Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 24 minutter og fordeles med inntil 3 minutter til hvert parti og inntil 3 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Nikolai Astrup (H) [11:48:08]: (ordfører for saken): Det biologiske mangfoldet er grunnlaget for menneskets eksistens, livskvalitet og velferd. Det biologiske mangfoldet er utviklet naturlig over lang tid og gjennom kulturpåvirkning.

Det er en samlet komité som understreker viktigheten av å ta vare på det biologiske mangfoldet for kommende generasjoner, og som mener at det gjøres best gjennom en kombinasjon av vern og bærekraftig bruk.

Det er viktig med et lovverk som sikrer at de norske naturverdiene blir ivaretatt. Naturmangfoldloven, som ble enstemmig vedtatt i Stortinget i 2007, er et av de viktigste verktøyene vi har for å ivareta viktige naturverdier i Norge.

Norge har også sluttet seg til konvensjonen om biologisk mangfold. 20 nye globale mål for bevaring av naturmangfold og økosystemtjenester frem mot 2020 ble vedtatt under denne konvensjonen i Nagoya i 2010. Det ble også vedtatt at landene skal oppdatere og revidere sine nasjonale handlingsplaner for naturmangfold i tråd med de nye globale målene, og at handlingsplanen skal være på plass og gjennomføringen påbegynt innen 2015.

Representantene Tenden og Skei Grande har fremmet en rekke forslag i dokumentet om hvordan vi bedre kan ivareta naturmangfoldet. En samlet komité deler forslagsstillernes intensjon med forslagene, men mener de konkrete forslagene må vurderes i sammenheng med den nasjonale handlingsplanen som legges frem i mars neste år, da forslagene er svært omfattende, og mange av dem vil kreve egne utredninger.

En samlet komité foreslår derfor at Dokument 8:66 S vedlegges protokollen.

Torstein Rudihagen (A) [11:50:15]: Det er, som saksordføraren seier, viktig å ta vare på naturmangfaldet. Vi må ha tiltak, verkemiddel og lovgiving som bidreg til dette. Vi må oppfylle våre internasjonale forpliktingar og gjere vår del av jobben. Så er vi gjennom konvensjonen om biologisk mangfald forplikta til å følgje opp dei globale måla som skal sikre vern og berekraftig bruk av naturmangfaldet. Det gjer regjeringa, bl.a. gjennom arbeidet med ein nasjonal handlingsplan for naturmangfald.

Forslagsstillaranes mange forslag bør kunne vurderast i forbindelse med det arbeidet. Forslaga er mange, 23 stykk, og omfattande, og det er umogleg på nokre minutt å kommentere desse, men eg viser til saksordførarens innlegg, og at det er ein samla komité som står bak innstillinga. Det er ei innstilling som òg næringskomiteen slutta seg til.

Det er Venstre som står bak forslaga, og dei blir ståande aleine om dei. Det viser vel spriket på borgarleg side. Når dei borgarlege partia tek mål av seg til å regjere i hop, kan det vere greitt å merke seg den store avstanden det er i miljøpolitikken mellom yttersidene Venstre og Framstegspartiet i den borgarlege fløya.

Når det gjeld Venstre sine forslag, er det mykje av dette som allereie er vareteke, slik det går fram av statsrådens brev til komiteen, men det finst òg forslag som vi har diskutert og avvist her før, f.eks. det fyrste forslaget, om å avvikle støtteordningar til skogsbilvegar og drift i vanskeleg terreng. Det har Venstre prøvd seg på før. Det gjorde dei da dei hadde landbruksministeren. Eg var sjølv djupt engasjert for å motverke det forslaget. Da som no ville det medføre ein stor reduksjon av skogsdrifta, bl.a. i Gudbrandsdalen – som eg kjenner godt til. No har vi ein situasjon der skogsdrifta og trevirkenæringa slit, slik at ein faktisk vil etablere stimulerande tiltakspakker. Så skal altså Venstre enda ein gong gjere det motsette. Eg for min del meiner at ein aktiv skogsdrift trengst for verdiskaping. Det er òg miljøvenleg i ei tid da kulturlandskapet over heile landet gror att av skog.

Dette er eksempel på at desse forslaga frå Venstre ikkje bør bli vedtekne, men, som sagt, vere med som innspel i ei vurdering og som innspel til ein handlingsplan for å ta vare på det biologiske mangfaldet.

Erling Sande (Sp) [11:53:11]: (leiar i komiteen): Den førre debatten handla om korleis vi kunne ha høve i denne komiteen og i denne salen til å diskutere breidda i miljøpolitikken. I så måte har Venstre gitt eit bidrag her, for det er jo eit utruleg omfattande forslag som her er lagt fram. Det er mange forslag, og dei er omfattande. Nokre er gode, andre er mindre gode.

Når eg tek ordet, er det for å kommentere det eg stundom oppfattar som ein manglande samanheng i Venstre sin retorikk og ein manglande samanheng mellom miljøpolitikken og naturvernpolitikken til Venstre. Det har fleire gonger overraska oss i Senterpartiet at når ein drøftar klima, anten i denne salen eller i debattar utanfor denne salen, er Venstre blant dei partia som er mest frampå og mest utålmodige når det gjeld førespurnaden om meir fornybar energi for å erstatte fossil energibruk. Dei har fleire gongar kome med ganske kraftig kritikk av regjeringa, fordi ein produserer for lite alternativ energi, for lite fornybar energi. Men når vi går til kjernen av dette og begynner å drøfte dei alternative energitypane, f.eks. bioenergien og moglegheitene som ligg i skogen vår, er jo Venstre i fremste rekkje for å leggje restriksjonar på den skogsdrifta – også i dette forslaget. Skal ein setje opp vindmøller for å produsere rein vindenergi, møter ein Venstre sine lokallag med banner i demonstrasjonar ute. Skal ein byggje eit småkraftverk for å få fram fornybar vasskraft, kan ein vere ganske sikker på at i mange tilfelle står Venstre der og protesterer mot bygging av anlegget. Ein er altså for energien, for den reine energien, men ein er imot omtrent alle dei anlegga som skal produsere energien, dei linjene som skal føre den reine energien fram dit han skal erstatte den fossile energien, og å ta i bruk skogen for å skape fornybart drivstoff, fornybar varme, ikkje minst, som kan erstatte oljefyren, som fører med seg store utslepp.

Så seier ikkje vi i Senterpartiet heller at vi skal byggje ned all natur – på ingen måte. Det må vere ei vurdering i kvart enkelt tilfelle. Men det går ikkje an å seie at alle tiltak for å produsere rein og klimavenleg energi ikkje skal setjast i verk, samtidig som ein kritiserer regjeringa for ikkje å gjere nok på klimaområdet. Det heng ganske enkelt ikkje i hop.

Borghild Tenden (V) [11:56:13]: Angrep er det beste forsvar.

Venstre mener at robuste økosystemer med et stort mangfold av arter og gener sikrer tilgangen til livsnødvendige økosystemtjenester, slik som mat, rent vann, ren luft – naturressursene som utnyttes for å bygge hus og skaffe energi.

Naturmangfoldet gir opplevelser og livskvalitet og er en viktig del av kulturen i mange ulike samfunn. Derfor er det dramatisk for livet på kloden når mangfoldet av arter utryddes i et tempo som er minst tusen ganger raskere enn det som er naturlig.

Det er de fattige delene av verdens befolkning som rammes først og mest direkte når naturmangfoldet forsvinner.

Også Norge har langt igjen før naturmangfoldet er trygget. I den norske rødlista fra 2010, som viser prognoser for arters risiko for å dø ut fra et område, er det oppført 4 599 arter, hvorav 2 398 er klassifisert som truet og 1 284 som nær truet. Den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge er arealbruk og arealbruksendringer. Utbygging av naturområder og kulturlandskapet truer dyr og planter, og mange naturtyper som ikke finnes andre steder i verden, er i ferd med å bli borte. Utbygging av hyttefelt, en vei – som sikkert blir et tema her i dag – en kraftstasjon eller utplanting av fremmede treslag gir inntekter til både kommuner, bedrifter og privatpersoner, uten at kostnaden av naturødeleggelsene er synlig. Her ligger kjernen i problemet. Det er vanskelig å snu utviklingen og stanse det dramatiske tapet av arter og naturtyper, fordi mangfoldet ødelegges bit for bit, og fordi hvert inngrep kan synes ubetydelig. Det er først når man løfter blikket og ser det større bildet – regionalt, nasjonalt og globalt – at bildet blir tydelig.

Norge har gjennom konvensjonen om biologisk mangfold forpliktelser til å stanse utryddelsen av arter. Forslagsstillerne er glad for at verdenssamfunnet gjennom konvensjonen har laget et viktig rammeverk, men det er likevel det som skjer innenfor hvert enkelt lands grenser, som vil avgjøre om målet nås. Derfor er det avgjørende hvordan Norge forvalter naturrikdommen innenfor landets grenser, og hvordan man påvirker det biologiske mangfoldet i resten av verden.

Jeg viser til alle Venstres gode forslag i dokumentet og håper på positiv respons for dem – for naturen og for miljøet.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:59:23]: Det er framleis eit stort behov for å sikre naturmangfaldet, både internasjonalt og her heime. Derfor er eg glad for å sjå eit stort engasjement for norsk naturmangfald frå representantane Skei Grande og Tenden.

Norsk natur er svært variert. Kombinasjonen av topografi, nordleg plassering og varme havstraumar har gjeve ein stor variasjon i landskap og naturtypar. Samtidig veit vi at ca. 2 400 artar er trua, ifølgje Norsk raudliste for artar 2010, og halvparten av dei 80 naturtypane på Norsk raudliste for naturtypar 2011 er trua. Det er summen av mange små og store enkeltinngrep som bidreg til at artane sine leveområde vert spist opp bit for bit. 87 pst. av dei trua og nær trua artane på raudlista er trua av menneskeskapte arealendringar, som f.eks. bustader, energianlegg, vegar, næringsutbygging, masseuttak samt skogbruksaktivitet og jordbruk.

Mangfaldet av naturtypar, artar og gen er byggjeklossar i økosystema. Samspelet er så fint at utryddinga av ein art kan få store konsekvensar for andre. Derfor må vi arbeide for å ta vare på heilskapen i naturen.

For å møte dei store utfordringane vi står overfor, må vi arbeide på mange område samtidig, og alle sektorar som har ein negativ verknad på mangfaldet av planter og dyr i naturen, må bidra i arbeidet.

Så er Noreg gjennom Konvensjonen om biologisk mangfald òg forplikta til å følgje opp dei globale måla som skal sikre vern og berekraftig bruk av naturmangfaldet vårt. For å følgje opp måla for å sikre heilskaplege grep for naturmangfald mot 2020 vil regjeringa lage ein nasjonal handlingsplan for naturmangfald. Vi tek sikte på å ferdigstille handlingsplanen neste år.

Arbeidet med den nasjonale handlingsplanen vert leia av Miljøverndepartementet og vert utført i samarbeid med relevante departement, og vi tek utgangspunkt i dei nasjonale miljømåla. Dette vil omfatte ein omtale og ei vurdering av dagens verkemiddel for ivareta naturmangfald, og vi foreslår eventuelle forbetringar eller nye verkemiddel. Handlingsplanen skal òg gjere greie for kunnskapsbehov og samordning mellom sektorar og mellom forvaltningsnivå.

Eg vil kome tilbake til Stortinget med hovudtrekka i handlingsplanen når han er ferdigstilt neste år.

Laila Dåvøy hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:01:55]: Et viktig område av naturmangfold er konflikten mellom olje og sårbare områder. I en tidligere forvaltningsplan har en definert iskanten og polarfronten som særlig sårbare områder. I dag er det blitt fremmet en tilleggsmelding som komiteen får, som slår fast at i det nye området som skal åpnes i Barentshavet sørøst kan det være petroleumsvirksomhet i hele området, men at det legges tidsbegrensninger slik at det ikke kan være hele året.

Vi vet at det de siste årene – senest i 2003 – var en utbredelse av isen som gikk langt inn i det nye området. Det betyr at nå blir det mulig med petroleumsvirksomhet i områder der isen kan komme deler av året.

Hva er det som gjør at regjeringen nå aksepterer den risikoen det er å åpne for petroleumsvirksomhet i områder der det vil være is i deler av året?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [12:02:56]: Det er feil. Den meldinga som tidlegare er lagd fram, og som i dag vert følgd opp med ei presisering – som det først vart sendt eit brev om og som vert lagt fram som ei tilleggsmelding i dag – slår fast at ifølgje forvaltingsplanen skal Barentshavet sørøst forvaltast etter dei same prinsippa som i den eksisterande forvaltingsplanen, dvs. at det ikkje skal vere petroleumsaktivitet ved iskanten og polarfronten. Så definerer forvaltingsplanen ei grense på 35 km frå land og ei grense på 50 km frå iskanten i visse periodar i tillegg. Han slår òg fast at vidare diskusjonar om det f.eks. er behov for å definere det endå nærmare, vil verte teke opp i rulleringa av forvaltingsplanen for Barentshavet i neste stortingsperiode – noko som er varsla i forvaltingsplanen for Norskehavet.

Nikolai Astrup (H) [12:04:08]: Det kunne også vært fristende å følge opp representanten Ropstads spørsmål, men ettersom tilleggsmeldingen kom mens vi har sittet her, er det vanskelig å få det til.

Isteden ønsker jeg å stille statsråden et spørsmål om naturmangfoldloven. Som jeg nevnte i mitt innlegg, er naturmangfoldloven et av de viktigste verktøyene vi har for å ivareta viktige naturverdier i Norge. Samtidig ser vi at både utbyggere og offentlige myndigheter stadig vekk synes å bli tatt på senga over at det finnes viktige naturverdier i områder hvor de også planlegger infrastrukturprosjekter. Denne konflikten mellom moderne behov og naturverdier ser vi stadig oftere, ikke minst i urbane strøk.

Spørsmålet er hva regjeringen gjør for å følge opp at offentlige etater, offentlige aktører og andre faktisk tar inn over seg naturmangfoldloven og planlegger og tar høyde for naturmangfoldloven når de skal bygge ut f.eks. veier, jernbane og annen infrastruktur – som f.eks. strømledninger fra Ørskog til Sogndal.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [12:05:16]: Det er eit viktig spørsmål, for når ein innfører eit nytt lovverk – særleg eit så omfattande lovverk som det her er snakk om – vil det ta tid å få det implementert. Eg trur at det aller viktigaste er sakte men sikkert å opparbeide nødvendig kompetanse om korleis ein skal forstå det, ikkje minst i kommunane våre. Derfor jobbar vi veldig systematisk gjennom eit eige prosjekt for å byggje opp kompetanse om naturmangfaldlova – fortolking og forståing av ho. Eg har òg hatt fleire møte. Det har vore eit tema overfor KS å diskutere korleis vi kan samarbeide om dette, for her vil kommunane vere ein nøkkelfaktor.

Det tredje er at det heldigvis føregår ei omfattande kartlegging av naturmangfaldet. Eg trur at for å unngå prosessar som går over lang tid, med motsegner osv., er kanskje gode kunnskapar og forståing på førehand noko av det viktigaste. Eg ser at kommunar som har det, er dyktigare til å unngå dette enn dei som ikkje har det. Derfor følgjer vi òg opp behovet for kartlegging på eit tidleg tidspunkt.

Borghild Tenden (V) [12:06:24]: Jeg vil først takke statsråden for grundige og relativt positive svar på alle forslagene som Venstre har her i dag.

Mitt spørsmål går på palmeolje. Miljøvernministeren skriver i sitt brev at det ikke finnes bransjestandard eller sertifiseringssystemer som er gode nok.

Mitt spørsmål blir da: Hvorfor ikke hindre bruk og import inntil disse er på plass og er troverdige?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [12:06:56]: Noreg har eit sterkt engasjement på ulike måtar for å avgrense dei negative konsekvensane av palmeoljeindustrien når det gjeld avskoging. Det er særleg i Sørøst-Asia det er ei stor sak – og spesifikt i Indonesia. Gjennom skogprosjektet jobbar vi tungt med indonesiske myndigheiter om dette, og vi er òg i dialog med selskap. Som representanten sikkert er kjent med, er fleire selskap utelatne gjennom Petroleumsfondet på grunn av sin praksis.

Så høyrer det med til historia at det er stor forskjell på korleis selskapa opererer og om produksjonen er berekraftig eller ikkje. Derfor er det òg viktig å ha eit nyansert bilete av det. Men det viktigaste er at vi følgjer dette tungt opp – særleg i det området der det er mest aktuelt, for å avgrense skadane frå palmeoljeindustrien.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Knut Storberget (A) [12:08:12]: Jeg er en av dem som mener at intensjonen i forslaget er bra. Men når vi nå er med på å vedlegge dette protokollen, har jeg behov for å måtte stemmeforklare, fordi jeg mener at noen av forslagene er helt uakseptable.

Det å ta vare på naturmangfoldet er særs viktig. Jeg mener også at regjeringa har gjort en god jobb på dette området gjennom de siste årene, og jeg imøteser den handlingsplanen som nå er under arbeid.

Men de tiltakene som må settes i verk for å forsterke vernet av naturmangfoldet, må etter min mening være basert på både en viss grad av legitimitet i befolkninga og være hensiktsmessige. Det som særlig bekymrer meg, og som jeg har lyst til å si klart fra om fra denne talerstolen – noe også representantene Sande og Rudihagen var inne på på en veldig god måte – er at den slagsiden vi ser mot det å drive effektivt og godt skogbruk som ligger i disse forslagene, syns jeg ikke gagner skogbruket. Det er en næring som trenger all mulig drahjelp. Jeg syns heller ikke den er særlig hensiktsmessig når det gjelder å ta vare på naturmangfoldet. Jeg tenker særlig på det å foreslå å avvikle all støtte til f.eks. skogsbilveiene. Det er å gå svært langt, og det er etter mitt skjønn svært lite hensiktsmessig og kan også bidra til å svekke veldig mye av naturmangfoldets legitimitet i befolkninga. Skogsbilveiene beslaglegger for det første veldig lite areal, og jeg mener at de skogsbilveiene vi har, har vi behov for, og der vi har behov for å gjøre veiene bedre, er det i stor grad også et godt miljøvernmessig tiltak vi snakker om.

Det må bekymre dem som er opptatt av klimaet, men også av naturmangfoldet, at vi nå står i en situasjon hvor vel bare 35 pst. av tilveksten i norske skoger avvirkes. Det er en stor klimamessig utfordring. Men vi mener også at et effektivt og godt skogbruk, som vi har ganske lang tradisjon for å drive i Norge, har man svært lite argumenter for å si har hemmet artsmangfoldet og naturmangfoldet i Norge. Derfor har jeg behov for klart å gi støtte til den linja som regjeringa har lagt seg på, senest ved de forslag som er kommet i revidert nasjonalbudsjett nettopp om å styrke etablering og forbedring av skogsbilveiene, slik at også næringa har en mulighet for å drive effektivt og godt. Driver man effektivt og godt i skogbruket, er det god klimapolitikk, som igjen forsterker naturmangfoldet. Jeg mener vi har svært lite belegg for å si at sunn og god skogsvirksomhet har ødelagt særlig av artsmangfoldet i Norge.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:11:06]: Naturmangfold, mangfold i landskap og mangfold i biologiske arter er utrolig viktig. Svært mange arter overlever bare dersom naturen brukes og ikke båndlegges mot kultivering. Senterpartiets syn er flerbruk, det er langsiktighet, det er lønnsomhet i langsiktig bruk – dess mer langsiktig, dess mer i tråd med økologiske krav.

Venstres forslag i dag er preget av forbud, svartelisting, vern i betydning båndlegging og meldeplikt – eksempelvis generell meldeplikt på hogst. Hva er det for noe? Melde hva? Melde til hvem? Kontrolleres av hvem? Hva er det som har skjedd med partiet Venstre? Historisk var Venstre en kombinasjon av teoretisk og praktisk liv, forankret i det praktiske liv på tvers av yrkesgrupper og sosiale lag. Det var noe flott. Nå snakkes det om «robuste økosystemer», det snakkes om klima, men en tør ikke å snakke om fotosyntese, en tør ikke å snakke om skogskjøtsel, en tør ikke å snakke om bruk. Det er ikke noe fokus på bruk av jord eller skog, ikke fokus på at størrelsen på arealet som brukes, går ned, at fruktbarheten i jorda går ned, at produksjonen av fornybart karbon går ned. Dagens Venstre framstår i en konkurranse om å være mest fremragende teoretisk, mest på visitt i naturen, mens de som arbeider der, med å så, med å plante, med å dyrke og høste, mer og mer framstår som problemet enn løsningen. Dette er et syn som er grunnleggende i strid med den store kunnskapen vi har om økologiske sammenhenger, om sammenhengen mellom menneske og natur. Økologi er et eget fag, samspill i naturen – det er samspillet mellom de flotte fysiske og biologiske sammenhengene og menneskets forvaltning av disse. Venstre glemmer mennesket. Venstre snakker klima, samtidig som produksjonen av plantekarbon skal reduseres. Intensjonen i Venstres forslag i dag er ikke bra, men rett og slett skadelig for økologien, slik en har lært det gjennom generasjoners virke for det flotte artsmangfoldet.

Trine Skei Grande (V) [12:14:25]: Nå snakker man så mye om splittelse på borgerlig side! At de tre siste innleggene fra regjeringspartiene representerte noen felles holdning, var vel knapt mulig å se. Likheten mellom Sande, Storberget og statsråden, eller kanskje aller helst Lundteigen, Storberget og statsråden, var ganske fascinerende.

Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne. Jo, vi er faktisk for samspill. Men vi er ikke for et samspill der den ene som driver samspill, blir utryddet. Vi er for et samspill i økosystemene der arter kan overleve. Vi er for en balanse, og vi er for at den balansen er basert på kunnskap. Og jo, vi er for kunnskap, også den praktiske kunnskapen som Lundteigen viste til. Det er forskjell på å være teoretiker i den ene enden og å være heimføding i den andre enden. Men det vi foreslår her, f.eks. innenfor hogst, blir praktisert mange steder i Norge. Det fungerer helt fint, også for dem som driver aktiv skogskjøtsel, sånn som f.eks. i Oslomarka, der man har en aktiv skogskjøtsel, og man har også aktive uttak av masser. Men man har et meldepliktsystem, og det kommer nok Venstre til å kjempe for å fortsette å ha, som den store skogeieren som Oslo-byråden er på dette området.

Jo, vi kan få gjort masse vern, det er masse bønder som ønsker frivillig vern, bare regjeringa hadde vært villig til å legge penger på bordet for at det faktisk skal bli gjort. Det er ikke rett, som Sande sier, at vi har vært mot vindmøller og mot alle typer vannkraftverk. Den store vindmøllekommunen i Norge, den som gikk helt i front for vindmøller, var faktisk Venstre-kommunen Smøla. Den hadde den første store vindparken i Norge og var ledet av en Venstre-ordfører. Men vi klarer faktisk å ha to tanker i hodet samtidig. Det er ikke sånn at du kan løse klimautfordringene og så den dagen du kanskje har gjort det, snur det, og så har du ødelagt naturen på veien. Da var det ingenting å kjempe for. Hvis man ikke klarer å ha to tanker i hodet med hensyn til å ta vare på artsmangfoldet, ta vare på det klassiske naturvernet og sørge for at vi har en skog som faktisk er i balanse, som er en ganske viktig del av det, ja da er det ingenting å kjempe for.

Jeg merker meg at både Arbeiderpartiet og SV i dag syns at dette er gode forslag, mens Senterpartiet ikke engang er villig til å se til nærmeste skog og på hvordan det blir gjort der, for å jobbe med det.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:17:31]: Det er ingen hemmelighet at Senterpartiet og SV ser forskjellig på bruk av naturen. Jeg synes imidlertid at det som er viktig her nå, ikke er å diskutere hva forskjellige allianser mener om det her, men hva vi mener om saken.

Venstres leder sier at en er for samspill i naturen. Ja, samspill i naturen, det er kjernen i økologien. Økologi er å forstå samspillet i naturen. En del av det samspillet i naturen er menneskene, og dess mer menneskene lever av fornybare naturressurser, dess mer en lever av det karbonet som plantene skaffer oss, dess mer miljøvennlig er det. Det er Senterpartiets syn. Problemet i dag er at mer og mer av det vi trenger av karbon, kommer fra olje og gass. Det gir oss større problemer. Vi må altså bruke naturen på en forstandig måte, ved å bruke naturen sånn at arter overlever, og svært mange arter overlever bare gjennom bruk.

Venstre snakker om å verne slåttemyrer og all verdens ting – gamle driftsmetoder. Det som er viktigst, er å sikre de driftsmetodene som vi har i dag, som gjør at vi på en klok måte kan utnytte våre arealer til produksjon av mat og fiber. Oppi dette kommer Venstre med meldeplikt på hogst – at vi skal ha samme lovverket over hele landet som i Oslomarka. Vi skal ha meldeplikt på hogst i verneskogbeltet. Det er klokt, for der skal vi være særlig varsomme. Men å innføre meldeplikt på hogst i alle skoger i Norge – hva er det for slags teoretisering? Vi trenger kunnskap, vi trenger utdanning av mennesker som forstår samspillet i naturen, ikke minst de som arbeider med skogen. Vi trenger myndige mennesker. Vi må ta vare på artsmangfoldet. Vi må få en skog i balanse, sa Venstres leder. Ja, hva er skog i balanse? Det er at vi både skal hogge et tre og så eller plante et tre. Det er like naturlig. Når de blir eldre, kan trær hogges. Det må vi ha et praktisk, sunt forhold til. Venstre snakker aldri om å hogge trær. En snakker om å båndlegge, båndlegge, båndlegge. Dette er det viktig å ta en debatt om dersom en skal være troverdig i miljødebatten framover.

Presidenten: Neste taler er representanten Kjell Ingolf Ropstad og deretter representanten Trine Skei Grande.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:20:22]: Nå er det jo litt beklagelig at jeg kommer mellom representantene Lundteigen og Skei Grande og ødelegger den replikkvekslingen. Men jeg hadde behov for å følge opp det som jeg sa i mitt spørsmål, som jeg følte jeg ikke fikk godt nok svar på. Derfor vil jeg presisere hva jeg mener er alvorlig med det som jeg oppfatter har kommet i statsråd i dag.

Rettelsen som ligger i tilleggsmeldingen som kom i dag, er:

«I områdene ved iskanten og polarfronten skal det ikke igangsettes petroleumsvirksomhet nå. Spørsmålet om petroleumsvirksomhet ved iskanten og polarfronten vil bli vurdert på nytt i forbindelse med neste oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet. Dette er ikke til hinder for at det kan drives petroleumsvirksomhet i hele Barentshavet sørøst.»

Det er to motsetninger. På den ene siden sier en at en ikke ønsker petroleumsvirksomhet ved iskanten og polarfronten, og i neste setning sier en at det ikke er til hinder for at det drives petroleumsvirksomhet i hele Barentshavet sørøst. Da er spørsmålet: Hva definerer en «iskanten og polarfronten» til? På spørsmål til departementet har jeg fått svar:

«I begrepet den faktiske/observerte iskanten legges den til enhver tid observerte iskant. I åpningsprosessen er iskanten definert som 40 pst. isdekning.»

Det betyr at den «faktiske/observerte iskanten» er «den til enhver tid observerte iskant». Vi er alle kjent med at den smelter og trekker seg nordover på sommeren og trekker seg sørover på vinteren.

I forrige forvaltningsplan for Barentshavet står det:

«Polarfronten strekker seg også inn i tidligere omstridt område» – altså det som nå er Barentshavet sørøst. – «Sjøis dekker deler av området i perioder av året. Maksimum isutbredelse kan variere fra et år til et annet, mer jo lenger øst man kommer.»

Poenget er at jeg oppfatter at det er en motsetning her. Jeg er glad for at miljøvernministeren er tydelig på at det ikke skal være petroleumsaktivitet i områder der det kan være is deler av året, men det som ligger i den tilleggsmeldingen som ble vedtatt i statsråd i dag, sier det motsatte, og særlig når en legger definisjonen «den til enhver tid observerte iskant» til grunn. Det betyr at det kan åpnes opp for petroleumsvirksomhet på sommeren. Men hva hvis det blir et funn, og isen trekker seg nedover? Skal en da si at her er det ikke mulig å drive videre? Her har en enten ikke klart å ende opp med en definisjon, og så gjennom tilleggsmeldingen i dag har en konkludert, eller så er det strid om hva definisjonen er.

Sånn jeg oppfatter det, er dette en trussel mot naturmangfoldet. Det er kjempefarlig hvis Stortinget skal vedta dette, for det betyr at en åpner opp for petroleumsvirksomhet i et område der det vil være is deler av året. Det ønsker ikke Kristelig Folkeparti.

Trine Skei Grande (V) [12:23:39]: Jeg mener at et parti som er opptatt av å være rotfestet i de grunnverdiene som ligger i at vi skal ta vare på naturen, også må ha respekt for naturen. En må også ha respekt for kunnskap om naturen.

Hva er grunnlaget for dette forslaget? Jo, grunnlaget for dette er at vi mister tusenvis av arter rundt omkring på planeten hele tida, arter som vi kan både overleve av og leve av hvis vi hadde klart å ta vare på dem, arter som vi ikke har noen rett til å utrydde med tanke på de kommende generasjoner. Mens Senterpartiet er redd for å få en varsling, at noen må fylle ut et papir, ser vi at tusenvis av arter forsvinner fra kloden hele tida. Hva har det med respekt for naturen? Hva har det med respekten for de utfordringene vi egentlig står overfor? Hva har det med kunnskapsbasert tilnærming til det vi holder på med? Kunnskapen ligger der i fakta: Vi mister tusenvis av arter til enhver tid. Det dør arter rundt oss hele tida. Vi er forpliktet, mener jeg, som politikere til å ta det ansvaret. Da skal man ikke være frustrert over kanskje å måtte fylle ut et skjema. Ellers: Les det forslaget vi har fremmet, som handler om å utrede om noen kanskje må fylle ut et skjema for å redde noe av det som vi er ansvarlige for i helheten.

Jeg har merket meg at Senterpartiet stadig vekk får gjennomslag i regjeringa, og de siste to månedene har regjeringa bestemt å bygge både en vei og en kraftlinje for egne partifeller gjennom sterkt vernede områder, fordi det er viktigst.

Jeg er opptatt av at samspillet skal være basert på kunnskap, at balansen i naturen skal være basert på kunnskap, at vi skal bruke naturen på alle de måtene vi kan som er fornuftige mennesker i forhold til naturens balanse. Men vi er også forpliktet som politikere til å ta et mye mer helhetlig ansvar, som varer langt utenfor snuten på traktoren vår. Det handler faktisk om flere generasjoner, det handler om at neste generasjon skal ha den samme valgfriheten som vi har i dag i forhold til vår natur og muligheten til å bruke naturen på riktig måte.

Det er det disse forslagene er basert på. Jeg merker meg at nesten alle partiene i denne salen har skjønt at det er viktig. Jeg merker meg at Senterpartiet syns det er viktigst å angripe Venstre fordi vi faktisk vil ha virkemidler for å nå det. Jeg tror det er veldig kortsiktig av Senterpartiet. Jeg tror det er veldig kortsiktig på vegne av dem som vil bruke naturen til noe fornuftig framover.

Erling Sande (Sp) [12:26:37]: Eg skjønar ut frå representanten Skei Grande sitt innlegg at Senterpartiet her må ha tråkka på ei øm tå hjå representanten Skei Grande og Venstre, fordi vi stiller nokre kritiske spørsmål kring definisjonen av kunnskap. Kunnskap består av fakta, men kunnskap er også den erfaringsbaserte kunnskapen, som eg skulle ynskje at representanten Skei Grande og Venstre viste litt meir respekt for enn det som ein tydelegvis gjer – kunnskapen dei har som har levd i og med naturen i generasjonar, kunnskapen om variasjonar i naturen, om artsmangfaldet i den naturen som dei lever i dei som lever der, og ikkje berre er på besøk der av og til.

Det som er interessant, er at igjen kommenterer ikkje Skei Grande viktigheita av bruken av naturen, som representanten Lundteigen utfordra Venstre på. Når ho nemner i innlegget sitt eksplisitt naturmangfald, spesifiserer ein berre rovdyr på land. Det har ein kosta på eit eige punkt. Det òg er uttrykk for den artsdiskrimineringa som ofte Venstre og delar av naturrørsla har når det gjeld biologisk mangfald. Dei 30 pst. av artane som lever i kulturlandskapet, eit kulturlandskap som er i dramatisk endring, har ikkje fått plass i Venstre sitt forslag eksplisitt. Det kunne jo vere eit tips til neste gong ein skal løfte inn eit forslag i denne sal.

Så til slutt Smøla – Smøla og vindkraft. Eg trur den tidlegare ordføraren på Smøla vil vere einig i at det kanskje ikkje er partiet Venstre fyrst og fremst som har løfta vindkraftsaka og vindkraftproduksjonen i Noreg vidare. Snarare tvert om viste representanten Skei Grande sitt siste innlegg at motstanden mot både kraftlinjer og anna er ein del av retorikken til Venstre – akkurat som eg sa i mitt innleiande innlegg, så det var ei understreking berre.

Presidenten: Representanten Trine Skei Grande har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Trine Skei Grande (V) [12:28:59]: Sande tar feil. Jeg tror ordføreren er veldig fornøyd med støtten han har fått av Venstre. Men han har heller ikke foreslått å bygge vindmøller i de mest vernede områdene i Norge. Han har foreslått å gjøre det i en kommune som har masse potensial for å utnytte vind. Jeg tror han har opplevd at han har fått god støtte fra Venstre, han har i hvert fall vært her mange ganger og jobbet med den saka.

Så er Senterpartiet støtt fordi vi har nevnt rovdyr – vi driver med artsdiskriminering og burde hatt med noen husdyr. Jeg ser ikke ku og sau og gris som veldig truede arter i Norge. Jeg må innrømme at jeg har hatt et engasjement for noen hesteraser som ser ut til å være truet. Det er en del norske hesteraser som er truet, det er kanskje noen norske kuraser som er det også. Men vi fant ikke det som en viktig del av dette.

Det handler om å være kunnskapsbasert, det handler om at vi ser hvilken kunnskap som ligger der, og hvilken forskning som ligger der. Jeg tror at det er veldig mange som beveger seg i norsk natur, som ser det innslaget mye sterkere enn hva Senterpartiet gjør.

Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:30:33]: Kunnskap er helt fundamentalt og grunnleggende, og teoretisk kunnskap er kunnskap for å bli en bedre praktiker. Alt skal være forankret i det praktiske.

Skei Grande sier at vi mister tusenvis av arter hele tiden. Ja, arter dør og arter kommer, som følge av klimaendringer, som følge av endring av drift, og som følge av at Norge har kommet vekk ifra fattigdommen, er det en del arter som hørte til fattigdommen som vi ikke har i tilsvarende omfang i dag. Sånn er det bare, det kan vi som mennesker gjøre veldig lite med.

Senterpartiet ønsker at vi skal ha reservater for å ta vare på sjeldne arter, bruke penger på det sånn at vi sikrer dem. Men da må vi gjøre det, ikke som i dag, hvor vi lager reservater uten at vi greier å sikre formålet med vernet. Vi er ikke redde for meldeplikt når det gjelder verneskogen, men vi er mot å fylle ut flere papirer. Det er ikke det som er løsningen, det er driftsformene, og da trengs det praktikere.

Presidenten: Representanten Erling Sande har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Erling Sande (Sp) [12:31:47]: Det siste innlegget til representanten Skei Grande var beskrivande. Eg nemnde ikkje husdyr med eitt ord i mitt innlegg, det var heller ikkje husdyr eg tenkte på. Eg anbefaler Venstre og Skei Grande å sjå forbi rovdyra og husdyra og sjå på dei små artane – ikkje alle av dei er veldig synlege heller, men dei bør vere like mykje verde som andre artar – som lever i slåtteng, som lever i landskap som blir haldne oppe av beitedyr, og som lever og er i vårt artsmangfald berre fordi desse områda blir brukte. Det er det eg meiner med artsdiskriminering; når ein set nokre artar framfor andre, går ikkje det opp i vårt reknestykke. Eg skulle faktisk ønskje meg – sjølv om det aldri skjer – at miljøbevegelsen var ute på plenen her og snakka om desse artane som kjem til å forsvinne frå vår natur dersom kulturlandskapet gror igjen.

Borghild Tenden (V) [12:33:02]: Jeg skal ikke forlenge denne debatten. Jeg vil bare avslutningsvis si at alle forslagene Venstre leverte inn, ikke var for å terge opp Senterpartiet – på ingen måte – men det er et ekte kunnskapsbasert engasjement i partiet Venstre for denne saken.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 6, 7 og 8 behandles under ett.

– Det anses vedtatt.