Svein Harberg (H) [15:06:04]: I dag vil jeg begynne med å peke på noen grunnleggende forutsetninger for denne debatten som jeg vet at statsråden og jeg deler fullt ut. Statsråden og undertegnede er fullt ut enige om at den viktigste enkeltfaktoren for å gi elevene i skolen best mulig læringsutbytte er læreren. Det er en god start. Vi er også fullt ut enige om at det mangfoldet av kultur, religion og livssyn som i dag finnes blant elevene og de ansatte i den norske skolen, er et spennende utgangspunkt for å lære av hverandre og om hverandre. Også i dette arbeidet er læreren en helt avgjørende ressurs. Dette er bakgrunnen for min interpellasjon i dag.

Som vi også diskuterte i forrige sak, har det skjedd store endringer i skolen når det gjelder undervisning i og om religion. Det gamle kristendomsfaget er borte og erstattet av et mer helhetlig fag – religion, livssyn og etikk. Dette var åpenbart et riktig grep, som åpnet for at alle religioner og livssyn skulle få en naturlig plass i undervisningen. Debatten om hvor stor andel de forskjellige religionene skal ha, og hvor stor andel vår kristne arv skal ha, hører ikke hjemme i denne saken – den har vi nettopp hatt – men min påstand er at for å få til forståelse og respekt på tvers av skillelinjene i religion og livssyn må vi i langt sterkere grad også ha kunnskap om vår egen identitet på området. RLE-faget er derfor særdeles viktig. Som pappa til barn i grunnskolen ser jeg at mangfold ofte faller naturlig for elevene og gir dem mulighet til å forstå andre elevers forhold til de tradisjoner og holdninger vi er vant med på mange måter. Jeg vil også legge til at det åpenbart er viktig og riktig å bygge opp denne kunnskapen hos barna, for det må kunne sies at det er mange voksne som her går foran som dårlige eksempler.

Å håndtere dette faget godt i skolen krever trygge, kloke og kunnskapsrike lærere. RLE-faget har vært en del av lærerutdanningen nettopp for å ivareta dette behovet, men parallelt med at mangfoldet i skolen har økt og utfordringene omkring mangfoldet i samfunnet for øvrig har økt, er faget avskaffet som obligatorisk fag i lærerutdanningen. Følgene av dette viste seg også ganske fort. Ved lærerutdanningen i Finnmark er ikke RLE lenger et valg, og ved Høgskolen i Oslo og Akershus har antallet som tar RLE, blitt redusert fra 320 i 2010 til 80 i 2011. Nasjonalt fagråd for kristendomskunnskap og religionsvitenskap er sterkt bekymret for den utviklingen vi ser. Også de påpeker at det oppstår et misforhold mellom et samfunn som har behov for større kunnskap og forståelse omkring religion og livssyn enn noen gang, og det at det utdannes færre lærere med dybdekunnskap om dette.

Signalene er klare, og dersom det ikke gjøres tiltak for å rette på dette, vil vi gå inn i en periode med mangelfull kompetanse i skolen, som igjen vil resultere i mangelfull kompetanse, respekt og forståelse hos barna. Det er ikke vanskelig å tenke seg at dette kan skape store utfordringer, og det er uansett ikke en verdig oppfølging av den kompetansebygging vi vil ha for barna våre. Vi vil ha barn som ikke bare naturlig forholder seg til mangfold, men som forstår og respekterer det samme mangfoldet, og som er trygge på egen bakgrunn.

Det er viktig å lytte til nasjonalt fagråd, som advarer mot den negative rekrutteringen til faget. Både de og andre sentrale aktører ser samtidig muligheter og noen positive knagger som er viktige å ta med seg når regjeringen nå må gripe fatt i situasjonen. Mye tyder på at de som nå velger fordypning i RLE, har større interesse for faget de har valgt, og dermed naturlig nok har et veldig godt utgangspunkt for videre arbeid. Det er på bakgrunn av dette naturlig å spørre statsråden både hvordan departementet på en god måte vil stimulere til å velge denne fordypningen, og hvilken strategi statsråden har for å sikre slik utdanning i hele landet.

Også alternative utdanninger innen fagfeltet har opplevd økt oppmerksomhet. Det teologiske Menighetsfakultet har på bakgrunn av dette inngått et samarbeid med Høgskolen i Østfold om et lektorprogram i religion og samfunn og har ønsket å opprette 20 studieplasser. De har ikke vært tilgodesett med finansiering til dette, og siden institusjonen fra før har svært lav basisfinansiering fra staten, ser de seg ikke i stand til å videreutvikle tilbudet uten støtte for den delen som de utfører i samarbeid med Høgskolen i Østfold. Det er imidlertid ikke tvil om at utdanningen vil få søkere, og at dette retter seg nettopp mot den manglende kunnskapen vi nå diskuterer. Vil statsråden konkret følge opp med finansiering til nye tilbud, som kan gi oss faglig dyktige lærere i RLE-faget?

Vi har en god skole, vi har mange gode lærere, og vi har i denne perioden hatt stor oppmerksomhet omkring kvaliteten og læringsutbyttet i utdanningen. Det er et godt spor. Det er derfor naturlig for oss i Høyre å reise det spørsmålet også omkring RLE-undervisningen. Dette viktige området fortjener regjeringens oppmerksomhet når det nå fra faglig hold kommer bekymringsmeldinger, og det er naturlig for Stortinget å utfordre statsråden på hvilke tiltak som kan gjøres for å rette opp den urovekkende utviklingen. Jeg ser derfor fram til å høre hva statsråden og departementet har tenkt, og til å høre hvilket engasjement de andre partiene på Stortinget har i denne saken.

Statsråd Kristin Halvorsen [15:13:13]: Representanten Harberg tar opp viktige elementer ved skolen: hvordan kunnskap er grunnlag for flerkulturell og flerreligiøs sameksistens, og behovet for at nye generasjoner gjennom skolen får god religionskunnskap. Her er jeg helt enig med Harberg. Betydningen av kunnskap og kompetanse for en inkluderende skole kan vanskelig overvurderes.

St.meld. nr. 11 for 2008–2009, Læreren – Rollen og utdanningen, understreker mangfoldet blant elevene. Det er nødvendig at alle lærere har kunnskaper, ferdigheter og holdninger for å møte dette mangfoldet i sin undervisning og i sine fag.

De nye grunnskolelærerutdanningene ble satt i gang i 2010. Planverket for disse utdanningene består av rammeplan og nasjonale retningslinjer. Her konkretiseres føringene fra St.meld. nr. 11. Planverket beskriver bl.a. det læringsutbyttet kandidatene skal ha for å møte en mangfoldig elevmasse i et flerkulturelt og flerspråklig samfunn.

I de nye grunnskolelærerutdanningene satser regjeringen, med bakgrunn i Stortingets vedtak, på større valgfrihet for studentene. Studentene får i langt større grad mulighet til å studere de fagene de er mest interessert i, og som de ønsker å undervise i. Dette skal bidra til å heve kvaliteten på undervisningen i skolen. Det er riktig at RLE ikke er et obligatorisk fag i de nye lærerutdanningene, men et valgfag som de fleste andre fag.

Det nye og utvidede pedagogikkfaget, Pedagogikk og elevkunnskap, PEL, er derimot obligatorisk. Det er på 60 studiepoeng, mens pedagogikk i allmennlærerutdanningen var på 30 studiepoeng. Faget har et svært skolerelevant og praksisnært innhold, nettopp for at lærerutdanningene i større grad enn før skal utdanne gode lærere for en inkluderende og mangfoldig skole.

PEL-faget omfatter temaer som

• mangfoldig elevmasse

• utvikling og læring i ulike sosiale, religiøse og kulturelle kontekster

• demokrati

• dannelse

• utvikling av identitet

• gjensidig toleranse og respekt

• flerkulturell forståelse, osv.

Mange av disse temaene gjenspeiler generell del i læreplanen til Kunnskapsløftet. Hver student skal ha et læringsutbytte på alle disse områdene, og de ferdig utdannede grunnskolelærerne vil ha denne kompetansen med seg i bagasjen inn i lærergjerningen og inn i sin undervisning i alle fag.

Vi har satt i gang en egen følgegruppe for grunnskolelærerutdanningene som hjelper departementet med innføringen av de nye lærerutdanningene. I år arbeider Følgegruppen spesielt med flerkulturelle perspektiv. Hvordan blir kravene i rammeplanen fulgt opp på institusjonene? De ser spesielt på PEL-fagets rolle i grunnskolelærerutdanningene.

Det er altså dette pedagogikkfaget, og ikke RLE-faget, som skal sørge for at lærerne har kompetanse til å møte og undervise mangfoldet av elever. Pedagogikkfaget skal ligge til grunn for utdanning og undervisning i alle de andre fagene. Jeg har tillit til at kandidatene fra grunnskolelærerutdanningene vil være bedre rustet til å møte dagens mangfoldige elevmasse enn det allmennlærerne var.

Kompetanse i RLE er dermed ikke avgjørende for om kandidatene fra de nye utdanningene blir gode lærere for en flerkulturell og mangfoldig elevmasse. RLE-faget må selvsagt, nå som før, ivareta den spesifikke kunnskapen om ulike religioner og livssyn. Det er viktig at vi har nok kandidater med kompetanse til å undervise i dette faget, som i alle andre fag, i skolen. RLE-faget er imidlertid et lite fag i grunnskolen, det utgjør bare 7,5 pst. av elevenes timer. Antallet lærere med RLE-kompetanse bør ses i forhold til dette.

Lærerstudentenes fagvalg de siste årene tyder ikke på at interessen for RLE-faget er dalende. Antallet lærerstudenter som vil gå ut med minst 30 studiepoeng i RLE, ser ut til å holde seg på omtrent samme nivå som før.

Spørsmålet om omfanget av RLE som valgfag i lærerutdanningene må ses i lys av kravene til lærernes kompetanse i skolen. For å medvirke til at lærere har relevant utdanning i alle fag de underviser i, vedtok Stortinget i juni 2012 endringer i opplæringsloven om å innføre krav om relevant kompetanse i undervisningsfag fra 1. januar 2014. Dette kommer som et tillegg til dagens kompetansekrav, som er knyttet til selve ansettelsen.

De konkrete kravene til kompetanse vil bli regulert i forskrift som først skal ut på høring. I lovproposisjonen er det imidlertid gitt signaler om innholdet i forslaget til forskrift. Innholdet i forskriftene som skal sendes på høring, er ikke endelig fastsatt. Spørsmålet om hvorvidt det skal kreves formell kompetanse – minst 30 studiepoeng – for å undervise i RLE-faget på ungdomstrinnet, er blant spørsmålene som vil bli reist i høringen, sammen med spørsmålet om det skal stilles kompetansekrav til en rekke andre fag.

Jeg vil også trekke fram arbeidsgivers ansvar for at skolen har nok kompetanse i f.eks. RLE, jf., opplæringsloven § 10-8. Skoleeier og skoleleder må synliggjøre skolens behov. De må etterspørre og rekruttere lærere med ønsket fagkompetanse. De har ansvaret for kompetanseutvikling av personale for å få ny kompetanse inn i skolen. Og de må jobbe for å beholde den kompetansen som allerede finnes.

Når det gjelder nye studieplasser, tildeles disse normalt enten som strategiske plasser der institusjonene selv prioriterer bruken, eller til utdanninger og utdanningsområder. Verken Stortinget eller departementet detaljstyrer studieplasser til spesielle valgfag i f.eks. lærerutdanningene. Institusjonene bruker studieplassene slik de finner det hensiktsmessig innenfor de overordnede rammene Stortinget eller departementet fastsetter, og med hensyn til søkning og egne faglige ressurser. Jeg ser ikke noe grunnlag for å endre på dette.

Svein Harberg (H) [15:19:58]: Jeg takker statsråden for svaret. Ja, det er mye spennende som skjer i de nye lærerutdanningene, og det skal bli spennende å se hvordan det virker. Jeg tror det blir veldig viktig å skille mellom det å ha pedagogisk grunnlag for og kunnskap for å undervise i et mangfoldig miljø – med et mangfold av kulturer og religioner – og det å undervise i RLE-faget, for det er to forskjellige ting.

En av intensjonene med å ta opp denne interpellasjonen er at når det oppstår en ny situasjon, så mener vi i Høyre at det er viktig at vi også, som den overordnede myndighet, sørger for at utdanningene justeres i samsvar med den nye situasjonen. Med hensyn til det statsråden nå svarte, er det viktig å peke på lærerutdanningslærerne, som også skal tilføre dette nye faget denne RLE-kunnskapen. Nasjonalt fagråd for kristendomskunnskap og religionsvitenskap har nemlig sett også på dette, og de er bekymret for innholdet i PEL-faget. Det blir mye tre bokstavers forkortelser her nå. Men de er bekymret for RLE-fagets plass i denne undervisningen og har gitt et signal om at de mener at pedagogikken har fått hovedfokus i det nye faget. Jeg synes det er viktig å ta med seg den bekymringen samtidig som jeg er glad for at statsråden viser til at dette følges, og at en skal evaluere det. Det er bra. Så skal det bli spennende å se hvilket resultat som kommer ut at det. Men den grunnleggende kunnskapen i RLE-fagene – både hos lærerne og hos lærerutdanningslærerne – må fortsatt ha fokus. Det er altså slik at søkere som vil ha fordypning, som vil ha grunnleggende kunnskap i det, bør tilgodeses med studieplasser.

Statsråd Kristin Halvorsen [15:22:27]: Jeg tror det er klokt å beholde den måten vi nå fordeler studieplasser på rundt omkring til institusjonene, og at vi ikke går inn på – verken fra Stortingets eller departementets side – å finstyre hvilke valgfagstilbud man skal ha. Jeg er også ganske sikker på at dette nye PEL-faget – altså faget Pedagogikk og elevkunnskap – inneholder mer av det lærere trenger for å kunne stå for gode holdninger og få til et flerkulturelt og flerreligiøst samarbeid rundt omkring i mange klasserom, som er en veldig viktig del av dette. Jeg skal gjerne bidra til at vi følger nøye med på at den kompetansen er grundig til stede i det faget, for RLE-faget skal jo være et fag med mer spisskompetanse på det flerreligiøse og livssynsmessige. Det er det som er innholdet i dette faget.

Den diskusjonen, som interpellasjonen fra representanten Svein Harberg er en del av, nemlig ønsket om å gjøre skolens verdigrunnlag litt tydeligere, er noe jeg har vært opptatt av lenge. Vi har noen verdier innenfor norsk skole som mange andre land ser til når det gjelder nettopp dette: en formålsparagraf som er inkluderende, men også et syn på at norsk skole har et samfunnsmandat som går langt ut over å forberede elever bare til arbeidslivet. Skolen skal forberede elever til selve livet – også det demokratiske og det vesentlige verdigrunnlaget som vårt samfunn har.

Jeg tar med meg de spørsmålene som er reist i denne interpellasjonen. Vi har en følgegruppe som nå nøye går igjennom de erfaringene vi har med den nye grunnskolelærerutdanningen så langt. Vi har på høring spørsmål om kompetansekrav om 30 studiepoeng for å undervise i RLE på ungdomstrinnet. Det er en del av de tingene som vi kommer til å følge opp videre framover.

Stine Renate Håheim (A) [15:25:07]: Tusen takk til interpellanten for å ha reist nok en viktig debatt i Stortinget om religion, livssyn og etikk. Representanten Harberg peker på det som er selve kjernen i det å skape en inkluderende skole, nemlig kunnskap.

Forståelse av religion, livssyn og etikk blir stadig viktigere for å forstå samfunnet vårt og for å ha respekt for hverandres ulikheter. Så tror jeg vi er kommet en lang vei i norsk skole – i hvert fall siden jeg selv gikk på skolen – og mye er blitt mye bedre. Skolen er enormt viktig fordi den er med på å danne noen felles verdier og holdninger. Det er særlig viktig når vi ser hva som skjer rundt oss. Vi ser at konflikten, som nå utspiller seg i Midtøsten, også får debattene om religion her hjemme til å rase. Vi vet at det er ekstreme mennesker her hjemme som skyver religionen foran seg i sin kamp – både for sin egen religion og mot andre religioner. Hver eneste dag kan vi lese rasistiske og hatefulle kommentarer i debattspaltene på nettavisene. Mange av dem retter seg mot muslimer. I fjor sommer presenterte Oslo kommune en kartlegging som viser at også jødiske barn opplever langt mer hets enn andre barn i den norske skolen. Så vi er kommet en lang vei, mener jeg, i skolen, men vi har også en vei å gå. Derfor er jeg veldig glad for at representanten Harberg gir oss muligheten til å diskutere det i dag. Som samfunn skal vi ikke akseptere fordommer, rasisme eller hets på bakgrunn av religion eller etnisitet. Derfor er fellesskolen – som en felles møteplass – viktigere enn noen gang. Skolen er en viktig arena for å utvikle respekt og toleranse for ulikhetene samtidig som vi bygger opp under alt det som faktisk forener oss.

Arbeidet med å løse disse utfordringene må foregå på mange felt. Men det er ingen tvil om at skolen er en av de viktigste arenaene, og at lærerne dermed blir de viktigste aktørene i det arbeidet. Lærerne møter, hver eneste dag, både den gleden og de utfordringene det bringer med seg å ha en flerkulturell skole. Derfor trenger alle lærere religions- og livssynskunnskap, forståelse for det flerkulturelle og evne til å håndtere konkrete utfordringer. Dagens lærere møter en mangfoldig elevmasse, og religion og livssyn er jo ikke lenger noe som kun er et tema i RLE-faget. I f.eks. fag som kroppsøving, heimkunnskap, norskfag og samfunnsfag mener jeg det er viktig at læreren har religionsforståelse for å kunne gi en god, tilpasset undervisning. Derfor er det viktig at alle lærere har en basiskunnskap om religionsforståelse, sånn at de kan ivareta integrering i alle fag. Det er nettopp det som skjer med den nye grunnskolelærerutdanningen. Som statsråden også var inne på, skal det obligatoriske faget Pedagogikk og elevkunnskap også forberede alle lærere på å bidra til en inkluderende og mangfoldig skole. På bakgrunn av mye av det representanten Harberg sa, mener jeg at det også er grunn til å følge situasjonen med lærerstudenter, som velger å ta RLE-faget som valgfag for å kunne undervise i det, nøye. Men jeg er også glad for at statsråden kan si her i dag at antall lærerstudenter som velger RLE-faget, ser ut til å holde seg stabilt. Jeg håper at stadig flere lærere ser hvor viktig religion og livssyn er – både i skolen og i samfunnet. For religion og livssyn er også temaer som det også til dels er knyttet sterke følelser og meninger til. I et flerkulturelt og mangfoldig land er det viktigere enn noen gang at vi kan ha dialog og diskusjoner om religion på en respektfull måte. Der tror jeg vi har en vei å gå. Det er viktig at lærerne er trygge på sin rolle i klasserommet, sånn at de ikke skygger unna viktige debatter.

For oss er det et mål at kunnskapsnivået om religioner og livssyn bør heves, at forståelsen for religioners og livssyns betydning – for både samfunn og enkeltindivid – må bedres. I tillegg må evnen til praktisk og respektfull dialog på tvers av religioner og livssyn styrkes. Jeg er derfor glad for at følgegruppa for grunnskoleopplæringen skal jobbe spesielt med det flerkulturelle perspektivet nå, og jeg gleder meg til å følge det arbeidet. Jeg mener det er bra at statsråden og departementet følger dette nøye. Vi kommer til å følge situasjonen og mener at dette er viktige debatter som vi må ta også framover.

Bente Thorsen (FrP) [15:30:18]: Jeg vil igjen begynne med å takke representanten for å ha tatt opp denne viktige saken.

Et godt grunnlag for både kulturell og religiøs sameksistens er faktisk kunnskap. RLE er et kunnskapsfag om religion, livssyn, etikk og filosofi, der undervisningen skal stimulere til allsidig dannelse og gi rom for undring og refleksjon om viktige religiøse, etiske og filosofiske/kulturelle spørsmål. RLE-faget er ikke lenger obligatorisk i lærerutdanningen, og antallet lærerstudenter som velger RLE, har ved flere utdanningsinstitusjoner gått kraftig ned.

Resultatet av et svekket RLE-fag er at mange som i dag underviser i fag som har med religion å gjøre, ikke har fordypning i faget, til tross for at forståelse av ulike religioner blir stadig viktigere i vårt flerreligiøse samfunn, noe ikke minst den demografiske utviklingen bidrar til.

Tempoet i innvandringen og tendensene til gettoer i Oslo, der enkelte skoler nesten ikke har elever med norsk som morsmål, gir store utfordringer. 71 pst. av befolkningsveksten i Norge er for tiden innvandringsdrevet. 27 pst. av Oslos befolkning på 587 000 personer, ca. 160 000, er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. De neste 20 årene forventes en fordobling av ikke-vestlige innvandrere i Oslo.

Det vil si at av 200 000 nye innbyggere, vil kun 40 000 være etnisk norske eller fra vestlig kulturkrets. Veksten i antall barn er så stor at det må bygges tusenvis av nye klasserom de neste årene i Oslo. Dette vil sette store krav til lærernes kunnskap i religion.

Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har mottatt brev fra Nasjonalt fagråd for kristendomskunnskap og religionsvitenskap. Der vises det til at lærerstudenter velger bort RLE-faget. Dette vil medføre at det blir færre lærere som er godt nok rustet til å undervise i faget. Ifølge artikkel i Vårt Land den 21. juni 2011 var det ni klasser i RLE-faget ved Høgskolen i Oslo i 2011. Ved skolestart høsten samme år starter det én klasse. Jeg kan ikke si at jeg synes at dette er veldig stabilt.

Hallgeir Elstad, leder for Nasjonalt fagråd for kristendomskunnskap og religionsvitenskap, har uttalt at han er bekymret for at svekket kompetanse blant lærerne vil føre til mindre kunnskap om ulike religioner og kulturer blant elevene, noe som er det motsatte av det vi trenger i dagens samfunn.

Jeg ber om at statsråden merker seg, selv om hun ikke er til stede nå, at det også gis melding om at det i faget pedagogikk og elevkunnskap stort sett ikke gis noen særlig undervisning i RLE. Med bakgrunn i at det blant elevene i grunnskolen er en mengde ulike trosretninger og ulike etiske verdier, er det av stor betydning at elevene får god kjennskap til og god kunnskap om ulike trossamfunn. Undervisningen som gir grunnleggende og god kunnskap til elevene på dette området, kan gi bedre inkludering, bedre kulturforståelse og motvirke antisemittiske og andre rasistiske holdninger blant elevene.

I et flerreligiøst samfunn, som en skoleklasse er i dag, må det kreves at læreren har kompetanse til å undervise i ulike livssyn. Lærernes kompetanse er den enkeltfaktoren i skolen som er aller viktigst for elevenes læring. Jeg må si at jeg ser tilbake med glede på min egen kristendoms- og religionsundervisning, der vi hadde faglig dyktige lærere som underviste og åpnet opp for spørsmål, debatt og dialog om de ulike trossamfunn, og gjorde at vi som elever ble engasjerte, og vi lærte å forstå både egen og andres tro. Målet må jo derfor være at lærere skal ha relevant utdanning i alle fag de underviser i. Skolen blir ikke bedre enn lærerne som underviser der. Det var en samlet opposisjon som tidligere krevde en gjeninnføring av RLE som obligatorisk fag i lærerutdanningen for 1.–7. klasse, og Fremskrittspartiet krever det samme i dag.

Dagrun Eriksen (KrF) [15:35:23]: Jeg vil også takke interpellanten for at han tar opp et viktig tema.

Da vi våren 2009 debatterte lærerutdanningen her i Stortinget, sto Kristelig Folkeparti dessverre alene om å stemme for et forslag om å be regjeringen innføre et obligatorisk RLE-fag både for grunnskolelærerutdanningen, 1.–7. trinn, og for 5.–10. trinn.

Det er sjelden en får anledning til å sitere seg selv, men det skal jeg gjøre nå. I debatten sa jeg følgende:

«Jeg er alvorlig bekymret for hvordan vi skal møte framtidens flerkulturelle samfunn med det opplegget som nå avtegner seg.»

Det har dessverre vist seg at det var stor grunn til bekymring. Antallet lærerstudenter som velger RLE, har ved flere utdanningssteder gått kraftig ned. Andre vil tilby denne utdanningen, men tildeles ikke studieplasser til det. De store fagmiljøene som fantes, forvitres.

Vi har tidligere i dag debattert den nye formålsparagrafen for skolen. Der heter det at opplæringen skal «vise respekt for den einskilde si overtyding». Nettopp denne formuleringen var et ønske om at norsk skole i større grad enn tidligere skal ta enkeltelevens egen livstolkning og bakgrunn på alvor.

Lærerne må kunne føre dialog og håndtere mulige konflikter på bakgrunn av kultur og religion. Selv om en fjerner religion fra lærerutdanningen, kommer religion og livssyn inn gjennom klasseromsdøren likevel, fordi den bæres av elevene selv.

Spørsmålet om tro og religiøs livstolkning rører ved mange av de mest grunnleggende sidene av menneskelivet.

Våre offentlige debatter demonstrerer ofte stor grad av usikkerhet i håndteringen av spørsmål om religionens plass i samfunnet, og en manglende innsikt i troens betydning for så vel enkeltmennesker som for fellesskapet. Derfor er det mange eksempler de senere år på at medier og politikere snubler i møtet med den religiøse virkeligheten.

Mange ønsker å flytte disse religionene fra det offentlige rom og inn i det private. Men i stedet for å rydde religionene bort fra det offentlige rom, burde vi anerkjenne deres samfunnsskapende potensial, og i stedet for å betrakte religionen utelukkende som en kilde til konflikter, må vi se at nøkkelen til mye konfliktløsende arbeid også ligger i å inkludere religionene i samfunnet.

Uten en forståelse for troens betydning for enkeltmennesker og samfunnet, svekkes vår evne til å takle sosiale utfordringer, hvor nøkkelen nettopp ligger i en slik forståelse.

Det er velkjent at den som er trygg på sin egen identitet, også er den som er tryggest i møte med andre. Derfor er jeg opptatt av å sikre at alle barn, uansett hvilken religion eller livssynsretning de tilhører, har kunnskap om vår nasjonale kulturarv og om sin egen og andres bakgrunn. Derfor er både lærerutdanningens og skolens religions- og livssynsundervisning viktig.

Det er vanskelig å se hvordan skolen skal kunne bidra til mer toleranse, respekt og forståelse mellom ulike kulturer og religioner, når en svekker religionskunnskapen for lærerstudentene.

Statsråden har i dag pekt på det nye PEL-faget, som skal ta vare på dette i stedet for det obligatoriske RLE-faget vi hadde tidligere. Der tror jeg at det dessverre er stor avstand fra hva man i denne salen sier at PEL-faget skal inneholde av RLE-punkter, og det som faktisk skjer ute.

For moro skyld slo jeg opp på en pedagogikk og elevkunnskapsbeskrivelse for 5.–10. klasse på Universitetet i Nordland. PEL-faget skal klare å legge til rette for at de første året skal ha lærerens tilrettelegging for elevens læring og utvikling, andre året elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling, og tredje året utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet.

PEL-faget er et kjempeviktig og spennende fag. Der skal man snakke om tilrettelagt undervisning, hvordan møte elever, man skal ha didaktikken inn, man skal ha pedagogikken inn. Det er ikke mye tid igjen til å ha en grunnleggende forståelse av religion og etikk i undervisningen.

Med det opplegget som vi nå legger opp for våre kommende lærere, kommer de til å være analfabeter i møte med nye religioner og mennesker med tro. Det kan bare føre til mer konflikter og mer avstand i et samfunn som trenger mer sammenheng og mer fellesskap, særlig i skolen.

Tor Bremer (A) [15:40:37]: Eg har berre eit par poeng. Eg sluttar meg naturlegvis til dei som vil gje honnør til interpellanten Svein Harberg for å løfta inn RLE-faget til debatt i denne salen.

Sjølv om RLE, og no PEL-faget, som det heiter, er eit lite fag i skulen – det utgjer berre 7,5 pst. av elevane sine timar – må lærarane naturlegvis ha den nødvendige kunnskap og kompetanse. Utviklinga bør absolutt følgjast nøye, som interpellanten peikar på.

Betydinga av kunnskap og kompetanse på dette området må heller ikkje undervurderast, kort og godt fordi kunnskap er eit godt grunnlag for kulturell og religiøs sameksistens.

Dei nye grunnskulelærarutdanningane som vart starta opp i 2010, er naturlegvis også innom dette området. Her blir dette temaet konkretisert i planverket, nemleg i rammeplanen og i dei nasjonale retningslinjene. Planverket beskriv m.a. det læringsutbyttet kandidatane skal ha for å møta eit samfunn som er prega av mangfald, som er fleirkulturelt, og som er fleirspråkleg.

RLE-faget er ikkje obligatorisk no, men eg er nøgd med statsråden si tilbakemelding om at ho vil ta med seg dette i den pågåande evalueringa av lærarutdanningane.

Når det gjeld nye studieplassar og eventuell fordeling av studieplassar, trur eg at dagens system, med ei rammefinansiering av institusjonane, over tid er det beste systemet, som lettast overlever, og som er mest i tråd med det som me ønskjer at institusjonane skal vera, nemleg at det er opp til institusjonane sjølve– der dei er etablerte – å definera kva som er samfunnets behov for kunnskap og kompetanse.

Når det gjeld representanten Thorsens beskriving av situasjonen i Oslo, vil eg via det litt merksemd. I mine øyro høyrdest det ut som ei beskriving av gettotilstandar i store delar av byen. Eg trur det er ei beskriving få kjenner seg igjen i. Eg vil òg seia at det i alle fall ikkje er i tråd med det som ånda til RLE-faget.

Svein Harberg (H) [15:43:26]: Det har vært en hyggelig debatt, dette også. Det er godt å merke at det er stor enighet. Jeg har bare et par presiseringer.

Statsråden viser til at det ville være unaturlig at Stortinget skulle gå inn og dirigere eller justere i forhold til valgfag. Det er jo heller ikke det vi har snakket om. Men det er altså noen som tilbyr, eller vil tilby, fordypning med studiepoeng i dette faget, og de trenger etter vår oppfatning å få hjelp til å komme i gang med det.

Vi i Høyre har vært tydelige på at vi vil ha krav til fordypning. Nå har statsråden sagt at man skal følge evalueringene og høringene nøye, og vurdere om man skal ha krav til fordypning. Hvis det dukker opp, er det jo viktig at ikke kompetansemiljøene som har opprettholdt RLE-utdanningene, forvitrer i mellomtiden. Derfor tror vi det er veldig viktig å stimulere dem, spesielt siden det er søkere hit.

Så er jeg litt forundret over statsrådens uttalelse om at tallet på dem som vil ta RLE, som vil velge det faget, er stabilt. Det kan godt være at det har stabilisert seg nå, men det var jo en formidabel nedgang før det ble stabilisert. Vi ser også at deler av landet vårt mister den kompetansen fordi det ikke lenger er et tilbud.

Så er det sagt at mye er blitt bedre. Ja, det er det. Mye er blitt veldig mye bedre, både når det gjelder justering av fag og den utdanningen som var. Det er jo derfor det ropes et lite varsko om at vi ikke må miste det som var blitt veldig mye bedre.

Jeg takker for debatten. Det blir spennende å følge evalueringen som statsråden viser til. Men en liten oppfordring er at det er viktig å være i forkant. Da er det noen miljøer som har bedt om hjelp, det er noen miljøer som har ropt et varsko. Det tror jeg vi skal ta på alvor.

Statsråd Kristin Halvorsen [15:45:59]: Jeg tror det er klokt å fortsette tildelingen av studieplasser på den måten som vi nå gjør, enten strategisk eller at det er institusjonene selv som fordeler dem. Det er nemlig ikke bare i RLE-faget man har sterkt engasjement rundt omkring, det gjelder også de andre delene av lærerutdanningen som nå har blitt valgfrie. Det betyr at fra ymse hold kan det nok komme rop til et departement og til Stortinget om ulike deler av valgfag som man ønsker å forsterke. Det Stortinget og departementet da må bestemme seg for, er hvor mye man skal finstyre dette framover. Hvis det skulle bli veldig haltende og helt opplagt at vi manglet kompetanse på noen områder – det kan også være i estetiske fag, som mange er bekymret for, og som vi ser også endrer seg en del steder – får vi heller ta den diskusjonen opp på nytt. Men jeg synes at vi da er inne på en detaljstyring av utdanningsinstitusjonene som det skal mye til å overbevise meg om er klok.

Så synes jeg det er veldig sterkt å si at framtidens lærere kommer til å være analfabeter i forhold til elevenes ulike religioner, fordi RLE-faget ikke er et obligatorisk fag, for det pedagogikk- og elevkunnskapsfaget som vi nå har ved lærerutdanningene, har en mye større bredde også når det gjelder nettopp denne typen spørsmål, enn før. Så jeg tror at morgendagens lærere kommer til å være bedre rustet, med mer kjennskap til ulike religioner og det flerkulturelle og mangfoldige Norge.

Så vil jeg bare oppfordre de debattantene som bruker litt sterke ord, om å tenke seg om litt. Det er ingen områder i Norge som passer til definisjonen «gettoer». Det er ingen områder i Norge som er så ensidig sammensatt av noen etniske eller religiøse grupper at vi kan bruke den typen definisjon om det. Det er sånn at på de skolene som har store innslag av barn som har foreldre som kommer fra andre steder i verden, er norsk det felles språket.

Presidenten: Debatten i sak nr. 7 er dermed avsluttet.