Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Terje Aasland (A) [16:50:09]: (komiteens leder og ordfører for saken): Da komiteen fikk denne saken til behandling, var det en sak som en gjerne skulle ha raskt igjennom i Stortinget. Det mener jeg komiteen har klart.

La meg starte med å si takk til komiteen og alle involverte for å ha behandlet saken raskt, og at vi forhåpentligvis kan fatte et enstemmig vedtak i tilknytning til behovene her i dag. Det som er saken, er at det nå foreslås en statlig deltakelse i en fortrinnsrettsemisjon i Cermaq, hvorav statens andel utgjør om lag 700 mill. kr av en total pott på 1,6 mrd. kr. Samtidig er det i denne saken antydet at statens eierandeler i Cermaq reduseres ned mot 40 pst. Denne fortrinnsrettede emisjonen skal dels finansiere oppkjøpet av Copeinca, dels benyttes til å opprettholde solid finansiell kapasitet til å understøtte selskapets kredittverdighet og for å sikre finansiell fleksibilitet til fortsatt lønnsom vekst.

Når det gjelder Copeinca, er dette en av de største fiskemel- og fiskeoljeprodusentene i Peru, som igjen er de viktigste innsatsfaktorene i fiskefôr som Cermaq produserer. Jeg vil understreke at Cermaqs styre mener at et kjøp av Copeinca er et strategisk viktig grep for å oppnå sikrere tilgang til kritiske råvarer samt muligheter for å bedre drift og lønnsomhet. Stortinget har tidligere når det gjelder andre selskaper behandlet tilsvarende typer saker, hvor en får større kontroll over helheten i sin produksjon, noe som kan vise seg å være en styrke. Styret mener også videre at kjøpet vil styrke Cermaqs strategiske posisjon og gi sikrere tilgang til en mer integrert verdikjede.

Det er også grunn til å peke på at styret i Cermaq har anslått betydelige synergieffekter i tilknytning til oppkjøpet, og at de mener at disse bør kunne realiseres i løpet av få år. Dette understøttes også gjennom de vurderinger som departementet har avgitt til komiteen, og i utgangspunktet burde saken være forholdsvis enkel. Cermaq er et internasjonalt fiskeoppdretts- og fiskefôrkonsern – notert på Oslo Børs – og de har hovedkontor i Oslo. De har aktiviteter i de store lakseoppdrettsregionene i verden.

I eierskapsmeldingen slår vi fast at målet med statens eierskap i Cermaq er å bidra til utviklingen av et viktig miljø for oppdrett, fôr og forskning på fôr i Norge og internasjonalt. Likeledes slås det veldig tydelig fast av en samstemt komité at selskapet skal være en vesentlig aktør i videreutviklingen av norsk oppdrettsnæring. Slik sett burde den strategiske tilnærmingen nå til transaksjonen vedrørende Copeinca være oppfyllende i forhold til statens målsettinger med selskapet.

Så har det skjedd at transaksjonen også har fått betydelig oppmerksomhet. Det skyldes bl.a. at Marine Harvest har varslet at de vil legge inn bud på aksjene i Cermaq, forutsatt at man ikke gjennomfører transaksjonen mot Copeinca. Så langt i prosessen er det vurdert at budet kanskje ikke har tilfredsstillende karakter, og det er heller ikke vår oppgave konkret i denne saken å vurdere dette forholdet direkte, men vurdere det som styret og regjeringen foreslår overfor Stortinget i tilknytning til Cermaq. Så langt virker det som å være riktige vurderinger for selskapet.

Jeg er derfor glad for at en samlet komité slutter seg til at man gir fullmakt til å delta på denne fortrinnsrettede emisjonen, og jeg tror at det er et viktig og riktig grunnlag som nå legges for Cermaqs videre utvikling og posisjon.

Til slutt mener jeg bestemt at det er riktig også å nevne, siden det har vært framme i det offentlige rom i tilknytning til saken, at visse vurderinger har blitt gjort om selskapet og Copeincas samfunnsansvar – det er vurdert i saken. Ifølge det som er lagt fram for komiteen, har Cermaq gjort risikovurderinger på området bærekraft og samfunnsansvar, bl.a. med bistand fra en internasjonalt anerkjent bærekraftsrådgiver. Selskapet mener at det som har kommet fram knyttet til samfunnsansvar, er håndterbart. Jeg vil derfor bare understreke at det er særdeles viktig at selskapets styre og regjeringen i sin løpende dialog med selskapet følger opp dette svært viktige punktet om samfunnsansvar og også når det gjelder selskapets videre renommé.

Harald T. Nesvik (FrP) [16:55:35]: Jeg skal i så stor grad som mulig forsøke å forholde meg til det saken dreier seg om, og det denne saken gjelder, men jeg kommer helt sikkert til gradvis å skli utover sidelinjen og ta med det som har skjedd i prosessen fram til nå.

Denne saken dreier seg ikke om hvorvidt man skal kjøpe Copeinca eller ikke. Den saken vi har på bordet, dreier seg om hvorvidt Stortinget gir sin tilslutning til at staten skal være med i sin del av emisjonen, slik at eventuelt styret og generalforsamlingen kan foreta sine beslutninger om oppkjøp av Copeinca. Det beløper seg til 700 mill. kr på den norske statens side, all den tid at vi har en eierandel på 43,5 pst. Denne eierandelen vil da bli redusert til ca. 40 pst. gjennom den oppgjørsformen som ligger til grunn for det tilbudet man ønsker å gi når det gjelder Copeinca.

Så er det mye som kan skje i prosessen framover. Selv om vi sier ja i dag til å være med på denne emisjonen, kan det være at andre eiere utover dem som vi har oversikt over i selve saken, kan si nei til å være med på en emisjon, noe som faktisk kan stanse Copeinca-kjøpet. Så må vi være klar over at selv om staten i dag sier ja og Folketrygdfondet sier ja, kan det fortsatt kan bli et nei. Det er en vurdering som foretas av de enkelte eierne.

Jeg tror nok at for Cermaqs del, dersom saken blir slik at de går videre, kan Copeinca være en positiv sak for selskapet.

Når komiteens leder snakker om den vurderingen som ble gjort i forbindelse med kjøp av Copeinca, er ifølge den finansielle rådgivingen som Fondsfinans ASA har gjort for staten, Copeinca-aksjen rimelig, det er altså en såkalt «fair price», knyttet til den aksjen. Det er den vurderingen som er foretatt. Vi har ikke fått tilgang til annen informasjon enn den som ligger der.

Fremskrittspartiet mener faktisk – og det sa vi allerede i eierskapsmeldingen som vi behandlet i denne salen for et par år siden – at Cermaq var et av de selskapene man kunne selge seg ut av. Derfor har Fremskrittspartiet foreslått det i innstillingen, og jeg tar hermed opp det forslaget. Det er knyttet til at vi ønsker å gi regjeringen en fullmakt til å selge statens aksjer i Cermaq ASA når man finner det riktig. Det er ikke akkurat pengene man trenger i denne saken, men det er rett og slett å finne en industriell aktør som kan drive selskapet videre framover på en annen måte enn det en gjør fra myndighetenes side.

Dette bringer meg selvfølgelig over på det som i sluttfasen, da vi behandlet saken i komiteen, gjorde denne saken litt vanskeligere, nemlig at det ble fremmet et varsel om et mulig bud på selskapet Cermaq fra Marine Harvest. I den forbindelse sendte komiteen et brev til statsråden, der man bl.a. ba om en vurdering av det budet som var framkommet i tilknytning til proposisjonen. Statsråden svarer der at Nærings- og handelsdepartementet vil vurdere det potensielle tilbudet på vanlig måte. Det foreligger ikke forhold per i dag som innebærer at departementet endrer de vurderinger som er lagt til grunn i Prop. 119 S.

Jeg regner med at statsråden kommer inn på disse tingene i sitt innlegg, for her er det åpenbart en del vi ønsker svar på.

Min utfordring er selvfølgelig også knyttet til Cermaq ASA og vurderingen når det gjelder pris, for prisene på disse selskapene varierer sterkt nærmest fra dag til dag, og staten sitter som sagt med 43,54 pst. – det er vel det vi totalt eier – i selskapet. Som sagt, Fremskrittspartiet mener at vi ikke har behov for å eie dette selskapet, og har fremmet forslag om at vi kan selge det.

Det er klart at dette selskapet er i konkurranse med mange private aktører ute i markedet. Men samtidig skal vi som eiere opptre ansvarlig, vi skal sikre at verdiene i dette selskapet oppebæres. Det er det som er begrunnelsen for at Fremskrittspartiet stemmer for emisjonen, så sant de andre eierne også er med på emisjon for kjøp av Copeinca. På den måten har vi bidratt til å opptre forretningsmessig i selskapet, og det skal vi som eier.

Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har tatt opp det forslaget han refererte til.

Svein Flåtten (H) [17:01:08]: Saken er «forholdsvis enkel», sier komiteens leder. Ja, for oss som lenge har ment at man burde selge selskapet, og som mente det i forbindelse med eierskapsmeldingen, er det nok ikke så enkelt. Egentlig er en samlet komité til slutt enig om noe som en del av oss er uenige om i bunn og grunn, og det er litt av problemet ved denne saken. Så her må man prøve å skille mellom hva som er forretningsførsel, hva som er prosedyrer, og hva som er Stortingets oppgave, og Stortingets oppgave er å bidra til ansvarlige prosedyrer i eierskapsbehandling. Det er helt sentralt.

Vi har vært for å selge selskapet av flere årsaker, men særlig fordi virksomheten innebærer at staten har en dobbeltrolle med hensyn til reguleringer, med hensyn til konsesjonskrav, med hensyn til tilsynsmyndighet, mikset med et stort eierskap. Det har vi ment er uheldig, særlig når det også er et kategori 1-selskap, som har bare forretningsmessige formål.

Så kan man gjerne gå inn i Marine Harvest-problematikken – de to foregående talerne har for så vidt gjort det. Det har også komiteens leder gjort. Slik jeg oppfattet ham, mente han at det ene budet kanskje var bedre enn det andre. Det mener ikke Høyre noen ting om i det hele tatt. Vi forholder oss til det vi har hørt og fått skriftlig. Vi ser at Fondsfinans tok noen forbehold. Dem har vi fått svar på, og utover det har ikke vi noen formening om at det ene er bedre enn det andre. Det viktige er i en så vidt komplisert sak å prøve å holde prosedyrene fra hverandre.

Så har jeg lyst til å si at nå må prosessen gå sin gang, etter at innstillingen er vedtatt. Det betyr at selskapets organer skal behandle dette videre. Da er det viktig å minne om statens eierstyringsprinsipper, bl.a. at aksjonærer skal likebehandles. Nå er det ikke noe her som tyder på at man ikke har blitt likt behandlet, men når staten er en betydelig eier, går det også frem av prinsippene at man skal opptre på en slik måte at man har tillit i markedene og har tillit hos offentligheten. Jeg tror at denne saken er et typisk eksempel på det. Jeg tror at statsråden, og også regjeringen, må ha en veldig stor grad av oppmerksomhet på den videre behandlingen i generalforsamlingen og det som der skjer. Det vil være svært uheldig hvis vi kommer opp i situasjoner som viser at man i hvert fall burde ha unngått å skape en situasjon og skape et bilde av at det er uklarhet i styringen. Det er selvsagt helt i orden at aksjonærer er uenige – ja. Men det er noe med premissene og grunnlaget man er enig eller uenig i, og jeg må si at det ville selvsagt vært enklere for Stortinget å få en sak på et tidligere tidspunkt. Jeg forstår at Marine Harvest som en stor aktør nå er interessert. Hvis de hadde vært interessert tidligere, ville det vært mye enklere å ta stilling til dette, i stedet for disse innspillene som kommer mens vi behandler saken. Det hadde også vært en mulighet for regjeringen å operere med en fulltegningsgaranti og på den måten senket den offentlige eierandelen i selskapet hvis man hadde villet. Men jeg oppfatter at man har ønsket å beholde den eierandelen som har vært, og ikke gå noe særlig under 40 pst.

Jeg minner igjen på at statens styringsprinsipper i den videre behandlingen blir helt sentrale, og dem vil vi passe på fra Stortingets side.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Alf Egil Holmelid (SV) [17:06:33]: Cermaq er eit av verdas leiande havbruksselskap, og staten eig 43 pst. av aksjane i selskapet. Styret i Cermaq har kunngjort at dei har til hensikt å kjøpe seg opp i Copeinca ASA. Som del av dette vil dei gjennomføre ein fortrinnsrettsemisjon på 1,6 mrd. kr.

Regjeringa foreslår at staten stemmer for den foreslåtte emisjonen som styret går inn for. Det er i tråd med dei prinsippa som ligg til grunn for staten sitt eigarskap.

Copeinca er produsent av fiskemjøl og fiskeolje, som er viktige råvarer for produksjon av laksefôr. I eigarskapsmeldinga er Cermaq plassert i kategorien for selskap der staten har forretningsmessige mål. Selskapet har til formål å drive fiskefôrproduksjon, fiskeoppdrett, havbruk og anna verksemd som har naturleg samanheng med dette. Selskapet skal ha ei aktiv rolle knytt til forsking og utvikling i marin sektor og oppdrettsnæringa, og det er eit forretningsområde som staten har funne det fornuftig å vere inne i, sidan det er ein viktig sektor i norsk næringsliv.

Styret i Cermaq peiker på at kjøp av Copeinca er strategisk viktig for den vidare utviklinga av selskapet. Nærings- og handelsdepartementet har engasjert eit eksternt byrå som meiner at prisen på aksjane er rimelege, eller, som andre har vore inne på her, går under det profesjonelle omgrepet «fair price».

Så er det også eit anna forhold som det kan vere grunn til å nemne her, og det er at Cermaq har orientert departementet om at selskapet har gjort risikovurderingar på området berekraft og samfunnsansvar, og at dei har fått hjelp av anerkjende eksterne aktørar til dette. Det er, som saksordføraren var inne på, rimeleg å kommentere, sidan det også har vore ein del av mediedebatten noko tidlegere enn akkurat i denne samanhengen. Det er ein bransje der det er mange utfordringar knytte til miljømessig berekraft og samfunnsansvar. Det er derfor naturleg å vise til eigarskapsmeldinga, der det blir lagt vekt på at statleg eigde selskap skal vere i fremste rekkje når det gjeld miljøtiltak i sin bransje.

Vidare seier eigarskapsmeldinga at statleg eigde selskap skal vere leiande innanfor arbeidet med samfunnsansvar på sine område. Selskap med internasjonal verksemd skal knyttast til FNs Global Compact, og ILOs åtte kjernekonvensjonar skal leggjast til grunn for verksemda i selskapa.

SV forventar at Cermaq legg desse føringane i eigarskapsmeldinga til grunn for det vidare arbeidet. Det er strategisk viktig for selskapet.

Irene Lange Nordahl (Sp) [17:10:02]: Styret i Cermaq offentliggjorde 5. april at det har til hensikt å kjøpe seg opp i Copeinca ASA og som et ledd i dette å gjennomføre en fortrinnsrettsemisjon på 1,6 mrd. kr.

Copeinca er en stor produsent av fiskemel og fiskeolje, som er kritiske råvarer for produksjon av laksefôr. Cermaq har i dag ingen egen produksjon av dette og dekker behovet sitt gjennom kjøp i det åpne markedet.

Senterpartiet støtter regjeringens vurdering i den foreslåtte fortrinnsrettsemisjonen i Cermaq. I dette ligger også en aksept for at statens eierandel reduseres fra 43,5 pst. ned mot 40 pst.

Jeg viser også til Næringsdepartementets vurdering av at Cermaqs oppkjøp av Copeinca er godt strategisk og forretningsmessig begrunnet, og at det er strategisk og forretningsmessig fornuftig av staten å delta i den foreslåtte emisjonen. Dette vil innebære en investering på ca. 700 mill. kr.

En statlig eierandel i Cermaq på mer enn en tredjedel sikrer staten negativ kontroll med beslutninger som krever to tredels flertall. En utvanning fra dagens nivå til 40 pst. endrer dermed ikke de formelle muligheter staten i dag har for slik kontroll over disse viktige avgjørelsene, herunder flytting av hovedkontor, utvidelse av aksjekapital og vedtektsendringer.

Cermaqs virksomhet er i hovedsak oppdrett av laks og ørret og produksjon av fôr til de samme artene. Etter den planlagte overtakelsen av Copeinca legger Cermaq opp til å etablere Copeinca som en ny forretningsenhet for fiskemel og fiskeolje, med virksomhet i Peru. Når Senterpartiet støtter regjeringen i denne saken, er et viktig argument for oss at Cermaq vil dra nytte av den betydelige kompetansen og erfaringen i begge organisasjonene med hensyn til å forbedre ytelsen og kvaliteten på ulike fiskemel og fiskeoljer.

Vi har merket oss at Cermaqs styre mener at et kjøp av Copeinca er et strategisk viktig grep for å oppnå sikrere tilgang til kritiske råvarer samt sikre drift og lønnsomhet, og videre at kjøpet vil styrke Cermaqs strategiske posisjon og gi sikrere tilgang til en mer integrert verdikjede. Styret i Cermaq har anslått betydelige synergieffekter av oppkjøpet, og mener at disse bør kunne realiseres i løpet av få år.

Steinar Reiten (KrF) [17:12:35]: Kristelig Folkeparti har i alle år vært tilhenger av en blandingsøkonomi der statlig eierskap i norsk næringsliv er et viktig instrument for å sikre god samfunnsutvikling. For å innta en generell holdning til et så viktig næringspolitisk spørsmål som statlig eierskap og graden av et slikt eierskap kreves det både fra oss og andre partier en kvalifisert begrunnelse.

I eierskapsmeldingen lister regjeringen opp flere begrunnelser for statlig eierskap som Kristelig Folkeparti kan stille seg bak:

• Staten skal være en profesjonell og langsiktig eier som bidrar til selskapenes lønnsomhet og industrielle utvikling, og dermed til avkastning på statlige investeringer.

• Statlig eierskap skal brukes som et virkemiddel for å løse relevante samfunnsoppgaver.

• Statlig eierskap skal sikre at norske nøkkelbedrifter forblir på norske hender under norsk ledelse.

• Statlig eierskap skal hindre utflagging av viktig spisskompetanse.

Alt dette er viktige og gode begrunnelser for et aktivt statlig eierskap, selv om vi i Kristelig Folkeparti på generelt grunnlag ser et handlingsrom for en viss reduksjon i det statlige engasjementet på eiersiden i norsk næringsliv.

Likevel er det én begrunnelse for aktivt statlig eierskap, som også ble nevnt i eierskapsmeldingen, som er spesielt viktig for oss i Kristelig Folkeparti. I forvaltningen av investeringer på over 600 mrd. kr skal staten utøve samfunnsansvar, dvs. at staten som medeier skal stille klare forventninger til hvordan bedrifter med statlig finansiering av eierskap opptrer i markedet. Det gjelder her til lands, og det gjelder i den grad staten har eierandeler i selskaper som har interesser eller er lokalisert i andre land.

Jeg vil her vise til komitéinnstillingen fra næringskomiteen da eierskapsmeldingen ble behandlet 9. juni 2011. Der heter det i kapitlet om regjeringens forventninger til og oppfølging av selskapenes samfunnsansvar:

Regjeringen forventer at:

• – «Selskaper med internasjonal virksomhet knytter seg til FNs Global Compact, og at selskaper med internasjonal leverandørkjede vurderer det samme.»

  (…)

• – «Selskaper med internasjonal virksomhet eller internasjonal leverandørkjede legger ILOs åtte kjernekonvensjoner til grunn for sin virksomhet.»

Kristelig Folkeparti har ved gjentatte anledninger understreket det samfunnsansvaret staten har som eier. Det er også en viktig grunn til at vi gir vår tilslutning til aksjeemisjonen som skal gi Cermaq ASA mulighet til å kjøpe opp Copeinca ASA. Begge disse selskapene opererer i en næring der miljøutfordringer og hard beskatning av fiskearter som råstoff for fiskefôr er sentrale problemstillinger. Vi har ikke noe problem med å se de rent forretningsmessige fordelene ved transaksjonen, der Cermaq skaffer seg kontroll over en av verdens største produsenter av fiskeolje og fiskemel.

For oss er det likevel et svært viktig argument for å støtte statens deltakelse i fortrinnsrettsemisjonen at fortsatt statlig medeierskap i Cermaq også gir mulighet til å utøve aktivt og ansvarlig eierskap. Som medeier skal staten gi styringssignaler når det gjelder ressursuttak, forebyggende miljøarbeid og en ansvarlig arbeidsgiverpolitikk for selskapets ansatte i land med helt andre forhold i arbeidslivet enn det vi er vant med.

Vi konstaterer samtidig med en viss bekymring at beslutningsgrunnlaget kunne ha vært bedre i denne saken. I prosessen har Marine Harvest varslet at de vil legge inn et bud på Cermaq ASA, uten at departementet har foretatt en ekstern vurdering av innholdet i budet.

Vi registrerer også at Fondsfinans ASA er blitt engasjert av departementet som finansiell rådgiver, og at de mener at prisen Cermaq skal betale for aksjene, er rimelig, med forbehold om at informasjonen fra selskapet er riktig. Samtidig har Fondsfinans understreket at det knytter seg vesentlig usikkerhet til framtidige kvoter av fiskeråstoff, med tilhørende volum- og prisutsikter for fiskemel og -olje. Fondsfinans har også påpekt usikkerhet om nivået på driftskostnader, skatter, avgifter, investeringer og synergieffekter i forbindelse med oppkjøpet av Copeinca.

Kristelig Folkeparti mener det er uheldig at Stortinget skal fatte vedtak i denne saken på et så vidt usikkert grunnlag. Vi mener at departementet burde ha vurdert disse usikkerhetsmomentene nærmere i merknadene til saken.

Med disse kommentarene vil Kristelig Folkeparti gi sin tilslutning til at staten deltar i en fortrinnsrettsemisjon som gjør det mulig for Cermaq ASA å kjøpe seg opp i Copeinca ASA. Vi er innforstått med at transaksjonen nå vil medføre at statens eierandel i Cermaq ASA blir redusert til minimum 40 pst., slik at staten fortsatt har negativ eierkontroll i saker som krever mer enn to tredjedels flertall. Vi er videre innforstått med at det blir gjort nødvendige endringer i statsbudsjettet for å finansiere statens andel av emisjonen.

Trine Skei Grande (V) [17:17:34]: Venstre har det samme standpunktet som vi i og for seg har hatt i forbindelse med alle eierskapsmeldinger, i hvert fall de to siste, når det gjelder offentlig eierskap: Det firmaet vi i dag snakker om, Cermaq, burde ikke vært en del av det som det er en viktig offentlig oppgave å eie. Det er viktig at det offentlige er aktiv eier og bidrar på områder der det er viktig å delta med sitt eierskap. Når det gjelder Cermaq, mener vi det er uryddig av staten å være både eier og en så viktig reguleringsmyndighet på samme område. Derfor har vi ment at vi bør selge oss ned i dette firmaet så fort som mulig.

Når vi leser saka, virker det som om regjeringas motivasjon knyttet til dagens utvidelse handler om å beholde det statlige eierskapet også for lang tid framover. Og sjøl om man får en mindre eierandel i Cermaq, betyr dette at man øker statens andel på Oslo Børs med 700 mill. kr. Staten eier veldig mye av Oslo Børs og vil med denne utvidelsen eie enda mer. Det mener Venstre er i feil retning.

Det man også går inn og gjør, er å kjøpe et selskap som flere ganger har blitt bøtelagt for overfiske. Det mener vi stiller store miljøpolitiske spørsmål, og jeg er også usikker på om det er slike selskaper som man skal bidra til oppkjøp av fra denne salen.

Vi ser også at det fins interessenter som ønsker å kjøpe Cermaq i dag. Noen av dem er også deleiere, og mange av disse deleierne er også kritiske til denne utvidelsen.

I sum er dette en sak som er preget av stor usikkerhet. Vi er veldig usikre på om dette er fornuftig strategisk. Vi er veldig usikre på om dette er fornuftig miljømessig. Og vi mener det er et skritt direkte i feil retning når det gjelder salg og offentlig eierskap både på Oslo Børs og innenfor hvilke firmaer vi bør være aktive i.

Vi er også veldig usikre på om dette er riktig forvaltning av vår felles formue. Det man i realiteten gjør, er å flytte 700 mill. kr fra oljefondet og oljefondets avkastning inn i dette.

Vi kommer til å følge det vi prinsipielt har ment tidligere, sjølsagt, og stemmer for forslag nr. 1, men vi kommer også til å stemme imot utvidelsen og det forslaget til vedtak som ligger i saken.

Statsråd Trond Giske [17:20:42]: La meg først få takke saksordføreren og komiteen for en grundig og rask behandling.

Styret i Cermaq offentliggjorde 5. april at de har til hensikt å kjøpe aksjene i Copeinca ASA. For å finansiere kjøpet er staten bedt om å delta i en fortrinnsrettet emisjon i Cermaq og å stemme for en rettet emisjon i Cermaq for å betale en del av Copeinca-aksjene med Cermaq-aksjer. Dette er saker på ordinær generalforsamling 21. mai.

Gjennom den proposisjonen som i dag er til behandling, bes det om at Nærings- og handelsdepartementet gis fullmakt til å bruke ca. 700 mill. kr for å delta proratarisk i en kapitalutvidelse på 1,6 mrd. kr i Cermaq.

Copeinca ASA er en stor produsent av fiskemel og fiskeolje som er kritiske råvarer for produksjon av fiskefôr. Cermaq har i dag ingen egen produksjon av fiskemel og fiskeolje, og styret mener kjøpet er viktig for å oppnå en sikrere tilgang til disse råvarene. Fiskeolje og omega 3 generelt forventes å bli en mer knapp ressurs, og produksjonen til Copeinca vil kunne dekke en betydelig del av Cermaqs behov for fiskeolje og fiskemel.

Etter kjøpet av Copeinca vil Cermaq være et integrert proteinselskap med en verdikjede som dekker fangst av anchoveta, produksjon av fiskeolje og fiskemel, produksjon av fiskefôr, fiskeoppdrett, salg og distribusjon.

Det er regjeringens vurdering at oppkjøpet av Copeinca er godt strategisk og forretningsmessig begrunnet, og at Cermaq med dette vil styrke sin strategiske posisjon. En slik transaksjon vil alltid innebære en viss risiko, og ulike risikofaktorer er beskrevet i proposisjonen. Etter selskapets vurdering innebærer ikke et slikt oppkjøp en uforholdsmessig høy risiko, verken omdømmemessig, operasjonelt eller finansielt.

Nærings- og handelsdepartementet har engasjert Fondsfinans som finansiell rådgiver. Fondsfinans har avgitt en såkalt «fairness opinion», eller rimelighetsvurdering, hvor de konkluderer med at prisen Cermaq har avtalt for kjøp av aksjene i Copeinca, er rimelig, eller såkalt «fair», og at det er rasjonelt for staten å investere i Cermaq gjennom deltakelse i emisjonen. De ulike risikofaktorene er hensyntatt i Fondsfinans' verdivurdering. Cermaq vurderer risikoen som håndterbar. Dette gjelder bl.a. risiko knyttet til bærekraft og samfunnsansvar, hvor Cermaq mener at de med sin kompetanse kan bidra til å styrke håndteringen av disse spørsmålene. Dette er også noe departementet legger vekt på i oppfølging av selskap med statlig eierskap, og det vil vi fortsette med.

Når det gjelder det budet på Cermaq som Marine Harvest 30. april varslet på visse betingelser, vurderer jeg det som positivt at en sentral aktør viser interesse. Det foreligger per i dag ikke et formelt bud, men departementet har likevel gjort en vurdering av Marine Harvests kunngjøring.

Som jeg ga utrykk for i brev til næringskomiteen 3. mai, er det vår foreløpige vurdering at et bud på 105 kr per aksje ikke reflekterer Cermaqs underliggende verdier og for en type transaksjon som foreslått. Dette er også vår endelige vurdering.

En annen betingelse er at aksjonærene i Cermaq velger å ikke gjennomføre Copeinca-transaksjonen. Mitt utgangspunkt er som kjent at det vil være forretningsmessig fornuftig av staten som aksjonær i Cermaq å stemme for å delta i emisjonen. Det vil legge vil rette for et styrket Cermaq som også i framtiden kan delta aktivt i videre konsolidering i bransjen.

Skulle emisjonen derimot ikke bli vedtatt, blir det ingen kapitalutvidelse i selskapet og dermed heller ingen bruk av statens midler.

Slik jeg ser det, har det per i dag ikke kommet fram nye vesentlige opplysninger som skulle endre på forutsetningene i proposisjonen som er lagt fram eller i konklusjonen på den. Regjeringen mener derfor at det er riktig at staten deltar proratarisk i den foreslåtte kapitalutvidelsen hvor statens andel vil være ca. 700 mill. kr, og ber om at Nærings- og handelsdepartementet gis fullmakt til å delta i fortrinnsrettsemisjonen.

Jeg er glad for at det ser ut til å bli et bredt flertall.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [17:25:23]: Det var statsråden selv som brakte opp i sitt innlegg det varslede mulige budet – jeg tror vi får kalle det det – til 105 kr per aksje, som man i hvert fall har sett gjengitt i en pressemelding. Statsråden sa i sitt innlegg at dette var noe som var vurdert i departementet, og at man ikke fant det godt nok. Da det budet ble framlagt, var det 22 pst. over dagens sluttkurs til selskapet den dagen.

Mitt spørsmål til statsråden er i første rekke bare for at vi skal sørge for at vi har et godt grunnlag for de budene som kommer. Dersom det blir framlagt et konkret bud på statens aksje, vil statsråden sørge for at man får en ekstern vurdering, enten gjennom Fondsfinans eller noen andre, som vurderer disse tingene, slik at vi kan fatte en beslutning på slikt grunnlag?

Statsråd Trond Giske [17:26:26]: Det er vår tanke at hvis vi får en formell situasjon, vil vi bruke også ekstern kompetanse til å vurdere både pris og andre spørsmål rundt en slik transaksjon som vil være relevant. Det gjør vi ofte, også hvis det ikke er formelle bud. Vi bruker den kompetansen som er best egnet til det. Det er ikke alt vi har innad, selv om vi har styrket vår eierskapsavdeling betraktelig. Dette er den type vurderinger vi vil bruke ekstern konsulenthjelp til å få vurdert.

Frank Bakke-Jensen (H) [17:27:18]: Næringskomiteen har for tiden til behandling Meld. St. 22 for 2012–2013 som har den visjonen at Norge skal bli verdens fremste sjømatnasjon. I den meldingen beskriver man sjømatsektoren som en global næring som også består av ganske mange store, robuste selskap. Jeg tror ikke det er noen som er uenig i at hvis vi skal nå visjonen, blir det viktig at vi på norske hender har store, robuste selskap.

I eierskapsmeldingen som ble behandlet i 2011, kan vi lese om selskapet Cermaq. I målformuleringen fra staten skriver man at staten er opptatt av at selskapet er en vesentlig aktør i videreutviklingen av norsk oppdrettsnæring. Mitt spørsmål til statsråden handler ikke så mye om Cermaq. Men hvis vi ser bort fra Copeinca og oppkjøpet, vil et oppkjøp fra Marine Harvest f.eks. av Cermaq etter statsrådens mening være med på å oppfylle formålet med at man bruker selskapet til å videreutvikle norsk oppdrettsnæring?

Statsråd Trond Giske [17:28:21]: Vi har plassert Cermaq i det som heter kategori 1-selskap, det vil si at vårt formål med eierskapet er kommersielt, og målet med forvaltningen er å maksimere de verdiene som ligger i selskapet. Det er selvsagt et bakenforliggende formål med alt statlig eierskap at det skal bidra til god verdiskaping, arbeidsplasser og næringsutvikling også her hjemme. Det var litt rart å høre fra Venstre, som var veldig prinsipiell på at vi ikke kan eie et område hvor vi også regulerer. Jeg tror f.eks. Statoil er et område som er velregulert, men hvor vi har statlig eierskap.

Om det er hensiktsmessig for verdiene i selskapet, og også for norsk utvikling av oppdrettsnæringen, at Marine Harvest skulle gjennomføre en transaksjon som er luftet i media, må vi ta stilling til hvis et slikt konkret bud kommer. Det vil jeg ikke spekulere rundt i Stortinget. Vi skal vurdere det på en seriøs og ordentlig måte.

Frank Bakke-Jensen (H) [17:29:30]: Det kan kanskje være vanskelig å behandle en slik konkret case, men for å løsne litt på det: I og med at man har brukt den målformuleringen om at staten er opptatt av at selskapet er en vesentlig aktør i videreutviklingen av norsk oppdrettsnæring, så er den ikke bare underordnet – den betyr vel noe, formoder jeg.

Ser da statsråden andre konstellasjoner eller andre muligheter der man kan bruke selskapet Cermaq for å videreutvikle norsk oppdrettsnæring? Og da ser jeg det i lys av den stortingsmeldingen som nå foreligger, der man har en ganske ambisiøs og potent visjon om at vi skal bli verdens fremste sjømatnasjon. Og som jeg sa: Veldig mange er nok enig med meg i at vi da trenger robuste, store, tunge aktører på norske hender.

Statsråd Trond Giske [17:30:24]: For det første mener jeg jo at Cermaq allerede i dag bidrar til å utvikle norsk oppdrettsnæring, og jeg mener at det Copeinca-kjøpet som vi har til diskusjon her i dag, bidrar til en slik styrking, også ved at Cermaq da blir et bedre integrert selskap i de ulike leddene i kjeden. Og jeg mener at Cermaq skal fortsette å være det, både om de inngår i ulike industrielle, strukturelle løsninger, og om de fortsetter som et eget selskap.

Vi har jo flere store selskaper – Marine Harvest er det klart største i Norge, men man har Lerøy, SalMar og mange andre – som bidrar hver eneste dag til ny innovasjon, teknologiutvikling, god drift, miljøløsninger osv., og Cermaq skal være ett av disse selskapene. Det gjør de i dag, og det skal de gjøre i framtiden. De skal drives på et forretningsmessig grunnlag, og vi skal ta stilling til framtiden for dem også på det grunnlaget.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Terje Aasland (A) [17:31:48]: Jeg synes debatten for så vidt har vært grei. Den har også avklart de ulike partienes posisjoner. Jeg har bare et par små kommentarer til representanten Flåtten. Han omtalte det slik at jeg sa at saken er enkel. Det var ikke det jeg sa. Jeg sa at saken i utgangspunktet burde vært enkel, men at budet fra Marine Harvest gjorde at man fikk andre elementer inn i saken som en selvfølgelig har reflektert over. Likeledes at jeg sa at det ene budet er bedre enn det andre. Nei, det sa jeg heller ikke, jeg sa at det er ikke noe vi konkret skal vurdere i forbindelse med denne behandlingen.

Men så dukker det opp en interessant sak nå til slutt i replikkordskiftet mellom statsråden og representanten Frank Bakke-Jensen. For det kunne tilsynelatende høres ut som om Høyres representant mente at Cermaq kunne ha en betydelig posisjon med hensyn til å utvikle videre oppdrett og havbruk i Norge. Det er da jeg blir litt forundret når de uten forbehold foreslår å selge Cermaq, uten å vurdere hvilken betydning det får for utviklingen innenfor norsk havbruksnæring. Det synes jeg er litt underlig. Det viser den prinsipielle inngangen til Høyre til det statlige eierskapet, om at det er om å gjøre å selge uten å vurdere hvilke konsekvenser det får for en videre utvikling av norsk oppdrettsnæring – som en samlet komité sluttet seg til i eierskapsmeldingen, da vi behandlet den for veldig kort tid siden. For der skriver vi tydelig:

«Komiteen viser til at staten er opptatt av at selskapet er en vesentlig aktør i videreutviklingen av norsk oppdrettsnæring.»

Med det mener selvfølgelig komiteen at Cermaq skal være det. Men når en da uten noen forbehold velger å gå inn for å selge selskapet, å avhende selskapet, er det også en veldig tydelig understreking av Høyres inngang til eierskap i denne saken: at det er om å gjøre å selge, uten å se på konsekvensene for utvikling av norsk oppdrettsnæring.

Harald T. Nesvik (FrP) [17:34:16]: Helt innledningsvis vil jeg bare takke statsråden for den avklaringen han nettopp kom med, som er en viktig avklaring, nemlig at man dersom det skulle komme et bud, får en ekstern vurdering av det budet, slik at man fjerner all usikkerhet rundt den prosessen. Det synes jeg er svært viktig, og det var veldig bra at statsråden i sitt svar på mitt spørsmål var veldig konkret på at det ville finne sted om et sånt bud dukket opp.

Jeg vil også presisere at det vi gjør i dag, er at vi sier ja til emisjon ut fra vår andel i selskapet. Det er det vi behandler – dersom man oppnår tilstrekkelig støtte blant selskapets aksjonærer for å foreta en slik emisjon. Det er det som ligger på bordet, og det er det vi gir vår tilslutning til i dag.

Så en liten sak knyttet til komiteens leders lille passiar med Høyre. Jeg er helt sikker på at Frank Bakke-Jensen kommer til å forsvare seg selv, men vi er med i samme merknad, derfor vil jeg drive litt høytlesning for komiteens leder. Det kan være veldig greit når han kommer med den uttalelsen han gjør, for dette dreier seg faktisk om hvorfor man ønsker å selge. Det gjorde man rede for allerede i eierskapsmeldingen; vi påpekte allerede den gangen at man ville gi regjeringen fullmakt til å selge seg ned. I innstillingen står følgende:

«Disse medlemmer er imidlertid av den oppfatning at et salg av aksjene i Cermaq ASA skal skje på et tidspunkt der det fremkommer et bud som fremstår som godt både for staten som aksjonær og for Cermaq som selskap. Staten skal til enhver tid opptre som en profesjonell eier som alltid skal ha selskapets og aksjonærenes interesse i fokus.»

Dette er viktig, for jeg er helt sikker på at dersom man kan finne andre industrielle eiere til et selskap som Cermaq, vil det kunne gi et enda mer robust selskap, og i tillegg videreføre selskapet med den kompetanse som en der måtte inneha. Det er ikke slik at staten alltid er den beste eieren, men staten kan også være eier inntil det tidspunkt man finner andre aktører som kan bidra.

Så det er ikke nødvendigvis slik at man absolutt skal selge selskapet, men dersom tiden er riktig, dersom aksjonærene ønsker det – øvrige aksjonærer – og dersom det kan være i selskapets interesse å få inn også andre eiere, da ønsker Fremskrittspartiet å ha den muligheten åpen, og ønsker å gi regjeringen den fullmakten.

Frank Bakke-Jensen (H) [17:37:29]: Det var næringskomiteens leder, representanten Aasland, som ga meg muligheten til å påpeke en liten forskjell, og det er jeg takknemlig for. Høyre har et veldig bevisst forhold til eierskap. Mens næringskomiteens leder viser at han har et forholdsvis bevisstløst forhold til det, er det for Høyre viktig å poengtere at man skal eie noe, men man skal vite hvorfor man eier det, og man skal ha et mål med eierskapet.

I eierskapsmeldingen begrunner vi hvorfor vi ville selge selskapet Cermaq. Staten har en stor tilsynsrolle, en stor forvalterrolle, i forhold til en næring som oppdrettsnæringen – en næring som vi har varslet at vi skal bruke for å bli verdens fremste sjømatnasjon. I sjømatmeldingen behandler vi tall der verdiskapingen skal øke med seksgangen for sjømatnæringen fram til 2050. Vi skal altså bli en formidabel aktør. Da mener vi i Høyre at det er viktig at staten har et bevisst forhold til det med eierskap. Det er også det som gjør at jeg stiller spørsmål til statsråden om man har forholdt seg til målformuleringen i eierskapsmeldingen når man har vurdert den saken vi behandler i dag:

«Staten er opptatt av at selskapet er en vesentlig aktør i videreutviklingen av norsk oppdrettsnæring.»

For Høyre blir det da viktig at når vi eier, skal vi være en profesjonell eier, og staten skal framstå som en god eier. Vi har begrunnet salget av Cermaq med at vi ser det som uheldig at staten har en slik dobbeltrolle. Det blir uklart når man skal være tilsyn og ha forvaltermyndighet samtidig som man skal være en stor, dominant eier.

Så det er ikke sånn som næringskomiteens leder prøver å stemple oss som her, at vi springer ut og roper selg, selg så snart vi har muligheten til det. Nei, tvert imot har vi et veldig bevisst forhold til at staten som eier skal framstå som profesjonell eier – et veldig bevisst forhold til det.

Svein Flåtten (H) [17:40:01]: Jeg synes komiteens leder skulle være fornøyd med hvordan han på en god måte har fått igjennom saken, med god støtte fra komiteen hele veien, istedenfor å bruke ettermiddagen til ordkløveri om hva som egentlig er de forskjellige partiers hensikt. Det er helt riktig at vi har en merknad i forbindelse med eierskapsmeldingen, om hva som er tilstanden i Cermaq. Vi argumenterer i den påfølgende spalten for hvorfor vi mener man bør selge selskapet. Det er vi som er prinsipielle i denne saken. Vi står ved det vi sa i forbindelse med eierskapsmeldingen, vi har gode begrunnelser for å mene at man bør selge selskapet.

Så har vi gode begrunnelser for hvorfor man skal være prinsipielle og formelle når det dukker opp saker i selskaper der man trenger Stortingets tilslutning, f.eks. til denne emisjonen som det ikke er spesielle grunner til å gå imot. Men å bruke anledningen til å snakke om Høyres generelle eierskapspolitikk og at vi vil selge ned både det ene og det andre – jeg vet jo at dette er et yndlingstema for våre ærede motstandere i Arbeiderpartiet – hører ikke til saken. Vi har finsiktet våre prinsipper i denne saken. Derfor støtter vi regjeringen i dette, istedenfor å buldre frem og si: Selg det hele. Vi forvalter det ansvaret vi har for å være eier, helt ute i enden av selskapet. Det at vi sier i forbindelse med eierskapsmeldingen, at staten er en vesentlig aktør, betyr jo ikke at den skal være det, da hadde vi skrevet det.

Statsråd Trond Giske [17:42:15]: Jeg er i hvert fall som statsråd glad for at konklusjonen har bred tilslutning, selv om man hvis man bare hadde hørt debatten her, kunne vært litt i tvil om hva konklusjonen egentlig var. Men innstillingen er i hvert fall soleklar, og det er bra.

Jeg reagerer litt på argumentasjonen om statlig eierskap. Det var jo ikke Terje Aasland som brakte dette opp. Det står faktisk en ganske lang merknad fra Høyre og Fremskrittspartiet i innstillingen, der de drøfter eierskapet rundt Cermaq. Siden vi debatterer innstillingen, er det ikke rart om kanskje den delen av innstillingen også blir debattert. Når man sier at man har en prinsipiell tilnærming, og man mener at staten ikke bør eie der man har regulatorisk myndighet, blir konsekvensen av den logikken at det er veldig mange sentrale statlige selskaper som må selges.

En av de mest regulerte områdene vi har i norsk næringsliv, er olje- og gassektoren. Der eier vi et stort oljeselskap, Statoil, med 67 pst. Hvis prinsippet er at vi ikke kan eie der vi regulerer, må Statoil selges. Telenor, Norges nest største selskap, er også innenfor et område som er regulert. En har lisenser for telekommunikasjon i konkurranse med andre selskaper. Det er staten som deler dem ut, og det er mange andre beslutninger som påvirker det selskapet. Da må Telenor selges ut. Statkraft driver absolutt på et område der det er mye offentlig engasjement og mange regler. Det er et viktig selskap for Norge. Logikken må være at det selges ut. Hydro, som driver på et område der en også er avhengig av store kraftkontrakter – et meget regulert område som påvirkes av offentlige beslutninger – må selges ut. I dette politiske førvalgskampklimaet – der Høyre sitter så stille i båten at man omtrent ikke merker at det er en båt og at man er på gyngende grunn – er det ikke rart at man prøver å late som om man ikke er imot statlig eierskap, for dette statlige eierskapet har ganske bred støtte, ikke minst fordi det er et økonomisk godt, og at det sikrer norsk hovedkontor og norske inntekter, mange grunnrenteforhold og annet. Staten er en stor eier. Vi eier nå 4 000 mrd. kr og mer enn det i utenlandske selskaper, eiendommer og obligasjoner. Et salg av norske selskaper vil bare føre til at vi må kjøpe oss mer opp i de utenlandske og eie mindre her hjemme.

Men det som var fint med både Svein Flåttens innlegg og Frank Bakke-Jensens prinsipielle tilnærminger, var at jeg følte at vi fikk litt ordentlig Høyre-politikk for en gangs skyld – hva man egentlig mener om det statlige eierskapet. Det er det godt å ha med seg når vi skal bestemme Norges retning videre den 9. september.

Terje Aasland (A) [17:45:26]: Når en peker på noe som kan virke litt usammenhengende, i hvert fall i Høyres retorikk – og muligens også politikk – blir en av representanten Flåtten beskyldt for å «buldre fram». Jeg ville vel ikke oppfattet at jeg i mitt forrige innlegg på noen måte buldret fram. Jeg påpekte bare at representanten Frank Bakke-Jensen var litt opptatt av det som står veldig tydelig i eierskapsmeldingen og også i innstillingen fra komiteen, nemlig at staten er

«opptatt av at selskapet er en vesentlig aktør i videreutviklingen av norsk oppdrettsnæring».

Så lurte jeg på hvilke avklaringer, hvilke tanker, de i denne forbindelse hadde om det i tilknytning til Cermaq, når de er med på et forslag der en på prinsipielt grunnlag – mer eller mindre – ønsker å selge selskapet. Så er jeg selvfølgelig klar over at Høyre også hadde den posisjonen i tilknytning til eierskapsmeldingen – det er formelt riktig. Men så vil jeg bare understreke at også flertallet her, som ikke nå velger å peke på salg som løsning, også veldig tydelig i den saken vi behandler, har sitt på det tørre med hensyn til et formelt riktig grunnlag. For saken om utvidelsen av Cermaq mot Copeinca som vi behandler, er med på å understøtte statens formål med selskapet. Der er det vitterlig sånn at formålet med statens eierskap er å bidra til utvikling av et viktig miljø for oppdrett, fôr og forskning på fôr i Norge og internasjonalt. En kan vel ikke si noe annet enn at den saken vi faktisk behandler i dag, er med på å understøtte akkurat det. Så kan det være ulike oppfatninger av den industrielle veien for Cermaq. Det skal jeg ikke gå inn på her nå.

Samtidig avviser vi altså ikke vurderinger i tilknytning til Cermaqs framtidige posisjon når det gjelder hvilken betydning de kan ha, bl.a. for å oppnå formålet som ligger i eierskapsmeldingen. Men det er litt underlig at hver gang en tar opp Høyres iver etter å privatisere, blir man omtalt som å «buldre fram».

Presidenten: Svein Flåtten har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Svein Flåtten (H) [17:48:04]: Det var ikke egentlig komiteens leder jeg karakteriserte, men han må gjerne få lov til å ta til seg fornærmelser hvis det er det han ønsker.

Jeg tar bare ordet helt kort for å videreføre den diskusjonen som har vært om dette med kontroll, tilsyn, reguleringsmyndighet, samtidig med at man er statlig eier. Det er én vesentlig forskjell mellom alle eksemplene til statsråden og komiteens leder, og det er at dette er et selskap i kategori 1. Hvis statsråden har noen flere som er tilsvarende, der staten også er reguleringsmyndighet, vil jeg gjerne se dem. Jeg tror Cermaq er helt spesiell i denne sammenhengen, og det er også i en veldig spesiell næring.

Frank Bakke-Jensen (H) [17:49:17]: Det blir forholdsvis kort.

Vi har av og til disse eierskapsdiskusjonene, og vi får til stadighet oppramsinger om at vi da må selge oss ut i alle. Det er ikke riktig, det er ikke Høyres innstilling at vi skal selge oss ut av alt. Det er som Flåtten helt korrekt sier: Vi har et bevisst forhold til hva slags type selskap det er. Det er også litt merkelig at statsråden i disse diskusjonene der vi hevder at det faktisk kan finnes prinsipielle grunner for å se på hva slags roller man har og om staten skal ha både tilsyn og dominerende – stort – eierskap, eller om man bør kikke på det, veldig ofte kommer springende med Statens pensjonsfond utland.

Det er faktisk sånn at i alle fall for de aksjene vi eier i utlandet, springer ikke staten inn med noe tilsyn eller med noen forvalter. Der er det ikke noen dobbeltrolle. Der er staten ute og eier, ganske enkelt, så da er det ikke veldig problematisk.

Men det er enkelte ganger grunn til å stille spørsmål ved om staten skal være både en dominerende eier og ha tilsyns- og forvaltningsmyndighet. Det er det vi har stilt spørsmål ved, og for dette selskapet har vi vurdert det sånn at det ikke er gunstig. Da skal vi en gang, sier vi, selge det. Men som det er sagt tidligere i innlegget, når vi eier nå, skal vi framstå som seriøse eiere og profesjonelle eiere. Derfor har vi i full fusjon gått inn for regjeringens opplegg.

Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Harald T. Nesvik (FrP) [17:51:04]: Bare rent oppklaringsmessig: I forbindelse med Meld. St. 13 for 2010–2011 var det statsråden selv som gjennom den meldingen kategoriserte selskap. Ut fra det lagde næringskomiteen en innstilling, Innst. 392 S for 2010–2011. I den forbindelse kan man gå inn og se på hva Fremskrittspartiet og andre partier har ment om hvert enkelt selskap. Det er nettopp i kategori 1-selskap Cermaq befinner seg, og det var i den forbindelse at man foreslo å gi regjeringen fullmakt til å selge seg ned når man mente tidspunktet kunne være riktig både av hensyn til aksjonærene og selskapet.

Hvis man lurer på hva opposisjonen mener om hvert enkelt selskap, kan statsråden gå inn og lese innstillingen til sin egen stortingsmelding.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.