Rasmus Hansson (MDG) [12:08:53]: «Et avgjørende hinder for god gjennomføring av Mongstad-prosjektet har vært at aktørene har hatt sprikende mål. Dette reflekterer også det store bildet i norsk energipolitikk. De grønne sertifikatene vil øke norsk energiproduksjon med 13,2 TWh før 2020, men det er ytterst uklart hva vi skal bruke strømmen til. Dermed ødelegger vi stadig mer norsk natur uten å vite om naturtapet gir klimagevinst.
Hva vil regjeringen bruke den økte produksjonen av fornybar energi til?»
Statsråd Tord Lien [12:09:33]: En av de viktigste jobbene til olje- og energiministeren er å bidra til en sikker energiforsyning som nå og i framtiden kan gi grunnlag for økt velferd og verdiskaping i mange tiår framover.
Norge har rikelig tilgang på fornybare energiressurser. Denne regjeringen har slått fast at vi ønsker å øke den fornybare energiproduksjonen, kraftproduksjonen, i Norge. På den måten ønsker regjeringen å legge til rette for fortsatt industriutvikling, eksport av aluminium og silisium og andre industriprodukter fra kraftforedlende industri, men også for økt kraftutveksling med andre land, land som i dag får sin energiforsyning fra kullfyring. Vi ønsker også å erstatte deler av det fossile energiforbruket i Norge med fornybar elektrisk kraft.
Det norske kraftforbruket kan nå være inne i en god, positiv utvikling. Vi ser i deler av industrien tegn på at kraftforbruket kommer til å øke. Elkem Solar har allerede startet opp igjen silisiumproduksjonen på Sørlandet og vil etter hvert komme opp i full produksjon. Det går jeg ut fra er en gledelig nyhet ikke bare for olje- og energiministeren, men også for Miljøpartiet De Grønne, som er opptatt av solcelleprodusert energi.
Vi forventer også at petroleumsindustrien vil kreve mer kraft i årene som kommer, både i allerede vedtatte prosjekter og nye prosjekter. Så vet vi også at befolkningsveksten vil gi oss en underliggende vekst i kraftbehovet i årene som kommer.
Den gode tilgangen på fornybare energiressurser gjør det lett å glemme hvor sårbart det norske kraftsystemet er for variasjoner i temperaturer og i tilsig. Det er ikke mange år siden, vil jeg minne om, at frykt for manglende kraftutbygging og et stort kraftunderskudd dominerte den offentlige debatten. Senest vinteren 2010–2011 hadde Norge en kraftsituasjon som Statnett vurderte som anstrengt – og til dels svært anstrengt i deler av landet. I løpet av 2010 var det lite tilsig i magasinene, og det kalde været den vinteren sammen med økt aktivitet i industrien ga et rekordhøyt forbruk.
Regjeringen prioriterer sikker energiforsyning i alle landsdeler. Det er en av grunnene til at vi ønsker å bygge ut mer fornybar energi i Norge.
Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.
Rasmus Hansson (MDG) [12:12:31]: Miljøpartiet De Grønne støtter utbygging av fornybar energi for å erstatte fossil energi. Men også Riksrevisjonen har – i en pressemelding fra 14. januar – påpekt at
«norske myndigheter ikke har avklart hvor mye ny fornybar energi det skal legges til rette for, og det framstår som uklart hvordan energimålene skal avveies mot andre sektormål».
Konsekvensene av dette er en fare for at støtten til utbygging av fornybar energi forvitrer fordi folk ikke ser det konkrete anvendelsesområdet for denne fornybarhetsutbyggingen, som også koster mye natur og til dels kultur. Så spørsmålet blir igjen: Hva sier statsråden til Riksrevisjonens kritikk, og kan du konkretisere mer hva du vil gjøre for å løse dette problemet, som altså består i mangel på konkrete mål?
Statsråd Tord Lien [12:13:35]: Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen har sittet med makten i overkant av 100 dager, så vi kan neppe ta ansvaret for de store linjene i det arbeidet som er gjort. Vi og Sverige har en felles ambisjon om at vi skal øke produksjonen av fornybar energi i Norge og Sverige med 26,4 TWh. Det er et rimelig klart og tydelig mål innen 2020. Så har vi et mål i Norge om å redusere forbruket av kraft med 6 ¼ TWh. Når det gjelder de avveiningene som jeg mener det er helt betimelig at representanten Rasmus Hansson etterspør, vil det bli en sentral del av jobben med energimeldingen som regjeringen vil legge fram i løpet av 2015.
Rasmus Hansson (MDG) [12:14:31]: Da setter jeg pris på at jeg fikk et første svar på mitt siste spørsmål. Noe av det positive som regjeringen har tatt initiativet til og forpliktet seg til i sin regjeringserklæring, er nettopp det å legge fram en energimelding som vil svare på, forhåpentligvis, noen av disse spørsmålene. Så du kan altså bekrefte at denne meldingen vil bli lagt fram tidlig i 2015?
Statsråd Tord Lien [12:14:55]: Der tror jeg vel representanten Hansson var litt kreativ. Jeg prøvde å være ganske tydelig på at regjeringen har en ambisjon og et ønske om å legge fram den meldingen i løpet av 2015. Våre forgjengere satt i åtte år uten å klare å legge den fram. Jeg setter pris på at opposisjonen i Stortinget er utålmodig. Jeg kunne ha lagt fram en melding på kort tid, men jeg har lyst til å bruke nødvendig tid for å skaffe nødvendig forankring ute blant dem som jobber med dette, slik at vi klarer å få en melding som står. Det er lange ledetider i norsk energibransje. Det fordrer at vi som myndigheter sammen med Stortinget gjør jobben vår på en måte som gjør at vi skaffer energibransjen den forutsigbarheten som den bransjen må ha, med de lange ledetidene og de lange produksjonstidene som er på de anleggene.
Presidenten: Presidenten vil gjøre representanten Rasmus Hansson oppmerksom på at all tale skal rettes til presidenten. Da heter det ikke hva «du» vil gjøre, men hva «statsråden» vil gjøre.
Rasmus Hansson (MDG) [12:16:04]: Dette skal representanten merke seg.