Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Arve Kambe (H) [12:00:10]: (ordfører for saken): Jeg takker komiteen for et greit samarbeid. Også i denne saken står Fremskrittspartiet mot en samlet komité.

Forslaget gjelder et ønske fra Fremskrittspartiet om å fjerne avgiften på båtmotorer. Fra 1. januar i år skal det i henhold til loven om særavgifter betales avgift til statskassen både ved innførsel og innenlands produksjon av båtmotorer på minst 9 hk med kr 155,50 per hk. Den avgiftsplikten omfatter også motorblokker til båtmotorer, men ikke elektriske motorer. Avgiftsgrunnlaget er båtmotorens effekt målt i hk. Jeg har gjort et kjapt søk i butikker som selger båtmotorer og funnet ut at i snitt, pluss/minus, vil avgiften utgjøre 10. pst. av utsalgsprisen. Det er altså ikke en vesentlig del av folks utgiftspost når de kjøper båtmotor. Avgiften på 10 pst. på en motor på 50 hk utgjør 7 775 kr.

Båtmotorer som leveres til bruk i fartøy som er registrert i f.eks. skipsregistrene NOR og NIS, er fritatt for denne avgiften. Det samme gjelder båtmotorer som leveres til bruk i fartøy som er registrert i tilsvarende registre som er omfattet av EØS-avtalen. Men dette forslaget gjelder, slik jeg forstår forslagsstillerne, fritidsbåter. Både rednings- og andre hjelpebåter har dette fritak i dag.

Forslagsstillerne mener at en avgift på båtmotor fører til at båteiere ikke kjøper ny motor. Dessuten påvirker det båtsalget i negativ retning, blir det påstått. Videre påpeker forslagsstillerne at sannsynligheten for havari og redningsaksjoner øker ved at folk bruker gamle motorer, som også støyer unødvendig mye og bruker for mye drivstoff.

Komiteen ellers viser til at båtmotoravgiften påløper ved innførsel og innenlands produksjon. Båtmotoravgiften er hovedsakelig, i likhet med veldig mange avgifter, en fiskal avgift som har til hensikt å gi staten inntekter. Det er estimert at denne avgiften i 2012 vil gi staten 230 mill. kr i inntekt. En fjerning av avgiften vil dermed innebære et inntektsbortfall som det må tas høyde for i statsbudsjettet. Fra Høyres side kommer vi ikke til å gjøre noe med den avgiften i vårt alternative statsbudsjett, men jeg regner med at Fremskrittspartiet har lagt det inn i sitt alternative statsbudsjett siden de har fremmet dette forslaget.

I 2011 ble det i Norge solgt ca. 15 800 utenbordsmotorer med et snitt på 40 hk per motor. Hvis vi tenker at avgiftssatsen var rundt 7 000–8 000 kr for 50 hk, er kanskje 6 000–7 000 kr en gjennomsnittlig norsk avgiftssats på en båtmotor. I tillegg ble det solgt ca. 950 innenbordsmotorer.

Flertallet i komiteen viser til at både biler og båter betaler avgift ved kjøp og bruk, og ser ingen hensikt med at båter skal slippe å betale motoravgift. Det betales f.eks. CO₂-avgift på drivstoff til båter for å dekke kostnadene knyttet til utslipp av CO_2. Flertallet i komiteen konstaterer også at det i motsetning til ved kjøp av bil heller ikke er en vektkomponent når det gjelder kjøp av båt. Der er det allerede et gunstig avgiftssystem.

Båtmotoravgiften kan samtidig bidra til å redusere støy og stor fart ved at den vrir etterspørselen over til mindre motorer. Flertallet i komiteen vil også påpeke at nye motorer vil føre til redusert støy og reduserte kostnader til drivstoff. Det vil faktisk være et incitament til kjøperne at de vil spare kostnader ved kjøp av ny motor.

Videre registrerer flertallet i komiteen at Særavgiftsutvalget foreslo å innføre en progressiv satsstruktur i selve avgiften. Det er foreløpig ikke fulgt opp av regjeringen. Utviklingen i denne avgiften har ikke hatt en realøkning i det hele tatt de siste årene, men kun fulgt konsumprisindeksen.

Flertallet i komiteen kan ikke støtte forslaget om å fjerne motorbåtavgiften.

Noen bransjer har tatt kontakt. Jeg valgte ikke å nevne dem i selve merknadene, men båtprodusenter som skal eksportere, har i utgangspunktet ikke avgiftsplikt. Men dersom en båt settes på vannet for en test, for en prøvekjøring med en utenlandsk kunde – og det håper vi at vi skal få til for å eksportere norske båter – må det svares hk-avgift, selv om de bare skal prøve båten.

Jeg sier dette fordi det hadde vært greit om finansministeren og Toll- og avgiftsdirektoratet har en mer lempelig holdning til prøvekjøring hvis båten skal eksporteres. Det er normalt at når du skal kjøpe en båt til noen hundre tusen kroner, har du lov til å prøvekjøre den først.

Kenneth Svendsen (FrP) [12:05:38]: Representanten Kambe gjorde et regnestykke her som helt åpenbart var feil. Han glemte selvfølgelig at det er merverdiavgift på avgifter, noe som betyr at man kommer opp i 10 000 kr her. Det betyr at en båtmotor som kostet 50 000 kr, kunne ha kostet 40 000 kr. Det er en betydelig avgiftsreduksjon.

Avgiften ble innført i 1978 som en midlertidig avgift, som så mange andre, på salg av motorer for fritidsbåter fra og med 9 hk og oppover. Den gang var avgiften på båtmotorer 30 kr pluss merverdiavgift per hk. Avgiften på båtmotorer ble introdusert for å dempe salget av båtmotorer og for å redusere utslippene fra motoren. I 2011 ble det solgt ca. 15 800 utenbordsmotorer med et snitt på 40 hk per motor. I tillegg ble det solgt ca. 950 innenbordsmotorer.

Den miljøgevinsten man håpet på i 1978, har endret seg til det motsatte, da nye motorer forurenser betydelig mindre enn eldre motorer. Dagens avgift gjør at flere beholder de gamle motorene lenger enn normalt, noe som fører til økt forurensning og mer støy fra de gamle motorene. Man kan derfor si at de opprinnelige årsakene til innføringen av avgiften ikke eksisterer per i dag, og at avgiften på båtmotorer i dag virker mot sin opprinnelige hensikt.

Avgiften på båtmotorer er blitt justert flere ganger, den har sågar blitt doblet ved en anledning. De senere årene er den økt kun med konsumprisindeksen. Likevel er avgiften per hk i dag på kr 155,50 pluss moms. Avgiften på båtmotorer er en ren fiskal avgift som ikke kommer båtbrukerne til gode i det hele tatt.

Avgiften på båtmotorer har flere negative følger. Det kan nevnes noen:

Avgiften er et miljøproblem fordi mange utsetter kjøp av ny, miljøriktig motor på grunn av avgiften. De nye båtmotorene er mer miljøvennlig på to måter. De har betydelig lavere utslipp av avgasser og forurenser dermed betydelig mindre enn eldre motorer. De har betydelig lavere støynivå, noe som fører til redusert støy på sjøen.

Avgiften fører til lavere sikkerhet fordi mange utsetter kjøp av ny motor på grunn av avgiften. Dette kan illustreres på flere måter:

Gamle motorer blir utslitte. Det fører til større risiko for motorhavari, noe som igjen øker risikoen for kostbare redningsaksjoner. Høy pris gjør at innkjøp av ny motor utsettes.

Båter blir kjøpt med for lav motoreffekt på grunn av den fordyrende avgiften. Dette kan føre til lavere sikkerhet fordi manøvreringsegenskapene blir dårligere med for lav motorkraft. I motsetning til biler blir nemlig manøvreringsegenskapene for båter dårlige dersom motorkraften blir for liten.

Avgiften fører også til at brukte bilmotorer bygges om til båtmotorer, noe som medfører miljø- og sikkerhetsmessige konsekvenser, da disse motorene forurenser mer, og de vil ikke være så driftssikre som nye motorer.

Avgiften fører til smugling av båtmotorer fordi avgiften er en særnorsk avgift, som så mange andre.

Avgiften fordyrer innkjøp av båtmotorer til undervisning – for dem er det også full avgift. Dette gjelder også for motorer som monteres i klasserom og aldri blir brukt i båter.

Båtmotorer har betydelig større belastning enn en tilsvarende motor i en bil. Dette fører til at behovet for utskiftning av båtmotorer er større. Det er derfor vanlig at en skifter motor i en båt flere ganger i løpet av båtens levetid, noe som ikke er vanlig for tilsvarende motor i en bil. Dette gjør at en bilmotor avgiftsbelegges ved første gangs innførsel, mens en båtmotor avgiftsbelastes hver gang den skiftes. Mens en bil påfører samfunnet kostnader ved veibygging, påføres ikke samfunnet kostnader til infrastruktur for båt.

Flertallet – Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet – sier selv i sin merknad i Innst. S. nr. 28 for 2012–2013:

«Veibruksavgiften skal dekke de samlede eksterne kostnader (ulykker, kø, støy, veislitasje og helse- og miljøskadelige utslipp) bilparken påfører samfunnet.»

Dette var noe som representanten Teigen gjorde et poeng av i en tidligere debatt i dag.

For båter betales også denne avgiften uten at den brukes noe særlig på vei. Jeg kunne gjerne fått posisjonens begrunnelse for hvorfor båteiere skal betale veibruksavgift på bensin når de selv sier at veibruksavgiften skal brukes til å dekke de utgifter bilparken påfører samfunnet. Det blir interessant å få en forklaring på det.

Jeg tar herved opp det forslaget Fremskrittspartiet har fremmet.

Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:10:00]: Heller ikke i denne saken er det nødvendig for meg å holde et veldig langt innlegg.

Jeg kan kanskje begynne med en liten historie. Denne avgiften stammer jo fra 1978, som en såkalt midlertidig avgift. Litt før på 1970-tallet ble det også innført en midlertidig avgift på traktorer til bruk i skogbruket. I etterkant av opptrappingsvedtaket for inntekter i landbruket var det en overinvestering i traktorer, og jeg minnes at i et møte som jeg var med på, var det en delegasjon som ville bli kvitt denne midlertidige avgiften. De fikk følgende beskjed av formannen i landbrukskomiteen: Det fins få eksempler i Stortingets historie på at en midlertidig avgift ikke er blitt permanent.

Derfor er det for så vidt riktig, som saksordføreren sier, at i dag er dette i hovedsak en fiskalavgift, som samtidig også skal tjene en del andre viktige formål. Det er jo slik at det er avgifter både på kjøp og bruk av ting som beveger seg, altså på vei og på sjøen, og det at man har et avgiftssystem som på en måte har lik struktur, der man både har en kjøpsavgift og en bruksavgift, mener jeg er et fornuftig og godt avgiftssystem.

Så er det jo slik at båter påfører også samfunnet kostnader. Støy er ett eksempel. Det skjer ulykker, og selvsagt skjer det også utslipp. Så det er viktig at man nå har en avgift som i hvert fall kan virke i retning av at en kjøper motorer f.eks. med færre hestekrefter og motorer som bidrar til mindre fart på sjøen og dermed kanskje også færre ulykker.

Jeg er derfor glad for den innstillingen som foreligger i denne sammenhengen. Så ser jeg at denne avgiften også kan ha enkelte utslag som det kan være grunn til å se på, uten at jeg skal forespeile noe spesielt på det området, men det er ett område som er nevnt av saksordføreren, prøvekjøring for eksport – vi skal se på det – men det kan godt hende at det er avgrensningsproblemer som gjør at det ikke er så enkelt likevel.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:12:39]: Jeg har bare noen kommentarer.

Først var det interessant å høre finansministeren latterliggjøre sin egen politikk og fortelle historier om hvor dårlig politikken er og hvor meningsløs den er. Det er jo interessant i seg selv, men det får finansministeren ta med seg. Jeg hadde håpet det hadde vært noen flere til stede, men jeg håper noen hører det.

Jeg tenkte jeg skulle reagere på teksten her. Flertallet sier bl.a.:

«En fjerning av avgiften vil innebære et inntektsbortfall for staten, som må dekkes inn ved å øke andre skatter og avgifter eller ved å redusere statens utgifter.»

Er det de to eneste alternativene som finnes? Eller finnes det kanskje et tredje alternativ, at man ikke kjøper like mange aksjer i Coca Cola? Det er et tredje alternativ som ikke står her, men det er klart at det er et alternativ. Og det er vel ikke slik at det er så ille å kunne kutte et annet sted at det nesten er umulig å få det til, for det er faktisk mulig. Det er tre alternative måter å gjøre det på. Norge er ikke et underskuddsforetagende.

Så kan man tenke seg: Hva gjør de som eier båtmotorer, med 230 mill. kr hvis de hadde fått de pengene som de faktisk burde hatt, som de har betalt inn? Tror man de pengene brennes opp, forsvinner de, blir de satt i Coca Cola i utlandet? Nei, sannsynligvis ikke. De blir selvfølgelig brukt på en eller annen måte i samfunnet, de genererer nye inntekter for samfunnet, nye avgifter til staten – som blir kalt dynamiske virkninger. Så hver gang det blir en avgiftslettelse eller en skattelettelse har det dynamiske virkninger i mer eller mindre grad. Det må også regnes inn. Jeg er klar over at finansministeren ikke liker det, men det er altså påvist. Det er bevist at det finnes. Det er ganske naturlig at dersom du får 100 kr mer i inntekt, vil du sannsynligvis bruke det. Du vil spare noe, og så vil du bruke opp resten. Det vil generere mer inntekter til det offentlige.

Så står det videre i teksten fra flertallet:

«Flertallet ser det ikke som hensiktsmessig å frita båter for båtmotoravgift, selv om bruk av båt også er avgiftsbelagt gjennom drivstoffavgiftene.»

Hensiktsmessig for hvem? Man må jo si hvem det er hensiktsmessig for. Dette stiller Høyre seg bak. Hensiktsmessig for hvem? Det er kanskje det man burde forklare og ikke bare si «hensiktsmessig».

Så står det videre i innstillingen:

«Videre konstaterer flertallet at det i motsetning til ved kjøp av bil heller ikke er vektkomponent eller andre momenter som påvirker avgiften ved kjøp av båt.»

Nei. Det er flere avgiftskomponenter i bilavgifter. Er det en begrunnelse for at man ikke skal redusere den urimelige avgiften på båtmotorer av den grunn? Neppe. Og jeg må si at jeg er overrasket over at Høyre både i retorikk og i innhold er enig med Arbeiderpartiet i sak etter sak når det gjelder avgifter. Jeg husker en gang for noen år tilbake da man sa at det er hipp som happ – når Fremskrittspartiet kom med det. Om det var Høyre eller Arbeiderpartiet: happ med Arbeiderpartiet og hipp med Høyre. Det er akkurat samme ulla, og det viser seg nå at Høyre er akkurat like glad i avgifter som Arbeiderpartiet er – og ikke minst når avgiftene etter statsrådens utsagn nå er en fiskalavgift. Så kall det en fiskalavgift da. Ikke kom med alle disse begrunnelsene som ikke er reelle, og som vi motbeviser gang på gang. Kall det en fiskalavgift!

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.