Snorre Serigstad Valen (SV) [12:22:10]: Jeg må bare beklage at jeg kommer litt sent til i salen, men vi driver i tillegg og avgir en finansinnstilling, og det er jo også viktig. Men en minst like viktig sak er arbeidslivet vårt, og jeg vil si til arbeidsministeren at jeg håper han ikke tar det ille opp at jeg var noen sekunder for sen.
«Statsråden uttalte i Stortinget 13. november: «[...] rundt 60 pst. av dem som starter med en midlertidig stilling, kommer over i fast stilling innen to år. Det viser at den måten vi har gjort det på i Norge, er bra med tanke på å få flere inn i arbeidslivet.» At så mange som har vært midlertidig ansatt får fast jobb, henger selvsagt sammen med sterke norske lovkrav om faste ansettelser.
Hvordan mener statsråden at flere midlertidig ansatte skal gi flere i fast arbeid når kravet til fast ansettelse samtidig foreslås svekket?»
Statsråd Robert Eriksson [12:23:07]: La meg først få takke for spørsmålet og tilgi Serigstad Valen for at han også holder på med å gjøre ferdig innstillingen i finanskomiteen.
Så er det viktig for meg å fastslå at regjeringens hovedprinsipp er faste ansettelser. Det er hovedregelen i norsk arbeidsliv, og det vil også være hovedregelen under denne regjeringen.
Det er riktig at jeg viste til at mye er bra i det norske arbeidsmarkedet, at det er bra når så mange som rundt 60 pst. av dem som starter med en midlertidig ansettelse, har gått over i en fast stilling innen to år. I forrige onsdags spørretime stilte jeg spørsmålet: «Hvorfor ikke da se på muligheten for å myke det opp noe, slik at flere ungdommer, folk med nedsatt arbeidsevne og også innvandrere får en arena å prøve seg på for å komme inn i arbeidslivet?»
I Norge har vi svært høy sysselsetting sammenlignet med andre europeiske og nordiske land. Regjeringen har likevel – som jeg også tidligere har sagt – høye ambisjoner når det gjelder å få flere av dem som står utenfor arbeidslivet, inn i arbeidslivet. Jeg mener at det er mulig å gi flere inngang til arbeidslivet ved at flere kan få prøvd seg ved målrettede endringer i regelverket. Det er dette vi vil være opptatt av når vi skal gå i gang og utforme endringer i arbeidsmiljøloven.
Vi har tro på at vi sammen med partene skal kunne finne frem til endringer i regelverket om bl.a. midlertidig ansettelse, som kan gi den effekten at flere får vist seg frem, at flere får prøvd seg i arbeid. Vi har tro på at dette på sikt kan gi et verdifullt tilskudd på arbeidsmarkedet, og ikke en negativ effekt på faste ansettelser.
Snorre Serigstad Valen (SV) [12:24:53]: Hele tankegangen til Høyre og Fremskrittspartiet knyttet til midlertidige ansettelser baserer seg på ideen om at flere midlertidige ansettelser i seg selv fører til at flere, f.eks. funksjonshemmede, unge og innvandrere, får prøve seg – som statsråden sier – og kommer i arbeid, men det er jo ikke påvist noen klar sammenheng der. Det som midlertidige ansettelser først og fremst medfører, er jo at flere i det norske arbeidslivet kommer til å være ansatt midlertidig, flere kommer til å ha mindre forutsigbarhet, færre kommer til å få lån, osv. Og det er jo ikke sånn at en svekkelse i lovverket kun vil omfatte dem som har et behov for å komme inn i arbeidsmarkedet og prøve seg; det vil føre til at mange som ellers ville fått fast jobb, ikke får det mer.
Så hvis faste ansettelser er en hovedregel for regjeringen, hvorfor skal man da svekke det prinsippet i lovverket?
Statsråd Robert Eriksson [12:25:48]: For det første så svekker vi ikke lovverket. Vi skal endre terskelen, sånn at det blir lettere for dem som i dag står utenfor arbeidslivet, å komme inn i arbeidslivet. Både FAFOs undersøkelse fra 2004, Atypisk arbeid, og flere norske undersøkelser som har vurdert internasjonale forskningsrapporter, viser at en oppmyking av midlertidige ansettelser – og vi snakker om en oppmyking, for å senke dørstokkterskelen litt – vil gi muligheten til at flere kan komme inn i arbeidslivet, både flere ungdommer, flere med innvandrerbakgrunn og flere med funksjonshemning.
Så er det jo ikke sånn at færre vil få lån, for én ting som iallfall er 100 pst. sikkert, er at de som står utenfor arbeidslivet, de som ikke har et arbeid, iallfall ikke får muligheter til å ta opp lån.
Snorre Serigstad Valen (SV) [12:26:50]: Da er mitt oppfølgingsspørsmål til statsråden: Hvordan kan statsråden vite at de som da får midlertidige ansettelser, ikke blir et permanent B-lag i arbeidslivet? Hvordan kan man være så sikker på at de får fast jobb senere, når grunnen til at vi har så mange i fast arbeid i Norge i utgangspunktet nettopp er at lovverket er som det er i dag? Og det andre er: Hvordan kan statsråden forsikre norske arbeidstakere om at en slik oppmyking, som han kaller det – eller utvanning, som jeg vil kalle det – ikke vil føre til at mange som ellers ville hatt en trygg tilværelse i arbeidslivet i fast stilling, i framtiden må belage seg på midlertidig arbeid og stadig usikkerhet?
Statsråd Robert Eriksson [12:27:36]: Hvordan kan statsråden vite? Jeg kan iallfall støtte meg til to klare forskningsrapporter, to undersøkelser. Den ene er FAFO-rapporten, som jeg henviste til i mitt forrige svar, der man i to år fulgte folk som gikk i midlertidige stillinger. 60 pst. av dem kom over i fast stilling i løpet av de to årene. Arbeidskraftundersøkelsen til SSB viser at to tredjedeler av det som tallene er hentet fra – den forrige regjeringens arbeidslivsmelding, som ble lagt fram i Stortinget og behandlet i forrige stortingsperiode – at to tredjedeler av disse havnet i faste stillinger. Det viser at det er mulig å få en overgang gjennom midlertidige ansettelser inn mot faste stillinger.
Så vil jeg også minne Serigstad Valen om at i forbindelse med jobbstrategien gjorde den forrige regjeringen en endring høsten 2012, som gjelder for inneværende budsjettperiode, der også den forrige regjeringen sa at de ønsker å gjøre det lettere å bruke midlertidige ansettelser knyttet til de menneskene som går på arbeidsavklaringspenger, for å få dem raskere og bedre ut mot arbeidslivet. Så også den tidligere regjeringen må jo ha hatt tro på at dette vil være med på senke terskelen.