Vigdis Giltun (FrP) [16:19:13]: De ideelle frivillige organisasjonene utgjør et verdifullt og helt spesielt tilskudd til velferdssamfunnet, i forhold til både offentlig drift og kommersielle tiltak.

Mange opplever møtet med organisasjonen som redningen på en vanskelig livssituasjon, eller som et tilbud de har savnet i det offentlige hjelpeapparatet.

Et eksempel er Retretten, som er en brukerstyrt stiftelse som retter sitt tilbud mot den som har et langvarig misbruk av alkohol og narkotika, samt mot gjengangere i kriminalomsorgen. Retretten møter brukerne som likemenn og kan videreføre egne erfaringer på en slik måte at den rusavhengige, kriminelle eller pårørende kan nyttiggjøre seg et behandlingstilbud i og utenfor institusjon på en bedre måte. Det var etter komiteens møte med denne organisasjonen tidligere i år, at jeg tok initiativ til å ta en debatt. Når organisasjonene møter politikere, er det ofte for å få råd om hvor man kan søke, og hvordan man skal forholde seg til det offentlige. Det er faktisk veldig vanskelig å svare på, også for oss som bevilgende myndighet. Det er ganske uoversiktlig.

Retretten er bare én av flere som opplever det tungt å konkurrere med store, velkjente og godt etablerte organisasjoner om de samme tilskuddspostene. De har ikke de administrative ressursene som kreves for å nå fram. I anbudsrunder kommer de ikke med fordi de ikke kan levere alt som kreves, og de store organisasjonene ønsker naturlig nok ikke underleverandører så lenge de kan ta oppdraget selv. Hvis disse organisasjonene skal tilpasse seg anbudssystemet, vil egenarten forsvinne. Kravet om formell kompetanse, ulike stillinger o.l. passer ikke alltid inn i konseptene til de ulike organisasjonene som baserer seg på ideologi, og ikke på det tilbudet som det offentlige vanligvis gir.

Organisasjoner som i utgangspunktet er tuftet på ideelt grunnlag, eller som baserer seg på likemannsarbeid, og som fyller et tomrom i det offentlige hjelpeapparatet, må sette inn stadig mer ressurser på å skaffe midler til drift. Dette er veldig krevende for organisasjoner med forholdsvis få ansatte og små administrative apparater. Dette tar også verdifull tid og penger fra det som skulle vært brukt til å gi et godt velferdstilbud, og ikke på lobbyvirksomhet eller administrative oppgaver for å ta seg fram i jungelen av tilskuddsordninger.

Det antas at lobbyvirksomheten har økt betraktelig de siste årene, men det foreligger ikke grunnlag for å tallfeste utviklingen. Fremveksten av en bransje som bl.a. utfører og bistår ved lobbyvirksomhet, kan være en indikasjon på at lobbyvirksomheten øker i omfang, og dette tilbudet kan i seg selv være med på å skape etterspørselen. Det er vanskelig å tenke seg annet enn at slik rekruttering vil gi seg utslag i en økning i arbeidsoppgaver knyttet til lobbyvirksomhet mot det offentlige. Kostnadene ved lobbyvirksomhet, særlig hvis den skjer organisert og med profesjonell bistand, er lettere å bære for økonomisk sterke organisasjoner enn for andre. Av den grunn kan lobbyvirksomheten kritiseres for å skape ulikheter i tilgangen til demokratiske beslutningsprosesser.

Frivillige og ideelle organisasjoner kan fungere som instrument for offentlig politikk. Som «instrumenter» mottar de tilskudd som bidrar til å realisere politiske mål og verdier, men det helt spesielle er at de utvikler tilbud som ikke kan erstattes av det offentlige.

I forbindelse med ny folkehelselov har regjeringen sagt at den vil følge opp arbeidet med at ideelle organisasjoner inkluderes systematisk og aktivt i det videre planarbeidet med Samhandlingsreformen. Jeg spør: Hva har skjedd, og hvordan tenker regjeringen å følge opp dette? Slik systemet er i dag, er det spesielt vanskelig for nye aktører som utvikler nye tilbud, å videreføre eller videreutvikle sine tilbud når forutsigbarheten mangler. Ideelt og frivillig arbeid starter med innsamlede midler og ildsjeler, men det krever fast lønnet personale etter hvert som oppgavene øker. Dette gjelder ikke bare små, nye aktører, men også velkjente, store organisasjoner som tidligere har basert seg hovedsakelig på frivillig innsats. Samfunnet er i rivende utvikling, og endringene får også betydning for frivillig arbeid og ideelle organisasjoners drift.

Det er viktig at både de veletablerte, store organisasjonene og de mindre og nyere får muligheter til å bidra til å oppfylle intensjonene i stortingsmeldinger og lover som Stortinget vedtar – da nevner jeg bl.a. Samhandlingsreformen og folkehelseloven. De frivillige bidrar på viktige områder innenfor rus, psykiatri, fattigdom, overfor kriminelle, barn, funksjonshemmede, eldre, og jeg vil også nevne dyrevernsorganisasjonene. Det har vært mange eksempler i nyhetene den siste tiden som har vist at man trenger et mye tettere samarbeid med de frivillige organisasjonene opp mot det offentlige.

Samhandling og samarbeid er viktig, men det som også er viktig, er at det ikke bygger seg opp et stort byråkrati som tar av midler. Det bør være et transparent system som er lett å ta seg fram i. Det er bred politisk enighet om organisasjonenes viktige rolle i fremtiden som et supplement til offentlige tjenester, men de trenger bedre vilkår. Organisasjonene kan ikke leve uten bidrag fra det offentlige.

Ambisjonen om at alle skal bidra i yrkeslivet med sin arbeidsevne, er også tverrpolitisk, og hvis den ambisjonen oppfylles, vil det føre til at mange som i dag bidrar med frivillig, ubetalt arbeidsinnsats, vil være i betalte jobber.

Det jeg etterlyser i denne debatten, er en bedre samlet oversikt over alle tilskuddsordninger og hvordan midlene blir fordelt. Det er også nødvendig med mer forutsigbarhet og enklere søknadsprosesser som ikke skaper unødig byråkrati for organisasjonene. Det er god samfunnsøkonomi å tilrettelegge for den ideelle og frivillige sektoren, og slik jeg ser det, er unødig byråkrati bortkastet velferd.

Statsråd Rigmor Aasrud [16:25:52]: Representanten Giltun spør om regjeringen vil sørge for forenkling og samordning av de offentlige tilskuddsordningene. Hun spør om vi vil opprette en brukervennlig nettside med fullstendig oversikt over offentlige tilskuddsordninger samt søknadsskjemaer. Jeg legger til grunn at det er tilskuddsordninger som er viktige for de ideelle organisasjonene, representanten ber meg om å svare for.

La meg først understreke at satsningen på frivillige og ideelle organisasjoner er større under denne regjeringen enn noen gang tidligere. En av de viktigste finansieringskildene til aktiviteten i de ideelle organisasjonene er ikke tilskudd, men inntekter fra levering av velferdstjenester til det offentlige.

Regjeringen har inngått en samarbeidsavtale med paraplyorganisasjonene Frivillighet Norge, Hovedorganisasjonen Virke, Ideelt Nettverk og KS Bedrift, som representerer ideelle aktører som leverer helse- og sosialtjenester til statlige virksomheter. Avtalen anerkjenner at ideell sektor er en viktig samarbeidspartner for offentlig sektor i levering av helse- og sosialtjenester til befolkningen, og skal bidra til bedre samarbeid mellom staten og ideell sektor. Målsettingen med avtalen er å videreutvikle og forbedre pasientenes og brukernes tjenestetilbud. Det er mitt departement som har arbeidet med denne avtalen, og som den ansvarlige for oppfølgingen av den er jeg glad for å kunne delta i debatten her i dag. Det gjelder også fordi forslaget handler om forenkling i offentlig sektor, da jeg også har ansvar for regjeringens arbeid med dette.

Regjeringen har styrket rammevilkårene til frivillige organisasjoner ved å opprette og trappe opp momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner. Tilskuddsordningen ble etablert i januar 2010 med en bevilgning på 396 mill. kr. I 2012 mottok rundt 16 000 foreninger og lag momskompensasjon. I 2013 er bevilgningen til ordningen 948 mill. kr.

Regjeringen har etablert et frivillighetsregister og et innsamlingsregister. Kulturdepartementet har satt i gang et treårig prosjekt på registerfeltet for å sikre at innrapportering av data skal være enklest mulig for organisasjonene. Registrene og dataene fra registrene skal også på en best mulig måte kunne bli benyttet av forvaltningen og andre. Arbeidet skjer i samråd med frivillig sektor.

Forskningsprogrammet «Virtuelt senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor" ble startet i 2008 og har bidratt med kunnskap om endringer og utviklingstrekk i frivillig sektor. Det er opprettet 135 nye frivilligsentraler siden 2005. Vi har styrket Frifondordningen med rundt 50 mill. kr over statsbudsjettet, i tillegg til at ordningen har fått økt sin andel over tippenøkkelen.

Ved mer penger som fritt kan brukes til organisasjonenes eget formål, har regjeringen gjort det enklere for frivillig sektor de siste årene. Samtidig har sektoren gitt uttrykk for at kravene til søknad og rapportering oppleves som byråkratiske. De synes også det kan være vanskelig å få oversikt over alt det er mulig å søke på. Regjeringen har et klart mål om at organisasjonene skal bruke minst mulig tid på skjemaer og mest mulig tid på aktivitet. I Prop. nr. 1 S for 2012–2013 heter det:

«Regjeringen vil forenkle samhandlingen mellom det offentlige og frivillig sektor. Det er et mål å arbeide for at krav til søknad og rapportering knyttet til ulike statlige tilskuddsordninger blir enklere der det er hensiktsmessig, og at informasjon om statlige tilskuddsordninger er tilgjengelig på en enkel måte.»

Etter ønske fra Stortingets familie- og kulturkomité har regjeringen i arbeidet med forenkling og samordning av tilskuddsordninger i første omgang særlig konsentrert seg om barne- og ungdomsorganisasjonene. Kulturdepartementet har opprettet en nettside med oversikt over tilskudd som barne- og ungdomsorganisasjoner kan søke på. Det er opprettet et fast møtepunkt mellom statlige støtteforvaltere, barne- og ungdomsorganisasjonene og departementet for å sikre et vedvarende fokus på samordning og forenkling av tilskuddsordninger. Det er startet et arbeid med å utarbeide en veileder for forvaltere av tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner.

Kulturdepartementet gjennomfører for tiden en kartlegging av alle statlige tilskuddsordninger som hele frivillig sektor kan søke på. Dette vil gi verdifull kunnskap til det videre arbeidet med å vurdere flere tiltak for forenkling og samordning av tilskuddsordninger.

Det er en god intensjon i representanten Giltuns ønske om å opprette en nettside med fullstendig oversikt over offentlige tilskuddsordninger. Men vi må spørre oss om hvordan det er mest hensiktsmessig å samle slik informasjon. Vi har allerede opprettet en nettside med oversikt over tilskudd som barne- og ungdomsorganisasjoner kan søke på. Det er fornuftig fordi det på mange måter er en ensartet søkergruppe med medlemsbaserte organisasjoner. I barne- og ungdomsorganisasjonene er det dessuten veldig høy turnover i ledelsen. Det gjør det ekstra viktig å tilrettelegge med god informasjon fra statens side.

Hvis vi skal gå lenger i retning av en felles portal for alle statlige tilskuddsordninger, vil det bli vesentlig mer komplisert. Blant annet vil den måtte innrette seg mot søkere som er svært ulike både med hensyn til organisering og hvilket formål organisasjonen har. Vi må vurdere helheten, både hva som kan gjøre det enklere for dem som skal søke, og ikke minst de administrative og økonomiske konsekvensene av ulike forslag.

Jeg ser at det kunne vært nyttig med mer informasjon om de ideelle organisasjonenes behov før vi tar endelig stilling til forslaget om en felles portal. Jeg vil derfor ta initiativ til å diskutere dette spørsmålet med organisasjonene i forbindelse med et av de dialogmøtene som samarbeidsavtalen legger opp til.

Norge trenger de ideelle organisasjonene. Regjeringen vil være en partner i arbeidet med å bidra til et sterkt og levende sivilsamfunn.

Vigdis Giltun (FrP) [16:32:26]: Jeg får begynne med å si at jeg synes det er positivt at regjeringen har begynt å jobbe med forenkling, og at man har begynt å lage en Internett-side innenfor området barn og unge i hvert fall. Jeg kan ikke forstå annet enn at det må være vel så viktig å lage det innenfor sosialområdet, og også når det gjelder en del andre områder. Jeg kan ikke forstå at det kan være så veldig komplisert å lage en oversikt. Det er i hvert fall enda mer komplisert å ta seg fram i jungelen av tilskudd når man ikke har den oversikten. Det å klare å få full oversikt vil også være til hjelp for oss politikere som skal bevilge, slik at vi ser hvor pengene går.

Jeg var inne på Navs hjemmeside, det var vel i fjor, og ganske tidlig på året sto det at det ikke ble gitt mer tilskudd til frivillige organisasjoner som ville søke. Det var ikke noe til nye organisasjoner, bare til dem som hadde fått allerede. Det er det som er problemet som jeg tar opp her, nye organisasjoner, altså knoppskyting av nye ideelle tilbud – det er ikke så lett for dem å komme inn i varmen.

I statsrådens innlegg kom det fram at det offentlige ville bruke ideell sektor mye i form av anbud. Der når ikke disse tilbudene fram. Dette er tilbud som er basert på likemannsarbeid, som er styrt og utviklet kun med tanke på brukeren, ikke utviklet med tanke på at det skal tilpasse seg det offentlige i forhold til ansatte, i forhold til stillinger, i forhold til kompetanse osv. Det de viser, er at det de driver med, virker. Resultater viser at de henvender seg til en målgruppe som ikke blir ivaretatt på en ordentlig eller tilfredsstillende måte av det offentlige. De fyller altså et tomrom, som er litt på utsiden av det andre. Det er viktig i årene som kommer, at vi slipper til aktører, og at vi ikke bare ivaretar de store tunge etablerte, som etter hvert blir mer og mer lik det offentlige. Det er ikke noe mål i seg selv. Målet er at man skal kunne ha spesielle tilbud, og at alle skal kunne nå fram på samme måte for å få muligheter til å drive. Ideelle organisasjoner kan heller ikke basere seg på store gaver fra tunge aktører som Gjensidige eller store bedrifter i alle år. De er ofte med som fødselshjelpere, og når de ser at dette er noe som det offentlige trenger, forventes det at det offentlige også stiller opp. Hvis organisasjonene i det minste kunne få slippe å bruke masse penger på lobbyisme og administrasjon, ville det lette mye. Jeg håper at det blir jobbet med fremover.

Statsråd Rigmor Aasrud [16:36:02]: Først vil jeg si at det er fullt mulig å skaffe seg en rimelig grei oversikt over de tilskuddene som det offentlige har i dag. På hvert enkelt departements hjemmeside ligger det en egen lenke fra forsiden der man kan gå inn og finne de aktuelle tilskuddene som det enkelte departementet til enhver tid har. Helsedirektoratet har også en meget god side med tilskudd som gjelder innenfor helse- og sosialområdet, som det er enkelt å finne fram i, så mulighetene ligger der.

Det vi ikke har, er altså en felles side for alle typer tilskudd innenfor alle sektorer. Jeg synes representanten Giltun viste forskjellen på alle typer organisasjoner som kan hente tilskudd fra det offentlige, alt fra dyrevernallianser, de som jobber med dyrevelferd, til tilskudd som retter seg mer direkte mot enkeltområder. Så det saken her dreier seg om, og som interpellasjonen dreier seg om, er hvordan vi kan forenkle måten vi gir disse tilskuddene på, og som jeg sa i mitt hovedinnlegg, er vi altså godt i gang med det.

Så er det en helt annen sak hvilke av de ideelle organisasjonene som skal få tilskudd til å drive virksomhet for det offentlige. Noen vil levere tjenester der man må bruke anskaffelsesregelverket. Da er det åpent for å si at det er bare de frivillige organisasjonene som skal ta del i de anbudene, dersom man finner det hensiktsmessig, men det må skje innenfor de rammene som EØS-avtalen setter, og jeg regner med at Fremskrittspartiet er enig i at vi skal gjøre det innenfor de rammene som EØS-avtalen legger opp til. Vår regjering bruker mer penger nå på ideelle organisasjoner og levering av helse- og sosialtjenester enn det har vært gjort noen gang, men det er mengden penger som avgjør om det skal komme nye organisasjoner inn og automatisk få tilskudd fra statsbudsjettet, ikke en Internett-portal eller måten vi offentliggjør tilskuddene på. Det avgjørende vil være de prioriteringene og de avklaringene som gjøres, om vi skal bruke det offentlige helsevesenet, de ideelle eller de private i tiden framover, og der vil det sikkert stå noen politiske slag i tiden framover.

Torbjørn Røe Isaksen (H) [16:38:33]: Jeg vil først takke interpellanten for en viktig interpellasjon. Slik som jeg oppfatter det, handler denne interpellasjonen ikke bare om det konkrete forslaget som løftes, nemlig at man burde forsøke i større grad å koordinere informasjonen om de forskjellige støtteordningene, men den handler om et problem som kanskje stikker litt dypere, nemlig at det er en utfordring for det offentlige systemet å koordinere. Det er det ene. Det andre er at det er veldig mange private og ideelle aktører bl.a. innenfor det området som bl.a. arbeids- og sosialkomiteen jobber med, som lever nærmest fra hånd til munn, selv om de leverer tjenester og tilbud som jeg tror alle i det politiske miljøet er opptatt av og mener er viktig.

Når det gjelder det første problemet, manglende koordinering, hadde jeg nær sagt at det var en utfordring for Høyres relativt beskjedne gruppe å finne ut hvem som skulle ta diskusjonen her i dag. Når vi med 30 personer har problemer med å koordinere oss for én interpellasjonsdebatt, er det ikke vanskelig å forstå at staten kan ha problemer med det med så mange instanser. Det er også mange historier om at særlig grupper som faller mellom flere stoler – er innom fengsel, har rusproblemer, mangler arbeid og skal på den måten være i kontakt med Nav – har problemer med å orientere seg i systemet.

Men så er det også en utfordring for organisasjonene som jobber med dem, og der har representanten Giltun nevnt et eksempel, Retretten, for de faller også mellom alle disse stolene når de skal oppsøke det offentlige og egentlig gjøre noe så enkelt som å få støtte til det tilbudet de driver, som alle mener er viktig. Da er det vanskelig, for skal man henvende seg til statsråd Huitfeldt, eller skal man henvende seg til Fornyingsdepartementet, eller skal man henvende seg til Justisdepartementet, Helsedepartementet ved Helsedirektoratet, f.eks. – overalt er det støtteordninger, men det er vanskelig. Derfor sendte også en samlet arbeids- og sosialkomité et brev til Arbeidsdepartementet for et par år siden, hvor man, med utgangspunkt i saken Retretten og innspill vi hadde fått der, etterlyste en bedre koordinering.

Så er den andre problemstillingen som interpellanten tar opp, diskusjonen om hva alle disse ideelle, private organisasjonene som faller utenfor stønadssystemene, skal leve av, og hvordan de skal få forutsigbarhet. Jeg må si, uten at Høyre har en detaljert plan for det, for så langt er vi ikke kommet, at det må jo være et poeng at man får betalt for de tjenestene man faktisk leverer når det offentlige bruker dem. Hvis man er en godkjent tiltaksleverandør innenfor Nav-systemet, eller blir kjøpt inn av Nav, fungerer dette kjempegreit. Da får man bestillinger, og så får man betaling gitt antall plasser, og så kommer pengene inn. Hvis man derimot – for å bruke Retretten som eksempel igjen, siden det er blitt brakt opp som eksempel i denne interpellasjonsdebatten – leverer en tjeneste, et tilbud, som alle er enige om at både er unikt og utrolig viktig, og som til og med blir henvist til fra Nav-kontorer rundt om i hvert fall i Oslo by, har man altså ingen stabil finansiering. Det er noe pussig ved at det offentlige systemet henviser til et privat, ideelt tilbud, men ikke samtidig har en ordning for å finansiere det. Den type problemstillinger tror jeg man finner igjen på veldig mange felt.

Derfor er det en viktig diskusjon representanten Giltun tar opp. En Internett-side med tydelige søknader kan hjelpe en del, men for mange er det nok slik som det er for meg: Jeg vet ikke om verden er blitt veldig mye mer oversiktlig etter at Internett kom, men det kan av og til hjelpe litt.

Vigdis Giltun (FrP) [16:42:55]: Først vil jeg takke Torbjørn Røe Isaksen for et innlegg som jeg synes det var veldig greit å høre på. Jeg er så enig i alt han sa, og han hadde tydeligvis også forstått min mening med interpellasjonen.

Det var faktisk ikke så lett å vite hvem man skulle rette denne interpellasjonen til, så jeg forsøkte meg med Schjøtt-Pedersen, som så mange andre. Det gikk jo ikke! Det er faktisk sånn at ulike tilskuddsordninger ligger under så mange ulike departementer og også innenfor kommunene. Jeg tror vi kan være enige om at det er bortkastet tid at foreninger skal bruke mange dager og uker hvert år og mange stillinger på å ta seg fram i disse systemene og søke og søke og søke. De som jobber i foreningene, de som er ansatt der og har lønn, har en enda mer uforutsigbar arbeidsplass enn de fleste andre. Hvis vi, som jeg sa i mitt forrige innlegg, skal oppfylle intensjonene med at alle som har arbeidsevne, skal ut i betalt arbeid, hvem er det da vi mener skal jobbe gratis i de frivillige organisasjonene? Hvem er det? Det må jo være de pensjonistene som ikke ønsker å ha noen jobb.

Vi må forholde oss til dette: Vil vi ha ideelle organisasjoner? Vil vi ha nye, vil vi ha knoppskyting? Eller skal vi bare ha dem som har vært i mange, mange år: Røde Kors, Blå Kors, veldig, veldig gode organisasjoner som gjør en kjempejobb, Frelsesarmeen – alle de store? Skal det ikke også være rom for nye for å ta seg fram i dette systemet?

Det hjelper ikke bare med en Internett-side – det var bare for å få i gang en debatt, noe må man skrive i innledningsteksten. Det kan i hvert fall være første skritt på en avbyråkratisering og forenkling. Og så er det et viktig spørsmål videre: Hvordan skal man ivareta det ideelle engasjementet og frivilligheten i årene som kommer? For det er ikke noen tvil om at man vil få mer og mer bruk for dem. Det offentlige klarer ikke å møte brukerne på samme måte. Det er veldig ofte typiske lavterskeltilbud og mange ganger mennesker som har dårlig erfaring med det offentlige, som ikke ønsker å oppsøke det offentlige for å få hjelp, som møter noe de ikke kan møte i det offentlige hjelpeapparatet.

Det dreier seg om å tilrettelegge bedre, og jeg håper også at statsråden tar med små organisasjoner når hun skal jobbe videre med denne saken, ikke bare de aller største paraplyorganisasjonene, for det er vel faktisk de som har minst problemer. Problemet ligger i nye, og nye er vel så viktige.

Statsråd Rigmor Aasrud [16:45:53]: Jeg vil også takke for en debatt om et tema som er særdeles viktig. Vi har lange og gode tradisjoner i Norge for et tett samarbeid med ideell sektor. Det var også bakgrunnen for regjeringens initiativ for å få til en samarbeidsavtale med de organisasjonene som leverer tjenester til det offentlige innenfor helse- og omsorgsfeltet. Jeg oppfatter at det har vært stor oppslutning blant de ideelle organisasjonene om måten vi har jobbet med det på, både fordi vi ønsker å gi mer forutsigbarhet og for å kunne anerkjenne det som er ideell sektors særegenhet i leveransene innenfor helse- og omsorgsfeltet.

Når det gjelder det konkrete spørsmålet som jeg oppfatter at interpellasjonen dreier seg om, er jeg glad for å få lov å svare på det, for jeg er jo ansvarlig for forenklinger i offentlig sektor. Det er klart at dette er et område der det går an å få til mer forenklinger. Derfor har regjeringen allerede tatt initiativ til en felles portal for de tilskuddsordningene som dreier seg om barne- og ungdomsorganisasjoner. Som jeg sa i mitt hovedinnlegg, er vi nå i ferd med å kartlegge alle typer tilskuddsordninger, sånn at vi har en full oversikt over dem. Inntil videre har vi prøvd å forbedre tilbudet ved å legge egne lenker fra hjemmesidene våre og fra de største direktoratene, der alle tilskudd er samlet. Så ønsker jeg å drøfte saken med de samarbeidspartnerne vi har etablert, nettopp for å høre hvordan man opplever det, og hvordan en sånn side eventuelt skal utformes – om det vil være hensiktsmessig å ha noe som dreier seg mer om friluftsliv, og noe som dreier seg mer om helse- og sosialtjenester. Det kan jo være en måte å organisere et sånt arbeid på.

Men det viktigste for de frivillige og ideelle organisasjonene tror jeg er det løftet som regjeringen har gjort ved å øke tilskuddene til det arbeid de gjør, sånn at vi fortsatt kan forsikre oss om at vi har ideelle organisasjoner som kan virke til beste for folk i samarbeid med statlige organisasjoner innenfor helse- og sosialfeltet, og også innenfor veldig mange andre områder der de gjør en uvurderlig innsats.

Presidenten: Dermed er debatten i sak nr. 9 avsluttet.