Anders Anundsen (FrP) [15:12:43]: (komiteens leder og ordfører for saken): Det er tverrpolitisk enighet om behovet for hemmelige tjenester. De hemmelige tjenestene utgjør et svært viktig bidrag til vår nasjonale beredskap, og det er avgjørende at tjenestene har nødvendig handlingsrom for å gjøre sitt arbeid effektivt. Samtidig skal det sikres tilstrekkelig demokratisk kontroll over tjenestenes aktivitet, og til det har vi EOS-utvalget, som gjør en formidabel arbeidsinnsats for å undersøke om de hemmelige tjenestene opererer innenfor de lovrammene som er gitt i denne sal.

Derfor har jeg lyst til å starte med å si at hovedbildet er at våre hemmelige tjenester gjør en svært god jobb, og at det sjelden oppdages forhold som er irregulære. Dialogen mellom tjenestene og EOS-utvalget fremstår som god, og tjenestene tar signaler fra utvalget svært alvorlig. Det bør de fortsette med.

EOS-utvalget skal føre løpende kontroll med de hemmelige tjenestene for å sikre at EOS-tjenestene ikke krenker den enkeltes rett til privatliv og begår urett mot den enkelte. Komiteen er fornøyd med at EOS-utvalget ikke har møtt spesielle problemer når det gjelder utøvelsen av kontrollvirksomheten i 2011, og at tjenestene gjennomgående har vist stor forståelse for utvalgets kontroll.

Det er egentlig et merkeår i år: EOS-utvalget har 15-årsjubileum i år og er det yngste av Stortingets kontrollorganer. I årsmeldingen peker utvalget på en del sentrale utviklingstrekk siden oppstarten i 1996 som det kan være verdt å merke seg.

Det første er den rettslige utviklingen som har funnet sted de siste tiårene. Særlig gjelder dette innkorporeringen av menneskerettighetene, som f.eks. artikkel 8 i EMK, som skal sikre retten til privatliv og familieliv. Skal offentlige myndigheter gripe inn i denne retten, må de ha en klar og presis lovhjemmel. I tråd med dette har EOS-utvalget vært opptatt av at EOS-tjenestenes inngrep i retten til privatliv skal være klart hjemlet i lovverket, og at gjeldende prosedyrer blir grundig fulgt. Det er et viktig og riktig fokus. Kontrollen har imidlertid vist at det fra tid til annen fremdeles skjer inngrep overfor norske borgere uten at nødvendig hjemmel foreligger. Jeg kommer litt tilbake til det senere.

Det andre utviklingstrekket som EOS-utvalget peker på, er den teknologiske utviklingen, som i stor grad går raskere enn regelverksutviklingen, og at det kan skape en del problemer for tjenesten. Den teknologiske utviklingen gjør også at EOS-utvalget har behov for å styrke den tekniske kompetansen i utvalgsarbeidet. Dette er komiteen enig i.

Det tredje utviklingstrekket er at bemanningen i sekretariatet generelt er styrket, slik at EOS-utvalget nå kan gå dypere inn i enkelte saker og problemstillinger, og om nødvendig opprette spesifikke prosjekter. Dette er bra.

I 2011 oversendte utvalget to særskilte meldinger til Stortinget, om overvåking av norske borgere foretatt av gruppen Surveillance Detection Unit, SDU, og om POTs metodebruk i Treholt-saken. Komiteen vil understreke betydningen av at EOS-utvalget også i fremtiden benytter seg av muligheten til å sende særskilte meldinger til Stortinget for å sikre at slike saker kan få en tidsaktuell og politisk behandling her.

Komiteen har merket seg at EOS-utvalget har startet et eget prosjekt som ser nærmere på registreringer knyttet til et par utvalgte miljøer som PST i forebyggende øyemed følger med på, og prosjektet vil bli presentert i en særskilt melding til Stortinget i løpet av 2012.

Jeg vil si litt konkret om de enkelte tjenestene, og starter med PST. EOS-utvalget har ikke funnet grunnlag for å rette kritikk mot PST for bruken av tvangsmidler som kommunikasjonskontroll, romavlytting, hemmelig ransaking mv., med unntak av ett tilfelle. I oktober 2010 kom det frem i media at PST hadde gjennomført skjult fjernsynsovervåking av en kjellerbod som ble disponert av en person som var mistenkt for å inngå i et terrorforbund med to andre personer. EOS-utvalget ba om en nærmere redegjørelse for denne overvåkingen. Til tross for at EOS-utvalget hadde mottatt løpende orienteringer om sakens utvikling fra tjenesten, var utvalget ikke gjort kjent med at kjellerboden var fjernsynsovervåket. Tjenesten var av den oppfatning at overvåkingen besto i fjernsynsovervåking av en gjenstand, og at overvåkingen ikke var så inngripende at den trengte lovhjemmel. Etter EOS-utvalgets vurdering fant fjernsynovervåkingen sted på et privat område og var av en slik karakter at det var nødvendig med hjemmel.

Komiteen er enig med EOS-utvalget i at kjellerboden er et privat sted, og at personovervåkingen var av en slik karakter at det var nødvendig med hjemmel. Når det gjelder den manglende orienteringen om metodebruken til EOS-utvalget, er komiteen enig med EOS-utvalget i at den skjulte fjernsynsovervåkingen er av en slik karakter at det burde vært gitt en orientering til utvalget. Komiteen forutsetter at PST i fremtiden opplyser utvalget om bruk av alle former for inngripende metoder, også de tjenestene måtte betegne som såkalte operative tiltak.

Komiteen er godt fornøyd med at EOS-utvalget ikke har funnet grunnlag for å rette kritikk mot PST for behandlingen av og utleveringen av opplysninger om norske og utenlandske borgere til utenlandske samarbeidende tjenester. Tilsvarende gjelder gjennomgangen av klagesaker mot PST, hvor ingen av de avsluttede klagene har gitt grunnlag for kritikk av PST i 2011.

Så vil jeg si et par ord om NSM, Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Komiteen er godt fornøyd med at EOS-utvalgets inspeksjon av NorCERT ikke ga grunnlag for videre oppfølging fra utvalgets side. Inspeksjonen av NorCERT viste at avdelingen er godt oppmerksom på personvernrettslige problemstillinger.

Komiteen har videre merket seg at saksbehandlingen og vurderingene i sammenlignbare klareringssaker varierer en del hos de ulike klareringsmyndighetene. Komiteen er enig med EOS-utvalget i at dette ut fra et likebehandlingsprinsipp kan være uheldig. Ulikheten kan ha sammenheng med at det er 45 klareringsmyndigheter, hvor saksomfanget varierer fra ingen klareringssaker til over 20 000 per år. Klareringsmyndighetene har heller ikke tilgang på et erfaringsarkiv som viser forvaltningspraksis på området. Komiteen har bedt departementet vurdere behovet for eventuelle endringer på dette området.

Etter gjeldende regelverk har den omspurte ikke rett til innsyn i referat fra sikkerhetssamtalen før avgjørelse om sikkerhetsklarering er fattet. Komiteen er enig med EOS-utvalget i at det bør være en slik innsynsrett ut fra hensynet til kontradiksjon og saksopplysningshensyn.

Når det gjelder EOS-utvalgets kontroll med FSA, er komiteen godt fornøyd med at EOS-utvalget ikke har funnet grunn til å følge opp FSAs saksbehandling i klareringssaker. FSA er landets største klareringsmyndighet, med over 20 000 klareringsavgjørelser av til sammen 28 000 klareringsavgjørelser hvert år. Komiteen har merket seg at det har kommet inn tre klagesaker til EOS-utvalget mot FSA, hvor samtlige er avsluttet uten kritikk fra utvalgets side. Komiteen er også fornøyd med at EOS-utvalget i 2011 ikke har avdekket kritikkverdige forhold knyttet til FSAs utøvelse av militær kontraetterretning.

Når det gjelder E-tjenesten, er komiteen fornøyd med at forbudet mot innhenting av opplysninger mot norske borgere som oppholder seg på norsk territorium, er overholdt, og det er ikke funnet andre kritikkverdige forhold i forbindelse med kontrollen av den tekniske innhentingsvirksomheten ved Forsvarets stasjoner.

Komiteen har for øvrig merket seg at det kom inn én klage mot E-tjenesten til EOS-utvalget, som også rettet seg mot de øvrige tjenestene, og at klagesaken ble avsluttet uten kritikk. Komiteen er også fornøyd med at EOS-utvalgets inspeksjon av Avdeling for beskyttelse av kritisk infrastruktur ikke ga grunnlag for videre oppfølging fra utvalgets side.

Kort oppsummert – og det er nødvendig etter dette altfor lange innlegget – viser årsmeldingen fra EOS-utvalget at de hemmelige tjenestene forholder seg til det rammeverket som er trukket opp. Det er positivt, og noe vi er fornøyd med. Komiteens innstilling er enstemmig på alle områder og er med dette fremlagt for debatt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.