Henrik Asheim (H) [11:16:02]: (ordfører for saken): Jeg viser til representantforslaget fra representantene Torgeir Knag Fylkesnes og Audun Lysbakken om karakterfri barneskole. Her foreslår de nevnte representanter at det ikke skal tillates forsøk med karakterer i barneskolen. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har behandlet forslaget, og jeg legger i dag frem innstillingen fra komiteen.

Jeg vil begynne med å takke en samlet komité for et godt samarbeid ved behandlingen av denne saken, og viser til komiteens fellesmerknader rundt viktigheten av en god tilbakemeldingskultur i skolen. Komiteen er også enstemmig i at adgangen kommuner og fylkeskommuner har til å teste ut nye pedagogiske og organisatoriske metoder i skolen, bidrar til en god skoleutvikling. Det er positivt at komiteen kan stå samlet bak dette, uavhengig av debatten om karakterer spesielt.

Allikevel er det slik at komiteen i dag legger frem en delt innstilling. Et mindretall, bestående av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, vil stemme for representantforslaget, mens komiteens flertall, bestående av medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, anbefaler at forslaget vedlegges protokollen.

Kristelig Folkeparti og Venstre har også egne merknader, hvor de viser til at de ikke er tilhengere av å innføre karakterer tidligere i skoleløpet, men de er altså allikevel tilhengere av å tillate eventuelle, begrensede forsøk på området og stemmer derfor ikke for representantforslaget.

Jeg føler meg trygg på at mindretallet som støtter forslaget, vil begrunne dette både grundig og godt i dag. Jeg kommer derfor i min innledning til å fokusere på hvorfor flertallet har landet på en annen konklusjon.

Det å innføre karakterer tidligere enn i dag har blitt jevnlig og til tider ganske heftig debattert. Derfor har også kunnskapsministeren klargjort ved flere anledninger at det ikke er aktuell politikk fra Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen å innføre karakterer tidligere i skoleløpet.

Representantforslaget vi i dag debatterer, dreier seg derfor om hvorvidt det skal være adgang for kommuner til eventuelt å gjennomføre forsøk med karakterer tidligere i skoleløpet. Forslaget går altså ut på å fjerne denne adgangen. Dette åpner, etter flertallets syn, for en ganske annen og større debatt enn karakterdebatten konkret.

Konsekvensen av å vedta dette representantforslaget vil i realiteten innebære at Stortinget innskrenker den forsøksbestemmelsen i § 1-4 som ble inntatt i opplæringsloven av 1998 etter forslag fra komiteen. Representantforslaget har altså til hensikt å innskrenke bruken av en lovbestemmelse som er gitt av Stortinget.

Det vil være problematisk om det legges til grunn en praksis der vekslende flertall i denne sal skal vedta hvilke forsøk som skal tillates gjennom enkelte representantforslag.

I en av sine merknader skriver de tre rød-grønne partiene at «skolen ikke bør være en ideologisk slagmark». Det er det nok enstemmighet om i komiteen. En av styrkene ved den norske skolen er at det nettopp er en stor lokal frihet til å prøve ut nye pedagogiske metoder, og at det er en nysgjerrighet for om det finnes andre måter å lære bort på. Derfor må vi nettopp unngå å gjøre skolen til en ideologisk slagmark, noe jeg vil hevde dette representantforslaget ville bidratt til.

Jeg vil igjen fremheve at kunnskapsministeren har varslet at det ikke vil fremmes forslag om å innføre karakterer i barneskolen, og at dette heller ikke står i regjeringserklæringen til Høyre og Fremskrittspartiet.

Så hva vil da konsekvensen av å vedta dette forslaget faktisk være? La oss si at en kommune i samarbeid med sin lokale skole ønsker å gjennomføre et forsøk hvor elevene i siste halvår i 7. klasse får vite hvilken karakter de ligger på i basisfagene, før de begynner på ungdomsskolen. Dette ønsker vi fordi vi vet – noe også OECD har påpekt – at en del elever i Norge sliter med overgangen fra ingen karakterer til å få karakterer i alle fag om høsten i 8. klasse.

Forsøket ville være tidsavgrenset og følges opp med evaluering og forskning. Dette vil altså de tre rød-grønne partiene automatisk si nei til. Det er ikke den minste nysgjerrighet eller interesse for å se om dette gjorde overgangen til ungdomsskolen bedre.

La oss så si at en ungdomsskole ønsker å fase inn karakterene i løpet av 8. klasse for å se om dette løser det samme problemet. Ville de rød-grønne partiene motsatt seg et slikt forsøk? Hvis ikke må det bety at det er en interesse, også i disse partiene, for å se nærmere på innfasingen av karakterer i skolen. Eller mener de at den eneste måten som fungerer i innfasingen av karakterer, er at det kommer i alle fag fra første skoledag i 8. klasse.

Jeg sier ikke at jeg har svaret. Det er derfor jeg er for forsøkene.

Jeg er glad for at flertallet i dag vil bevare den gode skolemodellen vi har og ser frem til en god debatt.

Christian Tynning Bjørnø (A) [11:21:19]: Forslagsstiller Knag Fylkesnes har en spennende karakter. En persons karakter kan være sammensatt og interessant, og en persons karakter kan si ganske mye. Men i norsk skole snakker man ikke om karakterer på den måten. Karakterer gis kun som en vurdering av enkeltelevers prestasjoner. Jeg tror jeg skal være varsom med å sette en karakter på representanten Knag Fylkesnes. Jeg kunne gitt ham en 4-er, men hva betyr egentlig det?

SV har fremmet et representantforslag om at det ikke skal kunne gis karakterer på barnetrinnet, og at det heller ikke skal kunne åpnes for forsøksordninger. Arbeiderpartiet er enig. Vi er imot karakterer i barneskolen fordi vi er tilhengere av en skole der elevene lærer mest mulig – en kunnskapsskole der elevene blir veiledet der og da, av dedikerte lærere, og ikke ut fra en halvårsvurdering, hvor elevene blir vurdert etter en skala fra 1 til 6.

Arbeiderpartiet har en kunnskapsbasert tilnærming til dette. Godt over 70 pst. av de som utøver den pedagogiske virksomheten i skolen – altså lærerne – er imot karakterer i barneskolen. Også flere sentrale skoleforskere peker på at karakterer i barneskolen ikke virker læringsfremmende.

Førsteamanuensis Åge Diseth ved Universitetet i Bergen sier at å gi karakterer i barneskolen strider imot forskning. Det gjør ungene oppmerksom på prestasjon istedenfor mestringsglede, og det er ingen forskning som tyder på at det er bra – tvert om.

Det er også tydelige funn som viser at indre motivasjon for læring reduseres i overgangen mellom barneskole og ungdomsskole.

Forsker Oddrun Samdal følger opp:

«Gleden i seg selv gjør at de presterer. Karakterer kan virke hemmende i en slik læringsprosess.»

Jeg elsker når ord som mestringsglede blir knyttet så sterkt opp mot prestasjoner og læring som det disse forskerne gjør. Det er jo det det handler om. Og jeg er overbevist om at en 3-er på diktaten ikke først og fremst bygger mestringsglede.

Men det betyr ikke at vi skal ha en laber vurderingskultur i barneskolen, tvert om. Vi skal ha en god, helhetlig og tydelig vurderingskultur basert på det som vi vet funker, fordi målet alltid skal være mest mulig læringsfremmende tiltak i norsk skole.

Petra skal vite hva hun konkret må gjøre for at kj-lyden skal falle på plass, Karsten skal få en tydelig tilbakemelding, slik at han selv kan få kontroll på eiendomspronomenene, og læreren skal ha tilstrekkelig kunnskap om Thorbjørns

brøkregningskunnskaper, slik at hun kan hjelpe ham med å knekke koden.

Jeg er enig med OECD når de sier nei til karakterer, men vil samtidig hevde at elevvurderingen bør styrkes på mellomtrinnet.

Hvorfor kommer denne debatten opp? Jo, fordi regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet klart er for karakterer fra 5. klasse, samtidig som det nå er litt usikkert hva de egentlig mener. Man er for sånn rent program- og partimessig, men man skal ikke innføre karakterer nasjonalt. Man vil imidlertid tillate forsøk – det er jo bl.a. noen Høyre-styrte byer som er rimelig klare – men bare noen få forsøk, for man er jo imot, samtidig som man er for. Sluttpoenget blir ofte: Alt i alt er ikke dette med karakterer så utrolig viktig, det er det tross alt læreren som er.

Dette er et eksempel på noe av det vi mener er diffuse overordnede skolepolitiske signaler fra posisjonspartiene. Arbeiderpartiet har i hvert fall bestemt seg. Vi er en sterk tilhenger av forsøksparagrafen. Det skal være rom for å forsøke gode ordninger som vi tror kan ta skolen i riktig retning. Men vi mener det er tilstrekkelig belyst at karakterer i barneskolen er mer til skade enn til gunst. Og da blir dette en debatt om noe litt mer enn kun å beskytte forsøksparagrafen.

Vi er enige med lærerne. Vi støtter oss på forskningen. Karakterer i barneskolen er vi imot fordi det ikke fremmer læring, og læring er det ordet som skal være fremst i pannebrasken når vi snakker om å utvikle den gode skolen.

Bente Thorsen (FrP) [11:26:05]: La meg først slå fast at denne saken ikke dreier seg om å snikinnføre karakterer i skolen. Denne debatten handler om at man i utgangspunktet ikke skal avvise alle søknader om tidsavgrensete forsøk for et lite antall elever, og som skal følges opp med forskning og evaluering.

Dersom forslaget i denne saken støttes, kan det få konsekvenser for langt flere enn skolene og deres mulighet til å drive forsøk. Det kan faktisk ende med at andre sektorer som har fullmakt til å gjennomføre forsøk og forskningsprosjekter, må til Stortinget for å få godkjenning.

Jeg vil også minne om at tillatelse til lokale forsøk i skolen er regulert i opplæringsloven. Dette representantforslaget vil i realiteten innebære en innskrenkning i bruken av lovhjemler som allerede er gitt av Stortinget.

Fremskrittspartiet ser på forsøksvirksomhet i skolen som noe positivt og mener at dette kan bidra med verdifull kunnskap og innsikt. Det forutsetter at resultatene av forsøkene blir grundig evaluert for å se om det gir det ønskede resultat. Dette er også et spørsmål om tillit til lærere og skoleledere. Forsøksordninger tillater kreative lærere og skoleledere på eget initiativ nettopp å gjøre forsøk for å få en bedre skole. Innskrenkninger i denne ordningen er fra SVs side et uttrykk for mistillit til skoleledere og lærere.

I forslaget er hovedargumentet mot karakterer at forskning ikke viser at tallkarakterer er mer læringsfremmende, og at det vil medføre at elevene blir mer opphengt i å sammenligne seg med andre elever enn å lytte til lærerens tilbakemelding, mens et hovedargument for karakterer er at det vil skape en mykere overgang fra en karakterfri barneskole til en ungdomsskole med karakterer i nær sagt alle fag. Det finnes ikke noen entydig forskning på at det ene er mer rett enn det andre.

Noe som derimot er helt entydig, er at flere undersøkelser viser at vi har en svak tilbakemeldingskultur, og at det til dels ikke gis reell tilbakemelding til elevene i norsk skole. Elevundersøkelsen 2009 viste at kun tre av ti elever i femte klasse svarte at de fikk tilbakemelding fra læreren på hva de kunne gjøre bedre i ett eller flere fag.

Den internasjonale TALIS-undersøkelsen, som ble gjennomført i 2008, viser at Norge mangler en god tilbakemeldingskultur i alle ledd i skolen, fra skoleeier til skoleleder, fra skoleleder til lærer og ikke minst fra lærer til elev.

Også OECDs vurdering av norsk skole i 2011 avdekket flere svakheter. Blant annet ble dårlig tilbakemelding til elevene påpekt som en stor svakhet i skolen. En studie gjennomført ved Høgskolen Stord/Haugesund i 2010 viser at lærernes vurderingspraksis generelt sett er differensiert i forhold til ulike elevtyper. Analysen, som er bygd på data fra iakttakelse, videoopptak av samspillsituasjoner i klasserommet og muntlige og skriftlige lærerrefleksjoner, viser at faglig sterke elever får vesentlig mer faglig orienterte tilbakemeldinger enn svake elever. Teoriflinke elever får altså mer konstruktive og bedre tilbakemeldinger, mens tilbakemeldingene til de teorisvake elevene i større grad er sosialt og atferdsmessig orientert, som: Nå var du flink, godt jobbet!

Dermed får ikke disse elvene de nødvendige faglig orienterte tilbakemeldingene som kan være med på å bedre deres skoleresultat. Studien viser også at ikke alle elever klarer å forstå tilbakemeldingene som læreren gir, og en uforståelig tilbakemelding er en dårlig tilbakemelding, etter Fremskrittspartiets syn.

Også en svensk forskningsrapport utarbeidet av Anna Sjögren for Institutet for arbetsmarknadspolitisk utvärdering bekrefter at barn av høyt utdannede foreldre gjør det best i en karakterfri skole, mens sjansene blir dårligere for barn fra arbeiderfamilier.

Norsk Lektorlag har også konkludert med at de er for karakterer fra 5. klasse.

Alle er enige om at faglig konstruktive tilbakemeldinger er viktig. Dagens kultur på området er ikke god nok, spesielt ikke for teorisvake elever. Fremskrittspartiet mener derfor det er viktig å ha forsøk med tallkarakterer sammen med den faglige vurderingen som læreren uansett skal gi. Dermed kan karakterer i barneskolen bidra til å løse noen av problemene med utydelige tilbakemeldinger.

Jeg vil igjen minne om at denne saken ikke dreier seg kun om karakterer, den dreier seg om at skolene fortsatt skal få lov til å drive forsøk.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Anders Tyvand (KrF) [11:31:22]: Kristelig Folkeparti ønsker ikke karakterer i barneskolen. Vi mener det er viktig at både elever og foreldre får gode tilbakemeldinger fra skolen om barnas læring og utvikling, men vi mener at karakterer er en lite egnet måte å gi slike tilbakemeldinger på for barneskolebarn.

Det er mange grunner til at vi mener det. For noen elever kan karakterer kanskje virke motiverende. Muligheten til å forbedre seg og få et bedre tall i karakterboken kan kanskje bli en ekstra motivasjon for å lære mer og yte litt ekstra. Men for andre – jeg tror det spesielt vil gjelde de svakeste elevene – kan karakterer tvert imot virke demotiverende og hemmende. Hvis et barn sliter med å få det til på skolen, tror ikke jeg vi gir barnet økt lærelyst og motivasjon ved å plassere det langt nede på en karakterskala. Jeg tror det er helt andre ting som må til, og jeg tror det er andre former for vurdering og tilbakemelding som er mye mer egnet enn karakterer.

Jeg tror også at for noen kan det å få denne typen tilbakemeldinger, svekke selvfølelsen. De av oss som sitter i utdanningskomiteen var for ikke lang tid siden på besøk i OECD, og der fikk vi bl.a. presentert forskning som viser sammenhengen mellom selvfølelsen som barn og ulike faktorer senere i livet. Hvis man har dårlig selvfølelse som barn, øker risikoen for alt fra arbeidsledighet til narkotikamisbruk og psykiske problemer som voksen. Derfor bør vi gjøre det vi kan for å bygge opp barnas selvfølelse, også når de er på skolen. Jeg tror ikke at karakterer i barneskolen vil bidra til det – tvert imot.

Karakterer i barneskolen er heller ikke veien å gå hvis vi vil gi lærerne bedre tid til å være lærer. Jeg tror vi må gi lærerne bedre tid til å holde på med undervisning. Da er mer testing, mer vurdering og mer rapportering et skritt i helt gal retning.

Det er mange grunner til at Kristelig Folkeparti er imot karakterer i barneskolen, men det er ikke det vi skal ta stilling til i dag. I dag skal vi ikke si ja eller nei til karakterer. Da hadde Kristelig Folkeparti sagt et tydelig nei. Denne saken handler om forsøk i skolen, og det er noe helt annet. Forsøk i skolen er både nyttig og viktig, og ulike forsøk kan bidra med verdifull kunnskap som er nødvendig for å utvikle skolen på en god måte. Det er verdt å merke seg at hele utdanningskomiteen stiller seg bak dette, og at også forslagsstillerne viser til at adgangen til forsøk som gis i opplæringsloven, bidrar til god skoleutvikling.

Jeg ser at som stortingsrepresentant kan det være veldig fristende å gå inn og detaljstyre hvilke forsøk vi vil godta, og hvilke forsøk vi ikke vil godta. Men jeg mener at dette ikke bør være Stortingets oppgave. Vi må tåle at det også gjennomføres forsøk som kanskje går litt på tvers av vår egen politikk. Jeg tror det er viktig å bevare et slikt rom dersom vi ønsker å utvikle skolen videre på en god måte. Derfor kommer Kristelig Folkeparti i dag ikke til å støtte dette forslaget.

Men jeg håper at statsråden vil være varsom med å åpne opp for for mange forsøk i skolen. Vi i Kristelig Folkeparti forutsetter at de forsøkene som får grønt lys, er reelle forsøk som er faglig begrunnet, som kan evalueres faglig i etterkant, og som har en tydelig avgrensning i både tid og omfang. Vi har tillit til at statsråden og departementet vil håndtere dette på en god måte.

Ivar Odnes (Sp) [11:35:49]: La meg først få takke forslagsstillerne for å sette denne saken på dagsordenen.

Forskning viser at bruk av karakterer i læringssammenheng har begrenset verdi – ja, i noen tilfeller kan bruk av karakterer faktisk hindre læring ved å virke demotiverende på elevene, særlig de faglig svakeste. Det elever som henger etter i den faglige utviklingen, har behov for, er tydelige og jevnlige tilbakemeldinger som gir dem god informasjon om hva de mestrer, og hva som skal til for å mestre bedre. Det er slike tilbakemeldinger som bidrar til å øke elevenes læringsutbytte. Elever som strever faglig, vil ofte utvikle et negativt syn på egen evne til å lære – derfor er kvaliteten på de faglige tilbakemeldingene til disse elevene særlig viktig. Som poengtert i våre merknader i innstillingen, er det forskning som viser at karakterer fører til at ungene blir mer oppmerksom på prestasjoner istedenfor mestringsglede, og at dette har en negativ effekt på læringen.

Kvaliteten på vurderingen har altså stor betydning for elevenes videre læring. Derfor satte den forrige regjeringen i gang et arbeid for å forbedre vurderingsarbeidet i skolen. Blant annet ble det satt i gang en fireårig satsing i prosjektet Vurdering for læring. Målsettingen er å videreutvikle læreres og instruktørers vurderingspraksis gjennom økt kompetanse og forståelse for vurdering som redskap for læring. Satsingen bygger på forskning og erfaring fra flere land og på erfaringer fra prosjektet Bedre vurderingspraksis fra 2007–2009. Den rød-grønne regjeringen tok også grep ved å fastsatte en ny vurderingsforskrift til opplæringsloven.

Senterpartiet er tilhenger av en kunnskapsbasert kunnskapspolitikk og vil lytte til forskere og lærere. Det elevene lærer av, er tydelig, jevnlig og systematisk underveisvurdering.

I en undersøkelse Respons har foretatt på oppdrag fra Utdanningsforbundet i fjor, svarer norske lærere slik:

• 81 pst. sier nei til skriftlige karakterer fra 5. klasse.

• 85 pst. mener at skriftlige karakterer vil virke demotiverende på faglig svake elever.

• Bare 20 pst. tror at skriftlige karakterer vil øke elevenes motivasjon og læringslyst.

Dersom formålet er å fremme læring, kan jeg ikke skjønne poenget med å tillate forsøk som både forskning og klare signaler fra dem som har dette som profesjon, altså lærerne, sier vil virke demotiverende og føre til et for stort prestasjonspress på elevene.

Det er så mange momenter som taler for at innføring av karakterer på barnetrinnet er en dårlig idé, at denne debatten egentlig burde vært overflødig. Dessverre er det fortsatt krefter som allikevel presser på. Både de kommunene som har varslet at de vil søke om forsøk, og Sandefjord kommunes underveisevaluering – som etter Senterpartiets mening er bruk av karakterlignende begrep – viser at her må man sette ned foten.

Jeg er glad for at statsråden så klart har uttalt at innføring av karakterer på barnetrinnet ikke er aktuell politikk i denne perioden. Det velger jeg å forstå dit hen at statsråden er enig i de sterke argumenter som taler imot. Samtidig bekymrer det både oss, elever, lærere og ikke minst foreldre at lokale Høyre-politikere ikke har fått med seg signalene fra egen regjering, men varsler at de vil sette i gang egne forsøk. Både fra Hordaland og Oslo har det kommet signaler om at de vil sende søknader.

Senterpartiet er en varm tilhenger av forsøksparagrafen, som har vist seg å være svært formålstjenlig og gitt anledning til å drive skoleutvikling med lokal forankring. Det er positivt at aktive skoleeiere søker å utvikle skolen gjennom forsøk. Imidlertid er det en stor forskjell på å drive forsøk der en gjennom f.eks. omfordeling av timer, fag, metodikk osv. vil drive kvalitetsutvikling, og det å omgå loven under dekke av et forsøk – som i dette tilfellet.

Jeg er glad for at innstillingen viser at det på Stortinget er et så klart flertall mot innføring av karakterer på barnetrinnet. Innstillingen er også et tydelig signal til regjeringen om at det vil være svært uklokt å omgå stortingsflertallet ved å tillate forsøk. Det vil være en direkte provokasjon dersom stortingsflertallets vilje blir overkjørt gjennom å tillate massive forsøk slik at et stort antall elever på barnetrinnet i praksis får karakterer, noe opplæringsloven eksplisitt også setter et forbud mot.

Senterpartiet håper statsråden tar med seg de klare signalene fra et flertall i denne sal og – ikke minst – fra lærere, elever og foreldre som er imot å utsette barneskoleelever for forsøket, som vil rive ned snarere enn å bygge opp.

Iselin Nybø (V) [11:41:02]: Venstre har drevet valgkamp på at vi er mot karakterer i barneskolen. Det står vi fortsatt på. Jeg kommer også til å følge det opp i denne stortingsperioden. Men vi har også drevet valgkamp på at vi ønsker forsøk i skolen. Det betyr for oss at vi som storting ikke skal gå inn og begrense de forsøkene man skal kunne tillate og gjennomføre i skolen.

Når det gjelder karakterer, har vi ikke noen tro på at karakterer i seg selv er en god måte å gi tilbakemeldinger på. Men det er viktig med tilbakemeldinger i skolen. Det er viktig at elevene vet hvor listen ligger, og at elevene vet hva som forventes av dem for å bli bedre.

Som mange talere har vært inne på tidligere, er det en del forskning som tyder på at karakterer i seg selv ikke er bra for den enkelte elev i det henseende at eleven skal bli bedre, eller som en tilbakemelding. Vi tror at tilbakemeldingen først og fremst må være en tilbakemelding for videre læring, og at en karakter ikke nødvendigvis gir motivasjon for de elevene som sliter mer enn andre. Jeg vil ikke være så kategorisk som å si at all forskning tyder på det, men en del forskning tyder absolutt på det. Jeg vil heller ikke være så kategorisk som å si at siden forskning så langt tyder på at karakterer ikke har ønsket effekt, skal vi ikke ha forsøk i skolen.

Jeg tror at vi må være litt åpne for å lære nye ting. Vi må være åpne for at forsøk kan vise nye resultater, selv om det ikke er et mål å innføre karakterer – for det er ikke et mål for Venstre å innføre karakterer i barneskolen.

Lærerne selv har vært veldig tydelige på at de ikke ønsker karakterer i barneskolen. Det er noe vi skal lytte til, både fordi lærerne er de som har skoen på og vet hvor den trykker, det er de som omgås elevene hver dag, og det er de som er nærmest til å se hva som er den beste evalueringen og tilbakemeldingen til elevene. Ikke minst har mange uttrykt bekymring for at det blir økt byråkrati med karakterer. Det er en bekymring jeg synes vi skal ta alvorlig, for lærerne har nå i mange år gitt tilbakemelding om at byråkratimengden øker i norsk skole, og at de ikke får bruke tiden sin på det de ønsker å bruke den til, og det er først og fremst å lære elevene nye ting. I det inngår selvfølgelig også å gi tilbakemelding til elevene om hva de gjør bra, hva de gjør mindre bra, og hvordan de skal bli bedre. Men karakterer i seg selv kan være en byråkratifelle.

Jeg er glad for at regjeringen har gitt signaler – så langt – om at de ikke ønsker å innføre karakterer. Regjeringen kan selvfølgelig telle og vet at det ikke er flertall i Stortinget for en sånn innføring. Det forutsetter jeg at de følger opp, og jeg ser fram til å høre statsrådens innlegg senere og håper han der forteller litt om hva regjeringen tenker rundt dette.

Venstre har vært tydelig på at forsøk skal være reelle forsøk. Vi skal ikke ha noen snikinnføring av karakterer i barneskolen, for det er ikke forsøk. Et forsøk må være basert på kunnskapsinnhenting og evaluering i ettertid – reelle forsøk. Venstre vil videre følge opp, passe på og se til at vi ikke nå får en uthuling av forsøkshjemmelen på en sånn måte at alle som søker, får tillatelse.

Jeg ser som sagt fram til at statsråden redegjør mer for sitt syn, men jeg vil også gi uttrykk for at Venstre kommer til å følge denne saken videre, for vi er ikke tilhengere av karakterer i barneskolen, og vi ønsker ikke noen snikinnføring av karakterer.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:45:21]: Vi forsøkte vel alle å komme inn på Stortinget, og vi meinte også at vi ville komme inn. Vi forsøkte, og vi kom inn. Det var ikkje sånn at vi forsøkte berre for forsøket si skuld, og at vi da vi faktisk kom inn, angra på det. Forsøk er ikkje noko ein berre leikar med, forsøk gjer ein fordi ein ønskjer å sjå om det er noko ein ønskjer å innføre.

Forsøk er i seg sjølv bra, men ein skal vere rimeleg trygg på at dei eksperimenta ein gjer, fungerer – spesielt når vi snakkar om barn, om verkelege menneske. Barn skal ikkje bli brukte til å eksperimentere med. Barn skal ein gå varsamt fram med.

Karakterar har vi hatt på alle trinn i Noreg. På 1960-talet hadde vi karakterar i heile skuleverket, og først i 1973 avslutta ein æraen med karakterar på barnetrinna. Det var også veldig fagleg grunngitt. Viss ein går inn og ser på debatten som var da, vil argumentasjonen frå dei som var mot å fjerne karakterar i barneskulen, likne veldig mykje på argumentasjonen som ligg bak frå dei som no ønskjer å gå vidare med forsøk med karakterar i barneskulen.

Forskinga og stemninga blant dei som er i skulen, dei som kan barn og læring, er veldig tydeleg. Ei undersøking Respons gjennomførte, viste at 77 pst. av alle lærarane meiner at karakterar i 5. klasse vil verke demotiverande. 71 pst. var mot å innføre karakterar i 5. klasse. Utdanningsforbundet, som organiserer mesteparten av lærarane, er massivt imot. Foreldra er imot, og forskarane – no skal vi ikkje hamne oppi ein sånn klimadiskusjon der ein sjølvsagt kan finne ein eller annan forskar som har meint noko anna – er unisone, så langt vi kan seie at forskarar er unisone. Dei legg også vekt på at den ytre motivasjonen for læring, som ein karakter er, er instrumentell – du lærer fordi du skal oppnå ein karakter, du lærer fordi du skal bli målt på ein prøve. Du fremjar ikkje den indre motivasjonen, som er den sterkaste drivkrafta for læring. Å satse på karakterar i lågare alder er for forskarar derfor eit veldig instrumentelt menneskesyn.

I dette landskapet er det da to parti i norsk politikk som skil seg ut. Høgre og Framstegspartiet har programfesta at dei ønskjer å innføre karakterar, mot all den massive kunnskapen vi har på området, og mot stemninga som er i skulen. Det er også litt av grunnen til at vi i SV foreslår dette. Vi trur at Høgre og Framstegspartiet er truande til faktisk å tvinge forsøk på skulen trass massiv motstand i skulen sjølv og åtvaringar frå forskarar. Det seier litt om kva slags forslag dette er.

Ordførarar for det som til saman vil utgjere eit elevgrunnlag på nesten halvparten av alle elevane i norsk skule, står klare til å starte med forsøk. Drivkrafta frå kommunane kjem ikkje frå skulen, ho kjem frå kommunestyra. Det er politikarene som veit best korleis ein skal gjennomføre dette. I enkelte av desse kommunane har dei til og med fått tilbakemelding frå skulane og fått motstand mot forslaget.

Eg vil seie at det representerer ei ideologisk eksperimentering dersom ein no startar forsøk med karakterar i barneskulen – ei ideologisk eksperimentering med barn på barnetrinnet.

Da er spørsmålet: Kven skal vere dei som er først ut i dette eksperimentet? Er det Drammen og elevane der som skal bli brukte i eksperimentet? Er det Oslo? Er det Bergen? Kjem skuleleiarane til å bli høyrde? Kjem ein til å spørje lærarane? Kjem ein til å spørje elevane? Kjem ein til å spørje foreldra? Eller er kommunestyrerepresentantane dei einaste ein lyttar til, som innstendig ønskjer å følgje partiprogramma til Høgre og Framstegspartiet?

Derfor ønskjer eg å fremme forslaget til mindretalet, som er referert i sakspapira.

Presidenten: Da har representanten Fylkesnes tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:50:42]: Det er allerede blitt påpekt her at jeg kan telle stemmer. Selv om ikke brøken alltid er like patent, så er det å telle stemmer ganske enkelt. Derfor er det også veldig lett å gjenta det jeg sa i en av de aller første ukene, og det er at det forslaget som står i Høyres og Fremskrittspartiets programmer om å ha karakterer i barneskolen, er lagt i en skuff, og det kommer ikke til å bli fremmet. Punktum.

Dette er da heller ingen karakterdebatt som sådan. Det kunne vært fristende å ha en debatt om karakterer. Man kunne jo spurt seg om det er mer eller mindre instrumentelt å ha det når man starter fra ungdomsskolen, eller ikke, og hva som er den store forskjellen. Men det er altså ikke det dette er. Dette er en diskusjon om forsøksordningen vi har i norsk skole, en ordning som har vært der lenge, som har hatt bred politisk støtte, og om hvordan den skal innrettes.

Jeg har bare lyst til å gjøre oppmerksom på at det, meg bekjent, ikke har kommet inn noen søknader om forsøk med karakterer – eller om ikke å ha karakterer – i skolen. Det er utgangspunktet mitt, iallfall da vi sjekket dette for noen uker siden. Jeg har også lyst til å gjøre oppmerksom på at dette er ikke en sentralisert ordning. Forsøksordningen fungerer ikke slik at Stortinget, eller departementet, eller direktoratet, bestemmer seg for at man skal ha et forsøk og så implementerer det. Dette er en ordning som er laget nettopp for å sikre at kommuner kan søke om forsøk. Og definisjonen på et forsøk er jo at det er noe som ikke er mulig å gjøre innenfor gjeldende regelverk. Det tøyer altså reglene på en eller annen måte.

Det kan være mange forskjellige typer forsøk man kan ønske. Da Kristin Clemet var kunnskapsminister, ble det avholdt store forsøk med mappevurdering, og det var ikke fordi det sto i Høyres program, eller i regjeringserklæringen, at man var for mappevurdering. Nei, det var fordi forsøksordningen var viktig, og man ville også tillate forsøk som man i utgangspunktet var imot.

Det kan hende at f.eks. bokmålskommuner har lyst til å søke om forsøk på å bruke nynorsk tidligere i opplæringen. Dette er ikke noe regjeringen kommer til å foreslå at man skal gjøre absolutt alle steder, men det er en god anledning til å søke om forsøk, dersom noen vil. Så kan man bare tenke seg alle de mulighetene denne ordningen kan brukes til.

Så har jeg to utgangspunkt: For det første er det heller ikke slik at disse forsøkene kommer bare fordi en ordfører vil det. Det er regler for hvordan man skal søke og hvilken prosess man må ha for å kunne søke om et forsøk. Det betyr f.eks. at elever – eller i hvert fall lærere og skole – skal konsulteres. Foreldrene skal konsulteres og informeres. Man har også en plikt til å forhøre seg med andre aktører i kommunen; det holder ikke bare å fatte et vedtak.

Det andre utgangspunktet er at jeg ikke har lyst til å drive saksbehandling på forsøk gjennom mediene. Det betyr for det første at det ikke er noen garanti for at de som søker, får ja. Det forutsetter, som Venstres representant veldig riktig sa, at det er et reelt forsøk – det mener jeg er viktig – at det er et forsøk som er tidsavgrenset, at man har god forskning, og at resultatene eventuelt kan brukes til noe. Men det betyr også at man ikke kveler forsøksordningen før forsøkene har vokst frem.

Det er etter min mening det store problemet med dette forslaget, for dette vil jo innebære at man beholder en forsøksordning, men man politiserer den; man åpner for at hver enkelt regjering, eller hvert enkelt stortingsflertall, gjennom lovverk skal kunne velge bort forsøk som man ikke liker. Det betyr at hvis det nå hadde kommet noen som kanskje ville forsøke en gradvis innfasing av karakterer på de trinnene der man har karakterer i dag, så skulle da en blå regjering si nei og forsøke å gjøre det til lov at den type forsøk ikke var tillatt, mens et rødt eller rød-grønt stortingsflertall da ville forsøkt å si nei til alle de tingene de var imot. Da ødelegger man nettopp det som er fundamentet for forsøksordningen, nemlig at det er en sikkerhetsventil for lokale forsøk som ikke er initiert sentralt.

Så er det selvfølgelig slik at forsøkene må gi mer informasjon, og det må også være en tanke om at dette på en eller annen måte skal være til gode for elevene, men der er det jo slik at gode mennesker kan være uenige. Det er en formulering fra mindretallet om at man bare skal ha forsøk der det foreligger et bredt og entydig forskningsgrunnlag som peker i én retning. I de tilfellene vil jeg anbefale at hvis det er så åpenbart at noe er riktig, så burde man gjennomføre det og ikke ha lokalt initierte forsøk.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Trond Giske (A) [11:55:58]: Kunnskapsministeren sier at man ikke bør gå imot forsøk som man selv er imot. Det var vel derfor Høyre, som det står på Høyres hjemmeside, i 2007 gikk mot forsøk med karakterfri skole. Selvsagt bunner dette i forskjellig syn på skolepolitikk. I medisinen er det ansett som uetisk å gjennomføre forsøk som man vet ikke har noen virkning. I skolen mener altså stortingsflertallet at det er feil for elevene å ha karakterer, men at det er rett å utsette elevene for forsøk med karakterer i barneskolen.

Mitt spørsmål til statsråden blir derfor politisk, ikke om forsøksparagrafen, men om innholdet: Hva gjør at partiet Høyre – på tvers av forskning, på tvers av lærernes oppfatninger – mener at karakterer er en god ting i barneskolen, selv om stortingsflertallet foreløpig stopper det prosjektet?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:57:00]: Jeg forholder meg til at jeg er her som statsråd, og at jeg snakker på vegne av regjeringens politikk. Regjeringens politikk er nå veldig klar og tydelig: I regjeringserklæringen står det ikke noe om at vi skal ha karakterer i 5., 6. eller 7. klasse, og jeg har sagt klart og tydelig at det kommer vi heller ikke til å innføre. Så får vi ta de partipolitiske debattene om Høyres program eller andre programmer andre steder. Det er regjeringens politikk, og det er også utgangspunktet.

Dette er et spørsmål om forsøksordningen, og det spesielle der er jo at Arbeiderpartiet nå plutselig går for en ordning som begrenser en forsøksordning som det har vært bredt politisk flertall for, og som risikerer å politisere en ordning som tidligere har vært en sikkerhetsventil for å kunne innhente kunnskap lokalt, der det har vært lokalt initierte forsøk.

Trond Giske (A) [11:57:51]: Jeg synes det er helt utrolig, og jeg tror aldri jeg har hørt det i stortingssalen, at vi får ta «de partipolitiske debattene (…) andre steder».

Jeg gjentar mitt spørsmål til kunnskapsministeren – valgt på et program fra Høyre – som erkjenner at over 50 pst. mot karakterer i barneskolen stopper det prosjektet, selv om det er 165 stortingsrepresentanter: Hvorfor er partiet Høyre for karakterer i barneskolen? Hvis ikke den politiske debatten kan tas i stortingssalen, tror jeg dette forum blir et veldig uinteressant sted. Og er det fordi man ikke klarer å begrunne det politiske standpunktet i vitenskap, i lærernes erfaringer, i kunnskapen om skolen, i det som vi vet motiverer elevene til læring, at man nå unngår å diskutere det som er kjernen i saken, nemlig en dyp uenighet om karakterer i barneskolen? Det er derfor det også er uenighet om hvorvidt dette er et positivt forsøk, for Arbeiderpartiets mening er at vi ikke skal gjennomføre forsøk i skolen som vi tror virker skadelig for elevenes læring. Hvorfor er Høyre for karakterer i barneskolen?

Presidenten: Presidenten kan opplyse om at det kan være vanskelig å telle, men det er 169 representanter i Stortinget.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:59:01]: Slike små matteglipper må vi kunne tilgi, synes jeg!

Mitt utgangspunkt er veldig enkelt, og det er hva som er regjeringens politikk. Regjeringens politikk er soleklar, og det er at det ikke står i regjeringserklæringen. Jeg har også sagt veldig tydelig at dette ikke blir innført.

Så er – og var – det en diskusjon i Høyre om overgangen mellom barnetrinnet og ungdomsskolen, og i partiet var det forskjellige meninger om det. Et flertall på landsmøtet mente det som nå står i Høyres program, men regjeringens politikk er altså at det ikke kommer til å bli innført karakterer på barnetrinnet.

Denne saken handler også om noe helt annet; den handler om en gradvis politisering av en forsøksordning – som har vært en sikkerhetsventil, og som det har vært bred politisk enighet om. Meg bekjent har det heller aldri tidligere kommet forslag i Stortinget om at man skal begrense forsøksordningen på denne måten, og jeg synes det er oppsiktsvekkende at et så stort mindretall er for det.

Iselin Nybø (V) [12:00:19]: I fjor var det en del diskusjon rundt forsøk med snøscootere, og mange her i Stortinget opplever at regjeringen er altfor slepphendt med å gi tillatelse til forsøksordninger. Det er én av de tingene som bekymrer oss også når det gjelder forsøk med karakterer.

Statsråden sier nå at han ikke har mottatt noen søknader om forsøk med karakterer i barneskolen, men vi har jo alle registrert at det er mange, spesielt Høyre-styrte kommuner, som har tatt til orde for en slik forsøksordning.

Mitt spørsmål til statsråden er: Kan han si noe om hva han ser for seg når det gjelder omfanget av slike søknader? Hvor mye vil han tillate av forsøk på dette området?

Og ikke minst: Kan han si noe om hvordan han ønsker å kvalitetssikre de forsøkene han gir tillatelse til? Hvordan skal vi sikre at det er reelle forsøk det blir gitt tillatelse til?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:01:21]: Takk for spørsmålet.

Det er fristende å begynne å diskutere snøscootere og ikke forsøksordningen, men igjen – i likhet med under det forrige spørsmålet – skal jeg holde meg til det som er saken.

Jeg har vært opptatt av at man ikke skal drive saksbehandling av forsøkssøknader gjennom mediene, og derfor har jeg sagt at jeg i utgangspunktet ikke sier nei til noen søknader innenfor det som er regelverket og regelverkets rammer. Men samtidig er det viktig at hvis forsøksordningen skal ha livets rett, må det jo være fordi det er en ordning som er begrenset og tidsavgrenset, og det må være et godt og solid forskningsopplegg som gjør at man kan lære noe av det som er forsøkt lokalt på en skole.

Den formuleringen hørte jeg at også Venstre brukte under sitt innlegg, og det er jeg veldig enig i. Det vil naturligvis bety at det er en viss begrensning på hvor mange forsøk det er et poeng å ha i gang.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:02:43]: Eg må innrømme at eg blir veldig forvirra over grunngjevinga som statsråden her gir. Det verkar som at statsråden godkjenner at det er massiv motstand mot karakterar i barneskolen, og at det er massiv forsking som tydar på at dette ikkje er særleg interessant, men likevel tviheld statsråden på eit prinsipp om at ein ikkje skal gå imot den typen søknader.

Det er derfor forslaget er så viktig å fremje, for det er nok fleire her – og eg vil anta at det òg grip langt inn i sentrum av norsk politikk – som opplev ei usikkerheit knytt til kva ein kunnskapsminister som er vald på eit program frå Framstegspartiet og Høgre, kjem til å gjere når alle desse søknadene, over 50 søknader, frå ordførarar kjem på hans bord.

Da blir spørsmålet igjen: Meiner kunnskapsministeren at det per i dag er eit fagleg grunnlag for å innføre karakterar i barneskolen?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:03:45]: Vi kommer ikke til å fremme noe forslag om å innføre karakterer i barneskolen. For å si det på denne måten: Hvis jeg hadde ment at det var den aller viktigste skolesaken å gjennomføre, hadde jeg nok stått tydeligere på enn det jeg gjør nå.

Så er spørsmålet: Er det noe interessant å forske seg frem til her?

For det første finnes det lite forskning om karakterer i barneskolen fra Norge. Det er et viktig poeng.

For det andre vet vi at det er påpekt, bl.a. fra OECD, at overgangen fra barnetrinnet til ungdomsskolen, fra ikke karakterer – men selvfølgelig med systematiske tilbakemeldinger – og til karakter er vanskelig. Det kan det være interessant å se på.

Vi har f.eks. en studie fra Sverige på 1970-tallet, hvor man hadde kommuner som selv bestemte om de skulle ha karakterer eller ikke, som viste at barn med arbeiderklassebakgrunn kom dårligst ut i et system hvor man ikke hadde karakterer.

Alt det kan tilsi at det er interessante ting å hente også gjennom lokale forsøk. Men jeg vil som sagt verken si ja eller nei til forsøk før de havner på mitt bord.

Presidenten: Representanten Fylkesnes får ordet til en replikk til.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:04:51]: Det er interessant at ministeren går tilbake til 1970-tallet for å hente forsking på dette. Det viser jo at ein verkeleg har leita i forskingslitteraturen for å finne noko som kan tale i retning av det ideologiske prosjektet som står i Høgre og Framstegspartiet sine program.

Eg ønskjer å reformulere spørsmålet sidan det verkar som at det er veldig vanskeleg å få eit klart svar i denne saka:

Ser ministeren at det er eit fagleg grunnlag for å starte forsøk med karakterar i barneskolen? Viss ja: Kva for kommunar og kva for barn har ministeren tenkt å begynne med?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:05:33]: Begge premissene i spørsmålet fra SVs representant er gale. Det ikke statsråden som skal sette i gang forsøk. Det er ikke departmentet som skal initiere forsøk. Det er heller ikke slik at vi kommer til å lage, ta initiativ til eller gjøre noe slikt på noe som helst område innenfor forsøksparagrafen. Det er kommunenes mulighet til å sette i gang lokale forsøk, selv om de ikke følger til punkt og prikke det som er nasjonale rammer og nasjonal lov.

Jeg mener det er de som ønsker å endre dagens lovverk, som har bevisbyrden. Dette er et lovverk som har hatt bredt politisk flertall. Det har vært der lenge. Det har vært bred enighet i denne salen blant alle partier om at man skal ha en anledning til å drive forsøk. Da er det de som ønsker å endre dagens regelverk, som har bevisbyrden – ikke vi som ønsker å opprettholde regelverket slik det er i dag. Dagens ordning fungerer greit, for å si det slik.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Kent Gudmundsen (H) [12:06:50]: Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen vil bygge tillitssamfunnet. Kjære forsamling, det betyr i praksis at man må respektere lokalsamfunnet. At forslag og ideer som Kommune-Norge kommer med, og som kan bidra positivt til å skape en bedre skole, at det skal avvises i denne salen gjennom politiske meninger og ikke gjennom faglig og forskningsbasert kunnskap, er urovekkende. Det er faktisk veldig urovekkende å se at dette i tillegg har ganske stor oppslutning i denne salen.

Hvilket prinsipp er vi i ferd med å rokke ved her hvis vi skulle fått flertall for det som var representantforslagets opprinnelige idé?

Det finnes mye forskning, men det finnes lite forskning i denne saken. Det er faktisk veldig lite norsk forskning, og i den grad vi har noe å støtte oss til, er det i stor grad fra utlandet.

Skoleforsker Anna Sjögren har laget en rapport i Sverige som viste at ungdom som kom fra sosialt vanskeligstilte og akademisk svake hjem, faktisk tjente på en god og tydelig tilbakemelding. Jeg sier ikke at det er fasiten, men det viser én forskning som peker på at det kan også være noe å hente i å belyse dette temaet mer.

En elevundersøkelse fra 2009 viste at kun tre av ti elever i 5. klasse fikk tilbakemelding. Hva gjør det for de andre syv av ti elevene?

Vurdering for læring ble innført av de rød-grønne. De som har vært på Utdanningsdirektoratets hjemmeside og sett lite grann på videoene som er laget i den presentasjonen, ser lærere som i tydelig dialog med elever på barnetrinnet diskuterer hva som må til for å få god score i en eller annen faglig utfordring. Det lages lek, og det er veldig bra pedagogisk sett, men poenget er – og det er ganske interessant – at man under vurdering for læring har et pedagogisk prinsipp som er ganske bredt forankret, om å være veldig tydelig på omtrent hvor man havner i denne vurderingen.

Skillet mellom det og det å si det i klartekst er sikkert litt uklart, men poenget er at det ikke er noen sort–hvitt-situasjon ved denne saken. Derfor må jeg bare få lov til å si: I en tid når vi skal feire 200-årsjubileet for Grunnloven, i en tid når vi starter med en kommunereform som har som mål å flytte statlig makt ned til kommunene, og i en tid når vi skal bygge tillitssamfunnet og avbyråkratisere, er det trist å se at dette forslaget fremmes fra Stortingets talerstol.

Norunn Tveiten Benestad (H) [12:10:08]: De siste ti-tolv årene har jeg arbeidet med fag- og læreboklitteratur for høyere utdanning, og mye har vært rettet mot lærerutdanningene. Det er lenge siden jeg sluttet å telle alle de bøkene som ble gitt ut, både i mitt eget forlag og andre, med titler som «Vurdering for læring», «Vurdering for læring i skolen», «Vurdering for læring i fag», osv. Det har vært et betydelig fokus på sånne tema i faglitteraturen og i skolesektoren de senere årene, og det har lært meg én ting: Evaluering i skolen er ikke en eksakt vitenskap, og det er en betydelig interesse for å framskaffe kunnskap om ulike vurderingsformer og hvordan de virker. Det er den muligheten denne saken dreier seg om. Det er også blitt påpekt fra internasjonale fagmiljøer at vi kan bli bedre på evaluering i norsk skole. Derfor er det for meg et paradoks når forslagsstilleren til dette Dokument 8-forslaget ser ut til å tro at fagmiljøene har konkludert på dette temaet en gang for alle.

I komiteens mindretallskommentar blir det sagt at forsøk med karakterer ikke bør tillates fordi det «kun er politisk initiert, og ikke faglig initiert». Dette oppfatter jeg som unyansert. Hele hensikten med forsøksordningene i norsk skole er – og må være – å skaffe mer kunnskap. Det er det etter mitt skjønn vanskelig å være imot. Vi har lang tradisjon for forsøksprosjekter i norsk skole, og det er bra. Så er det også sånn at eventuelle prosjektsøknader skal godkjennes før de settes i verk. Her må statsråden ta ansvar for kriterier, rammer og kvalitet for prosjektene som innvilges, slik at de kan bidra til ny kunnskap.

Dersom dette Dokument 8-forslaget som nå er lagt fram, skulle få flertall og resultere i en lovendring, vil det i realiteten innskrenke skolens fagfolk og skoleeiernes mulighet til å ta egne initiativ for å skaffe til veie ny kunnskap og erfaring. Det innebærer en reversering av en frihet norsk skole har hatt til å foreslå og gjennomføre utviklings- og forsøksprosjekt. En innskrenkning på dette området er et skritt i feil retning.

Når det er sagt, er jeg helt enig med dem som mener at det må være rimelig å kreve at forsøksprosjekt som innvilges, skal følges opp av forskning og gjerne utføres i samarbeid med lærerutdanningene og andre kvalifiserte fagmiljøer. Bare på den måten kan forsøksarbeid bidra til mer kunnskap og bli en del av et nytt evalueringsgrunnlag i skolen.

Tone Merete Sønsterud (A) [12:13:10]: Jeg vil starte med et sitat:

«I skolen har karakterer vært brukt som et redskap for sammenligning. Jeg er en sterk motstander av karakterer i grunnskolen. I en obligatorisk skole har vi ikke lov til å tvinge elevene til å delta i daglige konkurranser, der vi vet at det er noen som alltid vinner og andre som alltid taper. Det skjer noe med selvoppfatningen hos barn som hver dag får beskjed om at de er tapere i forhold til de andre i klassen. De andre stilles mellom en selv og livet. De skygger for det sanne bildet av en selv. Og barna utvikler motstrategier for å beskytte seg. De kobler ut de energiførende kreftene og blir apatiske, sløve, giddesløse. Eller de søker andre mestringsarenaer: veiene, narkotikamiljøet, den kriminelle gjengen.

Men hva med argumentet om at barna vil møte konkurransen senere i livet – og at det derfor er like bra å forberede dem først som sist? For meg er det argumentet like relevant som om man sa at barn burde gifte seg i seks-årsalderen. For de fleste gifter seg jo når de blir voksne.

Jeg tror konkurransen og sammenligningen lokker fram det verste i oss. Jeg vil ikke at skolen skal bidra til det. Barn må få lære mestring i forhold til seg selv og sine egne evner, ikke i forhold til de andre. Ut fra egne forutsetninger må de kunne sette seg sine mål og virkeliggjøre sine drømmer.

Skolen skal være et sted for samarbeid – ikke sammenligning.»

Som jeg sa innledningsvis, er ikke dette mine ord, men et sitat fra boka Læreren av Inge Eidsvåg, som har lang erfaring som lærer, og som mange av oss kjenner godt. Jeg er ingen ekspert på området, men da jeg gikk på barneskolen, var det karakterer, og jeg kjenner godt igjen det han beskriver. Da karakterene kom, var sammenligningen i full gang, og hvordan de i min klasse som aldri fikk det helt til, følte det, vet jeg ikke helt, men det kan ikke ha vært helt greit. Men nok om Inge Eidsvåg og mine erfaringer.

Som bl.a. representanten Tynning Bjørnø sa i sitt innlegg, er altså over 70 pst. av lærerne imot. Sentrale skoleforskere mener at det ikke er læringsfremmende, og OECD sier nei til karakterer i barneskolen. Når vi vet det vi vet – og jeg hører bl.a. Venstre og Kristelig Folkeparti snakke varmt imot karakterer, og med gode argumenter – hvorfor i all verden vil de da utsette så mange for forsøket? Og til representantene Gudmundsen og Tveiten Benestad: Jeg understreker at vi er for tilbakemeldinger og evalueringer. Karakterer er noe helt annet.

Så til statsråden, som i sitt innlegg fortalte oss at forslaget om å innføre karakterer var lagt i en skuff. Men i Høyres program kan vi lese at de er for å innføre karakterer, og selv om regjeringa nå har sagt at de ikke vil innføre det, så er det en del Høyre-ordførere som er opptatt av å følge Høyres program. Da utfordrer jeg Høyre en gang til: Hvorfor i all verden mener Høyre det er en god idé å innføre karakterer i barneskolen?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:16:31]: Vi er alle for forsøk. Vi er alle for skikkelege tilbakemeldingar. Spørsmålet er: Kva for type tilbakemeldingar er skikkelege? Hadde karakterar vist seg å fungere, hadde eg vore for det. Eg hadde vore tilhengar av karakterar viss det hadde vore læringsfremjande for dei yngste barna. Viss ein hadde klart å vise at det faktisk fungerte, hadde eg vore tilhengar av det.

Men eg er imot det, og det er fordi all forsking og kunnskap på området og fordi folka som jobbar med desse barna – ekspertane på barn og læring – seier at det er ein skikkeleg tabbe å bevege seg i den retninga. Det er så mange andre spennande ting vi kan drive på med i skuleforskinga, som utvikling av nye IKT-baserte undervisningsformer – som f.eks. kan gjere at datamaskinar gjer unna rettinga for lærarane sånn at dei kan bruke meir tid med elevane – eller å utvikle enda betre, gode, formative tilbakemeldingssystem. Men i denne salen må vi altså diskutere om vi skal opne for forsøk med karakterar for dei aller minste barna.

Mitt standpunkt er ikkje ideologisk. Mitt standpunkt er kunnskapsbasert. Det trur eg er veldig tydeleg. Ein trengjer ikkje leite særleg lenge i forskingslitteraturen for å kunne sjå det. Men standpunktet til Høgre og Framstegspartiet er ideologisk, fordi dei tar ikkje omsyn til den kunnskapen. Når representanten Tveiten Benestad seier at SV synest å meine at forskarane har konkludert ein gong for alle, viser det at det er eit håp, langt der inne i Høgre og Framstegspartiets rekkjer, om at forskarane ein gong skal gi dei rett i deira ideologiske ståstad.

Det er derfor dette forslaget er så viktig å fremje, fordi eg trur rett og slett at denne regjeringa er truande til å opne opp – først litt, så litt til og så litt til –for forsøk på dette området, fordi dei ønskjer å få ideologisk rett. Da er plutseleg Kristeleg Folkeparti og Venstre i ein veldig vanskeleg situasjon. Parti som i utgangspunktet har gått til val på og forsikra lærarromma om at dei ikkje skal opne for forsøk i skulen, har faktisk opna for ei slik innføring, og for at barn på visse stader rundt omkring i landet blir utsette for denne ideologiske eksperimenteringa som høgresida no har sett i gang.

Eg vil til slutt oppfordre representantane frå Kristeleg Folkeparti og Venstre om å sjå ein gong til på forslaget – det er avstemming snart – og lytte til lærarane og lytte til elevane.

Trond Giske (A) [12:19:44]: Det blir sagt her at det ikke skal blandes politikk inn i vurderingen av ulike forsøk i skolen. Selvfølgelig blandes politikk inn i vurderingen av forsøk i skolen. Det gjør Utdanningsdirektoratet, det gjør Kunnskapsdepartementet, og det gjør kunnskapsministeren. Vi kommer f.eks. helt sikkert ikke til å åpne for forsøk med rene gutte- og jenteklasser. Vi kommer ikke til å åpne for forsøk med rene kristne og rene muslimske klasser – inndeling på ulikt vis – fordi vi politisk mener det er feil. Det er mulig at det ville gitt bedre læring. Jeg tviler på det. Det kunne kanskje til og med vært interessant å ha sett og lært av det, slik at vi ikke innfører det i framtiden, men vi kommer ikke til å åpne for forsøk på det, fordi vi politisk ikke ønsker det.

Det som er spesielt i denne saken, er at det er ulik oppfatning av hva som er politisk ønskelig i regjeringen og i Stortinget. Normalt sett går det overens, men denne gangen er det to partier som sitter i regjering, som ønsker karakterer i barneskolen i sine programmer, selv om man vrir seg som åler for å slippe å forsvare det standpunktet her i stortingssalen. Det er i seg selv veldig spesielt. Man kunne iallfall invitert stortingsrepresentantene til å forsvare sine programmer, selv om kunnskapsministeren toer sine hender og sier at partiets program ikke er regjeringens program, selv om begge regjeringspartiene mener det samme i sine programmer. Men det spesielle her er at i Stortinget er det et klart flertall mot karakterer i barneskolen. Vi ønsker ikke den retningen i skolen, akkurat som at vi ikke ønsker gjeninnføring av spanskrør, og at vi ikke ønsker gjeninnføring av jente- og gutteklasser. Vi ønsker rett og slett ikke at skolen skal gå i den retningen. Da mener vi at det er feil å gjøre forsøk med det, både fordi vi vet svaret på de forsøkene, og fordi de elevene som skal gjennomføre de forsøkene, får en dårligere skole i den perioden forsøkene gjennomføres.

Representanten Iselin Nybø fra Venstre var inne på det. Denne regjeringen har lagt opp til å bruke forsøksparagrafer i stedet for å ta faire politiske kamper, da man, som i tilfellet med snøscooterkjøringen, rett og slett liberaliserer et svært regelverk ved å si ja over bordet til såkalte forsøk, som egentlig er en helt annen politikk enn den som er vedtatt i salen. Det er all grunn til å tro at denne praksisen lett kan bli tilfellet når Høyre-politikere i byer som Oslo og Bergen og andre ivrig sier i mediene at de står klare til å innføre karakterer i barneskolen, bare de får lov etter en forsøksparagraf.

Jeg er derfor også veldig skuffet over Venstre og Kristelig Folkeparti, som gikk til valg på et løfte om å stoppe karakterer i barneskolen, og som nå ikke bruker denne anledningen til å sette foten ned. Det hadde vært veldig fint å få en avklaring fra Venstre og Kristelig Folkeparti på om de – dersom regjeringen, på samme måte som i saken om snøscooterkjøringen og i andre saker, bruker denne forsøksparagrafen til å innføre karakterer i barneskolen i kommune etter kommune – vil være med og sette foten ned i stortingssalen, slik man faktisk lovte i valgkampen.

Kristin Vinje (H) [12:22:53]: Jeg fikk lyst til å ta ordet fordi representanten Fylkesnes drodlet rundt det som er å forsøke å komme inn på Stortinget, og det å gjøre forsøk for å skaffe seg erfaring om kunnskapsinnhenting av faglig grunnlag. Det er to veldig forskjellige ting. Det å forsøke å komme på Stortinget er et åpenbart mål om hva man vil gjøre. Det å forsøke en ting for å skaffe seg kunnskap er noe helt annet, for da kan det være forskjellig hva man oppnår med den kunnskapsinnhentingen.

Denne saken handler, som mange har sagt, ikke egentlig om karakterer i 5. klasse. Den handler om hvorvidt vi skal forby de forsøkene som vi selv ikke synes er riktige. Den måten representanten Fylkesnes omtaler forskning på, vitner om en grunn forståelse av hvordan forskningen virker, av forskningens natur og hvordan man kan bruke de resultatene som fremkommer. Det er ikke slik at forskningsresultatene er ferdig én gang for alle på dette feltet. Det finnes også forskning som peker i retning av at klare og tydelige tilbakemeldinger er viktig, spesielt for svake elever, og da må vi være åpne og ikke stenge døren for å innhente nye erfaringer gjennom kontrollerte forsøk, som denne saken dreier seg om.

Anders Tyvand (KrF) [12:24:24]: Representanten Giske spurte om hvorfor Kristelig Folkeparti nå vil være med og åpne for forsøk med karakterer. Det ble også tidligere stilt spørsmål til Kristelig Folkeparti og Venstre om hvordan vi nå kan være med på å sørge for at så mange elver nå vil få karakterer. Det er vi ikke med på. Det vi har sagt, er for det første at vi må skille kortene her. Vi må se på hva denne saken dreier seg om. Det har blitt gjentatt mange ganger i løpet av debatten, og det er det viktig at man har klart for seg. Dette er ikke en debatt om ja eller nei til karakterer. Det er en debatt om hvorvidt Stortinget skal inn og legge begrensninger på forsøksordningen eller ikke. Det mener vi at vi ikke skal gjøre. Det kan være fristende å detaljstyre, men det ønsker ikke vi å være med på.

Jeg må gjenta det vi har sagt tidligere i debatten, og som det også står i merknaden: Vi forutsetter at de forsøkene som får grønt lys, skal være reelle forsøk med en tydelig avgrensning, både i tid og omfang. Vi har tillit til at statsråden håndterer dette på en god måte. Jeg må si at de signalene vi har fått fra statsråden i dag, går nettopp i samme retning. Det gir meg grunn til å være trygg på at det er en god avgjørelse.

Iselin Nybø (V) [12:25:54]: Representanten Knag Fylkesnes sier fra talerstolen at Venstre har gått til valg på at vi er mot karakterer i barneskolen og mot forsøk. Det første medfører riktighet, for vi er mot karakterer i barneskolen. Men vi har faktisk gått til valg på at vi ønsker forsøk i skolen generelt, for vi er ikke negative til forsøk i skolen. Det synes jeg det er viktig å understreke.

Når det gjelder representanten Giskes spørsmål om snikinnføring av karakterer i litt større målestokk, er Venstre helt tydelig på at vi ikke ønsker karakterer i barneskolen. Vi forventer at statsråden følger opp det som er stortingsflertallets mening, at det ikke skal innføres karakterer i barneskolen. Jeg hørte også statsråden si at man ikke ville godta en snikinnføring av karakterer. Skulle det bli slik at vi ser at regjeringen gjør som man gjorde i snøscootersaken, altså gir altfor mange tillatelser, vil Venstre følge det opp. Det vil vi også følge opp her på Stortinget.

Presidenten: Representanten Fylkesnes har hatt ordet to ganger tidligere i debatten, og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:27:19]: Representanten Vinje meiner eg har ei avgrensa forståing for forsking. Ho meiner det er mykje meir med forskinga enn det eg veit. Eg kan gi representanten Vinje rett dersom ho kan komme opp med eitt eksempel på forsking som viser at karakterar i barneskolen fungerer bra. Da skal eg si: Ja, der hadde du jaggu eit poeng.

Så til statsråden: Det blei sagt at foreldre, lærarar, elevar osv. skal bli høyrde før ein innfører forsøk. Da Oslo, Drammen, Bergen og alle dei andre kommunane søkte om forsøk for eit par år sidan, hadde da elevane, lærarane, foreldra og skoleleiarane blitt høyrde?

Henrik Asheim (H) [12:28:33]: Jeg skal forsøke å oppsummere debatten og også forsøke ikke å forlenge den – men vi får se.

Bare for å ta én ting først: Representanten Giske sa for så vidt helt riktig at det jo går politikk i forsøkene også. Men det nye med praksisen, slik flertallet oppfatter det, er at man med dette forslaget forandrer politikken rundt det, at man strammer inn på dette. Jeg kan ta et helt konkret eksempel. Jeg var selv fylkestingspolitiker i Akershus. Vi søkte daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen om å få lov til å forsøke med én karakter i sidemål og hovedmål i videregående skole. Det var det på ingen måte flertall for på Stortinget. Det representerte ikke på noen måte de daværende regjeringspartienes programmer, og sto ikke i Soria Moria-erklæringen. Tvert imot sto det det motsatte i Soria Moria-erklæringen. Likevel godkjente daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen et forsøk med det på en videregående skole ute i Bærum. Resultatene kommer inn nå, og de ser faktisk ganske gode ut. Det har jo vært praksisen lenge. Det nye med dette forslaget, hvis det skulle vedtas, er altså at man strammer inn på den muligheten, også for å godkjenne ting som det ikke er flertall for i Stortinget, eller som statsrådens parti for den saks skyld mener.

Denne debatten mener jeg egentlig avdekker at det har vært to debatter. Det viser også replikkordvekslingen med statsråden. For på den ene siden kan vi også i denne salen diskutere mye og lenge om det er riktig å innføre karakterer tidlig i skoleløpet. På den andre siden handler debatten for noen av oss om man skal stramme inn på forsøkene.

Begge debattene er både legitime og interessante, men det er slik at Stortinget må ta stilling til hva som er konsekvensen av å vedta representantforslaget. Konsekvensen av å vedta representantforslaget er at man strammer inn på den forsøkspraksisen som under vekslende regjeringer og vekslende flertall i Stortinget har fungert godt, og som også har tillatt forsøk som det ikke har vært flertall for i stortingssalen. Derfor er jeg glad for at stortingsflertallet kommer til å stemme imot representantforslaget, slik at den praksisen som har preget norsk skole på gode måter og i mange år, fortsetter å gjøre det.

Tone Merete Sønsterud (A) [12:30:53]: Jeg skal også være kort, men jeg må understreke: Jeg forstår ikke hvordan det er mulig for Venstre – spesielt Venstre, men også Kristelig Folkeparti – å være så imot å innføre karakterer, og argumentere så godt for hvorfor det er en dårlig idé, og samtidig være så for å innføre forsøksordninger. Jeg forstår det ikke.

Så til Høyre: Enda får vi ikke svar på hvorfor Høyre mener det er en god idé å innføre karakterer i barneskolen.

Kristin Vinje (H) [12:31:40]: Siden jeg ble utfordret av Knag Fylkesnes til å komme med ett forskningsresultat som viser at det kan være positivt å ha karakterer, ble det altså referert til Anna Sjögren, som utarbeidet en rapport om karakterer i barneskolen i Sverige. Hun baserte forskningen på at svenske kommuner på 1970-tallet hadde ulik praksis når det gjaldt karakterer, og hun sjekket hvordan det hadde gått med elever som hadde, og elever som ikke hadde, karakterer i barneskolen. Hennes konklusjon var at karakterer gagner akademisk svake, sosialt vanskeligstilte barn. Hun antar at en mulig forklaring på dette kan være at kvantitative, skriftlige rapporter er spesielt viktig for barn hvis foreldre er mindre trygge på, eller mindre i stand til å trekke ut relevant informasjon fra, subtile, kvalitative, muntlige vurderinger.

Når det er sagt, har jeg stor respekt for forskning. Det finnes utallige forskningsresultater i denne verden som peker i ulike retninger, men det som er det aller viktigste i denne saken, er å erkjenne at vi har ikke svarene med to streker under. Da er det viktig i denne sal å være åpne for å bevare en verdifull forsøksordning som vi har. Derfor synes jeg hele hovedpoenget her er at vi ikke ødelegger muligheten til å finne ny kunnskap.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.