Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 10 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 20 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter og Miljøpartiet De Grønne 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter partienes hovedtalere og medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletiden.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:04:22]: (ordfører for saken): Behandlingen av, høringen og diskusjonen rundt Dokument 8:16 S har vært veldig interessant. Kjernen kan oppsummeres i tre punkter.

Punkt 1: Vi, Stortinget, det norske folk, eier et av verdens største fond, med det ansvar og de muligheter det gir.

Punkt 2: I høringen og debatten har egentlig alle vært enige om at det skal være etiske grenser for hva fellesskapet skal tjene penger på. Det var noen nyanser i høring og debatt. Jeg vil framheve at Fremskrittspartiets Gjermund Hagesæter problematiserte litt rundt det. Men bunnbjelken og kjernen er at et samlet storting står for at det skal være etiske grenser – at vi står på den linjen som man begynte på i 2001, når det gjelder hva det norske samfunn skal tjene penger på.

Punkt 3 – som debatten har sirklet rundt – har vært om fondet skal brukes mer aktivt i klimasammenheng enn det er gjort til nå.

Merknadene viser klare forskjeller. Alle partiene diskuterer investeringer i fossil energi og i kull og de utfordringene det gir. Men det er to ulike innganger. Flertallet vektlegger den finansielle risikoen høyest. Hva er den finansielle risikoen ved å være så tungt vektet i fossile energikilder? Også i høringen ble det løftet fram at når vi har så mye av vår kapital ellers f.eks. bundet i Statoil og på norsk sokkel, hva er den totale finansielle risikoen ved det? Kan det gjøre vår formue mer sårbar, når så mye av vår kapital er bundet på denne sektoren i stort?

Mindretallet, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, løfter ikke fram den finansielle risikoen som vår hovedargumentasjon for at vi skal vektes mindre innenfor f.eks. kull. Der har vi vektet klima som vårt viktigste argument for at man eventuelt skal selge seg ut av ulike fossile energikilder, og har konkludert med at vi mener at man bør selge seg ut av rene kullgruveselskap så fort som mulig.

Så det er et veldig klart skille i hvordan man argumenterer. Argumenterer man etisk/moralsk ut fra et klimaperspektiv, eller argumenterer man ut fra et finansielt perspektiv og hva som økonomisk sett er mest lønnsomt? Der går det et skille mellom mindretallet i komiteen – jeg vil også regne med Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne – og flertallet i komiteen, som har lagt seg inn på den økonomiske dimensjonen.

Jeg synes egentlig ikke det er forunderlig at Høyre og Fremskrittspartiet gjør det, men jeg synes det er forunderlig at Venstre og Kristelig Folkeparti legger seg inn på det som sin hovedargumentasjon for at man kanskje på sikt skal selge seg ned, første gang i kull, eller kanskje også i andre fossile energikilder. Jeg tror egentlig ikke at hovedargumentasjonen til Venstre og Kristelig Folkeparti er en finansiell risiko. Jeg tror den egentlige motivasjonen til Venstre og Kristelig Folkeparti er klima og at man argumenterer ut fra den tradisjonen vi har hatt i forvaltningen av den norske oljeformuen, at vi skal ha noen etiske grenser. Men det er veldig vanskelig å se i de merknadene som Venstre og Kristelig Folkeparti står bak her. Her er det de økonomiske argumentene som er det dominerende, men jeg tror ikke det er det som gjenspeiler deres egentlige holdning.

Min konklusjon på det er at Venstre og Kristelig Folkeparti bruker den såkalte friheten de har i Stortinget, ikke til å fremme klima, men de bruker den til å fremme et samarbeidsklima med Høyre og Fremskrittspartiet – at det er blitt viktigere, at man er redd for å stemme for det man er for, og at man derfor kommer fram til en uforpliktende utredning istedenfor konkret handling. For flertallet i salen her er enig i konklusjonspunkt nr. 1, at vi bør selge oss ut av rene kullgruveselskap. Venstre er for det, Kristelig Folkeparti er for det, Arbeiderpartiet er for det, Senterpartiet er for det, SV er for det, Miljøpartiet De Grønne er for det, men man stemmer imot det. Jeg synes det er trist og synd at Venstre og Kristelig Folkeparti, som nå har sagt over år at de er for ikke å være en aktiv eier i kullselskap, nå setter samarbeidsklimaet foran klima, og at man argumenterer ut fra et rent økonomisk perspektiv, og ikke ut fra et klimaperspektiv.

Jeg ser fram til debatten.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Siri A. Meling (H) [10:09:45]: Det er bred politisk oppslutning om hovedlinjene for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, og at investeringsstrategien skal bygge på et godt, velfundert og kunnskapsbasert grunnlag.

Hvordan synes Slagsvold Vedum dette harmonerer med forslaget Senterpartiet stiller seg bak, hvor Statens pensjonsfond utland i realiteten allerede om noen få uker skal trekke seg ut av kullgruveselskaper? Er det dette Senterpartiet forbinder med et velfundert og kunnskapsbasert grunnlag, og er dette typisk for kvaliteten i forberedelsen av saker generelt i Senterpartiet?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:10:25]: Jeg synes vi hadde en veldig god prosess i komiteen, ikke minst under høringene rundt denne saken, der både Yngve Slyngstad og Etikkrådets leder, Ola Mestad, var til stede og ga sine vurderinger rundt høringsforslaget. Det som ble gjort veldig klart gjennom høringen, var at det var veldig vanskelig å sette grensen mellom rene kullgruveselskaper og selskaper som er engasjert i kull generelt.

Under høringen kom det veldig klart fram at det – også med bakgrunn i det Yngve Slyngstad sa – var enkelt å kunne konkludere med at man kunne selge seg ut av rene kullgruveselskap. Det var en liten del av Oljefondets portefølje – ifølge det Slyngstad sa på møtet ca. 2,5 mrd. kr. Derfor mener Senterpartiet at det ville vært uproblematisk å gi det signalet, for det ble så klargjort at det var mulig å sette den grensen. Det hadde lite økonomisk effekt, men det kunne ha en sterk signaleffekt.

Siri A. Meling (H) [10:11:23]: I den samme høringen oppfattet jeg at lederen av Etikkrådet, professor Ola Mestad, mente at det var mer komplekst å håndtere spørsmål om uttrekk av kullindustrien enn tobakksindustrien – spørsmålsstillinger som bl.a. hva et kullselskap er, hva formålet med uttrekket skal være, og skal en utelukke en hel sektor eller bare individuelle selskaper? Allikevel, på tross av synspunktene fra Etikkrådets leder, er Senterpartiet klar for å trekke kullselskaper ut av Statens pensjonsfond utland i løpet av bare noen få uker gjennom det forslaget Senterpartiet stiller seg bak i dag? Betyr det at Slagsvold Vedum mener at professor Ola Mestad i Etikkrådet har oversett noe?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:12:13]: Når man leser merknadene og innstillingen, vil man se den grønne tråden som er der – det er at vi nettopp har fulgt Ola Mestads anbefalinger. Det han sa, var at det vil være veldig vanskelig – som jeg også sa i mitt forrige svar – å definere vektingen av selskaper hva gjelder kull. Han delte opp i ulike kategorier, og en av de kategoriene var rene kullgruveselskaper. Det var ingen tvil om at rene kullgruveselskaper gjaldt bare kull. Så synliggjorde Slyngstad etterpå i høringen at når det gjaldt rene kullgruveselskaper, var det en investeringsportefølje på ca. 2,5 mrd. kr.

Derfor konkluderer vi på akkurat den smale biten. I forslaget til konklusjonspunkt 2 ber vi om en utredning der man skal lage retningslinjer for hvilke andre kullgruveselskaper vi skal trekke oss ut av, for vi mener at det er for prematurt til å konkludere med nå.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:13:27]: Det var interessant at saksordføreren brukte mest tid på Venstre og Kristelig Folkeparti i sitt innlegg. Den ene mer håpløse påstanden etter den andre skal jeg med glede komme tilbake til i innlegget.

Men hvis vi skal følge det resonnementet som Slagsvold Vedum har, nemlig at noen setter samarbeidsklima foran miljø – med bakgrunn i den meldingen vi behandlet i Stortinget for under ett år siden – har jeg lyst til å spørre, og dette regner jeg med å få et klart svar på: Når var det Senterpartiet bestemte seg for å sette miljø foran økonomi eller samarbeidsklima i denne saken?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:14:15]: Det forsøket på indignasjon som Hans Olav Syversen her prøver seg på, kler representanten svært dårlig.

Vi gikk i saksmerknaden helt tydelig gjennom sakens gang, og noe av det mest interessante på slutten av saksgangen er at Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de skal stemme imot noe de er for. Det skjønner jeg er slitsomt, men det er et faktum. Nå har man muligheten til å vise vei, være med på fatte et vedtak og få et flertall for å trekke oss ut av kull. Men den muligheten bruker man ikke. Da er det naturlig, som sakens ordfører, nettopp å belyse det – at her var det en mulighet. Den muligheten ble ikke brukt, og man setter klima bak samarbeidsklima.

For Senterpartiets del har vi hele tiden vært opptatt av etiske retningslinjer for fondet, og det har vært en gradvis utvikling. Vi trakk oss ut av tobakk da vi styrte, nå mener jeg det er viktig å trekke seg ut av kull.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:15:22]: Representanten Slagsvold Vedum la stor vekt på klima- og miljøhensyn i sitt innlegg og tonet ned de økonomiske aspektene. Da vil jeg spørre og be om å få en forklaring på hva som er de rene klimatiske forskjellene mellom det å investere i kullselskaper og det å drive kullgruver, som vi gjør på Svalbard. Lunckefjell-gruven ble godkjent under den rød-grønne regjeringen, og det er estimert at man kan ta ut åtte millioner tonn kull frem til 2019.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:15:58]: Det er ikke så veldig ofte at høringer rundt et Dokument 8-forslag i Stortinget vekker oppsikt på den andre siden av jordkloden, og at verdens kullorganisasjon, kullobby, valgte å ta turen fra Australia til vår høring – nettopp fordi de så hvilken signalkraft det var i vårt forslag. Grunnen til at forslaget kommer nå, er en felles viljeserklæring mellom statsministerne i Norden og president Barack Obama om at man over tid skulle prøve å ha mindre investeringer i kullselskaper. Vi mener at dette var et riktig og godt signal med hensyn til det. Det var tydelig at verdens kullobby også vektla det sterkt.

Terje Breivik (V) [10:16:56]: Det er hyggeleg å slå fast at Senterpartiet no har fått ei så stor omsorg for klima og klimaargumentasjonen. Samstundes er det i så fall ein stor logisk brest i resonnementet til representanten Slagsvold Vedum, for nokre få månaders utsetjing på uttrekk av kol kan ikkje vera avgjerande viss resultatet vert at ein får eit fleirtal for uttrekk av fossilt. Viss eg tolkar Slagsvold Vedum rett, er både han og partiet hans samde med Venstre i at det må vera målet på sikt.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:17:30]: Vi stemmer for det uforpliktende flertallsforslaget som ligger i innstillingen. Grunnen til det er at vi ønsker å få disse problemstillingene belyst. Vi har ikke konkludert på hvilke andre energiselskaper vi mener vi eventuelt skal selge oss ut av, men vi ser at den utredningen som har blitt satt i gang, sikkert vil kunne belyse det lite grann. Men den er veldig uforpliktende i sin form. Det vi er helt sikre på, er at den mest forurensende energikilden av alle, nemlig kull, ikke er en del av framtidsløsningen. Derfor mente vi det var riktig å trekke seg ut av rene kullgruveselskaper nå. Det var en så marginal del av investeringene til Oljefondet at det ikke hadde noen finansiell risiko. Likevel kunne det sende signal om at det var klima som var det viktigste, og da selger vi oss ut av den verste forurensningskilden når det gjelder fossil energi, og det er kull.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Jonas Gahr Støre (A) [10:18:41]: Først en takk til saksordføreren for arbeidet med denne innstillingen.

Investeringsstrategien for Statens pensjonsfond utland er høyest mulig avkastning over tid til moderat risiko. Det er prinsipp som et bredt flertall i Stortinget har stilt og stiller seg bak. På samme måte samler vi oss om at fondet skal forvaltes på en ansvarlig måte, og den ambisjon at alle deler av forvaltningen av Statens pensjonsfond utland skal være i tråd med ledende praksis internasjonalt. Fondet har som mål å forvalte våre olje- og gassinntekter til fordel for kommende generasjoner. Det er ikke og skal ikke være et redskap i utenrikspolitikken eller i annen sektorpolitikk, på samme måte som vi alltid har solgt vår olje og gass på forretningsmessige prinsipper. Også her er det bred enighet, og det bør fortsette.

Det betyr ikke at vi som samfunn er likegyldige til hvor fondet investerer, særlig i lys av at fondet er ment å vare i generasjoner. I 2004 ble det derfor innført etiske retningslinjer for fondet. Det er etablert en uttrekksmekanisme, etiske kriterier og et uavhengig etikkråd. Vi vil respektere folkerettslige forpliktelser, herunder menneskerettighetene. Som følge av en bred evaluering ble tobakk foreslått utelukket i 2009. Stortinget sluttet seg til. Nylig har fondet solgt seg ut av 23 palmeoljeselskaper som del av sin aktive forvaltning, bl.a. på grunn av ulovlig hogst og miljøskade – kloke beslutninger. Norges Bank ble også medlem av Carbon Disclosure Project i 2011. Det er et prosjekt som er støttet av mer enn 600 internasjonale investorer, og arbeider bl.a. for å bedre selskapenes rapportering om risiko ved klimaendringer.

Med andre ord: Statens pensjonsfond utland, folkets eiendom, forvaltes klokt og langsiktig og i tråd med viktige verdier som det norske samfunn stiller seg bak. Det forvaltes ikke i et vakuum. Det er denne linjen vi har et ansvar for å videreføre – en helhetlig og ansvarlig linje for et fond som er ment å vare evig. Da forplikter vi oss også til ikke bare å se på morgendagens markeder og omgivelser, vi må ha evnen til å se mot en videre horisont.

Kunnskapen etterlater ingen tvil: Klimaendringene er menneskeskapte. Forbrenning av fossile brensler er en hovedkilde til utslipp av klimagassen CO₂. Kull er i særklasse den kilden som står for de største utslippene. Det internasjonale energibyrået mener at olje og gass’ andel av den globale energimiksen kan være på dagens nivå i 2030–2040, men kull må ned. Hele 45 pst. av de globale energirelaterte utslippene av CO₂ stammer fra kull, og kullforbruket øker sterkt i de fremvoksende økonomier i verden. Dette får alvorlige konsekvenser, og den trenden må snus.

Norge og andre land har sluttet seg til konkrete mål for å dempe globale klimaendringer. Skal vi ha noen mulighet til å nå disse målene, må verdens utslipp fra kull begrenses kraftig de nærmeste tiårene.

Det er mange måter det må skje på, og måten Statens pensjonsfond utland investerer på, er ikke en hovedstrategi. Men stadig flere ser at handling er påkrevet. I juni 2013 sa president Obama at USA vil stoppe finansiering av kullkraftverk i utlandet. I sommer kunngjorde Verdensbanken og EUs investeringsbank at de ville kraftig innskrenke finansiering av nye forurensende kullprosjekter. USAs Export-Import Bank har signalisert det samme. Her hjemme har Storebrand det siste året trukket seg ut av en rekke kullselskaper.

Rett før valget i september i fjor møtte statsminister Stoltenberg og de andre nordiske statsministerne president Obama i Stockholm. I felleserklæringen fra møtet ble landene enige om å bestrebe seg på ikke å finansiere nye kullkraftverk i utlandet og å bidra til at andre land og multinasjonale selskaper gjorde det samme. Hvordan følger Norge opp den målsettingen? En naturlig oppfølging – slik Arbeiderpartiet ser det – av denne erklæringen er at vi ber om en grundig utredning med sikte på å trekke Statens pensjonsfond utland ut av kullselskaper. Fondet eier i dag aksjer i over 7 000 selskaper. Én oversikt antyder at rundt 1 pst. av fondets kapital i dag er knyttet til investeringer i kullselskaper.

Pensjonsfondet tilhører det norske folk og er en av verdens største investorer. Vi skal opptre som en ansvarlig og langsiktig investor. Da påhviler det oss et særlig ansvar for å reflektere over hva som er riktig investeringsatferd. Hvordan vi velger å forvalte vår rikdom, legges merke til i verden og kan være et signal om et skifte som ikke bare er ønskelig, men helt nødvendig for at vi skal lykkes i klimapolitikken.

Vi har hatt en grundig høring, og jeg takker dem som bidro til den. Ut fra denne høringen, og ut fra samtaler som finanskomiteen har hatt med Norges Bank, som forvalter pensjonsfondet, mener forslagsstillerne at det finnes tilstrekkelig kunnskap i dag til å iverksette uttrekk av rene kullgruveselskaper allerede i forbindelse med vårens melding om Statens pensjonsfond utland. Det betyr ikke at de skal trekkes ut dagen etter at meldingen er behandlet, men det hadde gitt regjeringen tid til å kartlegge de rene kullselskapene som også fondet i dag viser en tiltagende reservasjon mot å investere i.

Det som derimot krever en utredning, er avgrensningsproblematikken knyttet til selskaper som har kull som en del av sin virksomhet, og – som finansministeren sa i en tidligere debatt om dette – som driver med mange andre aktiviteter innen energi, også innen fornybar energi og innen teknologiutvikling. Der kan eierpåvirkning være en mer naturlig strategi. Det krever en utredning. Det er vi enige om, og det er det forslaget nå bygger på.

Det er greit for oss å stille oss bak forslaget i innstillingen om et ekspertutvalg som skal vurdere den finansielle risikoen av eksponeringen mot fossil energi – det forslaget som flertallspartiene har samlet seg om. Vi har fra vår side til nå ment at fondets profesjonelle forvaltere har god greie på slike risikoavveininger, hvordan den finansielle risikoen skal vurderes. Men ekstern vurdering av risikoavveininger går vi ikke imot. Det er imidlertid en litt annen debatt enn den som følger av vårt forslag, som er begrunnet i klimahensyn.

Jeg mener at vi ikke skal undervurdere signaleffekten av de grep vi gjør med pensjonsfondet vårt. Det er internasjonalt anerkjent. De store, seriøse aktørene ser til hva fondet foretar seg. Dette var også budskapet fra kullobbyen som fløy over halve jorden for å legge fram sitt syn for finanskomiteen i høringen.

Jeg merker meg at to av partiene som fram til i vår etter egne uttalelser var for et uttrekk fra kull, nå har snudd. Jeg går ut fra at de fortsatt er for, men ønsker å avvente den helhetlige vurderingen som skal gjøres. Jeg har respekt for at den enigheten med regjeringen er oppnådd på flertallssiden, og vi stiller oss også bak den utredningen. Men jeg mener at vi her hadde hatt muligheten til å få til begge deler, nemlig en grundig utredning av risikoavveininger og hele komplekset med den fossile investeringsprofilen, men samtidig å kunne sende et signal nå om kull. Den muligheten ser altså ut til å glippe.

Venstre og Kristelig Folkeparti kunne ha kommet Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne i møte og både fått en utredning og i tillegg et uttrekk allerede i år, men valgte altså å satse på regjeringspartiene – som jeg har forståelse for. Jeg merker meg for øvrig at ingen av de partiene var opptatt av å ha en dialog med forslagsstillerne rundt hvordan forslaget kunne følges opp, og tar det til etterretning.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Svein Flåtten (H) [10:26:14]: Man kunne fått til et uttrekk allerede i år, sier representanten Gahr Støre. Samtidig sier han i sitt innlegg at det også skulle vært en grundig utredning. Alle ser at det ville vært urealistisk på den korte tiden som er til disposisjon før meldingen kommer til Stortinget.

Når representanten i sin innledning snakker mye om at Arbeiderpartiet står bak mandatet, at man står bak forutsigbarheten og den investeringspraksisen som har vært, må jeg si det forundrer meg at man – etter å ha styrt dette landet i åtte år og lagt fram de årlige meldingene som vi stort sett har vært enige om her i Stortinget – nå plutselig skal styre investeringene gjennom representantforslag i Stortinget. Mener representanten Gahr Støre at det er en forutsigbar og ansvarlig måte å administrere oljefondet på fra Stortingets side?

Jonas Gahr Støre (A) [10:27:17]: Som stortingsrepresentant er jeg litt urolig for å si at det vi vedtar i denne salen, ikke er ansvarlig og forutsigbart. Jeg mener at vi faktisk er valgt av folket til å ta langsiktige beslutninger. Men jeg har sagt i tidligere debatter her at vi ikke skal forvalte Statens pensjonsfond fra denne sal. Vi skal ikke gjøre enkeltvedtak når det gjelder selskaper. Vi skal respektere og sette opp et opplegg for ansvarlige, langsiktige investeringer som vi har gjort. Men det var en politisk utvikling som førte til at fondet trakk seg ut av tobakk. Det er urimelig å anta at fondet selv kommer på den ideen – de driver forvaltning.

Jeg gjentar at jeg hadde levd godt med at det etter behandlingen av stortingsmeldingen kunne gått noen uker og kanskje noen måneder før man var klar til å gjøre vedtak om å trekke seg ut av de rene kullselskapene. Men beslutningen om at det var veien vi kunne gå, kunne vi samlet oss om. Det kunne vært forankret i stortingsmeldingen, og så kunne man tatt detaljene etterpå.

Jeg har full respekt for at utredning om hva som er best påvirkningsstrategi overfor selskaper som er komplekse og sammensatte, krever mer tid.

Svein Flåtten (H) [10:28:23]: Jeg synes det er beroligende å høre at representanten Gahr Støre nå snakker om at kunnskap er viktig, og at Stortinget skal ta langsiktige beslutninger. Men det var ikke det opplegget som lå i det forslaget Arbeiderpartiet egentlig fremmet. Nå har Arbeiderpartiet fått anledning til å gå i land fra det forslaget og over på vårt forslag, som vil bruke kunnskap, som vil bruke en ekspertgruppe for å se på nettopp den problematikken og risikoen som ligger i fremtidige investeringer i kull og annen fossil energi.

Da har jeg lyst til å gjenta spørsmålet mitt til representanten Gahr Støre: Mener han ikke at de beslutninger vi gjør – enten det er i Stortinget eller hvor som helst – skal ha et godt kunnskapsgrunnlag når vi ser fremover og tar langsiktige beslutninger, som han selv er opptatt av?

Jonas Gahr Støre (A) [10:29:22]: Det er nesten et ironisk spørsmål, for hadde representanten ventet at jeg skulle svart nei? Jeg svarer et rungende ja, og jeg vet ikke hvem det er som er på land eller på vann her i denne saken.

Jeg har i forslaget jeg har fremmet sammen med to medrepresentanter, i første omgang bedt om en utredning av denne problemstillingen. Etter høringen ser vi med klarhet at den marginale investeringen vi har i rene kullselskaper, er det mulig å avklare basert på kunnskap og den store erfaringen i Norges Bank Investment Management og ta en beslutning på nå. Så skal vi ha en bredere utredning av hele komplekset.

Det jeg er spent på, er hvor vi er om ett år, i forhold til Høyre og Fremskrittspartiet, når konklusjonen av denne utredningen kommer. Vil det være en utredning som vil gjøre at de slutter seg til det som alle de andre partiene på Stortinget har hatt holdning om, nemlig at iallfall når det gjelder kull, er det gode klimapolitiske vurderinger for at vi bør legge en annen kurs. Dette blir det virkelig spennende. Vi får et tapt år med hensyn til den problemstillingen, og det beklager jeg.

Gjermund Hagesæter (FrP) [10:30:38]: I 2009 selde oljefondet seg ut av tobakksindustrien, og det har det norske folket så langt tapt ca. 10 mrd. kr på. Så må ein sjå på kva ein har oppnådd ved at oljefondet selde seg ut av tobakksindustrien. Éin ting ein kan sjå, er at marknadsføringa overfor barn i den tredje verda har auka etter at oljefondet selde seg ut. Det var noko som oljefondet var opptatt av ikkje skulle skje.

Då er mitt spørsmål til representanten Gahr Støre: Kan han nemne éitt eksempel på gode, positive ting som har skjedd på grunn av at oljefondet selde seg ut av tobakksindustrien?

Jonas Gahr Støre (A) [10:31:30]: Dette er en god bekreftelse på at Fremskrittspartiet mener det er feil, og jeg går ut fra at hadde de hatt flertall, hadde de kjøpt seg inn i tobakk, og det har vært en lang rekke andre interessante sektorer man kunne gått inn i.

Regnestykket holder ikke. Ja, tobakksaksjene som vi solgte oss ut av, kan ha steget tilsvarende den summen, men hvordan Yngve Slyngstad og hans dyktige medarbeidere investerte de pengene de fikk da de solgte seg ut, det vet verken Hagesæter eller jeg. Men det vi vet, er at det fondet har økt med flere titalls og hundre milliarder kroner fordi stortingsflertallet ikke var enig med Fremskrittspartiet om å vekte 40/60 aksjer/obligasjoner, men snudde til 60/40 aksjer/obligasjoner. Så når det gjelder hva det norske folket har fått igjen på grunn av kloke investeringer, tror jeg vi er på trygg grunn.

Det har vært et kraftig signal når det gjelder tobakk: Den atferden som pågår i den tredje verden, var i full gang lenge før oljefondet solgte seg ut. Jeg tror ikke det kommer mer markedsføring mot barn i den tredje verden fordi oljefondet har solgt seg ut av noen aksjer, men signalet er at ansvarlige investorer ikke bør gå inn i tobakk. Stadig flere går ut av tobakk. Dette er et langsiktig arbeid, men resultatene kommer også – på sikt – når kloke investorer gjør slike valg.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:32:47]: Det kunne være en fordel for debatten at man refererer andre partier noenlunde korrekt. Det gjelder både Slagsvold Vedum og nå Gahr Støre.

Jeg har lyst til å minne om fjorårets debatt om fondet, der Venstre og Kristelig Folkeparti alene sto på følgende:

«Disse medlemmer vil derfor utrede den finansielle og klimapolitiske risikoen involvert i at SPU i dag er tungt investert i olje- og kullselskaper.»

Dette er vårt standpunkt, som av en eller annen grunn både Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker å fordreie. Det er vel fordi punktum i dag blir at Venstre og Kristelig Folkeparti får igjennom akkurat det vi sto for i fjor. Så sier Gahr Støre at man taper ett år. Det må i tilfelle være fordi Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV i fjor stemte dette forslaget ned. Så mitt spørsmål er: Når så Arbeiderpartiet lyset?

Jonas Gahr Støre (A) [10:33:48]: Det var i 1887, og hver dag siden da! (Munterhet i salen.)

Var det sitatet et forslag eller en merknad?

Hans Olav Syversen (KrF) [10:33:56]: Det var en merknad.

Jonas Gahr Støre (A) [10:33:56]: Det var en merknad, ja, og ikke et forslag. Så vi har ikke stemt det ned.

Jeg er prinsipielt for å innhente mer kunnskap, og jeg synes det forslaget som regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti er blitt enige om, er greit. Jeg synes det er litt underlig, og jeg er veldig i tvil om hvordan behandlingen av konklusjonene ved det vil bli, men jeg har full respekt for at det minner om det forslaget som Syversen fremmet i fjor, og at han er fornøyd med det. Det jeg mener å ha oppfattet – men jeg tar det til meg hvis jeg har oppfattet det feil – er at Kristelig Folkeparti nå har ment at ut av kull kan vi gå. Det er en riktig avgjørelse sett isolert fra den store problemstillingen om hele fossil sektor. Der er jeg mer i tvil.

Men hvis det er slik at Kristelig Folkeparti ikke har det synet, så skal jeg ta det til meg, men jeg har altså trodd at det var slik, og jeg oppfattet det også slik i samfunnsdebatten i høst. Da vi fremmet vårt forslag, var det mange i Kristelig Folkeparti og Venstre som sa «velkommen etter», men det kan hende at det er en annen holdning. Jeg mener at her kunne man ha fått begge deler.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:34:49]: Velkommen etter til en utredning, som dere har forlatt nå.

Terje Breivik (V) [10:35:02]: For å fortsetja litt der representanten Syversen slapp: Hadde Arbeidarpartiet og representanten Gahr Støre meint det same 19. desember som han tek til orde for i dag, så hadde regjeringa nettopp fått i oppdrag å koma med uttrekkskriteria for kol i stortingsmeldinga som no er varsla å koma tidleg i april. Og sjølv om uttrekk av reine kolprodusentar utvilsamt har ein stor symbolverdi, så utgjer det som Gahr Støre no er så oppteken av, trass alt berre 0,08 pst. av fondets forvaltningskapital.

Så det som er interessant, er kva Arbeidarpartiet meiner å gjera når det uavhengige ekspertutvalet kjem tilbake med uttrekkskriteria – og ikkje berre for kol, men for fossil energi som såleis.

Jonas Gahr Støre (A) [10:35:48]: Jeg har respekt for kunnskapen, så jeg skal ikke konkludere dette nå. Nå skal jeg prøve å følge opp den gode ånden med å vente ett år på det.

Men la meg bare si i dag at Arbeiderpartiet har ikke i sine programmer, eller i sine papirer, inntatt den holdningen at vi bør ut av all fossil. Vi mener at det innenfor olje og gass i dag finnes fornuftige posisjoner å ta, men det å ha en utredning av dette – i en total risikoavveining av hvor fellesskapet Norge er investert – kan vi bli klokere av.

Men jeg merker meg jo at representanten Breiviks parti og Kristelig Folkeparti har inngått forliket om den utredningen med to partier som er mot alle tanker på uttrekning, også av tobakk, så hvordan dette flertallet ser ut når vi skal vurdere denne saken om ett år, blir svært interessant å se.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Før representanten Gahr Støre går ned, vil jeg minne om at forslagene nr. 1 og 2 ikke er tatt opp, og kanskje ville representanten Gahr Støre ta opp de to forslagene?

Jonas Gahr Støre (A) [10:36:50]: Da tar jeg opp de to forslagene som fremgår av innstillingen.

Svein Flåtten (H) [10:37:08]: Utgangspunktet for investeringsstrategien og mandatet for SPU er å søke høyest mulig avkastning innenfor moderat risiko og at denne avkastningen avhenger av bærekraftig og økonomisk utvikling over tid. Dette har Arbeiderpartiets taler, Gahr Støre, understreket for oss nok en gang i dag at han er enig i. Da er det et paradoks å fremme et slikt forslag som det vi i dag behandler, for det er urealistisk å ha som siktemål å gjøre et uttrekk av særskilte investeringer på den korte tiden som ligger foran oss frem til årets melding kommer.

Fondet er en veldig stor aktør på verdens markedsplasser, og det signalet som det norske storting ville sendt ved å vedta et slikt forslag, ville vært et signal til den verden og den verdiskaping vi investerer i, om at vårt fond ikke lenger skal styres gjennom de institusjoner som Stortinget over år og gjennom mange endringer har vedtatt og etablert ved store flertall, og heller gå over til å styre gjennom representantforslag i Stortinget. Jeg er forundret, som jeg også sa i replikkordskiftet, fordi dette på mange måter bryter med det som Arbeiderpartiet har stått for i mange år. Det er overraskende.

Så er jeg glad for at Arbeiderpartiet har funnet at flertallsinnstillingen var et bra sted å redde seg i land på. Der har vi fått til enighet, i komiteens innstilling, om en forsvarlig, kunnskapsbasert prosess fremover, og regjeringspartiene og samarbeidspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, har understreket at vurderinger av endringer i investeringsstrategien må vokse frem over tid, gjennom grundig behandling i regjering og storting, med faglig kunnskap i bunnen, og da vil det realistiske tidspunktet være om ett år. Jeg oppfatter at også Arbeiderpartiet er på glid her når det gjelder tiden – man snakker om uker, man snakker om måneder – og da er vi straks der vi skal være, med den nødvendige kunnskapsinnhentingen.

Vi mener at det er riktig med økt oppmerksomhet på temaer i investeringsstrategiene som påvirker både avkastningen og risikoen for fondets midler. Klimaendringer og forhold som påvirker dette, er et slikt element når det gjelder økonomisk risiko, og i den økonomiske risikoen ligger også klimarisikoen. Det har blitt rapportert om dette temaet i de årlige meldingene, det har vært et tema i rapporten fra Strategirådet om hvordan ansvarlig investeringspraksis kan styrkes, og i tillegg er dette et tema i Norges Banks eierskapsutøvelse. Derfor er det viktig at man gjennom forskning og faglig arbeid kan vurdere risikoen ved våre investeringer i olje- og kullselskaper – særlig når en ser dette i sammenheng med oljens betydelige andel i oppbyggingen av fondet, og ikke minst som en del av Norges økonomi og velferd for øvrig.

Derfor mener jeg at vårt forslag, som blir enstemmig vedtatt – det høres kanskje ikke slik ut på debatten her – er viktig. Det handler om en ekspertgruppe som skal se på dette frem mot den neste meldingen, for å skaffe kunnskap og gi råd om hvordan man kan minimere den risikoen som måtte ligge i investeringer i kull- og petroleumsselskaper.

De rød-grønne partiene karakteriserer forslaget de er med på, som uforpliktende, men de slutter seg likevel til det. De sier at Kristelig Folkeparti og Venstre mangler vilje til å inngå forlik og har et lavt ambisjonsnivå i en så viktig sak. Men Kristelig Folkeparti og Venstre mangler ikke vilje til å inngå forlik – de mangler bare vilje til å inngå forlik med de rød-grønne. Det er noe helt annet, heldigvis, for det ville betydd at man stemte for et populistisk politisk forslag som allerede i årets melding skulle vært utredet og politisk vedtok uttrekk av kullselskaper, uten noen form for nødvendig faglig vurdering.

Jeg er veldig glad for at samarbeidspartiene – i motsetning til de rød-grønne – ser viktigheten av å opptre med kunnskapsbakgrunn og av å være bevisst på at vi gjennom årene og over lang tid gjør løpende beslutninger for et av verdens største fond, og at vi med det er ansvarlige for hvilken posisjon det skal ha i det internasjonale investeringsmiljøet. Da mener jeg det først og fremst er faglige, kunnskapsbaserte risikovurderinger som gjelder – ikke politiske impulshandlinger.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Marianne Marthinsen (A) [10:42:15]: Jeg synes det er litt påfallende at Flåtten i sitt innlegg snakker lite om selve saken, men bruker mye tid på å framføre prosessuelle argumenter.

Vi hørte også representanten Meling i replikkordskiftet med saksordføreren tidligere i dag vise til at Mestad i høringen ga uttrykk for at det ville være mer komplisert å trekke SPU ut av kull enn tobakk. Ingen benekter at det finnes en avgrensingsproblematikk som krever videre utredning, men både Mestad og Slyngstad demonstrerte også veldig tydelig gjennom sine innlegg at det å trekke SPU ut av rene kullselskaper, vil være uproblematisk å gjøre nå. Jeg registrerer at Høyre legger seg på en veldig problematiserende linje.

Mitt spørsmål er: Hvis vi legger uenighet om utredningsbehov til side, støtter Høyre formålet med dette forslaget, nemlig å trekke SPU ut av kull?

Svein Flåtten (H) [10:43:15]: Det vi støtter, er en faglig utredning rundt dette. Marthinsen foregriper begivenhetenes gang, for hun ønsker å konkludere. Hun ønsker å snakke om hvordan Mestad og Etikkrådet, som er et rådgivende organ, problematiserer avgrensinger. Det er ikke det saken gjelder.

Saken handler om hvorvidt vi skal sende signaler om at vår håndtering av SPU vil være faglig fundert og kunnskapsbasert eller ikke. Når vi skal gjøre endringer, vil det skje gjennom meldinger til Stortinget, hvor disse vurderingene er tatt inn på forhånd.

Jeg ser at Marthinsen ikke vil diskutere det, men slik blir det, for de går selv med på dette forslaget – det står i innstillingen. Jeg tror det er meget klokt av Arbeiderpartiet.

Marianne Marthinsen (A) [10:44:18]: Denne påstanden om at Arbeiderpartiet redder seg i land ved å stemme for flertallsforslaget faller på sin egen urimelighet. Vi kommer til å stemme for det uforpliktende forslaget fordi vi ikke har noe imot å få en ekstern vurdering av risikospredning. Men det er et forslag vi stemmer for i tillegg til – ikke i stedet for – våre egne forslag.

Det er ikke diskusjonen om risikospredning vi har prøvd å løfte gjennom dette forslaget. Vi har prøvd å løfte en diskusjon om hvorvidt SPU ut ifra en klimamessig etisk begrunnelse bør investere i kull. Det er en politisk avveiing som vi bør kunne ha en politisk – ikke en prosessuell – diskusjon om.

Vi får altså ikke vite hva Høyre faktisk mener om den saken. Det er en debatt som Høyre hele tiden har vridd seg unna, og hvor de har gjemt seg bak et behov for utredning.

Jeg prøver igjen å spørre: Støtter Høyre dette forslagets mål om å trekke SPU ut av kull ut ifra en klimamessig etisk begrunnelse?

Svein Flåtten (H) [10:45:19]: Vi støtter det vi selv er for i denne innstillingen – i motsetning til Arbeiderpartiet, som sier at de også stemmer for sitt eget forslag. Men de har også ansvaret for å stemme for flertallsinnstillingen. Det betyr at de er enig i dette.

Jeg mener at Arbeiderpartiet setter dette helt på hodet. Jeg gjentar én gang til, for dette er det sentrale i saken: Vi ønsker at Stortinget skal få nødvendig kunnskap om eventuelle uttrekk av kull- og oljerelaterte selskaper gjennom en ekspertgruppe som har kunnskap om dette, i motsetning til representantforslag i Stortinget på ett ark – selv om utredninger ikke behøver å være lange for å være kunnskapsrike.

Det er forskjellen på oss og Arbeiderpartiet.

Marianne Marthinsen (A) [10:46:22]: Vi får ikke noe svar, altså?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:46:32]: Både Mestad og Slyngstad kategoriserte kullselskapene på en samsvarende måte under høringen. Det var en veldig klargjørende høring, og det viste en vei, hvis det er vilje på Stortinget til å trekke seg ut av rene kullgruveselskaper. De to tunge, faglige innspillene vi fikk fra våre egne organer, viste den veien. Jeg synes det blir altfor lettvint, slik som det blir påstått her, at det ikke har blitt vist en vei. Den ble vist av både Slyngstad og Mestad. De uttalte seg likt i sin kategorisering.

Mitt spørsmål til Svein Flåtten er: Mener Høyre at det viktigste å vektlegge er risikospredning eller klima?

Svein Flåtten (H) [10:47:17]: Dette tok Slagsvold Vedum også opp i sitt opprinnelige innlegg, og han sier den store forskjellen mellom partiene her går på at vi snakker om den økonomiske risikoen, mens de rød-grønne partiene snakker om klimapolitikken. Nei, det er ikke forskjellen i denne debatten. Forskjellen i denne debatten er at vi snakker om både den økonomiske risikoen og det å innhente kunnskap. Men det ønsker ikke de rød-grønne å snakke om, for de ønsker å konkludere. De ønsker å bruke Mestad i Etikkrådet og Slyngstad som sannhetsvitner for at man kan gjøre sånn og sånn. Vi har nettopp hørt Gahr Støre si at NBIM bare operasjonaliserer og jobber med disse tingene. De kan ikke gi oss disse rådene. Vi må få uavhengige råd, slik at vi kan fatte beslutninger som kan virke over tid, og som er forutsigbare og ikke minst ansvarlige. Det er ikke det som kommer fra (presidenten klubber) …

Snorre Serigstad Valen (SV) [10:48:38]: Dette er ikke første gang at det blir brukt som kritikk fra Høyres side mot et annet parti at man er for ambisiøs på vegne av klima, etiske vurderinger eller annet.

Mitt spørsmål til representanten Flåtten er ganske enkelt: Kan representanten Flåtten peke på noen vesentlige forskjeller i hvordan Høyre argumenterer nå mot at Stortinget skal kunne gjøre et slikt vedtak som vi tar stilling til i dag, og hvordan Høyre i sin tid argumenterte mot etiske retningslinjer for oljefondet, som Høyre også i lang tid var imot?

Svein Flåtten (H) [10:49:11]: På samme måte som hos andre partier, vil også våre posisjoner og holdninger over tid være glidende. Det er det ingen tvil om. Det erkjenner jeg. Men jeg tror jeg tør si at de ikke glir så fort som de gjør hos de partiene, særlig Arbeiderpartiet, som har foreslått dette – fra den rød-grønne stabiliteten som handler om å følge opp forvaltningen av fondet i den årlige meldingen, til å ønske å styre dette gjennom representantforslag i Stortinget.

Høyres posisjoner vil på alle politikkområder endre seg over tid, men vi bruker kunnskap før vi endrer posisjonene våre. Det har ikke skjedd i dette tilfellet med dem som har fremmet forslaget, eller for så vidt med dem som er for det.

Rasmus Hansson (MDG) [10:50:25]: Spørsmålet om kullets effekt på jordas klima trenger knapt nok flere utredninger, og dermed er det nokså uomgjengelig innlysende hva som er effekten av å investere massivt i å utvinne mer kull. Derfor er det interessant at representanten Flåtten – på spørsmål fra bl.a. Marianne Marthinsen i Arbeiderpartiet – fortsatt nekter å avklare hvorvidt Høyres hensikt med flertallsforslaget er å få pensjonsfondet ut av kull, eller å finne ut om det er en god idé å trekke pensjonsfondet ut av kull. Det er et stort sprik mellom det Flåtten gir uttrykk for, og det representanter fra Venstre og Kristelig Folkeparti gir uttrykk for.

Spørsmålet til Flåtten er da: Er den framstillingen som Venstre og Kristelig Folkeparti gir av dette forslaget – som er å få pensjonsfondet ut av kull – feil?

Svein Flåtten (H) [10:51:22]: Når jeg leser merknadene til denne innstillingen fra alle de fire partiene, synes jeg at man har samlet seg godt om hva man egentlig vil med dette fremover. Man ønsker en god, faglig, kunnskapsrik utredning fra ekspertgrupper for å få dette opp til behandling i meldingen som kommer i 2015. Jeg synes verken debatten eller replikkordskiftet har avdekket store forskjeller mellom disse partiene. Vi er helt enige om hvor vi vil, og hva vi skal gjøre nå. Så vil Stortinget – og alle partiene – få anledning til å gå nøye gjennom dette når vi kommer så langt. Jeg skjønner behovet til SV, de rød-grønne og ikke minst Rasmus Hansson for å lage forskjeller mellom regjeringspartiene og Venstre og Kristelig Folkeparti. I denne saken eksisterer det ingen slike forskjeller.

Gjermund Hagesæter (FrP) [10:52:54]: Finanskomiteen har nyleg behandla eit representantforslag frå SV om å fase ut investeringane i fossil energi frå Statens pensjonsfond utland. Eit av forslaga i nemnde representantforslag var å be regjeringa om ei vurdering av om det ville vere riktig å fase ut investeringar i kol, medrekna utvinning og elektrisitetsproduksjon. Det er langt på veg det same forslaget som no blir fremja og behandla på nytt med dette forslaget, no frå Arbeidarpartiet.

Det er ikkje noko fasitsvar på om det er uttrekk eller eigarstyring som best fremjar omsynet til miljø og klima. Vurderinga har til no vore at det ikkje er grunnlag for negativ filtrering frå fondet av selskap som produserer kolkraft eller petroleum. Eigarskapsutøving og påverking har blitt vurdert som ein meir effektiv strategi enn uttrekk for å adressere klimaspørsmål og bidra til endringar.

Faktum er i alle fall at store deler av verda, spesielt Asia, er avhengig av kol som energikjelde. Samtidig er det slik at forbrenning av fossile brensel er ei hovudkjelde til utslepp av klimagassen CO₂. Kol er i særklasse den kjelda som står for dei største utsleppa. Kolkraft dekkjer i dag 40 pst. av verdas behov for elektrisitet. Heile 45 pst. av dei globale energirelaterte utsleppa av CO₂ stammar frå kol, og kolforbruket aukar.

Faktum er også at Noreg er ein storeksportør av kol. Tunnelsystemet i Svea Nord på Svalbard har nyleg blitt utvida. I 2012 fekk ein ei ny opning – Lunckefjell. Her reknar gruveselskapet Store Norske å kunne ta ut over 8 millionar tonn kol fram til 2019. Dei har investert 1,2 mrd. kr i heilt nytt utstyr, infrastruktur, veganlegg og brakkerigg. Til gjengjeld får Store Norske fem år med koldrift. Dagleg skal 10 000 tonn kol bli transporterte ut av gruva. Store Norske anslår at kolet i Lunckefjell vil forårsake utslepp av 5,5 millionar tonn CO₂-ekvivalentar i året. Heile 37 pst. av koleksporten frå Svalbard går til Tyskland og blir nytta til produksjon av elektrisk kraft. Halvparten av kolet frå Svalbard blir seld til kolkraftverk på det europeiske kontinentet.

Elektrisiteten som desse europeiske kolkraftverka produserer, blir bl.a. seld til Noreg. Dette gjeld spesielt i såkalla tørre år. Då er Noreg avhengig av å kunne importere kolkraft. Det er derfor ingen tvil om at Noreg, også utanom oljefondet, har eit tungt engasjement innanfor kol.

Forvaltinga av investeringsporteføljen til oljefondet skal byggje på målet om høgast mogleg avkastning innanfor ein akseptabel risiko. Oljefondet har så langt gitt Noreg ei god avkastning. Kor god avkastninga vil bli i framtida, veit vi ikkje, men dess fleire område som blir trekte ut av oljefondets investeringsmoglegheiter, dess vanskelegare vil det bli å levere god avkastning. I 2009 fekk ein uttrekk av tobakk. Det har ein tapt ca. 10 mrd. kr. på så langt, og det er vanskeleg å sjå kva vi har oppnådd med det.

Det er som sagt ikkje noko fasitsvar på om uttrekk eller eigarstyring gir best resultat i forhold til dei måla ein ønskjer å oppnå. Kolindustrien som komiteen har hatt møte med, understreka at ansvarleg og seriøs drift innanfor kolindustrien er avhengig av at ein også har ansvarlege og seriøse eigarar. Dersom oljefondet sel seg ut av kol, vil det vere andre kjøparar til desse aksjane, og dei vil truleg vere langt mindre opptatte av miljø og klima enn Noreg og oljefondet er.

Eg tvilar ikkje på at dei som har fremja dette forslaget har gode intensjonar med det, men bildet er komplekst, og derfor er det ikkje sikkert at uttrekk vil gagne miljøet og klimaet – kanskje tvert imot.

Derfor er eg veldig glad for at det er brei einigheit om å setje ned ei ekspertgruppe som skal vurdere desse spørsmåla, når det gjeld både kol- og petroleumsseskap. Det er bra. Då får vi ny kunnskap, og når dei vurderingane ligg føre, vil vi sannsynlegvis ha eit langt betre grunnlag for å kunne fatte gode vedtak i denne saka.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torstein Tvedt Solberg (A) [10:58:12]: Det var interessant å høre representantens varme engasjement for kull, for før jul mente representanten Hagesæter at å trekke pensjonsfondet ut av fossil energi, ikke ville gjøre verden til et bedre sted. Han så ingen positive effekter eller virkninger – jeg understreker ingen – og han sammenlignet forslaget med det å selge seg ut av tobakk, noe representanten òg i dag mener og har gjentatt, er en feilaktig beslutning.

Mitt spørsmål er: Hva er det som har endret seg siden sist, siden representanten i dag stemmer for å vurdere en utelukkelse av kull og petroleumsselskaper?

Gjermund Hagesæter (FrP) [10:58:53]: Det vi gjer i dag, er at vi set ned ei ekspertgruppe som skal vurdere desse spørsmåla. Eg meiner det er viktig at ein får god, objektiv kunnskap i desse sakene. Den ekspertgruppa skal bruke god tid på dette, slik at ein ikkje får den hastebehandlinga som Arbeidarpartiet legg opp til. Dei skal altså bruke bortimot eit år på denne vurderinga. Så skal ein kome tilbake med ei vurdering av kva for effektar det vil ha dersom oljefondet sel seg ut av både kol og petroleum. Den kunnskapen trur eg vi alle kan ha godt av å få, og når vi får den kunnskapen, skal vi vurdere dette på nytt. Eg håpar at Arbeidarpartiet også vil gjere det på bakgrunn av den kunnskapen som då vil liggje føre.

Torstein Tvedt Solberg (A) [10:59:47]: Her mener jeg det er behov for en presisering. Å nedsette et ekspertutvalg må vel forplikte – også for Fremskrittspartiet. Så ved å stemme for den ekspertgruppen i dag åpner jo Fremskrittspartiet for reelt å vurdere en utelukkelse av kull- og petroleumsselskaper når kunnskapen er på plass. Er det slik at Fremskrittspartiet kan komme til å stemme for en utelukkelse av fossil energi om et år? Eller er det slik at representanten fremdeles egentlig mener at det er et forslag som ikke vil ha noen positive effekter?

Gjermund Hagesæter (FrP): Mitt og Framstegspartiets utgangspunkt er at vi ikkje kan sjå at det er eit godt forslag å trekkje seg ut av kol og petroleum. Men så vil vi setje ned ei ekspertgruppe som skal vurdere dette. Sjølv om vi set ned ei ekspertgruppe, betyr ikkje det at vi uansett kva dei vil kome fram til, vil stemme for eller mot. Det er jo nettopp det arbeidet og den vurderinga som ekspertgruppa kjem fram til, og legg fram for Stortinget, som vil vere avgjerande for korleis ein stemmer, om ein f.eks. skal trekkje seg ut av reine kolgruveselskap, eller om det skal vere vidare uttrekk. Men dette låser vi oss ikkje til. Det gjer vi ikkje i nokon sak. Vi vurderer dette etter kvart. Det trudde eg også alle andre parti gjorde – at ein ikkje har fastlåste standpunkt, iallfall ikkje når ein skal få ei vurdering og utgreiing av temaet.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:01:30]: Når man skal vurdere hva et parti egentlig mener, er det interessant å lese hva partiet har ment over tid. Jeg husker fra den første perioden jeg satt på Stortinget sammen med Gjermund Hagesæter følgende merknad, som var lang, men som hadde som avslutning:

«(…) blir Regjeringens overdrevne blanding av etikk og butikk stadig oftere oppfattet som utenrikspolitiske signaler».

Mitt spørsmål til Hagesæter er: Mener Fremskrittspartiet fortsatt at det er feil å blande inn etikk når man driver butikk?

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Gjermund Hagesæter (FrP) [11:02:06]: Vi har jo eit etikkråd, som skal vurdere dette. Eg kan ikkje hugse heilt formuleringane i den merknaden, men eg går ut frå at han blei riktig lest opp. Sjølvsagt er det slik som det blei nemnt: Å blande inn utanrikspolitikk i forvaltinga av oljefondet er uheldig. Det føler eg kanskje at enkelte representantar har lyst til å gjere. Men oljefondet skal gi best mogleg avkasting med ein akseptabel risiko. Ein skal vere forsiktig med å blande utanrikspolitikk inn i det. Jo fleire område ein utelukkar når det gjeld investeringsmoglegheit i oljefondet, jo vanskelegare vil det vere for oljefondet å gi ei god og stabil avkasting til det norske folk.

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:03:14]: Fremskrittspartiets nyvunne begeistring for det representanten Hagesæter kaller god objektiv kunnskap fra ekspertgruppen, kan jo borge for at også FNs klimapanel snart kan gjøre inntrykk på Fremskrittspartiets representanter. Det ville være en heldig utvikling.

Slik Fremskrittspartiet argumenterer i dag, burde de ikke ha noen skrupler med å investere i noe som helst, så lenge det gir avkastning i oljefondet. Man kunne sett for seg store investeringer i landmineproduksjon f.eks., noe som hadde gitt enda mer penger i kassa til det norske folk.

Mitt spørsmål til Hagesæter er følgende: Har jeg tolket representanten rett: Er det slik at Fremskrittspartiet vil følge ekspertgruppens anbefaling om ett år, uansett hva de kommer fram til, også om det så var at gruppa anbefaler å trekke seg ut av all fossil eksponering i SPU?

Gjermund Hagesæter (FrP) [11:04:05]: Framstegspartiet har ikkje for vane at vi låser oss fast i posisjonar – kva vi skal gjere fram i tid, om eit år. Det trur eg også er tilfellet når det gjeld SV. Vi har sagt at vi ønskjer å setje ned eit ekspertutval til å vurdere desse spørsmåla. Så må vi få deira svar tilbake og gjere ei politisk behandling av det denne ekspertgruppa kjem fram til. Då skal vi seie kva vi gjer og kva vi stør. Før det kan vi ikkje konkludere med kva som vil skje om eitt eller to år.

Rasmus Hansson (MDG) [11:04:52]: Representanten Hagesæter – og jeg tror også representanten Flåtten og mange andre – har tidligere i diskusjonen om oljefondets forhold til klima stadig advart mot å bruke oljefondet som det man kaller et klimapolitisk virkemiddel eller et politisk virkemiddel. Samtidig er det nokså åpenbart at hva man gjør med 5 000 mrd. kr på verdensmarkedet, eller hva man ikke gjør med det, har en politisk effekt, enten man liker det eller ikke. Når nå Hagesæter åpner for å gjøre denne vurderingen om uttrekk av kull fra oljefondet, er han da enig i at oljefondet heretter faktisk må betraktes som det det er, nemlig også et politisk virkemiddel?

Gjermund Hagesæter (FrP) [11:05:45]: Oljefondet har trekt seg ut av enkelte område som vi overhovudet ikkje vil vere involverte i. Det gjeld landminer og ein del andre område. Ein skal vere veldig forsiktig med å bruke oljefondet som eit politisk verkemiddel. Det vil ha mange uheldige følgjer. Først og fremst må vi sjå på kva vi oppnår med å selje oss ut av kol. Poenget er jo at andre vil kjøpe desse aksjane. Det er ikkje sikkert at dei er så veldig opptatt av miljø og klima. Så dette må vi vurdere på ein god måte. Så må vi falle ned på det. Jo fleire område ein trekk seg ut av, vil det vere vanskeleg å oppretthalde ein god og stabil avkasting. Ein står også i fare for at oljefondet blir eit politisk fond, som vil medføre at ein får problem med å investere i enkelte marknader.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:07:05]: (komiteens leder): Saksordføreren sa at det alltid er lurt å se hva partier har ment over tid. Det er virkelig sanne ord i denne saken som vi nå behandler.

La meg gå ett år tilbake. Da behandlet vi i denne sal årsmeldingen. Inntil nå har det vært enighet om at det er det tidspunktet og den saken vi drøfter når det gjelder de mer langsiktige spørsmål knyttet til fondet. Da skrev Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti i en merknad følgende:

«Disse medlemmer vil derfor utrede den finansielle og klimapolitiske risikoen involvert i at SPU i dag er tungt investert i olje- og kullselskaper.»

Det var, for å si det i tråd med Støre, en merknad som inviterte til dialog. Det var ikke engang fremmet som forslag. Det var en merknad skrevet for om mulig å få de rød-grønne partiene med på dette, slik at vi i forbindelse med den meldingen som kommer om noen uker, faktisk kunne hatt et saklig grunnlag for å gå inn i dette. Det ville ikke de rød-grønne bli med på. De har ennå ikke greid å forklare hvorfor de ikke kunne være med den gangen. Men grunnen gir seg vel selv.

Fra Kristelig Folkepartis side er vi meget godt fornøyd med det sluttresultatet vi har fått. Vi har hele tiden sagt at vi ønsker en utredning, både av klima- og miljøperspektivet og den finansielle risikoen knyttet til at vi på den ene siden tar opp olje og på den andre siden bruker de samme kronene til å investere i oljeselskaper – en dobbel risiko hvis prisene svinger. Det får vi nå gjennom det som blir vedtaket her i dag. Det er ikke slik at det bare gjelder på det finansielle området, slik de rød-grønne har hevdet. Nei, det er også ut fra et klima- og miljøperspektiv.

Nå får vi altså et ekspertutvalg, og det vil gi en helt annen vurdering enn det som lå i det opprinnelige forslaget fra Arbeiderpartiet. Det opprinnelige forslaget, som jeg uttalte meg positiv til, hadde nemlig i seg at man ba om en utredning, og ikke bare en utredning, men en grundig utredning. Dette er frafalt fra Arbeiderpartiets side i det som nå kommer fra de tre tidligere regjeringspartiene. Nå skal det bare gjøres. Men så har vi hørt at man nå har sagt at det behøver ikke skje på dagen – det bør skje etter noen uker eller kanskje noen måneder når det gjelder de rene kullselskapene.

Så jeg må si jeg er overrasket over måten i hvert fall Arbeiderpartiet har håndtert denne saken på. Da vi behandlet SVs forslag for noen måneder siden, sa vitterlig flertallet, alle partiene unntatt SV, at

«eventuelle endringer av fondets retningslinjer skal skje i forbindelse med den årlige forvaltningsmeldingen som legges frem hver vår. Flertallet vil derfor påpeke at det er lite realistisk å be regjeringen om å foreta en grundig utredning med sikte på å trekke ut investeringene til Statens pensjonsfond utland (SPU) av kullselskaper».

Det er jo en glideflukt. Og nå er det nesten litt glideflukt tilbake – at man skjønner at man kan ikke gjøre dette på første dag. Så jeg er overhodet ikke imponert. Og så kan man jo spørre seg selv hvorfor disse tre partiene som for ti måneder siden ikke engang kunne være med på en merknad om å få dette vurdert – de avviste det blankt – nå har et helt annet syn.

Jeg avslutter med å lese fra en lederartikkel i Dagens Næringsliv som jeg synes summerer dette godt opp:

«Mens Ap står igjen med et hektisk og nyfrelst demonstrasjonsforslag, har Venstre og KrF fått gjennomslag for en utredning som om et år kan gi et godt grunnlag for de beslutningene som skal tas. Den tiden er det verdt å ta. Av hensyn både til klimapolitikken og oljefondet.»

Ja, Kristelig Folkeparti har ambisjoner, men de ambisjonene bør også følges av et minstemål av ansvarlighet.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Irene Johansen (A) [11:12:24]: Jeg oppfatter at dere i Kristelig Folkeparti trekker i tvil om vi vet nok om kullets effekt på klimaet til å trekke oljefondet ut av rene kullselskaper nå, og dere vil altså ha en utredning. Rett før valget i september i fjor møtte daværende statsminister Jens Stoltenberg og de andre nordiske statsministerne Barack Obama i Stockholm. I felleserklæringen fra møtet var landene enige om ikke å finansiere nye kullkraftverk i utlandet og å bidra til at andre land og investeringsbanker gjør det samme – som representanten Gahr Støre var inne på i sitt innlegg. De vedtok altså dette uten en forutgående grundig utredning, meg bekjent. Trekker Kristelig Folkeparti i tvil også deres kunnskaper, når de kunne gå inn for en sånn erklæring over bordet i Stockholm?

Hans Olav Syversen (KrF) [11:13:20]: Det ville kanskje overraske meg om dette skjedde over bordet. Representanten Gahr Støre sa at Arbeiderpartiet så lyset i 1887, men jeg skjønner at man så lyset etter å ha møtt Obama like før valget, sånn som han nå trekkes fram i alle sammenhenger i denne saken.

Hvis det var slik som representanten Johansen nå snakker om – at man hadde bestemt seg – hvorfor var det da ikke omtalt med ett ord i forslaget til statsbudsjett? Det sto ikke ett ord om at Arbeiderpartiet nå hadde til hensikt å trekke ut alle rene kullselskaper fra oljefondet. Det burde man i hvert fall meddelt velgerne, om man ikke ønsket å meddele det til andre.

Irene Johansen (A) [11:14:14]: Kristelig Folkeparti har vektlagt utredning veldig sterkt. Partiet hadde også en merknad i fjor om det, og jeg skjønner at man er indignert over at Arbeiderpartiet ikke støttet den. Men altså – for ett år siden ønsket Kristelig Folkeparti en utredning, og det samme ønsker man nå. La meg spørre: Har ingenting skjedd i løpet av det året som gjør at Kristelig Folkeparti kan støtte forslaget om å trekke ut oljefondet allerede nå? Og hva forventer Kristelig Folkeparti å få av tilleggskunnskap om kull i denne utredningen som vi ikke vet i dag?

Hans Olav Syversen (KrF) [11:14:50]: Dette er utrolig interessant – hvordan man kan snu ting på hodet. Det var Arbeiderpartiet, ved finansministeren, som i sin tid la fram en strategi for denne sal, og fikk tilslutning til at man skulle se på påvirkning gjennom å utøve eierskap, utøve den muligheten man har gjennom eierskap – det fikk man altså tilslutning til – men at man så også måtte vurdere, dersom det ikke førte fram, uttrekk. Så mitt spørsmål er: Hva er grunnen til at Arbeiderpartiet bare hopper bukk over det man har stått for, og så besværer seg over at Venstre og Kristelig Folkeparti har holdt en konsistent linje? Det er tre partier som må ta ansvar for at vi ikke nå har den grundige utredningen man i sin tid ba om – det er Senterpartiet, det er SV og det er Arbeiderpartiet.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:16:02]: Det er tydelig at vi treffer en eller annen veldig dårlig samvittighet eller en øm nerve hos Hans Olav Syversen. Jeg har nesten aldri opplevd maken til indignasjon, frustrasjon og dårlig klima som blir spredd i salen av Kristelig Folkeparti i denne debatten, så det er tydelig at vi treffer en nerve. Og det forstår jeg godt, for dette er nok et eksempel på at en er mer opptatt av samarbeidet med Fremskrittspartiet og Høyre enn av sakens innhold.

Jeg møtte også Trine Skei Grande i en debatt, og det som hun var mest opptatt av, var: Nå har vi vært for å trekke oljefondet ut av kull i åtte år, og nå har vi jammen meg fått flertall – da stemmer vi mot. Makan til frekkaser, endelig er dere enige med oss.

Men hvis man har vært så veldig for at vi skal trekke oss ut av kull i åtte år, hvorfor stemmer man ikke for når muligheten er der? Og hvis regjeringen varsler at vi skal trekke oss ut av kull? Men det ønsker man ikke, for man er mer opptatt av å få noen uforpliktende utredninger, og hvis man leser innstillingen, er det finansiell risiko som blir vektlagt, ikke klima.

Line Henriette Hjemdal hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: «Frekkaser» er ikke et parlamentarisk uttrykk.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:17:10]: Ja, jeg er indignert, for jeg synes ikke det er etterrettelig argumentasjon. Og det kan representanten Slagsvold Vedum vite, at er det noe jeg blir indignert over, er det når jeg føler at argumentasjonen ikke er etterrettelig.

For det første gidder man ikke engang å referere korrekt hva vi har stått for, og hva vi står for. Det er en konsistent linje i det vi har stått for, og står for, og nå får flertall for – og så later også representanten Slagsvold Vedum som om vi står for noe annet enn det vi har gjort.

Så det er helt korrekt – da blir jeg indignert, for jeg synes det er upassende i en debatt som er viktig, og hvor vi nå kommer et kjempelangt stykke på vei med å få et skikkelig faktagrunnlag for å se på hvordan vi skal forvalte vårt oljefond. Vi har bestemt tidligere, og vært enige om, at det gjør vi i forbindelse med meldingene. Vi har vært enige om at vi vil ha en grundig utredning. Så kommer de rød-grønne og er indignert over at vi står fast på det vi hele tiden har ment. Nei takk, det lar jeg meg ikke by.

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:18:28]: Jeg deler representanten Syversens engasjement for etterrettelig argumentasjon. Derfor vil jeg bare i denne replikken gjøre oppmerksom på at det er slik at også SV i innstilling 96 S slår fast:

«Dette medlem vil understreke behovet for en grundig gjennomgang av dette temaet i forbindelse med den årlige forvaltningsmeldinga om Statens pensjonsfond.»

SV står like fast som alle andre på at det er i forbindelse med meldingen man skal behandle disse sakene. Vi skriver det bare på et annet sted i innstillingen. Jeg skal ikke legge meg opp i polemikken mellom Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet, men jeg vil at vi skal siteres riktig i denne debatten.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:19:08]: Jeg refererte det som var komiteens flertallsinnstilling. Jeg tar det selvfølgelig til etterretning hvis SV har ment noe annet et annet sted i innstillingen. Det er helt klart at jeg stoler på det representanten Valen sier.

Rasmus Hansson (MDG) [11:19:42]: Vi får nå en faglig utredning som grunnlag for en ny diskusjon om hvorvidt pensjonsfondet skal trekkes ut av kull om ett år. Fra Høyre og Fremskrittspartiet har vi i denne debatten fått høre klart og tydelig det de har gitt uttrykk for hele tiden, at de er særdeles skeptiske til å trekke pensjonsfondet ut av kull.

Spørsmålet er da, for å forsøke å forstå: Hva er det Kristelig Folkeparti og Venstre faktisk har oppnådd? Har de noen signaler som tyder på at Høyre og Fremskrittspartiet har noen planer om å endre mening i dette spørsmålet i løpet av det året som kommer, og i den debatten som kommer om et år?

Hans Olav Syversen (KrF) [11:20:34]: Jeg hører godt det både representanten Flåtten og representanten Hagesæter sier, nemlig at de vil lytte til ekspertgruppens råd. Det betyr for meg at da går man ikke inn med et lukket sinn, men med et åpent sinn og er villig til å revurdere eventuelle standpunkter man har hatt inntil denne dag, ved at man får et annet faktagrunnlag.

Jeg synes det tjener Høyre og Fremskrittspartiet til ære at man også har gått med på at det er et uavhengig ekspertutvalg som skal foreta disse vurderingene, knyttet til både eierstyringen – hva vi kan oppnå gjennom den – og eventuelle kriterier for uttrekk, som vi vet blir en virkelig stor jobb for et slikt utvalg.

Jeg tar dem på ordet, at de går inn i dette med et åpent sinn.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Terje Breivik (V) [11:21:52]: Oljefondet er eit genialt instrument for å bidra til at framtidige generasjonar får same nytte av oljerikdomen me har i dag.

Dei to største truslane mot fondet er klimamessige og finansielle. Skal me unngå ei alvorleg klimakrise – og det skal me – må kapital flyttast frå fossilt til fornybart. Kombinert med at norsk økonomi er svært oljeavhengig, er det i Noregs interesse å redusera investeringane oljefondet har i kol, olje og gass. Det bør skje i ein kombinasjon av nedsal og aktiv eigarskapsutøving.

Derfor er Venstre svært glad for at me, Kristeleg Folkeparti, Framstegspartiet og Høgre har vorte samde om at både den finansielle og den klimamessige risikoen involvert i at SPU i dag er tungt investert i olje- og kolselskap, skal utgreiast grundig. Vedtaket me gjer i dag, går til og med lenger enn det Venstre og Kristeleg Folkeparti føreslo sist Stortinget handsama eit liknande forslag, 19. desember. No er det ei uavhengig ekspertgruppe som skal sjå på problemstillingane og koma med råd – det skal ikkje berre vera ei intern regjeringsvurdering.

Så registrerer eg at både Arbeidarpartiet og Senterpartiet kallar ei uavhengig ekspertgruppe «uforpliktande» og har langt større tiltru til ei regjeringsutgreiing. Betre attest enn det kan knapt finansminister Jensen og resten av regjeringskollegiet få.

I tillegg vil Stortinget, i samband med stortingsmeldinga om forvaltinga av SPU neste vår, få grunnlag for eventuelt å oppretta eit eige mandat innan fornybar energi.

Venstre er tydeleg på at målet er at SPU skal avvikla investeringar i både kolselskap og oljerelaterte selskap. Poenget er ikkje «ut av kol», men å gjera fellesskapen mindre avhengig av fossile inntektskjelder, i breiast mogleg forstand. Me har heile tida vore klare på at me har større ambisjonar om å bruka SPU som ein miljø- og klimamessig reiskap, og slik sikra framtidig avkasting enn berre uttrekk av kol – som, sagt i parentes, i den store samanhengen er rimeleg ubetydeleg, dvs. mindre enn 0,08 pst. av investeringane til fondet. Som aksjonær understøttar ein òg verksemder til selskap ein er eigar i. For Venstre er det nok eit argument for at SPU ikkje kan vera aksjonær i selskap som har framtidig forteneste knytt til ein mislukka klimapolitikk.

Ved handsaminga av SVs nesten identiske Dokument 8-forslag 19. desember vart det knesett eit prinsipp etter forslag frå saksordføraren den gongen, Trygve Slagsvold Vedum, om at alle endringar i investeringsporteføljen til SPU skjer i samband med Stortingets årlege behandling av forvaltinga av SPU det føregåande året. Underforstått: Skal det gjerast endringar i investeringsstrategien til SPU, verdas største institusjonelle investor, må det nødvendigvis liggja til grunn grundige vurderingar.

Venstre støtta heilhjarta eit slikt prinsipp før nyttår. Me er ikkje direkte svekte i trua på at dette er minst like viktig tre månader – og nokre medieoppslag om fondets fyrste investering i unoterte aksjar – seinare. Så noterer me at korkje saksordføraren, partiet hans eller Arbeidarpartiet lenger deler den overtydinga. Å påleggja fondet uttrekk frå heile bransjar over natta, slik dei no tek til orde for, er i beste fall populistisk og kortsiktig – i verste fall direkte uansvarleg.

Eg helsar – til slutt – sjølvsagt velkomen at dei same partia no har endra syn på det å få utgreidd uttrekk av olje og gass, i tillegg til kol.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Tore Hagebakken (A) [11:26:02]: Fortsatt er det en stund til debatten er over. Jeg har tidligere opplevd at Venstre har snudd i salen. Jeg husker særlig én sak – det er kanskje den eneste. Saken gjaldt Direktoratet for økonomistyring – 13. desember i fjor – hvor en først ga ros til Venstre for at de ikke ville være med på regjeringas sentraliseringsiver. Men så snudde Venstre og sikret flertall for regjeringa.

Jeg har forståelse for at det er krevende når en har en samarbeidsavtale – så det er sagt – men nå håper jeg på en ny snuoperasjon, med motsatt fortegn, og at Venstre i dag stemmer for det som jeg oppfatter er Venstres politikk. Er det å forvente for mye? Det er mitt første spørsmål. Hvilke forventninger har Venstre til hva som til slutt blir resultatet? Når vi hører Fremskrittspartiets holdninger framført i dag, ville ikke Venstre følt det betryggende å ha et vedtak som det de rød-grønne går inn for, i bunnen for den videre prosess?

Terje Breivik (V) [11:27:12]: Venstre er svært fornøgd med – som eg akkurat sa frå talarstolen – at me no står i lag med Kristeleg Folkeparti og regjeringspartia om eit forslag som går betydeleg lenger enn det som ligg i Dokument 8-forslaget frå Arbeidarpartiet.

Me har òg store forventingar til ekspertutvalet. Det kjem med faktagrunnlag som gjev støtte til det som har vore Venstres haldning heile tida, at fondet med fordel bør trekkjast ut, og at ein utøver meir aktiv eigarskap med omsyn til fossil energi enn det som har vore tilfellet til no. Som min medrepresentant Syversen sa i stad: Det står stor ære av dei haldningane som Høgre og Framstegspartiet har gjeve uttrykk for frå talarstolen i dag; ikkje å ha nokon dogmatisk haldning til kva som kjem frå ekspertutvalet, og venta på det – i motsetning til det som eg oppfattar at partiet til spørsmålsstillaren eigentleg har gjeve signal om frå den same talarstolen i dag.

Torstein Tvedt Solberg (A) [11:28:20]: Jeg vil først presisere, i etterrettelighetens navn – som flere har vært opptatt av – at det er enstemmig støtte til den uforpliktende, uavhengige ekspertgruppen som det er et forslag om i dag.

Jeg forstår fortsatt ikke helt representanten fra Venstre, for i dag kunne det jo blitt både julaften og nyttårsaften på en gang for Venstre. En kunne fått gjennomslag for en ekspertgruppe som skal vurdere utelukkelse fra fossil energi, som alle stemmer for. I tillegg kunne en fått til å trekke pensjonsfondet ut av kullselskaper i år, som i hvert fall jeg har forstått at Venstre har uttrykt sin varme støtte til. Kan representanten oppklare hvorfor Venstre ikke klarer å stemme for begge de forslagene de har gitt utrykk for at de er for?

Terje Breivik (V) [11:29:06]: Igjen er det freistande å stilla spørsmålet tilbake igjen. Hadde representanten meint det same 19. desember som representanten og partiet hans meiner i dag, hadde me jo fått denne utgreiinga, slik at me hadde hatt eit avgjerdsgrunnlag i samband med stortingsmeldinga for SPU no i dag.

Slik som saka er no, er me veldig godt fornøgde med at me i lag med regjeringspartia og Kristeleg Folkeparti har fått til eit forslag til vedtak i denne sal. Ære vera òg Arbeidarpartiet og Senterpartiet for at dei støttar heilskapen i det, at det no er eit samrøystes storting som gjer eit vedtak som det eigentleg var fleirtal mot – med Arbeidarpartiet og Senterpartiet i spissen – 19. desember 2013.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:30:02]: Det gir mening at Fremskrittspartiet, som ikke er spesielt opptatt av klima – de anerkjenner kanskje nå at det er menneskeskapte klimaendringer – ikke ønsker å stemme for å trekke oljefondet ut av kull i forbindelse med behandlingen av vårens melding om Statens pensjonsfond utland, som er dette forslaget.

Men mitt spørsmål til Terje Breivik, som representerer et parti jeg trodde var opptatt av klima – det tror jeg fortsatt – er: Hva er den klimamessige begrunnelsen for at Venstre ikke vil at vi i forbindelse med behandlingen av Statens pensjonsfond utland skal gi signal om at vi skal trekke oss ut av kull denne våren?

Terje Breivik (V) [11:30:47]: Den klimamessige grunngjevinga er jo at me når det gjeld det forslaget som me no får eit samrøystes storting til å røysta for, får eit forslag som går betydeleg lenger enn berre det eventuelt å gjera eit uttrekk frå kol. No får me òg ei uavhengig vurdering av den klimamessige risikoen knytt til at me er tungt eksponert i annan fossil energi. I tillegg, som eg har sagt til representanten Slagsvold Vedum i mange debattar dei siste vekene, kan nokre få månaders utsetjing for uttrekk av kol, i verste fall til april 2015 – fleirtalet i denne sal endrar seg ikkje – jo ikkje ha avgjerande betyding med tanke på at det òg då er eit avgjerdsgrunnlag for å etablera eit fleirtal for å gå endå lenger.

Rasmus Hansson (MDG) [11:31:48]: Representanten Breivik sier i sitt innlegg både at Venstre helt klart ønsker å trekke Pensjonsfondet ut av kull, og – jeg siterer sånn omtrent – at å trekke Pensjonsfondet ut av kull nå i beste fall vil være populistisk og i verste fall uansvarlig. Da er spørsmålet: Er det sånn å forstå at dersom ekspertgruppen som nå nedsettes av flertallet, faktisk av en eller annen grunn kommer med en anbefaling om ikke å trekke Pensjonsfondet ut av kull, må vi da være forberedt på at Venstre snur og ikke ønsker å trekke Statens pensjonsfond utland ut av kull og fossil?

Terje Breivik (V) [11:32:35]: Igjen er det freistande å snu spørsmålet litt tilbake igjen: Korleis trur representanten Hansson marknaden ville reagert viss denne sal skulle gjort eit vedtak over natta om så betydelege, store midlar på vegner av det norske fellesskapet og det verditapet som ligg i det? Det er jo ei av dei viktigaste grunngjevingane for at når me er sette til å forvalta så store verdiar, så bør det skje med eit minimum av ansvarlegheit i å ha eit avgjerdsgrunnlag og ein tidsprosess bak den type avgjerder.

Rasmus Hansson (MDG) [11:33:08]: Jeg fikk et spørsmål, får jeg svare på det?

Presidenten: Nei, det kan du dessverre ikke.

Jonas Gahr Støre (A) [11:33:21]: President, det er jo lov det – ved to anledninger snur representanten spørsmålet tilbake igjen til spørsmålsstiller.

Men jeg har lyst til å følge litt opp det spørsmålet som representanten Hansson stilte. Dette uavhengige utvalget vi nå alle er enige om å nedsette, hva blir vekten av de forslagene de fremmer? Sett at man kan lese det utvalget ganske enstemmig eller iallfall tungt på at de er mot å gå ut av kull? Da må vi selvfølgelig veie det, men hvordan tenker representanten Breivik at Venstre har tenkt å forholde seg til dette uavhengige utvalget? Dette er jo til syvende og sist et ansvar Stortinget har, som vi har som politikere, så hva er det han legger i hendene til utvalget?

Representanten sier at flertallet i denne salen ikke endrer seg. Vel, det har vi jo sett litt variasjoner på nå. Men det flertallet han nå er veldig fornøyd med å tilhøre, med Fremskrittspartiet og Høyre, regner han med at det gjennom utredningen kommer til å endre seg, slik at Venstre får dem med på den politikken Venstre egentlig er for?

Terje Breivik (V) [11:34:17]: Venstre har jo sjølvsagt stor tru på at ekspertutvalet vil koma med tilrådingar som vil samsvara med det Venstre heile tida har meint og sagt og trudd. Det som er fantastisk når me skal behandla denne saka til neste år, er jo at då er det i samband med stortingsmeldinga om forvaltinga av SPU. Det betyr at alle partia i denne salen har høve til å gjera dei same sjølvstendige vurderingane og stemma på sjølvstendig grunnlag, heilt uavhengig av kva Venstre og Kristeleg Folkeparti måtte meina. Det gjeld òg for Arbeidarpartiet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:35:08]: På mange måter er denne debatten Stortinget på sitt verste. For at denne debatten skal gå som forventet, er det nødvendig at alle talspersonene for alle partiene later litt som. Høyre må late som om det gjør særlig forskjell for dem om SPU er investert i kull eller ikke overhodet. Arbeiderpartiet må late som om de lenge har vært svært bekymret for oljefondets eksponering i kull. Kristelig Folkeparti og Venstre må late som om de er helt sikre på at utredningen de har forhandlet fram, vil føre fram til noe om et år. Fremskrittspartiet må late som om de er det minste interessert i klima, og jeg må late som om jeg er bestyrtet over Kristelig Folkeparti og Venstre, som lager flertall med Høyre og Fremskrittspartiet i dag istedenfor å være med å trekke oljefondet ut av kull.

Men jeg er ikke bestyrtet. I dag gidder jeg bare ikke å være med på noe sånt skuespill, for faktum er at jeg blir litt matt. Vi kunne fått til et flertall for å trekke oss ut av kull i dag om spill, posisjonering og hestehandel hadde vært mindre viktig, om Kristelig Folkeparti og Venstre hadde lagt mindre vekt på lojalitet til regjeringen, men også om Arbeiderpartiet fra starten av ville sagt at de var klare til å gi Kristelig Folkeparti og Venstre gjennomslag for en utredning av uttrekking fra all fossil energi.

Jeg forstår Venstres og Kristelig Folkepartis posisjon godt. De har gjort en god jobb i forhandlinger med Høyre og spesielt Fremskrittspartiet. Norsk politikk har i mange år fungert slik at noen små, få partier har måttet kjempe for miljøet i møte med langt større koalisjonspartnere. Dermed har ansvaret også blitt lagt på de små partiene. Kjeften når ikke nok skjer, får de små partiene. De små partiene henvises til å angripe hverandre for det de ikke har fått til. Det har ikke jeg tenkt å gidde mer, for det har ført til at de store fossile blokkpartiene i norsk politikk har fått gå fri i mange tiår, og til og med høstet skryt for sin innsats for miljøet siden forventningene til dem med rette har vært så lave.

Hver eneste lille ting som er gjort for klimaet i norsk politikk de siste tjue årene, er kjempet inn av små miljøpartier. Elbilpolitikken, regnskogmilliardene, mangedoblingen av investeringene i jernbane, fjorårets økning i CO₂-avgiften på norsk sokkel, rushtidsavgiften i min hjemby, Trondheim, utfasing av oljefyr, Transnova, Enova, osv. Det er Kristelig Folkeparti, det er Venstre, det er SV og noen ganger Senterpartiet som har stått på for alle disse sakene og fått gjennomslag for dem. Først når de store partiene med oppriktig engasjement bestemmer seg for å være med og handle, kan vi virkelig få gjennomslag for klimarevolusjonen vi trenger. Jeg har ikke tenkt å bruke én kalori mer på polemikk med Hans Olav Syversen eller Terje Breivik eller andre som deler SVs oppriktige engasjement for klimaet. Dermed er det sikkert fristende å angripe Arbeiderpartiet. De har da aldri hatt noe problem med investeringer i kull før. Men livet er for kort, og debatten her er for lang.

Jeg synes det er fantastisk at Arbeiderpartiet har fremmet det forslaget de har gjort, og nå åpner for et klarere mandat for SPU i miljøets tjeneste. Det er en sjanse som bør gripes begjærlig, ikke gripes for å drive polemikk mot Arbeiderpartiet fra talerstolen her for at de ikke har ment det før. Riktignok er ikke Arbeiderpartiet klare ennå for å støtte SVs forslag om å forberede uttrekk fra ikke bare kull, men også olje og gass, men logikken som ligger til grunn for det gode forslaget fra Arbeiderpartiet, vil naturlig føre til at vi også slutter å investere i olje og gass. Det er der de store pengene ligger. Å trekke ut av kull vil aldri være tilstrekkelig for å stanse ødeleggelsene av jordens klima. Alle som er opptatt av klima og bærekraftig utvikling, og alle som er opptatt av ansvarlig og framtidsrettet forvaltning av oljeformuen vår, bør gripe sjansen, gratulere Arbeiderpartiet med å ha kommet med dette forslaget og stemme for slik at det blir flertall i salen. Arbeiderpartiet har tatt steget og snudd i en sak som er viktig for klimaet. Høyre og Fremskrittspartiet burde svelge stoltheten sin, slutte med tåkepratet og følge etter. De kunne trengt det. Ikke i én sak så langt har den nye regjeringen prioritert miljø foran andre interesser.

Kristelig Folkeparti og Venstres veivalg i dag er ikke uforståelig. De har en samarbeidsavtale som i daglig politikk veier tungt. Men det er vanskelig ikke å tenke på de tidligere uttalelsene om at de skal stemme for det de er for, uansett hvem som fremmer forslaget. I dag velger Stortinget å utrede framfor å handle. Det er ikke første gang et miljøforslag ender i en utredning. Men la oss bli enige om og la oss håpe at det er siste gang. La oss håpe at vi ikke er avhengig av Siv Jensens velvilje når saken behandles på nytt neste år. Det er en trist forestilling vi ser i dag når det som egentlig er et stortingsflertall for framtidsrettet og klimavennlig politikk, blir til en høyst usikker framtidig gevinst.

Jeg vil ta opp SVs forslag. SV er klare for å gjøre vedtak her i salen som muliggjør uttrekking – ikke bare fra kull, men også olje og gass – i år. Det er et politisk spørsmål som alle partier som er opptatt av klima, bør stemme for.

Presidenten: Representanten Serigstad Valen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Heidi Nordby Lunde (H) [11:40:26]: I innstillingen har representanten Serigstad Valen for SV skrevet i sine egne merknader:

«En bærekraftig og reell løsning på klimaproblemet forutsetter at olje- og gassproduserende land som Norge erkjenner at også olje og gass er en del av problemet.»

Representanten Serigstad Valen og SV mener at

«det politiske flertallet i Norge i lang tid har vist en mangel på slik erkjennelse i utforming av innenlands og utenlands klimapolitikk».

Jeg oppfatter dette som en ganske ramsalt kritikk av det styrende politiske flertallet de siste åtte årene, som SV var en del av. Kanskje representanten Serigstad Valen, uten å late som, kan utdype hvordan den erkjennelsen kom til uttrykk i egen regjering?

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:41:07]: Nå holdt jeg nettopp et langt innlegg om hvor meningsløs denne formen for polemikk er. Svaret på spørsmålet fra representanten Nordby Lunde er ganske enkelt at hun kan ta en titt på alle mine uttalelser og medieutspill de tre årene jeg var miljøpolitisk talsperson for SV. Nå gjør Nordby Lunde akkurat det jeg snakket om: nå fritas Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, de tre store fossilpartiene i Norge, for ansvar, mens det er meningen at jeg skal sitte og krangle med Kristelig Folkeparti og Venstre om hvem som er best. Det har jeg ikke tenkt å være med på, og i hvert fall ikke på premissene til et parti som har null – jeg mener null! – troverdighet på klimafeltet, og som så sent som for to år siden fremmet forslag her i salen om å bygge nye forurensende gasskraftverk i Norge uten rensing. Det er en debatt med premisser jeg ikke er interessert i å være med på, fordi det står i veien for at vi får fattet ordentlige klimavedtak her i salen. Og der er Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet like skyldige.

Heidi Nordby Lunde (H) [11:42:01]: Jeg skjønner godt at representanten Serigstad Valen ikke ønsker å ta ansvar for de åtte årene de selv satt i regjering. I forslagene står det at man ønsker at Statens pensjonsfond skal trekke seg ut av fossilselskaper. Jeg lurer på om SV egentlig vil at vi også skal trekke oss ut av Statoil?

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:42:24]: Først tar jeg gjerne ansvar for regnskogsmilliardene, for klimameldingen og alle de gode tiltakene vi la fram der, for mangedoblingen av investeringen i jernbanen osv. Det jeg ikke er beredt til å ta ansvar for, er den tidligere manglende handlekraften fra store partier, som jeg ikke er et medlem av. Så jeg må henvise til forrige svar.

Når det gjelder Statoil, er det ikke sånn at SPU er investert i Statoil, men noe av poenget her er at hvis en tjener store penger på produksjon av olje og gass, er det en dårlig idé å investere de pengene en tjener, i ny produksjon av olje og gass. Da dobles risikoen og gjør en mer sårbar i verdensmarkedet. Derfor er det sånn at det er mer mening i å trekke seg ut av olje og gass hvis en er en olje- og gassproduserende nasjon.

Ellen Eriksen (FrP) [11:43:22]: Kull utgjør i dag 19,5 pst. av energiforsyningen i verden. Kull er ekstra viktig for Kina, India og andre land, som trenger økonomisk vekst og økt velstandsnivå.

Mitt spørsmål til representanten fra SV er: Hva skjer med fattigdommen i en verden hvis kull som energikilde fases ut globalt før man har fått rimelige og gode alternativer?

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:43:46]: Svaret er at fattigdom og nød i verden vil mangedobles om vi ikke fort nok klarer å slutte å bruke kull som energikilde, av den enkle grunn at det er de landene med den fattigste befolkningen og med de største utfordringene som også vil rammes hardest av klimaendringene. Det er kun en mye mer omfattende satsing på fornybar energi som kan sørge for at verdens befolkning i sin helhet får nyte godt av den rikdommen vi skaper, og som kan sørge for at våre barnebarn også kan leve i en sånn verden og ikke i en verden preget av uvær, tapt artsmangfold og matmangel.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Rasmus Hansson (MDG) [11:44:40]: Jeg skal hilse fra Dolly Talbott. Hun er talsperson for den australske urfolksgruppen gomoroi, og som de fleste i salen vet, har Australias urfolk vært utsatt for grove overgrep i flere hundre år. Nå rammes gomoroiene av en ny kullgruve i Maules Creek. Den vil ødelegge tradisjonelt land, og den vil ødelegge store naturverdier.

Statens pensjonsfond utland investerer i denne gruven. Den utvinner det kullet som all norsk klimaretorikk hevder er klimaets verste fiende. Talbott ber meg spørre Det norske storting: Dersom Maules Creek lå i deres land, ville dere ha ønsket den kullgruven da?

Kloden har kurs mot en uforsvarlig oppvarming, og Norges oljeavhengighet øker. Vi ligger langt bak de beskjedne målene som stortingsflertallet har satt for kutt i klimagassutslipp, og hvis Stortinget vil endre denne utviklingen, må vi nødvendigvis vedta mer forpliktende klimapolitikk på en rekke områder. Derfor har Miljøpartiet De Grønne i dag foreslått å stanse tildelingen av nye blokker på 23. konsesjonsrunde, og å trekke Statoil ut av tjæresand. Allerede under høstens trontaledebatt foreslo vi å trekke Statens pensjonsfond utland ut av kull og tjæresand, trappe ned eksponeringen mot annen fossil energi og øke investeringene i infrastruktur og energi.

Norge rår over et globalt virkemiddel i tillegg, nemlig Statens pensjonsfond utland. Hittil har det vært et nesten unisont mantra at Statens pensjonsfond utland ikke er et klimapolitisk virkemiddel. Det er gjentatt her i dag, men det er selvsagt ikke riktig. Å investere flere tusen milliarder kroner i det internasjonale aksjemarkedet har klimapolitisk effekt – spørsmålet er bare: hvilken? Derfor er det en miljøpolitisk merkedag når Stortinget debatterer klimatiltak gjennom Statens pensjonsfond utland i dag.

Det er stor forskjell på de forslagene vi debatterer. Både SVs og Arbeiderpartiets forslag tar stilling til det avgjørende spørsmålet: ja eller nei til å la oljefondet investere i kull. Arbeiderpartiets forslag sikrer en sped, men konkret start, og en utredning med et klart formål om å finne metoder for å trekke Pensjonsfondet ut av selskaper med stor virksomhet basert på kull. Forslaget forplikter, og forpliktelse er det mest utrydningstruede fenomenet i norsk klimapolitikk i dag.

Samarbeidspartienes forslag til vedtak gjør det motsatte. Å oppnevne en ekspertgruppe som

«skal vurdere om utelukkelse av kull- og petroleumsselskaper framstår som en mer effektiv strategi enn eierskapsutøvelse».

Det betyr å ikke ta stilling, det betyr å ikke treffe tiltak, det betyr å ikke forplikte seg. Hele debatten vil måtte starte på nytt igjen når utredningen kommer om et års tid.

Høyre og Fremskrittspartiet får herved honnør for å ha akseptert at spørsmålet om Statens pensjonsfond utlands investeringer i kull skal vurderes, og for å ha varslet et visst mandat for pensjonfondsinvesteringer i fornybar energi og infrastruktur. Venstre og Kristelig Folkeparti får mer honnør for å ha fått Høyre og Fremskrittspartiet med på dette. Men selv har Venstre og Kristelig Folkeparti aldri tidligere gitt uttrykk for behov for eksperthjelp for å få vite hva de mener om Pensjonsfondets investeringer i kull. Begge har lenge signalisert et fornuftig miljø- og etikkbasert standpunkt for uttrekk.

Vi ber ikke om fagutredninger for å fortelle oss om det er effektivt at Pensjonsfondet investerer i landminer, barnearbeid og atomvåpen. Vi ber ikke eksperter vurdere hvor mye penger vi kan tjene på å investere i narkotika og prostitusjon. Stortinget må selv greie å avgjøre hva vi vil investere pensjonsfondpengene våre i, og om vi vil investere dem i jordas største klimaproblem, nemlig kull.

Det er ikke så ofte at verdens øyne er rettet mot debatter i Det norske storting, men i dag er altså et unntak, selv om det er glissent i salen. Den internasjonale kullobbyen har allerede vært her, ens ærend, for å få finanskomiteen fra å anbefale uttrekk av kull, store finansinstitusjoner og medier venter på signalet fra eierne av verdens største investeringsfond, og alle internasjonale og norske miljøorganisasjoner ber oss stemme for å starte uttrekk av kull nå. Og gomoroi-folket i New South Wales ber oss om å la være å tjene penger på en gruve som ødelegger deres gjenværende tradisjonelle områder.

Miljøpartiet De Grønne kommer til å stemme for Arbeiderpartiets, SVs og Senterpartiets forslag og SVs forslag fordi de gir mest konkret og forpliktende klima- og miljøpolitikk, og så stemmer vi subsidiært for samarbeidspartienes forslag til vedtak fordi de i det minste beholder saken på dagsordenen, og det er bedre enn ingenting.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:50:12]: Jeg satte pris på tonen i innlegget. Det var en konstruktiv tilnærming. Så får jeg bare – jeg tror for tredje gang i dag – redegjøre for at Kristelig Folkepartis synspunkt har vært konsistent. Vi har bedt om en utredning. Det gjorde vi under den rød-grønne regjeringen, og det står vi fast ved nå fordi vi mener det er den riktige formen, når vi skal endre på et så viktig instrument som Pensjonsfondet er, for Norge.

Så har vi klare klimamålsettinger som også er kommet til uttrykk i innstillingen, bl.a. et eget klimamandat og ikke minst investeringer i fattige land som kommer på dagsordenen nå ved et regjeringsskifte.

Men mitt spørsmål er: Hvor er representanten Hansson uenig i – hva skal vi si – rammeverket for hele forvaltningen av oljefondet, slik det ligger i dag?

Rasmus Hansson (MDG) [11:51:14]: Det var litt av et spørsmål, men hovedsvaret er jo at oljefondet i dag er småschizofrent fordi det presumptivt ikke skal være et politisk virkemiddel, men allerede er høyst politisk og etisk basert, ved at det trekker seg ut fra en rekke områder som er definert gjennom Stortinget – i stor grad uten lange og kompliserte fagutredninger, men på etisk, moralsk og politisk grunnlag. Men så gjenstår altså klima – og til en viss grad miljø – som et udefinert område hvor vi ikke tar etisk standpunkt. Og dét etiske standpunktet mener jeg altså at Kristelig Folkeparti og Venstre har hatt og også burde vise og stemme i samsvar med på direkten i dagens avstemning.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:52:04]: Takk for svaret. Det er jo et veldig interessant spørsmål i hvilken grad fondet, som jeg kanskje nå oppfatter at Rasmus Hansson er inne på, skal være et – og man legger nesten trykk på det – politisk og utenrikspolitisk instrument i det brede, politiske bildet i norsk politikk, noe som altså er litt på tvers av det et ganske stort flertall her har lagt til grunn hittil.

Så jeg vil bare få avklart – helt grunnleggende – om Miljøpartiet De Grønne mener at fondet som sådan skal brukes politisk – for så vidt både utenrikspolitisk og, f.eks. i denne sammenheng, klimapolitisk.

Rasmus Hansson (MDG) [11:52:53]: Svaret er et rungende ja! Som jeg har gjentatt flere ganger i denne salen i løpet av den korte tida jeg har vært her, er det et ganske oppsiktsvekkende paradoks at vi har en slags flertallspolitisk konsensus om at Pensjonsfondet ikke er et klimapolitisk eller et politisk virkemiddel. Hva er nå det for noe da – å hevde at å investere så forferdelig mange penger i alt mellom himmel og jord i verdensmarkedet ikke har politisk effekt? Dette er en form for politisk abdikasjon som er helt meningsløs, og hvis vi i Miljøpartiet De Grønne kan bidra til å slå høl på dette, er vi stolte og glade for det. Og jeg mener at denne debatten er en av de gode mulighetene for å komme ut av den tåka og inn i det faktum at vi må bestemme oss for hva slags politikk vi vil at oljefondet skal fremme – ikke leke at det ikke fremmer politikk.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Siv Jensen [11:54:13]: Det er bred politisk oppslutning om hovedlinjene i forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, SPU. SPU forvaltes ut fra et mål om høyest mulig avkastning innenfor moderat risiko. Den finansielle målsettingen som har ligget fast siden fondet ble opprettet, bør fortsatt ligge fast. Forvaltningen av fondet skal ikke være et instrument i miljø- eller utenrikspolitikken. Vi må være var for at man i andre land, som vi ønsker å investere i, følger med og tolker den debatten vi som eier av fondet har.

Gjennom retningslinjer for observasjon og utelukkelse har vi valgt å ha visse etiske begrensninger for hvilke selskaper fondet kan investere i. Dette er en del av rammeverket for SPU, og den finansielle målsettingen skal oppnås innenfor denne og de øvrige restriksjonene på forvaltningen som følger av mandatet, og andre begrensninger.

Vårt ansvar for vår alles, felles pensjonssparing er et tungt finanspolitisk ansvar for vår generasjon. Utgangspunktet for aksjeinvesteringene i SPU er at fondet eier en liten andel av hele verdens aksjemarked. På den måten kan vi over tid forvente en avkastning og risiko i tråd med utviklingen i verdens aksjemarked. Generelt sett bør det foreligge tungtveiende grunner for å avvike fra denne strategien.

Endringer vi gjør i investeringsstrategien for fondet, bygger på grundige faglige utredninger og en bred forankring i Stortinget. Derfor er jeg veldig fornøyd med både finanskomiteens innstilling om nedsettelse av en ekspertgruppe og den brede støtten dette forslaget ser ut til å få. Spørsmålet om egnet virkemiddel for å håndtere klimarisiko i kull- og petroleumsselskaper ble vurdert da de etiske retningslinjene ble etablert. Men det er en stund siden. Derfor er det betimelig at vi ber en gruppe eksperter se på dette om igjen. Jeg ser frem til å motta gruppens rapport en gang i løpet av høsten og komme tilbake til Stortinget med brede vurderinger av dette når vi legger frem den årlige forvaltningsmeldingen til neste år. Å spekulere noe mer nå om hva rapporten til denne gruppen vil inneholde, vil raskt smake av forhåndskonklusjon, og det er jo nettopp dette vi har søkt å unngå i denne saken.

Om noen få uker legger regjeringen frem den årlige meldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. I dag er derfor heller ikke dagen for å bringe mye annet nytt til torgs. La meg bare gjenta hva mitt utgangspunkt i denne saken har vært: Jeg mener at en langsiktig investor som SPU bør følge særskilt med på utviklingstrekk som kan ha potensial til å påvirke avkastningen av fondet på lang sikt. Norges Bank har allerede oppmerksomhet om dette i sin eierskapsutøvelse, og det er bra. Departementet har tidligere lagt frem analyser av konsekvenser for avkastning og risiko av klimaendringer. Det er naturlig at vi også fremover arbeider for å få en bedre forståelse av hvordan bl.a. klimaendringer kan påvirke SPUs avkastning og risiko. Søkelys på denne problematikken og bidrag til forskning er for øvrig helt i tråd med den anbefalingen vi har fått fra Strategirådet for SPU. Rådet anbefaler at fondet tar initiativ til og støtter uavhengig forskning for å øke forståelsen av hvilke faktorer som kan påvirke fondets verdier.

Vi har lyktes i å bygge opp et godt system for håndtering av oljeinntektene som har høstet anerkjennelse internasjonalt. Flere regjeringer og storting har bidratt til det. Nå ber vi – nær sagt, denne tradisjonen tro – nok en gang en gruppe eksperter om en grundig vurdering av et omfattende tema. Regjeringen dukker dermed ikke unna vanskelige spørsmål, og vi utsetter dem heller ikke i én eller to stortingsperioder.

Samlet sette synes jeg finanskomiteens innstilling lover godt for den videre forvaltningen av Pensjonsfondet. Jeg ser frem til den neste milepælen i dette arbeidet: fremleggelsen av den årlige stortingsmeldingen om fondet som kommer rett før påske.

Stortinget har over tid hatt tradisjon for å vektlegge bred enighet om viktige veivalg for forvaltningen av fondet. Det har bidratt til en robust strategi som har stått seg i perioder da andre fond har måttet reversere sine strategier i møte med uro.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jonas Gahr Støre (A) [11:59:56]: Jeg synes finansministeren ga en god gjennomgang av det som er oppdraget som nå ligger foran denne uavhengige ekspertgruppen, som et samlet storting stiller seg bak.

Men det kunne være interessant å få finansministeren til å resonnere rundt begrepet hun brukte, nemlig «tungtveiende grunner» – at det skal tungtveiende grunner til for å endre investeringsprofil, portefølje og modeller for fondet. Hvilke tungtveiende grunner er det som ligger til grunn for at Fremskrittspartiet og regjeringen har sluttet seg til dette forslaget, utarbeidet forslaget og fått flertall for det? Er det risikoeksponering for et land som har olje- og gassressurser og et stort fond, eller er det klimakonsekvensene av de investeringene som veier i de tungtveiende grunnene?

Statsråd Siv Jensen [12:00:51]: Den aller mest tungtveiende grunnen til at det er viktig å gjennomføre grundige faglige utredninger og analyser før man gjør endringer i forvaltningen av fondet, er den overordnet viktige ambisjonen Statens pensjonsfond utland har, nemlig å forvalte det norske folks pensjonspenger på en slik måte at det gir god avkastning over tid. Det er nettopp derfor fondet ikke skal være et verktøy for løpende utenrikspolitiske spørsmål eller løpende klima- og miljøpolitiske spørsmål. Det er fordi vi skal ha en konsistent, forutsigbar og troverdig linje i hva fondet investerer i. Hvis det skal gjøres endringer i det, skal det skje slik det alltid har gjort, gjennom grundige faglige utredninger.

Jonas Gahr Støre (A) [12:01:56]: Det var en nyttig avklaring og presisering at de tungtveiende grunnene er å sikre god avkastning over tid. Som jeg sa i mitt innlegg i dag: Det er vi enige om.

Jeg opplever at det er et spenn mellom Kristelig Folkeparti og Venstres motivasjon for sitt forslag om en grundig utredning og det som finansministeren her sier er sin motivasjon. Det er tråklet opp i det forslaget som ligger her, som har interessante motsetninger i seg, men vi skal se på det når konklusjonene på det forslaget kommer.

Da kan det være interessant å stille et spørsmål om forslaget som representanten Hagesæter stadig tar opp, dette feilaktige grepet med å trekke seg ut av tobakk. Jeg har spurt finansministeren tidligere om hun er enig i den avgjørelsen som da ble tatt. Vil hun mene at det uttrekket, siden hun gikk inn for å reversere det, også er fornuftig for å sikre god avkastning over tid?

Statsråd Siv Jensen [12:02:50]: For det første opplever ikke jeg at det er noe spenn i forhold til den flertallsenigheten som ligger i Stortinget i dag. Snarere tvert imot mener jeg representantene fra Kristelig Folkeparti og Venstre meget godt har redegjort for det standpunktet de har i dag, som de også hadde i fjor, og som de har hatt lenge, nemlig et ønske om å få utredet konsekvensene av noe før man eventuelt velger å fatte vedtak om det. Som jeg sa i mitt innlegg, konkluderer heller ikke regjeringspartiene i dette spørsmålet før vi kjenner de faglige anbefalingene som måtte komme rundt dette. Det har også tidligere vært – tror jeg – Arbeiderpartiets linje. Jeg synes det er litt mer uklart hva som er Arbeiderpartiets linje nå. Men med tanke på alle debatter om uttrekk vet vi at vi løper en risiko for lavere avkastning på det norske folks pensjonspenger. Derfor mener jeg det er viktig at vi tenker oss grundig om før vi fatter beslutninger.

Snorre Serigstad Valen (SV) [12:04:08]: Når vi ser hvor frustrert Fremskrittspartiet har vært over det de kaller det store tapet ved å trekke seg ut av tobakk, er det litt vanskelig å tro på at Fremskrittspartiet har en helt åpen holdning til hva man skal gjøre i spørsmålet om kull og Statens pensjonsfond utland når utredningen er ferdig neste år. Men jeg kan velge å tro finansministeren, og da blir spørsmålet: Er Fremskrittspartiet villig til å lytte like mye til andre uavhengige ekspertgrupper, nærmere bestemt FNs klimapanel, som er en av de største og bredest sammensatte ekspertgruppene i verden? Vil Fremskrittspartiet også basere sin politikk på anbefalinger fra denne gruppen i årene som kommer?

Statsråd Siv Jensen [12:04:54]: Dette er først og fremst en debatt om hvordan vi forvalter det norske folks pensjonspenger. Det er et spørsmål jeg tar veldig alvorlig, for det handler om hvordan både den generasjonen som lever i dag, og de generasjonene som kommer etter oss, skal nyte godt av en stor formue som vi lykkes i å hente opp. Da handler det om å søke å maksimere avkastningen på de pengene. Så kan man gjerne diskutere en lang rekke ulike klima- og miljøpolitiske spørsmål, men jeg mener at det overordnet sett hører hjemme i andre debattsammenhenger enn når vi diskuterer fondets langsiktige forvaltning.

Så registrerer jeg at det nå er flertall i Stortinget for å sette ned et ekspertutvalg. Det er jeg glad for, fordi det betyr at vi kan få en grundig gjennomgang og vurdering av hvordan eventuelle uttrekk vil påvirke forvaltningen av fondet. Det mener jeg er informasjon vi trenger å ha før vi treffer nye beslutninger.

Snorre Serigstad Valen (SV) [12:06:04]: Jeg fikk ikke svar på det jeg spurte om, og jeg har en mistanke om at hvis jeg spør igjen, vil jeg fortsatt ikke få svar på hvorvidt Fremskrittspartiet i framtiden vil legge FNs klimapanels anbefalinger til grunn for sine politiske valg, så da skal jeg prøve å spørre om noe annet.

Ut fra svaret fra finansministeren tolker jeg det sånn at Fremskrittspartiet mener at avkastningen til fondet i nesten enhver sammenheng er viktigst. Det kan også kritikken mot at vi trakk oss ut av tobakk, tyde på. Derfor vil jeg stille finansministeren spørsmålet: Når er det ikke lenger greit? Hva slags konsekvenser av de pengene vi tjener, er finansministeren ikke villig til å leve med? Hvor alvorlige konsekvenser må vår virksomhet i utlandet ha for klima, miljø eller arbeidstaker- eller menneskerettigheter for at Fremskrittspartiet er villig til å sette foten ned? Jeg spør fordi Fremskrittspartiet tidligere har imponert med f.eks. å trekke investeringer ut av selskaper på okkupert grunn i Palestina.

Statsråd Siv Jensen [12:07:08]: Fremskrittspartiet har alltid støttet forslag som handler om å utrede spørsmål vi ikke har nok kunnskap om og kompetanse på. Det gjør vi fortsatt.

Så mener jeg at det å ha gode etiske retningslinjer for forvaltningen av fondet er bra. Men jeg mener også at når Stortinget velger å gjøre endringer i det, skal det være grundig gjennomgått og vurdert, slik at man opplyser om alle mulige konsekvenser av å gjøre endringer. Det mener jeg er det eneste ansvarlige med tanke på hva som er det overordnede målet for SPU, nemlig å forvalte det norske folks pensjonspenger på en slik måte at det gir mer avkastning fra det ene året til det andre.

Rasmus Hansson (MDG) [12:08:19]: Finansministeren understreker igjen at Statens pensjonsfond utland ikke skal være et politisk instrument. For å få hjelp til å forstå denne vurderingen litt bedre lurer jeg på: Er det ikke et helsepolitisk tiltak når Statens pensjonsfond utland avstår fra å investere i tobakk? Er det ikke et sosialpolitisk tiltak når Statens pensjonsfond utland avstår fra å investere i barnearbeid? Er det ikke et humanitært og humanitærpolitisk tiltak å avstå fra å investere i landminer? Og, for å lande i denne debatten vi er oppe i nå: Har det ikke klimapolitisk betydning hvorvidt Statens pensjonsfond utland investerer mye eller lite i olje og – framfor alt – i kull?

Statsråd Siv Jensen [12:09:23]: Jeg tror jeg skal minne representanten Hansson på at nettopp fordi verdens øyne retter seg mot Norge når det er diskusjoner om forvaltningen av Statens pensjonsfond, er det det beste beviset for hvor viktig det er å ha en langsiktig og forutsigbar forvaltningsstrategi for fondet. Det er et stort fond hvis hovedformål er å sørge for en god avkastning på det norske folks pensjonspenger. Det er det overordnede målet med SPU.

Så er det mulig at Miljøpartiet De Grønne mener at vi skal endre forvaltningsstrategien løpende etter som debatten endrer seg og det kommer opp nye, interessante spørsmål, enten i den utenrikspolitiske eller den miljøpolitiske debatten. Det er jeg uenig i. Jeg mener det vil være en veldig risikofylt strategi for å forvalte det norske folks pensjonspenger. Derfor er det klokt å utrede spørsmål grundig før Stortinget treffer nye vedtak, basert på en bred analyse.

Presidenten: Da er replikkordskiftet omme.

Torstein Tvedt Solberg (A) [12:10:45]: Tidligere denne uka møtte jeg noen sentrale representanter fra regjeringspartiet Høyre. Disse personene var veldig opptatt av å fortelle meg at den der saken om pensjonsfondet ut av kullselskaper ville vi jammen tape så det sang – og om vi hadde trodd at det var flertall for det forslaget, var det rett og slett pinlig, mente de. Med fare for at det er tanker og meninger flere i regjeringspartiene har, mener jeg det er på sin plass å oppklare et par ting her i dag.

For det første: Arbeiderpartiet har ikke fremmet dette representantforslaget fordi vi ville påføre regjeringa et nederlag. Forslaget er heller ikke fremmet som en del av en større plan om å selge mer norsk olje og gass, som enkelte konspirasjonsteoretikere har antydet. Dette representantforslaget ble fremmet fordi vi står bak politikken i forslaget. Det kan være det høres unikt ut, men det er faktisk sant.

Arbeiderpartiet har siden Statens petroleumsfond ble opprettet i 1996, stått for en skrittvis utvikling av den ansvarlige investeringspraksisen. Vi var der da Etikkrådet ble etablert i 2004. Vi var der da en utelukket klasevåpen, kjernevåpen og landminer. Vi var der da en utelukket tobakkselskaper i 2009. Vi var der da miljømandatene ble opprettet for få år siden. Derfor fremmet vi før jul forslag om å utelukke kullselskaper, for vi mente det var det riktige neste skrittet å ta i denne utviklingen. Og i etterrettelighetens navn: Det er jo denne skrittvise videreutviklingen som nettopp har kjennetegnet hovedlinjene for fondet.

Så hvorfor akkurat dette forslaget om kull? Klimaendringene er vår tids største utfordring. Pensjonsfondet er eid av det norske folk, og som samfunn bør vi ikke være likegyldige til hvordan fondet investerer, særlig i lys av at fondet er ment å vare i generasjoner.

Samtidig har Norge sluttet seg til å nå togradersmålet. Skal vi ha mulighet til å nå disse målene, må verdens utslipp fra kull begrenses kraftig de neste tiårene – ifølge beregninger fra Det internasjonale energibyrået. Kull er i særklasse den kilden som står for de største utslippene, og miljøorganisasjonene var i høringen vi hadde, tydelige på at kull er riktig sted å begynne.

Så er det visst også vanskelig for noen å forstå at dette forslaget kom nå i høst. Men det er ikke et forslag tatt ut av løse lufta. Stadig flere ser at handling for å motvirke klimaendringene er påkrevet. Dette har vært en del av en internasjonal trend.

For det andre: Det er ikke Arbeiderpartiet som taper her i dag – det er miljøet som taper. Dagen i dag kunne blitt historisk. En kunne nedsatt en ekspertgruppe, og en kunne startet den reelle handlingen for å utelukke kullselskaper.

Jeg må dessverre, på bakgrunn av at Venstre og Kristelig Folkeparti i dag stemmer mot det forslaget de har gitt uttrykk for at de støtter, stille spørsmål ved om viljen Venstre og Kristelig Folkeparti har til å bidra til gode løsninger, er der – og da spesielt gode klimaløsninger. Men jeg skal velge å se framover. Jeg håper viljen til dialog blir større hos både Venstre og Kristelig Folkeparti og hos regjeringspartiene når Stortinget får framlagt stortingsmeldingen om pensjonsfondet i april.

Statsråden var i sitt innlegg veldig opptatt av den brede støtten. Statsråden har også varslet en omfattende melding, som skal vurdere mange aspekter ved forvaltningen av fondet. Det bør da være et mål å samle et bredest mulig flertall bak retningen forvaltningen av fondet skal ta. Det vil naturlig nok være en del ulikheter, men jeg håper det fortsatt kan være bred politisk oppslutning om hovedlinjene i forvaltningen av Statens pensjonsfond utland – også når landet nå har fått en ny regjering.

Vår dør står i hvert fall åpen. Jeg håper viljen til dialog faktisk er til stede.

Siri A. Meling (H) [12:14:49]: Norge er en betydelig aktør, også i en global sammenheng, innenfor energiproduksjon, særlig i olje og gass. Vi har store statlige eierinteresser direkte i bransjen, og vi høster betydelige inntekter fra denne sektoren – det gjelder skattekroner, det gjelder direkte inntekter fra statens eierandeler på sokkelen, og det gjelder gjennom utbytte i selskaper hvor staten også har eierandeler, først og fremst Statoil. Til sammen utgjør dette store inntekter til staten. En stor andel av vårt bruttonasjonalprodukt kommer fra inntekter fra energirelatert aktivitet.

Det betyr at vi som nasjon er meget eksponert innenfor området fossil energi. Vi trenger å ha et bevisst forhold til hvor stor denne eksponeringen skal være, og hvor sårbare vi tåler å være. Ekspertutvalget som flertallet nå foreslår nedsatt, vil ha en viktig funksjon i å se helheten i vår eksponering innenfor fossil energi – det være seg kull, olje og gass. Som flertallet påpeker i sine merknader, er det viktig å medvirke til forskning som kan avdekke den finansielle risikoen ved Statens pensjonsfond utlands investeringer i olje- og kullselskaper, sett i sammenheng med den betydelige andelen petroleumssektoren har i Norges økonomi for øvrig.

Klimautfordringen er sannsynligvis vår tids største utfordring, og arbeidet med en kunnskapsbasert tilnærming til å forstå de fysiske sammenhengene, men også hvilke politiske grep vi bør iverksette, er viktig. Utfordringen er stor, og da trenger vi reelle løsninger, løsninger som gir resultater.

Skal vi tro klimaforskerne, vil vi fremover oppleve hyppigere ekstremvær, og i vår del av verden vil det sannsynligvis bli både våtere og varmere. Andre deler av verden vil oppleve større innslag av tørke, og havnivået vil med stor sannsynlighet stige. Dette har selvfølgelig store implikasjoner på verdiskaping og hvor penger bør investeres.

Statens pensjonsfond utland er en langsiktig investor, og det er riktig å ha økt oppmerksomhet på temaer som kan påvirke den langsiktige avkastningen og risikoen. Norges Bank har klimarisiko som ett av sine satsingsområder i eierskapsutøvelsen, og det er en helt riktig prioritering med tanke på de utfordringene vi står overfor på dette området.

Jeg registrerer at Arbeiderpartiet gjennom forslaget vi har til behandling, allerede på det nærmeste har konkludert at kullselskaper bør trekkes ut av pensjonsfondets investeringsportefølje – ikke som en del av en vurdering knyttet til risikospredning i porteføljen, men som et politisk redskap knyttet til klimautslipp.

Kanskje kan dette best karakteriseres som en strategi noe etter innfallsmetoden – i relasjon til at Arbeiderpartiet var imot det samme for et år siden, og ikke minst fordi det er langt unna en ansvarlig behandling å skulle utrede dette spørsmålet og fremlegge konklusjonen i en melding til Stortinget som er ventet i løpet av noen få uker, siden det heldigvis ikke hersker noen uenighet om at eventuelle endringer av fondets retningslinjer skal skje i forbindelse med den årlige forvaltningsmeldingen som legges frem hver vår. Etter Høyres mening vil dette være en uforsvarlig saksbehandling.

Jeg vil minne Arbeiderpartiet på at det i mandatet for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland er slått fast at god avkastning på investeringsporteføljen på lang sikt anses å være avhengig av en bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand. Eierskapsutøvelse og påvirkning har vært vurdert som en mer effektiv strategi for å adressere klimaspørsmål og bidra til positive endringer enn utelukkelse.

Det er imidlertid naturlig å kunne ta en gjennomgang av om dette er den beste innfallsvinkelen, eller om utelukkelse av kull- og petroleumsselskaper kan være en mer effektiv strategi. Som finansministeren nevner i sitt svarbrev til finanskomiteen i denne saken, har dette spørsmålet vært oppe til vurdering tidligere, nemlig i 2003, hvor det såkalte Graver-utvalget konkluderte med at det ikke var grunnlag for negativ filtrering av selskaper som produserer kullkraft eller petroleum, fra fondet. Det er imidlertid ikke unaturlig å ta en ny gjennomgang og vurdering, slik som også flertallet foreslår i denne saken.

Marianne Marthinsen (A) [12:20:01]: I utgangspunktet er det flertall i denne salen for å trekke SPU ut av selskaper som har kull som sin kjernevirksomhet, og jeg må si at jeg synes det er oppriktig synd at det flertallet ikke kommer til uttrykk her i dag. Selv om vi alle er helt enige om at det er behov for å utrede mer komplekse problemstillinger som dreier seg om avgrensning, ville det vært fullt mulig, dersom denne salen ønsket det, å gjøre et vedtak i dag som sørget for at SPU raskt var ute av de rene kullselskapene. Det ville ikke vært til hinder for å sette ned et ekspertutvalg som skal utrede bredere – et forslag som vi for øvrig kommer til å stemme for.

Jeg konstaterer at det ikke blir flertall for å gå ut av kullselskaper i dag, og jeg deler den skuffelsen som bl.a. miljøbevegelsen har uttrykt i denne saken. Fra utsiden må dette se ganske absurd ut. Det har vært lite imponerende, må jeg si, gjennom denne debatten å se hvordan Venstre og Kristelig Folkeparti prøver å gjemme sitt eget tilbaketog bak beskyldninger mot de rød-grønne partiene, og særlig Arbeiderpartiet, fordi vi mener noe annet nå enn det vi gjorde for et år siden. Men politikk er alltid i bevegelse, heldigvis – årstallet 1887 har allerede vært oppe i debatten – slik har det vært gjennom hele mitt partis historie, og jeg antar at slik er det i alle andre partier også. Og det er vanskelig å forstå det sinnet dette åpenbart framkaller, spesielt i Kristelig Folkeparti.

Vi kommer, som sagt, til å stemme for denne ekspertgruppen. Faglig kunnskap er alltid bra. Den kan vi bruke til f.eks. å løse disse avgrensningsproblemene, men det forundrer meg litt at Venstre og Kristelig Folkeparti gir uttrykk for en så stor tilfredshet med at regjeringspartiene sier at de vil lytte til denne ekspertgruppen. Representanten Breivik fra Venstre sier til og med at han legger til grunn at utvalget vil komme med anbefalinger som er i tråd med Venstres politikk. Men hva dersom gruppen konkluderer med at vi ikke bør trekke oss ut – er det denne ekspertgruppen som skal avgjøre det? Dette er politikk. Dette bør være gjenstand for politiske vurderinger. Vi bruker eksperter til å hjelpe oss med å nå de målene som vi politisk vedtar, ikke til å ta politiske avgjørelser for oss.

Så er det i og for seg en god idé å la et ekspertutvalg se på avveiningene mellom uttrekk og aktiv eierskapsutøvelse. Fondet har hatt suksess med å være etisk bevisste og aktive eiere tidligere. Det er gjort masse solid arbeid i dialog med enkeltselskaper, f.eks. for å sikre et minimum av faglige rettigheter. Fondet har tatt initiativ til å jobbe med hele bransjer, f.eks. for å bekjempe barnearbeid, og det er initiativer som har gjort en forskjell, som har bidratt til å underbygge den overordnede føringen som vi har lagt på fondet, om at det skal bidra til en bærekraftig utvikling. Så det er helt åpenbart at direkte uttrekk ofte ikke er det beste svaret dersom en ønsker å påvirke en bransje eller en sektor.

Men det er vanskelig å se at eierskapsdialog skal føre fram i en sak hvor vi har tatt et aktivt standpunkt mot hele kjernevirksomheten. Da fondet ekskluderte investeringer i tobakk, var det med bakgrunn i at man mener at produksjonen av produktet i seg selv er uetisk, og da hjelper det ikke å jobbe med bedriftskultur eller miljøkriterier. Det er et tilsvarende standpunkt vi har tatt til kull. Kull står i en særposisjon blant de fossile energibærerne. Innenfor togradersscenarioet er det ikke plass til storstilt produksjon av kull, og da må vi som politikere politisk ta stilling til om vi mener at dette er det vi skal ha våre framtidige pensjonspenger investert i.

Debatten om fossil eksponering ut fra et rent finansielt perspektiv er interessant. «Stranded assets» og «carbon bubbles» har blitt begreper internasjonalt, og det er helt naturlig og også bra at den diskusjonen når Norge. Men det forslaget vi fremmer i dag, har en klimamessig begrunnelse, det har en etisk begrunnelse. Derfor må jeg si at det er så forunderlig å oppleve at både Venstre og Kristelig Folkeparti, som gjennom flere år har argumentert for å redusere den fossile eksponeringen i SPU nettopp ut fra en klimamessig og etisk begrunnelse, ender opp med å stemme imot dette i dag.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Irene Johansen (A) [12:25:00]: Det kan virke som om mange ble tatt på senga da Arbeiderpartiet fremmet forslag om å be regjeringen i vårens stortingsmelding om forvaltningen av SPU varsle at fondet trekker seg ut av kullgruveselskaper som har som hovedoppgave å utvinne kull, og sette ned en ekspertgruppe som skal utrede mulig uttrekk av øvrige kullselskaper.

Jeg mener det er flere partier her som skulle blitt glad for dette forslaget, fordi det nå er flertall for å gjøre nettopp det vi foreslår, og som jeg oppfatter at Kristelig Folkeparti og Venstre har ment tidligere, nemlig å trekke oljefondet ut av kullselskaper. Men hva skjer? Jo, verken Kristelig Folkeparti, Venstre eller regjeringspartiene vil snakke med oss om forslaget.

Istedenfor å få gjennomført uttrekk av kullselskaper nå, slik jeg oppfatter at de ønsket tidligere, har Kristelig Folkeparti og Venstre fått gjennomslag for å sette ned en ekspertgruppe som fram til neste stortingsmelding om Pensjonsfondet om ett år skal vurdere om utelukkelse av kull- og petroleumsselskaper framstår som en mer effektiv strategi enn eierskapsutøvelse og påvirkning for å adressere klimaspørsmål.

I tillegg prøver de å trekke i tvil Arbeiderpartiets engasjement i denne saken og kaller det populistisk. Vi anerkjenner Kristelig Folkepartis og Venstres miljøengasjement, så hvorfor prøve å sette Arbeiderpartiets miljøengasjement i et dårlig lys istedenfor å diskutere saken? For Arbeiderpartiet støtter den utredningen Kristelig Folkeparti og Venstre har fått regjeringen med på, samtidig som vi vil gå lenger enn det og trekke oljefondet ut av kullselskaper nå. Det er problemet.

Det har vært bred enighet om oljefondets investeringsstrategi siden fondet ble opprettet. Miljø og ansvarlige investeringer har vært i fokus gjennom mange år og gjenspeiler seg i rammeverket for fondet. Hovedmålsettingen for fondet er å få høyest mulig avkastning på investeringene innenfor en moderat risiko. Forslaget om å utelukke rene kullselskaper er en videreføring av dette arbeidet.

FNs klimapanel slår fast at man er sikrere enn noensinne på at befolkningens utslipp påvirker klimaet, og at tidsvinduet for å snu den globale utslippstrenden er smalt om vi skal nå togradersmålet. Det er derfor naturlig at oppmerksomheten på klima i eierskapsutøvelsen av oljefondet intensiveres ytterligere i årene som kommer. Arbeiderpartiets forslag må ses i lys av dette.

Rett før valget i september i fjor møtte daværende statsminister Jens Stoltenberg og de andre nordiske statsministrene Barack Obama i Stockholm. I felleserklæringen fra møtet var landene enige om ikke å finansiere nye kullkraftverk i utlandet og å bidra til at andre land og investeringsbanker gjør det samme. Arbeiderpartiets forslag er en naturlig oppfølging av denne erklæringen.

Arbeiderpartiet vil på bakgrunn av dette sette i verk uttrekk av kullselskaper allerede nå. Men det fikk vi altså ikke Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti med på, til tross for at jeg oppfatter at Venstre og Kristelig Folkeparti har ment dette tidligere. Det er synd at vi må vente ett år på vedtaket om å trekke oljefondet ut av kull. Med Arbeiderpartiet er det flertall på Stortinget for å gjøre det nå. Hva som skjer om ett år, vet ingen.

Ellen Eriksen (FrP) [12:28:25]: Arbeiderpartiet har lovet å bli et konstruktivt opposisjonsparti. Denne saken viser at Arbeiderpartiet vingler.

I desember stemte Arbeiderpartiet imot et SV-forslag om å fase ut investeringer i fossil energi. Arbeiderpartiets begrunnelse for å stemme nei var at endringer av retningslinjene må skje i den årlige forvaltningsmeldingen. Dette var faktisk fornuftig. Det er nemlig ikke forsvarlig å gjøre endringer i fondet uten å utrede først. Nå har Arbeiderpartiet ombestemt seg igjen. Nå krever Arbeiderpartiet at regjeringen skal varsle at oljefondet skal ut av kullgruveselskaper, uavhengig av hva en utredning viser.

Jeg er litt overrasket over den nye politikken der 5 000 mrd. kr skal forvaltes etter innfallsmetoden. Fremskrittspartiet mener, i motsetning til Arbeiderpartiet, at oljefondet bør forvaltes på en ansvarlig og langsiktig måte basert på objektive kriterier. Forvaltning etter innfallsmetoden duger ikke.

Jeg er ikke sikker på om verden vil bruke mer eller mindre kull hvis oljefondet trekker seg ut av kullselskaper over hele verden. Jeg er heller ikke sikker på om utelukkelse av kullselskaper er et mer effektivt klimatiltak enn seriøst eierskap. Jeg vet heller ikke hvordan oljefondet vil bli opplevd i utlandet hvis fondet får en rolle som moralpoliti. Arbeiderpartiet har allerede konkludert i disse vanskelige spørsmålene. Fremskrittspartiet mener tvert imot at vi bør lytte til rådene vi etter hvert får fra ekspertene i Finansdepartementet og fra den nye ekspertgruppen.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Terje Aasland (A) [12:30:18]: Det har vært artig å sitte og følge debatten. Temperaturen har av og til vært noe høyere enn høyst nødvendig, for det er ingen tvil om at det er enighet i Stortinget om at vi skal ha en ansvarlig håndtering av Statens pensjonsfond utland. Det er ingen som ønsker å styre det fondet på noen som helst slags måte, og i hvert fall ikke etter innfallsmetoden, som siste representant her sa. Tvert om er det sterk konsensus om det motsatte – nettopp å være langsiktig.

Det er veldig bra med den ekspertgruppen som er foreslått. Det blir spennende å se konsekvensen av det – hvordan en tenker rent finansielt, om risikoeksponering osv. Men det blir også spennende i fortsettelsen av denne debatten å se på hvordan klimainnretningen i tankegangen blant de politiske partiene i denne sal faktisk er når en skal vurdere SPUs framtid. Det blir interessant. Signalene her er høyst utydelige når det gjelder akkurat det.

Det som jeg synes blir litt spesielt, er at en andel som utgjør ca. 2,5–3,5 mrd. kr, eller for å si det på en annen måte: 0,00065 pst. av oljeformuen vår, skal vekke så sterke reaksjoner i denne salen og måtte kreve så pass vidtgående utredninger før en kan ta stilling når det gjelder kullgruveselskapene og en eventuell utgang av dem. Det er jeg litt forundret over. Jeg er i hvert fall forundret over dem som mener det er en klimamessig dimensjon i at et stort fond gir et tydelig signal. Det synes jeg er spesielt i klimasammenheng.

Men jeg erkjenner at her er det nok noen som i dag stemmer imot forslag som de opprinnelig er for. Jeg får akseptere det, men samtidig imøtese debatten om et år og se hvordan Kristelig Folkeparti og Venstre da eventuelt vil klimainnrette sin retorikk når det gjelder SPUs framtid. Det kan bli veldig spennende.

Hans Olav Syversen (KrF) [12:32:47]: Bare veldig kort til slutt, siden det blir gjentatt at noen – les: Kristelig Folkeparti og Venstre, antar jeg – stemmer imot noe man er for. Da skal jeg – for sjette gang i løpet av denne debatten, tror jeg – gjenta følgende: For under ett år siden fremmet vi i denne sal en merknad i håp om at de rød-grønne kunne være med på det, hvilket de ikke kunne – helt uforståelig når man hører debatten her i dag – om at vi ønsket en utredning som gikk på klima og finansiell risiko. Det har vi fått med dagens vedtak. Så håper jeg det er siste gang vi får høre at vi stemmer imot noe vi er for.

Jonas Gahr Støre (A) [12:33:54]: Jeg vil bare få lov til å si til sist at denne debatten har vært forutsigbar og interessant.

Jeg merket meg med interesse representanten Syversens innlegg og tonen i det og at han her ber om at det er siste gang han får høre det ene og det andre. Jeg kan forsikre salen om at det kommer det ikke til å være.

Jeg respekterer at han siterer tidligere forslag. Når vi har oppfattet Kristelig Folkeparti dit hen at de har vært for at Norge bør trekke SPU ut av kullselskapene, får vi nå ta til etterretning at det mener ikke Kristelig Folkeparti. Det er en grei oppklaring. De er nå for å ha utredningen. Det har vi også gått inn for, vi mener det kan gi interessant kunnskap. Men det er en interessant nyhet det store engasjementet med å presisere den formalismen.

Vi avventer utvalgets konklusjon, som kommer om et år. Det har vært helt uklart hvordan salen og de ulike partiene som står bak det, ser på motivasjonen for det utvalget. Det har vi fått avklart i dag. Finansministeren har sagt at det handler om grunnlaget for forvaltning av fondet i stort. Ja, det blir vi klokere av, men jeg synes ikke vi er blitt særlig klokere av denne debatten når det gjelder miljø- og klimadelen.

Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset oppad til 1 minutt.

Hans Olav Syversen (KrF) [12:35:28]: Jeg får ta til etterretning at partier her synes det er helt greit å påstå at man mener noe annet enn det man faktisk gjør. Hva motivasjonen for det er, kan ikke jeg gå inn på, men bare så det er klart: Det vi sa for ett år siden, er nøyaktig det samme som vi nå står for, og vi stemmer deretter. Så får man påstå – og tydeligvis vite – hva vi innerst inne mener. Det vet de tydeligvis bedre enn Kristelig Folkeparti og Venstre selv. Det faller på sin egen urimelighet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.