Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kårstein Eidem Løvaas (H) [13:10:32]: (ordfører for saken): Aller først vil jeg starte med å takke komiteen for en god behandling av saken.

Forslaget vi skal debattere i dag, er hvorvidt Stortinget skal be bokbransjen foreta en vurdering av om de skal utarbeide et felles etisk rammeverk samt å vurdere opprettelse av et faglig utvalg eller etisk råd for bokbransjen, litt etter modell av Pressens Faglige Utvalg.

Det er bred enighet i komiteen om at en god og løpende debatt rundt bokutgivelser, særlig rundt det etiske, er viktig. Det er også komiteens oppfatning at denne debatten lever godt i dag, og iblant blusser den også opp i styrke, særlig knyttet til en og annen kontroversiell bokutgivelse.

Pressens Faglige Utvalg er et selvdømmesystem. Det ligger utenfor rettssystemet og lovverket, og det er også uten sanksjonsmuligheter. Det juridiske ivaretas av rettsvesenet, i både pressen og bokbransjen. Da må det også være opp til bransjen selv å vurdere om det er behov for felles etiske retningslinjer og et faglig utvalg for å påse at disse følges. Jeg tror det ville være litt utidig om staten skulle øve press på forlagsbransjen for å utarbeide et felles etisk rammeverk.

Staten har ansvar for å føre en aktiv litteraturpolitikk og bidra til en sunn utvikling. Det er for så vidt også komiteens oppfatning at felles kjøreregler sikkert ville være positivt og ville kunne bidra til en enda høyere etisk bevissthet, men å be bransjen utarbeide et regelverk eller et etisk råd ville være å gripe direkte inn i bransjens frihet og innhold.

Nå viser det seg også at det heller ikke er nødvendig. Bransjen er allerede i gang med å drøfte disse spørsmålene, og i går ble det kjent at Forleggerforeningen nå ønsker å utarbeide retningslinjer for sakprosautgivelser. Og slik det ser ut, kommer det til å være klart allerede før sommeren.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [13:12:49]: Jeg er glad for at det er en samlet komité som støtter Kristelig Folkepartis intensjon i saken. Det er enighet om at det må være bransjen selv som må ta et initiativ, enten det dreier seg om et felles etisk rammeverk eller et etisk råd for bokbransjen.

Samtidig erkjenner komiteen at staten har et ansvar for å føre en aktiv litteraturpolitikk. I dette ligger det også at staten skal bidra til en sunn utvikling i dialog med bransjen selv. Samtlige partier sier i innstillingen at «felles kjøreregler også for bokbransjen kan virke positivt og vil kunne øke den etiske bevisstheten hos forleggere og forfattere».

Kristelig Folkeparti mener det vil være klokt av bransjen selv å vurdere hvordan et felles etisk rammeverk kan utformes. Vi mener også at det bør vurderes hvorvidt det kan opprettes et faglig utvalg eller et etisk råd for bokbransjen. Men, som vi skriver i innstillingen, det er bransjen selv som må ta initiativ til dette, og det har jo nå skjedd, som også sakens ordfører nevnte.

Jeg registrerer at Forleggerforeningen nå vil utarbeide en såkalt etisk plakat. Styret i Forleggerforeningen har nå konkludert med at et felles sett av retningslinjer vil være til hjelp i videreutviklingen av de redaksjonelle vurderingene internt i forlagene. Derfor har styret besluttet å innarbeide etiske retningslinjer for sakprosa i foreningens vedtekter. Jeg tror det er en klok beslutning som vil tjene både leserne og bransjen selv.

Vi politikere skal selvsagt ha respekt for hvordan dette vil bli seende ut til slutt og for hvordan bransjen selv vil håndtere dette i den praktiske hverdagen.

I Grunnloven § 100 heter det:

«Ytringsfrihed bør finde Sted.»

Videre heter det:

«Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.»

Frie medier og retten til å ytre seg gjennom det skrevne ordet er grunnleggende viktig for ethvert samfunn. Staten har et ansvar for å legge til rette for dette, og derfor er det bra og en villet politikk når bransjen får støtte og særordninger som bidrar til å gjøre den levedyktig.

På mange områder har ordningen vært vellykket. Det utgis mange bøker på norsk. Så godt som alle nordmenn leser jevnlig bøker, og vi har et stort og omfattende nettverk av forhandlere. Dyktige bransjeaktører har bidratt til å øke leselysten.

Kristelig Folkeparti vil føre en aktiv litteraturpolitikk, og når det gjelder representantforslaget, er jeg glad for at samtlige partier deler vårt syn om at det bør være interessant for bransjen selv å vurdere et faglig utvalg eller et etisk råd.

Kristelig Folkeparti foreslår, som det framgår av innstillingen, at staten kan bidra og legge til rette dersom litteraturbransjen selv ønsker det.

Jeg er glad for at Forleggerforeningen nå har tatt ballen og arbeider videre med også de refleksjonene som kommer til uttrykk i representantforslaget som vi nå behandler. Forleggerforeningen skal nå sende sitt forslag ut på høring i sin organisasjon, og jeg er sikker på at bransjen selv vil komme med kloke innspill.

Til syvende og sist handler denne debatten om ytringsfrihetens vilkår og enkeltmenneskers rett til å ytre seg, men samtidig også selvfølgelig om å bli beskyttet mot overtramp. Hvor disse grensene går, må alltid være gjenstand for samtale også i det offentlige rom.

Jeg tar dermed opp forslaget vi har fremmet i denne saken.

Presidenten: Representanten Geir Jørgen Bekkevold har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Thorhild Widvey [13:16:43]: Det er lansert et forslag om at regjeringen skal initiere at bokbransjen setter i gang et arbeid for å etablere et felles etisk rammeverk og et etisk råd eller faglig utvalg.

Regjeringen har en ambisiøs litteraturpolitikk. Vårt mål er at det i Norge skal bli utgitt et bredt utvalg bøker og i et variert mangfold. Det skal være høy kvalitet, og bøkene skal være tilgjengelig over hele landet.

Staten bidrar til dette med en rekke forskjellige virkemidler. Felles for virkemidlene er at staten overlater til bransjen selv å vurdere hvilke bøker som skal utgis.

Jeg er enig i at det kontinuerlig bør være en god etisk debatt rundt utgivelse av bøker for å sikre at ytringsfriheten forvaltes på en god måte overfor enkeltpersoner. Etter min mening bør rettssystemet være ansvarlig for de juridiske yttergrensene for hvilke bøker som kan gis ut.

Denne grensen ligger i skjæringspunktet mellom ytringsfriheten og retten til privatlivets fred. Dette er ingen absolutt grense, og det er i dette grenselandet de etiske problemstillingene kan komme på spissen.

Det er først og fremst forfatteren selv, men også forlaget, som har ansvaret for å kvalitetssikre en god prosess og informasjonen som legges til grunn for en bok. Jeg mener at det må det være opp til bokbransjen selv å vurdere om det er behov for felles etiske retningslinjer og et faglig utvalg for å påse at disse følges.

Det er mange forhold som er forskjellig for bokbransjen og pressen. Dette gjør at det etter min mening ville være uheldig om staten skulle øve press på forlagsbransjen for å utarbeide et felles etisk rammeverk. Det ville være å gripe direkte inn i en bransjes frihet og innhold.

Nå viste det seg i går, som flere har vært inne på, at det heller ikke er nødvendig å øve press på bransjen i denne saken. Bransjen er godt i gang med å drøfte disse spørsmålene, og i går ble det også klart at styret i Forleggerforeningen har konkludert med å etablere et felles sett av retningslinjer for sakprosautgivelser. Disse retningslinjene vil være til hjelp for de redaksjonelle vurderingene i forlagene, men det vil ikke bli etablert et håndhevingsorgan etter modell av Pressens Faglige Utvalg.

Etter det jeg forstår, er planen å sende dette forslaget til etiske retningslinjer for sakprosa på høring i organisasjonen, og at den formelle beslutningen om å innlemme dem i Forleggerforeningens vedtekter skal gjøres på generalforsamlingen i juni i år.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.