Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsråd Ketil Solvik-Olsen, utenriksminister Børge Brende og statsråd Anders Anundsen vil møte til muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Første hovedspørsmål er fra representanten Hadia Tajik.
Hadia Tajik (A) [10:04:36]: Spørsmålet mitt går til justis- og beredskapsministeren.
Viktigheita av god beredskap har landet vårt erfart på den djupt smertefulle måten. Nokre av læringspunkta knytte til korleis ein får god beredskap, er at det heng tett saman med trening, kompetanse og samarbeid. Då er det fleire tiltak som må til. Eitt av dei tiltaka den førre regjeringa sette i gang, var arbeidet med å få på plass eit nytt beredskapssenter på Alnabru i Oslo. Denne regjeringa har starta sitt virke med å sjå etter alternative lokaliseringar for eit sånt senter. Grunngjevinga deira er tomte- og bygningsstorleik, men desse forholda er godt kjende og nøye diskuterte. Derfor lurer eg på korfor statsråden har opna heile diskusjonen om lokaliseringa av eit nytt beredskapssenter på nytt.
Statsråd Anders Anundsen [10:05:32]: Det må nok presiseres noe i spørsmålet til representanten Tajik. For det første har vi ikke åpnet prosessen på nytt. Vi har som ambisjon å realisere beredskapssenteret på Alnabru. Utfordringen har vært at den foregående regjeringen har hatt for lite oversikt over utviklingen av prosjektet. Det startet med en utbygging på 18 000 m2, nå er den på 32 000 m2, og det er sannsynlig at den blir enda større. Det tomtearealet vi har fått til disposisjon på Alnabru, er ca. 30 mål. Det betyr at det blir veldig trangbodd, det blir kostbart og det blir vanskeligere å realisere enn det som var utgangspunktet. Men regjeringen – og jeg – har en dialog med Samferdselsdepartementet om å utvide tomtearealet på Alnabru. Det er en dialog som vi er i full gang med, som er veldig fruktbar og god, og som jeg er helt sikker på vil gi gode resultater. Hvis vi får noe større områder tilgjengelig på Alnabru, er Alnabru det foretrukne alternativet. Men for at vi ikke skal tape tid hvis dette ikke løser seg på Alnabru, er det viktig for denne regjeringen at vi ikke har låst oss slik at vi bruker mer tid enn nødvendig. Derfor vil vi vurdere realistiske alternativer dersom vi mot formodning – mot formodning – ikke skulle lande på Alnabru.
Hadia Tajik (A) [10:06:54]: Dei momenta som statsråden her trekkjer fram i si vurdering av Alnabru i Oslo, er moment som er kjende, som har vore diskuterte. I proposisjonen som vart lagd fram under den førre regjeringa, står det ettertrykkeleg i omtalen av arbeidet som Statsbygg har gjort, at Statsbygg har vurdert alternative lokaliseringar for eit nytt beredskapssenter for politiet, som er vedtatt lokalisert til Alnabru i Oslo – altså at Statsbygg har gjort den jobben som statsråden nå seier at han vil setja i gang. Det eg då treng å vita, er: Kva for nye opplysningar er det statsråden meiner at han har om det planlagde beredskapssenteret på Alnabru, som ikkje var kjende ved regjeringsskiftet?
Statsråd Anders Anundsen [10:07:44]: Noe av det var jeg inne på i mitt forrige svar. I tillegg er det riktig, som representanten Tajik sier, at det har vært en gjennomgang av mange andre alternativer – 17 i tallet, faktisk – og mange av dem har vært avvist. Bakgrunnen for at en del av dem har vært avvist, er at det har vært et krav fra den forrige regjeringen at det skal være innenfor Oslo politidistrikts grenser. Det er et krav som vi i utgangspunktet støtter opp om. Utfordringen er at hvis vi ikke klarer å få til et større tomteareal på Alnabru, vil byggekostnadene være mye høyere, vi vil få dårligere sikkerhet på beredskapssenteret, og vi klarer ikke å løse samlokaliseringen på den måten som vi opprinnelig hadde håpet på. Derfor tror jeg at både representanten Tajik og regjeringen er enige om at det er viktig at vi får til et beredskapssenter med de funksjonene som opprinnelig var planlagt, og fortrinnsvis på Alnabru. Men denne regjeringen vil altså ikke låse seg i en situasjon hvor vi ikke klarer å realisere det som er hovedmålet, nemlig et skikkelig beredskapssenter.
Presidenten: Presidenten vil åpne for tre oppfølgingsspørsmål – først fra Lene Vågslid.
Lene Vågslid (A) [10:09:01]: Noko av det viktigaste me lærte etter 22. juli, var behovet for meir trening og meir kompetanse. Nå seier justis- og beredskapsministeren at han skal sjå på andre alternativ parallelt med Alnabru-prosessen. Det er noko vanskeleg å sjå korleis dette skulle kunne gjerast på ein raskare måte. Dersom ein «mot formodning», som justis- og beredskapsministeren seier, landar på eit anna alternativ, vil ikkje det kunne innebere at ein må starte på scratch med planlegging og prosjektering, og slik sett kunne risikere å forseinke ein veldig viktig prosess? Viss svaret er nei på det spørsmålet, vil då justis- og beredskapsministeren garantere at eventuelle andre alternativ ikkje vil føre til ei forseinking av nytt beredskapssenter?
Statsråd Anders Anundsen [10:09:54]: Jeg må si jeg er veldig glad for den bekymringen som representantene fra Arbeiderpartiet viser – for å være trygge på å få et beredskapssenter opp å gå så fort som mulig. Det er en ambisjon som denne regjeringen deler 100 pst.
Disse to prosessene vil gå parallelt. Det er ingenting i de prosessene som går på å se på alternative mulige lokasjoner, som vil forsinke den pågående prosessen på Alnabru. Vi er – som jeg har nevnt tidligere – i god dialog med Samferdselsdepartementet og Jernbaneverket, som dette tomtearealet ligger under. Det har vært et felles møte på Alnabru mellom de relevante etatene, og dialogen er veldig god. Jeg håper vi skal klare å løse dette på en best mulig måte.
Uavhengig av om det blir Alnabru eller – mot formodning – andre steder, er regjeringen opptatt av at dette skal realiseres så fort som overhodet mulig, og kanskje raskere enn det den forrige regjeringen la opp til, hvis vi klarer å få det til.
Presidenten: Olaug V. Bollestad – til oppfølgingsspørsmål.
Olaug V. Bollestad (KrF) [10:11:07]: Beredskap er vi alle opptatt av. Jeg tror det er naivt å tro at et nasjonalt beredskapssenter alene vil sikre at folk føler det er en beredskap i hele Norges land.
Jeg er glad for at Fremskrittspartiet flere ganger har sagt, og har tatt til orde for, at vi skal ha ett nasjonalt senter – men kanskje flere regionale. Jeg vet at Sandnes kommune har kjøpt Vagleleiren, med tanke på å sikre beredskapen inn mot hovedredningssentralen, inn mot oljeberedskapen, inn mot helse, inn mot Lyse og inn mot Universitetet i Stavanger. Hvordan tenker statsråden å forankre hovedberedskapssenteret på Alnabru, sett opp mot den regionale beredskapstanken som Fremskrittspartiet har hatt?
Statsråd Anders Anundsen [10:11:56]: Dette er to litt forskjellige ting. Det nasjonale beredskapssenteret skal romme de nasjonale beredskapsressursene og vil ha gode synergier – med tanke på både samøving og andre forhold – ved å samlokaliseres. Derfor er det nasjonale beredskapssenteret viktig – ikke bare for Oslo-området, men for hele landet. Det er også viktig med hensyn til de kapasitetene som vi da har mulighet til å sende rundt omkring i landet, med transportstøtte fra bl.a. Forsvaret.
Når det gjelder regionale beredskapssentre, vil det være en del av det arbeidet vi kan se på i forbindelse med politianalysen. Jeg har tidligere invitert hele Stortinget til samarbeid om utviklingen av og retningen på politianalysen – for å få et bredest mulig politisk grunnlag for hvordan vi skal organisere politiet i fremtiden. Da vil den type tenkning som f.eks. Sandnes kommune har gjort seg til talsmann for, bli en del av den vurderingen som gjelder hvordan vi kan få mest mulig og best mulig utnyttelse av de ressursene vi har innenfor hele rednings- og beredskapssektoren.
Presidenten: Jenny Klinge – til oppfølgingsspørsmål.
Jenny Klinge (Sp) [10:13:03]: Før valet tok fleire i regjeringspartia til orde for å stoppe prosessen med naudnett, som no er i gang. Det skjedde heldigvis ikkje. Ein kunne vere freista til å spørje om den prosessen kunne ha vore tenkt endra no.
Etter valet og i forslag til budsjett har regjeringa derimot utsett sikringstiltak ved Oslo tingrett. Gjennom den varsla moglege omkampen om beredskapssenteret er det trass alt ein fare for at ting kan bli forseinka. Er det slik at ministeren meiner vi har god tid?
Statsråd Anders Anundsen [10:13:39]: Nei, vi har ekstremt dårlig tid. Et av de kritiske punktene er at vi mener den forrige regjeringen har brukt for mye tid på en del ting. Nødnettet er planlagt ferdigstilt i løpet av 2015 – det vil bli gjennomført i henhold til planen. Beredskapssenteret er det ikke – jeg vil igjen presisere det, selv om jeg har gjort det flere ganger fra denne talerstol – aktuelt å ha noen omkamp om. Men vi er nødt til å løse de utfordringene som den regjeringen som Jenny Klinges parti selv deltok i, har overlatt til oss.
Vi har veldig dårlig tid, men det er faktisk ganske mye å gjøre for å få disse prosessene på skinner igjen. Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen er opptatt av at disse prosessene skal være på skinner, slik at vi kan klare å holde fremdriftsplanene. Prosesser som kommer dårlig ut i starten, er prosesser som aldri kommer til å lande godt. Vi vil lande disse prosjektene – med en realistisk innsatsfaktor og så raskt som overhodet mulig. Vi har mye dårligere tid enn den rød-grønne regjeringen hadde.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:14:49]: Også mitt spørsmål går til justis- og beredskapsministeren.
Det å sikre at innbyggerne våre er trygge, er kanskje den viktigste jobben vi har som politikere. Den siste tida har hovedstaden vår vært preget av en stor ransbølge. Halvparten av innbyggerne i Oslo sier i en undersøkelse at de føler seg utrygge når de beveger seg utendørs. Vi har sett brutale ran, enten det er av 90 år gamle damer, eller det er av unge tenåringer.
Jeg er glad for at regjeringa og statsråden har valgt å ta grep og har satt i gang raske strakstiltak for å stoppe dette – mer synlig politi, ikke minst, men også en bedre samordning ved å legge til rette for at det offentlige og de frivillige kan jobbe med å hjelpe dem som er unge kriminelle.
Slike bølger som vi har sett den siste tida, kommer dessverre med jevne og ujevne mellomrom. Derfor er det avgjørende at vi, i tillegg til å komme med strakstiltak, også tenker langsiktig – at vi forebygger for framtida, slik at det ikke skal skje igjen.
VG presenterer i dag ti ulike ransmenn, som alle er under 18 år. Dessverre er noen av dem mindreårige og dermed under den kriminelle lavalder. I tillegg presenteres også noen av mødrenes historier. Vi får ta del deres fortvilelse over at sønnene deres har kommet inn i feil miljø, og ulike ting som har ledet dem til å bli kriminelle. Her ser vi hvor viktig forebygging er.
Etter at Fremskrittspartiet kom i regjering, har statsråden klokelig sagt at det er sammensatte og kompliserte spørsmål knyttet til det å stoppe f.eks. en ransbølge. Det viser f.eks. at barnevern, det å satse på familiepolitikk, det å bekjempe «drop out», det å få gode skoler, det å kjempe mot rus osv. er viktig.
Mitt spørsmål er: Statsråden har, som sagt, satt i gang en del strakstiltak – men hva ønsker han å gjøre for i sterkere grad å forebygge at unge ender opp som kriminelle, og hindre at de som har begynt å rane, gjentar ranene senere?
Statsråd Anders Anundsen [10:16:52]: Jeg deler bekymringen til representanten Ropstad.
Den bølgen vi ser i Oslo, har veldig mange alvorlige fasetter ved seg, bl.a. at det er mange unge forbrytere, og at det er unge eller veldig gamle ofre – sårbare ofre som blir sett på som lett mål for alvorlig kriminalitet.
Som representanten selv sier, har vi satt i gang en del strakstiltak gjennom et veldig godt samarbeid med Oslo-politiet, som har tatt denne situasjonen veldig alvorlig. De er mer synlig ute i gatebildet, og de er mer opptatt av å få påtaler raskt. Vi ser at de har tatt utfordringen.
Så er det selvfølgelig slik at en ikke løser denne ransbølgen for all fremtid gjennom å øke politiinnsatsen eller sette folk i fengsel. Forebygging er et veldig viktig område for denne regjeringen. Vi har lansert begrepet «tidlig innsats» også i kriminalitetsforebyggingen. Dette er et begrep vi kjenner fra utdanningssektoren, hvor en tidlig skal avdekke hvem som er i faresonen, og hvor en skal bidra ved å sette inn ressurser tidlig – for å få vedkommende igjennom et skikkelig skoleløp. Nettopp den samme tenkningen kan vi bruke i kriminalitetsforebyggingen. Dette er også fundamentet i det planverket som vi har i f.eks. arbeidet med handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme, hvor vi må finne systemer som gjør at en tidlig kommer inn og gir bistand for å bryte en kriminell atferd. I tillegg tror jeg at ungdomsstraffen vil ha en forebyggende effekt ved at man hindrer gjentakelse, som også er en viktig del av dette.
Det er en generell utfordring at vi i Norge ofte er på reparasjonssiden – istedenfor å være på forebyggingssiden. Dette er noe denne regjeringen tar på alvor. Alle de elementene som representanten Ropstad trekker frem som viktige – både innenfor skole og innenfor familiepolitikk – er viktige bidrag i en slik setting.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:18:58]: Takk for godt svar. Jeg er glad for at statsråden velger å være aktiv også på forebyggingssida.
Jeg mener det er viktig at statsråden tar et spesielt ansvar også når det gjelder samordning og koordinering. Når det er ulike departementer og ulike statsråder som har ansvar for de ulike feltene og for utfordringene når det gjelder å havne i en kriminell løpebane, er det desto viktigere at en har en i regjeringa som er «på».
Det jeg er opptatt av, er f.eks. de ti i VG i dag, som alle er under 18 år, og som har begått sitt første ran. Det er langt fra sikkert at de skal fortsette å være ranere – forhåpentligvis vil vi klare å snu det. Her er det et arbeid: Å få vite mer om hvem de som blir ranere, er, slik at en kan få mer kunnskap om hvilke tiltak som fungerer, er også viktig. Det gjelder «drop out» i skolen. Hva mer kan vi gjøre der? Det gjelder barnevern. Har de nok tiltak til å kunne holde igjen ungdommene, noe en ville gjort hvis en f.eks. var forelder til disse? Det gjelder ulike hjemmelsspørsmål.
Mitt spørsmål er: Hva vil statsråden gjøre for å få bedre samordning og koordinering mellom departementer og statsråder?
Statsråd Anders Anundsen [10:20:08]: Forebyggingsarbeid skjer – som representanten Ropstad sa – veldig bredt, det skjer mellom ulike forvaltningsnivå, og det er viktig med koordinering. Nå har vi et prosjekt med denne forebyggingsplanen for voldelig ekstremisme og radikalisering hvor vi gjennomfører egentlig akkurat det representanten Ropstad etterlyser. Det er ni departement som er involvert, kommer med innspill, jobber og samordner, mens Justisdepartementet leder arbeidsgruppen som skal materialisere dette ned også til ansvarsplassering og hvordan vi skal få gjennomført disse tiltakene i praksis.
Litt av det som egentlig har vært utfordringen med en del handlingsplaner før, er at det blir veldig overordnede målsetninger på lang sikt vi skal arbeide med, og en fragmentert ansvarssituasjon. Det har vi nå i denne handlingsplanen et mål om å unngå sånn at vi klarer å være så konkrete som mulig. Hvis dette er et vellykket prosjekt, er det noe vi kan gjennomføre også på andre områder, så vi er allerede i gang med å planlegge hvordan vi skal kunne gjennomføre den typen samordning enda bedre i fremtiden.
Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppfølgingsspørsmål – først Marie Brekke.
Marie Brekke (KrF) [10:21:21]: Takk for gode svar når det gjelder den pågående ransbølgen i Oslo. Vi ser dessverre at byene våre fra tid til annen er utrygge. Nå er vi inne i en alvorlig ransbølge samtidig som vi går inn i julebordsesongen. Bråk, fyll og vold preger utelivet i storbyene i månedene før jul. Selv om det faktisk har blitt noe mindre utelivsrelatert vold de siste årene, gjør julebordsesongen fremdeles desember til en av de månedene med flest voldsepisoder. Denne tendensen blir bekreftet i både Oslo, Stavanger, Trondheim og Tromsø. Deler justisministeren bekymringen for økt voldskriminalitet i ukene framover? Hva vil i så fall regjeringen gjøre for at byene også skal oppleves trygge i ukene fram mot jul?
Statsråd Anders Anundsen [10:22:16]: Spørsmålet fra representanten Brekke er veldig godt. Det er riktig som representanten sier, at økt rus også ofte medfører økt vold. Det ser vi i denne ransbølgen, hvor mange av de ofrene som ikke er veldig unge eller veldig gamle, er ruspåvirket når de utsettes for ran. De blir rett og slett plukket ut som mål av ransgjengene, og de blir dermed sett på som et slags lett tilgjengelig mål fordi selvforsvarsmekanismen kanskje ikke fungerer like godt som ellers.
Det er åpenbart at det å være oppmerksom på sammenhengene her er viktig. Samtidig tror jeg at det viktigste forebyggende tiltaket vi kan gjøre for at det ikke skal utvikle seg til mer vold og bråk i julebordsesongen, er at vi har et synlig og tilstedeværende politi også i byene, slik at man vet at politiet er raskt på pletten om det skjer noe, og at reaksjonene kommer raskt deretter. Synlighet og rask oppfølging fra politiets side er blant de tiltakene som er viktige, samtidig som vi alle må tenke oss om når vi er ute på byen og ikke sette oss selv i en sånn situasjon at vi blir mer utsatt enn det som er nødvendig.
Presidenten: Kari Henriksen – til oppfølgingsspørsmål.
Kari Henriksen (A) [10:23:55]: Jeg vil følge opp noe knyttet til den ransbølgen vi har sett de siste ukene. Vi mener det er bekymringsfullt at justisministeren kutter i tiltak som den forrige regjeringen hadde når det gjelder ungdomsstraffen. Det er viktig å forebygge, handle og gjennomføre overfor unge kriminelle raskt, tydelig og tidlig, og sørge for en god og fast struktur på hverdagen deres. Det var gledelig å høre at justisministeren er positiv til tiltak overfor unge, også forebygging, som han har svart på tidligere her i dag. Derfor er det underlig at dette tiltaket blir kuttet i.
Det er ikke forskjeller i tidsplanen mellom denne og den forrige regjeringen når det gjelder det å ansette disse som skal arbeide med de ungdomskriminelle. Det er i media meldt om stor interesse for stillingene som er utlyst for å få dette tiltaket på plass. Derfor vil jeg be statsråden forklare: Tar det lengre tid å ansette folk i en Høyre- og Fremskrittsparti-regjering, og hvorfor kutter statsråden i tiltak rettet mot ungdomskriminelle?
Statsråd Anders Anundsen [10:25:02]: Dette spørsmålet er jeg ekstremt glad for å få, fordi jeg har sett i media at Arbeiderpartiet prøver å lage et politisk spill ut av håndteringen av bevilgningsreglementet. Stortingets bevilgningsreglement sier at man ikke skal budsjettere med mer penger enn man reelt sett mener å kunne bruke. Derfor er de pengene redusert; fordi vi ikke klarer å få de ansatte på plass i tide, kan vi altså ikke budsjettere med mer penger enn det vi har brukt, fordi Stortingets bevilgningsreglement hindrer det. Det er altså ikke en politisk nedprioritering av ungdomsstraff. Det er snarere tvert imot – representanten Henriksen har jo fått med seg at denne regjeringen er veldig opptatt av gjennomføring av ungdomsstraff, og vi er i tillegg opptatt av andre tiltak for at vi skal bidra til at ungdomsstraffen skal bli et godt alternativ for dem som har kommet i skade for å havne på en kriminell løpebane. Jeg er veldig glad for at Henriksen ga meg anledning til å avsløre det politiske spill jeg har registrert at enkelte i Arbeiderpartiet prøver seg på i media.
Presidenten: Abid Q. Raja – til oppfølgingsspørsmål.
Abid Q. Raja (V) [10:26:08]: Fremskrittspartiet er det stortingspartiet som gjennom tid har skapt mest myter om innvandrere, flyktninger, minoriteter og muslimer. Statsminister Erna Solberg har uttalt i forbindelse med den pågående såkalte ransbølgen at innvandrerforeldre må på banen. Jeg er hjertens enig med statsministeren i at deler av nøkkelen for å forebygge ligger hos innvandrerforeldre, minoritetsorganisasjoner, muslimske ledere og moskeer.
Ser justisministeren at han i kraft av å representere Fremskrittspartiet har en jobb å gjøre for å bygge tillit i dette miljøet? Fra før vet vi at politiet har mindre tillit i innvandrermiljøet – nå er justisministeren fra Fremskrittspartiet. Vi politikere er vel avhengig av tillit for å bli hørt. Hvordan har statsråden konkret tenkt å møte dette, og hvilken konkret plan har statsråden for å skape tillit inn til ulike minoritetsgrupper enkelte av hans partikolleger over tid har stigmatisert?
Statsråd Anders Anundsen [10:27:04]: Jeg er uenig i premissene for spørsmålet, jeg er uenig i at det partiet jeg representerer, har opptrådt på den måten representanten Raja gir uttrykk for, men jeg skal allikevel besvare spørsmålet på en høflig måte.
Denne regjeringen er opptatt av at vi skal ha en skikkelig og god dialog med alle i dette samfunnet. Dette er en regjering som representerer alle i dette samfunnet, og det er avgjørende også for kriminalitetsforebyggende arbeid å ha tillit i alle miljøer. Jeg synes det er både viktig og riktig når statsministeren sier – som også representanten Raja er enig i – at vi også må få innvandrerforeldre på banen når det gjelder håndtering av egne barn. Det gjelder ikke bare innvandrerforeldre, det gjelder også alle andre, men i denne ransbølgen har vi sett en sammensetning av gjerningspersonene som er fryktelig bekymringsfull. Det må vi også ta på alvor uten at vi med det blir anklaget for å stigmatisere.
Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.
Karin Andersen (SV) [10:28:09]: Først vil jeg be statsråden om å snakke med de ungdommene som føler seg stigmatisert av de uttalelsene som har kommet fra Fremskrittspartiet. Det er nemlig mottakeren som avgjør om en uttalelse sårer, rammer og ekskluderer eller ikke. Det andre er at kuttene i forebyggende tiltak i budsjettet jo kunne vært omdisponert til andre viktige tiltak som det hadde vært mulig å sette i verk hvis man hadde vært opptatt av dette.
I tillegg kan vi gå til Oslo, den byen som har de store problemene nå, og som Fremskrittspartiet absolutt har innflytelse i. Der kuttes det i tiltak til f.eks. kriminalitetsforebyggende arbeid blant ungdom, og det kuttes også i bydelene, som skal drive det viktige forebyggende arbeidet vi alle er så enige om. Vil statsråden ta opp dette med Oslo kommune og fraråde kutt i disse viktige forebyggende tiltakene, som kan forebygge kriminalitet?
Statsråd Anders Anundsen [10:29:10]: Mitt konstitusjonelle ansvar er ganske omfattende, men det omfatter ikke budsjettet i Oslo kommune. Jeg tror vi må nyansere dette bildet av Oslo lite grann. Riktignok er det en alvorlig økning av antall ran i Oslo, som er veldig bekymringsfullt, og som politiet tar veldig på alvor og har satt inn tiltak mot, men samtidig ser vi en kriminalitetsutvikling i Oslo på andre områder som er ganske positiv, hvor det er en nedgang i kriminaliteten.
Jeg synes det blir litt forenklet å utfordre en statsråd på å ta opp en problemstilling med en kommune som i sitt samarbeid med politiet gjør veldig mye bra forebyggende arbeid. Samarbeidet mellom politiet i Oslo og Oslo kommune fungerer svært godt og gir mange gode resultater, så jeg vil rett og slett ikke tillate meg å gå inn på den litt forenklede problemstillingen jeg synes representanten Andersen nå gir uttrykk for.
Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.
Liv Signe Navarsete (Sp) [10:30:26]: Eg vil rette spørsmålet til utanriksministeren.
Innanfor ramma av WTO-avtalen har Noreg meldt overgang frå kronetoll til prosenttoll for einskilde tolliner for ost, storfekjøt og lam med verknad frå 1. januar 2013. Det vart gjort fordi verdien av tollvernet hadde vorte sterkt svekt sidan dette har vore bunde til kronebeløp per eining ut frå 1990-verdi og ikkje ut frå dagens verdi. Tollvernet, som var tilstrekkeleg for å vareta norske interesser på det tidspunktet det vart inngått, gir ikkje lenger vern for dei aktuelle vareslaga. WTO-regelverket gir Noreg fullt ut rom for å gjennomføre den overgangen frå kronetoll til prosenttoll som vart bestemt gjennom handsaming av statsbudsjettet for 2013.
Er utanriksministeren samd i at overgangen frå kronetoll til prosenttoll for dei aktuelle tollinene vart gjennomført innanfor rammene av WTO-regelverket?
Utenriksminister Børge Brende [10:31:27]: Representanten Navarsete tar opp et viktig og bredt område, nemlig Norges forhold til WTO. Vi står nå overfor en viktig forhandlingsrunde i oppfølgingen av Doha-runden. Den skal være på Bali i desember.
Det ser nå ut til at det er en mulighet for der å bli enige om en delpakke av det som opprinnelig lå i Doha-runden. En enighet om dette vil kunne føre til millioner av nye arbeidsplasser globalt. Det kan også føre til økt verdiskaping for å fremme frihandel.
Når det gjelder de enkeltpunktene som representanten Navarsete tar opp knyttet til overgang fra kronetoll til prosenttoll, må jeg komme tilbake til det. Jeg kjenner ikke enkelthetene i det spørsmålet.
Liv Signe Navarsete (Sp) [10:32:20]: Av det svaret eg fekk, som ikkje var noko svar, kan eg likevel slutte at heller ikkje utanriksministeren eintydig kan seie at me er forplikta til å reversere den nemnde tollendringa.
Eg finn det merkeleg at utanriksministeren svarar som han gjer, i og med at hans kollega no har reist til EU og signalisert til EU på einsidig basis at ein har ambisjonar om å reversere overgangen til prosenttoll for dei nemnde tollinene, og med det svekkje vernet av arbeidsplassane til alle dei som bidreg både til å produsere trygg mat og vidareforedle norsk mat.
Har utanriksministeren og den nye regjeringa tenkt å gjere det til ei arbeidsform å gi konsesjonar i internasjonale forhandlingar utan ryggdekning i Stortinget?
Utenriksminister Børge Brende [10:33:12]: Jeg ber om at representanten Navarsete har forståelse for at det som ligger innenfor det konstitusjonelle ansvarsområdet til statsråd Helgesen og også landbruksministeren, blir håndtert av dem.
Når det gjelder ostetollen og dette spørsmålet, er jeg selvsagt helt enig i den håndteringen som statsråd Helgesen har hatt av denne saken. Jeg tror det er viktig for Norge å sende et signal til vår viktigste handelspartner, nemlig EU, om at vi også er fleksible. Vi er i Norge avhengig av – mer enn noen andre nasjoner, nesten – at det er bred enighet om en frihandelspolitikk. Norge vinner på åpne markeder. Vi eksporterer mye, og vi importerer mye. Så å ha en vedvarende konflikt med EU knyttet til ostetoll er ikke i Norges interesse.
Presidenten: Presidenten vil åpne for tre oppfølgingsspørsmål – først Knut Arild Hareide.
Knut Arild Hareide (KrF) [10:34:32]: Eg har forståing for at utanriksministeren, som ikkje har ansvaret for EU-sakene lenger, ikkje kjenner til dei i detalj, og eg reknar med at den nye regjeringa ikkje reiser til Brussel og gjer knefall for EU på område der me veit, som ein landbrukskommissær i EU sa for eitt år sidan, at ein skulle snu kvar stein. No er det gjort utan at det er funne noko brot.
Innanfor WTO er tollprofilen slik i dag at det berre er 30 pst. av EU sine landbruksvarer som er tollfrie, mens heile 45 pst. av dei norske landbruksvarene er tollfrie. I dei forhandlingsrundane som no kjem, kan utanriksministeren garantere at importvernet blir beskytta og oppretthalde? Det veit me har stor betydning for Noreg. Samanliknar me EUs profil med Noregs profil innanfor WTO, kjem altså Noreg betydeleg betre ut.
Utenriksminister Børge Brende [10:35:46]: Som representanten Hareide også kjenner til, er det mange nyanser i dette spørsmålet. Noe er knyttet til det norske importvernet, men i en utviklingspolitisk sammenheng, som også representanten Hareide har fokusert sterkt på, er det viktig at også u-land og mellominntektsland får lov til å eksportere det de er gode på.
Det er ingen tvil om at i den internasjonale debatten og i oppløpet nå mot Bali-møtet er det fokusert sterkt på at Norge er et av de landene i verden som har det høyeste importvernet, og vi har også store eksportsubsidier, faktisk på norske landbruksvarer til andre land. Vi må da se det norske importvernet og eksportsubsidiene i en bred sammenheng, hvor vi vurderer de norske interessene knyttet til landbruk opp mot de mulighetene og interessene til mange mellominntektsland og utviklingsland.
Presidenten: Trygve Slagsvold Vedum – til oppfølgingsspørsmål.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:37:03]: Først vil jeg si at vi bruker ikke én krone over statsbudsjettet til eksportsubsidier i Norge – bare for å ha sagt det først.
La oss ta et lite tankeeksperiment – at vi har fått ny regjering i Frankrike. Det første den franske regjeringen i sin fortvilelse over den forrige skulle gjøre, var å reise til Brussel og si: Pardon, pardon! Den forrige regjeringen sto opp for franske interesser, den sto opp for fransk matkultur, den sto opp for fransk matindustri, men unnskyld, det var feil, det var uklokt av den franske regjeringen å stå opp for fransk matindustri. Er det tenkbart? Svaret på det er selvfølgelig nei. Men i Norge får vi ny regjering, og det første den gjør, er å reise til Brussel for å si: Unnskyld oss for at vi hadde en regjering som brukte den handlefriheten vi hadde – det var sterkt beklagelig!
Vet utenriksministeren om en eneste annen regjering i et annet land som har reist til Brussel og beklaget seg for å ha stått opp for sin industri, for sine interesser?
Utenriksminister Børge Brende [10:38:07]: Jeg tror representanten Slagsvold Vedum er klar over at de ensidige norske tiltakene knyttet til ostetoll også har vært veldig kontroversielle i Norge. Vi vet at vi er avhengig av å ha en robust EØS-avtale. 50 pst. av vår eksport går til EU. Et element i dette er selvsagt norske landbruksinteresser knyttet til ostetollen, men det er også slik at hvis dette ensidige norske tiltaket, som har vært svært kontroversielt, kan sette spørsmålstegn ved robustheten i hele EØS-avtalen, har Norge spilt kortene sine meget dårlig. Det er i den sammenheng statsråd Helgesens uttalelser i Brussel i går må ses. Det er slik at ostetollen og et par andre saker har ført til en ikke ubetydelig friksjon i forholdet til EU. Og innføringen av denne ostetollen har vært kontroversiell. Det bør ikke komme som noen overraskelse at en Høyre–Fremskrittsparti-regjering nå går meget nøye gjennom denne tollen.
Presidenten: Knut Storberget – til neste oppfølgingsspørsmål.
Knut Storberget (A) [10:39:24]: Regjeringa har som kjent nå erklært overfor EU at man har som målsetting å endre tollregimet for ost og kjøtt. Jeg skal ikke plage utenriksministeren med realitetene i den debatten, men det er avgjort at det har stor betydning – ikke bare for bøndene i Norge, men også for næringsmiddelindustrien. Vi snakker altså om en næringskjede med over 100 000 arbeidsplasser. Det er et stort innenrikspolitisk spørsmål vi må komme tilbake til.
Siden vi har utenriksministeren i Stortinget, har jeg lyst til å stille et veldig enkelt spørsmål ut fra den runden vi nå har hatt om tollregimet – særlig ut fra spørsmålene fra Kristelig Folkeparti. Vi har jo en bred praksis i Norge for at vi samler oss om brede flertall når det gjelder vår standpunkttagen i utenrikspolitikken. Dette er et viktig utenrikspolitisk spørsmål. Har regjeringa forsikret seg om at man i det minste har flertall i Stortinget før man drar til Brussel og erklærer at tollregimet for ost og kjøtt skal endres?
Presidenten: Presidenten vil minne om at dette er et spørsmål som ligger under europaministerens konstitusjonelle ansvar, så utenriksministeren får velge om han vil svare på det eller ikke.
Utenriksminister Børge Brende [10:40:41]: Takk for den betimelige påpekningen. Jeg har bare en kommentar til det spørsmålet representanten tar opp, om å samle bredt flertall. Jeg tror også representanten er klar over at den ostetoll- og kjøttsaken ikke samlet bredt flertall i denne sal i vår. Det var også en bred samfunnsdebatt om dette i Norge, og det er et faktum at hvis vi insisterer på å holde på den ostetollen som den forrige regjering innførte, har det også mange andre potensielt negative utenrikspolitiske følger for Norge knyttet til robustheten i EØS-avtalen. Så de sakene må da veies opp mot hverandre.
Presidenten: Bård Vegar Solhjell – til oppfølgingsspørsmål.
Bård Vegar Solhjell (SV) [10:41:35]: I motsetning til andre her må eg seie meg relativt overraska viss vi no har ein utanriksminister som ikkje vil svare på viktige europaspørsmål. Då vi hadde ein utviklingsminister, hadde jo utanriksministeren ansvar for heile verda, sjølv om vi hadde ein utviklingsminister. Eg trur det vert veldig vanskeleg å vere utanriksminister utan å ha ansvar for Europa, som framleis er ein relativt viktig del av verda, vil eg seie.
Det vart hasteinnkalla til eit møte i Europautvalet på fredag, der første runde var utan tema. Vi fekk vite tema kort tid før. Fleire parti var der ikkje. Der kom m.a. ostetoll opp.
Så har europaministeren vore i Brussel og gjort greie for at vi vil få endringar, utan at dei endringane er lagde fram for Stortinget og behandla her.
Er det ein ny praksis regjeringa no vil ha i utanrikspolitikken sin, at ein først vil varsle Brussel om endringar og deretter kome til Stortinget med dei – eventuelt i ettertid?
Utenriksminister Børge Brende [10:42:34]: Først til bekymringen over at jeg eventuelt ikke skulle besvare spørsmål knyttet til noe som ikke er mitt konstitusjonelle ansvarsområde. Jeg har jo nå besvart – jeg tror det kanskje er det sjette spørsmålet om dette – så den bekymringen tror jeg ikke man skal legge for stor vekt på.
Når det gjelder konsultasjon med Stortinget i viktige utenrikspolitiske saker, har vi en god praksis for det i Norge. Man vet også at i de sakene som jeg har hatt ansvar for, bl.a. knyttet til destruksjon av kjemiske våpen og liknende, er Stortinget konsultert på den måten man skal. Jeg er også veldig trygg på at det har skjedd gjennom Europautvalgets ulike møter, og regjeringen legger selvsagt vekt på at vi skal ha det nødvendige forhold til Stortinget også i disse sakene som da dreier seg om EØS.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Guri Melby (V) [10:43:51]: Mitt spørsmål går til justisministeren.
I går var det mange som pustet lettet ut, etter at Etterretningstjenesten avkreftet at norske borgeres mobilbruk blir overvåket. Siste ord er kanskje ikke sagt i denne saken, men det den viser, er at folk og også bedrifter ikke finner seg i stadig mer overvåking. Engasjementet for personvern er voksende, og det ser vi også i Europa. Vi ser at mange land i Europa – kanskje særlig Tyskland – tar denne utfordringen med stort alvor, og jeg må si at jeg egentlig er litt bekymret når vår egen statsminister bare ber folk om å roe seg. For to uker siden sa statsministeren i denne salen at regjeringen vil foreta en gjennomgang av de tiltakene som ikke er gjennomført – hun viste da til Personvernkommisjonen – og vurdere hvilke tiltak som eventuelt bør gjennomføres. Jeg synes ikke at det er så veldig offensivt på vegne av personvernet, men det viktigste er selvsagt hva regjeringen gjør, ikke hva den sier. Derfor er jeg interessert i å høre hva statsråden har tenkt å gjøre på sitt område. Justisfeltet er jo et område hvor personvernet hele tiden blir truet, og en justisminister må balansere behovet for personvern opp mot behovet for trygghet for den enkelte.
Så mitt spørsmål er: Hva vil statsråden gjøre for ikke bare å sette personvernet på den politiske dagsordenen, men også for å sikre at norske borgere ikke blir mer, men mindre overvåket?
Statsråd Anders Anundsen [10:45:25]: Dette er jo et meget omfattende spørsmål, og med den tiden som er til rådighet, tror jeg at jeg skal begrense meg litt. E-tjenesten ligger under Forsvarsdepartementet. Det betyr at jeg ikke kan svare på spørsmål rundt det. Personvernspørsmål ligger heller ikke direkte under Justisdepartementet, men jeg forstår bekymringen til representanten. Regjeringen er opptatt av balansen i overvåkingspresset – ikke bare fra de hemmelige tjenestene, men også med den muligheten man har for å lagre og registrere opplysninger innenfor privat sektor som etter hvert blir ganske stor, i den teknologiske verden vi i dag lever.
Det er skjedd veldig mye veldig fort, og kanskje klarer vi ikke på lovgivningssiden å tilpasse oss i tilstrekkelig grad til det nye trykket som er.
Samtidig har jeg veldig stor tillit til – hvis jeg skal begrense meg litt til de hemmelige tjenestene – den måten vi organiserer dette på i Norge, hvor vi har et sterkt EOS-utvalg som er utnevnt av Stortinget, og som på Stortingets vegne kontrollerer det arbeidet de hemmelige tjenestene gjør. Det er en kontrollmekanisme som både sikrer oss en sterkere legitimitet til den virksomheten som de hemmelige tjenestene utfører, og også gir Stortinget muligheten til å følge opp eventuelle funn fra EOS-utvalgets side. Jeg mener det er en veldig god måte å løse det på.
Når det gjelder påstanden om statsministerens utsagn om å roe seg litt, tror jeg nok det var relatert til at Dagbladet kjørte et relativt stort oppslag i dag på det man vel forsiktig kan kalle litt feil premisser. Det er også viktig når vi diskuterer personvernspørsmål, at man ikke lar enkelthendelser, som man ikke har full oversikt over, fare av gårde med seg. Det er viktig å ta disse problemstillingene på alvor, og da må man også vite hva problemstillingene faktisk dreier seg om.
Guri Melby (V) [10:47:25]: Det siste justisministeren var inne på, er jeg jo veldig enig i, og jeg takker for svaret. Justisministeren var selv inne på at dette handler om teknologi, og når vi snakker om teknologisk infrastruktur, ligger det under samferdselsministerens ansvarsområde, så jeg ønsker at han skal svare på mitt oppfølgingsspørsmål.
Samferdselsministeren har et betydelig ansvar for å legge til rette for teknologisk infrastruktur som gir den enkelte borger muligheten til å ta ansvar for sitt eget personvern.
I dag er det sånn at så godt som all norsk internettrafikk går via Sverige. I sin regjeringsplattform sier regjeringen at den vil ta opp den svenske FRA-loven med svenske myndigheter – en lov som gjør at så å si all norsk internettrafikk kan bli overvåket av et annet lands myndighet.
Så mitt spørsmål er følgende: Vurderer regjeringen å sørge for teknologiske løsninger som gjør at vi unngår at all norsk internettrafikk går via Sverige?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:48:31]: Jeg takker for spørsmålet. Vi er veldig opptatt av problemstillingen som ble reist av representanten. Statsministeren har allerede tatt opp problemstillingen med den svenske statsministeren. Jeg skal selv til Sverige i løpet av desember og snakke med den svenske infrastrukturministeren, og da kommer dette til å være tema. Da vil vi sikre at norske brukere av Internett ikke blir overvåket eller kan bli overvåket av svenske myndigheter.
Det er naturlige grunner til at det er sånn. Det handler om hvor infrastrukturen er bygget, hvor maskinene står. Men når vi har inngått en sånn avtale, som har vært i kraft under mange regjeringer, må vi sørge for at den ivaretar norske borgeres interesser og rettigheter. Det vil vi jobbe for.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Iselin Nybø.
Iselin Nybø (V) [10:49:25]: Da statsministeren var her i muntlig spørretime, ga hun uttrykk for at hun ikke var bekymret for at innsamling av data ville medføre overvåking fra fremmede makter, og hun viste da til at en sånn overvåking ville være ulovlig.
Den siste tiden har vi sett at det til dels er omfattende ulovlig overvåking av europeiske borgere. Jeg vil derfor gjenta spørsmålet til samferdselsministeren: Er ministeren bekymret for at en eventuell innføring av DLD vil legge til rette for en ulovlig overvåking fra fremmede land?
Presidenten: Presidenten er litt usikker på om dette spørsmålet skal besvares av samferdselsministeren eller justisministeren. – Det er samferdselsministeren.
Da gir presidenten ordet til statsråd Ketil Solvik-Olsen.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:50:30]: Vi er bekymret over at det har kommet signaler om at det har vært ulovlig overvåkning. Det ligger i ordet at det er ulovlig, det betyr at det ikke skal skje. Det er en av de tingene vi må jobbe grundig med når vi skal gjennomføre datalagringsdirektivet som ble vedtatt i Stortinget i forrige periode.
Vi har, som sagt, tatt opp kontakten med svenske myndigheter. Vi må sørge for at ulike etater i det norske myndighetssystemet får en oversikt over hva som faktisk skjer, hvor trusselen kommer fra, og hvordan vi kan hindre den. Det var flere partier i Stortinget som var betenkt over datalagringsdirektivet, nettopp av frykt for lagring av data og andres muligheter til å bruke dem. Så det må være en del av den debatten som Stortinget eventuelt tar opp igjen. Vi må gjennomføre det som stortingsflertallet har vedtatt.
Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad – til oppfølgingsspørsmål.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:51:29]: Mitt spørsmål går også til samferdselsministeren.
Jeg la merke til at da vi behandlet datalagringsdirektivet i Stortinget, hadde Solvik-Olsen et personlig, sterkt og godt engasjement for personvernet. De siste månedene har man sett nye perspektiver i debatten når det gjelder overvåkning. Jeg har forståelse for det samferdselsministeren har sagt i media, om at det ikke skal være noen omkamp om datalagringsdirektivet ut ifra at det ligger til grunn en avtale mellom Høyre og Arbeiderpartiet. Samtidig, når en ser på de oppslagene som har vært, de lekkasjene som har kommet, og den store uroen som er rundt overvåkning og personvern, ser ikke statsråden behov for at en kan ta en gjennomgang og en større debatt rundt datalagringsdirektivet i lys av de nye perspektivene?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:52:27]: At det er mange ting en kan være bekymret over når en ser avisoppslagene, er det ingen tvil om. Men en regjering bør være svært forsiktig med å ta omkamp om et vedtak som Stortinget har gjort. Hvis Stortinget er misfornøyd med vedtakene det har gjort, har en full mulighet til å omgjøre vedtaket. Det bør ikke være regjeringen som tar slike initiativ, i alle fall ikke en mindretallsregjering som vi er.
Men det som vi nå ser, og vi følger nøye med fra regjeringshold, er f.eks. den rettsakten som nå skjer i EU-domstolen, der dette har blitt påklagd. Vi vil følge nøye med på de vurderinger og konklusjoner som kommer derfra når vi skal gjennomføre dette.
Men, som sagt, jeg oppfordrer heller Stortinget til å ta en debatt i denne sal om en skal omgjøre vedtaket, og ikke be regjeringen om å gjøre det, for det ville vært litt uhørt.
Presidenten: Bård Vegar Solhjell – til oppfølgingsspørsmål.
Bård Vegar Solhjell (SV) [10:53:21]: Under mottoet «alle skal med» går mitt oppfølgingsspørsmål til utanriksministeren, så utanriksministeren kan tre fram.
Frå i sommar av har Noreg på ei rekkje måtar teke opp spørsmålet om påstandane om amerikansk overvaking av borgarar i forskjellige land med amerikanarane på embetsnivå, med politisk leiing i Justisdepartementet, og det var tema då dei nordiske statsministrane møtte president Obama. Det same har andre land gjort. Det som har vist seg i ettertid, er at for ei rekkje andre land er det etter alt å døme slik at ein del av dei første avklaringane ikkje var fullt ut avklarande, for å seie det slik.
Derfor er mitt spørsmål til utanriksministeren: Tok utanriksministeren dette spørsmålet opp med den amerikanske utanriksministeren då han for kort tid sidan møtte han? Og viss ikkje: Vil han ta det opp med den amerikanske utanriksministeren eller andre relevante myndigheiter no?
Utenriksminister Børge Brende [10:54:22]: Med bakgrunn i de avsløringene som har vært i sommer og det siste året knyttet til overvåkning – noe er påstander, noe er bedre dokumentert – var det naturlig for meg da jeg var i USA og bl.a. møtte utenriksminister John Kerry, å ta opp en generell norsk bekymring knyttet til overvåkning og USAs politikk på dette området. Nå er det slik at USA er en av våre aller beste og næreste allierte, og vi har også understreket sterkt at det er en uskreven regel at allierte ikke spionerer på allierte. Det som Kerry sa da jeg tok opp dette, var at dette er noe USA tar på stort alvor. Han henviste også til at president Obama og han har diskutert dette, og at USA kommer til å følge dette opp med klare tiltak i tiden fremover.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Bård Vegar Solhjell (SV) [10:55:29]: Mitt spørsmål går til justisministeren.
I løpet av det siste halvåret har vi fått ei rekkje svært alvorlege klager og avsløringar knytte til overvaking frå amerikanske myndigheiter mot ei rekkje europeiske land. Grunnen til at dette er så djupt alvorleg, er at kjerneoppgåva for ein stat er å sikre innbyggjarane fridom og personvern. Tradisjonelt er vi vane med at ei av staten sine kjerneoppgåver er å sikre tryggleiken til menneska, m.a. gjennom eit forsvar. Det som inngår i det, er overvaking. Det vi òg veit gjennom nyare norsk historie, er at overvakinga har vorte brukt mot våre eigne borgarar, men òg at våre eigne allierte overvaker menneske i andre land. Noko av det som har kome fram, synest å vere ganske godt dokumenterte påstandar, andre ting er heldigvis ikkje det. No vil eg tru at justisministeren saman med sine kollegaer har hatt noko tid til å danne seg eit klart inntrykk av kva overvaking som føregår frå framande makter mot norske borgarar, og kva kunnskap vi har om det.
Mitt spørsmål er derfor til justisministeren: Kan justisministeren garantere at vi ikkje har nokon kunnskap om at amerikanske myndigheiter ulovleg overvaker norske borgarar på nokon som helst måte?
Statsråd Anders Anundsen [10:57:15]: Mitt konstitusjonelle ansvar begrenser seg til den virksomheten PST driver, og deler av den virksomheten NSM driver, så svaret mitt må gis i det perspektivet, mens forsvarsministeren har ansvaret for Forsvarets arbeid mot angrep fra bl.a. fremmede makter.
Helt generelt kan jeg svare veldig kort på det spørsmålet som representanten stiller. Det har, så vidt vi vet, ikke foregått noe slikt, men det er helt umulig for meg å garantere det på noen som helst måte. Men det er ingen tvil om at vi som regjering har et bevisst forhold til å beskytte oss mot overvåkning. Det gjelder selvfølgelig for hele befolkningen, og det gjelder den kommunikasjonen som vi har mellom oss i landet. Jeg kan bare si at regjeringen har et veldig sterkt trykk og et sterkt fokus på denne problemstillingen, men å gi garantier er sjelden klokt av en statsråd.
Bård Vegar Solhjell (SV) [10:58:18]: Eg er sjølvsagt klar over dei konstitusjonelle delingane, men eg er òg klar over at justisministeren har ansvaret for å sikre tryggleiken og fridomen på dette området for norske borgarar, og at det er eit svært tett samarbeid mellom justisministeren og forsvarsministeren, inkludert regjeringas sikkerheitsutval, om den typen problemstillingar. Så eg går ut frå at regjeringa samla sett og dei som har ansvar for breidda i desse problemstillingane, har oversikt over det. Eg er derfor glad for svaret, at statsråden så klart seier at han ikkje har kjennskap til at det ligg føre ulovleg overvaking.
Då er mitt oppfølgingsspørsmål: Korleis vil justisministeren no gå fram for å gå frå at han ikkje har kjennskap til det, til å kunne forsikre Stortinget i neste runde om at det ikkje føregår ulovleg overvaking av norske borgarar frå amerikanske myndigheiter?
Statsråd Anders Anundsen [10:59:16]: Som jeg nevner, er det veldig vanskelig å komme i en slik posisjon at vi kan vite hva slags virksomhet andre fremmede makter bedriver. Vi har et cyberforsvar som Forsvarsdepartementet er ansvarlig for. De gjør den jobben de kan innenfor dette. Vi har våre måter å håndtere dette på. Det jeg kan si, er at mitt konstitusjonelle ansvar omhandler noen av EOS-tjenestene, og vi har et system i Norge for de norske tjenestene som sikrer at de skal være utsatt for en demokratisk kontroll, slik at de tjenestene er innenfor de lovmessige rammene som dette hus har fastsatt.
Jeg tror det er det jeg må begrense meg til å svare på, for uansett hvor mange ganger man ber om en garanti for at jeg skal vite noe om andre lands aktiviteter rettet mot Norge, vil ikke en sånn garanti kunne avgis.
Det jeg kan garantere, er at vi har et sterkt fokus på dette, at vi jobber hardt med disse spørsmålene i regjeringen. Men det er jo ikke en ukjent problemstilling at andre land driver virksomhet i både Norge og andre land som er av en sånn karakter som vi har sett i mediene. Men som sagt: Jeg kan ikke stille noen garantier for andre lands etterretningsvirksomhet. Det ber jeg om forståelse for.
Presidenten: Presidenten åpner for to oppfølgingsspørsmål – først Audun Lysbakken.
Audun Lysbakken (SV) [11:00:52]: Da vil jeg gjerne følge opp med et spørsmål til samferdselsministeren.
En viktig del av de problemstillingene vi diskuterer her, er knyttet til faren ved lagring av store mengder data om hvem vi har kontakt med og hvor vi befinner oss når vi har kontakt med andre mennesker. Det er jo en lagring som Stortingets flertall har sluttet seg til i egen regi gjennom EUs datalagringsdirektiv. Fremskrittspartiet og SV har delt syn på det. Representanten Ketil Solvik-Olsen, før han ble statsråd, hadde et prisverdig engasjement. På begge sider av den politiske skalaen ble det lovet omkamp om datalagringsdirektivet før valget. Det var Fremskrittspartiet som fikk sjansen. Jeg legger merke til at regjeringen avventer den domstolsbehandlingen som skal være i EU om direktivet, men ble litt bekymret da statsråden svarte representanten Nybø tidligere i spørretimen.
Mitt spørsmål er: Er det mer enn en utsettelse – vil regjeringen gjøre en reell ny vurdering av datalagringsdirektivet når det er ferdigbehandlet i EU-domstolen?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:02:06]: For det første: DLD ble vedtatt under Stoltenberg-regjeringen der SV var en del, selv om SV stemte imot i Stortinget. Så det er ikke noe som denne regjeringen har vedtatt alene. Fremskrittspartiet stemte imot.
Den overvåkningen vi nå snakker om, skjedde under Stoltenberg-regjeringen, så hvis en er bekymret, burde en også vært bekymret da en selv satt i regjering. Men vi tar problemstillingen på høyeste alvor. Vi følger opp dette grundig – ved å følge det som skjer i EU, ved å snakke med svenske myndigheter når det gjelder e-poster og den type ting og ved å snakke med andre lands myndigheter for å få forsikringer.
Dette er ikke en regjering som tar omkamp om vedtak som er gjort i Stortinget. Det ville vært uhørt. Det er mulig de rød-grønne tenkte sånn fordi de hadde flertallet bak seg i Stortinget, men i normal konstitusjonell tekning er det faktisk Stortinget som gjør vedtak, og regjeringen som følger opp. Derfor er min oppfordring til SV: Hvis en ønsker omkamp om vedtak som ble gjort da de selv var med og hadde flertall, bør de fremme forslag i Stortinget og ikke be regjeringen om å ta omkamp i regjeringssystemet. Det er ikke sånn det fungerer.
Presidenten: Geir Pollestad – til oppfølgingsspørsmål.
Geir Pollestad (Sp) [11:03:21]: Mitt oppfølgingsspørsmål går til utenriksministeren.
Dette med overvåking er jo et bredt område. Mange statsråder er involvert. Når vi skal hevde vår rett på bortebane, er det også viktig hva vi gjør på hjemmebane og for egne innbyggere. Da Stortinget behandlet datalagringsdirektivet i 2011 var det flertall for å få det igjennom raskt. Siden den tid har vi sett at Norge ikke har blitt en frihavn for kriminelle, politiet både etterforsker og oppklarer kriminalitet, og den teknologiske utviklingen er i ferd med å springe fra direktivet. Det er grunnlag for en ny diskusjon i Stortinget.
Men mitt spørsmål til utenriksministeren går på: Foreligger det noen internasjonale forpliktelser som Norge er bundet av, som gjør at vi er pålagt å registrere og lagre informasjon om innbyggernes kommunikasjon?
Utenriksminister Børge Brende [11:04:25]: Dette var jo et stort og bredt spørsmål.
Først til dette med datalagringsdirektivet: Det var jo et bredt flertall i Stortinget som sluttet seg til det, og det vil jeg anta ligger fast.
Når det gjelder dette med innhenting av informasjon og det som går på cyberspace, er det viktig for meg at man i den diskusjonen også knesetter viktige menneskerettigheter og viktige rettigheter knyttet til personvernet. Dette er noe som Norge jobber med, bl.a. i FN nå, hvor vi har et arbeid sammen med Mexico, Tyskland og Brasil, som ser på en FN-resolusjon som understreker både menneskerettighetene og personvern i en bred sammenheng. Det vil da kunne sette opp noen viktige stolper knyttet til hva man kan hente ut og lagre av informasjon.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Anniken Huitfeldt (A) [11:05:39]: Mitt spørsmål går til utenriksministeren.
Grovt sett må vi si at det er to bilder av Norge ute i verden. Det ene er av et lite, rikt land som er veldig stolt av seg selv. Det andre er av et lite, rikt og solidarisk land som tar ansvar for konfliktløsing, miljøforhandlinger og gjør en viktig jobb når det gjelder bistand.
Da Bill Gates var i Norge i forrige uke, spurte jeg ham: Er det egentlig så viktig at vi gir akkurat 1 pst. til bistand? Da ga han meg det samme svaret som representanter for veldig mange hjelpeorganisasjoner: Hvis Norge kutter 1 pst.-målet, sender det et signal til andre land: Vi har klart oss gjennom finanskrisa – vi kutter også. Da blir det greit for andre land også å kutte.
Det er én ting som er klart: Utenriksministeren har nå fått ansvaret for utviklingspolitikken, og det første han gjør, er å kutte i dette målet. Heldigvis har dette blitt rettet opp av Venstre og Kristelig Folkeparti. Det er flertall på Stortinget for 1 pst., og meningsmålingene viser også at det er stort flertall i befolkningen for dette.
Mitt spørsmål er: Skal dette politiske teateret fortsette de neste fire årene – at regjeringa foreslår kutt, og så skal Kristelig Folkeparti og Venstre forhandle seg opp til 1 pst.? Vil det styrke utenriksministerens stemme i internasjonale forhandlinger dersom han bramfritt kan si at i Norge mente både den forrige og den nåværende regjeringa at 1 pst.-målet er viktig? Mitt spørsmål er: Støtter utenriksministeren målet om at 1 pst. skal gå til bistand?
Utenriksminister Børge Brende [11:07:30]: Først vil jeg få lov til å si at jeg deler representanten Huitfeldts sterke og brennende engasjement for utvikling generelt og utviklingspolitikken.
Når det gjelder utvikling, er det mange elementer som er viktig. Ett av de viktigste er utviklingshjelp. Et annet element som er helt på topp når det gjelder prioritet fra utviklingsland, er dette med handelspolitikk. Det var oppe her tidligere i dag, hvor det ble fremstilt som verdens undergang var nært forestående hvis Norge skulle redusere noe på helt ekstraordinære tollsatser knyttet til ost.
Jeg tror at når man tenker gjennom en fremtidsrettet utviklingspolitikk, må man tenke mange elementer på en gang. Men jeg er ikke uenig i at et høyt nivå på bistand, en bistand som er innrettet slik at den når viktige resultater, bidrar til at man kommer nærmere en ambisiøs målsetting om en offensiv fattigdomsbekjempelse i årene fremover. Denne regjeringens utgangspunkt er at vi skal støtte opp om et arbeid om å avskaffe all ekstrem fattigdom innen 2030.
I det opprinnelige forslaget som regjeringen la frem i tilleggsproposisjonen, er det lagt opp til at man bruker 1 mrd. kr mer i 2014 enn i saldert budsjett 2013 til utviklingshjelp. Det vil det være vanskelig å fremstille som kutt.
Så har vi en diskusjon i Norge knyttet til 1 pst. av BNI eller 0,99 pst. av BNI. For meg er det resultatene av utviklingshjelpen og at den er på et høyt nivå som teller mest. Nå er det riktig, som representanten også understreker, at med den budsjettenigheten som er blitt i Stortinget med Venstre og Kristelig Folkeparti, vil vi nå bruke 1 pst. av BNI i 2014.
Anniken Huitfeldt (A) [11:09:39]: Utenriksministeren tar jo feil. Målet om 1 pst. er ikke en diskusjon bare i Norge. Det er diskusjon om dette i svært mange land. Mens Børge Brendes søsterparti i Sverige kan si at i Sverige er partiene enige om at 1 pst. går til bistand, er utenriksministeren i Norge såpass uklar at når jeg spør om bistandsmålet står fast, svarer han med ost.
Mitt spørsmål er om ikke utenriksministeren med dette er svekket, for han kan nå ikke si i internasjonale forhandlinger, i møter med andre land, at i Norge står vi sammen om målet om 1 pst. For dette er ikke en diskusjon bare i Norge; det er en diskusjon i veldig mange land. Så flere land kan ta ansvar for å øke hjelpen til den fattige del av verden.
Utenriksminister Børge Brende [11:10:32]: I løpet av de siste årene har jeg vært i en situasjon der jeg har kunnet følge den internasjonale utviklingsdebatten, og slik som jeg opplever den, har det vært et vel så stort fokus på resultater – og ikke minst på å se utviklingspolitikken i en bred sammenheng.
Jeg vet at det er mange stemmer internasjonalt som sier at handelspolitikk kan være vel så viktig som utviklingshjelp. Men et høyt nivå på norsk utviklingshjelp, som også ligger i regjeringens plattform, mellom Høyre og Fremskrittspartiet, er noe som jeg er en sterk tilhenger av.
Jeg tror ikke at vi nå skal ha en unyansert debatt om hva som lå i det opprinnelige forslaget fra regjeringen. Det var altså lagt opp til 1 mrd. kr mer til neste år i forhold til i år. Det var det bred enighet om mellom Fremskrittspartiet og Høyre. Jeg synes man da kanskje kunne ha understreket at dette nå har bidratt til en enda bredere enighet i Norge om bistand. Og nå er det også slik at vi bruker 1 pst. til neste år.
Presidenten: Det åpnes for fire oppfølgingsspørsmål – først Marit Nybakk.
Marit Nybakk (A) [11:11:51]: Vi er vel alle enige om at utvikling er noe mer enn bistand, men jeg blir likevel bekymret over å høre utenriksministeren nesten bagatellisere bistanden, for bistand betyr mye for å nå FNs tusenårsmål – ikke minst innen 2030.
Norge nyter veldig stor respekt i FN-systemet, i humanitære organisasjoner, i verdenssamfunnet og i land i sør for sin integritet i utviklingspolitikken. Ifølge kilder vakte det faktisk stor oppsikt i høst i FNs generalforsamling at Norge, ved den norske utenriksministeren, kuttet i FNs matvareprogram i forhold til det den forrige regjeringen hadde lagt inn i budsjettet – med den humanitære situasjonen vi nå har i grenseområdene rundt Syria og i andre katastrofeområder i sør.
Mitt spørsmål blir: Føler utenriksministeren at hans autoritet og respekten for ham i FN-systemet og i utlandet blir svekket på grunn av dette?
Utenriksminister Børge Brende [11:13:03]: Det korte svaret på det er nei. Jeg må også si at jeg synes at det forsøkes å tegne et bilde her som ikke stemmer overens med terrenget. Jeg må prøve å tegne et kart.
Det som regjeringen har gjort, er at den har foretatt noen omprioriteringer også innenfor bistandsbudsjettet. For eksempel bruker vi nærmere 200 mill. kr mer på utdanning og utvikling i forhold til den forrige regjeringen. Det gjør vi også knyttet til det å styrke privat sektor i utviklingsland.
Når det gjelder Verdens matvareprogram, er det slik at vi bruker like mye til neste år som vi brukte i år på det, så der tror jeg ikke det skal være noen grunn til bekymring.
Hvis det er slik at det jeg sa, oppfattes som en bagatellisering av viktigheten av utviklingshjelpen, må jeg bare understreke at jeg synes at utviklingshjelp er meget viktig, som jeg også sa, for å kunne nå målet om å avskaffe all ekstrem fattigdom i 2030. Men jeg prøvde også å få frem at det er andre elementer her hvor Norge kanskje ikke er så gode som når det gjelder selve målet for utviklingshjelp, f.eks. innenfor handelspolitikkens område. Så vi må se det bredt.
Presidenten: Knut Arild Hareide – til oppfølgingsspørsmål.
Knut Arild Hareide (KrF) [11:14:17]: Eg er, ikkje uventa, veldig glad for den einigheita me har fått til med 1 pst. til bistand. Eg må òg seie at når det gjeld utanriksministerens posisjon, trur eg den måten Noreg har handtert situasjonen på Filippinane på, med å vere tidleg ute, nettopp støttar opp under det FN har bedt oss om. Det har vore særs viktig.
Utanriksministeren legg vekt på resultatkrav, og me er einige om at me treng resultatkrav mot bistanden. Men det er òg ein konflikt innanfor dette, ved at me, når me blir så opptatt av resultatkrav, bidrar til at bistanden blir dratt mot ei overforenkling, at synlege resultat på kort sikt blir premierte framfor det meir kompliserte freds- og forsoningsarbeidet – som eksempel – eller det som gjeld kapasitetsbygging.
Kva tenkjer utanriksministeren om den problemstillinga – altså når det gjeld resultatbygging opp mot det meir kompliserte arbeidet, det som er vanskeleg?
Utenriksminister Børge Brende [11:15:28]: Først vil jeg slå fast at jeg er veldig fornøyd med det samarbeidet vi har hatt med Venstre og Kristelig Folkeparti i Stortinget – også om utformingen av utviklingsbudsjettet. Norge gir nå, sammen med Luxemburg, mest i verden til utvikling. Dette må selvsagt henge sammen med annen politikk vi driver, f.eks. innenfor handelsområdet, hvis vi virkelig skal bli lyttet til globalt. Jeg håper at den viljen også er til stede i Stortinget fremover.
Jeg er også veldig enig i det som representanten Hareide tar opp, at man ikke nå må overforenkle dette. Se f.eks. på fred og forsoning, som er et av de aller viktigste områdene for å unngå fremtidig fattigdom. Hvis det blir en konflikt, og det blir krig i et område, forsvinner 30 års BNP-vekst i løpet av noen måneder. Hvis Norge kan være med på å forhindre det, er det den beste investeringen vi kan gjøre i utviklingssammenheng.
Presidenten: Liv Signe Navarsete – til oppfølgingsspørsmål.
Liv Signe Navarsete (Sp) [11:16:41]: FN sitt matvareprogram er heilt i frontlinja når katastrofar inntreff, som me no har sett på Filippinane. Ein reiser ut med mat og reint vatn. Klimaendringane gjer at me kan forvente fleire naturkatastrofar framover. Me veit òg at det vil trengast meir mat, samstundes som dei same klimaendringane vil gjere det vanskelegare å produsere meir mat. I årets budsjettframlegg kuttar regjeringa 25 mill. kr i FN sitt matvareprogram.
Mine spørsmål er: Kva er bakgrunnen for at regjeringa har gjort dette kuttet, når dei la fram årets budsjett? Ser ein reduserte behov, og i så fall kvar? Om svaret på det er nei, vil regjeringa endre kurs og ta omsyn til dei enorme behova når neste års bistandsbudsjett skal lagast?
Utenriksminister Børge Brende [11:17:38]: Jeg er helt enig med representanten i at matvarer og matvareproduksjon er en viktig del av en fremtidsrettet utviklingspolitikk, men som jeg sa i forrige svar, bruker vi like mye penger i 2014 som vi bruker i 2013, knyttet til FNs matvareprogram. Så det er litt vanskelig å fremstille det som et kutt.
Det regjeringen har gjort, som jeg også understreket, er at vi har satset bortimot 200 mill. kr mer på jenter og utdanning. Vi mener også at utdanning er en forutsetning for utvikling.
Norge har gått foran, f.eks. nå på Filippinene, hvor det er en enorm humanitær katastrofe, ved at vi har gått ut med en appell også til andre land om å følge etter. Foreløpig har Norge oppfylt 10 pst. av den nødhjelpsappellen som FN har kommet med, og i den appellen gir vi betydelige beløp til akutt matvarehjelp til mange på Filippinene som nå mangler mat.
Presidenten: Bård Vegar Solhjell – til siste oppfølgingsspørsmål i denne omgangen.
Bård Vegar Solhjell (SV) [11:18:55]: Både kvaliteten på og innretninga av bistanden og heile utviklingspolitikken er interessant og viktig, og eg er spent og nysgjerrig på det regjeringa kjem med der. Men eg trur òg regjeringa må akseptere at debatten om 1 pst. og kvantitet er viktig, ikkje berre fordi kvalitet kostar, men òg fordi det er akutt behov for meir pengar til å drive god utviklingspolitikk i verda, og vi er eit av verdas rikaste land.
Vi kan samanlikne det David Cameron gjorde, med det Erna Solberg gjorde. Då Cameron kom inn under ei stor økonomisk krise, måtte han kutte på alle postar, men skjerma helse og bistand. Kva gjorde Erna Solberg? Ho kunne leggje til pengar på alle postar, men ho kutta i bistand. Eg synest ikkje Høgre kjem spesielt godt ut av samanlikninga med sine svenske og britiske kollegaer.
Derfor er mitt spørsmål til utanriksministeren – han kan ikkje føresjå neste budsjett, men han kan seie kva han vil jobbe for, dersom det er viktig for han: Vil utanriksministeren jobbe for at det framleis skal vere 1 pst. i budsjetta frå regjeringa, eller har han forsona seg med at det ikkje er så viktig?
Utenriksminister Børge Brende [11:19:59]: Det jeg vil jobbe for, er at vi skal ha et høyt nivå på den norske bistanden fremover, som det også står i regjeringsplattformen. Å fremstille det som et kutt når vi nå for 2014 i regjeringens tilleggsproposisjon la opp til å bruke 1 mrd. kr mer til bistand enn hva vi gjorde i 2013, har jeg litt vanskeligheter med å forstå at man får seg til å gjøre. Så kan man selvsagt ha en diskusjon om det skulle vært enda mer til utvikling og bistand, og det har jeg stor respekt for. Jeg er da også, som jeg sa til representanten Hareide, veldig fornøyd med den enigheten det ble i Stortinget med Kristelig Folkeparti og Venstre om at man skal komme opp med ytterligere midler til utvikling og bistand. Det skal vi sørge for, og de midlene skal jeg sørge for blir brukt på en fornuftig og fremtidsrettet måte.
Presidenten: Den muntlige spørretimen er da omme.