Interpellasjon fra representanten Ine M. Eriksen Søreide til utenriksministeren:
«På WTOs 8. ministerkonferanse i Genève 15.–17. desember 2011 undertegnet daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre en uttalelse der Norge sammen med en større gruppe av WTOs medlemsland forpliktet seg til å arbeide mot proteksjonisme og avstå fra å reise nye handelsbarrierer mot varer og tjenester. Bakgrunnen var, som det står i uttalelsen, utsiktene til at den usikre globale økonomiske situasjonen kunne føre til økt handelsproteksjonisme.
På hvilken måte har regjeringen konkret fulgt opp forpliktelsen Norge undertegnet på WTOs 8. ministermøte?»

Interpellasjon fra representanten Ine M. Eriksen Søreide til utenriksministeren:
«I den senere tid har toneangivende representanter for fagbevegelsen tatt til orde for at arbeidslivspolitikk skal tas ut av EØS-avtalen. Arbeidslivspolitikk berører to av de fire friheter i avtalen: fri bevegelse av arbeidskraft og av tjenester.
Hva mener utenriksministeren konsekvensene vil være for EØS-avtalen og for norske interesser dersom Norge tok til orde for å ta arbeidslivspolitikk ut av EØS-avtalen?»

Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Borghild Tenden og Trine Skei Grande om etablering av en treårig profesjonsutdanning i karriereveiledning ((Innst. 39 S (2012–2013), jf. Dokument 8:111 S (2011–2012)))

Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Elisabeth Aspaker, Svein Harberg og Eivind Nævdal-Bolstad om en strategi for økt internasjonalisering i utdanning og arbeidsliv ((Innst. 41 S (2012–2013), jf. Dokument 8:113 S (2011–2012)))

Interpellasjon fra representanten Dagrun Eriksen til kunnskapsministeren:
«Norge har gode ordninger som gjør det mulig å kombinere arbeid med familieliv. Det har stor betydning for kvinners mulighet til å arbeide. Flere kvinner enn tidligere tar lange utdanningsløp, og det tilsier at samfunnet må ha økonomiske ordninger som gjør det mulig å få barn mens man studerer. Ifølge tall fra SSB fra 2010 bor 7 pst. av studentene i Norge sammen med egne eller partners barn. Få av disse har økonomi til å være heltidsstudenter, og situasjonen er særlig krevende for enslige forsørgere. Studenter som har barn etterlyser bl.a. mer fleksibilitet i studiene, bedre rådgiving og mulighet for gradert sykemelding.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at barn av studerende foreldre får en trygg og god oppvekst, samtidig som foreldrene kan fullføre studiene?»

Interpellasjon fra representanten Anne Tingelstad Wøien til kunnskapsministeren:
«Meld. St. 9 for 2011–2012 Velkommen til bords, forventer at matproduksjonen skal økes med 20 pst. de neste 20 åra. For å oppnå dette trenger produsentene bedre lønnsomhet både gjennom økt produktivitet og bedre betalt for maten de produserer. Forskning og økt kompetanse er en forutsetning for å få de beste agronomer og rådgivere. Klimaforandringer, krav til dyrevelferd, god avdrott osv. krever kunnskap. Dette gjelder også de som skal videreforedle råvarene. Selv om søkningen til landbruksfag innen høyere utdanning i år viser en gledelig økning, uteksamineres det årlig færre kandidater i de tradisjonelle landbruksfagene enn næringen har behov for. Spesielt bekymringsfullt er søkningen til naturbruk i videregående skole, og at dette skoleslaget i svært liten grad rekrutterer til høgere utdanning.
Hvilke tiltak ser statsråden er nødvendig for at flere velger landbruksfaglig utdanninger i framtida?»

Interpellasjon fra representanten Bent Høie til helse- og omsorgsministeren:
«Siden regjeringen kom til makten, har helsekøene økt med over 80 000, viste tall ved inngangen til 2012. Parallelt med at pasienter venter for lenge med både alvorlige og mindre alvorlige, men belastende, sykdommer og skader, ser vi at private klinikker har både kapasitet og kompetanse som står ubenyttet. Det offentlige kjøper kun en begrenset mengde av disse tjenestene, som rasjoneres ut til noen ventende pasienter. I økende grad tegnes private helseforsikringer, eller behandling/diagnostisering utenfor sykehus betales av egen lomme, og ikke sjelden er resultatet økt gjeld. Bedre samarbeid mellom det offentlige og private kunne redusert køene, dempet presset på offentlig helsevesen og stagget utviklingen mot en mer klassedelt helsetjeneste.
Deler statsråden bekymringen om at vi i 7 år har sett en glidning mot en mer klassedelt helsetjeneste, og ser han behov for å slutte rasjoneringen av privat behandling til ventende pasienter?»

Innstilling frå transport- og kommunikasjonskomiteen om finansiering av fv. 545 i Fitjar og Stord kommunar i Hordaland ((Innst. 50 S (2012–2013), jf. Prop. 149 S (2011–2012)))

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Robert Eriksson, Laila Marie Reiertsen, Jan-Henrik Fredriksen og Arne Sortevik om å innføre en midlertidig opphevelse av kabotasjereglene innenfor veibasert godstransport ((Innst. 58 S (2012–2013), jf. Dokument 8:135 S (2011–2012)))

Interpellasjon fra representanten Øyvind Halleraker til samferdselsministeren:
«I 1992 vedtok Stortinget at Ringeriksbanen skulle bygges ut med sikte på oppstart i 1994–1997. Konseptvalgutredningen for prosjektet var ferdig i 2008, og den estimerte at banestrekningen ville skaffe ca. 930 000 nye jernbanepassasjerer. Likevel har lite skjedd, og nå sier ryktene at banen vil falle ut av ny Nasjonal transportplan 2014–2023. Ringeriksbanen vil forkorte reisetiden mellom Bergen og Oslo med én liten time, og bli et viktig første byggesteg på en høyhastighetsbane mellom Norges to største byer. Prosjektet er også viktig som en fjerde intercitystrekning rundt Oslo.
Hvordan vil statsråden sikre at denne blir en prioritert del av ny Nasjonal transportplan 2014–2023, og slik forhindre at Jernbaneverket ikke fortsetter å levere konseptvalgutredninger som ikke holder god nok kvalitet?»