Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Tine Sundtoft, Solveig Horne og Anders Anundsen vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å begynne den muntlige spørretimen.

Første hovedspørsmål er fra representanten Terje Aasland.

Terje Aasland (A) [10:01:55]: Mitt spørsmål går til klima- og miljøministeren, og jeg vil starte med å sitere deler av et enstemmig vedtak i Stortinget fra 2011:

«Norge har etter Bern-konvensjonen en forpliktelse til å sikre overlevelsen til alle de store rovviltartene i norsk natur. Flere av våre store rovdyr er en del av større skandinaviske stammer, forlikspartene ser det som naturlig å samarbeide med våre naboland om forvaltning av relevante rovdyr, noe som også er i tråd med Bernkonvensjonens formuleringer om internasjonalt samarbeid. Dyr på utmarksbeite har mange positive kvaliteter, og det er viktig å sikre levedyktig næringsvirksomhet i landbruket i områder med rovvilt. Forlikspartene viser til den todelte målsettingen etter rovviltforliket fra 2004, og at utfordringen ligger i å ivareta begge deler uten at konfliktene mellom dem blir større enn nødvendig.»

Videre:

«Rovdyrforvaltningen må baseres på en politikk der hensynet til å sikre overlevelse til alle de store rovviltartene i norsk natur, må kombineres med en forvaltning som totalt sett bidrar til å dempe konfliktene og motvirke utrygghet innenfor den todelte målsettingen.»

Dette er ordrett fra rovdyrforliket fra 2011, som ble enstemmig vedtatt i Stortinget.

Jeg har stor forståelse for at dette er et krevende vedtak, men det bør være fullt mulig å oppfylle. Forutsetningen for å lykkes er at man faktisk likestiller de to målsettingene som ligger i forliket om å ha rovdyr samtidig som man har dyr på utmarksbeite. Mitt spørsmål blir derfor: Hvordan vil klima- og miljøministeren påse at Stortingets vedtatte målsettinger i rovdyrforliket ivaretas, og hvilke tiltak mener statsråden faktisk må iverksettes for å dempe konfliktene og motvirke utryggheten innenfor den todelte målsettingen?

Statsråd Tine Sundtoft [10:03:49]: Det skal ikke legges skjul på at rovviltpolitikken er et krevende felt: Det å ivareta to målsettinger som kan virke motstridende, det å både ta hensyn til beitenæringen og ta hensyn til rovviltet. Men det er nettopp denne todelte målsettingen som ligger i rovviltforliket av 2011, og regjeringen fører en tydelig rovviltpolitikk i henhold til det vedtaket.

Vi skal i tillegg til rovviltforliket også forvalte etter Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven. Vi søker et godt samarbeid med de regionale rovviltnemndene. Denne regjeringen har hatt færre overprøvinger av de regionale rovviltnemndenes vedtak enn forrige regjering. Av 16 klagesaker fra de regionale rovviltnemndene har vi kun overprøvd ett vedtak. Vi har nå høy beredskap for å sikre at uttak av rovdyr gjennomføres for å redusere konfliktnivået. Vi har ikke anket Krokan-dommen, så det også å vurdere andre tapsårsaker enn rovvilt er viktig for å beregne erstatning.

Vi har også fra 1. januar i år innført saksbehandlingsfrister i rovviltforvaltningen. Det er vedtatt en instruks om frister for behandling av søknader og klager knyttet til skadefelling. Vi har også sagt at vi kommer tilbake til Stortinget med et nytt bestandsmål for ulv etter at vi ser at vi ikke kommer helt i mål nå med forhandlinger med Sverige når det gjelder grenseulvene.

Vi mener at vi forvalter rovviltpolitikken i tråd med hva Stortinget har vedtatt.

Terje Aasland (A) [10:05:43]: Jeg takker for svaret. Det er utrolig viktig at forvaltningen i denne saken faktisk fungerer, og at statsråden følger opp. Det er viktig at de fleste elementene fungerer, at bistanden til uttak av fastsatte kvoter faktisk skjer, og at man gjennom dette også reduserer konfliktnivået. Det er kanskje en av de største utfordringene.

Det er flere eksempler denne våren på at det motsatte skjer, at konfliktnivået øker og ikke dempes. I Oppland er det f.eks. betydelig frustrasjon og fortvilelse over at man ikke klarer å få tatt ut fastsatt kvote for jerv før fredningstiden inntreffer, med den betydelige usikkerheten dette påfører beitenæringen. Jeg antar at statsråden er enig med meg i at fastsatte kvoter er viktig å få tatt ut, og at dette er et bærende element for befolkningens tillit til rovdyrforliket. Hvordan vil statsråden sikre at fastlagte kvoter, som kanskje er det viktigste elementet, faktisk blir tatt ut, og at tilliten til rovdyrforliket kan opprettholdes i alle deler av befolkningen?

Statsråd Tine Sundtoft [10:06:47]: Det er helt riktig som representanten Aasland sier, at det er viktig at vi har tiltro til forvaltningen her. Derfor er vi opptatt av å sette korte frister for å få dette til. Når vi har nådd bestandsmålene som er vedtatt i rovviltforliket, skal vi bruke de mulighetene vi har, til å felle dyr innenfor de fastsatte kvotene. Vi mener at dette nå skjer i tråd med hva Stortinget har vedtatt, og er opptatt av en nær dialog også med fylkesmennene, slik at vi ikke mister unødvendig tid når det gjelder å felle de dyrene som er fastsatt i kvotene.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Rigmor Aasrud.

Rigmor Aasrud (A) [10:07:34]: På fredag møtte jeg sauebønder i Vågå. Mange var fortvilet, for de var nylig blitt kjent med et varsel fra Mattilsynet om at de kan bli nektet å sende dyrene sine på beite fordi tapstallene de siste årene har vært på over 10 pst. Det er sauebønder som opplever at dette kan bli en realitet, det har vært bruk med tapstall på over 10 pst. de tre siste årene i området. Det er lett å skjønne at dette er krevende for dem det gjelder. Da er det viktig at SNO blir en del av løsningen og en viktig samarbeidspartner for rovviltnemndene og lokalbefolkningen. Det er veldig uheldig at rovviltnemnda i Oppland har fått 1 mill. kr mindre å drive for dette året.

Da er mitt spørsmål til statsråden: Hva vil statsråden gjøre når rovdyrforliket er så tydelig på konfliktdempende tiltak? Kan bøndene i Vågå nå forvente tiltak som gjør at beitenekt kun blir et varsel og ikke en realitet?

Statsråd Tine Sundtoft [10:08:43]: Som jeg sa i mitt første svar, er det ikke til å legge skjul på at det er krevende å jobbe med en så ulik målsetting som det å ta vare på beitedyr og rovdyr. Derfor er det nå veldig viktig at vi får til en tydelig soneforvaltning, der det er avklart at der skal det primært være beitedyr, og der skal det være rovdyr. Derfor kommer vi tilbake også til Stortinget etter at det nå har vært en gjennomgang av ulvesoner for å få en tydeligere soneforvaltning og også i større grad få definert hva et skadepotensial er. Det er ikke slik at man bare kan skyte et rovdyr som kommer inn på et område, hvis det er et streifdyr. Dette må gjøres på en ryddig og god måte i nært samarbeid med rovviltnemndene. Landbruks- og matministeren og jeg hadde et møte med rovviltnemndene i desember i fjor og skal ha et nytt møte nå 2. juni nettopp om en god soneforvaltning, som jeg tror er ett av de viktigste svarene på et krevende spørsmål.

Presidenten: Rigmor Andersen Eide – til oppfølgingsspørsmål.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:09:57]: Kristelig Folkeparti vil ha en sterk satsing på forebyggende tiltak mot rovdyrskader for å redusere tap av dyr på beite. Statsråden uttaler i dag, og har uttalt, at hun ser det som svært viktig å komme med konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltninga. Det er jeg enig i.

I dagens utgave av avisa Nationen kan vi lese at regionrådene påpeker «at rovviltmeldingen legger føringer for at det ikke skal være rovvilt som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområde». Spørsmålet mitt til statsråden er ganske enkelt: Hvordan definerer statsråden «prioriterte beiteområde»?

Statsråd Tine Sundtoft [10:10:46]: Svaret på dette må vi få på plass gjennom en tydeligere soneforvaltning, hvor det blir klarere at i den sonen er det beitedyrene som har «forkjørsrett», og i den sonen er det rovdyrene. Noen av de konfliktområdene vi nå ser, er nettopp av at det er litt utydelig hvilke av dyrene som har fortrinnsrett i de sonene. Så det å få en tydeligere soneforvaltning er et av svarene på et krevende spørsmål.

Det er også en krevende prosess å få en tydeligere soneforvaltning, men det er det arbeidet vi nå må gjøre i nært samarbeid med de regionale rovviltnemndene. Det er noe av det vi skal diskutere med de nemndene når vi skal ha det fellesmøtet med Landbruks- og matdepartementet 2. juni i år.

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) [10:11:40]: Det todelte målet i rovviltforliket er svært viktig. I rovviltforlikets punkt 2.2.10 og 2.2.12 står det at lisensfelling er hovedvirkemiddelet for å ta ut jerv og bjørn.

Hver høst blir det fastsatt en kvote som så skal innfris, og det er – som det har vært sagt her – svært viktig at de kvotene blir tatt ut. Vintrene 2013 og 2014 ble det tatt ut 20 pst. av bjørnekvoten, 30 pst. av jervekvoten. Det er langt fra et uttak i samsvar med de kvotene som fagmyndighetene har anbefalt.

Er statsråden enig i at lisensjakta som virkemiddel i rovviltforliket har vært mislykket i vinter? Og hva vil regjeringen gjøre for å bidra til at lisensfellingen faktisk blir fulgt opp på den måten det angis i rovviltforliket?

Statsråd Tine Sundtoft [10:12:32]: Regjeringen er veldig opptatt av at vi følger opp intensjonen i rovviltforliket, men også hensyntatt Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven.

Stortinget har vedtatt et bestandsmål for ulv, bjørn, gaupe og jerv – når det gjelder bjørn, er vi under bestandsmålet, når det gjelder jerv, er vi over – og å bruke lisensfelling for å få tatt ut skadedyr. Derfor ga vi for kort tid tilbake også tillatelse til å få tatt ut ekstra i Sogn og Fjordane. Det er nettopp der vi sier at vi nå har høy beredskap og følger med på hvor det er behov for å reagere kjappere og ta ut dyr som ikke skal være i de områdene.

Presidenten: Rasmus Hansson – til oppfølgingsspørsmål.

Rasmus Hansson (MDG) [10:13:27]: Både i denne spørretimen og i debatten ellers om rovviltforliket er det et sterkt og ensidig fokus på å ta ut, skyte og på andre måter fjerne rovdyr. Rovdyrforliket inneholder likevel også et mål om at vi skal ha levedyktige rovdyrbestander i norsk natur.

Spørsmålet er ganske enkelt – sett i lys av dette fokuset på uttak: Kan statsråden entydig bekrefte at de vedtatte bestandsmålene i rovdyrforliket er retningsgivende og forpliktende for regjeringens rovdyrpolitikk?

Statsråd Tine Sundtoft [10:14:10]: Når jeg sier at regjeringen forvalter politikken etter rovviltforliket, og når Stortinget har vedtatt hvilke bestandsmål vi skal ha i nasjonen Norge, er det også styrende for vår rovviltpolitikk. Men vi sier også at vi i tillegg til forliket i Stortinget hensyntar naturmangfoldloven og er opptatt av at jakten på dyr også skjer på en etisk forsvarlig måte. Vi har gjennom internasjonale forpliktelser lovet å ta vare på våre rovdyr i henhold til Bernkonvensjonen.

Det er langs disse tre områdene vi styrer vår rovviltpolitikk. Jeg ser jo at det er sterke følelser fra begge sider, og det kan kanskje tyde på at det å ivareta et krevende område med to motstridende interesser, gjør at vi balanserer dette rimelig bra.

Presidenten: Vi går videre til neste til hovedspørsmål.

Geir S. Toskedal (KrF) [10:15:28]: Gudshus der troende samler seg, har i alle tider blitt respektert av myndighetene som et hellig sted – et hellig rom som ikke skal krenkes med vold og maktbruk. Dette danner grunnlaget for det vi i dag kaller for kirkeasyl. Kirker og menighetshus ses fortsatt på som et hellig sted hvor mennesker kan søke tilflukt i sin ytterste nød, og gi rom for fredløse og forfulgte.

Foreløpig har vi ikke sett endringer i regelverket for politiets håndtering av disse vanskelige kirkeasylsakene. Samtidig har vi sett at justisministeren er tydelig på at han vil avvikle ordningen med kirkeasyl.

Kirkeasyl er ofte en dårlig løsning for de fleste parter. Vi må derfor tilstrebe en rettferdig, forutsigbar, human og rask saksbehandling, sånn at man unngår dette. Men kirkerommet har hatt en slik hevdvunnen og raus rett i flere hundre år, selv om det ikke er en juridisk ordning. Kirken har fått mulighet til å gi beskyttelse til mennesker i nød og desperasjon. Slik bør det fortsatt være, i tillegg til prinsippet om å ha respekt for det hellige rom.

I Norge har denne ordningen vært allment respektert, og politiet har fulgt instruksen fra politikerne om ikke å gripe inn om noen har søkt tilflukt i kirkeasyl. Det kan imidlertid være gode grunner til å se på ulike sider av asyl- og innvandringsfeltet. Men dette kan være svært utsatte mennesker og bør ikke være måten å vise handlekraft på.

Mitt spørsmål til justisministeren er: Vil regjeringen avskaffe denne historiske ordningen med kirkeasyl og dermed ikke lenger vise samme respekt for kirker og andre gudshus?

Statsråd Anders Anundsen [10:17:20]: La meg først si at hele konseptet med kirkeasyl egentlig er et forsøk på å overprøve lovlig fattede vedtak i en rettsstat. Det er noe både Kirken og andre bør være oppmerksom på. I de retningslinjene som ble vedtatt av Bondevik-regjeringen i 1999 – og som fortsatt gjelder – er Kirkens hellighet og kirkerommets hellighet også veldig sterkt understreket, men det er en balanse også i de retningslinjene. Retningslinjene sier at man som hovedregel – jeg understreker det: som hovedregel – ikke skal gå inn i kirker eller bedehus. Områdene som man som hovedregel ikke skal gå inn i og bruke makt, er meget snevre – også i denne instruksen som Kristelig Folkeparti-regjeringen fremmet.

Denne regjeringen har i regjeringserklæringen vært tydelig på at vi ønsker å avskaffe ordningen med kirkeasyl. Vi mener det er et forsøk på å overprøve lovlig fattede vedtak i en rettsstat. Vi har nå satt i gang en prosess hvor Politidirektoratet er i dialog med Kirken for å finne en fornuftig løsning på denne utfordringen.

Det som har skapt debatt denne uken, er et konkret tilfelle hvor politiet har hentet ut tidligere asylsøkere som ikke oppholder seg lovlig i Norge. Det ble gjennomført innenfor de retningslinjene som Bondevik-regjeringen ga i 1999. Så vi skal fortsatt ha respekt for kirkerommet – det er viktig for denne regjeringen – men samtidig er det viktig at folk forholder seg til de lovlig fattede vedtak i rettsstaten Norge.

Geir S. Toskedal (KrF) [10:19:09]: Jeg takker for svaret, men kirkeasyl har vært en historisk ordning det har vært tverrpolitisk enighet om. Ja, dagens regler er 15 år gamle, og etter det har vi kanskje fått flere nye typer saker, bl.a. konvertittsaker.

Nå vet vi at ifølge den asylavtalen som vi nettopp har jobbet med, skal en utredning være på gang, der vi vet at både FNs og EUs retningslinjer sier at kanskje noen av disse konvertittsakene og kirkeasylsakene da hadde vært lovlige – altså at de har rett til lovlig opphold. Jeg ser samtidig at det kan være en utydelighet ute og går om hva som er et hellig rom.

Da er mitt spørsmål: Hvor langt er dette arbeidet kommet med tanke på asylavtalen for å komme videre på dette punktet?

Statsråd Anders Anundsen [10:20:06]: Vi har satt i gang arbeidet med utredning, og som representanten er kjent med, konsulterer vi samarbeidspartiene i Stortinget om hvordan sakene etter samarbeidsavtalen oppfylles. Men jeg synes det er riktig å understreke – siden representanten tar opp konvertittsaker – at dette er et spørsmål som blir vurdert av UDI og UNE under behandling av asylsaken, og jeg synes det er underlig at en representant i den folkevalgte forsamling mener at det skal være opp til ulike menigheter å sette seg over vedtak fattet av forvaltningsorganer hvor alle disse forholdene er vurdert. Hele konseptet med kirkeasylordningen, som representanten mener har mange hundre års historie, er altså en overkjøring av rettsstaten og lovlig fattede vedtak.

Jeg kan ikke forstå annet enn at det er i alles interesse at denne typen ordninger benyttes i minst mulig grad. Derfor er det viktig for oss å være i dialog med Kirken for å finne en varig løsning og ordning på dette, slik at vi ikke stimulerer til at noen forsøker å unndra seg lovlige vedtak.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Kjell Ingolf Ropstad.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:21:19]: Først må jeg på vegne av den lovgivende forsamling få lov til å si at vi er i vår fulle rett til å diskutere utgangspunktet for lovene. Det representanten Toskedal også var opptatt av, er at vi i samarbeidsavtalen har noen punkter om å gå gjennom behandlingen av konvertitter. Man vet at i visse tilfeller blir personer som har konvertert fra f.eks. islam til kristendom, bedt om bare å holde seg tause om at de er kristne når de blir sendt tilbake til et land der de er i fare for å bli drept dersom de har konvertert. Nettopp en sånn type gjennomgang må kunne diskuteres i denne sal.

Jeg har registrert, og ser nå også, at justisministeren er tydelig på at han vil avskaffe ordninga med kirkeasyl. Samtidig ser jeg også at biskopene er veldig tydelige på at de ikke synes det er en god ordning. I helgens sak er det en frimenighet som også er aktuell, så det er ikke bare Den norske kirke justisministeren trenger å ha en dialog med, men også trossamfunnene. Hvis det er riktig at trossamfunnene ikke ønsker å avvikle ordninga, hvordan ønsker justisministeren å sikre at det skjer innen julen 2014, slik han har sagt?

Statsråd Anders Anundsen [10:22:21]: Det siste er nok en sammenblanding. Det jeg har sagt, er at det ikke vil bli gitt noe amnesti i julehøytiden i 2014. Så skal vi, i dialog med Kirken og andre trossamfunn, jobbe for å finne en løsning som gjør at vi slipper at noen forsøker å omgå lovlig fattede vedtak.

Jeg har ingen interesse av å legge noe lokk på debatten i Stortinget. Snarere tvert imot synes jeg det er veldig bra at alle forhold debatteres i Stortinget. Det jeg synes er et paradoks, er at enkelte ser ut til å gå til forsvar for et system på utsiden av systemet fordi man er uenig i de vedtakene som blir fattet basert på det flertallet i denne sal har satt av regler, og de instruksene som UDI og UNE skal forholde seg til. Det er det jeg synes er betenkelig i en rettsstat – som jeg forutsetter at representanten Ropstad er enig i at vi har: at man skal forsøke å legitimere et system på utsiden av rettsstaten fordi en enkelt menighet mener at vedtaket fattet av myndighetene er feil.

Presidenten: Eirik Sivertsen – til oppfølgingsspørsmål.

Eirik Sivertsen (A) [10:23:31]: Ordningen med kirkeasyl har, som tidligere spørsmålsstillere har vært inne på, vart i mange år. Det er også en tradisjon å respektere kirkerommets fred som hellig grunn. Jeg forstår at justisministeren har behov for å markere handlekraft, men jeg synes likevel det er litt underlig at man nesten som en provokasjon går løs på kirkeasylet. Jeg forstår at politiets framgangsmåte i Kristiansand har vakt reaksjoner.

Når det er sagt, kan jeg være tydelig på at Arbeiderpartiet ikke synes at kirkeasyl er ønskelig. Men vi har likevel valgt å respektere den tradisjonen som har vært, og også gitt noen retningslinjer om hvordan dette skulle håndteres, fordi det har vært en langvarig tradisjon.

Mitt spørsmål til justisministeren blir: Nettopp fordi han også selv henviser til de retningslinjene som finnes, er det med dette gitt politiske signaler om hvordan dette skal håndteres, og er ikke justisministeren da enig i at når det er politisk bestemt hvordan det skal håndteres – hvis man skal avskaffe det – kan man ikke overlate det til en debatt mellom Kirken og Politidirektoratet, man må ha en politisk beslutning om det?

Statsråd Anders Anundsen [10:24:43]: Jeg er helt enig, og de retningslinjene er altså laget av regjeringen, så det er i tilfelle regjeringen som politisk må behandle eventuelle endringer av retningslinjene. Men vi har altså ikke endret retningslinjene, de fungerer utmerket slik det er i dag. Hvis det er behov for å gjøre endringer i retningslinjene basert på den dialogen som vi nå vil ha med kirkesamfunn og ulike trossamfunn, vil vi selvfølgelig vurdere det.

Jeg er glad for at Arbeiderpartiet fortsatt er imot kirkeasyl, selv om det ikke var veldig markert i deres regjeringsperiode. Men jeg må si at jeg også reagerer på at representanten mener det er grunn til å reagere sterkt på politiets handlemåte i Kristiansand. Jeg er helt fundamentalt uenig i det. Den pågripelsen og utsendelsen skjedde i henhold til de retningslinjene som ble vedtatt av Bondevik-regjeringen, som ble fulgt opp av Arbeiderparti-regjeringen, og som også følges av denne regjeringen.

Det skapes mye diskusjon om påstander basert på informasjon fra én side i denne saken. Jeg tror det er viktig å ha med seg hele bildet før man konkluderer.

Presidenten: Jenny Klinge – til oppfølgingsspørsmål.

Jenny Klinge (Sp) [10:25:51]: Spørsmålet om kyrkjeasyl vekkjer mange følelsar, og det høyrer vi også her i dag. Vekslande regjeringar har hatt som politikk at kyrkjerommet er heilagt, og at bruk av tvangsmiddel frå det offentlege ikkje høyrer heime der. Flyktning- og asylpolitikken har mange aspekt, og hovudlinene i denne politikken er det stort sett brei einigheit om.

Eg trur det er viktig å understreke at talet på dei som sit i kyrkjeasyl, ikkje er stort. Kyrkjelydane avgjer sjølve om dei ønskjer å ta mot personar og gje dei beskyttelse. Eg trur nok at mange ikkje opplever det å sitje i kyrkjeasyl som ei frihamn. Tvert imot er det ein fortvila situasjon for dei som er involverte.

Eg ser at det utan tvil er fleire sider ved denne saka, men tykkjer likevel det er verdt å stille spørsmål ved om talet på dei som sit i kyrkjeasyl, reelt sett er eit problem, og om utspelet frå justisministeren i media i går mest er eit uttrykk for eit ønske om å vise handlekraft.

Statsråd Anders Anundsen [10:26:50]: Dette utspillet skyldtes at jeg ble utfordret av en avis, og statsrådene har som vane å svare når aviser vil ha svar på sine spørsmål. Utover det har det ikke vært noe utspill fra Justis- og beredskapsdepartementets side. Men jeg føler et behov for å forsvare politiet når de gjør ting riktig, og når de får kritikk for å gjøre ting riktig, mener jeg at det er min jobb å fortelle at de faktisk har fulgt de retningslinjene som også Jenny Klinges regjering har forholdt seg til.

Det er heller ikke riktig at det er utelukket fra maktbruk i kirkerommet. Historisk sett har vi ofte hatt kirkeasylanter som har gått i kirkeasyl uten at menighetene har ønsket det. Det har skapt store utfordringer for menighetene at det har vært sånn. Så det bildet er betydelig mer komplekst enn det representanten Klinge nå gir uttrykk for.

Retningslinjene sier at man som hovedregel ikke skal gå inn. Det har heller ikke politiet gjort her. De gikk ikke inn i et kirkerom, de gikk ikke inn i et bedehus. De gikk inn i en leilighet i en annen bygning. Det synes jeg det står respekt av, for da gjør politiet jobben sin, og det skal vi stimulere til og ikke kritisere.

Presidenten: Abid Q. Raja – til oppfølgingsspørsmål.

Abid Q. Raja (V) [10:27:57]: Jeg leste i VG i desember at den nye regjeringen hadde varslet kamp om kirkeasylet, og at biskopene reagerte kraftig og fryktet at politiet skulle bli sendt inn i kirkene. Jeg har verken trådt mine barnesko i kirken eller omgåttes særlig biskoper til daglig, men jeg bekymrer meg veldig over at biskopene frykter regjeringen og frykter politiet.

Jeg er veldig opptatt av dialog og har lært at man kommer veldig langt med dialog. Når det gjelder dette, lurer jeg veldig konkret på fra justisministeren: Har statsråden tenkt å komme med en konkret sak til Stortinget, slik at Stortinget vil kunne bestemme om man eventuelt skal avvikle kirkeasylordningen? Og kan justisministeren dermed berolige alle biskopene og kirkesamfunnene med at de ikke trenger å frykte regjeringen og politiet, fordi det er Stortinget som vil avgjøre dette?

Statsråd Anders Anundsen [10:28:52]: Det synes jeg var et meget interessant spørsmål, for kirkeasylordningen er altså ikke en lovsak, den er ingen institusjon. Den har ingen legitim beskyttelse i denne sal, den har en beskyttelse gjennom en årelang oppfatning av hvordan man skal forholde seg til kirkerommet. Men det er altså ikke slik som representanten gir uttrykk for, at dette er noe som Stortinget har vedtatt som en akseptabel ordning. Snarere tvert imot har jeg i Stortinget registrert et ganske stort flertall mot en ordning som betyr at man kan omgå lovlig fattede vedtak.

Jeg registrerer også at representanten er bekymret for at Kirken frykter departementet og regjeringen i dette spørsmålet. Jeg frykter egentlig at holdningene til biskopene bidrar til at vi ikke kan få løst denne utfordringen, for dette er ikke bare en utfordring med hensyn til en rettsstat som får menigheter til å overprøve lovlig fattede vedtak. Det er også et problem for Kirken. Det handler også om hvordan Kirken skal opptre i denne typen saker, og derfor har vi en dialog med Kirken for å se hvordan vi kan løse dette i praksis.

Karin Andersen (SV) [10:30:07]: Man kan mene mye om kirkeasyl, men opp gjennom tidene har det reddet liv. Det tror jeg vi må være enig om. Den praksisen som har vært i Norge, har jo ikke resultert i noen eksplosjon i antallet som sitter i kirkeasyl, og det er jo nettopp – som flere foran meg har sagt – fordi det er veldig krevende både for den menigheten som opplever det, og for dem som sitter der.

Nå hører vi at regjeringen skal stramme inn på ulike typer omgjøringsbegjæringer, noe som gjør at det blir mindre muligheter til å kunne se på saken om igjen. Sjøl har jeg engasjert meg i noen slike saker der noen har sittet i kirkeasyl, der vi har greid å samle inn penger slik at vedkommende har greid å få reist saken sin for det norske rettsvesen, og det norske rettsvesen har sagt at forvaltningen tok feil. Vedkommende hadde krav på asyl.

Mener statsråden at det er feil at noen på denne måten skal få reist saken sin, og se at også forvaltningen av og til faktisk kan ta feil, og at det er grunnen til at folk går i kirkeasyl?

Statsråd Anders Anundsen [10:31:18]: Når det gjelder omgjøringsbegjæringer, så har jo dette vært behandlet i Stortinget tidligere, og det er blitt vedtatt å innskjerpe reglene for omgjøringsbegjæringer. Det blir selvfølgelig iverksatt.

Jeg er ikke kjent med tilfeller som representanten Andersen konkret viser til, om at kirkeasyl skal ha reddet liv.

Jeg har selvfølgelig ingenting imot at folk samler inn penger for å gå til domstolen for å forsøke å overprøve forvaltningsvedtak. Men: Jeg vet at representanten Andersen er uenig i den innvandringspolitikken som føres i Norge, men da må hun jobbe for å endre den politikken – ikke bidra til å sikre ordninger som lager huller i en rettsstats behandling av slike saker. Det er altså slik at når du har fått endelig avslag på søknaden om asyl og skal reise ut, så er du i Norge ulovlig; du har plikt til å reise ut, og du har ingen rett til å gjemme deg i en kirke eller noe annet sted.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) [10:32:35]: Mitt spørsmål går til justisministeren: Rett før påske slo EU-domstolen fast at det såkalte datalagringsdirektivet er ulovlig. Det er ikke hver dag at en EU-domstol slår fast at et direktiv strider mot innbyggernes grunnleggende rettigheter. Det har de gjort her. Det er bra, og dermed har en heller ikke noe grunnlag for å iverksette en massiv overvåkning av borgere uten noe grunnlag i kriminelle forhold. Jeg regner med at justisministeren sikkert er glad for det. Han har tidligere uttalt seg svært tydelig om datalagringsdirektivet og sa for to år siden bl.a. følgende:

«Jeg mener at datalagringsdirektivet egentlig handler om hva vi oppfatter at frihet er. Vi skryter av å være en nasjon hvor individet er fritt og rettssikkerheten godt ivaretatt. Etter min oppfatning er frihet fra overvåking en helt grunnleggende del av frihetsbegrepet.»

Det var klare ord. Nå har statsråden alle muligheter til å sikre at direktivet faktisk blir lagt bort en gang for alle – og det burde jo være midt i blinken for en som også mente at direktivet var et så klart brudd på frihetsprinsippet at det rokket ved selve fundamentet i Grunnloven.

Jeg burde vel egentlig bare forutsatt at justisministeren står ved sine ord fra den gang, men jeg spør for sikkerhets skyld: Kan vi regne med at datalagringsdirektivet nå blir lagt vekk for godt?

Statsråd Anders Anundsen [10:34:09]: Jeg synes det er veldig hyggelig at representanten siterer et usedvanlig godt sitat fra stortingsrepresentant Anundsen, selv om det er noe tid siden.

Datalagringsdirektivet er jo lagt bort. Det finnes ikke lenger, det er per definisjon fjernet som direktiv, og konsekvensen av det er at den diskusjonen på en måte er ferdig.

Så er spørsmålet om implementeringen av de tiltakene som Stortinget har vedtatt som Norges oppfølging av datalagringsdirektivet: Der har jeg lyst til å vise til det statsministeren sa i en tidligere spontanspørretime, nemlig at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte for å se hvordan en skal håndtere den situasjonen i praksis.

Marit Arnstad (Sp) [10:34:54]: Det ante meg at statsråden ikke kom til å være så klar som han var for et par år siden, og at han kom til å uttale seg litt i samme gate som statsministeren gjorde rett før påske, og som dessverre ikke er helt betryggende, nemlig at sjøl om direktivet nå er underkjent, vil en likevel vurdere de tiltakene som lå i Stortingets vedtak for et par år tilbake. Det kan jeg i og for seg forstå at statsministeren sier, fordi hun føler seg nok også litt bundet av den overenskomsten som var mellom flere partier på det området.

Fremskrittspartiet, derimot, var ikke en del av det, så det er fortsatt slik at en må kunne spørre: På hvilken måte vil Fremskrittspartiet og fagstatsråden aktivt bidra til at hele prosessen nå legges til side, slik at vi på fritt grunnlag kan diskutere hva slags regelverk vi vil ha og hva slags regelverk vi ikke vil ha i Norge på dette området – uavhengig av EU-direktivet, men også av de avtaler som Stortinget tidligere har inngått nettopp på bakgrunn av direktivet?

Statsråd Anders Anundsen [10:35:57]: Som representanten sier, var ikke Fremskrittspartiet del av noen avtale, så det må avtalepartene fortelle hvordan de eventuelt vil forholde seg til.

Det som har skjedd i EU-domstolen, er jo egentlig en understrekning av det som var spissende i den politiske diskusjonen ved innføringen av DLD i Norge. Jeg mener at vi nå har en veldig god anledning til å diskutere dette på betydelig friere grunnlag, tatt i betraktning at datalagringsdirektivet per definisjon ikke lenger eksisterer. Men den praktiske oppfølgingen må jeg få lov til å komme tilbake til.

Presidenten: Det blir gitt anledning til oppfølgingsspørsmål – først Geir Pollestad.

Geir Pollestad (Sp) [10:36:41]: Jeg har forståelse for at Fremskrittspartiet ikke er en del av avtalen som i sin tid ble inngått mellom Arbeiderpartiet og Høyre. Fremskrittspartiet er likevel medlem av regjeringen som nå sitter.

Da denne saken var oppe til debatt, var jo det som samlet motstanden mot datalagringsdirektivet, at en la til grunn et prinsipp om at en skulle samle inn informasjon om alle som oppholdt seg i Norge – og deres telekommunikasjon – for å sikre bevis i forbrytelser som fortsatt ikke var begått. Det var dette som samlet motstanden.

Da er mitt spørsmål: Når en nå lager et nytt, nasjonalt regelverk for datalagring, har en da det samme utgangspunktet, eller tar en mer utgangspunkt i de allmenne og tradisjonelle reglene for både bevissikring og personvern?

Statsråd Anders Anundsen [10:37:42]: Dette blir et litt komplisert spørsmål å svare på. Som jeg har vært inne på tidligere, er det uenighet mellom partiene som sitter i regjering om DLD. Det var vi klar over da vi forhandlet i Nydalen. Da forelå ikke dommen fra EU-domstolen. Den situasjonen vi har nå, er ny, og det betyr at vi er nødt til å følge opp dette i praksis, og se på hva det betyr for den norske implementeringen.

Så er det sterke meninger i Stortinget om dette, og det er jo helt naturlig at de sterke meningene kommer til uttrykk både i denne sal og i diskusjonene utenfor, og partiene har veldig ulike utgangspunkt for hva som er rett og galt i så henseende. Det tror jeg både representanten Pollestad og jeg må ha respekt for, og det betyr at svaret til representanten Pollestad blir det samme som jeg ga i stad, nemlig at den praktiske oppfølgingen av hvordan dette skal løses i fremtiden, må regjeringen få tid til å behandle før vi gjør noe mer med det.

Presidenten: Kari Henriksen – til oppfølgingsspørsmål.

Kari Henriksen (A) [10:38:48]: I arbeidet med å regulere lagring av trafikkdata, kreves det at myndighetene klarer å håndtere balansen mellom kriminalitetsbekjempelse og personvern på en god måte. EU-domstolens avgjørelse viser hvor krevende det er å få til en slik balansegang. Det er derfor positivt at vi har en pågående debatt om hvordan vi på best mulig måte kan oppnå dette gode regelverket, som også ivaretar hensynet til folks personvern.

Etter at EU-domstolen tidligere i år kom til at datalagringsdirektivet er ugyldig, uttalte regjeringa at den nå skulle bruke tid på å gå igjennom rettsavgjørelsens betydning for det norske lovverket, og det gjentar ministeren her i dag og viser til dilemmaet som denne gjennomgangen medfører. Men det er viktig at det ikke går for lang tid før en slik vurdering legges fram, og det har ikke akkurat flommet over av saker fra regjeringa til Stortinget, så jeg lurer på: Kan ministeren gi noen tidsangivelse for når en slik vurdering vil komme til Stortinget?

Statsråd Anders Anundsen [10:39:52]: Jeg lærte meg veldig fort som statsråd at det å datofeste leveringer fra regjeringen er en usedvanlig farlig øvelse, og det vil jeg derfor ikke gjøre denne gangen heller. Men regjeringen har et veldig sterkt press på seg for å levere raskt, nettopp fordi en har stortingsvedtaket som bakgrunn for den jobben som nå skal gjøres etter gjennomgang av dommen.

Og det er helt riktig, som representanten Henriksen sier, at forholdet mellom personvern og kriminalitetsbekjempelse er viktige dilemmaer i en rettsstat. Det gjør det også så pass komplekst at det er viktig å levere fra seg noe som er grundig gjennomarbeidet. Så jeg våger ikke å datofeste når dette arbeidet er sluttført, men det er igangsatt flere prosesser i regjeringen for å følge opp.

Presidenten: Sveinung Rotevatn – til oppfølgingsspørsmål.

Sveinung Rotevatn (V) [10:40:52]: Etter at EU-domstolen gav mindretalet i denne salen rett, har fleire representantar frå regjeringa gjentekne gonger sagt at vi må sørgje for at dette ikkje blir eit lovtomt rom, at vi må ha reguleringar. Det ligg jo også under det statsråden no seier. Men det forstår eg ikkje. For vi snakkar ikkje om eit lovtomt rom. Vi har reguleringar. Vi har EUs personverndirektiv, vi har EUs kommunikasjonsdirektiv, som er gjennomført i e-kommunikasjonslova, og desse regulerer lagring, behandling, sikring og ikkje minst sletting av tele- og kommunikasjonsdata. Men det som skil dei frå datalagringsdirektivet, er at dei legg til grunn prinsippet om at det er borgaren sjølv som skal ha eigenkontroll med personopplysningane sine, og at det er grunnprinsippet. Det var det grunnprinsippet datalagringsdirektivet gjekk vekk frå ved å påleggje masselagring utan vidare vilkår, og ikkje minst utan mistanke, og det er det prinsippet EU-domstolen har slått ned på.

Derfor vil eg gjenta spørsmålet frå representanten Pollestad, som statsråden meinte var komplisert, og derfor ikkje svarte på: Er prinsippet om masselagring no lagt vekk i regjeringa sitt arbeid, eller er det der framleis i det arbeidet ein no gjennomfører?

Statsråd Anders Anundsen [10:42:01]: Det kommer regjeringen tilbake til. Bakteppet er at datalagringsdirektivet som sådant ikke er vedtatt i Stortinget, men implementeringen og lovendringer er vedtatt i dette storting. Det må regjeringen forholde seg til, og hvis regjeringen da skulle gjøre noe annet, må regjeringen legge frem en skikkelig sak om det.

Jeg skjønner at representanten Rotevatn er utålmodig, men jeg tror det vil være i alles interesse at det arbeidet som nå gjøres, er grundig og godt.

Hvis en skal ta motsatsen til det representanten tar opp, kan en jo også stille spørsmål ved i hvilken grad domstolens beslutning egentlig påvirker de lovendringene som Stortinget allerede har vedtatt.

Så det er mange perspektiver i denne saken som må belyses, og det kommer regjeringen til å gjøre på en grundig og god måte.

Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Karin Andersen (SV) [10:43:01]: Da saken ble behandlet i Stortinget, mente daværende stortingsrepresentant Anundsen at dette rokket ved selve fundamentet i Grunnloven, og at det bare var de mest naive som mente at dette kunne bidra til å bekjempe kriminalitet. Og da kan det vel ikke være papiret «datalagringsdirektivet» vi snakker om, det må jo være implementeringen av det lovverket som ligger under. Derfor er det viktig å høre om justisministeren, som har store utfordringer og behov for store penger til andre store oppgaver på sitt område, ikke har noen andre oppgaver han heller vil bruke penger på, for dette er dyre tiltak, framfor å kaste penger ut av vinduet på tiltak som Stortinget har vedtatt, men som det er mulig for regjeringen å komme tilbake til Stortinget og si nei til – altså kaste penger ut av vinduet på tiltak som representanten, da han satt på Stortinget, mente brøt med Grunnloven, og som bare de aller mest naive mente ville bidra til bekjempelse av kriminalitet.

Statsråd Anders Anundsen [10:44:09]: Både jeg og Fremskrittspartiet mener det samme i dag som vi mente da det sitatet representanten Andersen viser til, ble sagt fra denne talerstolen. Dette er et spørsmål hvor regjeringspartiene har hatt en ulik tilnærming. Vi har vært uenige før vi gikk sammen i regjering. Partienes standpunkter har ikke endret seg etter det.

Men når jeg står her, står jeg her som representant for regjeringen. Regjeringen har satt i gang dette arbeidet og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Guri Melby (V) [10:44:57]: Mitt spørsmål går til klima- og miljøministeren.

Som ministeren er kjent med, har ESA anklaget Norge for brudd på EU-direktivet om lokal luftkvalitet. På de verste dagene om vinteren er det mange, særlig med luftveisproblemer, som ikke kan bevege seg utendørs i norske byer, som Oslo og Bergen. Dette er selvsagt en uakseptabel situasjon, og det er viktig at vi igangsetter tiltak som har virkning på kort og lang sikt.

I Norge er det kommunene som er ansvarlig myndighet for lokal luftkvalitet, og som dermed er ansvarlige for å iverksette tiltak. Dette viste statsråd Sundtoft til da hun i den ordinære spørretimen for en måneds tid siden ble utfordret av SV på hva staten vil iverksette av tiltak.

Utfordringen er at kommunene har for få verktøy til å redusere utslippene. For å greie å overholde direktivet trengs kraftigere og mye mer målrettede tiltak enn dem kommunene i dag har hjemmel til å innføre.

I Oslo har vi ønsket å innføre både forbud mot kjøring av dieselbiler på de verste dagene og å etablere lavutslippssoner der dieselkjøretøy ikke får kjøre inn. Dette er de enkelttiltakene som ville monnet mest. Blant annet i Stockholm har lavutslippssoner hjulpet veldig bra på luftkvaliteten. Bergen har bedt om mulighet til å miljødifferensiere sine avgifter.

Den rød-grønne regjeringen sa i sin tid nei til å innføre disse tiltakene, mens fra dagens regjering har vi ennå ikke fått noe klart svar. Oslo kommune sendte et brev med invitasjon til samarbeid om dette for en måneds tid siden, men vi har ennå ikke fått svar på det brevet. Jeg håper derfor at jeg kan få et klart svar fra klima- og miljøministeren her i dag: Vil statsråden gi kommunene nye verktøy for å bedre luftkvaliteten?

Statsråd Tine Sundtoft [10:46:43]: Vi fikk 26. mars melding fra ESA om at de går videre med saken mot Norge for brudd på luftkvalitetsdirektivet. Det er riktig at jeg svarte i spørretimen at det er kommunene som har ansvaret. Vi er fra statens side opptatt av å gi kommunene handlingsrom til å ivareta dette ansvaret. Staten har bidratt direkte, bl.a. gjennom lavere avgifter til miljøvennlige kjøretøy, som betyr at Norge nå er det landet i verden som har flest elbiler. Indirekte har vi gitt kommunene anledning til å innføre køprising, forhøyede bompenger på dager med høy luftforurensing, miljøfartsgrense, midlertidige trafikkregulerende tiltak og å vedta piggdekkgebyr.

Så ser vi at ikke alle kommuner har tatt i bruk de verktøy som man har, og som er mulig å ta i bruk. Kanskje vi må ha nye verktøy for å kunne svare på det vi har fått fra ESA.

Jeg tror ikke ESA kommer til å gi seg i denne saken. Vi må gjøre noe med luftkvaliteten i en del av de norske storbyene.

Jeg tror dette også er en ny problemstilling for Norge, som nå er et av landene i Europa med størst vekst i byene, at vi må tenke politikk på en annen måte, bl.a. å redusere trafikken, fordi vi får luftforurensingsutfordringer i byene våre. Så vi er opptatt av i nær dialog med kommunene å se om en må ha nye tiltak, eller om det er kommunene som må innføre de tiltakene som en allerede har.

Jeg registrerer med glede at Oslo kommune er veldig offensiv i sin klima- og miljøpolitikk og tar denne utfordringen på alvor, så vi ønsker sammen med kommunene å få dette til.

Guri Melby (V) [10:48:36]: Jeg vil gjerne utfordre litt videre på et konkret tiltak som jeg tror ville hatt positiv effekt. Hovedkilden til lokal luftforurensing er jo veitrafikk, og for å få ned utslippene er det viktig at kommunene har mulighet til å stille krav til transportsektoren om nullutslippstandard eller lavutslippstandard.

I Aftenposten i dag tar Høyres Nikolai Astrup til orde for å stille slike krav, bl.a. til drosjenæringen, allerede fra 2015. I dag gir ikke lovverket rom for å stille slike krav, og staten har i en høringsuttalelse til et forslag fra Oslo kommune om miljøkrav til nettopp drosjenæringen, uttalt seg kritisk og sier at kommunene ikke har hjemmel til å innføre slike krav.

Så spørsmålet mitt til statsråd Sundtoft er hva hennes argumenter er for ikke å gi kommunene denne muligheten.

Statsråd Tine Sundtoft [10:49:27]: Slik representanten Melby er veldig klar over, ligger dette ansvaret i et annet departement enn Klima- og miljødepartementet. Det illustrerer hvor sektorovergripende klima- og miljøutfordringen er. Jeg kan ikke gi representanten et godt svar på det nå, men jeg sier at vi ønsker et nært samarbeid med kommunene, men også et nært samarbeid med de ulike departementene. Vi ønsker å sette oss ned med kommunene for å se på hva vi må gjøre for å kunne svare på denne utfordringen som ESA har gitt oss.

Jeg tror ikke dette er en problemstilling som går over, og jeg registrerer med glede flere offensive forslag fra representanten Astrup i dag. Vi skal ha et landsmøte i Høyre til helgen. Det er mange gode resolusjoner rundt miljø og klima. Forståelsen for at vi skal omstille dette samfunnet til et lavutslippssamfunn, hvor vi må gjøre noe med transportsektoren, som igjen betyr noe for luftkvaliteten i byene, er langt større nå enn for kort tid tilbake, og det tar vi med oss, sammen med kommunene, for å finne svar på denne utfordringen.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Terje Breivik.

Terje Breivik (V) [10:50:50]: Som stortingsrepresentant frå Hordaland og Bergen er eg godt kjent med denne tematikken. Eg kan stadfesta utolmodet til hovudspørjaren for å få på plass fleire verkemiddel. I Bergen veit me at eit svært effektivt verkemiddel vil vera å få kollektivtrafikken over frå dieselbussar til elektrisitet eller gass, fortrinnsvis biogass. I klimaforliket vart me samde om å få laga ein biogasstrategi for å sørgja for at ein får større køyretøy over på biogass, samstundes som me òg får på plass produksjon av gassen.

Spørsmålet er kort: Når kan Stortinget forventa å sjå ein slik biogasstrategi?

Statsråd Tine Sundtoft [10:51:39]: Slik statsråd Anundsen svarte på et spørsmål tidligere her i dag: Man må lære seg at man ikke kan si når noe kommer til Stortinget. Vi har nå vedtatt at vi skal sette i gang og utarbeide en biogasstrategi. Det er et komplisert arbeid som involverer mange departementer, men det er viktig å se om biogass kan erstatte annen form for energi. Foreløpig ser vi at det nok er ganske dyrt, så vi vil få noen av de samme utfordringene her som på andre, nye teknologiområder, hvor en må være villig til å ta en høyere kostnad i en overgangsfase. Vi har begynt å utrede dette, men jeg tør ikke si når det kommer til Stortinget.

Presidenten: Eva Kristin Hansen – til oppfølgingsspørsmål.

Eva Kristin Hansen (A) [10:52:37]: Som spørsmålsstilleren sa, er biltrafikk utfordrende når det gjelder luftforurensing, men det er også et problem med hensyn til klimagassutslipp. Skal vi få ned luftforurensingen, må vi gjøre noe med bilkjøringen og med biltrafikken. Samarbeidet med kommunene er, som tidligere sagt her, helt essensielt for å få ned biltrafikken, men man må også ta større grep enn det. Statsråden sa selv at hun ville ta et initiativ overfor andre departementer, og da lurer jeg på hvilke konkrete initiativ statsråden vil ta, kanskje særlig overfor samferdselsministeren og finansministeren, for å få ned biltrafikken. Er statsråden og hennes regjering klar for å innføre restriktive virkemidler? Er man klar for å bruke avgifter? Vi har jo sett at avgifter fungerer veldig godt når det gjelder elbiler.

Forrige representant tok opp biogass, som jo er et veldig godt egnet drivstoff, særlig for busser i de store byene, og at det er varslet en biogasstrategi. Har virkelig ikke statsråden noen formening om når den kan komme? Det er ganske viktig for oss i Stortinget å ha en formening om når ting kommer.

Statsråd Tine Sundtoft [10:53:46]: Det er et ganske komplisert arbeid å utarbeide en biogasstrategi, så vi har begynt på det arbeidet, men jeg kan ikke svare på når den kommer til Stortinget. Vi skal ha en gjennomgang av bil- og kjøretøyavgiftene for nettopp å se på hvordan man kan bruke avgiftspolitikken til å få biler som slipper ut mindre CO₂. Den norske elbilpolitikken er jo et gnistrende godt eksempel på at vi får til endringer når vi bruker avgiftspolitikken på en klok måte. Finansministeren har sagt til VG at det kan se ut til at vi nå får 3 mrd. kr mindre i statskassen i 2014 på grunn av stort salg av elbiler. Men som finansministeren sa: Dette er villet politikk. Det er en endring det har vært bred politisk enighet om for å gå i retning av lavutslippssamfunnet, som også kan tilfredsstille det ESA er opptatt av.

Presidenten: Ingunn Gjerstad – til oppfølgingsspørsmål.

Ingunn Gjerstad (SV) [10:54:51]: Som flere andre her er jeg bekymret over luftkvaliteten i Oslo. I tillegg vet vi at klima- og miljøvernministeren ligger svært dårlig an for å nå målene i Stortingets klimaforlik. Nå planlegger regjeringen utbygging av E18 inn mot Oslo med inntil 14 kjørefelt på det meste. Derfor spør jeg: Mener statsråden at utbyggingen av E18 vil forbedre eller forverre luftkvaliteten i Oslo? Og vil E18 gjøre det enklere eller vanskeligere å nå målene i Stortingets klimaforlik?

Statsråd Tine Sundtoft [10:55:33]: Vi bygger veier for å knytte landet sammen og for å gjøre trafikken tryggere. Det viktigste er hvilke biler som kjører på de veiene, for det er jo bilene som står for de store utslippene. Som jeg sa i mitt forrige svar, vil vi nå stimulere til at flere kan kjøpe lav- eller nullutslippsbiler gjennom en gunstig skatte- og avgiftspolitikk og utarbeide krav om at nye offentlige kjøretøy skal bruke null- eller lavutslippsteknologi. I tillegg jobber vi med å gjøre jernbane og kollektivtrafikk mer attraktivt. Når representanten nevner de 14 feltene her i Oslo, er det litt misvisende. De 14 feltene er både lokalveier, motorveifelt og kollektivfelt. Jeg tror at ny E18 også vil være positivt for kollektivtrafikken rundt Oslo. Vi får et sammenhengende kollektivfelt som jeg tror er bra også for utslippene.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:56:54]: Klimapanelet kom nyleg med ein ny rapport som konkluderer med at tilstanden for klimaet er meir alvorleg enn vi trudde. Vi har dårlegare tid. Vi må jobbe hardare og snarast setje i verk tiltak for å unngå alvorlege konsekvensar. Klimaministeren treng ikkje gå langt for å finne tiltak som verkar. Klimaministeren har allereie tiltaka liggjande i skuffar. Miljødirektoratet foreslår ein serie tiltak som vil redusere utsleppa med opptil 8 millionar tonn innan 2020, sånn som klimaforliket krev.

Førre gongen klimaministeren var i Stortinget, sa ho at klimaforliket står fast og skal bli forsterka, og at det i statsbudsjettet for 2015 vil kome tiltak som gjer nettopp det. Men samtidig som klimaministeren seier ho skal kome tilbake til Stortinget, kjem andre ministrar løpande med forslag til tiltak som vil auke utsleppa. Regjeringa har kutta i midlane til Transnova, det er kutt i arbeidet med fangst og lagring av CO₂, ein har forkasta forslag om auka CO₂-avgift for tyngre køyretøy, det blir bygging av breiare vegar inn til dei store byane, kutt i bioenergisatsinga i landbruket og slappe klimakrav i oljeindustrien.

Det verkar som om det for denne regjeringa er enklare å kome med tiltak som aukar utsleppa, enn å kome med tiltak som skal redusere utsleppa. Mitt spørsmål til ministeren er rett og slett: Kva for dialog er det mellom klimaministeren og dei andre ministrane i arbeidet med å møte klimaforliket?

Statsråd Tine Sundtoft [10:58:52]: Det var vel ingen som ikke fikk med seg at jeg her den 12. februar sa ganske tydelig at klimaforliket står fast. Det står fast, og vi har sagt at vi skal forsterke det. Det var også denne regjeringen som ba om en rapport fra Miljødirektoratet for å få vite hvor vi står i forhold til 2020-målene når vi vet at vi har et gap på 8 millioner tonn. Vi har nå flere milepæler i klimaarbeidet. Den første er neste år: Arbeidet for å få på plass en internasjonal klimaavtale i Paris. Norge tar en aktiv rolle i det arbeidet. Sammen med EU var vi senest i forrige uke vertskap for 35 progressive land som ønsker å få en internasjonal klimaavtale. Vi jobber kontinuerlig i regjeringen, men det vi har sagt vi skal gjøre, er å arbeide for en langsiktig omstilling til lavutslippssamfunnet. Det er ingen raske løsninger på en ordentlig omstilling. Det involverer mange departementer. Derfor har vi også sagt at vi vil bruke statsbudsjettene til å komme med svar på denne utfordringen.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:00:02]: Ærleg talt, president! Dette begynner å likne på ein humorparade. Her kom akkurat det same svaret som det vi fekk på det spørsmålet vi stilte ved førre korsveg. Poenget med spørjetimen er at Stortinget skal få innsikt i kva som er arbeidet til regjeringa. Da kan ein ikkje berre leggje seg bak formuleringar i regjeringsplattforma om at dette ligg fast, om og om igjen, og at dette kjem ein tilbake til i statsbudsjettet. Da har ein jo rett og slett ikkje svart på spørsmålet som kjem frå Stortinget. Her har ein kutta i mange tiltak, noko som vil føre til auke av klimagassutsleppa. Så spør Stortinget klimaministeren gong på gong: Kva er planen for klimaområdet? Klimaministeren er leiar for arbeidet i regjeringa. Kva gjer klimaministeren for å møte dette? Ein kan ikkje komme dassande på Stortinget utan å komme med skikkelege svar.

Statsråd Tine Sundtoft [11:00:56]: Det er en stor utfordring å omstille et samfunn. Derfor må vi også gjøre det på en god måte. Jeg har sagt at statsbudsjettet er det viktigste verktøyet. Det legges ikke fram noe statsbudsjett mellom februar og mai. Vi har i mellomtiden lagt fram en stortingsmelding om Statens pensjonsfond utland. Vi har nær doblet miljøinvesteringene. Denne regjeringen har også i innværende års budsjett økt bevilgningene til jernbane. Vi har brukt 100 mill. kr til et felleseuropeisk prosjekt for forskning på karbonfangst på NTNU. Nye kraftkonsesjoner til vann og vind er delt ut. Vi fortsetter vår omfattende regnskogsatsing. Vi jobber med konkrete ting. Men den store omstillingen er av en slik karakter at det er ingen kjappe «quick fix»-løsninger hvor jeg kan komme til Stortinget en gang i måneden og fortelle hva vi gjør. Vi jobber tverrdepartementalt med dette. Nå nevnte jeg konkret at SPU er et tiltak som har blitt presentert siden 12. februar.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Karin Andersen.

Presidenten vil for øvrig kommentere at man kanskje kan finne andre uttrykk for måter å komme til Stortinget på enn det representanten Knag Fylkesnes brukte ved denne anledningen.

Karin Andersen (SV) [11:02:28]: En klimaminister som skal oppfylle klimaforliket, må være en lavutslipps- eller nullutslippsminister. Foreløpig er det nullutslipp av politikk og tiltak – mens andre ministre kommer til Stortinget hver måned, som denne ministeren sier det ikke er mulig å gjøre, med saker som øker klimautslippene.

Til et spørsmål fra representanten Ingunn Gjerstad i stad som gjaldt store vegutbygginger, sa ministeren: Jeg tror det er bra for kollektivtrafikken og klimaet. Det viser jo at ministeren ikke har oversikt over de klimapolitiske virkningene av tiltak som legges fram av regjeringen som helhet. Da nytter det ikke å komme i spørretime etter spørretime uten ett eneste konkret svar på hva man skal gjøre for å redusere klimautslippene, når vi vet at de må ned med 8 millioner tonn. Da vil jeg spørre: Vet klimaministeren hvor store klimautslipp det har blitt av de sakene som regjeringen har lagt fram til nå?

Statsråd Tine Sundtoft [11:03:38]: Det jeg har sagt gang på gang, er at å omstille Norge til et lavutslippssamfunn krever innsats fra mange departementer. Det var finansministeren som kom til Stortinget og la fram nærmest en dobling av miljømandatet i Statens pensjonsfond utland. Det er samferdselsministeren som i 2014 har lagt fram økte bevilgninger til jernbane. Det er olje- og energiministeren som har gitt nye kraftkonsesjoner til vann og vind i år. Jeg har sagt at det er mitt konstitusjonelle ansvar, men regjeringen jobber sammen om dette. Det kommer og har kommet konkrete saker. Men vi sier at den viktigste omstillingen er det vi gjør gjennom skatter og avgifter. Vi jobber nå med en grønn skattereform, som kommer på plass før sommeren. Vi jobber med skattefradrag for enøkinvesteringer. Det skjer i andre departementer enn i mitt departement. Så dette er man godt orientert om.

Presidenten: Eva Kristin Hansen – til oppfølgingsspørsmål.

Eva Kristin Hansen (A) [11:04:49]: Jeg tror det er lurt, hvis man skal få kontroll over klimagassutslippene, å ha oversikt over hvordan de ulike sektorene påvirker nettopp klimagassutslippene. SV har fremmet et glimrende forslag om å ha et klimabudsjett, nettopp for å få oversikt over hvordan de ulike sektorene påvirker utslippene. Jeg blir litt forvirret av denne seansen, for statsråden sier at det er mange steder man kan gjøre noe. Men det virker ikke som at hun har oversikten over hva som faktisk skjer. Det virker ikke som at hun ønsker å få samlet de ulike tiltakene i én strategi. Det regjeringen har sagt, er at det neppe kommer noen klimamelding. Det er nevnt at man kanskje kommer med noen tiltak i revidert. Selvfølgelig må man bruke statsbudsjettet – det er helt åpenbart. Men hvordan ser ministeren for seg at man kan få samlet alle tiltakene, slik at vi i Stortinget får innsikt i hvordan vi skal få ned de 8 millioner tonn med CO₂-utslipp og hvilken strategi regjeringen har? Det vil vi i Stortinget involveres i.

Statsråd Tine Sundtoft [11:05:49]: Nå er det denne statsråden som ba om en oversikt fra Miljødirektoratet over det gapet vi har fått. I den rapporten ser vi akkurat hvilke sektorer som slipper ut klimagass. Vi har god oversikt over dette. Derfor vet vi at vi må jobbe på tvers av sektorene. Jeg har også sagt at vi i revidert nasjonalbudsjett kommer tilbake til Norges internasjonale arbeid innenfor klima. Vi har sagt at vi ønsker å bruke statsbudsjettet til å få fram arbeidet med dette.

Når det gjelder et klimagassbudsjett, står det i nasjonalbudsjettet forventet utslipp framover. Så det er ikke alltid slik at vi trenger nye forslag om hva vi trenger i forbindelse med dette. Vi vet hva som er utfordringene. Vi har en utfordring i å få redusert klimautslippene med 8 millioner tonn CO₂. Det er det tallet denne regjeringen har fått fram. Vi vet hva utfordringene er, og vi jobber på tvers av departementene for å møte den utfordringen nasjonalt, samtidig som vi jobber internasjonalt.

Presidenten: Rigmor Andersen Eide – til oppfølgingsspørsmål.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [11:07:00]: Til mitt spørsmål håper jeg at statsråden vil være konkret. Hun har lovet å komme tilbake til Stortinget, og nå er statsråden tilbake. Kristelig Folkeparti har i lang tid kjempet for å få på plass en klimalov i Norge. Vi mener dette er et avgjørende tiltak i klimakampen. Ifølge klimaforliket skal hensiktsmessigheten av innføringen av en klimalov vurderes.

Tidligere statsråd Solhjell gjorde ingenting med denne vurderingen etter klimaforliket i 2012. Nå har det gått seks måneder med ny regjering og ny statsråd, og Kristelig Folkeparti er nok en gang utålmodig. Spørsmålet er: Har denne ministeren en bedre tidsplan enn den forrige?

Statsråd Tine Sundtoft [11:07:46]: Forrige gang representanten Andersen Eide stilte det spørsmålet sa jeg at vi skal starte utredningen. Vi har tatt på alvor at klimaforliket har sagt at vi skal utrede hensiktsmessigheten av en klimalov. Foreløpig er det en intern prosess i departementet. Vi vurderer innretningen på arbeidet. Vi er veldig opptatt av at vi legger opp til en åpen, offentlig innspillsprosess, der alle vil inviteres til å bidra til utredningen. Jeg tror det er viktig å stille noen åpne spørsmål: Hva kan en slik klimalov gi oss, som vi i dag ikke har? Vi har sett hva man har gjort i andre land. De har en ulik tilnærming til dette. Vi må ha vår måte å gjøre dette på. Vi har en ganske omfattende miljølovgivning, så det er kanskje ikke loven i seg selv som er viktig. Men det er elementer i andre lands klimalov som kan være nyttig for oss å få. Så dette legger vi fram en åpen innspillsrunde om rett etter sommeren.

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) [11:08:57]: Jeg har forståelse for at det er krevende å være klimaminister og skulle omfavne nær sagt alle sektorer der det er konsekvenser knyttet til klima. Men det må bety noe når man omdanner miljøvernministerrollen til klima- og miljøvernminister. Det må bety noe også når det gjelder de andre sektorene. Jeg føler at dette nok er et savn fra Stortingets side: Hva slags rolle skal klimaministeren ha? Hva slags synspunkt skal klimaministeren kunne ha – også knyttet til de andre områdene?

Det er to aktuelle saker som kan ha stor betydning for klimaet. Det ene er et spørsmål som angår elektrifisering av Utsira – altså av oljeplattformene – og om evnen og muligheten til å legge egne politiske vurderinger til grunn når det gjelder både lønnsomhet og gjennomføring. Det andre er det…

Presidenten: Da er tiden ute …

Marit Arnstad (Sp) [11.10.01]: Ja, da kan vi godt si: Hvordan ser statsråden som klimaminister på dette? Hvordan ønsker statsråden som klimaminister å markere seg på de ulike områdene?

Statsråd Tine Sundtoft [11:10:15]: Jeg mener at vi fikk vist for omverdenen den 13. mars i år hvordan denne regjeringen jobber med klimapolitikken. Da hadde vi regjeringens klimakonferanse, hvor flere statsråder fortalte hva de jobber med – olje- og energi-, samferdsels-, finans-, nærings- og landbruks- og matministeren – hvor også statsministeren var tydelig på at klima- og miljøministerens ansvar er å ha et sektorovergripende ansvar, mens den reelle politikken, den praktiske politikken, skjer i de departementene som har ansvaret for det. Så jeg mener at vi er ganske tydelige på at vi har startet et langsiktig omstillingsprosjekt, som krever bredt engasjement fra mange departementer. Vi fikk vist den 13. mars hvordan vi jobber, og vi kommer til å komme tilbake til Stortinget med politikk på dette.

Presidenten: Guri Melby – til oppfølgingsspørsmål.

Guri Melby (V) [11:11:27]: Denne debatten reflekterer at Stortinget er utålmodig etter kraftfulle tiltak for å få ned klimagassutslipp. Den reflekterer også at Stortinget nok ønsker at klima- og miljøministeren skal ta et sterkere ansvar og et tydeligere initiativ overfor andre sektorer og andre sektormyndigheter.

I en slik debatt er det mange enkelttiltak man kunne ha trukket fram og etterspurt, men én av de aller mest lavthengende fruktene med tanke på å redusere klimagassutslipp er i statens egen virksomhet, og da tenker jeg konkret på å kutte bruk av fossil energi til oppvarming i statlige bygg. Oslo kommune vedtok dette for noen år siden og er nå blitt oljefri. Det var relativt enkelt å gjennomføre. Dette er et marked der teknologier finnes, og der alternativene er gode. Og ifølge klimaforliket skal det ikke finnes fossil oppvarming i statlige eller kommunale virksomheter i 2018, så mitt spørsmål til statsråden er: Har statsråden tatt kontakt med sine kolleger i regjeringen for å be om konkrete planer fra de statlige virksomhetene for å sørge for at oljefyrene fases ut senest innen 2018?

Statsråd Tine Sundtoft [11:12:37]: Jeg deler representantens utålmodighet på dette området. Jeg tror mange flere deler den utålmodigheten etter de rapportene som FNs klimapanel la fram for kort tid tilbake. Vi vet nå mye mer om hva som er våre utfordringer nasjonalt, og den omstillingen dreier seg om alt fra de langsiktige prosjektene til de helt konkrete som representanten Melby nå nevnte. Svaret er selvfølgelig: Ja, det er den type ting vi diskuterer i regjeringen – hva vi kan få til på kort sikt og på lengre sikt. Dette er jevnlig oppe til diskusjon i regjeringen, men jeg kan ikke nå si noe mer om når den utfasingen finner sted.

Presidenten: Rasmus Hansson – til oppfølgingsspørsmål.

Rasmus Hansson (MDG) [11:13:33]: Etter åtte år med rød-grønn regjering vet vi veldig mye om hvilken klimapolitikk som ikke kutter norske utslipp. Så har vi fått en ny regjering som har lovet å føre en bedre klimapolitikk, og derfor er det ikke rart at det vekker tiltakende oppsikt i Stortinget at statsråden først og fremst framstår som den rene ekvilibrist i å svare ingenting på spørsmål om konkrete klimatiltak.

På et tidligere spørsmål i dag svarte statsråden at det ikke finnes noen «quick fix» for klimakutt i Norge. Det er positivt feil. Det går an å kutte 1–2 millioner tonn på Mongstad, det går an å kutte en snau million på Snøhvit, det går an å kutte en snau million i Brevik – bare for å nevne 4 millioner tonn som en kan ta med én gang. Har statsråden tenkt å gjøre dette, eller har statsråden ikke tenkt å gjøre dette?

Statsråd Tine Sundtoft [11:14:27]: Jeg har ikke fått noe mandat fra verken storting eller regjering til å stoppe de konkrete utslippspunktene som representanten Hansson her nevner, i morgen. Det vi har sagt, er at vi skal ta Norge i retning av et lavutslippssamfunn. Vi er opptatt av å bruke den oljeformuen vi har, til å få til den omstillingen på en klok måte – det å bruke mer penger på forskning, på kunnskap, på infrastruktur for å gjøre det mulig at vi i framtiden kan leve av noe annet enn olje og gass i Norge. Den omstillingen tar vi på en klok måte. Vi vet at 30 pst. av statens inntekter i dag kommer fra olje og gass – vi kan ikke skru av oljekranen over natten, men vi tar den omstillingen på alvor. Vi jobber også internasjonalt for å få en pris på CO₂ som vil få fart på en slik omstilling.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Hadia Tajik (A) [11:15:40]: Spørsmålet mitt går til justisministeren.

Dei siste vekene har det vore mykje diskusjon om såkalla sovevaldtekter. Spørsmåla då har vore om det er å rekna som like alvorleg som alle andre typar valdtekt, om skadepotensialet er like stort, om det kan jamstillast med f.eks. overfallsvaldtekt. Det er ei viktig sak fordi den historiske konteksten jo òg er at det er særleg i denne typen saker at kvinner har opplevd at integriteten deira vert trekt i tvil. Det er mange aktørar som har delteke i den diskusjonen, men det er éin som har glimra med sitt fråvær, og det er justisministeren sjølv. Når han har vorte spurd om dette, har hans politiske rådgjevar svart at dette er noko justisministeren ikkje kan gå inn i nå. Derfor tenkte eg at eg berre skulle gje justisministeren moglegheita til å svara på om han meiner at såkalla sovevaldtekter kan jamstillast med alle andre typar valdtekt.

Statsråd Anders Anundsen [11:16:39]: Det spørsmålet er løst i straffeloven i dag. Jeg står bak det som er straffelovens vurdering av dette. Voldtekt er voldtekt – hvis man benytter seg av personer som er i bevisstløs tilstand, eller hvis man bruker tvang eller trusler for å oppnå seksuell omgang. Så er det en gradering når det gjelder straff, som jeg er helt sikker på at representanten har oversikt over, som vi selvfølgelig må forholde oss til.

Jeg registrerer en viss frustrasjon fra justiskomiteens leder over at jeg ikke deltar i alle debattene hun ønsker jeg skal delta i. Det er nå heldigvis slik at jeg fortsatt har den frihet at jeg selv kan velge hvilke utspill fra den representanten som kommer med utspill, jeg ønsker å kommentere. Jeg kommenterer heller ikke bestandig alle utspill som kommer fra ulike psykologer eller psykiatere som har lyst til at justisministeren skal engasjere seg i en debatt. Jeg mener dette spørsmålet er ganske godt avklart: Sovevoldtekter er likestilt i loven med annen type voldtekt.

Hadia Tajik (A) [11:17:30]: Når eg har etterlyst justisministeren i denne diskusjonen, er det ikkje fordi eg finn noka glede i å bruka meir tid med justisministeren eller utveksla ytterlegare ord med vedkomande – det er fordi denne saka er viktig. Ho vedkjem veldig mange menneske. Det er eit prinsipielt viktig spørsmål. Nå er eg glad for at justisministeren i dette rommet gjev uttrykk for at sovevaldtekter kan jamstillast med alle andre typar valdtekt, men fram til nå har han vist til at dei har eit lovarbeid i departementet som gjer at han ikkje kan uttala seg om dette. Det eg då er nysgjerrig på, er: Kva i alle dagar er det justisministeren føler at han har jobba med i departementet som har gjort at han til nå ikkje har opplevd at han har kunna delta i denne diskusjonen?

Statsråd Anders Anundsen [11:18:15]: La meg først si at jeg synes det er trist at ikke representanten finner glede i å tilbringe mer tid med meg. Jeg synes det er veldig interessant og ofte svært gledelig å tilbringe tid sammen med justiskomiteens leder. Jeg synes det bidrar til gode og fruktbare politiske debatter.

Det som departementet har til vurdering, er et høringsutkast som ble sendt ut av den forrige regjeringen, som handler om å utvide voldtektsbegrepet. Det har ikke denne regjeringen tatt stilling til om den skal følge opp eller ikke. Det gjorde for så vidt heller ikke den forrige regjeringen – det lå seks måneder i departementet uten at det skjedde noe med det da, også fordi det i høringen var veldig ulike oppfatninger om det spørsmålet. Det er den siden av saken hvor jeg mener det er viktig at jeg ikke konkluderer før regjeringen har tatt stilling.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Lene Vågslid.

Lene Vågslid (A) [11:19:17]: Eg ynskjer å stille oppfølgingsspørsmålet mitt til ein annan statsråd – til likestillingsministeren.

I debatten om valdtekter har likestillingsministeren ei betydeleg rolle. Veldig mange før ho, som Bekkemellem, Huitfeldt og Thorkildsen, har vore sterke og tydelege stemmer i debatten for kvinner som har vore utsette for dette. Me veit at spesielt for desse typane valdtekter me snakkar om her, har det vore ein stor kamp for å få anerkjent dette som overgrep, og som den kriminelle handlinga det er. Hadde du flørta med han tidlegare på kvelden? Var du kanskje full? Dette er berre nokon eksempel på spørsmål som påfører ofra ei ekstra byrde.

I april spurde Aftenposten likestillingsministeren om ho meinte det var forskjell på overfallsvaldtekter og sovevaldtekter. Det ville ho ikkje svare på då. Derfor vil eg gje likestillingsministeren moglegheita til å svare i Stortinget og gje jentene som er utsette for dette, eit klart og tydeleg svar. Er statsråden einig med oss i Arbeidarpartiet i at det på generelt grunnlag ikkje kan seiast å vere mindre alvorleg å vere utsett for ei såkalla sovevaldtekt enn for andre valdtekter?

Statsråd Solveig Horne [11:20:21]: Først vil jeg takke for at også jeg kan få anledning til å svare på spørsmål i spørretimen.

Jeg vil bare understreke veldig klart at en voldtekt er en voldtekt – en sovevoldtekt er også en voldtekt. En voldtekt er et overgrep, uansett. Det finnes bare én som er ansvarlig for det, og det er den som har begått voldtekten.

Den viktigste oppgaven vi som politikere har – om vi sitter på Stortinget, eller om vi er i regjering – er å forhindre og å forebygge voldtekter. Rapporten fra NKVTS i vinter var veldig alarmerende. Når vi vet at 10 pst. av norske kvinner i dag er blitt utsatt for voldtekt, og bare 10 pst. anmelder og søker hjelp, har vi en stor oppgave foran oss. Det handler om holdningsarbeid og om informasjon ut til de kvinnene som er blitt utsatt for voldtekt, om at de må anmelde og søke hjelp, slik at vi kan få forebygd de voldtektene som foregår der ute.

Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad – til oppfølgingsspørsmål.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:21:34]: Jeg skulle gjerne ha utfordret barne- og likestillingsministeren på forebygging, men mitt spørsmål går til justisministeren. Jeg vil egentlig følge opp barne- og likestillingsministerens poeng, at det er mange som velger ikke å anmelde en voldtekt. For øvrig er jeg glad for avklaringer fra begge statsrådene når det gjelder alvorligheten i såkalte sovevoldtekter.

Justisministeren har hatt et prisverdig engasjement for å bekjempe voldtekter, få flere anmeldt og få flere saker til å ende med en dom.

Som statsråden her var inne på tidligere: 10 pst. av kvinnene oppgir at de har blitt utsatt for en voldtekt – kun 11 pst. har valgt å anmelde saken. Av de sakene som anmeldes, er det en liten andel som ender med en dom. Noen sier at voldtekt er en av de tryggeste forbrytelsene, fordi så få av dem ender med en dom.

Jeg ønsker å utfordre justisministeren på: Hva gjør regjeringa for å sikre både at flere tør å anmelde en voldtekt, og at det i flere av sakene blir sikret nok bevis, slik at saken kan ende med en dom?

Statsråd Anders Anundsen [11:22:41]: Det er et veldig godt spørsmål. Jeg skal svare så godt jeg kan – innenfor de sekundene jeg har til rådighet.

For det første tror jeg dette må gjøres i et samfunnsperspektiv. Seksuelle overgrep er veldig belemret med skam, med tabu. Det er vanskelig å snakke om. Det kan berøre nære relasjoner på en måte som gjør det veldig vanskelig og komplisert. Jeg tror derfor det er viktig at alle som er involvert i disse prosessene, er tydelig på at det er viktig å anmelde – det er viktig å være fremoverlent med tanke på det å få folk til å stå opp for det de faktisk har vært utsatt for.

Innenfor mitt konstitusjonelle ansvar er jeg veldig opptatt av at når anmeldelsene kommer inn, skal de som anmelder, bli tatt på alvor. De skal bli fulgt opp på en skikkelig måte. Jeg har tidligere brukt eksempler hvor politidistrikter har opprettet en offeromsorg, hvor man følger dem som anmelder bl.a. voldtekt og seksuelle overgrep, helt frem til og gjennom rettssaken, for å vise at de ikke står alene. Det er en rekke tiltak innenfor dette. Det samordnes også i en egen handlingsplan mot vold og seksuelle overgrep, en handlingsplan som må til for at vi kan bidra til å løfte anmeldelsesgraden og også antallet saker som blir pådømt.

Presidenten: Jenny Klinge – til oppfølgingsspørsmål.

Jenny Klinge (Sp) [11:24:00]: Dette temaet er viktig og vanskeleg. Diskusjonen kring såkalla sovevaldtekter den siste tida kan i verste fall få negative konsekvensar, fordi han kan føre til at talet på melde valdtekter går ned. Målet vårt er å få ned mørketalet for valdtekter, ikkje auke det.

For meg er det viktig å understreke at det straffbare forholdet ligg i å tileigne seg seksuell omgang utan at den andre parten samtykkjer. Skjerpande eller formildande omstende gjer seg gjeldande allereie i dag, noko som domstolane vurderer ved straffeutmålinga.

Det verkar ganske arrogant av justisministeren å vise til at han berre deltek i dei debattane som passar han sjølv – kommenterer det som passar han sjølv – i alle fall med tanke på spørsmålet tidlegare, om kyrkjeasyl. Det var det visst viktigare å kommentere enn fenomenet «sovevaldtekter».

Vil statsråden bidra til at debatten om valdtekter ikkje blir ein debatt om straffverdien av ugjerningane, men i staden ein debatt om korleis ein kan avdekkje, klare opp og straffe kriminelle handlingar som er gjorde? Korleis vil han i så fall gjere det, reint konkret?

Statsråd Anders Anundsen [11:25:04]: Det kan godt være at det er arrogant å si at jeg deltar i de debattene jeg selv ønsker å delta i, og ikke i veldig stor grad lar meg påvirke av justiskomiteens leder i så henseende. Men det fastholder jeg – arrogant eller ikke.

Problemstillingen er veldig viktig og veldig alvorlig. Det er helt avgjørende at vi tar den på alvor også i det politiske ordskiftet. Grunnen til at jeg mener det har vært unødvendig for meg å delta veldig aktivt i denne debatten, er at utgangspunktet er veldig avklart. I straffeloven er disse to forholdene helt likestilt. Så vil det – som representanten sier – være ulike vurderinger med hensyn til hva som er straffeskjerpende osv.

Det jeg kan bidra med for å sikre at debatten rundt disse utfordringene er ryddig og ordentlig, er å si det jeg nå har gjort. Jeg har registrert at debatten egentlig har vært ganske ryddig og god. Jeg har vanskelig for å forstå at man, basert på den straffelovgivningen vi har i dag, kan skape noen tvil om at en sovevoldtekt er like ille som enhver annen form for voldtekt.

Presidenten: Iselin Nybø – til oppfølgingsspørsmål.

Iselin Nybø (V) [11:26:11]: Jeg har lyst til å følge opp litt det spørsmålet som Ropstad stilte tidligere.

En av de største utfordringene med voldtekter er at altfor få anmelder, at altfor få blir siktet, og at det er altfor få domfellelser i disse sakene. Det må vi ta tak i, både med tanke på de kvinnene som har blitt usatt for voldtekt, og for å unngå voldtekter i framtiden.

Sletner-utvalget la i sin tid fram forslag til en rekke konkrete tiltak om hvordan man kunne styrke arbeidet rundt dette med voldtekt. Disse tiltakene har blitt fulgt opp i varierende grad. Venstre har bl.a. tatt til orde for å opprette en egen enhet i politiet, SEPOL – som Sletner-utvalget pekte på – som kan bygge opp kompetanse på akkurat disse sakene.

Jeg vil nok en gang utfordre justisministeren på hvilke konkrete tiltak han vil sette i verk for å få flere til å anmelde, for å få flere siktet, og for å få flere domfellelser.

Statsråd Anders Anundsen [11:27:16]: Jeg legger til grunn det jeg sa i mitt forrige svar, og legger til at jeg er helt enig i at et veldig viktig grep er å styrke etterforskningsmiljøene. Nå jobber vi med Politireformen, som kan gi handlingsrom for å styrke en del spesielle etterforskningsmiljøer. Om det er riktig å ha et nasjonalt etterforskningsmiljø, eller om de nye politidistriktene får forsterket sine etterforskningsmiljøer på det området, må vi i tilfelle komme tilbake til.

Det er helt åpenbart at en av utfordringene med å få flere saker pådømt, er at dette er kompliserte saker å etterforske. Det betyr at man er nødt til å ha den spesialkompetansen som skal til for å etterforske og følge en sak helt frem til dom. Politiet har helt åpenbart fortsatt en vei å gå for å samle en slik kompetanse og gjøre etterforskningsarbeidet enda grundigere.

Jeg tror fortsatt på offeromsorgsbiten. En del av utfordringen her er at selv etter at noen har anmeldt, hender det ofte at man trekker anmeldelsen fordi presset blir for stort – dette blir det for vanskelig å stå i. Det å ha et støtteapparat rundt en for bidra til og vise at man ikke står alene i en forferdelig livskrise, tror jeg er – om ikke like viktig – nesten like viktig.

Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Karin Andersen (SV) [11:28:31]: Dette er veldig alvorlige saker. Jeg synes det er alvorlig at justisministeren er mer opptatt av å polemisere mot lederen i justiskomiteen om arroganse eller ikke enn å se det alvorlige i at verken barne- og likestillingsministeren eller justisministeren deltar når det pågår en slik viktig, alvorlig debatt.

Problemet er at i denne debatten framføres det argumenter som f.eks. handler om delt skyld – et tema som justisministeren har ansvaret for. Det har vært oppe temaer som f.eks. at det er mindre fælt å bli voldtatt av en som en kanskje bor sammen med og er i familie med – som skulle være glad i en og passe på en – noe som kanskje er det verste tillitsbruddet i hele verden, og som gjør at alt blir utrygt. Så det er langt igjen.

Undersøkelser viser hvor alvorlig dette er, både på holdningssiden og når det gjelder hva som faktisk skjer. Jeg vil be justisministeren om å delta i det offentlige ordskiftet om dette. Det trenger de som blir voldtatt. Det trenger de som har holdninger som gjør at de begår slike overgrep.

Statsråd Anders Anundsen [11:29:42]: Jeg registrerer en oppfordring om å delta oftere i politiske debatter i media. Det skal jeg gjerne gjøre.

Presidenten: Vi er da ferdige med den muntlige spørretimen, og vi går videre til den ordinære spørretimen.