Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 24 minutter og fordeles med inntil 3 minutter til hvert parti og inntil 3 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

André Oktay Dahl (H) [11:46:57]: (ordfører for saken): Denne loven er en blanding av helt kurante ting som en enstemmig komité stiller seg bak, og enkelte ting som Høyre og Fremskrittspartiet ikke kan slutte seg til. I tillegg har komiteen på tampen av lovbehandlingen blitt kjent med noen viktige innspill fra Nasjonal institusjon for menneskerettigheter som ikke fremgår av innstillingen, men som jeg vil si noe kort om under debatten.

En enstemmig komité synes det er viktig at kriminalomsorgen får unntak for taushetsplikt tilsvarende det politi og påtalemyndighet har, knyttet til å få vite hvilket avtalebasert hemmelig telefonnummer en person har, i den hensikt å få innkalt vedkommende til soning. Slik rett hadde politiet inntil 2010, da det var politiet og ikke kriminalomsorgen selv som innkalte til soning. Dette er helt nødvendige endringer som kan effektivisere kriminalomsorgens arbeid. Det er bra at departementet har tatt tilbørlige personvernhensyn, basert på innspill i høringsrunden.

Hva angår forslaget om direkte overføring til overgangsbolig, er det delte meninger om det. Jeg overlater til neste taler å begrunne hvorfor flertallet går for det. Mindretallet, Høyre og Kristelig Folkeparti, deler Riksadvokatens syn. Han påpeker at dette går lenger enn det som var forutsatt i St.meld. nr. 37 for 2007–2008. Etter vår oppfatning bryter en slik bruk av overgangsbolig med de grunnleggende prinsippene bak straff og de preventive hensyn. Flere av kriminalomsorgens regioner påpeker at forslaget har konsekvenser for praktiseringen av progresjon i soningen og muligheten for å sluse domfelte ut i samfunnet etter et lengre opphold i fengsel. Den grunnleggende tanken bak overgangsboligene og at en endret bruk av disse vil kunne ta plasser fra langtidssonere, gjør at Fremskrittspartiet og Høyre ikke støtter det fremlagte forslaget på dette punktet.

Så er det en inkurie i innstillingen. Høyre og Fremskrittspartiet skal stemme imot § 11 nytt femte ledd. Det står at komiteen støtter forslaget og begrunnelsene gitt for dette. Vi er med på hele merknaden, men ikke der det på side 5 står at man støtter forslaget. Det blir i overkant mye helgardering.

I tillegg er Høyre og Fremskrittspartiet imot at straffegjennomføringsloven § 42 sjette ledd oppheves. Jeg overlater til representanten Michaelsen å begrunne hvorfor vi er imot dette.

På tampen av komitébehandlingen fikk komiteen et innspill fra Nasjonal institusjon for menneskerettigheter. Det gjelder manglende rettssikkerhet og bruken av isolasjon overfor innsatte i fengsel. De har kommet med en ganske krass kritikk av lovforslagets § 37, manglende utredning av dette, og mener at det har vært en for dårlig høringsprosess. De sier til komiteen at forslaget må sies å være en skjult svekkelse av innsattes rettigheter, og at det burde vært utredet mer, i lys av våre folkerettslige forpliktelser.

Komiteen er gjort kjent med at det har vært en dialog mellom Nasjonal institusjon for menneskerettigheter og departementet om disse temaene, og også om mangelfull statistikk over bruken av isolasjon helt siden 1998–1999, uten at så mye har skjedd. Jeg ber om at statsråden i sitt innlegg kommenterer hvordan hun vil agere med tanke på den kritikken som er kommet mot slutten av komitébehandlingen.

Tove-Lise Torve (A) [11:50:30]: Saken som vi nå har til behandling og debatt, dreier seg om flere endringer i straffeloven, straffeprosessloven og straffegjennomføringsloven.

Regjeringspartiene støtter de framlagte forslagene. Jeg kommer ikke til å kommentere alle forslagene, men vil konsentrere meg om de to forslagene det er uenighet om i komiteen.

I St. meld. nr. 37 for 2007–2008 Straff som virker slås det fast at dersom det er hensiktsmessig og ikke går på bekostning av sikkerheten, skal den straffedømte sone i fengsel med lavt sikkerhetsnivå. Dette er for å forebygge problemer etter løslatelse og dermed redusere tilbakefall til ny kriminalitet.

Det første forslaget det er uenighet om, er muligheten til å sette domfelte med dommer på inntil ett år direkte inn i overgangsbolig.

En overgangsbolig er per definisjon et fengsel. I overgangsboligene står normalitetsprinsippet sentralt. De innsatte får botrening, trening og utviklingen av sosial kompetanse, mulighet til skolegang og arbeid samt til å opprettholde kontakt med familie og annet nettverk. Alt dette vet vi er viktig for best mulig å kunne tilbakeføres til et liv uten ny kriminalitet etter endt soning. Likevel understrekes det at regimet under soning er strengt. Dersom domfelte ikke retter seg etter dette, kan han eller hun settes inn i fengsel med strengere sikkerhetsnivå.

Justiskomiteen var nylig på besøk i overgangsboligen i Bodø. Det vi fikk se og høre der, forsterker regjeringspartienes tro på at soning i overgangsboliger bidrar til redusert tilbakefall til ny kriminalitet, noe som vil komme både samfunnet og enkeltmennesker til gode.

Det andre forslaget det er uenighet om, er oppheving av straffegjennomføringsloven § 42 sjette ledd. Høyre og Fremskrittspartiet mener at utlendinger ikke skal prøveløslates uten at det er en del av en soningsoverføring.

Det er verdt å merke seg at lovendringen er tiltak for å bringe ordlyden i straffegjennomføringsloven i samsvar med dagens praksis, og slik at ordlyden bringes i samsvar med EMK artikkel 5 om retten til frihet. Dette er en sak som også Sivilombudsmannen har engasjert seg i.

Lovendringen vil ikke medføre endrede rutiner for håndtering av prøveløslatelse og effektuering av utvisningsvedtak.

Dersom de alminnelige vilkårene for prøveløslatelse er oppfylt, skal utenlandske innsatte prøveløslates med mindre det er grunnlag for fengsling etter utlendingsloven eller at løslatelse er utilrådelig.

Det er etablert gode samarbeidsrutiner mellom politiet og kriminalomsorgen for å sørge for at uttransportering og prøveløslatelse skal koordineres. Disse rutinene vil selvsagt bli opprettholdt også etter denne lovendringen.

Åse Michaelsen (FrP) [11:53:37]: En del av de endringene som nå foreslås, er vi enig i, andre er vi mer skeptiske til. Men det er viktig at vi er villig til å prøve, for deretter å evaluere om dette fungerer. Særlig gjelder det endringene om økt bruk av straffegjennomføring i fengsel med lavere sikkerhetsnivå. Økt mulighet til direkte overføring til overgangsbolig er vi uenig i. Prinsippet om å sone hele dommen ligger i utgangspunktet fast hos Fremskrittspartiet. Prinsipielt burde man i større grad legge vekt på det gode arbeidet som gjøres av private organisasjoner, ettervern samt styrke Kriminalomsorg i frihet, da dette er nøkkelen for å kunne mestre et nytt liv etter soning.

Som saksordføreren var inne på, støtter vi ikke opphevelsen av straffegjennomføringsloven § 42 sjette ledd, og heller ikke støtter vi § 11 nytt femte ledd. Det er viktig at utenlandske kriminelle som soner sin straff i Norge, umiddelbart blir utvist når soningen er gjennomført. Dersom en utenlandsk statsborger skal prøveløslates før hele dommen er ferdig sonet, må det etter vår oppfatning fortsatt stilles som vilkår at vedkommende skal utvises fra landet.

Høyre og Fremskrittspartiet mener i utgangspunktet at innsatte med utenlandsk statsborgerskap ikke skal løslates før hele dommen er sonet, såfremt dette ikke er en del av en soningsoverføringsavtale med et annet land. Det er også sånn at det er personer som ikke skal integreres i det norske samfunn, og de må derfor sone hele den idømte straffen helt ut uten permisjon eller prøveløslatelse. Innsatte med en sånn bakgrunn skal sone i egne enheter innen kriminalomsorgen som kun har innsatte med utenlandsk bakgrunn, og som skal utvises etter endt soning. Å slippe denne gruppen innsatte ut i det norske samfunnet på prøveløslatelse, er faktisk et risikoprosjekt som vil føre til mer kriminalitet. Jeg vil påpeke at det i dag er tusenvis av utenlandske kriminelle som er ute i samfunnet uten at myndighetene har kontroll på hvor de er, hvor de bor, hva de gjør, eller om de i det hele tatt fortsatt befinner seg i landet. Vi regner med at det er et antall på ca. 30 000 i Norge i dag som lever i et såkalt «parallelt samfunn». Norske myndigheter må i den perioden vedkommende soner, gjennomføre et grundig arbeid rettet mot hjemlandet for å få på plass avtale om mottak når straffen er ferdigsonet.

Som sagt: Det er en del av disse områdene som er viktige, og på en del av dem tror jeg vi bare har sett begynnelsen på endringene. Både Høyre og Fremskrittspartiet følger dette området med argusøyne.

Statsråd Grete Faremo [11:56:38]: Vi følger med dette opp St.meld. nr. 37 for 2007–2008. Vi har spesielt fokus på å legge bedre til rette for soning for domfelte under 18 år og også større grad av differensiering av soningstilbudet i fengslene.

Overgangsboligene brukes i dag som et utslusingstiltak for å lette overgangen fra soning i fengsel til løslatelse. Regjeringen mener imidlertid at enkelte domfelte bør starte soningen i overgangsboliger, hvor botrening og utvikling av sosiale ferdigheter er en sentral del av virksomheten. Dette vil være særlig viktig for unge domfelte, men også for andre innsatte med spesielle behov.

Utviklingen med tyngre fengselsklientell og mer alvorlig, herunder organisert, kriminalitet har også medført behov for en utvidet adgang til å kunne flytte innsatte mellom fengsler. Det kan f.eks. være uheldig dersom domfelte fra samme straffesak soner i samme fengsel.

Proposisjonen inneholder også et lovforslag som gjør det lettere å flytte innsatte til et annet fengsel for å ivareta hensynet til tilsatte i kriminalomsorgen. Slik flytting kan f.eks. være aktuelt når det er en nær relasjon mellom tilsatt og innsatt, og hvor hensynet til habilitet og profesjonalitet tilsier at den innsatte ikke kan sone der hvor en konkret tilsatt arbeider.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre går imot forslaget om direkte innsetting i overgangsboliger. De mener at dette vil bryte med prinsippene bak straffen og de preventive hensynene, og hindre progresjon i soningen for langtidssonere. Her vil jeg understreke at direkte innsettelse i overgangsboliger bare skal skje etter en grundig sikkerhetsvurdering, og at kriminalomsorgen vil tilrettelegge for at det også er et tilstrekkelig tilbud for langtidssonere.

Representanten Oktay Dahl refererte til et brev som jeg ikke på stående fot kan si er kjent for statsråden, men det er naturlig at jeg sjekker ut i departementet, at vi gjør en vurdering, og at jeg ser etter en egnet måte for tilbakemelding til Stortinget.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.