Jan Bøhler (A) [12:27:38]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til justis- og beredskapsministeren:
«I politiets arbeid med narkolangermiljøene på Grønland, Vaterland m.m. i Oslo har politiet ofte påpekt misbruk av asylinstituttet i forbindelse med salg av narkotika. For å gi politiet bedre redskaper til å håndtere dette gjorde Stortinget enkelte endringer i utlendingsloven i 2011. De gikk bl. a. ut på at asylsøkere som begår kriminalitet, i tillegg til den vanlige straffen kan pålegges meldeplikt ved et bestemt asylmottak. Hvis dette brytes, kan de fengsles.
I hvor mange tilfeller er denne lovhjemmelen brukt til nå?»
Statsråd Anders Anundsen [12:28:19]: Da endringene i utlendingsloven trådte i kraft, med virkning fra 1. mars 2012, fikk politiet mulighet til å ilegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted til utlendinger som er asylsøkere eller har ulovlig opphold. Utlendingsloven § 105 første ledd bokstav c stiller som krav at utlendingen må være ilagt «straff for et straffbart forhold eller treffes på fersk gjerning ved utøvelse av et straffbart forhold, som kan føre til høyere straff enn fengsel i seks måneder». Brudd på pålegget om meldeplikt eller bestemt oppholdssted gir politiet grunnlag for å fengsle. Det er ikke krav til at oppholdssted må være et bestemt asylmottak.
Politidirektoratet meldte for 2. tertial 2013 at det ikke var etablert rutiner for rapportering som skilte mellom bruken av utlendingsloven § 105 første ledd bokstav c, altså det representanten spør om, og bokstavene a eller b, som går ut på å ilegge meldeplikt på grunn av manglende samarbeid om identitet eller at det er konkrete holdepunkter for at utlendingen vil unndra seg iverksetting av vedtak.
Jeg kan derfor ikke gi et nøyaktig tall på hvor mange som er ilagt meldeplikt eller bestemt oppholdssted på bakgrunn av straffbare forhold, men politiet hadde per 2. tertial 2013 ilagt meldeplikt i minst 58 tilfeller så langt i 2013.
Det er heller ikke mulig å skille ut antallet som ble fengslet på grunn av brudd på påbud om meldeplikt eller bestemt oppholdssted, altså etter utlendingsloven § 106 første ledd bokstav c, fra antallet som ble fengslet på grunn av de andre fengslingsbestemmelsene i utlendingsloven § 106.
For å få mer kunnskap om politiets bruk av meldeplikt og bestemt oppholdssted ba jeg Politidirektoratet om en nærmere forklaring på hvordan bestemmelsen praktiseres i politidistriktene. Tilbakemeldingen fra flere politidistrikter var at rutinene for bruk av bestemmelsen var krevende å administrere, og de forespurte distriktene erfarte også at påleggene ikke ble overholdt i de tilfellene de ble prøvd ut. På bakgrunn av dette velger derfor politiet i stor utstrekning å benytte andre tvangsmidler etter utlendingsloven. Eksempelvis konstateres det ofte unndragelsesfare overfor denne målgruppen, slik at politiet istedenfor å ilegge meldeplikt velger å fengsle i tilfeller der det er snarlige utsikter til uttransportering. Det er viktig at politiet benytter mulighetsrommet som utlendingsloven gir, for denne gruppen. Utlendinger som utnytter asylinstituttet til å begå kriminalitet i Norge, skal uttransporteres raskest mulig etter at vedtak foreligger.
På bakgrunn av tilbakemeldingene fra politidistriktene om bruken av hjemlene har jeg tatt initiativ til en gjennomgang av rutinene for ileggelse av meldeplikt eller bestemt oppholdssted for å se om disse kan forenkles og for å sikre at de i større grad blir overholdt. Jeg vil her også vise til samarbeidsavtalen mellom Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om utlendingsfeltet og om å utvikle retursentre for personer med endelig avslag. Bruk av bestemmelsene vil bli sett i sammenheng med min ambisjon om i større grad å samle personer med avslag i samme asylmottak.
Jan Bøhler (A) [12:31:13]: Tusen takk for svaret, som var saklig og også hadde gode perspektiver.
Jeg forstår at det er vanskelig å skille mellom bokstavene i rapporteringen, i hvert fall slik fokuset har vært til nå. Hensikten fra Stortingets side var at politiet skulle få et bredt spekter av redskaper. Man trenger å lykkes bedre i disse områdene med å fjerne narkolangermiljøene som befolkningen opplever er nesten like store som de var da man startet. Politiet har hele tiden vist til at de kommer tilbake og tilbake, og at det er vanskelig å få dem varetektsfengslet fordi det er mangel på fengselsplasser. En del vil også gjelde mindre alvorlige forhold, slik at man har vanskeligheter med å få til varetektsfengsling overfor domstolen. De får da kortere straffer og er raskt ute på gata igjen.
Jeg vil spørre om ikke statsråden ser at man trenger mer enn bare varetektsfengsling og uttransportering som redskap, for i noen tilfeller vil dette være det som er realistisk å få brukt, og det burde brukes i større grad.
Statsråd Anders Anundsen [12:32:14]: Jeg er helt enig i spørrerens utgangspunkt, og jeg mener det er viktig at politiet har et vidt spekter av muligheter som de kan bruke. Det er også derfor jeg i mitt hovedsvar ga uttrykk for at jeg har tatt initiativ til å se hvordan vi kan forenkle bruken av disse bestemmelsene. Det er et viktig perspektiv å gi politiet de redskapene som de har. Nå har de fått flere redskaper av Stortinget, og da forventer jeg også at de utnytter dem. Samtidig er formålet hele tiden at kriminelle utlendinger skal ut av Norge, og der det foreligger rimelig fremdrift i utvisningssaken, er fengsling gjennom utlendingsinternatet på Trandum og deretter uttransport et bedre alternativ enn pålegg om bestemt oppholdssted. Men det er viktig at politiet bruker de virkemidlene de har til rådighet, og det er også derfor jeg har bedt om denne gjennomgangen.
Jan Bøhler (A) [12:33:10]: Jeg er helt enig i hva som er det beste alternativet hvis man skal lykkes, men politiet har jo klagd til oss politikere i lang tid over at de lykkes i for liten grad med det beste alternativet, altså å få dem fengslet og ut av landet. Det var under aksjonen mot åpne rusmiljøer fra 2012 til 2013 10 000 som ble bortvist fra Oslo sentrum for mindre forhold. Det er påfallende for meg at man i de tilfellene ikke i større grad bruker bortvisning, at man ved mindre alvorlige forhold der det ikke er realistisk med varetektsfengsling, ikke bruker metoden med meldeplikt ved mottak andre steder i landet, slik at vi har det riset bak speilet at kommer de tilbake til Oslo, Bergen eller hvor de nå er tatt, så blir det fengsling. Jeg er litt skuffet over Oslo-politiets holdninger som kom fram da jeg i morges hørte dem uttale seg om dette, for det virket som om de var imot å bruke denne metoden. De var ikke for metoden, og det hjelper ikke med rapportering hvis man ikke ønsker å bruke det.
Statsråd Anders Anundsen [12:34:13]: Jeg mener spørreren har et opplagt og utmerket godt poeng, og jeg forventer at politiet bruker de virkemidlene de har til rådighet, når de mener at det er effektivt. Det er også viktig å skille mellom det som er bortvisning, og det som er pålegg om bestemt oppholdssted eller meldeplikt.
Det er ulike måter å håndtere ordensproblemer på, og det at Stortinget har vedtatt en relativt høy strafferamme for å bryte meldeplikten, er også et viktig signal om hvor viktig vi mener at dette tiltaket er. Jeg forutsetter at politiet, når de nå har denne gjennomgangen, går igjennom sine egne rutiner og tar i bruk de virkemidlene som er mest effektive.
Det er åpenbart at mangelen på fengselsplasser kan være en utfordring for varetektsfengsling for bl.a. denne gruppen. Jeg skal ikke polemisere over årsaken til mangelen på fengselsplasser, men det er en åpenbar utfordring, og det betyr at politiet må bruke de virkemidlene de har til rådighet – derfor altså denne gjennomgangen av hvordan politidistriktene forvalter bestemmelsen.