Bente Thorsen (FrP) [09:35:32]: Bakgrunnen for denne interpellasjonen er at det norske samfunnet har behov for langt flere ingeniører enn det er tilgang på. Ingeniørmangelen i Norge er prekær, og det er fornuftig og bra at Y-veistudiet til utdanningen er opprettet. Stor erfaring gjennom praksis som fagarbeider gjør at de som tar den studieveien, ofte er de beste ingeniørene.

Det er et stort behov for nøkkelkompetanse innen flere ulike arbeidsgrener, òg innen helsesektoren, der vi trenger langt flere helsearbeidere. Vi trenger mange flere lærere innen både grunnskole og den videregående yrkesfaglige skolen. For å møte mangelen innen disse yrkene har regjeringen tatt grep og iverksatt flere tiltak. Etter de gode erfaringene med Y-veiutdanningen for ingeniører er dette òg blitt et tilbud innen helseutdanningen.

Ingeniørmangelen i næringslivet og i Kommune-Norge er i ferd med å bli en kraftig bremsekloss i arbeidet med å løse både daglige og langsiktige oppgaver. Y-vei-utdanningen teller ikke med i Samordna opptak, og det er heller ingen direkte statlig finansiering av studiet. Institusjonene må derfor redusere på andre studieplasser for å finansiere dette tilbudet. Det medfører at andre viktige studieplasser som samfunnet har behov for, må reduseres. Det finnes et stort ubrukt potensial for å få flere til å ta ingeniørutdanningen, men da må finansieringen følge med.

Flere institusjoner innen UH-sektoren tilbyr i dag utdanningen. Det er også i tråd med oppdraget som instituttene har fått gjennom universitets- og høyskoleloven, som sier at de har ansvar for å

«formidle kunnskap om virksomheten og å utbre forståelse for og anvendelse av vitenskapens metoder og resultater, både i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv.»

Med utgangspunkt i UH-loven har institusjonene fått en bestilling i form av sektormål de som samlet sektor skal oppfylle.

Skolene har bl.a. de to sektormålene: å gi utdanning i tråd med samfunnets behov og å ha en effektiv forvaltning i samsvar med samfunnsrollen vår.

Nytt av 2012 er at institusjonene selv får bestemme sine egne virksomhetsmål sett i lys av sektormålene, og at de selv får bestemme hvilke strategiske virkemidler de mener må benyttes.

Daværende kunnskapsminister Tora Aasland sa i sin tale til Kontaktkonferansen for universitets- og høyskolesektoren i Oslo 17. januar 2012 under overskriften «Modernisering av universiteter og høyskoler»:

«Modernisering innebærer å forstå samfunnet bedre, i større grad svare på samfunnets behov, men også å åpne opp for at samfunnet bedre forstår hva akademiske institusjoner gjør. Det er derfor jeg de siste par årene har lagt stor vekt på samfunnsrollen. Målet er utdanning og forskning som utvikler menneskene og bringer samfunnet framover. Da må vi ha universiteter og høyskoler som er i takt med sin tid, og helst foran.»

Flere skoler har imøtekommet dette og bl.a. formulert følgende virksomhetsmål: De skal ha et tidsriktig utdanningstilbud, utdanne kandidater som er attraktive for det moderne arbeidsmarkedet, være en drivkraft i regionutviklingen gjennom samfunnskontakt og sin samfunnskontrakt. Som virkemiddel er det lagt opp til gode faglige prosesser for å sikre at de omsetter samfunnets behov til relevante studier, forsknings- og utviklingsprosjekt og formidlingsaktivitet.

Jeg mener at dette med all tydelighet viser at lærestedene tar sitt samfunnsansvar på alvor. Forskningsprosjekter som BIs Et kunnskapsbasert Norge, ledet av Torger Reve, viser at jobber i stor grad skapes i allerede eksisterende bedrifter, uavhengig av hvilken region de tilhører eller om de ligger sentralt eller perifert.

I kunnskapsbaserte samfunn, der utdanning, arbeidsliv og myndigheter har forpliktende samarbeid, stimuleres det til innovasjon og nyskaping.

Spørsmålet blir da hvordan myndighetene aktivt bruker tildeling av studieplasser for å øke innovasjon i regioner, og ikke lar mangel på formalkompetanse stanse industriens mulighet for vekst og nye arbeidsplasser. Det å bruke de regionale høyskolene og universitetene til å bidra med fleksibel utdanning som industrien har behov for, bidrar til levende regioner med høy verdiskaping.

En lokal høyskole vil kunne tilrettelegge for fagarbeidere som allerede er i arbeid. Dette er arbeidskraft som ikke normalt sier opp jobben for å ta høyere utdanning, men som ved tilrettelegging fra arbeidsplassen som besitter behovet for formalkompetanse, vil vurdere å ta høyere utdanning.

I svar på spørsmål fra meg viser kunnskapsministeren til at det ved HSH i perioden 2009–2015 tildeles 132 nye studieplasser. Det svaret ikke viser til, er at de fleste av disse faktisk er øremerkede plasser som til dels krever at de må tilføre frie studieplasser selv for å kunne ha et bærekraftig kull, på bekostning av f.eks. lærere og sykepleiere eller HMS-ingeniører.

UH-sektoren ønsker å ta sitt samfunnsansvar på alvor gjennom utviklingen av en samfunnskontrakt der deres bidrag vil være utdanning i seg selv, utdanning i et bilateralt samarbeid og samhandling med regionalt arbeidsliv, som vil øke verdien både for studentene, for oss og for arbeidslivet.

FoU-virksomhet som bygger opp de faglige satsingsområdene som er viktige for regionen i tillegg til å gi kunnskapsutvikling i et livslangt perspektiv, må styrkes. Dette gjøres best dersom bachelorutdanningen gis lokalt og etter gratisprinsippene i UH-loven, spesielt for dem som ønsker å ta høyere utdanning på et senere tidspunkt i livet og under andre organisatoriske prinsipper enn dem som gis i de ordinære studiene. Dette gir også mulighet for vekst og utvikling av utdanningsinstitusjonene og større grad av fleksibilitet for kunnskapssøkende mennesker.

Dagens system gir ikke UH-sektoren mulighet til å fullføre det oppdraget som regjeringen har pålagt dem. Jeg er veldig spent på hva svaret til statsråden blir. Vil hun bruke det store potensialet som finnes bant voksne med fagbrev som ønsker å ta en ingeniørutdanning via Y-veien, når det er så stort behov for den kompetansen? Det er det ene. Vil hun ved det også gjøre studiet til et fullverdig, ordinært eget studium?

Statsråd Kristin Halvorsen [09:43:20]: Jeg takker for denne muligheten til å ta ballen med hensyn til hvordan vi kan styrke Y-veien, og er helt enig med interpellanten i at den måten som universiteter og høyskoler kan samarbeide med regionene om næringsutvikling på, er veldig viktig. Det gjelder forskningsmessig, men det gjelder ikke minst ved å være i kontakt med dem med tanke på hva slags utdanninger som er av interesse, også lokalt.

Teknologer er avgjørende for verdiskaping og velferdsutvikling i Norge. Dette gjelder i både privat og offentlig sektor. Det er gledelig at Norge er i en situasjon der næringslivet etterspør kompetent arbeidskraft. Det er derfor en stor utfordring at det ikke utdannes nok ingeniører i forhold til samfunnets behov.

Vi ser likevel en svært positiv utvikling. Tallet på nyutdannede teknologer var i 2011 det høyeste på ti år. Det ble utdannet over 3 800 teknologer og totalt 6 000 kandidater innen realfag og teknologi.

Førstevalgssøkere gjennom Samordna opptak til ingeniør- og sivilingeniørutdanning har økt med 55 pst. siden 2005. Fra 2011 til 2012 var økningen i søkertallene hele 20 pst. I disse tallene er ikke de lokale søkertallene som omfatter Y-veien, inkludert.

Samlet opptakstall til ingeniørutdanningen, som inkluderer lokale opptak til Y-veien, viser at det totalt startet om lag 4 350 nye ingeniørstudenter i 2012, en økning på hele 600 fra 2011. Dette tilsvarer en vekst på ca. 16 pst.

For å gripe denne muligheten har regjeringen de siste årene tildelt nye studieplasser til teknologi- og realfagsstudier i flere omganger. Innen 2016 vil samlet effekt av tildelingene utgjøre 4 400 flere studieplasser i teknologi- og realfag. Denne positive veksten over mange år viser at vi har lyktes med å legge forholdene til rette for rekruttering til og kvalitet i teknologi- og realfag.

Gjennom strategien «Realfag for framtida» har vi fått til et konstruktivt samarbeid mellom næringslivet og universiteter og høyskoler. Gjennom bevisst forskningsinnsats har vi fått ny kunnskap om hva som bidrar til at ungdom søker seg til realfag og teknologi.

Kunnskapsdepartementets nasjonale ressurssenter for realfagsrekruttering, RENATE, gjennomfører målrettede tiltak gjennom ENT3R og ALFA rollemodellbyrå. I tillegg bidrar selvfølgelig også de mange positive omtaler i media om jobbutsikter for ingeniører til økt søkning.

Regjeringen vil fortsette samarbeidet med næringslivet for å bedre rekrutteringen til ingeniørutdanningen. En vesentlig utfordring er at for få elever velger realfag i videregående opplæring. For å bedre rekrutteringsgrunnlaget har ingeniørutdanningene lang tradisjon med å tilby alternative opptaksveier eller forkurs.

Tresemesterordningen innebærer at søkere med generell studiekompetanse kan tas opp uten å tilfredsstille de spesielle opptakskravene i matematikk og fysikk. I tillegg tas gradvis flere studenter opp gjennom Y-veien. Dette er søkere uten generell studiekompetanse, men med relevant fagbrev og praksis. Dette er blant våre beste ingeniørstudenter, og veldig mange studiesteder har lyktes med å legge et godt tilbud til rette for dem.

Opptaket både til tresemesterordningen og Y-veien skjer lokalt ved universiteter og høyskoler. I de lokale opptakene kan samme person bli telt flere ganger dersom vedkommende har søkt ved flere institusjoner. Søkertallene fra lokale opptak går ikke fram av tallene fra Samordna opptak, som legges fram i april og juli. Kapasiteten på ingeniørutdanningen, som inkluderer Y-veien og tresemesterordningen, kommer imidlertid fram gjennom opptaks- og kandidattall som blir registrert i Database for statistikk om høgre utdanning, DBH, på høsten.

Når departementet tildeler nye studieplasser til ingeniørutdanningen, tas det bl.a. hensyn til hvor mange kvalifiserte førstevalgssøkere institusjonene har per studieplass gjennom Samordna opptak. Siden tall fra lokale opptak ikke er tilgjengelige på det samme tidspunktet, tar departementet også hensyn til opptaks- og kandidattall. I tillegg vurderes om institusjonene faktisk har muligheter til å øke kapasiteten på ulike utdanningsområder.

Institusjonene har tidligere, med grunnlag i regional etterspørsel etter ingeniører, ofte tilbudt Y-veien for å utnytte ledig kapasitet og øke antallet ferdige kandidater. Det har derfor vært mindre relevant å ta med Y-veien i grunnlaget for å vurdere behovet for nye studieplasser, i og med at det har vært ledig kapasitet tilgjengelig. Y-veien utgjør imidlertid nå en så stor del av opptaket til ingeniørutdanningen at jeg vil ta dette med i vurderingen ved tildeling av nye studieplasser. Jeg vil altså i framtiden ta hensyn til både søkningen gjennom Samordna opptak og dem som søker lokalt når vi tildeler studieplasser til ulike institusjoner. Det bør være en viktig imøtekommelse av interpellantens intensjon.

I 2012 har ni av de femten institusjonene som tilbyr ingeniørutdanninger, opptak via Y-veien. Syv av disse ni fikk tildelt nye studieplasser i teknologi i revidert nasjonalbudsjett i år. Institusjonene i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger har foreløpig valgt ikke å gi tilbud om Y-veien. Dette er institusjoner som har hatt tilstrekkelig med kvalifiserte søkere og ventelister.

Representanten Thorsen tar feil når hun sier at det ikke gis statlig finansiering av Y-veien. Staten finansierer Y-veien på linje med andre utdanningstilbud. Det som har vært utfordringen, er å få oversikt over hvor mange studenter som det er aktuelt å ta opp via Y-veien, siden dette er lokale opptak. Det har jeg adressert i mitt svar at vi skal endre på. Y-veien gir den samme uttellingen i finansieringssystemet som andre ingeniørutdanninger. Den enkelte institusjon må selv vurdere hvor mange av de avsatte studieplassene til ingeniørutdanningene som skal tilpasses søkere som tas opp via Y-veien.

De siste årene har departementet bedt om at institusjonene prioriterer å øke kapasiteten i profesjonsutdanninger som det er særlig behov for i samfunnet. Siden 2009 har departementet tildelt mer enn 7 000 strategiske studieplasser til institusjonene. Dette kommer i tillegg til studieplasser som departementet har tildelt til prioriterte utdanningsområder, som teknologi, lærerutdanning og helse. Institusjonene skal selv fordele de strategiske studieplassene på fagnivå, i tråd med egen strategi, søknadsgrunnlag, og ut fra en vurdering av regionale og nasjonale behov, f.eks. behovet for flere ingeniører.

Tall som Nasjonalt råd for teknologisk utdanning har samlet inn, tyder på at institusjonene samlet har satt av over 400 studieplasser til Y-veien. Dette viser at institusjonene gradvis bygger opp et tilbud om ingeniørutdanning via Y-veien. En slik prioritering av studieplasser til teknologisk utdanning er i samsvar med departementets styringssignal og samfunnets behov – og helt sikkert også med både sentrale behov og lokale behov.

Velferdsutvikling og konkurransekraft i nærings- og samfunnsliv forutsetter at arbeidslivet har medarbeidere med høy teknologisk kompetanse. Ingeniører som går ut i arbeidslivet, må derfor ha solid faglig kunnskap, endringskompetanse og vilje til å møte og løse nye utfordringer. Jeg vil fortsette å samarbeide nært med nærings- og samfunnsliv og styrke kvaliteten i og rekrutteringen til ingeniørutdanningen.

Departementet vil derfor også i kommende budsjettbehandlinger vurdere en økning av studiekapasiteten i ingeniørutdanningene. Dette vil også gjelde økt opptak via Y-veien.

Bente Thorsen (FrP) [09:52:17]: Først vil jeg takke for svaret, som jeg oppfatter som ganske positivt. Det synes jeg var veldig bra, og jeg oppfatter også at vi er enige om de store utfordringene som offentlig og privat sektor har på grunn av at det er for få ingeniører. Jeg setter også veldig pris på og skjønner at vi også har samme forståelsen når det gjelder Y-vei-utdannede voksne ingeniører, at de faktisk har den høyeste statusen fordi de har så god faglig bakgrunn som de har, på grunn av at de har fagbrev i det faget som de tar utdanning som ingeniør i.

Det at statsråden nå viser vilje til å se på saken og vurdere å få flere inn Y-veien, er veldig bra for Norge som nasjon.

Jeg vet også at samfunnet framover har behov for høyere utdanningsnivå blant folk. Selv om andelen med høyere utdanning har økt i befolkningen, vil fortsatt økt spesialisering av oppgaver i virksomheter, både offentlige og private, opprettholde behovet for høyere utdanning.

Allerede innen ingeniørstudiene i dag utdannes det faktisk færre enn det som er nødvendig for å opprettholde bestanden, dette i følge SSBs økonomiske analyser 3/2012.

I tillegg blir det stadig flere kompetansekrevende yrker framover. Det er vanskelig å anslå behovet for ingeniører, selv om tallet har variert en del den senere tid, fra 8 000 og opp til 15 000–17 000. Uansett er det vanskelig å anslå, men det er i alle fall ikke tvil om at det er behov for den kompetansen framover.

Med bakgrunn i dette tror jeg ikke jeg foreløpig har noe mer å tilføre.

Statsråd Kristin Halvorsen [09:54:56]: Jeg har lyst til å understreke at vi trenger både ungdom og voksne med fagbrev og flere i profesjonsutdanningene, ingeniørutdanningene og annet. Men det er når vi klarer å finne den gode balansen at vi også legger grunnlaget for en god utvikling av næringslivet.

Det er fordi Y-veien har en litt spesiell historie at den har vokst fram på denne måten. Det var institusjonene selv som i sin tid manglet søkere til ingeniørutdanningen, og som sånn sett hadde ledig kapasitet som tilrettela for at man kunne starte rett på en ingeniørutdanning med fagbrev innenfor visse fag for å utnytte sin egen kapasitet, men selvfølgelig også for å utdanne flere ingeniører. Dermed er situasjonen litt annerledes nå som søkningen til ingeniørutdanningene har endret seg, og de fleste institusjonene har nok søkere med ordinær studiekompetanse som de kan ta opp ved de ordinære ingeniørstudiene. Da er ikke initiativet i utgangspunktet nødvendigvis slik at institusjonene av seg selv starter nye Y-vei-studier, og de kan være i den situasjon at de har både søkere til Y-vei og søkere med generell studiekompetanse. Siden vi ikke gjennom Samordna opptak i utgangspunktet ser hvor mange som har søkt via Y-veien, er det en utfordring, og det er den jeg må kvittere ut, for det er det som vil løse problemene – eller utfordringene – vi har hatt på dette området.

For framtiden kommer vi til å sørge for at vi også har oversikt over hvor mange som har søkt Y-vei-studiet på institusjonene når vi skal fordele studieplasser, for da klarer vi å ta hensyn til dette. Da er disse studieplassene finansiert på lik linje med alle andre studieplasser.

Dette er vel egentlig et tegn på at verden forandrer seg, og utfordringene blir litt annerledes. Det er veldig gledelig at så mange flere nå velger ingeniørutdanningene. Det har, som jeg vært inne på, vært en kraftig økning – 55 pst. økning fra 2005 når det gjelder ingeniør- og sivilingeniørutdanningene, er jo fantastisk. Anslagene til Statistisk sentralbyrå om hvor mange ingeniører vi kommer til å mangle for framtiden er også kraftig nedjustert, bl.a. på bakgrunn av den positive søkerutviklingen.

Vi trenger ungdom som tar fagbrev, og vi trenger at de som har relevante fagbrev for å gå videre en Y-vei for å få ingeniørutdanning, har tilbud om det, og at vi klarer å dimensjonere det på en sånn måte at vi treffer det som er samfunnets behov.

Truls Wickholm (A) [09:58:03]: Jeg vil også takke interpellanten for å ta opp et svært viktig tema. Jeg er også glad for at vi får muligheten til å diskutere dette.

Representanten Thorsen sier at Y-vei-ingeniører ofte blir de beste ingeniørene, og det er jeg helt enig i. Det hører vi også veldig ofte når komiteene eller partigruppene er ute og besøker lokalt næringsliv og lokale utdanningsinstitusjoner. Jeg har bl.a. hørt Gunvor Ulstein i Ulstein Group si at hun ikke vil ha ingeniører som ikke har sett en båt. Med det mener hun at folk trenger praktisk bakgrunn for å kunne virkelig nyttiggjøre seg av teorien sin. På Kongsberg fortalte de oss at – ikke til forkleinelse for de vanlige ingeniørene, som de kalte det – de liker best de som har et fagbrev i bunnen.

Likevel har Fremskrittspartiet også vært negative i denne salen når undertegnede tidligere har tatt opp at vi burde gjøre det slik at man med fagbrev har studiekompetanse til å kunne gå videre på de linjene man selv ønsker. Vi vet ofte at folk ønsker å gå videre innen det faget de har. Derfor synes jeg det er rart at man skal overlate så mye makt til den enkelte utdanningsinstitusjon, og ikke overlate mer til hver enkelt å kunne å bestemme hvilken retning man har lyst til å gå. Statsråden bekrefter også at dette er et tilbud som har vokst fram på grunn av mangel noen steder, ikke nødvendigvis fordi man synes det har vært riktig og viktig å lage disse linjene. Jeg synes at det er riktig og viktig å lage disse linjene, og derfor ønsker jeg også at vi skal gjøre det enklere for ungdom som har et fagbrev, å gå videre – å anerkjenne den kompetansen som de har.

Jeg syntes det var interessant da Arbeiderpartiets fraksjon i utdanningskomiteen var og besøkte Kongsberg Gruppen. Da fikk vi høre om dem som går videre med fagbrev rett til fagskolen – en kortere utdanning enn ingeniørutdanningene. På Kongsberg sa de at hos dem går de med fagskoleutdanning rett inn i stillinger ved siden av ingeniørene. For meg betyr dette at næringslivet anerkjenner den kompetansen som man har med fagbrev og et påbygg av teoretisk utdanning, mens man med den samme utdanningen – et fagbrev og en fagskoleutdanning – noen steder ville funnet det vanskelig å komme inn på en bachelorutdanning på de samme fagene, med mindre man var på en høyskole eller et universitet som hadde lagt spesielt til rette for det.

Jeg synes at Y-veien er bra. Jeg synes det er et godt tiltak, men det kan allikevel aldri bli noe annet enn en spesiell løsning for spesielle linjer, for spesielle fagbrev. Jeg ønsker å tvinge universiteter og høyskoler til å tenke nytt og annerledes, og det tror jeg de blir nødt til å gjøre dersom vi gir ungdom med fagbrev den samme muligheten til å kunne gå videre som dem som tar studiespesialisering. Jeg tror også det vil være med og øke attraktiviteten til fagbrev, og jeg tror det vil gjøre at flere ønsker å ta fagbrev som ikke tar fagbrev i dag. Jeg tror vi vil sende en klar beskjed til de ungdommene som tar fagbrev, om at den kompetansen som de får gjennom opplæring i skole og bedrift, virkelig er verdt like mye som de tre årene som andre bruker på studiespesialisering. Da blir det også mer motiverende.

Vi vet at det er sterke motkrefter mot dette, ikke bare når det gjelder det forslaget som jeg snakker om nå, men også mot Y-veien generelt – det så vi da vi fikk stortingsmeldingen om velferdsstatens yrker. Det er sterke motkrefter mot å prøve ut Y-veien for helsefag, og det er sterke motkrefter mot å prøve ut Y-veien for barne- og ungdomsarbeidere. Her trengs det holdningsendringer og mye jobbing, men det trengs også at vi som politikere er modige og endrer lover og regelverk, sånn at vi kan være med å dytte på for ikke å miste de beste elevene fordi de er låst inne i et system hvor de ikke kommer videre.

Svein Harberg (H) [10:03:10]: Først vil jeg takke interpellanten for å ta opp to viktige anliggender for oss i salen. Det ene er at det er behov for langt flere ingeniører enn vi har tilgang på i dag. Det andre er Y-veien som en viktig vei.

Mangelen på ingeniører snakker vi ofte om, og flere av oss er rundt og besøker både næringsklynger og utdanningsinstitusjoner. Og det er riktig som statsråden sier, at det ikke lenger er den mangelen på studenter som det var – det endrer situasjonen – men også næringene framskriver behovene. På Sørlandet har vi en sterk klynge som NCE NODE, som, fordi de er knyttet opp mot olje- og gassindustrien, selvfølgelig har stort behov for ingeniører. De er helt tydelige på at vi ikke greier å levere nok ingeniører i årene som kommer. De må til utlandet og hente kompetanse, og det ønsker de i utgangspunktet ikke. Derfor er det viktig fortsatt å fokusere på at det trengs stadig flere plasser på ingeniørstudiene.

Som flere har påpekt, er det ikke bare de næringene vi først tenker på når det gjelder mangel på ingeniører, det er også mange beslektede områder. Vi har en spennende utvikling innen f.eks. energisektoren, som trenger ingeniører, og ikke minst har kommunal forvaltning fått store utfordringer med å skaffe ingeniører til det arbeidet de skal utføre. Det er hele tiden nye områder som trenger ingeniørkompetanse. Derfor må vår utdanning dimensjoneres i forhold til det, og det skal bli spennende å følge videre. Det blir også spennende å se om vi kan stimulere enda flere studenter til å velge disse områdene. Der er jeg helt enig med statsråden i at man må begynne tidligere i utdanningsløpet – i ungdomsskolen og i videregående skole – å gjøre de valgene som er relevante for videre utdanning.

Jeg vil også gjerne si litt om Y-veien og tilrettelegging for den. Jeg nevnte NODE-klyngen, som trenger mange nytilsatte ingeniører. Den største utfordringen de har, er hvordan de skal greie å etterutdanne de ansatte som trenger oppdatering, som trenger påbygging, som trenger et ingeniørfag på toppen av den fagkompetansen de har. En klynge som NODE-klyngen har vel sin suksess nettopp på grunn av det som flere har snakket om her, at det er folk som tar tak i tingene, videreutvikler dem og som finner nye, gode løsninger – det er verdifull kompetanse. Men her er det mange som trenger påbygging, og som ønsker påbygging. Det er fantastisk fint med den hyllesten som Y-veien har fått her i dag, og at så mange snakker så godt om den – den må få en oppfølging. Jeg tror det er viktig, som forrige taler også var inne på, at vi som politisk miljø er tydelig på at dette er en vei vi skal ha, og at dette er en god vei. Vi må opp-prioritere tilrettelegging for Y-veien, og jeg er enig i at det bør gjøres på flere områder.

Jeg har forstått at det er en utfordring når det gjelder å ta høyde for dem som kommer inn Y-veien, i dimensjoneringen av studieplassene. Det er flott at statsråden sier at dette skal gripes fatt i, for det er jo det som er utfordringen her, ikke finansieringen i seg selv, men å finne ut for hvor mange det er naturlig å komme inn den veien, slik at studieplasser økes og man kan fange dem opp. Det er veldig bra. Det er også sånn at i en situasjon der man kanskje ikke kjenner disse tallene nøyaktig, er det reduserte handlingsrommet til utdanningsinstitusjonene også en utfordring, men retter man opp i det, vil det nok gi litt større frihet og fleksibilitet når det gjelder disse plassene. Jeg må si jeg var glad for svaret fra statsråden, som lovte å gripe aktivt fatt i disse tingene. Jeg tror at vi skal greie å jobbe sammen for å få flere studieplasser til ingeniørutdanningene, og at vi tydelig skal gripe fatt i Y-veien som en naturlig og viktig vei til videreutdanning.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [10:07:57]: Bare en liten refleksjon innledningsvis: Jeg synes det sier mye om hvilken del av verden og Europa vi lever i når vi kan diskutere mangel på ingeniører, altså en etterspørsel i både offentlig og privat sektor etter en arbeidskraft vi per i dag ikke dekker. Det tror jeg er en helt annen virkelighet enn den man opplever ellers ute i Europa, der arbeidsledigheten har bitt seg fast på et ganske høyt nivå.

Til tross for at vi mangler mange av de ingeniører som næringslivet etterspør, har jeg lyst til å understreke det kunnskapsministeren sa i sitt innlegg. Det har ikke vært utdannet så mange teknologer på over ti år som i dag. Over 3 800 teknologer og totalt 6 000 kandidater innen realfag og teknologi – ikke inkludert Y-veisøkerne.

Siden Senterpartiet og den rød-grønne regjeringa overtok, har søkningen til ingeniør- og sivilingeniørutdanningen økt med 55 pst. Bare det siste året var det en økning på hele 20 pst. Jeg synes dette er viktige tall, som vi skal ta med oss.

Det skal også sies at regjeringa har bidratt til at etterspørselen etter denne type kompetanse har blitt så høy. Som et eksempel på det vil jeg trekke fram regjeringas forslag til Nasjonal transportplan fra 2009. Den varslet en storutbygging på både vei og jernbane. Nå har regjeringa vist at den faktisk bevilger de midlene som skal til, og iverksetter de prosjektene den sier den skal. Det betyr at det har vært en betydelig økning i behovet for både planleggings- og utbyggingskompetanse også innenfor samferdselssektoren.

Regjeringas politikk betyr også noe for andre sektorer. Jeg vil trekke fram energisektoren. Det er ikke bare olje- og gassektoren og en stor leverandørindustri som trenger ingeniører, men regjeringas tilrettelegging for mer fornybar energi har ført til økt etterspørsel etter ingeniører.

Denne økningen i behov for folk som skal planlegge og f.eks. lede byggearbeid, kan betegnes som vekst i offentlig byråkrati, eller det noen partier liker å kalle «ansiktsløse byråkrater». Blant disse finner vi også ingeniører, som både privat og offentlig sektor har behov for. Jeg tar med denne illustrasjonen for å vise at de «ansiktsløse» er folk med både fjes og hjerne, som vi trenger flere av. Derfor har regjeringa nettopp prioritert realfagene ved tildeling av studieplasser, som kunnskapsministeren har vært inne på.

Det har også vært helt riktig å legge til rette for Y-veien. Erfaringene med å ta inn studenter som har gått veien fra noen år i det praktiske arbeidslivet til høgskolestudium, er – som interpellanten og flere har pekt på – veldig god. Jeg har vært på besøk mer enn ett sted der det har blitt sagt at de beste ingeniørene er de som har studert etter at de har opparbeidet seg praktisk erfaring med fagbrev før høgskolestudiet. Særlig har jeg møtt uttalelsene flere ganger når jeg har snakket med folk som bygger veier.

Senterpartiet synes det er flott at utdanningssystemet på denne måten åpner døren for videre studier for folk med praktisk erfaring som ønsker mer utdanning. Vi er derfor godt fornøyd med at det særlig har vært høgskolene utenfor de store byene som har tilbudt denne typen utdanningsvei, med gode resultater. Å kunne tilby denne typen utdanning lokalt er viktig for distriktene og for å heve kompetansenivået i hele landet.

Jeg tror kanskje også at det hadde vært en fordel om flere av institusjonene i de store byene hadde brukt noen av sine studieplasser til Y-vei-studenter. Jeg tror det ville skapt et litt annerledes læringsmiljø, som kunne vært positivt for disse institusjonene. Svaret som statsråden ga, tyder på at også det kan bli en realitet. Jeg tror det i mange tilfeller ville vært en berikelse for studentmiljøet å ha studenter med fag- og yrkesbakgrunn, som kan relatere teoretisk innhold til praktisk virkelighet.

Jeg mener hele interpellasjonen er et uttrykk for det Senterpartiet har hevdet lenge: Det er stort behov for bedre fleksibilitet i utdanningssystemet vårt.

Jeg mener også det er et annet svært viktig poeng med denne debatten, og det er at den i seg sjøl kan bidra til å vise at det faktisk er mulig å bli ingeniør, sjøl om du har valgt en annen utdanning først – til og med om du har valgt yrkesfag. Det er også noe som ikke minst foreldre bør bli mer oppmerksomme på, når de skal være rådgivere for sine håpefulle. Det finnes alltid muligheter for dem som vil. Det er mange veier til Rom.

Tor Bremer (A) [10:13:08]: Av ein eller annan grunn kom eg til å tenkja på Alf Prøysen under denne debatten i dag. Han hadde evna til å ta tidsånda og beskriva både kvardagslivet og kvardagsheltane våre. Det er ikkje til å leggja skjul på: Ingeniørane har alltid vore kvardagsheltane våre. Tenk å bli ingeniør – det var fantastisk.

Difor har både Alf Prøysen og Gjøvik tekniske fagskule alltid stått høgt i kurs blant oss sogningar. Det var nesten like stor stas å kunna dra til Gjøvik og bli ingeniør som å kunna dra til Bergen, Vestlandet sin hovudstad. Det er all grunn til at det framleis bør vera like stor stas, om ikkje nødvendigvis å dra til Gjøvik, så i alle fall å kunna bli ingeniør.

Ingeniørane våre er sjølve ryggrada i arbeidslivet for store delar av landet vårt. Noreg har i stor grad eit næringsliv basert på mange av våre fantastiske naturressursar. Realfagleg og teknologisk kunnskap legg difor mykje av grunnlaget for verdiskapinga og velferda vår. Denne kunnskapen skapar arbeidsplassar og gjev eit viktig bidrag til vår helse og velferd. Difor får òg ingeniørutdanningane våre stor politisk merksemd, og det er det debatten i dag skal handla om.

Det gleder meg å høyra statsråd Halvorsen sine tal på den positive utviklinga innan utdanning av nye ingeniørar. Samfunnstrenden har i mange år medverka til mindre fokus på realfag og ingeniøryrket. Det har dessverre ikkje vore førstevalet for våre studentar. Men dette har regjeringa teke fatt i, og det er me glade for. Det blir no jobba målmedvite og i tråd med realfagstrategien, og mitt inntrykk frå Vestlandet – utviklinga kjem som kjend først der – er at trenden er i ferd med å snu. Dette blir no bekrefta av statsråden, og det er utruleg bra.

Talet på nyutdanna teknologar er det høgaste på over ti år. Talet på førstevalssøkarar til ingeniør- og sivilingeniørutdanningane gjennom Samordna opptak har auka med 55 pst. sidan 2005. Utan forkleining for temaet den kommande månaden, vil eg påstå at ein betre julebodskap til oss realfagsinteresserte neppe kan tenkast.

Dette blir av regjeringa fylgt opp med tildeling av 4 400 nye studieplassar i teknologi- og realfag innan utgangen av 2016. Denne positive veksten over mange år viser at me har lukkast med å leggja forholda til rette for rekruttering til og kvalitet i teknologi- og realfag.

Eg vil peika på at det er viktig å sikra kvaliteten og auka gjennomføringsgraden for treårige ingeniørutdanningar. I haust blir ny rammeplan og nye nasjonale retningslinjer implementerte i ingeniørutdanningane. Det betyr naturleg nok store omstillingar på den enkelte utdanningsinstitusjon, med nye fagplanar, alternative undervisningsmetodar og meir samarbeid på tvers av ulike fagdisiplinar og mellom utdanningsinstitusjonar.

Dessutan seier rammeplanen noko om fokus på auka arbeidslivskontakt og internasjonalisering. Rammeplanen opnar for å tilby 10 studiepoeng praksis i bedrift. Det er i tråd med det fagleg sterke innlegget til representanten Truls Wickholm. Det seier seg sjølv at alle ingeniørutdanningane bør ha eit slikt tilbod til sine studentar, men dette krev forpliktande samarbeid mellom utdanningsinstitusjonane og arbeids- og næringslivet.

Det er i dag stort fokus på ingeniørutdanningane som er innretta mot offshorenæringane våre, og det er bra. Det er store moglegheiter her i framtida, og det er spennande yrke. Men eg vil òg gi honnør til statsråden for å lytta til og fanga opp regionale initiativ frå næringslivet når det gjeld å oppretta nye studieplassar til ingeniørutdanningar. No ser me at det oppstår eit behov for fokus på bl.a. el-ingeniørutdanningane, som fleire har vore inne på. Produksjon av og kunnskap om fornybar energi er eit satsingsområde for Noreg. Berre i mitt fylke har eg registrert ca. 1 800 nye småkraftverk, som er på planleggingsstadiet. Ikkje alle blir realiserte, naturleg nok, men det seier litt om volumet.

Dei klare tilbakemeldingane eg får, er at det er eit tydeleg behov for fleire el-ingeniørar, og eg er trygg på at departementet og statsråden fangar opp dette behovet.

Bente Thorsen (FrP) [10:18:25]: Først vil jeg takke for en konstruktiv og god debatt. Statsråden viser også at hun har vilje til å ta grep, og det synes jeg er positivt. Men det er faktisk fremdeles slik at vi ikke kan avblåse ingeniørmangelen. Den er fremdeles til stede, selv om vi har ytret det vi har ytret her i dag.

Fremdeles ønsker mange av dem som har fagbrev, å ta utdanning Y-veien, og institusjonene ønsker å ta dem inn, men det er ikke til å stikke under stol at manglende studieplasser og infrastruktur innen teknologibygg er et stort hinder for at institusjonene kan ta inn flere studenter.

Jeg har ikke sett at det er noen økning på statsbudsjettet når det gjelder nye studieplasser. Det er ikke et godt signal. Bevilgningene for 2012 blir bare prolongert.

Nå må vi også vokte oss vel for at vi ikke kjører fra grøft til grøft, i stedet for å holde oss noenlunde midt på veien. Nå må vi passe på at de ordinære ingeniørstudiene ikke blir nulla ut til fordel for Y-veien.

Det er best å ha stabile rammer, og da er det beste – etter Fremskrittspartiets syn – rett og slett å opprette Y-veien som et ordinært, søkbart studium, og at det blir bevilget egne midler til det, så det ikke går på bekostning av ungdommer som fortrinnsvis bruker de ordinære studiene.

Ellers vil jeg igjen takke for debatten.

Statsråd Kristin Halvorsen [10:20:42]: Jeg er vokst opp med ingeniører og lærere på alle kanter, og jeg tror at i hvert fall ingeniørdelen av mine voksenpersoner i oppveksten ville blitt blanke i øynene av denne hyllesten som har kommet til ingeniøryrkene. Jeg istemmer den, og jeg er veldig opptatt av at vi klarer å sikre god kompetanse når det gjelder disse fagene framover. Vi har noen utfordringer med tanke på at det innen ingeniørstudiene kanskje er litt motepreget hvilke områder som har størst tiltrekningskraft, men det får være neste utfordring.

Jeg er også helt enig i at vi ikke skal late som om vi er i mål når det gjelder rekruttering til realfagene og ingeniøryrkene, men det er veldig viktig at vi viser at vi er på rett vei, for det i seg selv er med på å skape en positiv holdning og rekruttere til spennende framtidsyrker. Når vi har så fantastiske tall som 55 pst. økning i søkere med ingeniør- og sivilingeniørstudier på førstevalg fra 2005, er det en veldig spore, for vi ser at andre ungdommer også legger merke til dette, og så tiltrekker vi oss flere dyktige studenter.

Jeg synes jeg var i nærheten av å få skryt fra opposisjonen, og det er så sjeldent at det tror jeg jeg tar veldig godt vare på – det skal jeg kose meg med i hele helgen. Det er en stor styrke at vi har et enstemmig storting bak denne strategien. Jeg synes også det er veldig gledelig at det er så mange som er opptatt av Y-veien, og at vi skal få til det. Dette blir en veldig viktig debatt i forbindelse med stortingsmeldingen som komiteen skal starte behandlingen av i vår.

Hvordan sikrer vi oss at vi har muligheter til å gå videre fra fagbrev til høyere utdanning på en slik måte at også innholdet i studiene blir bra og av høy kvalitet? Der har Y-veien innen ingeniørutdanningene vært en foregangsutdanning, men initiativet til dette har nå kommet fra lokalt hold. Vi skal starte med forsøk på det samme når det gjelder sykepleierutdanningene, men her er det flere viktige og prinsipielle debatter: Dels kan vi fortsette slik som nå, dels kan vi ta opp til Y-veien gjennom Samordna opptak – det er en diskusjon – eller, som representanten Truls Wickholm er inne på, gi generell studiekompetanse til alle som har gjennomført videregående opplæring. Det er det mest ytterliggående forslaget, men et forslag det er viktig å diskutere.

Vi kom med 1 000 nye studieplasser i revidert nasjonalbudsjett – veldig mange av dem innenfor ingeniør. Det er mitt inntrykk at institusjonene nå har vært enige i at det da var viktig å få det til å sette seg litt før man gikk videre med tanke på nye studieplasser, men dette har vi en beredskap på hele veien.

Presidenten: Debatten i sak nr. 2 er dermed avsluttet.