Tore Hagebakken (A) [00:03:18]: (ordfører for saken): I denne saken er det bred enighet i komiteen, og innstillingen er i sin helhet enstemmig. Det er bra.

Komiteen støtter intensjonen i forslaget fra Hanne Thürmer, Laila Dåvøy og Kjell Ingolf Ropstad og går inn for at det vedlegges protokollen.

Vi er alle sterkt bekymret over utviklingen av stadig nye syntetiske stoffer. Jeg synes presidenten for øvrig uttalte dem elegant, så jeg sier bare syntetiske stoffer som gir brukerne – i all vesentlighet ungdom – stor helserisiko. Stoffene er spekulativt framstilt for å omgå lovverket, og eneste formål er å gi rus. Vi må snarest mulig få på plass et lovverk som sikrer effektiv og rask oppføring i narkotikalisten når slike nye stoffer dukker opp. I dag tar det ofte for lang tid, og slik skal det ikke fortsette.

I brev fra helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen til komiteen redegjør ministeren for at Statens legemiddelverk i sommer vil presentere et nytt utkast til narkotikaforskrift, herunder en narkotikadefinisjon. Dette har vært ute på høring tidligere, men for å få et bedre regelverk, og med bakgrunn i de innspill som kom i den høringsrunden, er det et nytt utkast som nå snart vil foreligge. Deretter følger en ordinær høring. Departementet har bedt Legemiddelverket om å se til de anbefalinger som ligger fra FNs fagorgan på dette området, dvs. at en legger til grunn en vurdering om en skal ha en generisk definisjon av dette for å omfatte flest mulig typer stoffer.

Dette betyr at et nytt regelverk, som bl.a. skal bidra til å fjerne tolkningstvil, kan være på plass innen rimelig tid. Vi skal ha høye ambisjoner om at et nytt regelverk skal gjøre en merkbar forskjell i kampen mot narkotikaindustrien og for bedre å forebygge narkotikamisbruk.

Komiteen har i sin innstilling valgt å vise til synspunkter fra Politijuristene. Politijuristene er for øvrig i sin alminnelighet nokså aktive og konstruktive opp mot komiteen. Jeg har som saksordfører hatt en dialog med Politijuristene. De ønsker en sekkebestemmelse – som de selv kaller det i et brev jeg har fått – som fanger opp flest mulig nye stoffer. Her er det slik at en på dette området tenker ganske så likt i departement sammenlignet med hva Politijuristene gjør av vurderinger.

Vi viser også til Rusfeltets samarbeidsorgan, Actis, som peker på at Sverige har en lov som gir myndighetene anledning til å destruere stoffer med skade og misbrukspotensial sjøl om det dreier seg om stoffer som enda ikke er oppført på narkotikalisten.

Fra komiteens side mener vi at det kan være interessant å se nærmere på om dette kan være aktuelt for Norge.

Jeg mener at forslaget fra de tre Kristelig Folkeparti-representantene blir godt ivaretatt gjennom denne enstemmige innstillingen, sjøl om vi under henvisning til den pågående forskriftsprosessen ikke går inn for sjølve forslaget. Jeg håper Kristelig Folkeparti – og gjerne Venstre, som heller ikke sitter i komiteen – kan slutte seg til denne måten å håndtere det på. Det er viktig at prosessen går raskt. Det er også svært viktig med god kvalitetssikring av arbeidet slik Legemiddelverket og departementet nå sørger for. Det er jo gjennom forskriftsarbeid en her får på plass regelverket som skal bringe oss nye skritt framover i kampen mot narkotikaindustrien.

Stortinget sender i dag viktige og tydelige signaler om at vi vil gå sterkere til verks – bruke sterkere lut – for å bekjempe denne kyniske virksomheten som drives av narkotikaindustrien, og som rammer så altfor mange i vårt samfunn, og som vi virkelig må ta på alvor. Vi viser alvoret når vi står samlet, slik vi gjør i dag. Så takk til komiteens medlemmer for et veldig konstruktivt samarbeid rundt denne innstillingen.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Ulf Leirstein (FrP) [00:08:33]: Jeg har lyst til å takke saksordføreren for en god presentasjon av saken. Komiteen har også jobbet veldig godt sammen.

Nå har saksordføreren sagt det viktigste her, og her gjøres det en jobb fra departementets side, og vi regner med at den tempoplanen som regjeringen har lagt opp til, nå gjennomføres, og at vi kan få på plass et nytt regelverk.

Vi vet bl.a. fra tolletaten at man er bekymret over alt det man faktisk må slippe inn, som egentlig burde stått på en liste over forbudte stoffer. Så vi må ha et mer effektivt regelverk i den verden som vi lever i i dag, hvor det faktisk er lett å bestille stoffer og få dem levert, og hvor det stadig vekk er en utvikling med nye stoffer, som ofte er enda verre og enda mer skadelige enn de stoffene som er forbudt. Så her må vi få på plass et regelverk raskest mulig.

Diskusjonen i komiteen gikk på om man skulle gå for forslaget til Kristelig Folkeparti, men konsekvensen her er jo at forslaget slik det er lagt fram, på mange måter blir vedtatt – selv om det formelt sett ikke blir vedtatt – fordi dette arbeidet er i gang. Fremskrittspartiet er godt fornøyd med at vi nå kan få på plass et nytt regelverk.

Jeg er også veldig glad for at sakens ordfører viste til det som Politijuristene har spilt inn, og det som Actis har spilt inn, og hvis jeg har skjønt det riktig i forhold til hvordan man nå jobber i departementet, i Legemiddelverket osv., vil den type synspunkter være en del av det. Så jeg er godt fornøyd med at forslaget vedlegges protokollen.

Dag Terje Andersen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

André Oktay Dahl (H) [00:10:23]: Jeg skal være kort. Jeg vil bare takke forslagsstillerne for et veldig godt forslag.

Situasjonen er jo at vi i mange år har sett denne utviklingen bre seg i ganske mange land det er naturlig å sammenligne seg med. Det er først ganske nylig man er blitt ordentlig oppmerksom på utfordringen i Norge. I England har man sett ungdommer som virkelig har havnet utpå ved å kjøpe i lokale butikker stoffer som kan være vel så ille som de som er definert som narkotika. En ting er de helsemessige utfordringene: Jeg er glad i zombie-filmer, men i de såkalte zombie-angrepene som har vært i USA, spekulerer man nå på om det kan skyldes det man har kalt for «badesalt», som man har solgt i butikkene. Dette er en form for lovlige midler som folk bruker, som kan føre til at de blir ekstremt aggressive, få hallusinasjoner og begå grov kriminalitet.

Så dette er et utrolig viktig forslag som vi nå står sammen om å vedlegge protokollen, men som forhåpentligvis kommer til å bli fulgt opp ordentlig av regjeringen.

Avslutningsvis vil jeg si at det parallelt med å jobbe med dette er viktig å kikke nærmere på det som selges som «helsekost» i norske butikker. Her har det vært en innstramming, men vi vet at det tidligere har vært avdekket at det finnes preparater og midler som selges over disk – og ikke bare under disk – i norske butikker i dag, som kan inneholde ganske mye av de stoffene som kan skape både den ene og den andre reaksjonen hos dem som bruker det.

Jeg har for så vidt prøvd et stoff selv. Det var for mange, mange år siden i Spania. Det var veldig fint å bruke til trening og kjøpt på en veldig bra helsekostbutikk, men jeg oppdaget veldig fort at jeg – i tillegg til at jeg nesten ikke fikk puls – ble veldig sint, fikk ikke sove og ble veldig aggressiv. Det var sikkert ingen som merket forskjell, men det var i alle fall ikke noen spesielt hyggelig opplevelse, og jeg sluttet med det etter ganske kort tid. Men etter å ha tittet litt på noen nettsteder tror jeg faktisk det finnes butikker i Norge som fortsatt selger den typen midler.

Så det er viktig å ha et nært samarbeid med EU og internasjonale organisasjoner for hele tiden å holde seg oppdatert om hva industrien gjør. For enkelte selger jo ikke bare illegale midler; de kombinerer der de kan hente penger, og der de finner hull i regelverket, selger de både over og under disk over nettet. Så når noen ønsker å styrke Tollvesenets muligheter, er dette altså en bit av det ved siden av det jeg tok opp nå.

Så jeg har lyst til igjen å takke forslagsstillerne for et godt forslag, og jeg håper at vi relativt fort får en sak til Stortinget, slik at vi kan fatte noen vedtak og effektuere det vi alle er enige om.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [00:13:14]: Først må jeg også få lov til å takke for gode ord fra flere av dem som har holdt innlegg.

Jeg kan samtidig bekrefte at Kristelig Folkeparti ikke ønsker å ta opp igjen forslaget, fordi vi er veldig fornøyd med den behandlingen som forslaget vårt har fått – med saksordføreren i spissen, men også av resten av komiteen. Vi er også fornøyd med den tidsplanen som er skissert i brevet fra helseministeren, og vi forventer jo at dette blir fulgt opp. Derfor kommer vi også til å følge med i framgangen, slik at vi forhåpentligvis får en sak ganske tidlig på høsten.

Som flere har vært inne på, er noe av poenget nettopp at dette er stoffer som er lovlige, og som kan framstilles ganske enkelt. Man kan ganske enkelt unngå lovverket, og i tillegg kan det være veldig sterke stoffer. Det å ikke la narkotikaindustrien fortsatt ha overtaket, men at vi kan komme i hvert fall litt mer frampå, er et utrolig viktig og nødvendig grep som komiteen slutter enstemmig opp om.

Det viktige for oss er at noe skjer, og det opplever vi at en enstemmig komité har gitt klar beskjed om at det skal, og derfor tar vi ikke opp forslaget som vi fremmet i representantforslaget.

Tove-Lise Torve (A) [00:14:48]: Jeg vil, som flere før meg, benytte anledningen til å takke forslagsstillerne for å sette dette viktige temaet på dagsordenen – selv om man nesten kan kalle det en nattorden.

Å få en lovgivning som sikrer at disse syntetiske cannabinoidene og syntetiske opioidene kommer inn under narkotikalovgivningen, vil være et viktig tiltak for å bekjempe den økende bruken av disse stoffene og dermed alle de skadevirkningene bruken medfører.

For kort tid siden deltok jeg på en konferanse i regi av SIRUS. Hovedtemaet var «Hva vet vi om cannabis?» Der fikk vi vite at bruken av cannabis har gått ned de siste årene, spesielt hos de unge. Innlederne mente at dette var et resultat av flere forhold, bl.a. at folk flest har fått mer kunnskap om de alvorlige helseskadene cannabis gir. Imidlertid ser vi en dramatisk økning i bruken av de syntetiske cannabinoidene. Salget har tatt helt av på Internett. Disse rusmidlene, også markedsført som «Legal Highs», ble solgt på hele 693 nettsteder i januar i år, mot 314 i januar i fjor – altså mer enn en fordobling på ett år.

Stadig flere og nye typer stoffer kommer på markedet. Markedet er uoversiktlig, og innholdet i disse produktene er ofte en godt bevart hemmelighet. Det er skremmende hvor lite vi egentlig vet om hva slags stoffer som er i de ulike produktene, og ikke minst virkingene av disse stoffene. Det vi imidlertid vet, er at stoffene kan gi overdoser fordi effekten øker proporsjonalt med inntaket, i motsetning til eksempelvis marihuana. Det er rapportert om alvorlige bivirkninger som hjerteinfarkt helt ned i 17-årsalder. Det er òg rapportert om psykoser med selvskading, ulykker og dødsfall.

Når vi vet hvor farlige disse stoffene er, er det skremmende å høre hvor uskyldig de ungdommene som bestiller dette på nett, tror stoffene er. Brukerne er mest opptatt av fordelene med bruken framfor av skadevirkningene. Fordelene ungdommene lister opp, er alt fra at det er billig, at det er lett tilgjengelig, at det er lovlig, at det har leveringsgaranti, at virkningen er sterk – faktisk to til tre hundre ganger mer enn vanlig hasj – at stoffene går raskt ut av kroppen, og at de ikke oppdages i urinprøver.

Dersom vi ikke får gjort noe med holdningene til bruk av disse stoffene, er jeg redd vi framover både vil se flere brukere, yngre brukere, et økt behandlingsbehov og en økt bruk av andre rusmidler. En slik utvikling må vi gjøre alt vi kan for å forhindre. Et lovverk som medfører at disse syntetiske stoffene kommer inn under narkotikalovgivningen, er som sagt viktig, både fordi det gir en signaleffekt, og fordi det bl.a. gjør politiets arbeid med å bekjempe både salg, kjøp og bruk mye lettere.

Men en slik lovendring vil ikke være tilstrekkelig alene. Vi må i tillegg få mer kunnskap om stoffene og om de helseskadelige og sosiale skadevirkningene. Videre må vi bli mye flinkere til å få denne viktige kunnskapen ut – ut til ungdommene, ut til foreldrene og ut til folk flest for å forebygge at folk lar seg friste til å ruse seg på disse rusmidlene. Arbeidet må altså intensiveres. Min mening er at først da vil vi ha muligheter til å lykkes i å bekjempe bruken av disse syntetiske cannabinoidene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 23.