Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Bjørn Lødemel (H) [13:04:04]: (ordførar for saka): I denne saka handsamar vi Sametinget si årsmelding for 2012. Som det går fram av merknadene frå ein samla komité, blei denne saka vedteken i Sametinget 28. februar 2013, og ho blei lagd fram av Stoltenberg II-regjeringa.

Når det gjeld arbeidet i komiteen, kom det inn mange nye innspel i sluttfasen, og det blei lagt inn merknader heilt til siste slutt, og vel så det. Det var kanskje ikkje heilt etter boka, men komiteen fekk i alle fall høve til å leggje fram saka innanfor dei fristane som blei sette.

Meld. St. 48 for 2012–2013 er den første samepolitiske saka som blir handsama i dette Stortinget, når ein ser bort frå budsjetthandsaminga sist haust. Det betyr at mange av dei merknadene som er komne frå dei ulike partia, byggjer på nye posisjonar og ny regjering.

Regjeringspartia og samarbeidspartia viser til at det er viktig og verdifullt for Noreg å ta vare på samisk språk, kultur og tradisjon. Norsk og samisk er likeverdige språk, og desse partia vil etablere eit samarbeid når det gjeld samisk språk på tvers av grensene.

Dei same partia viser også til at regjeringa vil utvikle samisk næringsliv og reiseliv som er knytte til samisk kultur og til dei tradisjonelle samiske næringane. Regjeringspartia og samarbeidspartia vil også bevare Sametinget og konsultasjonsordninga mellom Sametinget, Stortinget og regjeringa.

Når det gjeld dei andre komitémerknadene, får partia sjølve gjere greie for dei. Eg vi bruke resten av innlegget til å kommentere tema som er viktige for Høgre i denne stortingsmeldinga.

Høgre viser til at staten Noreg opphavleg er etablert på territoriet til to folk, samar og nordmenn, og at begge folka har den same retten til, og det same kravet på, å utvikle sin kultur og sitt språk.

Samane er eit urfolk som har folkerettsleg krav på eit særleg kulturvern.

Høgre har merka seg at Sametinget sitt hovudmål for næringsutvikling er å skape eit sterkt og allsidig næringsliv som byggjer på og tek omsyn til samisk kultur, natur og miljø, og at Sametinget ønskjer å skape eit næringsliv som legg grunnlaget for livskraftige lokalsamfunn der menneske ønskjer å bu.

Stortingsmeldinga viser til at primærnæringane er dei viktigaste næringane for sysselsetjing i dei samiske områda, og reindrifta er ein avgjerande del av den samiske kulturen. Høgre har merka seg at rovvilt er ei stor utfordring for reindrifta, og at rovviltutfordringane i dei sørsamiske tamreinområda kan true den sørsamiske kulturen i desse delane av landet dersom det totale rovviltpresset blir for stort.

I rovviltforliket, som eit samla storting vedtok i juni 2011, står det at rovvilt ikkje skal representere skadepotensial i prioriterte beiteområde og kalvingsområde for tamrein.

Høgre meiner at det skal setjast i verk nødvendige tiltak innanfor både rovviltforvaltinga og reindrifta med sikte på å sikre situasjonen for sørsamisk tamreindrift, og at det er viktig at desse punkta i rovviltforliket blir gjennomførde på ein god måte.

I stortingsmeldinga blir det vist til at kunnskap og kompetanse er grunnleggjande for utvikling og styrking av samisk samfunn, og at Sametinget si hovudmålsetjing innanfor kunnskapssektoren er at den samiske befolkninga skal ha kunnskap, kompetanse og ferdigheiter for å utvikle og styrkje samfunnet sitt.

Sametinget er også i dialog med sentrale myndigheiter, kommunar, fylkeskommunar og andre aktørar i arbeidet for å sikre helse-, sosial- og barnevernstilbod til det samiske folket. Alt dette er viktig.

Det er svært positivt at regjeringa vil vidareføre hovudlinjene i norsk samepolitikk, og det er brei semje om at samisk språk, kultur og tradisjon er viktig for Noreg.

Eg vil ønskje lukke til med debatten og tilrår innstillinga i saka.

Stein Erik Lauvås (A) [13:08:06]: I det dokumentet som vi nå har til behandling, vises det til at i velfungerende demokrati skal også mindretallets interesser høres og sikres for å kunne bygge et samfunn tuftet på likeverd og respekt. Det vises videre til at samepolitikken må ha som mål at de som vokser opp, skal ha en reell mulighet til å uttrykke sin kultur og sitt språk uten frykt for å bli diskriminert.

Rettighetsutvikling, institusjonsbygging og formalisering av dialogen mellom myndighetene og samene har stått sentralt fram til nå. Her peker også meldingen på at prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget er et av de viktigste rammeverkene for å sikre samenes folkerettslige rett til å delta i saker som angår dem. Så langt jeg har brakt på det rene, har konsultasjonsordningen vært et verktøy begge parter har brukt og sett har vært nyttig når saker som angår samer, er på dagsordenen.

Et flertall i komiteen viser til at Stortinget i mai 2013 vedtok en endring av reindriftsloven som innebar en avvikling av områdestyrene, og oppgavene ble lagt til Fylkesmannen. I denne saken ble konsultasjonsordningen benyttet, men uten at partene kom til enighet, og det er en ærlig sak. Det vi nå ser, er at regjeringen Solberg ikke følger opp konsultasjonsordningen, jf. de siste endringene vedrørende sammenslåing av reindriftsforvaltningen med Statens landbruksforvaltning. Et flertall i komiteen mener at dette er beklagelig, og at en slik manglende oppfølging svekker konsultasjonsordningen.

Et annet flertall i komiteen understreker at en god kommuneøkonomi er viktig for at det skal kunne gis likeverdige tjenester til den samiske befolkningen, særlig i forvaltningsområdet for samiske språk.

Meldingen skisserer også utfordringer når det gjelder kostnader for tospråklige kommuner.

Flertallet i komiteen har merknader som omtaler, og slår fast, at staten Norge opphavlig er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn, og at begge folk har den samme retten til og det samme kravet på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Videre sier merknadene at samene er et urfolk som har folkerettslig krav på et særlig kulturvern.

Jeg finner det en smule underlig at et regjeringsparti som Fremskrittspartiet ikke kan være med og støtte en slik merknad. Ei heller vil regjeringspartiet Fremskrittspartiet være med og støtte opp om andre merknader, slik som at primærnæringene er de viktigste næringene for sysselsettingen i de samiske områdene.

Så gjenstår det nå å se hvilken politikk Fremskrittspartiet i regjering egentlig vil føre på dette området. Å melde seg ut, slik de i denne meldingen har gjort, tjener ikke saken, verken for den ene eller andre part.

Helge André Njåstad (FrP) [13:11:17]: Denne meldinga er Sametinget si årsmelding for 2012, så det er jo litt seint å behandla ho når me ser 2014 på kalenderen, og eg håpar at me for framtida kan klara å behandla årsmeldingane raskare, sånn at dei har litt større relevans.

Både debatten, innstillinga og alt i desse sakene dreier seg ofte om meir enn berre det året årsmeldinga gjeld, så det vil òg mitt innlegg gå på. Då kan eg òg tillata meg å gratulera det nye Sametinget som vart valt i fjor, med valet og med nye posisjonar. Det er gjennomført val og òg gjennomført eit skifte i politisk fleirtal i Sametinget. Eg vil benytta anledninga til å gratulera dei som er valde, med tilliten frå dei røysteføre.

Framstegspartiet er òg representert i Sametinget – denne gongen med to representantar. For første gong i historia har me òg inngått samarbeid med andre parti og er no representert i kontrollutvalet i Sametinget. Så det er hyggeleg å registrera.

Framstegspartiet har ei prinsipiell haldning til Sametinget. Me har programfesta at me er imot eit eige folkevald organ for å representera ei gruppe innbyggjarar. Me har meint at dei ordinære organa som storting, fylkesting og kommunestyre må kunna vega ulike omsyn og levera god politikk på dei områda.

Sjølv om me har det primærstandpunktet, er me likevel opptekne av samisk kultur og samisk språk. Me ser på det som ein viktig del av noregshistoria, vår kulturidentitet og kulturarv og er opptekne av å bevara det. Men me meiner at det kan gjerast på andre måtar enn gjennom eit eige organ som berre gjev nokre fordelar på kostnad av andre som dei ordinære organa kan ta.

Eg trur ikkje det vil overraska nokon at Framstegspartiet meiner det same i dag som me meinte tidlegare. Likevel har me inngått ein samarbeidsavtale og ein regjeringsplattform som slår fast at Sametinget skal halda fram, og at det skal vera konsultasjon mellom sameting, storting og regjering. Det er sjølvsagt ein avtale som me står inne for, sjølv om vårt primærstandpunkt er godt kjent i denne sal. Sjølvsagt meiner me det same som me alltid har meint, samtidig som me skal kunna ha ein konstruktiv og god dialog med våre samarbeidsparti om samepolitikken òg vidare.

Årsmeldinga for 2012 har me lese. Det er riktig som representanten frå Arbeidarpartiet seier, at me har gått ut av merknader. Me har valt å ha den tilnærminga at me tek dette til orientering. Men det betyr ikkje at me er imot alt som står i merknader. Det burde representanten ha visst. Det er ikkje sånn at dei merknadene ein ikkje er med i, er ein automatisk imot. Men me synest det er greitt å kunna ta dette til orientering – og ikkje noko meir enn det.

Ein ting som eg har registrert med interesse i årsmeldinga, er dette med arealpolitikk. Eg registrerer at Sametinget har ein utvida myndigheit frå då plan- og bygningslova vart endra i 2009, at dei no har moglegheit til å fremja protestar som gjeld åtte fylkeskommunar og over hundre primærkommunar. Det registrerer me er ein kime til litt konflikt og litt irritasjon blant primærkommunane som får motsegn. Heldigvis var statsråden inne og bidrog til eit positivt vedtak for Nussir, sånn at Kvalsund kommune kan sjå for seg nye arbeidsplassar og ny verdiskaping, noko me er veldig glad for. Men me synest det er litt synd at når resten av Noreg har opplevd at statsråden har sendt brev om at fylkesmannen skal vektleggja lokalt sjølvstyre sterkare, sit det over hundre primærkommunar som spør: Gjeld ikkje dette oss – me får framleis mange motsegn og har ikkje same fridom innanfor arealpolitikken. Det er ting som me har merka oss når me har lese årsmeldinga.

Per Kåre Foss (KrF) [13:15:39]: Sametinget er og skal være regjeringens fremste premissleverandør i samiske spørsmål. I over 20 år har Sametinget spilt en sentral rolle både i det samiske miljøet og overfor befolkningen generelt. Det er avgjørende at samarbeidsformene og dialogen mellom Sametinget og regjeringen fungerer godt.

Vi – både politikere, journalister, andre pemissleverandører og samfunnet for øvrig – har et ansvar for å bevare og videreutvikle samisk kultur. Kristelig Folkeparti vil ha et stort mangfold i det norske samfunnet og vil være med og sikre samenes rett til eget språk, egen kultur og eget samfunnsliv.

Samenes egenart må sikres ved at deres levemåte, næringsstruktur, kultur og verdier blir ført videre til nye generasjoner. For å kunne utforme en god politikk på dette området trengs det en forståelse av hvilke utfordringer som finnes. Samtidig er det viktig å peke på positive trekk, som samisk kulturliv, samisk mat og samisk reiseliv. Alt dette er med på å styrke identitet og selvfølelse.

Samepolitikken krever oppfølging på alle forvaltningsnivå. Den statlige politikken legger premissene for utviklingen av samiske samfunn og samisk språk i storsamfunnet. Politikken på fylkesplan og kommunalt plan avgjør mye hvordan de konkrete tiltakene når folk flest.

I samiske kjerneområder forutsettes det full tospråklighet i offentlige institusjoner. Skoleverket har imidlertid en utfordring med å gi barn undervisning i og på samisk, og antallet samisktalende har sunket mye de siste årene. Også samiske språk- og kultursentra sliter med å få økonomisk støtte. Det samiske språket er et fundament for samisk kultur. Det er derfor viktig at det samiske språket blir bevart og videreført.

En av de største utfordringene for samiske barn i dag finnes i skolen. Opplæringssituasjonen er bekymringsfull, med både mangel på læremidler på eget språk og manglende lærere til å lære bort. Vi ser at samiske barn ikke får det de har rett til, nemlig en god samisk språkopplæring.

Det trengs en bevisst satsing på å utdanne flere samiske lærere og førskolelærere. Tempoet i arbeidet med å utvikle og oppdatere læremateriell på samisk må skrus opp. Skolen må bidra mer til å øke norske barns kjennskap til samisk kultur og språk.

Til slutt vil jeg adressere den kanskje mest alvorlige utfordringen overfor den samiske befolkningen – diskrimineringen og trakasseringen som mange samer møter, i mange tilfeller daglig.

Tidligere undersøkelser har vist nedslående tall. Mens 3,5 pst. av den norske majoritetsbefolkningen har følt seg utsatt for diskriminering, viser forskning at hele 35 pst. av de samisktalende opplever diskriminering – altså ti ganger flere. Verst stilt er det utenfor de definerte samiske språkområdene. Her opplever halvparten av samene diskriminering og oppgir å ha blitt mobbet dobbelt så ofte som majoritetsnordmenn. Dette vitner om uvitenhet, manglende respekt og dårlige holdninger.

Vi har et ansvar ikke bare for å videreføre tradisjonene, det samiske språket, næringsgrunnlaget og kulturen, men også for å skape økt forståelse og respekt for den. Vi skal ikke bare være en konservator, men også en ambassadør. Vi må sikre at samenes levemåte, kultur og verdier både blir ført videre og respektert av nye generasjoner, for Norge er best tjent med et mangfoldig og rikt samfunn.

Heidi Greni (Sp) [13:19:53]: Som det står i meldingen om Sametingets virksomhet, er det for å ha et velfungerende demokrati avgjørende at også mindretallets interesser høres og sikres for å bygge et samfunn tuftet på likeverd og respekt.

Jeg referer fra flertallsmerknaden: Vårt land er etablert på territoriet til to folk, nordmenn og samer, og begge gruppene skal sikres like muligheter til å utvikle sin kultur og sitt språk.

Dette er heldigvis hele komiteen, unntatt Fremskrittspartiet, enige om. Senterpartiet vil styrke samenes og andre nasjonale minoriteters språk, kultur, nærings- og samfunnsliv. Mye er gjort, men mer må gjøres for å etterleve ambisjonene.

Sametinget har i sin språkmelding foreslått en rekke endringer i dagens modell for arbeidet med samisk språk og foreslår at Sametinget gis det overordnede ansvaret for utvikling av samisk språk. Departementet sier de vil vurdere forslaget fra Sametinget i forbindelse med de planlagte konsultasjonene om eventuell revisjon av samelovens språkregler. I en merknad i innstillingen ber Senterpartiet sammen med andre partier om at Stortinget må holdes orientert om framdriften i dette arbeidet.

Et annet spørsmål vi i Senterpartiet tar opp i merknads form, er behovet for å styrke tolketjenesten i helsetjenestene til den samiske befolkning. Skal helsehjelp ha ønsket virkning, trenger vi mer enn gode leger. Det er like viktig at lege og pasient kan kommunisere med hverandre under konsultasjonene. Et flertall er heldigvis enige om betydningen av å sikre tilgangen på samiske tolker ved helseinstitusjonene. Helse Nord er gitt i oppdrag å gjennomføre en bedre tolketjeneste. Dette arbeidet må følges opp av Helse- og omsorgsdepartementet i dialog med Sametinget.

Samisk kultur og samisk språk er mangfoldig. Jeg har tidligere uttrykt ekstra bekymring over om vi viser nok oppmerksomhet til utfordringene ved å bevare sørsamisk og lulesamisk som levende språk. Som minoriteter blant den samiske minoriteten er språk- og kulturbevaring for disse gruppene ekstra krevende.

Nytt bygg for det sørsamiske museet, Saemien Sijte, på Snåsa er ferdig planlagt, men dessverre ikke realisert. Senterpartiet mener det nå er på tide å sette spaden i jorda, og sammen med Arbeiderpartiet og SV foreslo vi en oppstartsbevilgning på 5 mill. kr i budsjettet for 2014. Dessverre ville ikke flertallet på Stortinget være med oss på det. Realiseringen av dette prosjektet ville gitt et viktig fyrtårn for den sørsamiske kulturen

Primærnæringene er de viktigste næringene for sysselsettingen i de samiske områdene. Reindriften står i en særstilling både som inntektsgrunnlag og som en viktig del av den samiske kulturen. Rovviltutfordringene er store og vanskelige å få bukt med også i reindriftsnæringen. Jeg er glad for at flertallet i komiteen stiller seg bak en merknad som slår fast at rovviltforliket fra 2011, står fast. Der blir det slått fast at rovvilt representerer et skadepotensial i beiteområder og kalvingsområder for tamrein. De må dermed tas ut. I forliket heter også at det skal settes i verk nødvendige tiltak for å sikre situasjonen for den sørsamiske tamreindriften.

Det forundrer meg at Fremskrittspartiet heller ikke mener at dette er verd å merke seg, og at de ikke er med på denne merknaden.

Komiteen understreker betydningen av at disse punktene i rovviltforliket blir gjennomført på en effektiv måte. Understrekingen er nødvendig, for det er enda ikke slik at rovviltforliket blir fulgt opp. Vi har ikke kontroll over rovviltutfordringene i reindriftsområdene. Dette har blitt understreket gang på gang, og sist så vi dette understreket av Dronningen, som utrykte stor bekymring under sitt besøk i Finnmark. Vi forventer at regjeringen følger opp Stortingets rovviltforlik, slik at vi snart kan oppleve redusert konflikt og muligheter til å utnytte beitebruken i utmarka. Dette er viktig for reindriften, og også for annet husdyrhold, og for å opprettholde et levende kulturlandskap.

Derfor har Senterpartiet også levert inn forslag til behandling i Stortinget – for å sørge for at rovviltforliket blir fulgt opp, og at konfliktnivået kan senkes.

André N. Skjelstad (V) [13:25:06]: Det er en enstemmig innstilling fra komiteen som belyser hvor viktig kultur og språk er, og hvor stor betydning det har for enkeltindividets opplevelse av egen samisk identitet.

Det er også viktig å påpeke at urfolk har et folkerettslig krav med hensyn til kulturvern. Norsk og samisk er, som det også slås fast i innstillingen, likeverdige språk. Men det er også viktig å dvele litt ved Sametingets rolle, som etter min mening er viktig, spesielt når det gjelder å bidra til næringsutvikling, og ikke minst med hensyn til samisk kultur, natur og miljø.

Noe vi også drøfter i innstillingen, er at reindriften står overfor en betydelig utfordring i Finnmark – spesielt når det gjelder målene om økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft – gjennom den pågående reintallstilpasningen.

Foregående taler var innom Saemien Sijte i Nord-Trøndelag. Jeg må dvele litt ved det. Jeg er enig i at den sørsamiske minoriteten er en minoritet i minoriteten. Men for meg er det litt spesielt, etter å ha sittet i åtte år i regjering, å ta opp en oppstartsbevilgning på 5 mill. kr – når man faktisk har sittet ved roret så lenge. Jeg vet ikke hvilket uttrykk jeg skal bruke, men jeg synes det blir litt merkelig at man faktisk fremmer det i budsjettet etter å ha gått ut av regjeringskontorene. Det hele her må bero på at man må ha en respekt for den sørsamiske minoriteten når det gjelder Saemien Sijte, som er planlagt i Snåsa. Jeg synes det blir litt merkelig og litt hult – det som foregående representant sa. Man satt tross alt her i åtte år uten å gjøre noe med det.

Summa summarum synes jeg det som er det aller, aller viktigste i dette, er respekten for urbefolkningen og samene. Det er noe jeg føler komiteen står inne for. Jeg synes også det er bra at Fremskrittspartiet er i ferd med å bevege seg – det er gledelig.

Karin Andersen (SV) [13:27:47]: Jeg tror jeg først vil slå fast at Sametinget er viktig. Etableringen av det har vært viktig for urfolk langt utover Norges grenser, fordi det har vist hvordan man kan løfte og øke medbestemmelsen for urfolk. Det som kanskje er mest oppsiktsvekkende med denne innstillingen, er ikke at den er enstemmig – som representanten fra Venstre sa – men hvor mye den spriker i innhold, og at vi nå har et regjeringsparti som er totalt uenig i hovedgrepet vi snakker om, nemlig at vi har et sameting, og at samene som urfolk har krav på både rettslig spesielt vern og behov for egne virkemidler. Det handler også om det som representanten fra Kristelig Folkeparti – tror jeg det var – var oppe og sa, at det er en underliggende diskriminering og manglende forståelse for urfolk som ligger bak. Det er det man må ta fatt i. Da er det ganske oppsiktsvekkende at Fremskrittspartiet ikke en gang kan være med på merknadene som forteller hvor viktig dette faktisk er.

Det er en risiko for at man får svekket konsultasjonsordningen, som er en etablert og meget god ordning som bør bygges ut. Språk er viktig, det har flere vært inne på her. Det må styrkes, for det vi vet, er at hvis man lærer morsmålet bra, blir man også bedre i andre språk. Sånn fungerer vi som mennesker. Dette gir ingen svekkelse for å kunne kommunisere også i storsamfunnet.

Representanten fra Venstre var inne på Saemien Sijte, og han klagde på at nå hadde Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ment at man må få dette i gang, for det har tatt for lang tid. Det har tatt altfor lang tid, men det må være merkeligere og mer problematisk for Venstre å ha slått seg i lag med noen som ikke en gang vil ha Sametinget, og som ønsker å angripe naturgrunnlaget som deler av den samiske befolkningen lever av, f.eks. fiskeri. Regjeringen ga i forrige uke klarsignal for at man skulle dumpe 30 tonn gruveslam i Repparfjorden, på tross av innsigelser fra Sametinget, fra områdestyret for reindriften i Vest-Finnmark og fra den sjøsamiske fangst- og fiskeforeningen Bivdi. Det forteller meg at det er mange ting som er viktig for den samiske befolkningen, som bør bekymre representanten fra Venstre mer enn at noen ønsker å starte Saemien Sijte, som jeg er helt enig i at burde ha vært i gang for lenge siden.

Det som også er viktig å huske på når vi diskuterer samepolitikk, er at den gjelder store deler av landet. Jeg kommer fra Hedmark, og der er det også en sørsamisk befolkning som har et fellesområde med Sør-Trøndelag, og også i de områdene er det problemer knyttet til rovviltforvaltningen. Jeg vil understreke at SV står på rovviltforliket, og at vi ønsker at det skal gjennomføres slik som det er vedtatt. Det er helt nødvendig for at også den sørsamiske reindriften skal kunne leve. Den har vi en plikt til å ivareta. Derfor har vi vært imot når man har ønsket å utvide f.eks. ulvesonen nordover, for da kommer man altfor nær grensen for den sørsamiske reindriften.

Jeg kommer akkurat nå fra en lunsj med kontrollutvalget i Sametinget. Det er et veldig viktig organ som jeg synes det var veldig nyttig å snakke med, og det er viktig at Sametinget nå også sjøl tar stilling til hvordan de ønsker å utvikle sitt kontrollutvalg – grunnen til at jeg var der, er at jeg også sitter i kontroll- og konstitusjonskomiteen her i Stortinget – slik at de også kan utvikle sine egne parlamentariske kontrollmekanismer på en betryggende måte, og at de kan ivareta innspill fra befolkningen som ønsker å gå inn i enkeltsaker som det kan være usikkerhet rundt.

Denne utfordringen går selvfølgelig til Sametinget, som sjøl må skissere hvordan dette skal gjøres, men jeg er ikke i tvil om at det er behov for at også Sametinget får utviklet et kontrollutvalg som har ressurser til å kunne utøve god kontrollvirksomhet på sitt ansvarsområde.

Jeg gleder meg til at vi skal komme tilbake til de dagsaktuelle sakene framover, for det er veldig viktig at vi nå styrker Sametinget og de demokratiske organene de har.

Statsråd Jan Tore Sanner [13:33:11]: Kommunal- og forvaltningskomiteens innstilling viser at det er bred politisk enighet om at samisk språk, kultur og tradisjoner er viktig og berikende for Norge. Staten har et overordnet ansvar for å medvirke til bevaring og videreutvikling av samisk språk og kultur.

Sametinget er etablert gjennom sameloven og bidrar til å etterleve Grunnloven § 110 a. På denne måten har norske myndigheter lagt til rette for at samene selv, gjennom sitt folkevalgte organ, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Regjeringen vil videreføre hovedlinjene i norsk samepolitikk. I Sundvolden-erklæringen har vi uttalt at urfolk og minoriteter skal få utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Vi har også sagt at vi vil bevare Sametinget og konsultasjonsordningen mellom Sametinget, Stortinget og regjeringen.

Erfaringene fra konsultasjonsordningen – som ble etablert av den forrige borgerlige regjeringen, da nåværende statsminister hadde ansvar for samepolitikken – har styrket samspillet og samarbeidet mellom regjeringen og Sametinget. At en ordning fungerer godt, er imidlertid ikke et argument for å la være å gjøre den enda bedre.

Det er viktig at vi legger til rette for konstruktive og effektive konsultasjoner med Sametinget, og når det gjelder konsultasjonsordningen, bør mulighetene for forbedring og forenkling vurderes.

Jeg må si at jeg reagerer på at representanten Lauvås setter spørsmålstegn ved om regjeringen vil følge opp konsultasjonsordningen. Det ligger tydelig fast i Sundvolden-erklæringen at regjeringen vil følge opp konsultasjonsordningen, og jeg er ikke enig i at den saken han trakk frem, nemlig organiseringen av den sentrale reindriftsforvaltningen, er et eksempel på at konsultasjonsordningen svekkes.

Det ble vurdert i den sammenheng om det var grunnlag for konsultasjon. Vi kom frem til at det ikke var det, fordi dette handler om to av statens sentrale forvaltningsorganer, og det innebærer ikke at tjenestetilbudet til den samiske reindriften endres.

Norsk og samisk er likeverdige språk i Norge. Det betyr at den samiske befolkningen skal ha samme mulighet som majoritetsbefolkningen til å bruke sitt språk i sine hverdagsliv. Levedyktige samiske språk forutsetter gode strukturer for normering og utvikling av de samiske språkene på tvers av landegrensene.

Det er derfor positivt at sametingene i Norge, Sverige og Finland har gått sammen om å etablere et felles nordisk språksenter. Et slikt språksenter vil gi positive synergier for samisk språkarbeid i alle de tre landene.

Jeg hadde gleden av å tilbringe halvannen dag i Kautokeino i begynnelsen av denne uken, og jeg ble imponert over det kompetansemiljøet som er i Kautokeino, både knyttet til ICR – The International Centre for Reindeer Husbandry – Samisk høgskole, Gáldu og flere institusjoner som er gode kompetanseinstitusjoner for Norge og for samene. Det interessante er at vi har institusjoner som ikke finnes på de andre sidene av grensene i de nordiske land. Det mener jeg er en styrke for Norge og for den samiske kultur, og det skal vi bygge videre på.

Gjennom sine virkemiddelordninger på næringsområdet bidrar Sametinget til vekst og utvikling i Nord-Norge. Regjeringen er opptatt av å utvikle samisk næringsliv. Det er derfor positivt at Sametinget prioriterer å bedre rammevilkårene for primærnæringene.

At Sametinget med sine virkemidler bidrar til å legge til rette for et variert næringsliv og en økt sysselsetting innen samiske kulturnæringer, harmonerer etter min mening også godt med regjeringens politikk.

I Sundvolden-erklæringen har regjeringen slått fast at reindrift er en viktig næring i deler av landet. Regjeringens mål for reindriftspolitikken er å sikre en økologisk bærekraftig reindrift og legge til rette for at næringen på sikt blir mindre avhengig av overføringer.

Det sies gjerne at kvaliteten på et samfunn kan måles ved å se på hvordan det behandler sine minoriteter. En bred politisk enighet om å videreføre urfolks- og minoritetsvernet vitner om at det er et sterkt ønske om å ta vare på og respektere mangfoldet i vårt samfunn.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Eirik Sivertsen (A) [13:38:20]: Det er riktig som statsråden avsluttet sitt innlegg med å si, at det har vært bred enighet om norsk samepolitikk. Det er bare Fremskrittspartiet – et av regjeringspartiene – som har stått på utsiden med en helt annen tilnærming.

Jeg registrerte også at statsråden og representanten Lødemel var opptatt av å understreke at man ønsker å videreføre hovedlinjene i samepolitikken og i den politikken som er ført, og statsråden var også inne på Sametingets ansvar for å ta vare på den samiske befolkningen. Det statsråden ikke sa noe om, var hvilket ansvar majoritetsbefolkningen har for å ivareta og legge til rette for at minoritetene faktisk kan videreutvikle og bevare sitt språk, sitt samfunn og sin kultur. Så når man skal videreføre hovedlinjene i politikken, er det ett spørsmål igjen jeg må stille statsråden: Hvilke deler av samepolitikken er det man ikke ønsker å videreføre?

Statsråd Jan Tore Sanner [13:39:29]: Det har vært bred politisk enighet om samepolitikken, og det er i dag en bredere enighet enn det noen gang har vært om hovedlinjene i norsk samepolitikk. Det burde glede de partiene som var i regjering, men som nå er i opposisjon. Også da de rød-grønne partiene var i regjering, så var det representanter fra enkelte av regjeringspartiene som ga uttrykk for sine primærstandpunkter. Jeg mener vi i det norske demokratiet lever godt med at partier og enkeltpersoner som har ment noe, fortsatt mener det etter at man kommer i regjering. Men regjeringsplattformen og regjeringens politikk er veldig tydelig, og det ga også representanten Helge André Njåstad uttrykk for, nemlig at Fremskrittspartiet i regjering har forpliktet seg til å stå bak både Sametinget og konsultasjonsordningen. Jeg mener at alle partier bør understreke betydningen av den brede politiske enigheten det nå er om norsk samepolitikk.

Eirik Sivertsen (A) [13:40:37]: Jeg registrerer at statsråden ikke svarer på spørsmålet om hvilken del av samepolitikken som ikke skal videreføres, når man sier at man skal videreføre «hovedlinjene».

Men for å følge opp: Statsråden snakket om at samepolitikken og enigheten er blitt bredere, men for meg framstår det som veldig uklart. Da statssekretær Amundsen i et intervju hadde gitt uttrykk for sine personlige meninger, tok vi opp dette med statsråden i spørretimen i februar. De meningene har blitt bekreftet fra talerstolen ved representanten Njåstad. Det er jo ikke en personlig mening; det er regjeringspartiet Fremskrittspartiets mening, som står i strid med den politikken som statsråden ønsker å føre. Så om det her har blitt en bredere enighet – det framstår ikke som noe entydig svar på det – og det kan være fristende å spørre: Er det greit at personer som er representanter for regjeringen, springer rundt og gir uttrykk for en type synspunkter som ikke er i tråd med den politikken som statsråden ønsker å føre?

Statsråd Jan Tore Sanner [13:41:38]: Jeg synes det er påtagelig at Arbeiderpartiet er mer opptatt av å skape konflikt enn å understreke den brede enigheten som er om norsk samepolitikk.

La meg minne om at representanter fra SV i forrige periode ga uttrykk for andre synspunkter enn det den rød-grønne regjeringen hadde, uten at jeg merket det samme engasjementet fra Arbeiderpartiets side den gang.

Når jeg sier at vi skal videreføre hovedlinjene, så ligger det i det at jeg også ser behov for utvikling av samepolitikken. Det er jo ikke slik at alt skal være som det en gang har vært. Det er behov for å videreutvikle. Særlig har regjeringen løftet frem behovet for å videreutvikle språk, kultur og næring. Vi skal komme videre, vi skal utvikle, vi skal gi samene større og bedre muligheter, ikke minst når det gjelder det viktige samarbeidet mellom de nordiske land og mellom samer på tvers av grenser.

Heidi Greni (Sp) [13:42:50]: Som jeg ga uttrykk for i innlegget mitt, er jeg særlig bekymret for språk- og kulturbevaring når det gjelder det sørsamiske språket og den sørsamiske kulturen, fordi de er en liten minoritet i den samiske minoriteten.

Museumsbygget Saemien Sijte, som er planlagt i Snåsa, er ikke bare et museumsbygg, men også en kulturinstitusjon, en formidlingsarena og et reiselivsmål. Saemien Sijte ble ferdig planlagt i fjor, og i løpet av fjoråret var også den siste leieavtalen på plass. Det var derfor da et naturlig tidspunkt å foreslå en oppstartsbevilgning. Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV foreslo derfor en oppstartsbevilgning i årets budsjett, og det virker også som Venstre her i salen støtter oss på at tiden nå er moden for å sette i gang. Deler statsråden synet på at tiden nå er overmoden for byggestart, og hva vil statsråden gjøre for å bidra til å støtte en rask oppfølging?

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Jan Tore Sanner [13:43:57]: Jeg må gi uttrykk for at jeg nok ikke er så bekymret som representanten Greni. Snarere tvert imot: Jeg opplever at det i de samiske miljøene er et sterkt ønske om å bevare og videreutvikle det samiske språk, og denne regjeringen har gitt klart uttrykk for at vi ønsker å bygge opp under det arbeidet.

Så registrerer jeg at Senterpartiet – og da også SV – er mer utålmodige i opposisjon enn det de var i posisjon. Det gjelder jo da Saemien Sijte, hvor den rød-grønne regjeringen ikke mente det var riktig å sette av penger, men hvor da Senterpartiet setter av midler med en gang de kommer i opposisjon. Det kan man jo mene litt ulike ting om. Det er bra at man er utålmodig – etter at mye har stått stille de siste åtte år. Vi vil vurdere det spørsmålet når tiden er inne.

Heidi Greni (Sp) [13:45:00]: Jeg registrerer at dere mener at i denne saken skulle vi ha satt i gang med en oppstartsbevilgning før det var ferdig planlagt og før leieavtalene var på plass. Når det gjelder arkivet på Tynset, så ble vi tvert imot kritisert fordi vi hadde lagt inn en oppstartsbevilgning, på tross av at det bare var detaljer som gjensto. Så mitt spørsmål er fortsatt: Vil statsråden sørge for at det kommer en oppstartsbevilgning i neste års budsjett?

Statsråd Jan Tore Sanner [13:45:28]: Med den regjeringserfaring som Senterpartiet har, så vil man også vite at en statsråd ikke kan svare på den type spørsmål før budsjettet er lagt frem.

Karin Andersen (SV) [13:45:47]: Til det siste er det vel å si at da Saemien Sijte var ferdig planlagt, og det var flere penger til disposisjon i budsjettet, så valgte vi å bruke dem litt annerledes enn det regjeringspartiene gjorde. Vanskeligere enn det er det vel ikke. Vi prioriterte Saemien Sijte over en del av de tingene som Høyre og Fremskrittspartiet prioriterte.

Men når det gjelder ulike meninger, er det helt riktig at det var en representant fra SV som hadde ulike meninger om denne politikken i forrige periode, eller i periodene før, men det gjaldt ikke det vi skrev i innstillingene. For å si det sånn: Det fikk vi høre – fra nåværende regjeringspartier – ganske høyt og tydelig at ikke var akseptabelt, og jeg kan også forsikre om at det ble sagt internt. Det som er forskjellen nå, er jo at det er et regjeringsparti som ikke står inne på merknadene fra regjeringen. Vil statsråden godta at det også skal være slik i framtida, i kommende saker som skal behandles?

Statsråd Jan Tore Sanner [13:46:53]: Dette bekymrer åpenbart representanten Andersen, men jeg må innrømme at jeg ikke blir like stresset over dette. Jeg mener at vi lever godt med meningsmangfold, og jeg mener at representanten Helge André Njåstad redegjorde veldig godt for dette i sitt innlegg, nemlig at i denne saken har Fremskrittspartiet over tid hatt et annet standpunkt. Men representanten Njåstad understreket at Fremskrittspartiet selvsagt stiller seg bak regjeringserklæringen som Fremskrittspartiet har inngått. Og regjeringens politikk er veldig tydelig på dette området: Vi skal bevare Sametinget, vi skal bevare konsultasjonsordningen og vi skal bygge opp under samisk språk, kultur og næring. Og da synes jeg kanskje man heller kan glede seg over at det nå er bredere politisk enighet bak samepolitikken enn det noen gang har vært, fremfor å fortsette den hakke-hakke-politikken som SV holder på med.

Karin Andersen (SV) [13:47:55]: Jeg registrerer at det tydeligvis er ulike regler, også for Høyre, når de er i opposisjon og når de er i posisjon, for kritikken da representanter fra SV hadde litt andre meninger enn det regjeringen hadde i forrige periode, var meget hard og fordømmende. Mens nå er det altså tillatt for et regjeringsparti, når en sak skal behandles i Stortinget, at man har totalt ulike meninger. Derfor er det helt umulig å forstå at det er «bredere» enighet om dette nå enn det var før! Nei, den enigheten er ikke der, men noen har bøyd seg.

Men det vi vet, er at de som er imot at vi skal ha et sameting, de som er imot å ha en god samepolitikk, sitter nå i regjering, og det er derfor jeg spør statsråden: Vil man fortsatt godta at Fremskrittspartiet i Stortinget kan ha en annen mening enn det Fremskrittspartiet har i regjering?

Statsråd Jan Tore Sanner [13:48:52]: Det skal nok Høyre og Fremskrittspartiet finne ut av. Men jeg hørte på hva representanten Njåstad sa, og det han sa, var at Fremskrittspartiet selvsagt stiller seg bak regjeringserklæringen, og der har vi slått fast at vi skal bevare Sametinget, videreutvikle konsultasjonsordningen og styrke samisk språk, kultur og næringsliv. Så bygger vi videre på det, og så lever vi godt med litt meningsmangfold i demokratiet Norge.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Eirik Sivertsen (A) [13:49:40]: Dette er første gang at dette storting får anledning til å diskutere samepolitikken i litt bredde. Det har en tendens til å forsvinne i f.eks. budsjettdebatten.

Det er en litt merkelig oppvisning vi er vitner til. Jeg forstår at representanten Njåstad har en veldig krevende oppgave: Man har gått fra et Fremskrittspartiet som har hatt omfattende merknader om hvor feil samepolitikk vi fører, er, til nå å være opptatt av å fortelle at man stiller seg bak regjeringen, som skal videreføre hovedlinjene i denne politikken.

Statsråd Sanner er opptatt av å beskrive dette som et meningsmangfold som vi kan godt leve med i demokratiet Norge. Ja, jeg er veldig sterk tilhenger av ytringsfriheten og et meningsmangfold, men det som representanten Njåstad og statsråd Sanner forsøker å gjøre, er å tilsløre at det er en fundamental uenighet om og en fundamentalt forskjellig inngang og perspektiv på samepolitikken. Det forsøker man å beskrive som et meningsmangfold.

Representanten Njåstad gjentok fra denne talerstolen i dag at de er imot Sametinget. Men jeg skal gi representanten Njåstad sjansen til å utdype dette, siden han sier at de er opptatt av samisk kultur og språk og av muligheten deres til å videreutvikle seg. Dette er spørsmålet vi har stilt til Fremskrittspartiet i mange år, og som vi ennå ikke har fått svar på.

Hvis det nå er bredere enighet, går spørsmålet til representanten Njåstad: Hvis dere skal gjøre det på en annen måte, på hvilken måte har Fremskrittspartiet tenkt å legge til rette for at det samiske språket, samfunnet og den samiske kulturen skal videreutvikle seg? Det har vi aldri fått svar på.

Innsigelsesretten til reindriften kom opp i debatten i dag. Skal vi nå forvente at innsigelsesretten til reindriften er én av de innsigelsesrettene som skal fjernes i debatten om innsigelsesinstituttet? Det hadde vært greit å få en avklaring om det. Eller kan man forvente at regjeringen vil se bort fra innsigelser som kommer fra reindriften, fordi man mener det står i veien for verdiskapingen?

For meg er det en fundamental motsetning mellom inngangene her. Alle andre partier enn Fremskrittspartiet sier og erkjenner at nasjonen Norge ble etablert på territoriet til to folk. Dette er grunnlaget for måten vi forstår samepolitikken på, og Fremskrittspartiet sitter i en regjering som fører en politikk på det grunnlaget, men de anerkjenner ikke det perspektivet.

Det er for meg ikke meningsmotsetninger. For meg er det en fundamental motsetning. Det er vanskelig for meg å forstå hvordan Fremskrittspartiet faktisk kan leve med å føre den politikken som de gjør i regjering, når de er så grunnleggende uenig i den politikken som føres.

Mazyar Keshvari (FrP) [13:52:49]: Det er til dels en underlig debatt å være vitne til. Å ivareta samisk kultur, språk og identitet er noe vi alle er enige om. Fremskrittspartiet har aldri sagt at vi er imot samisk kultur, identitet eller språk – snarere tvert imot. Vi ønsker å styrke dette. Vi ønsker å legge til rette for at samene skal ha sin rettmessige kultur og en utvikling av språk og identitet. Det har det aldri vært noen tvil om.

Vi har hatt en prinsipiell tilnærming til dette med Sametinget. Vi har ment og mener at det i én nasjon kun kan være én nasjonalforsamling. Man kan ikke ha to nasjonalforsamlinger i én nasjon. Men også dette avklarte komitéleder, Helge André Njåstad fra Fremskrittspartiet, veldig klart og tydelig, men jeg vil gjerne gjøre det igjen: Fremskrittspartiet regjerer på en regjeringsplattform som slår fast at Sametinget skal fortsette å eksistere. Vi skal ha konsultasjonsordningen, og det stiller vi oss helt og fullt bak. Det er ikke noe sprik på det punktet.

Det er ikke slik at Fremskrittspartiet ikke vedkjenner seg regjeringsplattformen og regjeringens politikk – snarere tvert imot. Vi har sagt det gang på gang, og jeg sier det igjen: Vi vedkjenner oss Sametinget, og vi ønsker også konsultasjonsordningene som finnes, for det står i regjeringsplattformen vi regjerer på, men vi har et annet synspunkt på dette.

Vi mener det samme nå etter valget som vi mente før valget, men hva vi regjerer på, er det ingen tvil om.

Jeg synes at den som gikk lengst i denne debatten, var representanten Karin Andersen, som koblet det å være imot Sametinget – altså den prinsipielle tilnærmingen til at man ikke skal ha to nasjonalforsamlinger i én nasjon – opp mot ikke å ha respekt for samenes kultur.

Jeg synes representanten fra Kristelig Folkeparti holdt et veldig godt innlegg, og jeg deler de synspunktene. Vi må bekjempe enhver form for diskriminering av mennesker i Norge – spesielt når det kommer til minoriteters rettigheter i samfunnet vårt. Men å koble det opp mot at man har en annen holdning til dette med Sametinget, finner jeg smakløst og uverdig i en debatt i landets nasjonalforsamling.

André N. Skjelstad (V) [13:55:25]: I stedet for å gjøre som en del andre, som bruker denne talerstolen til å problematisere at det er bred enighet, synes jeg det derimot er rimelig gledelig at det er en bred enighet om samepolitikken, for det er det.

Jeg synes også at det er litt betegnende når man bruker så mye tid fra talerstolen, til å oppkonstruere noe som ikke er en uenighet. Det er en enstemmig innstilling, og det er også gledelig det som kommer.

Det ble til å begynne med i debatten pekt på mange ting i stortingsmeldingen, bl.a. toleranse. Man kan jo stille seg spørsmål om det.

Det er også interessant å få høre om det indre livet i SV, uten at jeg nødvendigvis synes at det er svært spennende. Men jeg synes det nesten grenser til å ha – og jeg vet ikke om det er et parlamentarisk uttrykk – frekkhetens nådegave når representantene Greni og Andersen gir en slik historiebeskrivelse av Saemien Sijte. De satt faktisk i åtte år uten å gjøre noe med dette museet, og når de er ute av regjering, kommer det en oppstartsbevilgning på 5 mill. kr. Dette er mer enn oppsiktsvekkende. Dette er å kaste blår i øynene på noen som virkelig ikke fortjener det; en minoritet. Det synes jeg er oppsiktsvekkende, og det er påpekt av flere.

Karin Andersen (SV) [13:57:00]: Faktum i denne saken er at vi diskuterer merknader som Fremskrittspartiet ikke er med på i innstillingen. Jeg hører at de sier at de nå har bøyd seg, men de sier også at de slett ikke har forandret mening. Dette er Fremskrittspartiets mening, og jeg regner da med at de kommer til å jobbe for at det synet kommer til å farge den jobben de gjør internt i regjeringen. Sjøl om de har gått med på noen punkter, vil de sjølsagt ved alle korsveier dra i den retningen som de sjøl ønsker.

Det er et faktum, og det er det vi påpeker. Når enkeltrepresentanter har blitt trukket fram her, er det ikke SV som har gjort det. Det var andre som valgte å nevne dem, og derfor hadde jeg behov for å svare på det, for jeg skjønte at det gjaldt SV. Det ble også sagt, og da må det være lov å svare på det.

Når det gjelder Saemien Sijte, hadde budsjettet som ble vedtatt etter regjeringsskiftet, en større økonomisk ramme enn det budsjettet som ble lagt fram i oktober. Da valgte Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet å bruke den rammen på en annen måte enn Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Innenfor vår ramme fikk vi plass til denne bevilgningen, og det er jeg glad for. Jeg synes ikke det er noen grunn for noen til verken å mistenkeliggjøre det eller si at det er noe spesielt påfallende – særlig siden saken da var ferdig utredet.

Det eneste jeg ønsker, er at også den sittende regjeringen finner rom til dette framover, for det er et veldig bra og viktig tiltak, og det bør komme på plass. Og når man da hadde litt mer penger å rutte med, fikk vi det til. Det var jeg glad for, og det er ingen grunn for representanten fra Venstre til å omtale det på en annen måte enn det som faktisk er saken.

Helge André Njåstad (FrP) [13:59:18]: Eg må seia at eg er litt overraska over at debatten om Sametingets årsmelding for 2012 i stor grad handlar om Framstegspartiet. Eg reknar med at denne debatten kanskje har ei viss interesse i Sametinget og hos den samiske befolkninga, og eg trur ikkje dei vil vera særleg nøgde med at Framstegspartiets indre liv og SVs indre liv i førre periode skal vera hovudtemaet – ikkje dei samiske utfordringane som årsrapporten peikar på. Men når me får direkte utfordringar, skal me sjølvsagt svara på dei.

Det kan ikkje overraska nokon at Framstegspartiets handlingsprogram fortel kva som har vore vårt primærstandpunkt, og at regjeringsplattforma fortel kva me, som eit kompromiss, har vorte einige med Høgre om å styra på. At me meiner det me alltid har meint, og at me held oss til det me har vorte einige om, trudde eg ikkje skulle vera overraskande for nokon i denne salen, for sånn fungerer demokratiet. Det var ingenting av det som verken eg eller Keshvari sa, som tyder på at Framstegspartiet i regjering ikkje vil følgja opp regjeringsplattforma og føra ein god politikk som eit kompromiss i lag med andre parti. Det er sånn demokratiet fungerer.

Det som var spørsmålet frå representanten Sivertsen, var kva me konkret vil gjera når det gjeld kultur og språk, som me er opptekne av. Det seier seg sjølv at i denne perioden vil me, gjennom Sametinget og i dialog med Høgre, fremja ein god politikk. I årsmeldinga for Sametinget for 2013, som dei allereie har behandla, registrerer me at Framstegspartiets gruppe i Sametinget har peika på at dei er lite fornøgde med gjennomslaget dei får innanfor språk og kultur. Me vil gjerne ha ein dialog med dei om kva me skal gjera for å bli flinkare til å nå fram med samisk språk og kultur og for å lykkast betre på det området. Me har ingen problem med å ha ein god dialog med våre folk i Sametinget for å forsøkja å gjera slik at dei blir meir fornøgde med situasjonen enn dei har vore i 2013. Me har allereie begynt å merka oss Sametingets merknadar til årsmeldinga frå 2013, som me skal diskutera igjen om eit år.

Eg reagerer òg på at representanten Andersen seier at me ikkje vil føra ein god samepolitikk. Det har me aldri sagt. Me har berre sagt at me har ei anna prinsipiell tilnærming. I denne regjeringsperioden ligg det fast at me skal samarbeida gjennom konsultasjon, samarbeida gjennom å ha Sametinget, men me har aldri vore imot ein god samepolitikk. Me har alltid vore opptekne av å ta vare på samisk kulturarv og samisk språk, som er ein viktig del av Noregs historie. Det ønskjer me å gjera uavhengig av kva for plattform me skal styra på. No styrer me på regjeringsplattforma og står hundre prosent bak det som står i formuleringane der.

Bjørn Lødemel (H) [14:02:05]: Ei lita oppsummering av debatten: Eg tykkjer det er blitt veldig klart at hovudlinjene i norsk samepolitikk ligg fast, og at det er brei semje om at samisk språk, kultur og tradisjon er viktige for Noreg. Det er også blitt slått fast at Sametinget si rolle består, også når det gjeld konsultasjonsordninga. Då er det litt merkeleg å høyre Arbeidarpartiet og SV sine negative kommentarar til det.

Men uansett, det er gledeleg. Eg deler Skjelstads tankar mot slutten av debatten og også det som Njåstad sa, om at samepolitikken ligg fast. Det er gode svar frå statsråden, som også tyder på det.

Elles er det verdt å merke seg det som representanten Foss sa, at 35 pst. av samisktalande folk føler seg diskriminerte. Det er noko vi kan følgje opp. Elles vil eg minne om at komiteen skal til Nord-Trøndelag no i denne månaden, og eg kjem også til å vere med på Sametingets sete i juni. Eg ønskjer lykke til vidare med det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.