Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 10 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter og Venstre 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter hovedtalerne fra hver gruppe og inntil fem replikker med svar etter medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletiden.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:59:46]: (ordfører for saken): Først av alt må jeg innledningsvis få lov til å si at dette er en sak der det på mange måter ikke er de store skillelinjene på så mange områder. Komiteen står samlet om veldig mye av det regjeringen har lagt fram. Bakgrunnen for denne saken er på mange måter en etterkontroll av deltakerloven og en gjennomgang av fiskeriforbudsloven, og man har også foretatt visse endringer i havressursloven.

Som sagt: Mye av det som ligger her, er fornuftige tilnærminger. En del er også på mange måter flytting fra en lov til en annen fordi det naturlig hører hjemme i den loven, slik at komiteen på de fleste områder ikke har de store debattene. Det gjelder bl.a. det som har å gjøre med krav til bosted for mannskap og fartøyfører – på det feltet har vi noen endringer og forskjeller. Men hvis man går inn i selve innledningsteksten fra komiteen, vises det der nettopp til den store enigheten både knyttet til viktigheten når det gjelder å ha et lovverk for å begrense ulovlig fiske, og til det som har å gjøre med hvordan man skal gripe disse tingene an. Det er også stor enighet om at norske fiskeressurser skal forvaltes av og tilhøre Norge som nasjon, og ikke minst om det som har å gjøre med hvem som skal ha anledning til å drive med fiske i norske farvann.

Dette er viktig, for for Norges del er fiske en stor og viktig del både for industrien langs kysten og for det som har med eksportverdien for Norge å gjøre, for det er viktig at vi har god kontroll over disse ressursene, slik man har hatt, og der har man faktisk gjort en god jobb. I den forbindelse vil jeg faktisk gi honnør til statsråden, nettopp knyttet til det arbeidet som er gjort når det gjelder UUU-fiske, men også til regelverket for hvordan disse tingene skal bekjempes.

Men det er helt åpenbart at skal vi komme videre med dette, er det internasjonale avtaler som er veien å gå. Vi klarer ikke å løse disse problemene alene, og vi ser i dag store utfordringer, bl.a. knyttet til pelagisk sektor, der nå både Island og Færøyene på mange måter tar seg til rette innenfor dette feltet. Det er imidlertid en sak som vi vil komme tilbake til når vi har med fiskeriavtalene med andre land å gjøre, og ikke i disse sakene.

Da føler jeg at jeg har gitt en grei nok orientering om det vi står samlet om i komiteen, og jeg vil prøve å gå inn på et par områder der man ikke er like enig. I den forbindelse vil jeg først henlede oppmerksomheten til det som har med krav om bosted for mannskap og fartøyfører å gjøre, dvs. § 5 a, Krav til bosted. Der skiller opposisjonen – i hvert fall Fremskrittspartiet og Høyre – lag med regjeringen, og der fremmer vi et eget forslag.

Bakgrunnen for dette forslaget er at man i § 5 a definerer dette med bosted både for fartøyeier, mannskap og lottfiskere, men man stiller også krav når det gjelder fartøyfører. Fremskrittspartiet og Høyre har fremmet et alternativ til den paragrafen. Vi mener faktisk at den unntaksbestemmelsen som regjeringen har lagt inn i § 5 a, ikke er nødvendig, for vi mener at det ikke i det hele tatt skal stilles krav til hvor fartøyfører bor så lenge 50 pst.-kravet i paragrafen er oppfylt. Dette har vist seg ved at en del i noen situasjoner i kortere eller lengre tidsrom har valgt å bosette seg i andre land. Særlig innenfor fiskeriet bl.a. knyttet til større båter som har ordninger der man er en tur på og en tur av, eller man har store variasjoner i sesongfiskeriet, har en del også valgt å bosette seg utenfor EØS-området. Det skal på mange måter være unødvendig med den typen krav til fartøyfører så lenge kravet til mannskap og lottfiskere om 50 pst. er oppfylt, så her har vi et alternativt forslag.

Fremskrittspartiet skiller også lag med alle andre partier når det gjelder det som har å gjøre med straffebestemmelsene knyttet til overtredelse. Vi velger da å stemme imot flere av de paragrafene som går i den retning – det er vel §§ 28, 29, 31 og 31 a som er opplistet der. Bakgrunnen er ikke at vi nødvendigvis er imot straffereaksjonene, men at vi, som vi skriver i våre merknader, mener at det er på høy tid at man foretar en fullstendig gjennomgang av disse bestemmelsene. Det er ikke gjort. Man har foretatt en etterkontroll, og så kommer man her og sier at dette bl.a. er en tilpasning av straffebestemmelsene i deltakerloven og havressursloven. Det er ikke helt riktig, for i denne saken hever man også straffenivået fra tre til seks år ved grov overtredelse av havressursloven. Selv om man skriver at man skal vurdere det grenseoverskridende i den sammenheng, sier man ikke at det er det som er utelukkende.

Fremskrittspartiet mener at vi må foreta en fullstendig gjennomgang av hele området som har med bruken av straff å gjøre. Vi vet at næringsutøverne er meget skeptiske til det som skjer. Vi har sett enkelttilfeller av båter som har fått urimelig streng straff knyttet til hvilke overtredelser man har gjort. Hardhaus-dommen er i så henseende ett av dem.

Derfor ønsker vi i Fremskrittspartiet at det skal foretas en fullstendig gjennomgang av disse kapitlene, og så skal man komme tilbake til Stortinget i ettertid med en sak når det gjelder dette feltet. Vi vil ikke konkludere nå, slik regjeringen har gjort. Vi mener også at det er på høy tid at man foretar en fullstendig gjennomgang av deltakerloven, ikke bare den etterkontrollen som man har valgt i denne saken, for å se på og oppdatere denne loven til det som er dagens virkelighet. Vi føler at man ikke har gjort det i tilstrekkelig grad, og det er vel også flere som i høring har påpekt at det her burde vært nedsatt en arbeidsgruppe før man valgte å foreta disse endringene man her har gjort.

Med det fremmer jeg alle de forslag som Fremskrittspartiet i innstillingen er alene om eller har sammen med andre, og jeg ser fram til debatten.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Da har representanten Nesvik tatt opp de forslag han selv refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Lillian Hansen (A) [11:08:18]: Jeg registrerer at Fremskrittspartiet som Stortingets eneste parti ikke stiller seg bak lovendringen om å heve strafferammene for grov fiskekriminalitet. Dette er som kjent ikke et signal om å endre normalstraffenivået, men noe som er nødvendig for å kunne kjempe mot internasjonal fiskekriminalitet. For å kunne samarbeide med andre stater på dette området er det helt nødvendig at strafferammene tilpasses kravene i FNs konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet.

Kan representanten Nesvik forklare hvorfor det såkalte lov-og-orden-partiet Fremskrittspartiet ikke vil følge andre partier i dette spørsmålet? Kampen mot grov økonomisk kriminalitet er utrolig viktig for å sikre framtidige fiskeressurser og inntektsgrunnlaget for norske fiskere.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:09:14]: Jeg kan nok en gang gjenta innlegget mitt som jeg holdt på talerstolen, for hadde representanten hørt etter, ville hun ha fått med seg det vi sa. Først vil vi ha en fullstendig gjennomgang av det som har med det straffenivåmessige å gjøre. Så får man gjøre den jobben skikkelig og deretter komme tilbake til Stortinget med nettopp den saken. Vi har ikke sagt at vi er imot det, vi har sagt at på det nåværende tidspunkt – uten at man har gjort den jobben først – vil vi gå imot det.

Så det er det vi venter på, og det er det det dreier seg om.

Lillian Hansen (A) [11:09:48]: Fremskrittspartiet skriver i sine merknader bl.a. at hovedmålsettingen med dagens fiskeriforvaltning og lovverket skal være å få en så optimal høsting av havets ressurser som mulig. Ordet bærekraft er overhodet ikke nevnt som del av hovedmålsettingen. Det er et etter Arbeiderpartiets syn veldig kortsiktig ikke å ta hensyn til en bærekraftig forvaltning av ressursene i havet.

Dersom vi forvalter fisken i havet på en god måte, er dette en fornybar og evigvarende ressurs, som skal sikre verdiskaping i all framtid. Mener representanten Nesvik at en slik hovedmålsetting som Fremskrittspartiet forfekter, vil bidra til forvaltningen på en god nok måte og sikre fiskeressursene for all framtid?

Harald T. Nesvik (FrP) [11:10:42]: Det som ligger i optimal innhøsting av ressursene, er også bærekraftig – bærekraft er en del av det.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Lillian Hansen (A) [11:11:24]: Arbeiderpartiet mener at det er viktig og riktig å foreta disse endringene i fiskerilovgivningen. Arbeiderpartiet er av den oppfatning at mange av de forslagene som fremmes i proposisjonen, er lite kontroversielle og helt i tråd med dagens politikk.

Det meste som blir gjort i denne saken, er flytting av teknisk karakter. Men det er en rekke politikkområder som jeg vil ta opp her. I behandlingen av disse framkommer det tydelig i flere av merknadene til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti at de ønsker en ny retning i norsk fiskeripolitikk. Det er ingen stor overraskelse at de prøver seg også i denne saken.

Men når det er sagt, vil jeg gi en bitte liten honnør til Høyre som ikke lot seg forlede inn i Fremskrittspartiets og Kristelig Folkepartis merknader, hvor det framkommer at det burde foretas en fullstendig gjennomgang av hele feltet knyttet til bøter og straff i forbindelse med overtredelse av bestemmelsene i havressursloven og deltakerloven før man endrer bestemmelsene i deltakerloven. Men etter det er det stopp. Opposisjonen ønsker full gjennomgang av deltakerloven, og nevner spesielt forhold knyttet til fylkesbindingene, arv og generasjonsskifte.

Høyre sier i en egen merknad at det er ønske om en redegjørelse om reelle og underliggende eier- og maktforhold i fiskerinæringen og ønsker framlagt sak om begrensningene i deltakerloven. Her er det snakk om full evaluering av deltakerloven. For Arbeiderpartiet er det ikke aktuell politikk.

For oss er det viktig å minne om at deltakerlovens formål ligger fast. Det er å tilpasse fiskeflåtens fangstkapasitet til ressursgrunnlaget for å sikre en rasjonell og bærekraftig utnyttelse av de marine ressursene, herunder trygge bosettingen og arbeidsplasser i kystdistriktene, slik at høstingen av de marine ressursene fortsatt skal komme kystbefolkningen til gode. Det passer godt å minne om dette. Her er vi urokkelige.

Når det gjelder bostedskrav for mannskap og fartøyfører, som representanten Nesvik var inne på, er Arbeiderpartiet helt enig i departementets vurdering om at det er ingen grunn til å ta innspillene om endring opp til ny vurdering. I denne saken handler det om justeringer i lovverket for rettsplassering.

Arbeiderpartiet har merket seg at Høyre og Fremskrittspartiet ikke ønsker at fartøyfører skal være bundet av bostedsplikt. Det er vi ikke enig i. For øvrig viser jeg til at denne saken ble grundig drøftet i Ot.prp. nr. 99 for 2005–2006.

Når det gjelder kapitlet om fylkesbindinger, som handler om retten til å delta i fiske, stilles det krav til bosted for erverv av fartøy til fiske. Også her opprettholdes bostedskravet. Ved generasjonsskifte hefter det også bostedskrav, på lik linje med ordinært erverv. Men dette kravet gjelder ikke da ved arv eller dødsfall. Arbeiderpartiet mener at generasjonsskifte kan planlegges og gjennomføres i god tid, og at det for oss ikke er aktuell politikk å gjøre endringer på dette området heller.

Det er ingen overraskelse at Fremskrittspartiet ikke ønsker å ta spesielle distriktspolitiske hensyn når det gjelder ervervstillatelse i fiskeripolitikken. De tar opp i sitt forslag at ervervstillatelse kan avslås f.eks. av hensynet til fiskeflåtens distriktsmessige fordeling og hensynet til ressursgrunnlaget. Vi ser ingen grunn til å endre det heller. Arbeiderpartiet er også enig i departementets vurdering her, og vil i likhet med departementet framheve at nordnorsk eierskap er viktig for å sikre råstofftilførsel til foredlingsanlegg i landsdelen, som igjen vil medvirke til å opprettholde fiskerimiljøene.

Så er det foreslått å endre strafferammene for grove overtredelser – jeg presiserer grove overtredelser – av havressursloven fra tre til seks år, som er i tråd med straffebestemmelsene for alvorlig miljøkriminalitet i straffeloven, som altså er seks år. Det er viktig å understreke at straffenivået for overtredelse av havressursloven ligger fast. Det vil ikke bli berørt av forslaget. Heller ikke alle grove overtredelser vil bli berørt. Det er først og fremst internasjonal fiskerikriminalitet som vil bli rammet i forslaget om å heve strafferammene.

Jeg vil avslutte med å berømme Fiskeri- og kystdepartementet for deres arbeid i denne saken. Regelverket er i kontinuerlig prosess, som ikke avsluttes selv om en lov eller en forskrift er vedtatt eller satt i kraft. En slik etterkontroll som er utført her, gjør det mulig å oppdage eventuelle problemer med loven, slik at man kan sørge for nødvendige justeringer og forbedringer. Det er nødvendig og riktig.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:16:55]: Mitt spørsmål til representanten Hansen er knyttet til det som har å gjøre med overtredelsesgebyr, tvangsmulkt og straffebestemmelser i forbindelse med deltakerloven. Dette er en lovproposisjon. Det vil si at dette er en del av lovens forarbeid. Det samme er denne debatten vi er deltakere i. Derfor vil jeg be om at representanten Hansen utdyper følgende som hun har vært med på å skrive inn i innstillingen. – Man skriver:

«Flertallet legger etter dette til grunn at lovendringen ikke i seg selv er et signal om endring av normalstraffenivået.»

Jeg vil be representanten forklare meg hva som er forskjellen på det og det at det ikke er en endring i normalstraffenivået. Dette er en del av lovens forarbeid, og dette blir en lovfortolkning. Hva betyr det da at det ikke i seg selv er en endring i normalstraffenivået?

Lillian Hansen (A) [11:17:51]: Jeg var for så vidt forberedt på å få slike spørsmål, så jeg velger å si det slik: Jeg er valgt inn på Stortinget for å drive med politikk, og ikke for å drive med juss. Men det jeg ønsker å si til dette spørsmålet, er: Det overordnede målet er at vi ønsker å harmonisere straffelovene for grovt brudd på havressurslovens bestemmelser om økonomisk og organisert kriminalitet. Det er viktig å understreke at dette med straffenivået for ordinære overtredelser av havressursene ligger fast og ikke vil bli berørt av forslaget. Heller ikke alle grove overtredelser, som jeg var inne på i mitt innlegg, vil bli berørt. Vi støtter fullt og helt forslaget fra departementet om å heve strafferammen i havressursloven, som først og fremst har som siktemål å ramme internasjonal fiskerikriminalitet.

Frank Bakke-Jensen (H) [11:19:04]: Jeg registrerer at representanten Lillian Hansen ikke er kommet til Stortinget for å diskutere formuleringer i forbindelse med lovvedtak. Det finner jeg ganske forunderlig, men jeg skal prøve å være litt mer generell i spørsmålsstillingen.

En lov har ofte en formålsparagraf. Jeg er enig med representanten Hansen i at det er en formålsparagraf også i deltakerloven. Hvis omgivelsene eller andre ting over tid gjør at loven ikke egner seg til å oppfylle formålsparagrafen, ser da representanten Hansen at det kan være gunstig å ta en fullstendig gjennomgang av loven for å sikre at det man har vedtatt i formålsparagrafen, også blir oppfylt i praksis der ute?

Lillian Hansen (A) [11:19:56]: Det som jeg var inne på i mitt innlegg, er at det ikke er aktuelt å ha en gjennomgang av deltakerloven nå. Det vi gjør nå, er at vi holder fast ved dette, men departementet har lagt opp til en etterkontroll som vi går fullt og helt for.

Deltakerlovens intensjon ligger helt fast og vil ikke bli gjennomgått – tror jeg – i denne perioden, for å si det sånn.

Steinar Reiten (KrF) [11:20:35]: I høringsrunden i forbindelse med denne proposisjonen skjedde det nokså oppsiktsvekkende at Fiskarlaget valgte å avstå fra å gi en fullstendig høringsuttalelse. En av de tingene som Fiskarlaget reagerte aller sterkest på, var bl.a. dette med straffebestemmelsene i loven.

Kristelig Folkeparti er med på en fellesmerknad om at en burde hatt en samlet gjennomgang her, og vi viser til at Fiskarlaget også har påpekt at de ikke ble invitert til å delta i et partssammensatt utvalg i forbindelse med utredningen.

Forstår Arbeiderpartiet innvendingene som er kommet fra Fiskarlaget, og som ligger til grunn for Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiets merknad?

Lillian Hansen (A) [11:21:17]: Jeg har respekt for alle innspill som kommer, og jeg har inntrykk av at det innspillet var rettet mot departementet. Når representanten spør på denne måten, velger jeg si: Vi stiller oss bak de vurderingene som departementet har gjort når det gjelder dette innspillet angående prosess fra Fiskarlaget.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Frank Bakke-Jensen (H) [11:22:06]: Høyre har vært opptatt av rettssikkerheten til alle aktørene i sjømatnæringen og har derfor levert en rekke forslag i Stortinget, der vi har bedt om en gjennomgang av lovverk for å sikre at rettssikkerheten er ivaretatt.

I representantforslaget Dokument 8:120 S for 2010–2011 ba Høyre om å få en gjennomgang av rettssikkerheten til norske fiskere. Høyre ønsket i den forbindelse en redegjøre1se for de reelle og underliggende eier- og maktforholdene i fiskerinæringen. Man ønsket framlagt en sak om begrensningene i deltakerloven, hvor det redegjøres for om disse bidrar til at lovens formål faktisk oppnås, hvilke positive og negative konsekvenser eierbegrensningene har hatt og har samt å vurdere et skille basert på båtenes størrelse. Høyre har registrert formålet med loven, men så ba vi om en gjennomgang for å se om lovens formål oppfylles, slik som lovverket ligger der i dag.

Høyre mener også at regelverket bør endres slik at generasjonsskifter kan skje på en mer ubyråkratisk måte.

Høyre mener at det er et behov for å evaluere deltakerloven, og at det i den forbindelse bør utarbeides et høringsutkast som sendes ut bredt til alle aktørene i næringen.

I Høyre registrerer vi kritikken fra aktører i næringen om at det har vært en for intern gjennomgang, og at man stiller seg undrende til at man i høringsnotatet opererer med en strafferamme på tre år. I lovutkastet øker dette til seks år – dette uten at høringsinstansene er informert og har fått mulighet til å uttale seg. Etter Høyres mening er det grunn til å kritisere regjeringen for litt uryddighet her.

Høyre registrerer at regjeringen møter kritikken fra Norges Fiskarlag om at dette har vært en for lukket prosess, med at dette bare er en etterkontroll av loven, og at det etter regjeringens mening har vært en tilstrekkelig åpen prosess. Her vil Høyre anføre at det ikke på noen måte har vært en så grundig og åpen gjennomgang at det oppfyller Høyres forslag om en grundigere gjennomgang av de reelle maktforholdene i næringen.

Høyre har ønsket og foreslått en endring av deltakerloven slik at generasjonsskifter skal være enklere for rederiene. Dette begrunner vi med at den kulturelle tilknytningen man har til næringen ved at man har vokst opp i et rederi, er viktig for næringens videre utvikling, både ved at man enkelt får med seg engasjerte unge mennesker som vil være en del av næringen, og også for å beholde kapital i næringen – kapital som altfor ofte i arveoppgjør overføres til andre områder, der man kan investere uten å bli bundet av regler om bosted og aktivitetsplikt. Høyre mener derfor at generasjonsskifter må kunne gjennomføres på enkleste vis av hensyn til næringen generelt.

Innledningsvis redegjorde jeg for Høyres arbeid med rettssikkerheten i næringen. Det er viktig for oss å få presisert i merknads form at de innskjerpelsene som her vedtas om straffegebyr, tvangsmulkt og straffebestemmelsene i deltakerloven, er begrunnet i internasjonal kriminalitet. Vi har derfor valgt en annen løsning enn det Fremskrittspartiet har valgt. Fremskrittspartiet stemmer imot endringer, man vil ha en grundigere gjennomgang. Høyre støtter at vi må ha en grundigere gjennomgang – det har vi også tidligere foreslått. Men for oss er det viktig å komme i dialog med regjeringspartiene, få flyttet dette i merknads form i komitéarbeidet, slik at vi får presisert at dette er ikke noen reell straffeskjerpelse for nasjonal aktivitet. Her er det altså en straffeskjerpelse overfor internasjonal kriminalitet.

Høyre registrerer den formuleringen som Fremskrittspartiet tok opp i replikkordskiftet med Arbeiderpartiet, men vi mener at formuleringen holder det den lover, nemlig at det her er en straffeskjerpelse som går på internasjonal kriminalitet. Høyre – sammen med flertallet i komiteen – legger til grunn at dette i seg selv ikke er et signal om endring av normalstraffenivået. Vedtaket er en hevet strafferamme for å kunne møte grenseoverskridende og organisert kriminalitet på en adekvat måte.

Avslutningsvis mener Høyre at det er behov for en total gjennomgang av dette feltet med vekt på rettssikkerhet og med vekt på maktforholdene i næringen. Er det sånn at dagens lovverk på alle punkt oppfyller formålet med lovverket?

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingrid Heggø (A) [11:26:45]: I ein fellesmerknad med Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, under kapitelet om fylkesbinding for fartøyeigar, går det fram at Høgre meiner det er viktig å leggja til rette for «minst mulig offentlig begrensning i næringsetablering og -utvikling i fiskerinæringen» – eg gjentek: «minst mulig». Det vert konkludert med at det også skal gjelda f.eks. ved sal av fiskefartøy. Dette må ein òg forstå slik at Høgre er imot fylkesbindingar ved sal.

Meiner representanten Frank Bakke-Jensen at dette er eit riktig tiltak for å bevara og vidareutvikla fiskerinæringa i nord? Meiner representanten eigentleg at fylkesbindingar knytt til fiskeria bør opphevast?

Frank Bakke-Jensen (H) [11:27:34]: Nå er det nok sånn at representanten her kommer med en ønskeformulering. Det er ikke sånn at Høyre har sagt at man er imot fylkesbindinger.

For Høyre er det viktig – og det er faktisk et generelt prinsipp – at man skal ha så få reguleringer som mulig. Vi mener at næringsvirksomhet skal være så fri som mulig for å kunne utvikle seg.

Det er sånn at fylkesbindinger er der, men man må bestandig være sikker på at de oppfyller formålet. Derfor har vi bedt om en gjennomgang – altså den delen av deltakerloven.

Jeg har ikke noe problem med å ta med representanten nordover for å vise henne utallige eksempler på at fylkesbindinger ikke har vært et gode for landsdelen. En gjennomgang av fylkesbindingene og den delen av deltakerloven vil for Høyre være riktig, sånn at vi er helt sikre på at det formålet som er nedfelt i loven, oppfylles – og ikke bare er noe regjeringspartiene kan reise rundt å smykke seg med.

Ingrid Heggø (A) [11:28:32]: Eg vil gjerne ha ei lita oppfølging: Norske fiskeressursar tilhøyrer fellesskapet. Om eg ikkje hugsar heilt feil, opna Høgre i lag med Framstegspartiet for at fartøyeigar kan vera utanlandsk – dei vil ta det ut av lova, det som gjeld fartøyeigar.

Ser ikkje representanten Frank Bakke-Jensen at dette eigentleg er ei utvatning av at fiskeressursane tilhøyrer fellesskapet og det norske folket?

Frank Bakke-Jensen (H) [11:29:03]: Her har vi nok en representant som framstår som et barn av enhetsskolen, med gjennomsnittlig norske leseferdigheter.

Det er slik at vi sier: fartøyfører. Når en norsk statsborger skal føre en tråler, er det for Høyre ikke så nøye om den fartøyføreren bor i Ålesund eller om han har bosted på Las Palmas. Det er ikke sånn at fartøyeieren skal kunne være bosatt utenlands, det er altså fartøyføreren. Vi mener at når man oppfyller kravet om at 50 pst. av mannskapet er bosatt i Norge, er det et litt for intrikat lovverk når vi sier at fartøyføreren også skal være nødt til å bo i Norge. Vi mener at skipperen på en tråler kan få lov til å velge om han vil bo i Stockholm, i Oslo, i Ålesund eller på Las Palmas.

Lillian Hansen (A) [11:30:01]: Jeg skal følge opp representanten Ingrid Heggøs replikk, sånn at vi får det nøye: Er Høyre for eller imot fylkesbindingen? Og hva mener Høyre – med det som ble sagt i replikken til Ingrid Heggø – ikke fungerer, sånn som ordningen er i dag? Jeg vil gjerne også bli invitert nordover for å se på hva som ikke fungerer. En av grunnene til at vi, i likhet med departementet, ønsket den ordningen, er å sikre nordnorsk eierskap. Det er viktig for å sikre råstofftilførselen til foredlingsanlegg i landsdelen, som igjen vil medvirke til å opprettholde fiskerimiljøene. Er Høyre enig i den formuleringen?

Frank Bakke-Jensen (H) [11:30:56]: Først er det hyggelig at representanten Hansen har funnet ut at å diskutere formuleringer i lovarbeid kan være både gunstig og produktivt. Det må man få lov til å gratulere med.

Så er det sånn – et lite eksempel: Når man skal kjøpe rettigheter til fiskebåter, som man gjør i dag, har man et marked, og rettighetene prissettes. Når man begrenser markedet, f.eks. ved fylkesbindinger, setter man en annen pris på rettighetene. I en del fartøygrupper ser vi at det faktisk er problematisk å få finansiert kjøp av rettigheter nordpå i forhold til sørpå. Fylkesbindingen begrenser markedet, prisen blir lavere, og det er vanskeligere å få finansiert kjøp av disse rettighetene. Hun vil se at dette bl.a. har ført til – hvis representanten Hansen på den nå varslede turen er grei og hjelper til med å telle pelagiske rettigheter som har gått ut av Nord-Norge og sørover til et bedre betalende marked utenfor der det er fylkesbindinger – at dette har ikke vært til gunst for landsdelen.

Presidenten: Da er replikkordskiftet omme.

Alf Egil Holmelid (SV) [11:32:22]: Formålsparagrafen i havressurslova har to sentrale poeng: Fiskeressursane er fellesskapets eigedom, og dei skal brukast til fordel for sysselsetting og busetting i kystsamfunna. Dette er målsettingar som det er brei einigheit om i det politiske miljøet og blant næringsutøvarane.

Deltakarlova er eit viktig verktøy for å realisere desse målsettingane. Angrep på dei grunnleggande prinsippa i deltakarlova kan sette dei fundamentale prinsippa i norsk fiskeripolitikk på spel. Dei kan sette på spel dei prinsippa som er nedfelte i målformuleringane i havressurslova og andre lover. Derfor er bevaring av deltakarlova nedfelt i regjeringserklæringa for den raud-grøne regjeringa. Den raud-grøne regjeringa har sett på deltakarlova som eit av dei viktigaste verkemidla for å sikre dei grunnleggande målsettingane som er nedfelte i havressurslova.

Den saka vi skal behandle i dag, gjeld justeringar i deltakarlova, fiskeriforbodslova og enkelte andre lover. Regjeringa har utført ein etterkontroll av lovene for å oppdatere og harmonisere regelverket, men dei grunnleggande prinsippa ligg fast. Mange av endringane er reint tekniske, som flytting av paragrafar for å få ein meir oversiktleg struktur i lovverket.

Høyringsinstansane har stort sett vore positive til dei endringane som er foreslått. Dei har sett på forslaget som ei oppdatering av eit lovverk som må følge med den praktiske utviklinga i næringa. Regjeringa foreslår å ta inn ein forskriftsheimel om når ein kan avslå ervervsløyve av omsyn til ressursgrunnlaget eller den distriktsmessige fordelinga av flåten. Vi har i dag ein innarbeidd praksis på dette området, og det kan vere ein fordel å få denne praksisen nedfelt i forskrift for å få ei tydelegare gjennomføring.

SV er glad for at regjeringa vidarefører fylkesbindinga i lovverket. Det er nødvendig for at ressursane skal komme kystsamfunna til gode, slik målsettinga i havressurslova er. Når Framstegspartiet foreslår å oppheve første ledd i § 7, er det eit angrep på dei grunnleggande prinsippa som er nedfelte i målsettinga for havressurslova.

Regjeringa foreslår å auke strafferamma i havressurslova for grov kriminalitet til seks år. Det har skapt ein del debatt. Det kan derfor vere grunn til å peike på at den øvre strafferamma er meint for kriminalitet på tvers av landegrenser, mellom fleire partar og over tid. Det er ei strafferamme som kan brukast i kampen mot internasjonal fiskerikriminalitet. Med dei oppdateringane som no er gjorde, får vi eit funksjonelt lovverk, som SV stiller seg bak.

Presidenten: Det blir replikkordskifte, begrenset til tre replikker.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:35:43]: Mitt spørsmål til representanten Holmelid er knyttet til straffenivå. Jeg vil be om en forklaring på hvorfor representanten Holmelid mener at de som begår miljøkriminalitet eller brudd på miljøforskriftene innenfor villfisknæringen, skal straffes ualminnelig mye strengere enn de innenfor akvakulturnæringen.

Alf Egil Holmelid (SV) [11:36:17]: Det som ligg til grunn, er at vi ønsker å få eit verkemiddel for å kunne imøtegå den internasjonale fiskerikriminaliteten, der fleire aktørar jobbar saman over lengre tid for bl.a. å øydelegge ressursgrunnlaget. Det er ei viktig sak som regjeringa i denne omgangen har lagt vekt på.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:36:44]: Da skal vi gå over på det som er hovedspørsmålet, som jeg ønsker en avklaring på her i dag: Gjelder dette kun grenseoverskridende kriminalitet? Dette er viktig. Hvis vi leser merknaden fra regjeringspartiene, som er veldig viktig, står det at dette

«(…) ikke i seg selv er et signal om endring».

Representanten skal nå få klargjøre for Stortinget i den videre prosessen: Gjelder dette kun grenseoverskridende kriminalitet?

Alf Egil Holmelid (SV) [11:37:21]: Formålet er å ha moglegheit for å ta grenseoverskridande kriminalitet. Ytterlegare tolkingar vil eg overlate til domstolane.

Frank Bakke-Jensen (H) [11:37:41]: Vi får antakelig prøve å avklare dette: Er representanten Holmelid enig med meg når jeg sier at strafferammen og straffeskjerpelsen er der for å ta grenseoverskridende og internasjonal kriminalitet?

Alf Egil Holmelid (SV) [11:37:56]: Det er det som er formålet.

Presidenten: Da er replikkordskiftet omme.

Irene Lange Nordahl (Sp) [11:38:27]: Den saken Stortinget har til behandling i dag, innebærer lovendringer i deltakerloven og fiskeriforbudsloven. Regjeringen har foretatt en grundig etterkontroll av deltakerloven med sikte på å oppdatere og forenkle regelverket. Forenkling er som kjent et stort satsingsområde for denne regjeringen, og det har vært et av målene med arbeidet. Gjennomgangen har også vært gjort med sikte på å vurdere om loven virker etter sin hensikt.

Noen av de foreslåtte endringene er rene oppdateringer og flyttinger fra en lov til en annen. Høringsinstansene har gjennomgående vært positive til regjeringens forslag, og det er gitt uttrykk for at arbeidet må ses på som en fornying av regelverket. Komiteens flertall mener at forslagene som fremmes i proposisjonen, er i tråd med dagens fiskeripolitikk i praksis.

La meg innledningsvis slå fast at plattformen i Senterpartiets fiskeripolitikk ligger fast. Det gjør den også for regjeringen. Fiskereid flåte er et bærende prinsipp, og fiskeriressursene skal komme kystbefolkningen til gode. Aktivitetskravet ligger fast. Det samme gjelder bostedskrav og fylkesbinding, i motsetning til det Høyre står for i denne debatten. Det var interessante runder vi hørte fra Høyre i stad, og det skal vi utfordre nærmere på. Fylkesbinding er viktig for å beholde ressursgrunnlaget i nord.

En samlet komité er opptatt av forutsigbarhet for næringen og et regelverk som er tilgjengelig og forståelig for både forvaltningen og næringen. Dette understrekes i merknadene til saken.

Det er bred enighet om at en kombinasjon av dyktige og framtidsrettede næringsutøvere og en ansvarlig, tydelig og streng forvaltning med fokus på miljømessig bærekraft har bidratt til at Norge i dag framstår som en av verdens fremste sjømatnasjoner.

Deltakerloven ble vedtatt i 1999 og erstatter tidligere lover som har regulert deltakelsen i fiske og fangst. Lovens formål er dels å tilpasse fiskeflåtens fangstkapasitet til ressursgrunnlaget for å sikre en rasjonell og bærekraftig utnyttelse av de marine ressursene, i tillegg til å øke lønnsomheten og verdiskapingen i næringen og gjennom dette trygge bosettingen i kystdistriktene og legge til rette for at høstingen av de marine ressursene skal komme kystbefolkningen til gode.

Fiskeriforbudsloven regulerer adgangen til å drive fiskeriaktivitet i norsk territorialfarvann utenom Svalbard for personer som ikke er norske statsborgere eller er likestilt med norske statsborgere.

Blant regjeringens forslag i denne proposisjonen er en hjemmel til å fastsette forskrift med nærmere regler om når tillatelser til å drive ervervsmessig fiske kan avslås ut fra hensynet til fiskeflåtens distriktsmessige fordeling, ut fra hensynet til ressursgrunnlaget eller ut fra lovens formål for øvrig. I dag er det først og fremst gjennom kjennskap til relevant forvaltningspraksis at aktørene kan beregne på forhånd om en søknad vil bli avslått ut fra nevnte hensyn.

En endring som her er foreslått, vil altså gi aktørene økt forutsigbarhet og må anses som en bedring av loven. Regjeringen mener fortsatt at nordnorsk eierskap er viktig for å sikre råstofftilførselen til foredlingsanlegg i landsdelen, og vil medvirke til å opprettholde et fiskerimiljø.

Det er et mål for Senterpartiet og de rød-grønne å legge til rette for en moderne fiskeflåte. En moderne fiskeflåte er miljøeffektiv og klimavennlig – og bidrar til bedre arbeidsmiljø og bedre fangstmetoder. Forslaget om å tillate bruk av leiefartøy ved kontrahering av nybygg vil være et godt bidrag til å modernisere flåten i så måte.

Regjeringen har også foreslått å harmonisere straffebestemmelsene i deltakerloven med den nyere havressursloven, fordi det er naturlig å ha et likt reaksjonsregelverk i disse sentrale fiskerilovene.

Bakgrunnen for å drive fiske som næringsaktivitet er økonomisk gevinst. De fleste som driver fiske som næringsaktivitet i Norge, driver lovlydig og er dyktige næringsaktører.

Fisk omfatter viktige verdier og innebærer dermed store profittmuligheter. Regjeringen har de senere år hatt økt oppmerksomhet rettet nettopp mot økonomisk kriminalitet.

Grenseoverskridende og organisert kriminalitet slås hardt ned på av norske myndigheter, men også av det internasjonale samfunnet. For å kunne samarbeide med andre land i kampen mot organisert kriminalitet er det i noen tilfeller avgjørende at strafferammen for organisert fiskerikriminalitet møter kravene i internasjonalt regelverk.

Lovendringen i seg selv er ikke et signal om endring av normalstraffenivået. Gjennom å heve strafferammen for grove brudd på havressursloven tar regjeringen et viktig grep for å beskytte norsk fiskerinæring.

Jeg presiserer: Mindre overtredelser regnes ikke som grove brudd på havressursloven.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Frank Bakke-Jensen (H) [11:43:42]: Jeg registrerer at Senterpartiet mener Høyre nå går bort fra fylkesbindingen. Det er ikke riktig. Men for Høyre er det litt viktig at de begrensninger eller de føringer som ligger i lovverket og i forskriften, nettopp oppfyller formålet med lovverket og forskriften. Derfor har vi fra Høyres side sett det som gunstig å få en gjennomgang her for å se om f.eks. fylkesbindingen oppfyller formålet med forskriften. Det registrerer jeg at Senterpartiet avviser blankt.

Jeg forutsetter at Senterpartiet antakelig vet at fylkesbindingen oppfyller formålet, og at det er det som gjør at vi beholder rettighetene i landsdelen. Kan representanten da forklare hvorfor vi de siste to årene har sett at over 20 pelagiske rettigheter har vært solgt ut av landsdelen og til et bedre betalende marked?

Irene Lange Nordahl (Sp) [11:44:36]: Representanten Frank Bakke-Jensen vet like godt som jeg at det ikke er fylkesbinding for pelagiske rettigheter – det antar jeg at Høyres fiskeripolitiske talsmann er godt kjent med. Men bekymringen over at de pelagiske rettighetene selges ut av landsdelen, deler vi med Høyre.

Det som er viktig, er å sørge for at torskerettighetene forblir i landsdelen. Vi er også opptatt av det å ha – som vi får i forbindelse med den nye sjømatmeldingen – et grunnlag på struktursiden som gjør det mulig å drive innenfor både torskesektoren og pelagisk sektor. Vi er opptatt av at det ressursgrunnlaget som er i landsdelen, skal være der og være med og utvikle fiskerinæringen framover.

Det er oppsiktsvekkende at Høyre nå sår tvil om fylkesbindingen. Fylkesbindingen er særdeles viktig fordi den både sikrer ressursgrunnlaget i landsdelen og bidrar til å holde priser på et nivå som vi kan leve med, også når det gjelder finansiering. Dersom man får frislipp her, vil man få et økt press og en økt pris også når det gjelder kvotegrunnlaget.

Frank Bakke-Jensen (H) [11:45:41]: Joda, den fiskeripolitiske talsmannen i Høyre vet at det ikke er fylkesbinding for pelagiske rettigheter, men det er nå en gang slik at rettighetene til en båt har sammenheng med hverandre.

Det er også slik at en torskerettighet har to forskjellige priser – en innenfor landsdelen og en utenfor landsdelen. Det er eksempler på redere som har hatt problemer med å få finansiert kjøpet av f.eks. den siste rettigheten, den tredje, for den rettigheten har man måttet hente utenfor landsdelen. Der er den dyrere. Kan representanten være med meg på dette bildet? Jeg mener at en del av de pelagiske rettighetene som har vært solgt, faktisk har vært solgt fordi de som hadde to torskerettigheter og trengte en til, trengte den kapitalen for å få kjøpt seg en tredje torskerettighet. Man klarte ikke å få finansiert det innenfor fylket. Så snart man tar inn rettigheten, er den mindre verdt. Fylkesbindingen virker altså mot sin hensikt. Er representanten enig med meg i at det kan være en modell som passer av og til?

Irene Lange Nordahl (Sp) [11:46:40]: Jeg vil understreke at for Senterpartiet ligger fylkesbindingen fast. Nå har vi fått en ny sjømatmelding som skal gjelde, og der vi også får endret strukturordningen for flåten over 11 meter og flåten over 15 meter. Jeg er sikker på at vi vil få gode erfaringer med de ordningene som vi nå etablerer.

Vi ønsker ikke frislipp når det gjelder fylkesbindingen. Vi er opptatt av å sikre både grunnlaget og gunstige vilkår for næringen framover.

Til det som Frank Bakke-Jensen tok opp om finansieringsgrunnlag: Dette har vært hevdet fra næringens side. Derfor er vi opptatt av å lytte til de erfaringene som gjøres, når vi nå endrer strukturordningen for flåtegruppene over 11 meter.

Steinar Reiten (KrF) [11:47:42]: Når det gjelder en distriktsvennlig fiskeripolitikk, er det i veldig stor grad sammenfall mellom politikken til Senterpartiet og politikken til Kristelig Folkeparti. Jeg synes også det er grunn til å understreke at det er en viktig nyanseforskjell mellom det som Høyre står for her, og det som Kristelig Folkeparti står for.

Mitt spørsmål angår dette med overdragelse ved generasjonsskifte. I dag gjelder ikke kravet om fylkesbinding ved arv ved dødsfall. Mener Senterpartiet at det er en trussel mot en distriktsvennlig fiskeripolitikk at en utvider dette til også å gjelde generasjonsskifte i små bedrifter innenfor fiskeri?

Irene Lange Nordahl (Sp) [11:48:24]: La meg først si at jeg synes det er gledelig at Kristelig Folkeparti markerer avstand til Høyre og signaliserer at man har fellesskap med Senterpartiet – som viktige sentrumspartier. Det setter jeg pris på. Det er viktig at vi også har god kontakt på disse områdene framover.

Når det gjelder det som representanten her tar opp, er ikke Senterpartiet villig til å gjøre endringer som gjelder generasjonsskifte, slik det er gjort for arv ved dødsfall. Vi mener at generasjonsskifte kan man planlegge. Derfor må man forholde seg til det regelverket som er. Vi er redd for at utvanning av det regelverket vi har i dag, vil få negative konsekvenser for våre kystsamfunn og, ikke minst, for den fylkesfordelingen vi har. Det er bakgrunnen for at vi på det området som gjelder generasjonsskifte, ikke ønsker å gå inn for noen endringer av det regelverket som vi har i dag.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Steinar Reiten (KrF) [11:49:46]: Norsk fiskerinæring har i generasjoner hatt stor betydning for lokalsamfunnene langs kysten og for hele landets velferd. Gjennom landing av råvarer med høy kvalitet er fiskerinæringen første ledd i en verdikjede som utgjør en svært viktig eksportnæring for Norge. Sjømatnæringen er viktig både på grunn av de store økonomiske verdiene som blir generert, og på grunn av ringvirkningene næringen har for lokalsamfunnene langs kysten.

Norsk sjømat er en av våre viktigste eksportvarer, nest etter olje og gass. I 2012 ble det produsert 2,36 millioner tonn sjømat, med en samlet eksportverdi på 51,6 mrd. kr, i Norge. Det er ikke uten en viss stolthet jeg registrerer at omtrent en tredjedel av den verdiskapingen skjedde i Møre og Romsdal.

Norge eksporterer nå sjømat til 140 land, og da sier det seg selv at norsk sjømatnæring er avhengig av stabile rammevilkår for å opprettholde lønnsomheten og øke internasjonale markedsandeler. Et harmonisert og oversiktlig lovverk er en viktig del av en slik opplevd stabilitet for næringen. Når det gjelder saken som blir behandlet i dag, er mange av forslagene lite kontroversielle og i tråd med allerede eksisterende fiskeripolitikk. Noe av utfordringen ligger i nettopp det. Regjeringen peker på at de har gjort en etterkontroll med små, ubetydelige endringer. Det hadde vært mer naturlig med en helhetlig gjennomgang av lovene med sikte på en modernisering. Her vil jeg trekke fram ulike syn på fylkesbindinger når det gjelder arv og generasjonsskifte. Opposisjonen står samlet i et ønske om å gjøre endringer på dette punktet for å sikre de mindre og mellomstore fiskebåtrederiene. Vi kan ikke se noen gode grunner til at generasjonsskifte skal vurderes og behandles på noen annen måte enn slik det blir gjort når det gjelder arv ved dødsfall.

I tillegg registrerer jeg at flere av høringsinstansene har uttrykt skepsis til den framgangsmåten regjeringen har valgt, særlig knyttet til endringene i deltakerloven. Fiskarlaget har bl.a. uttalt følgende:

«Norges Fiskarlag er svært undrende til departementets fremgangsmåte hvor departementet alene har foretatt en revisjon av deltakerloven for så å sende denne til høring.»

Jeg vil også adressere den endringen i denne saken som kanskje er den mest debatterte ute i næringen, nemlig endringene i strafferammen knyttet til grov overtredelse av deltakerloven og havressursloven. Mange i næringen har vært – og er – skeptiske til en slik endring. Noen føler seg mistenkeliggjort, andre føler at den nye strafferammen er urimelig økt.

Jeg føler et behov for å redegjøre for mine vurderinger knyttet til denne endringen, som jeg oppfatter som stor og betydelig. Slik jeg ser det, og slik vi i opposisjonen har fått gjentatte forsikringer om – senest i brev av 8. mars fra fiskeri- og kystministeren – vil ikke endringene ha noen betydning for straffenivået ved ordinære overtredelser. Det er heller ikke noen automatikk i at det vil resultere i en strengere straffeutmåling når det gjelder grove overtredelser. Endringen ser ut til utelukkende å være en endring for å følge opp kampen mot grenseoverskridende organisert kriminalitet. Et ledd i den kampen er å tilpasse norsk regelverk slik at det tilfredsstiller kravet til hva som anses som alvorlig forbrytelse i FNs konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet. Med andre ord må strafferammen for grove overtredelser ligge på minst fire års fengsel. For å holde antall strafferammer nede blir det foreslått samme strafferamme som for alvorlig miljøkriminalitet, altså seks år. Ingen kommer dårligere ut, ingen blir mistenkeliggjort, ingen blir straffet hardere. De eneste som nå bør sove dårligere om natten, er de som driver grenseoverskridende organisert kriminalitet.

Til slutt vil jeg presisere at det er behov for en samlet gjennomgang av lover, gebyr og straffebestemmelser i fiskerilovverket. Mange føler at de blir straffet uforholdsmessig hardt, og vi ser eksempler på at straffereaksjoner ikke har den nødvendige legitimiteten i befolkningen og hos yrkesutøverne selv. Det er behov for en slik gjennomgang for å sikre at det er samsvar mellom straffereaksjoner og lovbruddets alvorlighetsgrad. Dette er kanskje det viktigste grepet for å sikre at gjeldende regelverk har den nødvendige legitimiteten ute.

Jeg vil avslutningsvis si at det gleder meg at fiskeripolitikken er viet så mye oppmerksomhet denne våren her, gjennom en rekke proposisjoner, meldinger og representantforslag. Denne næringen er klart blant de viktigste vi har i Norge, og i motsetning til petroleumsnæringen vil den – med en bærekraftig utnyttelse av ressursene – også være det i overskuelig framtid. En næring for framtiden fortjener en framtidsrettet politikk. Det håper jeg vi vil se eksempler på de neste ukene og månedene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lillian Hansen (A) [11:54:37]: Jeg registrerte at Kristelig Folkeparti mente at Senterpartiet og Kristelig Folkeparti sto nær hverandre i fiskeripolitikken. Jeg kan ikke si at det framkommer i behandlingen av denne saken. Men i en fellesmerknad med Fremskrittspartiet og Høyre under kapittelet om fylkesbindinger for fartøyeier framgår det at Kristelig Folkeparti mener det er viktig å legge til rette for minst mulig offentlige begrensninger i næringsetableringer og -utvikling av fiskerinæringen. Det blir konkludert med at dette også skal gjelde med tanke på salg av fiskefartøy. Dette må forstås som at Kristelig Folkeparti er mot fylkesbindinger også ved salg. Mener representanten at dette er riktig tiltak for å videreutvikle fiskerinæringen i nord? Mener representanten egentlig at fylkesbindingene knyttet til fiskeriene bør fjernes?

Steinar Reiten (KrF) [11:55:32]: Jeg registrerer at Arbeiderpartiet i dag har bestemt seg for å file minst mulig på formuleringen og vil da replisere med å si at det går an å legge litt ulik betydning i ordene – det ser vi nok kanskje her. Det som er Kristelig Folkepartis standpunkt, er minst mulig med tanke på at vi fortsatt skal ivareta hensynet til fiskeflåtens distriktsmessige fordeling, hensynet til ressursgrunnlaget eller lovens formål for øvrig.

Alf Egil Holmelid (SV) [11:56:14]: Det er ei kjend sak at Framstegspartiet og Høgre ønsker å prioritere dei frie marknadskreftene framfor andre omsyn som ressursbevaring og ikkje minst fylkesbinding, og at vi stadig har eit press på deltakarlova frå dei partia for å få modifisert fylkesbindingane. No ser vi jo at Kristelig Folkeparti har hamna litt i det selskapet, sjølv om dei prøver å ro seg litt vekk. Men for å vere heilt konkret: Kan vi vere forsikra om at Kristeleg Folkeparti står fast på fylkesbindingane?

Steinar Reiten (KrF) [11:56:50]: Det Kristelig Folkeparti har tatt opp i forbindelse med behandlingen av denne proposisjonen, er at vi ønsker en endring når det gjelder generasjonsskifte. Jeg er glad for spørsmålet sånn at jeg får presisert det. Her vil det nok antageligvis være nyanseforskjeller mellom partiene i opposisjon, men for Kristelig Folkeparti er innfallsvinkelen at vi ønsker dette utvidet til også å gjelde generasjonsskifte for å lette overgangen mellom generasjonene i små og mellomstore bedrifter innenfor fiskerinæringen.

Irene Lange Nordahl (Sp) [11:57:37]: Jeg synes fremdeles det er utydelig hvilken holdning Kristelig Folkeparti har til fylkesbindinger. Derfor vil jeg utfordre Kristelig Folkeparti til å forklare hva forskjellene er på Kristelig Folkepartis holdning til fylkesbindinger og det vi hører fra Høyre, som nå er opptatt av å lempe på de mulighetene som ligger der. Så vil jeg be Kristelig Folkeparti om å tydeliggjøre hvilke holdninger de har til hvordan man sikrer råstoffgrunnlaget i nord dersom man ønsker ytterligere lemping på fylkesbindingene, som Høyre her har gjort seg til talsmann for.

Steinar Reiten (KrF) [11:58:16]: Jeg tror nesten det beste svaret er å lese opp det forslaget, som er et fellesforslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti:

«Det kan ikke i medhold av første ledd fastsettes bestemmelser om krav til bosted som er til hinder for at fartøy overtas for fortsatt drift ved arv eller generasjonsskifte av person som er omfattet av § 7 annet ledd første og annet punktum.»

Når regjeringspartiene prøver å konstruere opp at Kristelig Folkeparti går for større endringer av prinsippet med fylkesbinding, er det som sagt en oppkonstruert problemstilling når det gjelder oss.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [11:59:08]: Regjeringen har lagt fram en lovproposisjon om endringer i deltakerloven, fiskeriforbudsloven og enkelte andre lover. Bakgrunnen er at departementet har foretatt en etterkontroll av deltakerloven fra 1999 og en gjennomgang av fiskeriforbudsloven fra 1966.

Formålet med etterkontrollen av deltakerloven har vært å undersøke om loven virker etter sin hensikt og foreslå forbedringer ved behov. Formålet med gjennomgangen av fiskeriforbudsloven har vært å vurdere om det fortsatt er behov for de enkelte bestemmelsene i loven, eller om de bør flyttes til annen fiskerilovgivning.

Departementets arbeid har munnet ut i en rekke ulike forslag til lovendringer. Disse forslagene er innbyrdes uavhengige, og vil samlet sett bidra til en mer oppdatert og moderne lovgivning. Dette innebærer en forenkling som vil gjøre regelverket lettere tilgjengelig både for forvaltning og næring.

La meg da konsentrere meg om et par av de mest sentrale og omtalte forslagene i lovproposisjonen. Regjeringen foreslår å gjøre endringer i de ulike reaksjonsbestemmelsene i deltakerloven, slik at de blir harmonisert med den nyere havressursloven. Dette dreier seg om ulike reaksjonstyper som overtredelsesgebyr, tvangsmulkt og straff. Dette er etter min mening et stort framskritt. Det er ingen grunn til å ha forskjellig reaksjonsregelverk i disse to sentrale fiskerilovene.

I tillegg foreslår regjeringen å heve strafferammen for grov kriminalitet i havressursloven fra tre til seks år. Det foreslås at det ved vurderingen av om en overtredelse er grov, skal vektlegges om overtredelsen er av grenseoverskridende karakter, dvs. av internasjonal karakter. Forslaget innebærer at strafferammen blir mer i samsvar med øvrig regelverk rettet mot miljøkriminalitet og økonomisk kriminalitet.

Formålet med å heve strafferammen for grov kriminalitet er å legge bedre til rette for at Norge kan delta i kampen mot internasjonal fiskerikriminalitet. Dette er i tråd med regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. For å kunne samarbeide på en god måte med andre stater på dette området er det nødvendig at strafferammene tilpasses kravene i FNs konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet.

Det er viktig for meg å understreke at forslaget ikke har betydning for straffenivået ved ordinære overtredelser av havressursloven. Det behøver heller ikke å resultere i strengere straffenivå i alle enkeltsaker om grov overtredelse. Siktemålet er, igjen, først og fremst å ramme grov internasjonal fiskerikriminalitet. Det er ved organisert og internasjonal kriminalitet at det vil være aktuelt å benytte den nye strafferammen. For øvrig vil det være opp til domstolene å finne det rette nivået på straffene innenfor de foreslåtte rammene.

Lovproposisjonen inneholder flere forslag som vil gjøre regelverket både mer fleksibelt og forutsigbart for næringen. Regjeringen foreslår at det skal åpnes for bruk av leiefartøy ved kontrahering av nybygg. Dette forslaget vil gjøre det enklere for rederiene å inngå kontrakt om nybygging av fiskefartøy. Det vil igjen bidra til at vi får en mer moderne norsk fiskeflåte, og forhåpentligvis også bidra til en enda bedre rekruttering til norsk fiskeflåte og dermed til sjømatnæringen.

Det kan være en stor utfordring for fiskebåtrederier å finansiere nybygging av fiskefartøy. Et fartøy vil ofte være fiskebåtrederiets eneste driftsmiddel av større verdi. Det kan derfor være av helt avgjørende betydning at fartøyet kan selges på et tidspunkt da det kan oppnås gunstig pris. Regjeringens forslag gir her rederiene en større fleksibilitet i så måte uten at det behøver å gå ut over den løpende fiskeriaktiviteten.

Jeg har foreslått å ta inn i deltakerloven en hjemmel til å fastsette forskrift med nærmere regler om når tillatelser til å drive ervervsmessig fiske kan avslås ut fra hensynet til fiskeflåtens distriktsmessige fordeling, hensynet til ressursgrunnlaget eller lovens formål for øvrig. Det har i lang tid utviklet seg en forvaltningspraksis på dette området som bidrar til at de overordnede målene i fiskeripolitikken kan nås.

Så har jeg registrert at representanter fra Fremskrittspartiet under komitébehandlingen har foreslått å oppheve § 7 første ledd bokstav a slik den lyder i dag. Denne bestemmelsen gir grunnlag for å avslå ervervstillatelse ut fra hensynet til fiskeflåtens distriktsmessige fordeling, hensynet til ressursgrunnlaget eller lovens formål for øvrig.

Jeg kan forsikre om at dette forslaget fra Fremskrittspartiet ikke er aktuell politikk for denne regjeringen. Den aktuelle lovbestemmelsen er et sentralt virkemiddel for regjeringens politikk, og danner bl.a. grunnlaget for gjeldende praksis som sikrer at torsketrålere og ringnotfartøy ikke kan selges fra Nord-Norge til Sør-Norge.

Det som er viktig for meg, er at vi legger til rette for at denne praksisen kan fastsettes i forskrift etter høring. Dette vil gi næringen og andre berørte aktører mulighet til innspill i høringsrunden til hvordan virkemidlene bør brukes. Og det vil skape større forutberegnelighet for næringen ved at praksis gjøres tilgjengelig i forskrift.

Så må jeg også få lov til å takke for representanten Nesviks honnør for det arbeidet regjeringen, gjennom mange fiskeristatsråder, har gjort knyttet til UUU-fisket. Men sett i lys av den takken, som jeg tar imot og skal bringe videre til alle som har fortjent den, virker det enda mer rart at Fremskrittspartiet stemmer imot kanskje det viktigste virkemidlet vi har for å fortsette dette viktige arbeidet. Jeg regner med at vi får anledning til å avklare det i en replikkrunde, men for meg framstår dette litt rart.

Summen av det som behandles i dag, vil være et viktig bidrag i den stadige utviklingen og forbedringen av det norske fiskeriregelverket, slik at vi fortsatt kan jobbe for verdens fremste sjømatnasjon.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Foreløpig er det bare én inntegnet replikant, og det er Steinar Reiten.

Presidenten har ikke registrert andre, men nå kommer de inn etter hvert etter at statsråden er ferdig.

Steinar Reiten (KrF) [12:07:17]: I forbindelse med utarbeidelsen av Prop. 59 L, som vi behandler i dag, sendte departementet ut et høringsnotat, datert 8. mai 2009. I dette høringsnotatet foreslo departementet å heve strafferammen ved grov overtredelse av deltakerloven fra fengsel i inntil seks måneder til fengsel i inntil tre år.

Høringsuttalelsen fra Fiskarlaget uttrykker sterk skepsis til dette forslaget. Der heter det at

«det er Fiskarlagets oppfatning at fiskerne har blitt utsatt for unødvendig harde reaksjoner ved brudd på fiskeriregelverket og at mange av reaksjonene verken har hatt legitimitet eller forståelse hos fiskerne samt at reaksjonene har fremstått som uforholdsmessig strenge sett i sammenheng med forseelsen».

Etter at høringen var avsluttet, besluttet departementet å legge inn i proposisjonen en ytterligere skjerpelse av strafferammen ved grov overtredelse av deltakerloven til seks år. Ser statsråden det uheldige i en slik saksgang, og at det kan oppfattes som en fullstendig overkjøring av en av de viktigste høringsinstansene?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [12:08:14]: Det ser jeg ikke i den forstand at de punktene som var sendt på høring, var selvfølgelig Fiskarlaget kjent med. Vi var også kjent med deres syn på straffeutmålingen. Jeg har hatt en dialog med Fiskarlaget i mange sammenhenger knyttet til straff og reaksjonsmønster i fiskerilovgivningen. Jeg må vel innrømme at stadig vekk er jeg i tvil om det egentlig er straffenivået man er uenig i, eller om det er håndhevingen og utøvelsen av fisket – reaksjonene i den daglige aktiviteten.

Det vi foreslår her, er ikke noe mer dramatisk enn å harmonisere strafferammene knyttet til havressursloven litt med annen økonomisk og organisert kriminalitet, som vi allerede i dag har i annet lovverk. Veldig ofte vil disse sakene kanskje ha flere overtredelser, flere lovbrudd.

Harald T. Nesvik (FrP) [12:09:34]: Jeg kan berolige presidenten med at jeg hadde bedt om ordet til replikk, men åpenbart har ikke systemet fungert etter intensjonen.

Så til mitt spørsmål til statsråden. For det første kan jeg forsikre statsråden om at Fremskrittspartiet i sine merknader har gitt uttrykk for at vi ønsket den helhetlige gjennomgangen før vi gikk til endringer av straffene, så det har ingen ting med at vi er imot straffenivået, men vi mente en helhetlig gjennomgang måtte tas først.

Mitt spørsmål til statsråden stilles, slik at vi endelig kan få lagt dødt det som dreier seg om grov overtredelse.

I § 31 annet ledd er det flere ting som står opplistet. Det er bl.a. den økonomiske verdien av overtredelsen, om den har skjedd systematisk over tid, om overtredelsen er av grenseoverskridende art og om overtredelsen har skjedd som et ledd i organisert virksomhet.

Mitt spørsmål til statsråden er om alle disse punktene er likestilte. Er det slik at dersom det ikke er grenseoverskridende – og det er det retten i så fall skal ta stilling til – så skal ikke denne paragrafen kunne brukes?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [12:10:42]: La meg først av alt understreke – og det er viktig – at straffenivået for de ordinære overtredelsene av havressursloven ligger fast og ikke er berørt av forslaget. Det tror jeg alle nå ser. Så er det også annet lovverk knyttet til næringsaktivitet. For økonomisk organisert kriminalitet er det i dag en strafferamme på seks år i Norge. Så om vi ikke hever strafferammen knyttet til havressursloven, kan fiskere likevel møte en strafferamme på seks år knyttet til andre ting. Ofte er jo et lovbrudd sammensatt. Det er ikke sikkert at det alltid bare er brudd på havressursloven.

Så er det heller ingen tvil om at utgangspunktet og begrunnelsen for dette forslaget er knyttet til grenseoverskridende kriminalitet. Det har vært understreket mange ganger, og jeg understreker det gjerne igjen. Men så er det selvfølgelig mye opp til domstolene som skal håndheve dette regelverket og disse strafferammene.

Harald T. Nesvik (FrP) [12:11:50]: Jeg skal ikke forfølge dette videre selv om jeg ikke føler at det er endelig avklart.

Jeg vil stille spørsmål til statsråden om forskjellen mellom arv og generasjonsskifte. Her oppstår det av og til en problemstilling knyttet til hva som skjer dersom man ønsker å overdra til neste generasjon. Da er det knyttet opp mot fylkesbindingsproblematikken. Ved arv – altså etter dødsfall – trer ikke fylkesbindingen inn i saken. Men dersom man velger å overdra fartøyet eller rederiet til neste generasjon, kan man bli møtt av fylkesbindingsproblematikken. Hva er begrunnelsen for at regjeringen ønsker å ha en forskjell på disse to tingene?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [12:12:40]: For det første er det sånn at fylkesbindingen bare gjelder det konvensjonelle fisket etter torsk nord for 62. grad. Som jeg har orientert komiteen om tidligere i behandlingen av denne saken, har vi ikke registrert at det er et problem knyttet til generasjonsskifter. Det er ingen tvil om at det går an å fylle lovverket med all verdens regler, men å lage en regel for et problem som ikke finnes, trodde jeg heller ikke var Fremskrittspartiets ønske. Tvert imot tror jeg heller vi må se på om det går an å forenkle og gjøre regelverket på dette området om mulig enda enklere. Så må jeg bare gjenta at vi ikke har registrert at det er et praktisk problem knyttet til generasjonsskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [12:13:30]: Da må jeg stille spørsmålet tilbake igjen til statsråden: Hvorfor har man da regulert det ved arv? Det har man faktisk gjort, for da har man sagt at det ikke gjelder. Det man har gjort gjennom dette, er at man skiller mellom arv og generasjonsskifte. Så åpenbart faller statsrådens egen argumentasjon på steingrunn fordi man har regulert det som har med arv å gjøre. Der har man sagt at fylkesbindingen ikke gjelder. Spørsmålet mitt er hvorfor det er en forskjell i denne saken mellom arv og generasjonsskifte.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [12:14:06]: Det er mulig at jeg er en enkel sjel fra kysten, men det er for meg ganske åpenbart. Et generasjonsskifte planlegger man, det organiserer man på en god måte. Arv kan innimellom skje litt brått, og da har vi åpnet for at man likevel ikke må forlate alt man har fordi om man bor en annen plass. Men ved generasjonsskifte er ikke dette noe problem, og da ser jeg ikke behov for at vi skal lage en regel som vi ikke har behov for.

Frank Bakke-Jensen (H) [12:14:52]: Nei, vi skal ikke lage en regel for noe vi ikke har behov for, men det behovet kjenner man ikke før man eventuelt har sjekket ut. Det har jo fra næringen vært framhevet at det ville ha vært en forenkling hvis man kunne se sånn på det med generasjonsskifte. Men nok om det.

Når det gjelder fylkesbindinger, har jeg behov for å ta en prat med statsråden. Vi ble angrepet fra Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet for at Høyre nå gikk bort fra fylkesbindingen. Jeg må få presisere at det ikke er sant. Men det er jo eksempler på en del uheldige utfall av fylkesbindingen, slik jeg beskrev i mitt innlegg. Ser statsråden behovet for å kunne kikke grundigere på fylkesbindingen og om dagens praksis og dagens virkelighet oppfyller formålet med fylkesbindingen? Kan det være noe det kunne være interessant å gå grundigere inn i?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [12:15:48]: Jeg går inn i enhver diskusjon som gir mening for en videre utvikling av norsk næring. Når det gjelder fylkesbindingen, ligger den fast – punktum. Det er et viktig virkemiddel for å ivareta en flåte i Nord-Norge, som igjen server industrien. Jeg er veldig glad for at Høyre stadfester at de ikke er enig med Fremskrittspartiet der heller, som på en del andre områder. Det var en viktig og god avklaring.

Så er jo dette knyttet til torskesektoren. Muligens må vi også se på dette innenfor pelagisk sektor, for vi ser eksempler som tyder på at det flyttes pelagiske rettigheter sørover som vi gjerne skulle hatt i Nord-Norge, med tanke på den industrien og den aktiviteten som skal foregå der. Så jeg diskuterer hva som helst, men fylkesbindingene ligger fast.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Harald T. Nesvik (FrP) [12:17:16]: Det har vært en interessant debatt om de punktene man faktisk var uenige om. Jeg har bare behov for et par presiseringer.

Når det gjelder de forslag til endringer i innstillingen som Fremskrittspartiet her vil stemme imot, er de linket opp mot det jeg sa i mitt forrige innlegg, og jeg gjentar det, slik at det er sagt: Det skyldes at regjeringen har valgt ikke å foreta en helhetlig gjennomgang av straffeutmåling og straffenivå, særlig innenfor villfisksektoren, og at man har valgt å legge seg på den linjen som man har. At det kan være fornuftig å se på deltakerloven og havressursloven og finne en tilnærming der, det kan så være. Men med bakgrunn i de sakene vi bl.a. har sett i rettsapparatet knyttet til dommer og anker av dommer, hvor straffenivået innen sektoren kan synes urimelig høyt i noen saker, mener Fremskrittspartiet at man burde ha foretatt den helhetlige gjennomgangen først.

Så har en del vært inne på det som står om fylkesbindinger – riktignok særlig knyttet til Kristelig Folkeparti og Høyre. Det som dreier seg om fylkesbindinger, knytter seg til fartøyfører og hva man skal gjøre med bostedskravet når det gjelder fylkesbindinger som er knyttet til generasjonsskifteproblematikken. Undertegnede finner det i hvert fall svært urimelig at man ved et generasjonsskifte kan bli tvunget til å måtte flytte fra hjemstedet sitt for å få lov til å overta sin egen families virksomhet som har vært bygget opp, dersom man ikke bor i det rette fylket. Ved arv er så ikke tilfellet.

Jeg er også veldig glad for at statsråden og flere fra Stortingets talerstol har gitt uttrykk for at en økning av strafferammen – en økning der knyttet til grov overtredelse – kun skal gjelde ved grenseoverskridende kriminalitet. Det har vi prøvd å si i flere replikkordskifter her. Kun der det er grenseoverskridende kriminalitet, skal denne paragrafen kunne brukes. Så får vi se hva rettsapparatet gjør i så henseende.

Lillian Hansen (A) [12:20:18]: Jeg tok ordet fordi jeg synes at Fremskrittspartiet i denne debatten på mange måter prøver å lure seg unna sitt ansvar med tanke på merknaden som de ikke er inne i, som gjelder strafferammene for grovt brudd på havressursloven. Det er også merkelig med tanke på at Fremskrittspartiet har et godt rykte for å være lov-og-orden-partiet. Jeg mener at vi alle har et ansvar for å synliggjøre at fiskekriminalitet er sterkt uønsket atferd mot et av Norges viktigste fellesgoder.

Strafferammene for alvorlig miljøkriminalitet er seks år i straffeloven, som det er blitt sagt i dag. Vi mener at hevingen av denne strafferammen for de groveste bruddene på havressursloven er en naturlig videreføring av strafferammene, der særlig alvorlig miljøkriminalitet ligger i straffeloven. Jeg kan ikke skjønne hvorfor det ikke var mulig for Fremskrittspartiet å stille seg bak dette alvorlige området.

Det hadde også vært fullt mulig å ha en merknad ved siden av som gikk på en full gjennomgang. Jeg synes det er forunderlig at vi i dag får høre at Fremskrittspartiet på mange måter går god for innholdet som er debattert her i dag når det gjelder strafferammen, men altså velger å stå utenfor i merknadene med den begrunnelse at man ønsker en gjennomgang. Det hadde det vært fullt mulig å skrive i en egen merknad.

Harald T. Nesvik (FrP) [12:22:51]: Her kan vi holde på lenge hvis man ikke kan akseptere det svaret som er gitt. Jeg skal gjøre nok et forsøk på å forklare hvorfor vi gir den stemmegivningen.

Vi går ikke imot at man skal gi straff. Det vi går imot, er hvorvidt vi skal gjøre denne endringen i deltakerloven nå. Den gjeldende straffeutmålingen skal gjelde. Den gjeldende straffelovgivningen som står i alt annet lovverk knyttet til økonomisk kriminalitet og alt som er, ligger der og vil fange opp denne delen. Spørsmålet er hvorvidt vi nå, uten å ta en total gjennomgang, skal legge denne biten inn i det lovverket, som det foreslås her. Det er ikke snakk om at man ikke skal straffes for miljøkriminalitet, for økonomisk kriminalitet. Det ligger allerede i de andre lovene. Det Fremskrittspartiet har sagt, er at vi nå må foreta en helhetlig gjennomgang av straffeutmålingen og det som går på bøtelegging og overtredelsesgebyr og straff etc. før vi begynner å snekre på ett og ett punkt framover. Vi ønsker en helhetlig gjennomgang. Økonomisk kriminalitet ligger allerede i lovverket og kan straffes. Havressursloven ligger der allerede. Spørsmålet er hvorvidt man skal ta inn den samme betegnelsen i denne loven.

Nå håper jeg representanten Hansen har forstått bakgrunnen for vårt forslag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.