Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Torgeir Trældal (FrP) [17:33:20]: (ordfører for saken): Jeg vil vise til forhandlingene om reindriftsavtalen, som gjennomføres med basis i gjeldende mål og retningslinjer for reindriftspolitikken som er trukket opp i St.meld. nr. 28 for 1991–1992, En bærekraftig reindrift, og Meld. St. 9 for 2011–2012, Velkommen til bords, og Stortingets behandling av disse, jf. Innst. S. nr. 167 for 1991–1992 og Innst. 234 S for 2011–2012. Videre viser komiteen til at forhandlingene også er basert på Stortingets behandling av årets reindriftsavtale og budsjettproposisjoner samt den situasjonen næringen nå står overfor.

Komiteen har merket seg at forhandlingene ble sluttført med avtale den 20. februar 2013. Avtalen innebærer økonomiske tiltak i reindriftsnæringen på i alt 109,5 mill. kr, noe som er en økning på 5 mill. kr i forhold til gjeldende avtale.

Jeg er enig i at de godkjente bruksreglene er selve fundamentet i ressursforvaltningen framover, og at et tilpasset beitetrykk til beitegrunnlaget er den mest alvorlige og krevende utfordringen reindriften står overfor. Den er alvorlig fordi en forsvarlig ressursutnyttelse er avgjørende for den samiske reindriftens framtid i store deler av Finnmark, og utfordrende fordi disse problemstillingene har stått på dagsordenen siden midten av 1970-tallet, uten at det så langt er oppnådd tilfredsstillende resultater.

Komiteen viser til at ut fra godkjente bruksregler skal reintallet i nesten samtlige distrikter i Vest-Finnmark og i enkelte distrikter i Øst-Finnmark samlet reduseres med i underkant av 40 000 rein, noe som komiteen mener regjeringen må vie den aller største oppmerksomhet. Komiteen påpeker også at det er den enkelte sidaandels ansvar å følge opp de vedtak som er fattet, og gjennomføre selve reduksjonen innenfor gitte frister. Videre påpeker komiteen at det i dette arbeidet er viktig at Reindriftsstyret og øvrige myndigheter holder fast ved det opplegget som er valgt, slik at man får gjennomført reintallsprosessen. Først ved en gjennomføring av de prosesser som loven foreskriver, har man et fullgodt grunnlag for å vurdere effekten av de lovbaserte virkemidlene.

Komiteen har merket seg at det de siste to årene er slaktet betydelig færre rein enn tidligere år, samtidig som markedet for reinkjøtt gjennom høsten 2012 og vinteren 2013 har vært bra. Komiteen er bekymret for at dette innebærer større utfordringer enn det som hadde vært nødvendig for å tilpasse reintallet, samtidig som reinkjøttbedriftene kan få større utfordringer med å ha stabile leveranser til sine markeder. Komiteen beklager at noen reineiere har latt flokken vokse utover bærekraftig ramme i påvente av fastsettelse av bruksregler og øvre reintall.

Komiteen viser til at økning i tilskudd for en stor del er knyttet til behovet for å tilpasse reintallet i den enkelte sida til de fastsatte bruksreglene. Komiteen understreker at dette er spesielt viktig.

Det er i saken dissens mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og Høyre, med delvis støtte fra Kristelig Folkeparti. Jeg regner med at de respektive partier selv redegjør for sine meninger og sine forslag.

Jeg legger med dette fram de forslag Fremskrittspartiet står alene eller sammen med andre om.

Det man også burde se på når det gjelder reindriftsavtalen, er dette med å være selvstendig næringsdrivende. Man hevder at man skal være selvstendig næringsdrivende som en utøver. Men nå er det slik at en reindriftssame har ikke de samme rettighetene med hensyn til å drive en virksomhet som f.eks. en bonde har, eller som andre har. Man har ikke mulighet til avskrivninger slik andre virksomheter har. Dette mener jeg er noe man burde se på for å likestille reindriftsnæringen med andre næringer, slik at man har mulighet til å hente inntekter ute, få avskrivning og gjøre det på den måten som selvstendig næringsdrivende gjør, noe som også kanskje kan redusere det totale beløpet som blir overført i henhold til avtalen.

Jeg vil av den grunn også sette spørsmålstegn ved internkontrollen i reindriftsforvaltningen. Vi gikk igjennom det i forrige sak, at Riksrevisjonen har slått ganske kraftig ned på departementet, på hele forvaltningen, når det gjelder lik bruk. Men vi har også sett at det ikke bare er der det er slik. Når man går tilbake, påpeker man også at man er kritisk til at tapet av tamrein som er tatt av rovvilt, er ganske stort, og at erstatningsordningene i for liten grad er basert på registrering – og hva man skal gjøre der.

Jeg vil anmode om at man faktisk går igjennom og ser på dette. Man vil se at man i 2010 budsjetterte med 55,7 mill. kr, og at det ble utbetalt 66 mill. kr. I fjor budsjetterte man med 63,4 mill. kr og måtte betale 76 mill. kr. Jeg skal komme litt tilbake til dette etterpå, for nå ser jeg at taletiden snart er omme. Jeg kommer litt tilbake til dette etterpå.

Presidenten: Representanten Torgeir Trældal har tatt opp de forslagene han refererte til.

Arne L. Haugen (A) [17:38:38]: Reindriftsavtalen 2013/2014 ble undertegnet den 20. februar og innebærer økonomiske tiltak i reindriftsnæringen på i alt 109,5 mill. kr, som er en økning på 5 mill. kr i forhold til gjeldende avtale.

Reindriftsnæringen står overfor en rekke utfordringer, og jeg vil benytte dette innlegget til å kommentere noen. Men først: Jeg tror det er veldig viktig for næringen og alle som arbeider i tilknytning til den, at vi har en ordning med en reindriftsavtale der partene kan komme sammen og forhandle fram en avtale.

For det første er det viktig å understreke at godkjente bruksregler vil være selve fundamentet for en økologisk bærekraftig reindrift. Ett sentralt satsingsområde er å bruke økonomiske virkemidler for å stimulere til oppfølging av godkjente bruksregler, herunder særskilt oppfølging av sidaer i distrikter med for høyt reintall i forhold til det som er godkjent. Jeg viser til at ut fra godkjente bruksregler skal reintallet i nesten samtlige distrikter i Vest-Finnmark og i enkelte distrikter i Øst-Finnmark reduseres med i underkant av 40 000 rein. Det er et enormt stort tall, og det er ille at det de to siste årene er slaktet betydelig færre rein sammenlignet med tidligere samtidig som markedet for denne arktiske delikatessen har vært svært bra gjennom høsten og vinteren. Det skaper unødige problemer for foredlingsindustrien, som står i fare for å miste sine leveringsavtaler når den forutsigbarheten som er bygd opp gjennom de to–tre siste årene, bortfaller. Når ny markedsadgang og tillit til reinkjøttet skal skapes, må trolig produsentprisen ytterligere ned, noe som heller ikke stimulerer til økt slakteuttak. At næringsutøverne selv ikke har større fokus på dette, framstår for meg som særdeles merkelig.

Til tross for stort engasjement for å få til en bærekraftig reindrift, viser totalregnskapet nedgang i resultatmålene fra 2010 til 2011. Også målt per årsverk har vederlag for arbeid og egenkapital nedgang i tilsvarende periode. De produksjonsbaserte inntektene reduseres med 31,6 mill. kr – hovedsakelig grunnet reduksjon i kjøttinntektene. Det har med slakteuttak og produsentpris å gjøre samt reduksjon i livdyrverdien. Totalt sett reduseres de samlede inntektene fra 333 mill. kr i 2010 til 299 mill. kr i 2011.

Selv om det er mange dyktige utøvere som driver meget godt – og det må ikke underslås – viser denne utviklingen at det i noen områder er helt nødvendig å sette i verk kraftige og virkningsfulle tiltak. Jeg tror denne beskrivelsen understreker betydningen av at det er viktig å få til en tydeligere og mer effektiv offentlig forvaltning.

Reindriftens utfordringer er mange og sammensatte. I deler av Finnmark må utfordringene knyttet til forholdet mellom beitetrykk og beitegrunnlag bringes i balanse. Det er viktig å få med seg at også i Finnmark kan utfordringene innad i enkelte områder variere.

I de øvrige beiteområdene er utfordringene i særlig grad knyttet til tap av rein grunnet rovvilt og andre tapsårsaker samt utfordringene med sikring av arealene. Så har jeg merket meg at det i samtlige områder er en utfordring å få til økt verdiskaping i reindriften.

En stor utfordring ligger i den grenseoverskridende reindriften mellom Norge og Sverige. Slik jeg har oppfattet det, hersker det nærmest lovløse tilstander i enkelte områder. Det er greit nok at det er satt av 1,6 mill. kr til fôring og andre tiltak for de reineierne som ikke får tilgang til tilviste sommerbeiter i Sverige. Slik jeg forstår situasjonen, er den temmelig uholdbar bl.a. i deler av Troms. Etter møtet den 21. september mellom norske og svenske myndigheter får vi sette vår lit til at det norske sametinget sammen med det svenske sametinget og reindriftens organisasjoner i begge land skal arbeide videre for å komme til enighet om en ny norsk-svensk reinbeitekonvensjon, slik at den kan bli ratifisert og iverksatt. De har ett år på seg. Hvis de nå lykkes med det, er et meget stort problem for reindriften i viktige områder langt på vei løst.

Frank Bakke-Jensen (H) [17:43:53]: Veldig ofte diskuterer vi problemene i reindriften fra denne talerstolen. Det blir litt urettferdig, for dette er en næring der vi uten å måtte anstrenge oss veldig mye kan reise rundt og treffe masse flotte utøvere. Det er ganske mange unge mennesker som er engasjert i næringen, og det er unge mennesker som har lyst til å bygge en robust og lønnsom næring.

I fjor sommer var jeg invitert til Alta på noe som het Designuke. Det er Norsk Designråd som lar unge designerstudenter reise ut og gjøre en innsats i forskjellige miljøer. Der møtte jeg to unge designere som hadde truffet tre jenter fra Kautokeino som var reindriftsutøvere, og de hadde brukt disse ukene – de fjorten dagene – i lag på å drive produktutvikling og designet ny emballasje til disse produktene. De hadde tenkt vanlig hverdagsmat, litt festmat og festmat. De tenkte forskjellige prisklasser, de tenkte på historien rundt, og de tenkte på måter å presentere det på. Det var en fantastisk opplevelse, både fordi det var en veldig bra jobb som var gjort, og fordi det var unge, dedikerte mennesker som var stolte av den næringen de deltok i, og som jobbet veldig godt for at dette skulle bli en næring som de kunne delta i videre.

Når det gjelder reindriftsavtalen, har jeg noen få kommentarer til det første forslaget vårt om endring av tidspunktet. Det er et standardforslag vi har for å bygge opp mot alle anklagene om at kuttene våre bryter med inngåtte avtaler. Derfor har vi sagt at hvis det skal være sånn, får vi antakelig gjøre både reindriftsavtalen og jordbruksavtalen til en del av budsjettforhandlingen, så slipper vi å få det på oss. Vi mener også at det hadde vært en ryddigere måte å gjøre det på.

Det er et punkt om individmerking i merknadene, og individmerking for reindriften er interessant. Det er utøvere nå som merker individene med GPS-sendere og så følger de flokken. Nå trenger vi ikke å hoppe på motorsykkelen og nødvendigvis kjøre ut på vidda. Det er faktisk slik at en kan stoppe i Tana hos Frode Utsi, gå inn hjemme hos ham og ta en kopp kaffe. Han kan ta opp pc-en og vise hvor flokken er: Der er den, og da vil det være så og så mange som er der. Så dette er også en moderne næring.

Til det siste: Det gjelder rovvilterstatningen. Der er det viktig at man er nøye. Det ene er at det er store utbetalinger, det andre er at det er store dyrelidelser forbundet med det og det tredje er at det er et veldig stort omdømmetap for en næring å ha så store utbetalinger. Det er nok sånn at en kan gå inn og se på tallene. De flokkene der vi har høy dyretetthet, har vi gjerne dårlig produktivitet, og der har vi også store rovvilttap. Så det er en sammenheng mellom de tidligere nevnte momentene i økologisk bærekraft og i hvor stor grad flokkene selv evner å skjerme seg fra rovdyr.

Men i det hele støtter Høyre avtalen. I merknadene er vi stort sett enig i det meste. Så har vi noen forslag sammen med Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti som allerede er tatt opp.

Alf Egil Holmelid (SV) [17:47:29]: Som eg sa i den førre saka, er reindrifta ei viktig næring både økonomisk og kulturelt, og det er ei næring som er avhengig av optimal bruk av beiteressursane.

Forhandlingane om reindriftsavtalen blei gjennomførte i samsvar med dei overordna måla som er trekte opp for denne næringa, og som vi har diskutert før her i dag. Det er positivt at partane kom fram til semje om ein avtale. Det inneber økonomiske tiltak i reindriftsnæringa på 109,5 mill. kr, noko som er ein auke på 5 mill. kr i forhold til gjeldande avtale.

Samisk reindrift bidreg til levande landbruk i heile landet gjennom beitebruk i fjellområde og utmark, og ho har potensial for auka verdiskaping. Vi har faktisk reindrift i 140 kommunar og på eit areal som dekkjer 40 pst. av landarealet i Noreg. Reinkjøtt er ei delikatesse, noko av det mest eksklusive kjøttet som Noreg har å by på. Desse tala viser at dette er ei viktig næring, og ei næring som har potensial for ei positiv vidareutvikling.

Noreg og Sverige har vore utan ein konvensjon om grenseoverskridande reindrift sidan 2005, noko som er svært uheldig. Dette fører til at norske reindriftsdistrikt er hindra frå å beite i Sverige. Det er derfor positivt at partane i reindriftsavtalen er samde om å omdisponere 1,6 mill. kr til fôring og andre tiltak for å sikre driftsgrunnlaget for dei som blir ramma av mangelen på ein slik konvensjon.

Hovudformålet med avtalen som er inngått, er å leggje til rette for auka slakting og omsetnad av reinkjøtt. Det vil betre både den økonomiske og den økologiske berekrafta til næringa. For å følgje utviklinga på dette området er det semje om å etablere eit nytt rapporteringssystem for slakteri- og vidareforedlingsbedriftene. På denne måten kan vi få ei oversikt over om ambisjonane i avtalen blir følgde opp slik at vi kan få den oversikta etter kvart og ikke berre i ettertid. Det er også semje om å vidareføre reinprogrammet, som særleg er retta inn mot vidareutvikling av etablerte reinkjøttbedrifter. Det er også eit viktig tiltak for å få opp omsetninga og få fram den gode kvaliteten og det store potensialet som ligg i den fine råvara som reinkjøttet er.

Dei to siste åra har det blitt slakta færre rein enn tidlegare år, trass i at marknadssituasjonen har vore i betring. Dette er ei utvikling som vi skal snu om vi skal skape ei god utvikling for næringa.

Irene Lange Nordahl (Sp) [17:50:52]: Forhandlingene om ny reindriftsavtale ble sluttført med en avtale den 20. februar 2013. Avtalen innebærer økonomiske tiltak i reindriftsnæringen på i alt 109,5 mill. kr, noe som er en økning på 5 mill. kr i forhold til gjeldende avtale.

Senterpartiet vil understreke at de godkjente bruksreglene er selve fundamentet i ressursforvaltningen framover, og at et tilpasset beitetrykk til beitegrunnlaget er den mest alvorlige og krevende utfordringen reindriften står overfor. Den er alvorlig fordi en forsvarlig ressursutnytting er avgjørende for den samiske reindriftens framtid i store deler av Finnmark, og det er utfordrende fordi disse problemstillingene har stått på dagsordenen siden midten av 1970-tallet uten at det så langt er oppnådd tilfredsstillende resultater.

Ut fra godkjente bruksregler skal reintallet i nesten samtlige distrikter i Vest-Finnmark og enkelte distrikter i Øst-Finnmark samlet reduseres med i underkant av 40 000 rein. Det er et særdeles stort tall. Senterpartiet mener at regjeringen må vie den aller største oppmerksomhet til dette området.

Jeg vil videre påpeke at det er den enkelte sidaandels ansvar å følge opp de vedtak som er fattet, og gjennomføre selve reduksjonen innen gitte frister. Videre vil jeg påpeke at det i dette arbeidet er viktig at Reindriftsstyret og øvrige myndigheter holder fast ved det opplegget som er valgt, slik at man får gjennomført reintallsprosessen.

De to siste årene er det slaktet betydelig færre rein enn tidligere år, samtidig som markedet for reinkjøtt gjennom høsten 2012 og vinteren 2013 har vært bra. Senterpartiet er bekymret for at dette innebærer større utfordringer enn det som hadde vært nødvendig med å tilpasse reintallet, samtidig som reinkjøttbedriftene kan få større utfordringer med å ha stabile leveranser til sine markeder. Senterpartiet synes det er sterkt beklagelig at noen reineiere har latt flokken vokse utover bærekraftig ramme i påvente av fastsettelse av bruksregler og øvre reintall.

Reindriftslovens bestemmelser er klare på hvilken framgangsmåte som skal benyttes når sidaens reintall er høyere enn det fastsatte. Loven legger primært opp til økt intern styring ved at sommersidaen skal utarbeide en reduksjonsplan der den selv kan bestemme hvordan reduksjonen skal fordeles mellom sidaandelene. Vi har merket oss at enkelte sommersidaer har utarbeidet og fått godkjent en slik reduksjonsplan.

Senterpartiet vil imidlertid understreke at dersom reduksjonsplanen ikke blir fulgt, er loven klar på sekundærløsningen for hvordan dette skal følges opp videre. Da skal det skje en forholdsmessig reduksjon også for disse sidaene. En forholdsmessig reduksjon innebærer en lik prosentvis reduksjon. Størrelsen hver sidaandel må ta av reduksjonen, bestemmes derfor av hvor mange rein den i utgangspunktet har. Ved en slik prosentvis reduksjon må sidaandelene som har de største flokkene, redusere med flere rein enn de som har de minste flokkene.

For å sikre at oppfølgingen også blir rettferdig når man går over fra en reduksjonsplan til en situasjon med forholdsmessig reduksjon, er det viktig å ta hensyn til det som sidaandelene har redusert i henhold til godkjent reduksjonsplan. Når forholdsmessig reduksjon skal gjennomføres, vil de sidaandelene som har fulgt opp reduksjonsplanen, få godskrevet det slakteuttaket som allerede er foretatt.

I forhandlingene ble det pekt på viktigheten av at man særlig prioriterer tiltak som bidrar til økt slakting og omsetning av reinkjøtt, og at det i dette arbeidet er av sentral betydning at virkemidlene over reindriftsavtalen samordnes, slik at man på mest mulig effektiv måte kan nå de fastsatte mål. Senterpartiet støtter en slik tilnærming. Jeg vil også understreke betydningen av at avtalen skal stimulere reindriften til markedsrettet produksjon og verdiskaping, og at virkemidlene særlig er innrettet mot reindriftsutøvere som har reindrift som hovedvirksomhet.

Reindriftsstyret har vedtatt tidsfrister for reintallsreduksjon for en rekke sidaer/distrikter i Vest-Finnmark og Øst-Finnmark. Reintallsreduksjonen forutsettes gjennomført i løpet av ett til tre år. Det begrensede uttaket første år har sammenheng med den korte tiden som er igjen av slaktesesongen 2012/2013.

I forbindelse med framleggingen av tilbudet ble NRL orientert om at finansiering av tiltak for distrikter som er forhindret fra å bruke vinterbeiter i Sverige, fordi norsk-svensk reinbeitekonvensjon ikke er operativ, vil bli løst utenom reinbeiteavtalen 2013/2014.

Jeg vil understreke at situasjonen for reindriften på norsk side i disse områdene er svært krevende, og at det er særdeles viktig å komme fram til en varig løsning for disse utøverne. Dette er utøvere som satser sterkt på videreutvikling og på ungdommen i området, og som også har satset sterkt på kompetansebygging. Derfor er det særdeles viktig at man får på plass en varig løsning.

Steinar Reiten (KrF) [17:56:08]: Reindriftspolitikk er en avveining mellom tre områder: dyrehelse, næringsgrunnlag og økologisk bærekraft. Det er utfordringer med reindriften på alle disse tre områdene. Kristelig Folkeparti mener at reindriften kan gi god utnyttelse av ressurser i marginale fjell- og utmarksområder, og at reindriften er en sentral bærer av samisk kultur. Kristelig Folkeparti mener videre at tiltakene i reindriftspolitikken må innrettes slik at næringen blir bærekraftig både i økologisk, økonomisk og kulturell forstand. Utfordringene i næringen er store, og for å finne gode løsninger er det avgjørende med god dialog mellom myndigheter og næring.

Kristelig Folkeparti mener at avtalen tar hensyn til de tre pilarene som reindriften i Norge er tuftet på: økonomisk, økologisk og kulturell bærekraft. Samtidig er det nettopp når det gjelder disse bærekraftpilarene, at vi ser de største utfordringene. Det er fremdeles et for stort beitetrykk på beitearealene i deler av Finnmark, Troms og Nordland. Det skyldes i hovedsak en for dårlig regulering av beitedyr i forhold til beiteareal.

Når en ser reindriftsavtalen og endringene i reindriftsloven under ett, blir det nå lagt klart til rette for økt uttak av rein. Det mener Kristelig Folkeparti er nødvendig, både for miljøet og for næringens bærekraft.

Når det gjelder tap av rein, kommer det fram i proposisjonen at det årlig blir rapportert tap av omtrent 75 000 reinsdyr. Av dem blir 80–90 pst. rapportert å være tatt av rovdyr. Det står videre at det dokumenterte antallet rein tatt av rovdyr kun utgjør 5 pst. av det totale antallet tapte dyr. Det blir gitt erstatning for omtrent 19 500 reinsdyr, noe som tilsvarer 26 pst. av totalen. Det må bety at det blir gitt erstatning for over fem ganger flere dyr enn det som er dokumentert tatt av rovdyr. Altså blir 80 pst. av erstatningene utbetalt uten dokumentasjon. Dette er en utfordring, særlig da det kan skade legitimiteten til erstatningsordningen.

Det er behov for en grundig gjennomgang av reindriftsnæringen når det gjelder utviklingstrekk og tiltak for å bedre økonomi og økologisk bærekraft. Målet må være å sikre reindriften en trygg framtid som en hjørnestein for samisk kultur og identitet.

Reindriftspolitikk var en del av landbruksmeldingen, men det er etter vår mening ikke nok. Det er over 20 år siden Stortinget behandlet en egen stortingsmelding om reindrift. Kristelig Folkeparti mener at det nå må utarbeides en ny reindriftsmelding på bakgrunn av de store endringene som har skjedd i reindriften i denne perioden. Det gjelder på det økologiske plan med arealinngrep, tap av beiteland, dyrehelse, rovdyrtap og klimaendringer. Det gjelder på det rettslige plan med økt fokus på sedvanerett, ny reindriftslov og endringene i den, og ikke minst ny reinbeitekonvensjon. Jeg viser her til forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Det gjelder også på det økonomiske plan med omlegging av tilskudds- og erstatningsordninger.

Kristelig Folkeparti er bekymret over at arbeidet med å redusere reintallet i de mest utsatte områdene i Finnmark tar lang tid. Vi er opptatt av at dette viktige arbeidet blir fulgt opp, slik at en sikrer en mest mulig bærekraftig reindrift.

Vi merker oss at Riksrevisjonen i Dokument 3:14 for 2011–2012 retter klar kritikk mot Landbruks- og matdepartementet. Riksrevisjonen uttaler bl.a.:

«I henhold til reindriftsloven skal det utarbeides bruksregler med øvre reintall. Bruksregler er en forutsetning for at bestemmelser om øvre reintall og beitebruk kan følges opp. Landbruks- og matdepartementet har i for liten grad lagt til rette for at bruksreglene er blitt utarbeidet i tråd med reindriftsloven.»

Og videre:

«For å få til reintallsreduksjon skal det utarbeides reduksjonsplaner. Undersøkelsen viser at verken Landbruks- og matdepartementet, Reindriftsstyret eller Statens reindriftsforvaltning har utarbeidet planer eller strategier for hvordan reduksjonsplanene skal utarbeides og følges opp.»

Jeg registrerer at departementet etter denne kraftsalven fra Riksrevisjonen omsider fikk gitt de nødvendige styringssignalene til Reindriftsstyret. Det skjedde faktisk så sent som i februar i år. Da ga departementet pålegg til Reindriftsstyret om å fatte vedtak om frister for forholdsmessig reduksjon av reintallet i samsvar med reindriftsloven § 60 tredje ledd – bedre sent enn aldri. Hadde dette påtrykket fra departementet kommet tidligere, ville en sannsynligvis fått til en bedre dialog med næringen om hvordan reduksjonene i reintall skulle gjennomføres, uten å måtte ty til tvangsbestemmelsene i reindriftsloven.

Øyvind Korsberg hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [18:00:48]: Reindriftsavtalen, som det forhandles om hvert år, er en av hovedstolpene i den norske modellen, som Fremskrittspartiet ville likt å kalle det, eller reindriftspolitikken, som vi i regjeringen kaller det. Jeg er glad for at vi gjennom gode og konstruktive forhandlinger med Norske Reindriftsamers Landsforbund kom fram til enighet om en ny reindriftsavtale for avtaleåret 2013/2014.

Avtalen har en ramme på 109,5 mill. kr. Den viderefører en tilrettelegging for de reindriftsutøverne som har reindrift som hovedvirksomhet. Årets avtale vil etter min mening gi grunnlag for en god og positiv utvikling i reindriftsnæringen. Og det er viktig. Reindriftsnæringen er på mange måter unik, og er noe som vi kan være stolte over at vi har i Norge.

Samtidig er utfordringene mange og sammensatte, og de setter sitt tydelige preg på den reindriftspolitiske dagsorden. Jeg setter stor pris på at komiteen med tyngde går inn i disse og ikke etterlater noen tvil om hva som skal være retningen i det reindriftspolitiske arbeidet.

Det viktigste nå er å få gjennomført reintallsreduksjonen. Som komiteen bl.a. påpeker, er det viktig at Reindriftsstyret og øvrige myndigheter holder fast ved det opplegget som er valgt. Først ved en gjennomføring av de prosesser loven foreskriver, har man et fullgodt grunnlag for å vurdere effekten av de lovbaserte virkemidlene.

Reindriftsloven og reindriftsavtalen forutsettes å trekke i samme retning. I arbeidet med å legge til rette for økologisk og økonomisk bærekraft vil det være viktig å legge til rette for økt slakting og omsetning av reinkjøtt. Gjennom den framforhandlede avtalen stimuleres reineierne til økt slakteuttak gjennom ekstraordinær økning av det produksjonsrettede tilskuddet. I tillegg legges det bl.a. til rette for en oppgradering av gjerder og anlegg for uttak av slaktedyr. Partene er også enige om å videreføre Reinprogrammet.

Komiteen viser i sin innstilling til at det de to siste årene er slaktet betydelig mindre enn tidligere år, samtidig som markedet for reinkjøtt har vært bra. Komiteen uttrykker bekymring for prosessen med reintallsreduksjon og leveransesituasjonen i lys av dette.

Dette er en bekymring det er all grunn til å dele. Men gjennom årets reindriftsavtale er det, som jeg også har redegjort for her, tatt en rekke grep for å ivareta at de praktiske og økonomiske forutsetningene for økt slakting og omsetning skal være til stede. Jeg vil imidlertid sørge for at situasjonen følges tett, helt i samsvar med det som har blitt uttrykt tidligere i debatten.

Så litt om de øvrige problemstillingene som komiteen kommer inn på.

En ny reinbeitekonvensjon mellom Norge og Sverige ble framforhandlet i 2009, men foreløpig er den ikke ratifisert og iverksatt. Komiteens flertall gir uttrykk for bekymring over den situasjonen som utvikler seg bl.a. i indre Troms, der svenske reineiere tar seg til rette på norsk side. Dette følges opp av norske myndigheter i henhold til gjeldende bestemmelser.

Når det gjelder prosessen med konvensjonen framover, er det nå sametingene og næringsorganisasjonene i de to land som arbeider videre for å forsøke å komme til enighet om den geografiske områdefordelingen. Dette arbeidet skal være sluttført til høsten, og siktemålet er å få ratifisert og iverksatt en ny konvensjon så fort som mulig etter dette.

Komiteens flertall kommer også inn på tap av tamrein grunnet rovvilt, og viser bl.a. til at tapsutviklingen spesielt har vært bekymringsfull i det sørsamiske området. Dette er det grunn til å se på med stort alvor. De sørsamiske miljøene er forholdsvis små og dermed sårbare for alle typer påvirkninger, herunder for rovdyr. Et stort rovdyrtrykk kan ramme disse miljøene på en uforholdsmessig tyngende måte. Til komiteens opplysning er sørsamisk ett av Europas minste språk i daglig bruk – apropos kulturell bærekraft.

Avslutningsvis vil jeg gi uttrykk for optimisme på reindriftsnæringens vegne. Som komiteen også viser til, er det mange utøvere og distrikter som i dag driver meget godt, med produksjon av store kvanta reinkjøtt av førsteklasses kvalitet. Reindriftsnæringen har et stort potensial for økt verdiskaping og næringsutvikling basert på reindriftens ressurser. Når vi i de deler av Finnmark som i dag har et for høyt reintall, får et riktig beitetrykk i forhold til ressursgrunnlaget gjennom redusert reintetthet, vil også dette kunne gi grunnlag for økte inntekter. Jeg mener alle muligheter er til stede for å legge til rette for en livskraftig og framtidsrettet reindriftsnæring, hvor hensynet til naturmiljøet, dyrevelferden og ikke minst utøverne blir ivaretatt på en god måte.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torgeir Trældal (FrP) [18:05:34]: Jeg vil stille et spørsmål til statsråden. Hvert år i fire år har vi gått inn med forslag som går på ID-merking av rein. Begrunnelsen er at man har en del konflikter der oppe ved at man merker ørene ved å skjære i dem. Det har også en del med dyrevelferd å gjøre. Man hevder også at noen tar det som ikke tilhører dem, og bruker sitt eget øremerke, som gjør at vi har konflikter der oppe. Så har vi også dette med tap av rein. Det er mye enklere å kunne finne ut ved elektronisk øremerking. Reinpolitiet sier også at det vil være lettere i deres hverdag for å få en enklere kontroll.

Spørsmålet til statsråden er: Er dette noe statsråden vurderer å iverksette, sånn at vi får en bedre hverdag for reindriftsutøverne og en bedre kontroll med systemet?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [18:06:36]: Svaret på det er veldig enkelt: Jeg ønsker ikke å endre dagens system.

Frank Bakke-Jensen (H) [18:06:51]: Statsråden sa i sitt tidligere innlegg at det var viktig at reindriftsnæringen ble behandlet som næring, og der er jeg helt enig med statsråden. Det er veldig viktig, mener jeg, å vektlegge at dette er næringsutøvere. Da er mitt spørsmål: Etter reindriftsavtalen er det sånn at reindriftsutøverne ikke behandles likt med andre næringsutøvere når det gjelder driftsmidler. Når det gjelder snøscootere og firehjulinger, bl.a., som denne næringen bruker mye av, er det egne regler for reindriften. Begrunnelsen fra Finansdepartementet var en gang i verden at vi kunne ikke ha næringsavskrivninger på snøscootere, for de kunne brukes på fritiden. Kunne det være en tanke for statsråden å jobbe for at næringen også på den siden kunne bli likestilt med annet næringsliv, sånn at man viste at man tok dem alvorlig som næringsutøvere?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [18:07:46]: Det spørsmålet må jeg gå dypere inn i før jeg kan gi et eksakt svar. Men det er sånn innenfor landbruk, som er en annen del av mitt ansvarsområde, at man har avgrensninger f.eks. i forhold til firehjulinger på hvor mange man kan utgiftsføre på grunn av driften. Jeg kan ikke gi et presist svar på det, men jeg tar med meg innspillet.

Steinar Reiten (KrF) [18:08:16]: I innlegget mitt leste jeg opp en del av den for så vidt ramsalte kritikken som har kommet fra Riksrevisjonen når det gjelder departementets manglende retningslinjer for utarbeidelse av bruksregler i samsvar med reindriftsloven og reduksjonsplaner. Når departementet først kommer på banen, er det for å gi et pålegg til Reindriftsstyret om nødvendige tiltak for forholdsmessig reduksjon som et tvangstiltak etter reindriftsloven. Er statsråden enig i at denne sendrektigheten kan ha bidratt til å øke konfliktnivået mellom reindriftsnæringen og statlige myndigheter?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [18:08:58]: Jeg mener at det som har skjedd når det gjelder det forvaltningsmessige og det lovmessige i forhold til reindriften de senere år, har vært av det gode. Men det har vært konfliktfylt, for Stortinget ga i forrige stortingsperiode nye virkemidler, som gjør at man også kan bruke mer makt hvis man ønsker å gjennomføre tiltak for å redusere reintallet. Det er den prosessen vi er inne i nå. Det som jeg som statsråd gjorde gjennom mitt departement tidligere i år, var nettopp å understreke den plikten man har etter reindriftsloven til å gjennomføre den prosessen vi nå er inne i, og som er helt nødvendig skal vi klare å få en økonomisk og økologisk mer bærekraftig næring. Jeg mener det er rett det som nå skjer.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Torgeir Trældal (FrP) [18:10:06]: I mitt hovedinnlegg gikk jeg igjennom hva Riksrevisjonen har kritisert, bl.a. det som gjelder reduksjon av reintallet. Jeg hadde under replikkordskiftet et oppfølgingsspørsmål til statsråden, hvor jeg bl.a. gikk inn på dette med ID-merking av rein. Det er bevist at man i dag har liten oversikt over hvem som eier hvilken rein. Man er plaget med at man jager store flokker inn i små flokker, slik man gjorde i Ville vesten på 1800-tallet, noe som skaper store konflikter, og som faktisk også politiet har advart mot. Lensmannen i Kautokeino har faktisk vurdert å ta inn skytevåpen på grunn av konfliktene. Jeg synes det er litt merkelig at når Riksrevisjonen kritiserer at man ikke klarer å iverksette tiltak, og når man da kommer med forslag om å ID-merke – noe som gjør det ganske mye enklere å følge reinsdyrene ved at man, som representanten fra Høyre snakket om, kan GPS-merke dem og følge flokken – så forstår jeg ikke hvorfor man ikke går inn i dette. Dette vil også være til hjelp mot tapene. Man har altså et tap på nesten 250 dyr per dag i Finnmark. Denne måten vil gjøre det lettere å dokumentere om dette er reelle tap eller ikke.

Riksrevisjonen er også kritisk til dette med tap som skyldes rovvilt. Som jeg sa: Det er kun 6 pst. av tapet som må dokumenteres, og resten får man utbetalt. I 2010 budsjetterte man med 55 mill. kr til erstatning for tap av rein grunnet fredet rovvilt, og man brukte 66 mill. kr. I 2011 budsjetterte man med 63 mill. kr, og man brukte 76 mill. kr. Man bruker store beløp over det budsjetterte. Dette laget Riksrevisjonen også en rapport om for fire år siden, og her er vi i dag. Man kan sette rapportene etter hverandre, men ingenting skjer. Man klarer ikke å utføre den kontrollen man skal – man klarer ikke å iverksette.

Jeg måtte stille statsråden spørsmålet to ganger, om det var iverksatt tiltak for å straffe dette. Han svarer: Nå skal man starte, nå skal man starte. Det samme svarte forgjengeren, Lars Peder Brekk, meg for fire år siden: Nå skal vi starte. Vi skal se på det. Nå er vi i 2013, og jeg er inne i min siste periode, men jeg tror at jeg antagelig hadde fått det samme svaret i 2018, 2019 og 2020 hvis jeg hadde sittet noen perioder til, og det ikke blir et regjeringsskifte. Det er på tide at man begynner å gjøre ting for å få orden på næringen, for å få en økologisk og bærekraftig virksomhet og forhindrer at man lager en ørken av hele Finnmark. Det er en ny regjering som kan berge Finnmark.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [18:13:08]: I motsetning til representanten Trældal planlegger ikke jeg ut fra at dette er min siste periode. Jeg planlegger ut fra å være fire nye år i statsrådstolen. Det er trist at ikke Trældal kan stille flere spørsmål – han får sende brev.

Når det gjelder det som ble gjentatt fra forrige debatt, vedtok vi et nytt lovverk i forrige stortingsperiode, som la en plan og en vei for hvordan man skal klare å få til reintallsreduksjonen. Den veien og planen man hadde hatt til da, hadde ikke fungert. Man trengte et nytt lovverk, nye muligheter og nye virkemidler for å sette makt bak kravene. Nå er vi inne i den prosessen. Jeg kjenner representanten Trældal som en som følger godt med i norsk media, og jeg vil tro at han har fått med seg de prosessene som har vært i vinter, og at de også skaper konflikter, fordi de berører enkeltpersoner og individer. Men nå skjer det noe. Dette stortingsflertallet, som denne regjeringen baserer seg på, har gitt regjeringen og så forvaltningen muligheter til å ta et helt annet grep enn vi har vært vant til tidligere. Det vil alle tjene på, ikke minst de som ønsker å ha reindrift som en viktig del av sitt næringsgrunnlag.

Torgeir Trældal (FrP) [18:14:43]: Jeg fikk faktisk svar på det jeg spurte om, for det statsråden sier, er at de vedtok et lovverk og så en plan. Jeg trodde – med all respekt – at det kanskje var en lur ting å vedta en plan og så lage et lovverk ut ifra hvor man vil. Men dette sier noe om hvorfor det ikke har skjedd noe i løpet av alle disse årene: Men har vedtatt et lovverk uten å ha en plan med det.

Jeg har et siste spørsmål til statsråden. Han har ikke svart meg direkte på spørsmålet, så jeg har stilt det to ganger, om han kunne bekrefte at de hadde hatt noen sanksjoner mot dette. Men hvis vi kommer til 1. august – da sitter du antagelig ennå og styrer – og tallene fortsatt ikke er redusert ned mot målene, vil du da vente på en rettslig konflikt, noe som Riksrevisjonen sier at man ikke er nødt til, for man kan iverksette, eller vil vi se tiltak ved at man bruker de mulighetene man har til å straffe dem, etter det regelverket som er laget i denne salen?

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.