Jenny Klinge (Sp) [12:35:27]: Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål til justis- og beredskapsministeren:
«Det er i dag mange politimeistrar som er utnemnde i kortvarige konstitusjonar. Enkelte for berre 2 år. Manglande føreseielegheit når det gjeld den sentrale leiinga i eit politidistrikt kan få uheldige konsekvensar. Det er prinsipielt viktig at ein toppleiar på dette nivået har ei viss uavhengigheit. Korte konstitusjonar kan i denne samanhengen vere uheldig.
Meiner statsråden at denne praksisen kan halde fram?»
Statsråd Anders Anundsen [12:35:58]: La meg først takke for et godt spørsmål fra representanten Klinge. Politianalyseutvalgets mandat var å utarbeide en ny politistudie som skulle danne grunnlag for en langsiktig plan for videreutvikling av politietaten. Organisering av etaten var ett av temaene som skulle utredes, herunder politidistriktsstrukturen, som representanten Klinge selvfølgelig er godt kjent med. Departementet besluttet derfor i januar 2013, altså under den forrige regjeringen, at ledige politimesterstillinger skulle besettes ved konstitusjon frem til og med 31. desember 2014 – dette for å unngå å komme i en situasjon der det ved en eventuell fremtidig reduksjon i antall politidistrikter vil være flere politimestre som sitter på åremål, enn det er politidistrikter.
Politianalyseutvalget ga sin innstilling 19. juni 2013 gjennom NOU 2013: 9 Ett politi – rustet til å møte fremtidens utfordringer. Der foreslås det, som representanten er kjent med, en omfattende strukturreform. Departementet arbeider nå med politianalysen og oppfølgingen av den, og lederne i politiet og ikke minst politimestergruppen er sentrale i det arbeidet som denne omstillingen vil medføre. Det er krevende, dette arbeidet. Samtidig som endringsarbeidet skal gjennomføres, må politiet forebygge og bekjempe kriminalitet og skape trygghet for befolkningen.
Jeg er trygg på at politilederne utfører et godt arbeid. Jeg har også erfart at politiorganisasjonene – og dette er viktig – har forståelse for at det er hensiktsmessig med konstitusjoner i etatens lederstillinger i den perioden vi nå er inne i. Justis- og beredskapsdepartementet vil vurdere en forlengelse av de midlertidige lederstillingene ut 2015. Vi er altså avhengige av hvordan fremdriften i den nye politireformen vil være, også i denne sammenhengen.
Jenny Klinge (Sp) [12:37:37]: Eg takkar statsråden for svaret.
Spørsmålet innbyr til ein prinsipiell diskusjon om kor heldig det er at leiarar i politidistrikt sit i kortvarige engasjement. Det å forvalte den myndigheita dei er gjevne i kraft av stillinga, inneber at det er viktig at dei er uavhengige i stor grad. Det gjeld både når enkeltsaker skal løysast, og når det er snakk om budsjett. Ein kan då setje spørsmålsteikn ved om ein politimeister som har eit svært kortvarig engasjement, vil vere i stand til å vere tilstrekkeleg uavhengig i forholdet til sine overordna når han sjølvsagt håper på at engasjementet skal fornyast om kort tid. Dette har for så vidt også vore relevant i prosessen med politireforma og innhaldet der.
Er justisministeren einig i at frykta for å sitje igjen med overtalige politimeistrar, som han sjølv nemnde, ved ei eventuell omorganisering ikkje burde overskyggje desse prinsipielt viktige synspunkta?
Statsråd Anders Anundsen [12:38:30]: Jeg er enig i at praktiske forhold ikke skal overskygge prinsipielle utfordringer, og jeg deler betraktningene representanten har rundt potensielle utfordringer med kortvarige stillinger på høyt nivå også i politiet. Samtidig mener jeg at prinsipper ikke skal ligge i veien for de praktiske, gode, viktige og nødvendige endringene som nå skal skje i politiet. Jeg er enig i det den forrige regjeringen gjorde da de igangsatte arbeidet med å ha korte åremålstilsettinger for politiledere nettopp fordi en ikke skal sitte med et stort kobbel av politimestre som kanskje ikke har tilsvarende stillinger å gå til etter at politireformen er gjennomført.
Jeg deler i stor grad de prinsipielle betraktningene som representanten har. Samtidig er jeg avhengig av å ha en praktisk tilnærming, på samme måte som den forrige regjeringen var avhengig av å ha en praktisk tilnærming til disse utfordringene. Og det er viktig for oss å ha fremdrift i politireformen, slik at dette ikke blir en vedvarende utfordring.
Jenny Klinge (Sp) [12:39:30]: Det er ei viktig presisering frå statsråden av det siste, at det må vere ei god framdrift, slik at dette ikkje blir eit forlengt problem.
Åremålsstillingar er noko ein kan meine mykje om, og det har både fordelar og ulemper. Ein skal ikkje gå så altfor mange år tilbake i tid før ein hadde politimeistrar som ikkje hadde noka tidsavgrensing for tilsetjingsforholdet anna enn aldersgrensa. Evaluerer ein ordninga, er eg heilt sikker på at det er delte oppfatningar om korleis dette fungerer.
Leiingsnivået er svært viktig for at det skal bli ytt gode polititenester, noko som også vart presisert i Gjørv-kommisjonen sin rapport. Vil justisministeren i samband med den varsla politireforma også vurdere kva som er det mest hensiktsmessige tilsetjingsforholdet for toppleiarane?
Statsråd Anders Anundsen [12:40:19]: Jeg tror representanten Klinge har rett i at det er mange diskusjoner rundt åremål og fordeler og ulemper. En av ulempene er at vi fortsatt sitter med overtallige politimestre fra den forrige politireformen. Det er ikke en spesielt heldig situasjon at personer som har varige embetsstillinger, mister den posisjonen de i utgangspunktet har fått embetsstillingen til, men har da fortsatt arbeidsrett. Der bidrar åremålsstillingen til å løse en utfordring. Den kan skape en annen utfordring, nemlig forholdet til den uavhengigheten som vi forventer at politimestrene våre skal ha, og jeg synes det er naturlig at vi vurderer det. Om ikke det blir vurdert naturlig som en del av politireformen, mener jeg det er en vurdering som en bør ha løpende for å vurdere de fordeler og ulemper åremålsstillinger har. Utgangspunktet mitt er at jeg synes åremål i dag fungerer ganske tilfredsstillende, fordi åremålene er tilfredsstillende lange, og en har mulighet til å få det forlenget. Jeg har så langt ikke sett mange eksempler på at det ødelegger uavhengigheten til politimestrene.