Jette F. Christensen (A) [10:04:20]: (ordfører for saken): Når EOS-utvalget kommer med en særskilt melding til Stortinget om Etterretningstjenestens virke, så er det første spørsmålet som melder seg: Hvorfor? Hvorfor innretter de hemmelige tjenestene seg slik at de må kontrolleres på oppfordring, hvorfor forekommer det tvil om deres håndtering av informasjon, hvorfor kommer det bekymringsmeldinger, og hvorfor viser undersøkelsene at det kan ha vært grunn til bekymring? Og lovnaden om å rette opp i urett i etterkant av kontrollen vil jeg også møte med: «Hvorfor» – etterfulgt av – «ikke før nå?»

En samlet komité mener at det i seg selv er beklagelig at EOS-utvalget mottok en bekymringsmelding om Etterretningstjenestens behandling av opplysninger om norske kilder. Komiteen er også samlet i resten av innstillingen. Hovedbeskjeden i den er at Forsvarsdepartementet må ta særlig ansvar for å avklare skriftlighet, hjemmelsgrunnlag og mulighet til selvstendig demokratisk kontroll av de hemmelige tjenestenes bruk av kilder og lagring av informasjon om disse. At dette er forhold som Stortinget må be om at det blir rettet opp i, er ganske underlig, og en samlet komité, som sender denne beskjeden, understreker viktigheten av den. At de hemmelige tjenestene er under operativ demokratisk kontroll, er premisset for deres virke, og det skal vi også komme tilbake til i den påfølgende debatten.

Det er avgjørende for tilliten til de hemmelige tjenestene i Norge at gjeldende lover og retningslinjer for innretting og innhenting og lagring av opplysninger blir fulgt. Bekymringsmeldingen ledet til at EOS-utvalget så seg nødt til å gjennomføre en kontroll av E-tjenestens avdeling for menneskebasert innhenting. Heldigvis var resultatet at EOS-utvalget ikke fant brudd på verken E-loven, E-instruksen eller personopplysningsloven. At E-loven § 4 ikke ble funnet overtrådt, altså forbudet mot å overvåke norske personer på norsk jord, er særlig – vel, jeg vil ikke si «gledelig», jeg skulle ønske jeg kunne si «selvfølgelig», siden alternativet ville vært graverende og veldig alvorlig. De hemmelige tjenestenes virke er av en slik karakter at «heldigvis» ikke bør være noe som forekommer i en omtale av dem.

Kontrollen ble gjennomført for å undersøke om avdelingens behandling av personopplysninger og hjemmelsgrunnlaget for behandling av slike opplysninger var i overensstemmelse med gjeldende regelverk. Komiteen ser positivt på at EOS-utvalget ikke fant at tjenesten systematisk har behandlet opplysninger om norske kilder og/eller andre norske personer i strid med gjeldende regelverk.

Enkelte ganger kan sensitive opplysninger om kildens nærstående, gitt av kilden selv, være relevante for kildeføringen. Forvaltningen av slike opplysninger må gjøres med stor grad av forsiktighet, med skriftlighet og være underlagt klare rutiner. Komiteen merker seg at EOS-utvalget påpeker at hjemmelsgrunnlaget her er – som EOS-utvalget skriver – «tvilsomt». Ordet «tvilsomt» bør jo aldri dukke opp i omtalen av de hemmelige tjenestenes virke. Det er i seg selv svært beklagelig. Ikke fordi utvalget burde formulert det annerledes, men fordi det skulle være helt unødvendig å gjøre det. Komiteen forventer at hjemmelsgrunnlaget underlegges en grundig vurdering.

Innhenting og behandling av opplysninger om potensielle kilder er en virksomhet som også bør være underlagt klare regler. Komiteen ber derfor Forsvarsdepartementet gjennomgå og vurdere behovet for oppdatering av hjemmelsgrunnlaget og relevante regler. Noe sier meg at det foreligger et slikt behov. At det finnes uenighet mellom EOS-utvalget og E-tjenesten om hjemmelsgrunnlaget for behandlingen av sensitive personopplysninger og til relevans- og nødvendighetskravet, understreker bare viktigheten av å prioritere dette arbeidet særlig høyt.

EOS-utvalget skriver at de ikke har funnet at tjenesten har behandlet unødvendige opplysninger systematisk. Det er fristende å si: Det skulle bare mangle! Det er dog ikke så selvfølgelig som man liker å tro, all den tid EOS-utvalget skriver i sin særskilte melding til Stortinget at det er vanskeligheter knyttet til etterprøving av hvorvidt lagrede opplysninger om kilder er relevante og nødvendige. EOS-utvalget mener at tjenesten burde avstått fra å behandle enkelte opplysninger om noen kilder og deres nærstående.

På dette grunnlaget ber komiteen Forsvarsdepartementet om å se til at E-tjenesten utarbeider et internt regelverk for bruk av kilder som innhentingsmetode, der kriterier for opplysningens relevans og nødvendighet oppstilles.

Tjenesten har varslet at det vil bli innført skriftlige retningslinjer knyttet til den praktiske håndteringen av kildeopplysninger. At disse ikke har funnes før, er svært alvorlig. Det er på grensen til utrolig.

Tjenesten oppgir videre til utvalget at det skal vurderes å sette av større ressurser til løpende internkontrolltiltak for å sikre at opplysninger ikke blir lagret lenger enn nødvendig. Den vurderingen bør ende med at det skjer. Komiteen ber Forsvarsdepartementet påse at det blir gjennomført.

Det er en samlet komité som merker seg at avdelingens kildearkiv og datasystem ikke har vært tilstrekkelig satt i stand for uavhengig kontroll. Det bør være hele grunnlaget for deres eksistens.

Ved akkurat denne anledningen bistod avdelingen EOS-utvalget i å gjøre kontrollen mulig ved å legge til rette for det. Det er ikke alltid gitt, og det er ikke alltid selvfølgelig.

Denne gangen fant ikke EOS-utvalget noe. Hva skjer den gangen man finner noe? Vil viljen til å legge til rette for kontroll være så tilstede som nå? Det gir ikke E-tjenesten oss muligheten til å ha tillit til. Derfor forventer vi at de digitale og fysiske arkivene blir innrettet slik at framtidige kontroller kan gjennomføres uten bistand fra de som skal kontrolleres selv. Grunnlaget for vår tillit til tjenestene er at det er mulig å kontrollere dem uten at de som blir kontrollert, legger til rette for det.

Skriftlighet, konkrete retningslinjer, tydelig hjemmelsgrunnlag, tilrettelegging for kontroll og forutsigbarhet er avgjørende for at Etterretningstjenesten selv skal være i stand til å utføre sitt oppdrag, og for EOS-utvalgets mulighet til å kontrollere virksomheten. Komiteen ber derfor Forsvarsdepartementet om å prioritere arbeidet med å bringe de nevnte forholdene i orden.

Jeg har lyst til å legge til at jeg skulle ønsket at de hemmelige tjenestene anstrengte seg litt mer for den tilliten de blir gitt.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [10:12:38]: Etterretningstjenesten er helt avhengig av at samfunnet har tillit til at de utfører sin virksomhet i tråd med gjeldende lover og regler og uten å misbruke sine kapasiteter.

Jeg vil i denne salen også understreke at den norske etterretningstjenesten er blant de mest åpne i verden. Det syns jeg er et godt adelsmerke, for vi er tjent med at det er åpenhet, så langt det er mulig.

Samtidig er det åpenbart at en effektiv etterretningstjeneste ikke er forenlig med full åpenhet om absolutt alle deler av etterretningens virksomhet. Det er derfor avgjørende at vi har en uavhengig og tillitvekkende kontroll gjennom EOS-utvalget som ivaretar den demokratiske kontrollen på vegne av Stortinget.

Det er også viktig at resultatet av de kontrollene utvalget gjennomfører av de hemmelige tjenestene, gjøres tilgjengelig for offentligheten i slike meldinger, slik at samfunnet får den innsikten de trenger, og som de har krav på.

Jeg stusser litt over saksordførerens innledning om at det er beklagelig at det kommer bekymringsmeldinger som gir grunnlag for kontroll. Jeg syns tvert imot at det er bra at det gjennomføres uanmeldte kontroller basert på tips utenfra og ikke bare som en del av en planlagt og forhåndsgodkjent virksomhet. Det er etter min oppfatning med på å styrke tilliten til våre hemmelige tjenester og bidrar også til høy bevissthet om etterlevelse av regelverk innad i tjenestene.

Jeg er selvfølgelig fornøyd med og hadde også forventet at utvalgets uanmeldte kontroll og de påfølgende kontroller av tjenestens kildearkiver i fjor høst konkluderte med at tjenesten ikke har drevet noen form for ulovlig overvåking eller systematisk har brutt gjeldende regelverk for behandling av personopplysninger. Utvalget peker på noen enkelthendelser, men ikke en systematikk.

Samtidig har utvalget påpekt noen forhold knyttet til klargjøring av regelverket for behandling av personopplysninger ved bruk av menneskebaserte kilder – såkalt HUMINT.

De fleste av disse forholdene har allerede blitt fulgt opp av tjenesten, både i form av utarbeidelse av interne regelverk og ved praktisk tilrettelegging av arkiver og systemer.

Tjenesten har for det første utarbeidet skriftlige interne bestemmelser som regulerer bruk av norske kilder som innhentingsmetode. Jeg vil understreke at det også tidligere har eksistert prosedyrer, men disse er nå ytterligere klargjort og skriftliggjort. Man har altså ikke vært uten prosedyrer før – tvert imot.

Det er også utarbeidet kriterier for registrering av relevante og nødvendige personopplysninger, lagring og sletting av informasjon samt internkontroll. Disse bestemmelsene trådte i kraft i desember i fjor.

Bestemmelsene gjenspeiler de krav som personopplysningsloven setter for behandling av personopplysninger, knyttet til både generelle prinsipper som nødvendighet, proporsjonalitet og relevans og spesifikke kriterier om bl.a. etterretningsformål. Bestemmelsene vil bidra til styrket internkontroll i tjenesten av de opplysninger som registreres, og de vil synliggjøre i enda større grad ledelsesansvaret for tjenestens virksomhet.

Jeg vil også understreke at EOS-utvalget vil ha full adgang til å kontrollere personopplysninger som registreres og oppbevares av tjenestene, og vil kunne kontrollere behandlet informasjon opp mot de interne bestemmelsene og annet rettslig regelverk.

For det andre valgte tjenesten i forbindelse med tilretteleggingen for kontrollene av tjenestens kildearkiv å starte et arbeid med å omorganisere samtlige av sine arkiver og systemer. EOS-utvalget og tjenesten har over en periode hatt en dialog om tilrettelegging av den praktiske gjennomføringen av utvalgets kontroller. Resultatet av dette er at utvalget har fått det de har ønsket seg, nemlig en mulighet til å gjennomføre frisøk i datasystemer og arkiv, omtrent som i de øvrige hemmelige tjenestene. Dette nye arkivet og muligheten ble tatt i bruk 1. april.

Denne omfattende omorganiseringen er en nyvinning, og jeg ser fram til å høre erfaringene fra utvalgets kontroller i tida framover.

Det er med rette et stadig økende fokus på personvern, i både tjenesten og samfunnet for øvrig. Jeg ønsker derfor å informere om at Etterretningstjenesten også er i en prosess med å styrke sin egen kompetanse på dette feltet, bl.a. ved å tilsette en egen personvernrådgiver.

I tillegg til disse tiltakene som jeg allerede har beskrevet som gjennomført, har kontroll- og konstitusjonskomiteen i sin innstilling også bedt Forsvarsdepartementet om å gjennomgå og vurdere hjemmelsgrunnlag og relevant regelverk knyttet til én spesifikk kategori personopplysninger for én spesifikk personellgruppe.

Det er viktig at tjenesten har klare rammer for sin virksomhet, og at det ikke hersker tvil om det rettslige grunnlaget er klart. Jeg vil selvsagt sørge for at dette følges opp i tråd med komiteens anmodning.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.