Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [18:47:56]: (ordfører for saken): E6 og E10 nord for Narvik er av de viktigste transportårene i landsdelen. Den binder sammen regionene i Nordland og Troms og har også tilknytning til Sverige via riksgrensen. Narvik er et betydelig trafikknutepunkt for distribusjon av gods på jernbane og veg i dag, og det er grunn til å anta at med denne investeringen vil dette forsterkes. Bedre vegstandard er spesielt viktig både for næringslivet og befolkningen i Ofoten og hele landsdelen. Hålogalandsbrua vil gi store framkommelighetsgevinster for trafikkantene og næringstransportørene, med innkorting av E6 med 18 km og en standardheving som vil gi en bedre trafikksikkerhet.

Skredsikringen på E10 Trældal–Leirvik reduserer faren for steinsprang for de reisende på strekningen. Den nye bruforbindelsen vil gi en kortere reiseavstand mellom Narvik og Harstad/Narvik lufthavn, Evenes. Det er derfor lagt til grunn at Narvik lufthavn, Framnes, legges ned når Hålogalandsbrua åpnes i 2016. At innsparingen ved nedleggingen av Narvik lufthavn, Framnes, skal bidra til at finansieringen av Hålogalandsbrua, ble vedtatt i St.meld. nr. 16 for 2008–2009. Dette er det lokal politisk tilslutning til. Vedtaket fra Narvik kommune om nedlegging av lufthavnen viste at lufthavnen kan legges ned når brua er åpnet for trafikk. Brua skal etter planen være ferdig i 2016, og det er bakgrunnen for at Samferdselsdepartementet innstiller på at Narvik lufthavn, Framnes legges ned når brua åpnes for trafikk, og det har komiteen sluttet seg til.

Skulle åpningen av brua bli forskjøvet ut over 1. desember 2016, vurderer man det dit hen at lufthavnen skal legges ned ved utgangen av kontraktsperioden for den statlige kjøpte ruten mellom Narvik og Bodø 31. mars 2017. Dette er under forutsetning av at Luftfartstilsynet finner at lufthavnens teknisk-operative godkjenning kan forlenges til dette tidspunktet. Dette har komiteen i stor grad sluttet seg til. Det er en bred enighet, med unntak av Fremskrittspartiet, som har en annen tilnærming til flyplassnedleggelsen og til finansieringen. Jeg går ut fra at partiet vil redegjøre for sitt syn i denne saken.

Det er viktig at man også ser på behovet for en styrking av flybusstilbudet mellom Narvik og Harstad/Narvik lufthavn, Evenes. Vi ber om at man vurderer dette fram til nedleggingen av Narvik lufthavn. Det er et dårlig tilbud på noen avganger i dag, og det vil være behov for å se på de kollektive løsningene framover til 2016. Det er et ønske som komiteen har vært opptatt av.

Det er lokal tilslutning til at prosjektet gjennomføres med delvis bompengefinansiering. Finansieringsplanen har en styringsramme, omregnet til 2012-kroner, på 2 480 mill. kr og kostnadsramme på 2 830 mill. kr. I overslaget inngår 10 mill. kr til etablering av bomstasjoner. Konkret ligger det 1 590 mill. kr i statlige midler, 860 mill. kr i bompenger og 30 mill. kr i tilskudd fra Narvik kommune.

Til slutt har jeg lyst til å legge til noen ord for egen regning. Dette er en sak jeg har gledet meg veldig til – ikke minst det å få lov til å være saksordfører for den. Det er en sak jeg har fulgt lenge fra ulike roller i fylkeskommunen og som fylkespartileder. Det har vært et prosjekt som har krevd samarbeid fra start til mål. Det er et godt bevis på at man har samarbeidet lokalt, med næringsliv og lokale aktører, man har samarbeidet regionalt, man har samarbeidet i landsdelen og man har samarbeidet nasjonalt. Ikke minst har Nord-Norge i denne saken stått samlet om dette prosjektet, og det har gjort at prosjektet har blitt løftet fram raskere enn det ellers hadde blitt. Med dette prosjektet binder vi Ofoten-regionen, Nord-Norge og landet sammen. Narvikregionen blir et enda sterkere logistikknutepunkt, og det er kjempeviktig at vi får til det framover og fortsetter å styrke det.

Jeg har lyst til slutt å takke komiteen for velvilje til en veldig rask saksbehandling, sånn at vi klarte å få vedtaket før sommeren. Det var smidighet fra alle hold, og det er utrolig viktig for regionen at vi har fått dette vedtatt før sommeren. Så gratulerer til Ofoten, til Nordland, til Nord-Norge og til landet for øvrig med at vi nå bygger landet!

Anna Ljunggren (A) [18:52:59]: Det er veldig gledelig å stå her i dag som representant fra Nordland og fra Narvik og være med på å vedta proposisjonen om utbygging og finansiering av Hålogalandsbrua.

Dagen i dag er ikke bare en milepæl for Narvik som logistikknutepunkt i Nord-Norge, men en milepæl for hele landsdelen. At flere kommunestyrer i flere kommuner, flere fylkesting og fylkeskommuner og ikke minst enkeltpersoner og næringslivsaktører jobber sammen over lang tid, gir resultater. Det nytter.

Hålogalandsbrua vil binde Nord-Norge tettere sammen og forkorte reisetiden mellom regionens største byer med 15–20 minutter. Det var allerede i 1986–1987 ideen om å forkorte reisetiden mellom Narvik og Øyjord ble lansert, og året etter ble et interimsstyre satt ned. Bakgrunnen for at kommunen ved Arbeiderpartiets ordfører Odd G. Andreassen tok opp saken var et initiativ fra Ofoten Næringsråd og styrelederen Alf Martin Solvin. Hele tiden har næringslivet stått bak prosjektet, støttet det med lobbying, utredning, godord og midler. Det er bred enighet lokalt. Det har vært helt avgjørende for at vi i dag vedtar prosjektet her i Stortinget.

På slutten av 1980-tallet sto det mellom tunnel under eller ny bru over Rombaksfjorden. Allerede da innså man at bompengefinansiering var helt nødvendig for å få på plass et så stort prosjekt. Samarbeidet med Statens vegvesen og Narvik kommune resulterte i 1996 i enighet om å legge tunnelalternativet til side og utrede to alternativer. Det ene var ny bru, og det andre var opprusting av veien rundt fjorden – med lang tunnel fra nordsiden av Rombaken til Gjesvik. Mulighetsanalyser som kommunen gjennomførte i 1997 og 1998 er også sentrale milepæler. Disse dokumenterte arealressursene på Øyjord og et betydelig bompengepotensial ved ny bru.

Det er et tålmodig og nitid arbeid fra næringslivet og politikere i Narvik og sentralt – som Tor Arne Strøm, Anne Marit Bjørnflaten, Torstein Rudihagen og ikke minst tidligere styreleder i bruselskapet, Kjell Opseth – som nå har resultert i at brua endelig kan bygges.

I prosessene som lokalt og fylkeskommunalt har pågått rundt denne utbyggingen, har hele tiden forutsetningen vært at byflyplassen i Framneslia skal legges ned når brua er åpnet for trafikk. Jeg er veldig glad for at disse forutsetningene følges opp av Samferdselsdepartementet og ligger til grunn for de vedtak som Stortinget i dag gjør. Når brua er på plass, vil det være en akseptabel reisetid fra byens sentrum til flyplassen på ca. 40 minutter. Det vil bety store utviklingsmuligheter for stamflyplassen Harstad/Narvik lufthavn, Evenes. Det vil kunne bety flere avganger både nordover og sørover.

Brua vil også bety muligheter for nye arealer for både næringsvirksomhet og boliger på Øyjord, en bydel som nå bare blir ei bru unna sentrum. Brua vil ikke minst forbedre transporteffektiviteten for gods i nord. Narvik er navet for gods ut og inn av landsdelen, via vei og tog, og etter hvert via sjø og tog til og fra Narvik. Hålogalandsbrua, flere kryssingsspor og senere dobbelspor på Ofotbanen er derfor viktig og riktig nordområdesatsing.

I tillegg har noen, kanskje optimistiske sjeler, antydet at under byggingen av brua vil nok en del turister finne det interessant å besøke byggeplassen. Ja, det har til og med vært foreslått at dette bør være noe tv-selskapene kunne være interessert i å lage en realityserie om. Arkitektonisk blir dette et flott byggverk, i all beskjedenhet, i et naturskjønt område.

Jeg vil avslutte med å gjøre tidligere samferdselsminister Liv Signe Navarsetes ord til mine: Prosjektet Hålogalandsbrua er et av de fremste symbolene på hvordan vi knytter landet bedre sammen. Og til dem som sier at det å bygge bruer i distriktene er dårlig samfunnsøkonomi, vil jeg si at Hålogalandsbrua faktisk er et av de aller mest samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjektene vi har i Nasjonal transportplan. Gratulerer med dagen!

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [18:58:12]: Det er liten tvil om at dette er et godt og riktig samferdselsprosjekt, som vil binde regionene sammen. Prosjektet vil også redusere reisetid, bedre standarden, heve trafikksikkerheten og fremme konkurranseevnen i næringslivet. Prosjektet og broforbindelsen vil også føre til kortere reiseavstander mellom Narvik og Evenes og som sådan styrke hele landsdelen.

Men det fremgår også veldig klart at departementet bruker lokal enighet når man ønsker det, og stort sett overser det når lokale krefter er uenige med departementet. Ett av disse tilfellene er nedleggelsen av Narvik lufthavn. Og hvis dette huset skal tilregne lokaldemokratiet myndighet og makt, noe som statsråden og bl.a. partiet Høyre har snakket om flere ganger, bør man faktisk gå inn for Fremskrittspartiets løsning, for vi ønsker at behandlingen av Narvik lufthavn behandles i NTP 2014–2023. Det er der den hører hjemme.

Vi er alle innforstått med at vår flyplasstruktur i Norge blir kryssfinansiert, og at vi kun har noen få flyplasser som går med overskudd. Det nye i denne sak er at nå skal også våre flyplasser være med på å kryssfinansiere broer og veiutbygginger. I praksis vil det fungere slik så lenge Avinor er 100 pst. brukerfinansiert.

Forslaget, slik det foreligger i proposisjonen, fjerner enhver tvil om at fra i dag vil flypassasjerene være med på å finansiere Hålogalandsbrua. Det er ikke lenger nok at staten tar nærmere 50 pst. utbytte fra Avinor – nå skal det i tillegg hentes 100 mill. kr fra Narvik flyplass, som alltid har gått med underskudd. Dette er ikke annet enn en ny type brukerstyrt skattefinansiering som er med på å redusere Avinors finansielle krefter. I praksis vil dette medføre at flyplassutbygginger og sikkerhetstiltak ved våre flyplasser vil kunne bli utsatt, for Avinor er i dag på maks lånebeløp av det tillatte.

Personlig vokste jeg opp i et arbeiderstrøk og ikke minst i et arbeiderhjem. Jeg fikk tidlig lære at det var dyrt å være fattig. At det er dyrt å være fattig, får vi erfart også i dag, for nok en gang sendes regningen for en helt nødvendig og riktig samferdselsutbygging til Ola og Kari – i dette tilfellet bilisten. Det er så dyrt å være fattig at den stakkars bilisten må betale 1 810 mill. kr for å betale 860 mill. kr. 960 mill. kr i renter og omkostninger forsvinner rett opp i pipa. Jeg erfarer at noen mener at det er økonomisk ansvarlig å bruke 960 mill. kr på å fyre opp for kråkene, men i mine øyne er dette uansvarlig og umoralsk og en direkte utbytting av vår egen befolkning. Dette synliggjør at vi har en regjering som ikke er der for sin egen befolkning – kun for sin egen del. Dette gjelder jo ikke bare regjeringen; Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti har stemt for samtlige forslag.

Fremskrittspartiet er imot flere skatter, avgifter og offentlige inngrep – la det være klart. Men paradokset er at dagens finansieringsordning er ekstremt dyr. Siden 2005 og fram til årets sommeravslutning har Stortinget vedtatt bompengeveier for 120 mrd. kr. Av dette utgjør bompengene 91 mrd. Utover dette skal 21 mrd. kr dekke rentekostnader, og 8 mrd. kr skal dekke innkrevingskostnader. Med andre ord har flertallet på Stortinget pålagt bilistene 30 mrd. kr i unødige kostnader, som har forsvunnet rett opp og ut gjennom pipa. Kan hende kråkene er fornøyd med sløsingen, men de må vel også være de eneste.

Statlig fullfinansiering ville enkelt hindret en slik sløsing med andres penger. Dette er ulogisk, ulønnsomt og uansvarlig. Jeg konstaterer at det fortsatt er svinedyrt å være bilist i Norge.

Jeg fremmer med dette Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Jan-Henrik Fredriksen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Elisabeth Aspaker (H) [19:03:34]: Også Høyre vil gratulere denne regionen med dagen.

Det er en milepæl og en gledens dag for Nord-Norges mest folkerike region når det meget viktige veiprosjektet E6 Hålogalandsbrua – med tilførselsveier – og skredsikring av E10 Trældal–Leirvik får sin endelige behandling her i Stortinget, og når anleggsmaskinene om ikke så altfor lenge kan sette i gang. Jeg minner om at i gjeldende NTP er dette prosjektet ett av de samfunnsøkonomisk mest lønnsomme.

Hålogalandsbrua har betydning langt utover Narviks grenser og har samlet bred støtte på tvers av partier og på tvers av to fylkesgrenser. At prosjektet realiseres som et spleiselag mellom staten og brukerne, er også akseptert av de aller fleste.

En samlet landsdel har stått bak forslag om å gi høyeste prioritet til prosjekter for standardheving på E6. Flaskehalsene på denne viktige europaveien er fortsatt mange, og utålmodigheten er stor når det gjelder å sikre bedre fremkommeligheten både for næringstrafikk og for andre brukere av veien.

Veiprosjektet knyttet til Hålogalandsbrua betyr ikke bare kortere reisevei, men også at en meget ulykkesbelastet veistrekning mellom Narvik og Bjerkvik erstattes av en moderne vei med bedre standard som man kan ferdes trygt på. 18 km spart vil dessuten gi viktige miljøgevinster på en av Nord-Norges mest trafikkbelastede veier.

Narvik er, som flere representanter har vært inne på, et av de travleste logistikknutepunktene i nord, der vei og jernbane knyttes sammen. Dette genererer omfattende gods- og næringstrafikk som kommer i tillegg til den øvrige befolkningens bruk av veien.

Etablering av flere store engroslagre i Narvik ved enden av Ofotbanen betyr at stadig større godsmengder overføres fra tog til et sterkt økende antall trailere, som forflytter seg videre nordover og vestover langs E6 og E10. E6 fra Narvik og nordover og E10 mot Sør-Troms og Lofoten er i dag også hovedferdselsårer for eksport av store mengder fisk fra fiskeri- og havbruksnæringen. God fremkommelighet er helt avgjørende for at fersk fisk skal kunne nå sine markeder i tide.

For en region der jernbanen ikke representerer et alternativ som en parallell til E6, er det desto viktigere at veisystemene har standarder som sikrer åpne veier året rundt, og veisystemer som fungerer som effektive sluser av varer fram til kunden, enten det er ut av landet eller internt i landsdelen.

Harstad/Narvik lufthavn Evenes er et knutepunkt for luftfart og en sentral stamflyplass for nordre Nordland og Sør-Troms. Den er viktig for befolkningen og minst like viktig for et stadig voksende næringsliv i denne regionen. Likevel er det er faktum at de regionale flyrutene ikke er så gode som ønskelig. I dag deles regionale flyruter mellom Evenes og Framneslia.

Jeg legger ikke skjul på at det i regionen både fra politisk hold og fra næringslivshold er en klar forventning i regionen om at realiseringen av Hålogalandsbrua og overføring av regionaltrafikk fra Framneslia til Evenes skal gi et langt bedre flytilbud internt i landsdelen. En forventet økt reiseaktivitet over Evenes vil også legge grunnlaget for en utvidelse av rutetilbudet på stamnettet.

Fra Høyres side vil vi også sterkt fremheve veiprosjektet Hålogalandsbrua som et trafikksikkerhetsprosjekt. Dagens vei fra Narvik mot Bjerkvik er svært svingete, med krevende kjøreforhold vinterstid og med en trafikkbelastning langt utover det veien en gang var dimensjonert for. Og veien har dessverre opparbeidet seg en meget dyster ulykkesstatistikk, med mange tapte menneskeliv og mange alvorlige skader – tap og skader som ikke kan måles i penger. Det er derfor et uomtvistelig faktum at bedre veistandard erfaringsmessig betyr sparte liv og færre skader.

Den nye bruforbindelsen med tilførselsveier vil gi en moderne vei av høy kvalitet og vil derfor kunne gi oss store menneskelige gevinster i tillegg til miljøgevinsten med færre kilometer og sparte utslipp fra en betydelig tungtransport.

Jeg har hatt den glede å følge arbeidet med Hålogalandsbrua fra dens spede begynnelse. Det er derfor med stor tilfredshet jeg i dag kan være med og gjøre det vedtaket som betyr at prosjektet tar det avgjørende steget fram mot realisering.

Jeg ser med forventning fram til bruåpningen i 2016, og det vil ikke forundre meg om man både i Narvik og i Harstad i dag heiser flagget – for så betydningsfull er denne saken for en hel region og for to byer som har utviklet et stadig tettere og bedre samarbeid.

Geir-Ketil Hansen (SV) [19:08:31]: I likhet med de fleste andre som har hatt ordet, vil jeg også understreke at når Hålogalandsbrua, som er til behandling i dag, er et av de aller viktigste og største veiprosjektene i Nord-Norge. Når brua står ferdig om fire år, vil en av de store flaskehalsene i landsdelen være borte. Veien rundt Rombaksfjorden er svært ulykkesbelastet.

I likhet med mange andre veiprosjekter og bruprosjekter som er behandlet her i salen, har denne også sin historie, og jeg tillater meg et kort tilbakeblikk. Hva er det som har gjort dette prosjektet mulig? Hvorfor er det blitt prioritert? Og hvorfor er det kommet til Stortinget så pass tidlig i forhold til hva som sto i Nasjonal transportplan?

Den aller viktigste grunnen er at trafikken fra Narvik og nordover har økt radikalt de siste 10–15 årene. Den store varetransporten med jernbane fra Oslo til Nord-Norge via Narvik med ARE-toget har økt voldsomt, og Narvik har blitt transportknutepunktet for all varetransport til Nord-Norge nord for Narvik. 80 pst. av denne transporten skjer med jernbane Oslo–Narvik og omlastes til videre transport nordover. Det går en stri strøm med trailere nordover fra Narvik daglig. Det har gjort veien rundt Ofotfjorden til en flaskehals man ikke lenger kunne leve med.

Den andre viktige grunnen er at modige og framsynte lokalpolitikere i Narvik – etter hvert med støtte fra Nordland fylkeskommune – torde å tenke nytt for å få til en framtidsrettet transportløsning. De sa seg villige til å legge den lokale flyplassen inn i finansieringspotten og har stått på denne prioriteringen helt fram til i dag. Det har kostet, for det har selvsagt vært lokal motstand mot akkurat det – forståelig nok. Men nettopp denne viljen til å tenke langsiktig og se regionen og landsdelen i et større perspektiv har gitt resultater. Derfor er dette en gledens dag på så veldig mange måter. Lokalpolitikerne i Narvik – som mange andre burde se til – har i så måte vist vei. Det gir resultater å tenke nytt.

Beslutningen om å bygge Hålogalandsbrua er et vedtak som går inn i historien som en av de aller viktigste beslutningene for utviklingen av Narvik-, Ofoten- og Sør-Troms-regionen på svært mange tiår. Det vil tegne kartet på nytt og knytte Lofoten, Vesterålen, Ofoten og Sør-Troms nærmere hverandre, med de ringvirkningene det vil gi for framtiden. Hålogalandsbrua er da også kanskje det mest samfunnsnyttige veiprosjektet i Nord-Norge målt etter transportsektorens nytte–kost-analyse. I tillegg til de gevinstene vi vil få ved at E6 blir forbedret og forkortet, og at en ulykkesbelastet flaskehals blir fjernet, vil det legge grunnlaget for å styrke varetransporten på jernbane fra Oslo til Nord-Norge. Derfor er det også en viktig jernbanebegrunnelse i byggingen av brua. I tillegg til de positive ringvirkningene den får for jernbanen, vil den styrke ikke minst Evenes lufthavn som regional flyplass med et forbedret rutetilbud.

Jeg tenkte å avslutte med det, men jeg ser at jeg har litt tid igjen, og da vil jeg gi en kort kommentar til representanten fra Fremskrittspartiet som var på talerstolen og leste opp en lekse om bompenger. Ja, det har vi hørt også fra de lokale representantene fra Fremskrittspartiet i Narvik de siste 15–20 årene. De har vinglet mellom det å gå imot brua og det å være for brua etter hvert som vinden har blåst. Poenget er at skulle vi ha hørt på disse rådene, skulle vi tatt det standpunktet til bompenger som Fremskrittspartiet har annonsert også her i dag, hadde vi ikke hatt denne debatten i dag. Da hadde ikke Hålogalandsbrua stått på kartet. Da hadde den ikke blitt bygd. Da hadde vi muligens om fem–seks år debattert opprustning av Rombaksveien og blitt forsinket i mange, mange tiår før vi hadde fått en løsning nordover.

Det har vært en politisk linje man i Narvik heldigvis har sett bort fra. Man har tort å tenke nytt, som jeg sa, og man har klart å få til et samarbeid både med fylkeskommunen og med hele landsdelen. Det har gitt resultater. Heldigvis har vi ikke lyttet til Fremskrittspartiet i denne saken.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [19:13:37]: Når Stortinget i dag gjev si tilslutning til bygging av E6 Hålogalandsbrua, er det ein merkedag, ikkje berre for Ofoten-regionen, men for heile Nord-Noreg. For mindre enn tre veker sidan var eg i lag med raud-grøne stortingsrepresentantar i Narvik for å presentera proposisjonen om bru over Rombaken. Det vekte stor glede og optimisme.

Eg er svært fornøgd med at regjeringa med dette framlegget viser at vi følgjer opp satsinga i NTP om å styrkja infrastrukturen i nord. Det bidreg til at Noreg kan stå fram som robust og konkurransedyktig òg i den internasjonale utviklinga av nordområda.

Det er lagt opp til anleggsstart i haust. Brua skal stå ferdig i 2016. Då vil ho gje store gevinstar for trafikantane som ferdast på E6 i området. Å redusera køyreavstanden mellom Narvik og Bjerkvik med 18 km og å redusera køyretida med 15–20 minutt seier sitt om korleis vi no bokstavleg talt bind landet betre saman og reduserer tidsbruken og avstandskostnadene.

Prosjektet vil gje vesentlege forbetringar av trafikktryggleiken. Standarden på dagens veg er dårleg. Vegen er særleg ulukkesutsett på søre sida av Rombaken. Der er det registrert fire døde og sju hardt skadde i tida 2001–2010.

Prosjektet er rekna til å vera samfunnsøkonomisk lønsamt, trass i at dei relativt høge bompengesatsane naturleg nok vil gje noko trafikkavvising. Med dagens metodar som blir brukte til å rekna på samfunnsøkonomisk lønsemd av transportinvesteringar, høyrer det med til unntaka at vegprosjekt kjem ut som samfunnsøkonomisk lønsame.

Saksordføraren har på ein glimrande måte gjort greie for sjølve prosjektet. Lat meg berre seia at når brua over Rombaken blir ei hengjebru på 1 533 meter, blir ho den nest lengste i Noreg. Her er mykje erfaring å henta frå Hardangerbrua, som vil vera ferdig sommaren 2013.

Det er inga direkte kopling mellom dei innsparte midlane som følgjer av nedlegginga av lufthamna, og finansieringa av prosjektet. Innsparte midlar frå nedlegginga av Narvik lufthamn, Framnes, bidreg likevel til at det kan avsetjast tilstrekkelege statlege midlar til finansiering av brua. Regjeringa har føreslått ei nedlegging av flyplassen i 2016, samtidig med opninga av Hålogalandsbrua. Nedlegging er ein føresetnad for bygging av brua og er i tråd med lokale vedtak og avklaringar. Det høyrer med at på denne måten blir Harstad/Narvik lufthamn, Evenes, styrkt som transportknutepunkt for flytrafikken.

Eg har merka meg Framstegspartiet si uro for Avinor sin økonomiske situasjon. Lat meg forsikra om at regjeringa skal sørgja for at Avinor får rammevilkår som gjer selskapet i stand til å løysa dei oppgåvene selskapet er sett til å vareta.

På under eitt døgn gjer Stortinget no vedtak som gjev håp og optimisme, som gjev ein betre kvardag og ein tryggare veg for folk og næringsliv, i Valdres, i Oppland, i Ryfylke og på Nord-Jæren i Rogaland – og no, i denne saka, i Nordland. Det fortel sitt om ei regjering som satsar på samferdsel.

Så må eg seia at det er nydeleg å lytta til den lokale historia som kjem fram, knytt til det enkelte prosjekt, og som supplerer desse vedtaka på ein heilt spesiell måte.

Eg vil nytta anledninga til å takka Stortinget for ei rask behandling. Det er slik anleggsarbeidet kan koma i gang til hausten.

Så vil eg til slutt gratulera befolkninga i Ofoten og heile landsdelen med dette svært viktige prosjektet.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [19:19:18]: Jeg er veldig enig med samferdselsministeren: Dette er et fantastisk flott samferdselsprosjekt. Det vil løfte hele regionen.

Men så er det finansieringen. I dette tilfellet ser vi at bilistene må betale 1 810 mill. kr for å kunne betale 860 mill. kr, som man krever i bompengeandel. 960 mill. kr forsvinner i renter og omkostninger. Mener statsråden at det er en fornuftig forvaltning av andres penger når halvparten forsvinner?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [19:20:16]: Lat meg til det seia at dei endelege bompengesatsane enno ikkje er avklarte. Det er bompengeselskapet og Vegdirektoratet som inngår avtale i det enkelte tilfellet. Vi legg òg i denne proposisjonen 6,5 pst. rente til grunn. Det er grunn til å tru at bompengeselskapet får fram ein renteavtale der renta er lågare.

Eg vil i tillegg seia at vi har ei regjering som satsar på samferdsel. Vi bruker 12 mrd. kr meir til samferdsel per år no enn det ein gjorde før vi tok over. Eg er veldig fornøgd med alle dei lokale spleiselaga som er med og tøyer desse midlane, slik at vi kan få bygd endå meir veg og bane. Her er mykje ugjort, sjølv om det skjer mykje positivt for tida.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Tor-Arne Strøm (A) [19:21:50]: Samferdselsministeren sa i sitt innlegg at det var en gledens dag i Narvik for en stund siden. Ja, det var en gledens kveld den 24. mai. Jeg var en av de rød-grønne som var så heldig å få være til stede da brua ble lansert.

Det er også en gledens dag i dag. Forhåpentlig vil det også bli en gledens kveld. Når vi ser opp på galleriet, ser vi at representanter både fra Ofoten-regionen og fra Narvik er til stede for å følge denne debatten. Det viser den interessen man har hatt for dette bruprosjektet i mange år.

Det er kanskje litt farlig å gi noen ros. Det har vært en lang vei å gå. Men jeg tror faktisk det er viktig å trekke fram de som har brøytet veien, og da vil jeg bl.a. henlede oppmerksomheten mot tidligere ordfører Odd G. Andreassen og ikke minst også mot en av dem som også var leder i broprosjektet, tidligere samferdselsminister Kjell Opseth. Mye av denne jobben ble gjort i samferdselskomiteen i 2003 eller i 2004 – da satt også undertegnede der – da man fikk inn Hålogalandsbrua som et av de tre store hovedprosjektene i Nordland.

Prosjektet E6 Hålogalandsbrua er et godt eksempel på grundig og langsiktig samarbeid. Det gjelder på statlig nivå mellom etater og departement, i Stortinget, i fylkeskommunene Nordland og Troms, mellom kommuner og regioner i nordre Nordland og søndre Troms og ikke minst i vertskommunen Narvik. Det gjelder også Landsdelsutvalget, flere næringsforeninger og fagforeninger på flere nivå. Da tror jeg ikke jeg har glemt noen.

I Narvik kommune har ideen om ny bru en lang historie. Begrunnelsen har vært den svært ulykkesbelastede veistrekningen rundt Rombaksfjorden, rasfare på begge sider av fjorden, en sterkt voksende tungtrafikk og ønsket om større nærhet mellom kommunene i Ofoten, Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms, og ikke minst for hele Nordland og Nord-Norge, som tidligere nevnt.

Her i Stortinget har Hålogalandsbrua vært et tema – som jeg sa – siden 2003, og vært omtalt i våre nasjonale transportplaner, sist i den som ligger på bordet i dag. Dette er en viktig faktor i utviklingen av Narvik som et sentralt trafikknutepunkt på Nordkalotten. Utgangspunktet er den velkjente og viktige malmtransporten over Narvik havn basert på de rike malmforekomstene i Nord-Sverige, og nå også i Nord-Finland. Denne virksomheten vil vokse kraftig, og derfor er det viktig at denne brua kommer på plass, og at den kan åpnes i 2016. Da blir det nok en gledens dag.

Anne Marit Bjørnflaten (A) [19:25:04]: Dette er ikke bare en gledens dag for nordlendinger, også vi fra Troms jubler i dag. Som mange har sagt før meg, er Hålogalandsbrua et av de aller, aller viktigste samferdselsprosjektene i nord, som vil knytte hele landsdelen tettere sammen. Kommuner fra både Nordland og Troms har vært representert i styringsgruppa for Hålogalandsbrua. Når det gjelder kommunene våre i Sør-Troms, er Narvik den nærmeste og viktigste byen, så dette er et veldig viktig prosjekt også for oss i Troms. Derfor har også Troms fylke prioritert bruprosjektet høyt i sine innspill til Nasjonal transportplan.

Det er mange som har nevnt at strekningen i dag er en veldig ulykkesbelastet strekning. Det er ekstremt krevende forhold for tungtrafikken, og dette er en strekning som er uhyre viktig for næringsliv og for befolkningen i nord. Ifølge beregninger som Statens vegvesen har foretatt, har strekningen Narvik–Tromsø en godsmengde som er tre ganger større enn alle andre strekninger i Nord-Norge. Også strekningene Narvik–Harstad og Narvik–Sortland har mye godstransport, og det er nettopp brua over Rombaksfjorden som utgjør stammen eller aksen i dette.

Som bl.a. representanten Geir-Ketil Hansen var inne på, vil godsmengden nordover på trailer antageligvis bare øke, fordi vi også har høye ambisjoner om å bygge ut Ofotbanen på bakgrunn av det behovet vi har for å øke kapasiteten for å kunne frakte mer gods på Ofotbanen. Det meste av godset fraktes videre fra Narvik med vogntog, i hovedsak nordover og vestover. Transporten er en vesentlig kostnad for næringslivet i nord når det gjelder både tid og penger, og nettopp derfor er byggingen av den nye brua det mest samfunnsnyttige prosjektet som kan igangsettes i Nord-Norge.

Jeg er ikke bekymret for Avinors inntekter, i motsetning til representanten Fredriksen. Jeg tror det er veldig stor grunn til å tro at dette vil bidra til å øke aktiviteten over Harstad/Narvik lufthavn, Evenes. Nå har Statoil bestemt seg for å legge driftsorganisasjonen for Aasta Hansteen-prosjektet til Harstad. Dette kommer til å føre til at aktiviteten over flyplassen vil øke. Jeg tror vi kommer til å se langt flere direkteruter fra flyplassen, jeg tror vi kommer til å se en økt regularitet, og jeg tror det kommer til å føre til at det blir langt mer attraktivt enn i dag å benytte Harstad/Narvik lufthavn, Evenes. I sum tror jeg det kommer til å komme også Avinor til gode, særlig når reisetiden fra Narvik til Evenes nå reduseres med 20 minutter.

Jeg vil også veldig gjerne få gratulere alle i nord med dagen – dette er en milepæl.

Bendiks H. Arnesen (A) [19:28:26]: Jeg tar ordet i denne saken fordi dette er en sak som er av stor viktighet for en stor region med mange innbyggere, både i Troms, i Nordland og i resten av landsdelen. Dette er en stor dag i nord, som flere har vært inne på.

Slike saker har ofte langt større betydning enn bare den enkeltsaken det gjelder. Det er denne saken et meget godt eksempel på. Harstad/Narvik lufthavn, Evenes ligger også i Nordland, selv om innflygingslysene ligger i Skånland kommune i Troms. Harstad/Narvik lufthavn, Evenes er av den største betydning for alle oss som bor i denne store regionen. Derfor er Hålogalandsbrua så viktig – også for Troms, fordi den klart vil styrke lufthavnen på Evenes og gjøre adkomsten til regionen mye lettere.

Det å bygge Hålogalandsbrua og samtidig legge ned flyplassen i Narvik vil styrke lufthavnen på Evenes, slik representanten Aspaker var inne på, og som også statsråden nevnte. Jeg har også tro på at denne styrkingen av lufthavnen på Evenes vil bidra til å bedre flytrafikken internt i landsdelen.

Denne store regionen, Nordland og Troms, er inne i en god og positiv utvikling. En av de største utfordringene for næringslivet og privatpersoner i denne regionen er flyforbindelsene mellom de forskjellige delene av Nord-Norge.

Jeg ser av innstillingen, og hører i dag, at Fremskrittspartiet også i denne saken demonstrerer sin motstand mot bompenger og dermed en rask realisering av dette viktige prosjektet. Jeg er glad for at Fremskrittspartiet er alene om dette, og at de øvrige partiene på en klar måte sørger for at denne store og viktige regionen i Nord-Norge nå får det løftet som skal til for å utvikle regionen videre. Jeg håper at Fremskrittspartiet tenker over konsekvensene av dette når andre slike saker kommer opp til behandling.

Jeg hører ofte at Fremskrittspartiets representanter kritiserer at lite skjer på samferdselssektoren. I dag behandler vi en ny sak som viser at Fremskrittspartiet igjen tar feil i sin svartmaling av de rød-grønne partienes innsats. Derimot frykter jeg sterkt for at gjennomføringstakten ville blitt langt svakere dersom Fremskrittspartiet skulle ha styrt utviklingen. Debattene vi har hørt i dag, bærer tydelig bud om dette, og det vil nok bli lagt merke til i de områdene som er berørt. La oss for all del håpe at Fremskrittspartiet fortsatt forblir i opposisjon.

Irene Lange Nordahl (Sp) [19:31:45]: Dette er en historisk dag, og en gledens dag, for hele Nord-Norge når Stortinget nå vedtar bygging av Hålogalandsbrua. Det er god grunn til å si gratulerer med dagen til folket i nord.

Prosjektet er et flaggskip for infrastruktur i nord, og viser at regjeringen med samferdselsministeren, Magnhild Meltveit Kleppa i spissen, er opptatt av denne typen satsing. Denne satsingen vil være et løft for hele regionen og for hele landsdelen, som flere har vært inne på i debatten i dag.

Jeg er sikker på at det blir en ny tidsregning i dette området. Det blir før og etter bygging av Hålogalandsbrua. Den vil stå som en merkestein for utvikling for framtidige generasjoner i nord. Dette vil bidra til økt optimisme og framtidstro i regionen, og den vil vise for framtiden at Stortinget og en hel landsdel på alle nivå tok djerve beslutninger.

En slik stor satsing på infrastruktur vil bidra til å knytte byene Narvik og Harstad tettere sammen. Dette vil også bidra til kortere reisevei til Tromsø. Det vil gi nye muligheter for samarbeid i regionen, og det vil bidra til nye muligheter for næringslivet.

Aksen mellom Harstad, som landsdelens oljehovedstad, og Narvik, som teknologisenter, vil få nye muligheter for utvikling og tettere kobling mellom næringsaktører og kunnskapsmiljø som er viktig for utviklingen i nord. På denne måten er Hålogalandsbrua svært viktig både for tilrettelegging, for næringsutvikling og kunnskapsutvikling i landsdelen.

Hålogalandsbrua vil også bidra positivt for mulighet til utvikling i kommunene rundt Narvik. Særlig gjelder dette for nabokommunen i nord, Gratangen. Når brua står ferdig, vil det være mulig å dagpendle inn til Narvik, og kommunen er allerede i gang med tilrettelegging for både nye innbyggere og nye næringsetableringer. Det rår stor optimisme i området.

Hålogalandsbrua viser at politisk samarbeid i nord gir resultater, som representanten Janne Sjelmo Nordås sa. Hele Nord-Norge har stått sammen om opprusting av E6 og i særdeleshet om bygging av Hålogalandsbrua. På samme måten som landsdelen har stått sammen om Hålogalandsbrua, er det viktig at landsdelen nå står samlet når en ny Nasjonal transportplan skal utarbeides. Denne planen skal vedtas neste vår, og det er avgjørende at landsdelen samler seg til beste for folk og næringsliv i nord.

Ivar Kristiansen (H) [19:34:41]: Dette er åpenbart en vinn-vinn-situasjon for en veldig sterk region i Nord-Norge, den aksen Narvik–Harstad som kanskje er inne i sin aller mest positive utvikling for tiden. Dette er et nytt steg opp og fremover.

Dette er et bidrag til spart tid, noe som også gjør regionens konkurranseevne mye bedre. Det betyr at det ligger nye utfordringer foran de ledende politikerne i regionen. Dette er en region som også har vist evne til samarbeid, som flere i tidligere innlegg har påpekt i veldig sterk grad. Det er gitt ros, som vi har lagt merke til ved denne anledningen.

Det er kanskje en dag for å gi ros her til standhaftige politikere som har kjempet i årevis, og som har skjønt at et politisk år varer gjerne i 365 dager. En av dem som har gitt rosen en slags egenerklæring, var saksordføreren – med god grunn. Jeg har lyst til å trekke saksordføreren frem i en anledning som dette, som har fulgt saken fra sin tid i fylkeskommunen, i departementet og nå i Stortinget, og har vist evne til å løfte en sak opp og frem. Jeg vil også gi ros for en rask behandling fra regjeringens og Stortingets side. Dette har bidratt til at man nå kan få fattet de nødvendige vedtak, slik at brua står ferdig i 2016.

For Evenes lufthavn vil det åpne seg nye muligheter. Tidligere talere har vært inne på at Statoil utvikler oljebyen Harstad. Det kommer til å bli økt trafikkgrunnlag. Uten at jeg vil bli beskyldt for å være en pådriver, kan mye tyde på at på torsdag vil Evenes få vertskapet for en kampflybase, i hvert fall en QRA. Hvis noe av det som står i proposisjonen stemmer, vil det bli betydelig økt aktivitet også gjennom det. Det gjør at flyplassen får mange flere muligheter, også i nasjonal og internasjonal sammenheng, som et knutepunkt for hele denne regionen.

Til slutt: Hvis statsråd Meltveit Kleppa er opptatt av sitt ettermæle før hun må gå av neste år, vil hennes nye, store utfordring bli å jobbe like raskt med å få på plass en proposisjon for finansieringen av dobbelspor på Ofotbanen. Dette er en god opptakt, og jeg er sikker på at hun med dagens eksempel er i stand til å fullføre også det prosjektet.

Kenneth Svendsen (FrP) [19:37:42]: Jeg er litt usikker på om representanten Ivar Kristiansen snakket litt over seg da han konkluderte med at jagerflyene skulle lande på Evenes. Jeg har en litt annen plan.

Det er sagt mye godt her i kveld, og jeg kunne skrevet under på det meste. Dette er en dårlig veistrekning som er ulykkesbelastet. Det har vært en kraftig økning i tungtransporten i området, og transport med jernbane som går over på trailer, har økt kraftig når det gjelder fiskeprodukter som sendes fra Lofoten og Vesterålen og inn til Narvik og videre med tog. Det er veldig, veldig bra. Jeg synes også det er veldig bra at vi får nye veistrekninger også i Nordland.

Men diskusjonen går jo ikke på om man er enig eller uenig i prosjektet. Jeg har lyst til å komme med en opplysning for dem som ikke vet det: Lofast, E10, ble altså bygd – og hold dere fast – uten bompenger.

Bygging av veier er en statlig oppgave. Det de rød-grønne er i ferd med å gjøre, er å privatisere veibyggingen. Når jeg hører på flere av representantene – som Geir-Ketil Hansen og Bendiks H. Arnesen – som har ordet, skulle en tro at man ikke visste at det er i denne sal finansieringen bestemmes. Man kan ikke skylde på andre. Det er vi, gjennom avstemningene her, som bestemmer om vi skal ha bompenger, eller om vi skal bruke av det kolossale overskuddet vi har, til å finansiere veier i Norge. Jeg hørte Hansen si at han var veldig fornøyd med at i både Narvik og her tenkte man nytt. Hvis Hansen ønsker å tenke nytt, kunne man kanskje begynne å finansiere veier uten bompenger, for det måtte jo være noe nytt.

Jeg undres mange ganger på hvorfor man ville på Stortinget. Man deltok i valgkamper i Nordland og kjempet om å komme inn på Stortinget. Var det ikke nettopp for at man i denne salen kunne ta avgjørelser om å bygge veier, med de pengene vi har i Norge. Så skal vi altså bruke 960 mill. kr til å betale renter for å finansiere et lån på 860 mill. kr. Hvor er fornuften i det? Det som er enda mye verre, er at den norske stat låner penger til Tyskland til 1,8 pst. rente for å bygge veier, mens vi i dette landet selv må låne penger til 6,5 pst. rente for å bygge veier. Det er noe som er riv ruskende galt.

Geir-Ketil Hansen (SV) [19:40:58]: Jeg skal være helt kort. Til slutt bare en liten kommentar til Kenneth Svendsen:

Diskusjonen om bompengefinansiering kunne vi gjerne ha tatt i dag også, men den er egentlig avklart for mange, mange år siden. Det er den erkjennelsen lokalpolitikerne og regionalpolitikerne i Narvik og Ofoten og Sør-Troms kom til. De tok et dristig, men fremtidsrettet valg i måten de prioriterte på, også å legge flyplassen inn i finansieringspotten, og det har gitt resultater. Vi vedtar Hålogalandsbrua i dag. Hadde vi valgt en annen strategi, protestert for hele verden, slik Kenneth Svendsen og Fremskrittspartiet har gjort, hadde vi ikke behandlet denne saken i dag. Da hadde vi om fem år sannsynligvis diskutert opprustningen av eksisterende vei, som det ville tatt seks–syv år å gjennomføre, og med de problemene og de manglende gevinstene vi har fått i denne regionen. Så derfor – heldigvis – valgte vi ikke den veien.

Det andre jeg vil nevne – og det var Ivar Kristiansen inne på i sitt innlegg – er at det har vært den økende transporten på Ofotbanen som har utløst dette behovet, altså den voldsomt økende transporten nordover. Som samferdselsministeren vet, har vi også uløste utfordringer på Ofotbanen i de fire årene framover som Hålogalandsbrua skal bygges. Jeg skal ikke ta opp en debatt om Ofotbanen. Men det er klart at alt henger sammen med alt, som en tidligere statsminister sa, og det gjelder i høyeste grad den sammenhengen som ligger mellom Ofotbanen, varetransporten på Ofotbanen og Hålogalandsbrua. Så jeg håper inderlig – og det er jeg sikker på at man får til, med den handlekraftige samferdselsministeren vi har – at man også finner en løsning på oppgradering av kapasiteten på Ofotbanen de nærmeste fire årene. Det vil ha stor betydning for de ringvirkningene som vil komme av Hålogalandsbrua. Så skal vi i oppfølgingen av det som Jernbaneverket nå gjør, nemlig å utrede dobbeltspor på Ofotbanen, ta en beslutning når den utredningen foreligger. Det vil selvfølgelig også utløse uante muligheter for Nord-Norge i framtiden.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [19:43:37]: Jeg ønsker å takke for en god debatt. Det er alltid interessant å høre ulike vinklinger på saker. Det er også alltid interessant å høre på Fremskrittspartiet som av og til svinger seg til de store høyder i bompengediskusjonen, og som egentlig er alene om sitt standpunkt i Stortinget. Det ble de rød-grønne representanten Svendsen vinklet det til, men jeg minner om at egentlig er det vel ingen i salen som støtter Fremskrittspartiet i akkurat denne saken.

Så har jeg lyst til å si at det grepet vi nå gjør, er med å bygge opp under det logistikknutepunktet som Narvik allerede er, og det vil styrkes framover. Med de grepene som vi nå gjør ved utbyggingen på Narvik havn fram mot Framnesterminalen, er man også godt i gang med å oppruste den biten når det gjelder jernbane. Ofotbanen blir det neste store grepet, som representanten Geir-Ketil Hansen var inne på.

Så vil jeg minne om at det nå er viktig at det lokale næringslivet forbedrer seg på å være kontraktdyktig når det gjelder å få tak i de midlene som nå legges på bordet, sikrer seg at man har muligheten til delkontrakter og større kontrakter og kaster seg inn i de mulighetene som foreligger, slik at man får mest mulig igjen av de midlene som kommer.

Rutetrafikken fra Harstad/Narvik lufthavn, Evenes, tror jeg nå kommer til å bli styrket med de grepene som tas. Det er et sterkt ønske fra næringslivet om å få bedret ruteforbindelsen til Bodø, og også mot Helgeland, og fra Evenes mot Hammerfest. Det er noe som vi skal bidra til å pushe fram. Men jeg tror også at litt av dynamikken blir annerledes når Framneslia blir lagt ned.

En liten replikk med hensyn til Avinor: Jeg oppfatter ikke at Avinor ser på det man velger av løsninger, som noe problem. Les forslaget fra Avinor i etatsforslaget til ny Nasjonal transportplan, så ser man nettopp det.

Helt avslutningsvis har jeg igjen lyst til å minne om at dette har vært et samarbeidsprosjekt fra a til å, der man i stor grad har vært enig tverrpolitisk, løftet det lokalt, regionalt, i fylkene rundt og sørget for at man har stått samlet bak de grep som er gjort. Det er ikke bare enkeltpersoner, det er ikke bare enkeltpartier – at man har stått sammen og løftet i felles flokk, har gjort at man har lyktes med dette på såpass kort tid som man har gjort. Det er det som er viktig, og det er det vi må huske på når vi skal jobbe framover mot Nasjonal transportplan. Vi trenger fortsatt å løfte sammen. Det er da vi når fram.

Så fortsatt: Gratulerer med dagen også til dem som sitter og ser på – det er en flott dag å markere Hålogalandsbrua.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 16.