgruppens mandat, gjør at man ikke hadde mulighet til å gå inn i de mer markedsøkonomiske utfordringene dette systemet medfører. Ei heller gjorde mandatet det mulig å se på andre omsetnings- og oppgjørsmodeller knyttet til førstehåndsomsetningen.»

Hvis dette da ikke betyr at disse partiene ønsker å vurdere andre løsninger enn dem som ligger i dagens råfisklov, kan det selvfølgelig være at jeg har lest feil, men jeg vil tro at dette er en nokså presis gjengivelse av det som er disse partienes politikk i forhold til råfiskloven.

Så synes jeg at representanten Frank Bakke-Jensen i og for seg bekrefter mine antakelser, nemlig at Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å sette minsteprisinstituttet i spill.

Så har jeg lyst til å spørre de to partiene om følgende: Er det slik, eller er det ikke slik, at Høyre og Fremskrittspartiet støtter FHLs krav om endret eierskap i salgslagene?

Frank Bakke-Jensen (H) [10:44:09]: Når jeg innledet med å vise til det utvalgsarbeidet som har vært gjort, var det fordi det i forkant av den sjømatmeldingen som kommer, er viktig at man har gjort grundig arbeid. Det prinsipielle i å prøve å begrense mandatet til et slikt utvalg er at hvis en skal gjøre en grundig jobb, bør en gå inn så vidt som mulig i forkant, og så skal det være fullt mulig for politikere i ettertid å velge hva slags løsninger og hva slags modeller man vil se på. Men å begrense allerede i starten hva slags kunnskap man skal ha, hva man vil se etter, mener vi i Høyre er feil i det arbeidet. Så er det slik at når saken kommer til Stortinget, vil regjeringen ha fremmet forskjellige forslag. Da kan vi ta debatten om hva Høyre vil.

Foreløpig kan representanten Gullvåg og andre lese Høyres stortingsvalgprogram. Så kan dere springe rundt med skremmebilder så mye dere vil. Men det eneste vi har bedt om i forkant av en sjømatmelding, er at vi skal ta det arbeidet så seriøst at vi skal snu hver en stein og komme med så mye kunnskap som mulig til den politiske debatten vi skal ha.

Så er jeg klar over at Gullvåg har vært lenge i politikken, og antakelig har opparbeidet seg mange frysninger på ryggen på grunn av politikk Høyre har levert. Det skal jeg ikke kommentere videre. Men i denne saken har vi ganske enkelt bedt om at man samler så mye kunnskap og snur så mange steiner som mulig før man fremmer en innstilling. Det var den begrensningen statsråden la inn i mandatet – det var den begrensningen statsråden presiserte i mandatet. Det var det vi fant grunn til å si var beklagelig.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:46:13]: Bare for å oppklare litt for representanten Steinar Gullvåg: Det som Fremskrittspartiet og Høyre skriver i sine merknader, er at man ber regjeringen foreta

«en bredere gjennomgang av råfiskloven med tanke på en modernisering og ikke minst et sterkere skille mellom de forvaltningsmessige og regulatoriske oppgavene som tilligger salgslagene».

Det er den biten som er svært viktig.

Så kan man godt henvise til at partene drøfter pris – det er riktig det. Men saken er bare at hvis partene ikke kommer til enighet innenfor dagens system, er det helt opp til salgslaget å fastsette prisen. Da er det ikke forhandlinger. Da er det drøftelser som skjer over bordet, men den ene parten – og det vet alle parter – sitter alltid med jokeren: Hvis vi ikke blir enige, legger vi jokeren på bordet – sånn blir det! Det er det systemet man må se på og få en bredere gjennomgang av.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.