Trine Skei Grande (V) [10:04:36]: Som det står i interpellasjonen, la Kripos bare for en uke siden fram sin trendanalyse. Mange av de punktene som er i den, handler om organisert kriminalitet og de store utfordringene Norge står overfor når det gjelder et mer og mer internasjonalt kriminalitetsbilde.

Som osloborger har jeg lyst til å ha denne interpellasjonen for det aller siste punktet i denne rapporten, nemlig det som går på gjenger i og rundt Oslo, først og fremst fordi det er et av de områdene osloborgere og folk som besøker byen, føler det er mest usikkerhet knyttet til.

All kriminalstatistikk tilsier at Oslo, siden Oslo ble dannet, aldri har hatt en lavere kriminalitet blant ungdom enn det vi har nå. Antageligvis må vi over 1 000 år tilbake for å finne en lavere kriminalitet blant ungdom enn det vi har akkurat nå. Det betyr at vi blant ungdom i dag får en stadig større todeling. Vi har de ungdommene som lykkes, de ungdommene som fullfører skolen, de ungdommene som ser en framtid her i byen ut fra de forutsetningene de har, og som heller ikke kommer i nærheten av kriminalitet. Det at f.eks. bruken av rusmidler, alkohol og sånn også har gått ned i ungdomsgruppa, er sikkert med på å føre til at kriminaliteten synker.

Vi ser at stadig flere ungdom gjør de riktige valgene i ungdomstida, men vi har en gruppe som faller utenfor. Det politiet sier til meg når vi snakker om dette, er at det er ungdom som faller utenfor skolen, som detter ut av videregående, som havner på sida av de vanlige ungdomsmiljøene, men som likevel ønsker å leve det gode liv. Eller som politimannen sa til meg: ungdom som likevel ønsker å ha mobiltelefon, de fine merkeklærne og alle de andre tingene som mange av de ungdommene man har gått på skole med tidligere, faktisk har.

Oslo kommune har hatt mange felles prosjekter og mange felles tiltak sammen med politiet for å lykkes på dette området. Det handler om å samordne både barnevern, skole, bydel og kommunens tiltak for å komme tidlig inn. Byråd Kjell Veivåg etablerte sammen med justisminister Odd Einar Dørum prosjektet SaLTo, der man tar tak i ungdom med sjøl små kriminelle handlinger for å få livet på «track» igjen og for å oppleve en sanksjon sjøl med små forbrytelser.

Forebygging er veldig viktig skal vi klare å bekjempe gjenger i byen vår, men det er ikke bare gjenger dette er effektivt overfor, også rekruttering til ekstreme miljøer handler om det utenforskapet mange unge føler. Når PST f.eks. jobber både overfor høyreekstreme miljø – med stort hell – og ekstreme muslimske miljø, handler det om å plukke opp akkurat de ungdommene som faller utenfor, og som søker fellesskap inn i enten kriminelle eller ekstreme strukturer. Av og til kan det gli litt sammen.

Det viktige her er å hindre rekruttering til disse gjengene, hindre ungdommer som finner helter og finner fellesskap gjennom de kriminelle strukturene som utvikler seg. Eller som en politimann sa til meg: Det handler om å utvikle et «vi»-begrep som ikke bare handler om gjengen, men som handler om gode bomiljø, gode oppvekstmiljø og gode fellesskap man ikke faller utenfor.

En av grunnene til at jeg løfter dette, er at vi de to siste årene har hatt mange store, tunge kriminalsaker i Oslo. 22. juli krevde enorme politiressurser, og når vi får store og viktige saker som f.eks. Sigrid-saken, forstår jeg politiet som bruker alle de ressursene de har og sine beste folk for å prøve å løse sånne forsvinninger. Men det gjør at alle de som jobber innenfor forebygging, kan bli prioritert ned. Det krever ressurser kontinuerlig for å bygge ned de rekrutteringene vi har. Det krever ressurser kontinuerlig overfor ulike bymiljø. Vi har nå deler av byen der vektere kvir seg for å ta jobb, der vi ser at kommunens virkemidler kommer til kort, og at ingen i kommunen vil jobbe i akkurat de områdene. Vi ser at vektere opplever så mye trakassering og hærverk knyttet til sin jobb at de nekter å jobbe akkurat i de geografiske områdene der noen nye gjenger nå prøver å etablere seg. Den ideelle jobbinga her er en god politijobbing der forebygging blir prioritert, der det å hindre rekruttering blir prioritert, men der man også prioriterer å gå inn i og sprenge disse miljøene før de klarer å få fotfeste.

Det vi har sett den siste tida, er at vi har hatt skyteepisoder på åpen gate. Bare for noen dager siden hadde vi en veldig alvorlig voldsepisode, som det i dag på nyhetene ble bekreftet at politiet etterforsker som gjengkriminalitet. Det er veldig viktig at politiet tar dette på alvor, for vi kan ikke akseptere at gjenger tar styring over deler av byen, tar styring over kvartal for kvartal, slik at vektere ikke tør å jobbe, og befolkninga trekker seg ut og finner områdene usikre. Sjøl om de fleste oppgjørene skjer mellom folk i de ulike gjengene, og sjøl om skyteepisoder oftest oppstår på grunn av det, så er dette med på å skape utrygghet, det er med på å gjøre at vi som borgere i Oslo ikke føler makt over vårt eget gatebilde. Da må vi også ha et samarbeid med kommunen, men det er viktig at politiet bruker de ressursene.

Jeg har også stor tro på samarbeid mellom vekter- og sikkerhetsbransjen og politiet på dette området. Jeg har sett i praksis hvordan gode politifolk med lang erfaring fra byen kan få til samarbeid med vekter- og utelivsbransjen, slik at de stopper gjengenes inntreden også på dette området. For det vi ser i dag, er at veldig mange av de gjengene som er under oppsving, har utgangspunkt i ulike deler av utelivsbransjen, i ulike utesteder, og da trenger man et samarbeid også med vekter- og sikkerhetsbransjen for å hindre at dette utvikler seg videre.

Så mitt spørsmål er: Hva mener statsråden bør gjøres for å sørge for at gatebildet til Oslos borgere blir trygt, og at det som står i Kripos’ rapport, skal bli stoppet, og at vi ikke skal oppleve det som Kripos sier – at vi «med stor sannsynlighet» vil oppleve skyteepisoder i det offentlige rom.

Statsråd Grete Faremo [10:13:04]: Gjenger er en av flere typer kriminelle nettverk. Det vil typisk dreie seg om en – ofte aldersavgrenset – gruppe som holder sammen over tid, som utøver straffbare handlinger eller ordensforstyrrelser og aggressiv atferd i det offentlige rom. Gjengen har et eller annet symbolsk uttrykk for gruppetilhørighet, slik som navn, symboler, klesstil, språk osv.

Gjengkriminalitet utgjør en del av den organiserte kriminaliteten i Norge. Kriminaliteten er ofte profittmotivert, men inkluderer også andre former for kriminalitet for å oppnå dette. Sentralt står narkotikakriminalitet, torpedovirksomhet, ran, vold, utpressing, bedragerier og annen økonomisk kriminalitet. Det er store penger i omløp, og det er rivalisering om illegale markeder. Erfaringer viser at terskelen for bruk av vold og skytevåpen er lav, både ved rivalisering og ved interne oppgjør. De tilfeller vi har sett av drap, drapsforsøk og skyteepisoder i det offentlige rom, skaper naturlig nok frykt og utrygghet og påminner oss alle om alvoret i denne kriminaliteten.

Gjengkriminalitet var i utgangspunktet et fenomen i Oslo, men utover 2000-tallet ble gjenger et problem også i andre politidistrikter, særlig i byer og tettsteder. Bekjempelse av gjengkriminalitet har høy prioritet i politiet, og i 2010 ga Politidirektoratet ut rapporten «Politiets bekjempelse av kriminelle gjenger i perioden 2011 til 2015». Rapporten trekker opp følgende strategiske mål for politiets bekjempelse av kriminelle gjenger: for det første å redusere antallet gjenger og gjengmedlemmer, for det andre å hindre rekruttering, og til slutt å hindre etablering av nye kriminelle gjenger.

Disse strategiske målene skal oppnås ved en kombinasjon av forebygging og straffeforfølging. Konkret dreier dette seg om

• politiets tilstedeværelse og synlighet i miljøet

• samarbeid med utelivsbransjen

• forebyggende fokus i straffesakskjeden

• inngripen ved gjengenes kriminalitet

• forebyggende arbeid med barn og unge

Det er viktig at innsatsen er kunnskapsbasert og målrettet. Politiet må gjennom godt etterretningsarbeid vite hvilke enkeltpersoner og miljøer de står overfor, hvor og når kriminaliteten begås, og hva slags kriminalitet det dreier seg om. Politidirektoratet er ansvarlig for en fortløpende evaluering av politiets innsats på området.

I 2006 ble det opprettet et eget gjengprosjekt, ledet av Oslo politidistrikt. Prosjektet involverte Kripos, Økokrim og nabodistriktene Asker og Bærum, Romerike og Follo. Prosjektet var meget vellykket. I perioden 2006–2010 ble det gjort betydelige beslag, inkludert store mengder narkotika, over 100 skytevåpen og ca. 32 mill. kr i kontanter. Mange gjengmedlemmer ble dømt til fengselsstraffer og også til inndragning av straffbart utbytte. De gode resultatene skyldes bl.a. ressursinnsatsen, et godt distriktsovergripende etterretnings- og etterforskingssamarbeid og god utnyttelse av internasjonalt politisamarbeid.

Fra 2012 er gjengprosjektet i Oslo innlemmet som en linjeoppgave ved seksjon for organisert kriminalitet, og dette er et uttrykk for at innsatsen må ha et langsiktig perspektiv, og at gjengbekjempelse krever spisskompetente fagmiljøer på organisert kriminalitet. Jeg er sikker på at erfaringer og kunnskap som Oslo politidistrikt opparbeider, vil bli brukt også i andre politidistrikter, og at disse erfaringene vil få stor betydning framover.

Gjengenes virksomhet har nedslagsfelt også utenfor Oslo. Dette gjelder særlig innførsel og distribusjon av narkotika, hvor større byer over store deler av landet er involvert i narkotikaomsetning, styrt av gjengaktører i Oslo.

Bekjempelse av kriminell aktivitet som gjennomføres i flere politidistrikter, utfordrer politiets evne til samarbeid på tvers av distriktene, herunder koordinering av innsats og ressurser, og fra inneværende år møter politimesteren i Oslo politidistrikt som fast medlem i samordningsorganet mellom Politidirektoratet og Riksadvokaten. Dette vil kunne løfte innsatsen mot gjengkriminaliteten ytterligere. Det er fastsatt en ny instruks for samordningsorganet, som vil gi et forsterket samordningsorgan i samsvar med hva som er beskrevet i Meld. St. 7 for 2010–2011, som vi kjenner som «Kampen mot organisert kriminalitet – en felles innsats».

Den forebyggende innsatsen er viktig for gjengbekjempelsen. Et systematisk arbeid for å hindre rekruttering er viktig i denne sammenhengen, slik også interpellanten påpekte. Politiets erfaring viser at flere ungdommer i randsonen til gjengene har valgt å trekke seg vekk fra miljøet som følge av økt oppmerksomhet fra politiet. Politiet vil gjennom tilstedeværelse og synlighet i lokalmiljøet kunne forhindre rekruttering, samtidig som man begrenser muligheten til å begå kriminalitet. Politiet må være i dialog med risikoutsatt ungdom og deres miljø. I tillegg til familien er særlig skolen en viktig arena for å skape gode holdninger hos barn og unge. Politiets samhandling med skoleledere, lærere og foreldre gir informasjon om hvem som er risikoutsatt, og hvilke situasjoner og steder som eksponerer barn og unge for gjengmentalitet.

Politiets bekymringssamtale er et viktig forebyggende verktøy i oppfølgingen av ungdom under 18 år. Jo tidligere politiet kan intervenere, jo større er sjansen for å motvirke uønsket atferd og kriminalitet. Politidirektoratet arbeider med å styrke bruken av bekymringssamtalen. De ser også nærmere på hvordan kunnskap om bekymringssamtalen kan styrkes i utdanningen på Politihøgskolen. Bruk av bekymringssamtalen utfordrer politiets evne til å fange opp risikoutsatt ungdom. Oslo politidistrikt framholder at de over tid har gjennomført målrettet og systematisk informasjonsinnhenting fra et bredt spekter av informasjonskilder. Resultatet er en god oversikt over gjengmiljøene. Personer på vei inn i miljøene identifiseres raskt, og det kan iverksettes forebygging på individnivå. En helhetlig forebygging krever samhandling med kommunale og fylkeskommunale myndigheter. Politidirektoratet skal framover legge vekt på videreutvikling og forsterking av samarbeidet lokalt, særlig gjennom politirådene og gjennom de samordnede lokale tiltak.

I tildelingsbrevene til Politidirektoratet og Riksadvokaten framheves betydningen av en effektiv straffeforfølging for å redusere kriminaliteten. Det er grunn til å tro at rask straffesaksavvikling vil påvirke motivasjonen til å være medlem av en gjeng. Etterforsking av gjengkriminalitet skal derfor kjennetegnes ved høy oppklaring, hurtig straffesaksbehandling og rask reaksjon.

Avdekking og oppklaring av gjengkriminalitet stiller politiet overfor særlige utfordringer. Kriminaliteten begås i lukkede miljøer, og politiet er ofte avhengig av kildeinformasjon for å starte etterforsking. Et styrket vern for politiets kilder og informanter vil øke tilgangen på informasjon og bedre politiets muligheter til å starte etterforsking basert på slik informasjon.

Regjeringen vil også i år følge opp arbeidet med NOU 2009: 15 Skjult informasjon – åpen kontroll, og legge fram forslag som styrker vern av kilder og informanter. I tillegg skal Politidirektoratet etablere et nasjonalt informantregister, som vil effektivisere og bedre politiets tilgang på informasjon fra kriminelle miljøer.

Regjeringen vil også legge fram forslag om utvidelse av anvendelsesområdet for organisert kriminalitet etter straffeloven § 60 a. En fornyelse av bestemmelsen vil gi politiet bedre tilgang til ekstraordinære etterforskingsmetoder på flere av kriminalitetsområdene gjengmiljøene opererer innenfor.

I årets tildelingsbrev til Politidirektoratet er inndragning løftet fram som en sentral strategi i kriminalitetsbekjempelsen. Målet er at «politiet skal foreta inndragningsetterforsking i alle saker med profittmotivert kriminalitet».

Flere straffesaker viser at etterforsking med utgangspunkt i pengesporet bidrar til å avdekke deltakere i organiserte nettverk, herunder bakmenn. I tillegg gir slik etterforsking godt grunnlag for inndragning. Regjeringen ønsker at pengesporetterforskingen videreutvikles og får sin selvstendige plass ved siden av mer tradisjonell etterforsking rettet mot primærforbrytelsene.

Våpenbruk i gjengmiljøet representerer en stor risiko for samfunnet. Viljen til å bære skytevåpen på offentlig sted representerer et markert og uttrykkelig avvik fra vår samfunnsorden. Det er viktig at samfunnet og politiet har et lovverk som med tilstrekkelig styrke slår tilbake mot anskaffelse og bæring av skytevåpen i kriminelle miljøer.

Den som med hensikt å begå en forbrytelse anskaffer eller oppbevarer skytevåpen, kan i dag straffes med fengsel inntil seks år etter straffeloven § 161. Under særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil ti år idømmes. Medvirkning straffes på samme måte. Regjeringen tar sikte på å fremme forslag til ny våpenlov.

Som redegjørelsen min viser, er det lagt strategier og iverksatt tiltak som er godt egnet for å møte de utfordringene gjengkriminaliteten representerer.

Trine Skei Grande (V) [10:23:31]: Jeg takker justisministeren for et grundig svar. Jeg tror nok at vi er enige på mange punkter når det gjelder hvordan man skal bekjempe dette, og at forebygging og å hindre rekruttering er viktig.

Det jeg har lyst til å følge opp, er de to problemstillingene jeg tok opp som er veldig konkrete og veldig opp i dagen ut fra Kripos-rapporten. Det ene er at vi ifølge denne rapporten ser en negativ utvikling, og om det kan ha en sammenheng med at vi har hatt store kriminalsaker som har krevd store ressurser hos politiet, og at den forebygginga som har vært gjort, har måttet blitt prioritert ned, og at vi da har sett en rekruttering.

Det andre jeg lurer på, er om justisministeren kan kommentere at vi i Oslo nå har deler av byen der f.eks. vektere ikke tør å jobbe, og der gjenger er i ferd med å feste grepet. Ut fra min kunnskap er det snakk om områder der gjengene ble slått ned på for noen år siden, men hvor noen av deltagerne nå har sluppet ut og igjen er i ferd med å feste grepet på bydelen sin. Hva mener justisministeren bør gjøres med hensyn til disse konkrete geografiske områdene, og hva er hennes kommentar til at vi nå har en negativ utvikling, og at det kanskje er de store kriminalsakene som har ført til at forebygginga er blitt svekket over tid?

Statsråd Grete Faremo [10:25:22]: Dette er en kriminalitetsform som selvsagt er egnet til å bekymre, og det må jobbes både systematisk og godt både i eget politi og sammen med internasjonale samarbeidspartnere.

Jeg kjenner meg likevel ikke igjen i det kriminalitetsbildet som interpellanten tegner, også knyttet til enkelte områder av byen. Jeg var selv på besøk på Manglerud politistasjon for bare få dager siden. Der fikk jeg også presentert hvordan politistasjonen jobber systematisk mot ungdomsmiljøene, kjenner individene godt, og derfor kan drive dette langsiktige, viktige, gode forebyggende arbeidet effektivt.

Interpellanten var også innom SaLTo-programmet. Dette er et saksfelt som har hatt stor oppmerksomhet, ikke bare fra denne regjeringen, men også fra tidligere regjeringer, og derfor er satt i system for flere år siden. Trygghetsprogrammet, som Oslo-politiet og ikke minst Manglerud politistasjon har utviklet, er et godt eksempel på hvordan man kan forebygge at personer søker seg til gjenger, både gjennom bekymringssamtaler og ikke minst også gjennom tett offeroppfølging der hvor et offer føler at egen utrygghet kan gjøre det riktig å oppsøke en gjeng. Da tar politiet tak i dem for å kunne tilby trygghet utenfor gjengmiljøene og selvsagt også tilby trygghet gjennom å ettergå de kriminelle forhold som måtte være begått.

Oslo politidistrikt har fått betydelig økte ressurser til ordenstjeneste og annet operativt arbeid inneværende år, og slik jeg forstår politimesteren, vil også nye ressurser bli satt inn i det forebyggende og ordensrettede arbeidet, noe jeg også tror kan ha betydning for å hindre rekruttering til disse gjengmiljøene. Det er viktig.

Presidenten: Neste taler er Jan Bøhler – vær så god.

Jan Bøhler (A) [10:28:33]: Tusen takk, president, og gratulerer med ny, viktig jobb. Det har vært godt å ha deg her også.

Det er et viktig tema vi tar opp i dag. Det er nå noen år siden – det var vel i 2006 – jeg hadde en interpellasjon om samme tema. Etter det ble det startet et gjengprosjekt, som statsråden omtalte, som bl.a. fikk 6 mill. kr i året til drift for å kunne jobbe døgnkontinuerlig og være tett på gjengene. Jeg tror det er viktig å bruke de erfaringene når vi nå oppsummerer situasjonen.

Erfaringen er for det første at man ved å være tett på hindret at gjengmedlemmene beveget seg rundt med våpen. Det ble gjort masse våpenbeslag, og det reduserte faren for alvorlige hendelser når de ikke lenger kunne ha våpen i biler eller i nærheten. Det andre man gjorde, var å være flinke til å beslaglegge verdier som gjengmedlemmene ikke kunne godtgjøre at de hadde skaffet seg på lovlig vis – altså at det ble beslaglagt dyre biler, dyre gullkjeder, dyre merkevareprodukter – slik at man ble fratatt statusen, så å si bokstavelig talt ble avkledd statusen, og at det ble mindre stas å være med i en gjeng.

Man greide også å forfølge pengene på den måten at man fikk stoppet en del hvitvasking. Et eksempel på det er det som skjedde i Brasil, der det ble rettssak og dommer knyttet til bl.a. kjente B-gjengmedlemmer her fra byen.

Man greide også å stanse rekrutteringen, slik at gjengene hadde ganske liten aktivitet i en periode – dvs. aktiviteten begynte å gå ned i 2009, 2010 og på vårparten 2011. Vi så at det begynte å dukke opp noen episoder igjen senhøstes 2011 og i første halvår 2012 – særlig fram til september 2012 da det som er kalt Ensjø-drapet, skjedde, hvor det var gjengelementer involvert.

Fra september 2012 kom organiseringen av det som kalles spesielle operasjoner, hvor gjengprosjektet ble lagt inn, i gang for fullt. Da ble det også sendt ut en parole fra Oslo politikammer til stasjonene, til alle tjenestemenn, om at gjengkriminalitet skulle prioriteres høyt. Etter at man satte i gang den innsatsen fra september 2012, har man vært enda tettere på, og det har vært færre episoder, så jeg er nok ikke enig i beskrivelsen av at utviklingen de siste månedene har vært negativ. Men det er riktig det Kripos slår fast, og det bygger på bildet fra 2012 da det i hvert fall var ti gjengrelaterte skyteepisoder fram mot september. Man må passe på for ikke å gi et inntrykk av at det skytes vilt i Oslos gater, at det er vill vest. Ti episoder er ikke vill vest, men det er alvorlig.

Det som gjelder nå, er at vi må fortsatt høre på politiet om hva de trenger for å gjøre en enda bedre jobb. Jeg er veldig glad for at statsråden sier at man vil få fram to viktige lovforslag, som vil gi bedre redskaper. Det gjelder for det første vern om kilder. Det handler om at hvis politiet får tips om skytevåpen, et narkotikalager e.l. og skal føre disse sakene for retten og få noen dømt for dem, må man i dag oppgi kildene til motparten. Vi ønsker å gi kildene et forutsigbart og godt vern, slik at de ikke kan trues på livet eller det som verre er.

Det er også veldig bra at statsråden vil endre på det som er kalt mafiaparagrafen, slik at man ikke krever samme strukturer – nærmest italiensk mafia med styremøter – for å kunne få noen dømt etter denne paragrafen, og for å kunne bruke de metodene man kan bruke, hvis det er snakk om organisert kriminalitet etter straffeloven § 60 a. Det er to forbedringer politiet har etterlyst, og som vil være veldig viktige for å komme videre.

Det er også bra at statsråden understreker at man må jobbe bedre med beslag og inndraging. Jeg nevnte erfaringene fra den konsentrerte innsatsen til gjengprosjektet rundt dette. Jeg tror man nå også må sørge for at de kan jobbe døgnet rundt. Nå skal POD, Politidirektoratet, tildele midlene de har øremerket til innsats mot organisert kriminalitet, og det er viktig at spesielle operasjoner i Oslo får midler så de kan jobbe overtid og følge opp dette miljøet døgnet rundt framover.

Jeg vil si det er viktig at vi som politikere har et ansvar for ikke å spre unødvendig frykt. Når interpellanten snakker om at gjenger overtar styringen kvartal for kvartal, at befolkningen trekker seg ut, og at gjenger er i ferd med å feste grepet på bydelen sin, da er man langt fra virkeligheten i Oslos gater. Oslo er en av verdens tryggeste hovedsteder. Vi er trygge i Oslo. Vi skal bruke hele byen. Vi må ikke spre frykten, men vi må ta det som er av gjengelementer og -episoder på dypeste alvor og ikke uttale oss så folk blir for redde.

Anders B. Werp (H) [10:34:04]: Jeg slutter meg til rekken av gratulanter til presidenten i forbindelse med ny og spennende jobb!

Takk også til interpellanten for å reise et viktig spørsmål. Interpellasjonen er basert på en rapport fra Kripos, som er viktig. Det er viktig dokumentasjon av en tilstand vi ikke er fornøyd med, og det er også viktig dokumentasjon fordi det gir et bekymringsfullt bilde av en utvikling hvor gjengkriminaliteten og gjengdannelsen øker. Det er primært knyttet til etniske gjenger og MC-gjenger.

Høyre har engasjert seg sterkt i dette spørsmålet gjennom gjentagende saker her i Stortinget i denne perioden. For Høyre er det to pilarer når vi jobber med dette temaet. Det første er det forebyggende sporet. Gjengkriminelle miljøer er veldig ofte særdeles lukkede miljøer. Jeg vil kalle det skyggesamfunn. Kommer man først inn i dette gjengmiljøet, er det særdeles vanskelig å bryte ut. Det forebyggende sporet til å stoppe rekruttering inn i dette skyggesamfunnet er viktig.

Høyre er veldig fornøyd med at Stortinget høsten 2011 enstemmig vedtok et forslag fra oss som skulle gi kommunene i samarbeid med politiet enda flere verktøy og virkemidler for å kunne drive effektiv forebygging av organisert kriminalitet. Stortinget vedtok at man skulle utarbeide en slik verktøykasse – den verktøykassen er dessverre ennå ikke utarbeidet. Jeg etterlyser en nærmere redegjørelse fra statsråden om status for en slik pakke.

Den andre pilaren for Høyre i bekjempelsen av gjengkriminalitet og organisert kriminalitet er naturligvis å gi politiet mulighet til denne kriminalitetsbekjempelsen. Også her er det viktig å understreke at Stortinget i stor grad, jeg vil si så å si enstemmig, i 2011 sluttet seg til en strategi for bekjempelse av organisert kriminalitet gjennom behandlingen av Meld. St. 7 for 2010–2011, slik at det er gitt tydelige signaler politisk, og jeg vil si det er godt fulgt opp av departementet hvordan man skal gripe dette an. En bred tilnærming, hvor politiet sammen med kommuner, andre statlige etater og næringsliv, skal mobilisere for å bekjempe alvorlig og organisert kriminalitet.

Så er jeg som enkeltrepresentant og representant for et opposisjonsparti veldig fornøyd med at Stortinget høsten 2011 enstemmig vedtok et forslag fra Høyre. Det var knyttet til bekjempelse av 1 pst.-MC-gjenger. Dette forslaget, og jeg er veldig presis nå, kom i Innst. 58 S for 2011–2012, vedtak nr. 77. Der vedtok et enstemmig storting at regjeringen skulle utarbeide et lovforslag innen 2012 for å bedre vitners og informanters beskyttelse. Det er helt sentralt at man bryter opp disse lukkede miljøene og gir sikkerhet for dem som er villige til å dele informasjon med politiet. Vi er nå i 2013 og registrerer at statsråden henviser til at regjeringen arbeider med dette, men det er knyttet til en NOU. Dette er på overtid sett i forhold til stortingsvedtak nr. 77 – og det var ikke et anmodningsvedtak. Jeg vil understreke det og etterlyser et svar og en kommentar fra statsråden på hvorfor dette har tatt lengre tid enn det et enstemmig storting har vedtatt. Dette er viktig i kampen mot både gjengdannelser og den organiserte kriminaliteten.

Michael Tetzschner (H) [10:39:04]: Jeg vil begynne med å berømme representanten Trine Skei Grande for å ha reist denne interpellasjonen. Dette er et viktig spørsmål, og interpellanten gjør det med utgangspunkt i en rykende fersk trendrapport, som er ledd i en årlig rutine, og som fremlegges av Kripos, nå senest 30. januar.

Når jeg hører statsråden svare på de utfordringer som interpellanten tar opp, er det informativt i den forstand at man får en oversikt over de tiltakene som gjøres, og den ressursinnsatsen som settes inn. Det jeg kunne tenke meg å høre mer om, er om statsråden er villig til å gå litt lenger inn i problembeskrivelsen som interpellanten inviterer til. For det første: Er hun enig i Kripos’ vurdering av at utviklingstrekkene nå er at gjengkriminaliteten utgjør en trussel mot det norske samfunnet? Og: Er statsråden enig med interpellanten i at spenningsnivået i gjengmiljøene i og rundt Oslo har økt, og at trusselnivået anses som høyt?

Grunnen til at jeg må utfordre statsråden på disse områdene, er at man kunne få inntrykk av at statsråden, med henvisning til den ressursinnsats som gjøres, får oss med på, uten å si det direkte, at dette er under en slags kontroll, at dette er et nivå en storby må lære seg å leve med. Fremfor alt var det ikke noe i statsrådens svar som pekte fremover. Hva er det med disse prosjektene som avsluttes? Blir de så en del av det allmennpolitiske hverdagsarbeidet? Tar man med seg læringseffekten videre? Det viktigste er jo ikke disse prosjektene, men at vi har et hverdagspoliti som er organisert slik at de har nærhet til bydelene. Det kan også være slik at man kanskje har vært litt for teknokratiske og teknisk opptatt av nyvinninger innenfor overvåking, mens det vi rett og slett trenger, er fysisk tilstedeværelse av politi, som ikke nødvendigvis patruljerer fra bil, men som er til stede i hverdagen, med lav terskel for henvendelse.

Jeg er også opptatt av at man ser den tyngre kriminaliteten i sammenheng med den såkalt mer hverdagslige eller prosaiske kriminaliteten, som visstnok skal være mindre alvorlig. Jeg tror vi kan lære av byer med nulltoleranse. Det har også utviklet seg en slepphendthet når det gjelder å etterleve narkotikabestemmelsene her i byen. Man kan nå bruke narkotika straffritt. Man kan til og med selge det hvis det er for å finansiere eget forbruk. Jeg tror det er veldig viktig at man fjerner markedet for illegal import, gjengdannelse og organisering, som er helt nødvendig for å bringe disse ulovlige stoffene frem til markedet.

Så vil jeg selvfølgelig understreke at det ikke er politiets oppgave å løse sosiale problemer. Jeg ser at en del av kriminalitetsbildet – særlig gjengdannelse – har sammenheng med andre samfunnsforhold, som både byplanleggere, lokalpolitikere og ikke minst foreldre må gripe fatt i. Jeg ser personlig en klar sammenheng mellom dette og hvordan samfunnet på mange områder har organisert seg på en måte som har svekket normdannelsen i de nære miljøene – først og fremst i familiene. Det kan ikke politiet løse. Så når jeg snakker om forebygging, vil jeg peke på de rettsprinsippene som ligger i at det skal være stor risiko for å bli oppdaget, og at det skal ha konsekvenser hvis man bryter loven. Det er også en viktig del av forebyggingen. Man ser også at man har slått seg til ro med altfor lav oppklaringsgrad i Oslo politidistrikt. Så det er mye som henger sammen her. Men når det gjelder den politimessige siden, som vi diskuterer her i dag, vil jeg likevel stille spørsmålet: Har vi organisert politiet i byen på en god nok måte, som reflekterer behovene ute i bydelene?

Trine Skei Grande (V) [10:44:29]: Først vil jeg takke alle som har vært med. Jeg må innrømme at jeg er litt lei meg for at Oslo-benken bare har klart å delta med representanter fra tre partier. Men det får jeg bare ta til etterretning.

Det er noe jeg har lyst til å kommentere. Som jeg begynte med i min interpellasjon, er det slik at aldri har Oslo-ungdom vært mindre kriminell enn de er nå. Det har aldri blitt utført færre kriminelle handlinger pr. ungdom enn det vi ser nå.

Det er likevel viktig å snakke sant om det som går i feil retning. Jeg mener heller ikke at kriminalutviklinga har løpt løpsk i Oslo. Men at vi har noen geografiske områder der utviklinga virkelig går i feil retning, syns jeg det også er viktig å snakke sant om. Jeg syns det er et varsku man må ta inn over seg og å snakke sant om når det fins geografiske områder i Oslo der vaktselskapene ikke tar på seg jobb fordi de ikke har kontroll på området. Det er et faktum. Da bør man se på hvordan man skal jobbe aktivt med de områdene for å gjenvinne den kontrollen.

Så er vi i Venstre alltid åpne for å diskutere politimetoder. Men jeg tror ikke at det er den eneste løsninga for å komme i mål når det gjelder gjengkriminalitet. Jeg tror at effektiv forebygging og å hindre rekruttering – det aktivt å bruke de metodene vi har i dag – gjør at vi kommer veldig langt. Det å hindre rekrutteringa og å hindre tilfang av løpegutter for disse gjengene, for å si det slik, er kanskje noe av det mest effektive for å strupe gjengene over tid.

Så er det viktig å prioritere forebygging. Det syns jeg Kripos-rapporten er et varsku om. De sier at utviklinga er negativ på dette feltet, volden eskalerer, og vi våkner med jevne mellomrom opp til nyheter om oppgjør mellom gjengene. Jeg tror at dette har en sammenheng med at vi har hatt store kriminalsaker som har krevd store ressurser, og at det over tid har hindret forebygginga som vi vet at vi trenger.

Jeg tror at kloke, gode politimenn som er til stede i bymiljøet, som kjenner dem det gjelder, er det mest effektive. Vi trenger ikke å lete etter politimetoder fra de største amerikanske byene for å tro at vi skal klare å bekjempe dette. Jeg tror at tradisjonelt politiarbeid er veldig effektfullt, også overfor dem som prøver å leke at de er i en større amerikansk by i stedet for i en liten norsk.

Statsråd Grete Faremo [10:47:44]: Jeg vil også benytte sjansen til å takke for debatten om et svært viktig tema. Det opplever jeg at det er full enighet om. At vi tar debatten om hvilken innsats som er riktig, er viktig. Det er også viktig at vi fører den på en måte som ikke bidrar til ubegrunnet frykt blant innbyggerne.

Jeg valgte tidligere å fokusere på det forebyggende arbeidet, men underslår ikke at dette er alvorlig organisert kriminalitet som representerer behov for nye tiltak, og er en alvorlig utfordring. Så det systematiske arbeidet som er igangsatt, både det forebyggende og innsatsen for å avdekke, må videreføres. Vi må bygge ny kompetanse og øke ressursene. Derfor fokuserte jeg ikke minst på dette samordningsorganet som nå også Oslo politidistrikts politimester tiltrer sammen med Politidirektoratet og Riksadvokaten. At vi sikrer at ressursene samles og tiltak utvikles av de aller beste, er viktig. Det er også viktig at vi tar lærdom, slik at vi sikrer at dette kan anvendes andre steder i landet.

Jeg opplever at det på dette området er få politiske forskjeller knyttet til hvilke tiltak som iverksettes, og må videreutvikles. Det er jeg glad for. Jeg må si at jeg derfor deler frustrasjonen som representanten Werp gir uttrykk for når det gjelder den MC-veilederen som Politidirektoratet utvikler til kommunene. Det er et vanskelig område, og de har også støtt på nye utfordringer. Jeg må innrømme at jeg nå har gitt dem en forlenget frist fra januar til april, men forventer da at den vil foreligge og være klar for utsendelse.

La meg også til slutt, president, gratulere deg med nye utfordringer. Jeg vil takke for samarbeidet fra denne stolen og si at det alltid har vært orden og kontroll under din ledelse. Takk!

Presidenten: Takk for det, og takk for andre hyggelige hilsener underveis i denne debatten.

Debatten i sak nr. 3 er dermed avsluttet.