Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ruth Mari Grung (A) [13:14:01]: (ordfører for saken): Denne saken handler om å få på plass en heltidskultur i helsesektoren. Det vil gi et kvalitativt bedre helsetilbud til pasientene, øke pasientsikkerheten og forhåpentligvis føre til at pasientene får færre å forholde seg til. Flere heltidsansatte har også betydning for kompetanseutvikling, og heltidsansatte har en tettere tilknytning til arbeidsplassen og styrker dermed arbeidsmiljøet og samarbeidet på arbeidsplassen. Ledere får bedre muligheter til å følge opp. Heltidskultur er også viktig for likestilling i og med at de fleste deltidsarbeidende er kvinner. Men heltidskultur er ikke minst viktig for å rekruttere nok medarbeidere med rett kompetanse til helsesektoren i årene som kommer.

Det er helt klart at når ungdom står foran et yrkesvalg – hvilket yrke de skal satse på – er de helt avhengig av å vite at de er ønsket, og at de har muligheter til noe annet enn å jakte på deltidsstillinger eller vikariater. Og når vi vet hvilke utfordringer som er innenfor boligmarkedet og når det gjelder mulighetene for å få lån, får det konsekvenser ikke å ha en heltidsstilling. Derfor må sykehusene legge til rette for medarbeiderne på en god måte og sørge for at arbeidsorganiseringen tar utgangpunkt i faste, hele stillinger.

Fra 2011 har helseministeren i oppdragsdokumentet til helseforetakene stilt konkrete krav for å redusere andelen deltidsbruk med 20 pst., øke stillingsbrøken til deltidsansatte, og for at det lyses ut flere hele stillinger. Samtlige helseforetak har oppnådd positive resultater, men det er fortsatt en høy andel som jobber deltid. Det varierer fra 24 pst. i Helse Sør-Øst til 31 pst. i Helse Midt-Norge.

Alle organisasjonene som deltok i høringene våre og sendte oss innspill, har presisert at det var det at det ble satt på dagsordenen i oppdragsbrevet som gjorde at de fikk til denne endringen. Det er i komiteen ulike syn på om man for å nå målet fortsatt bør la det stå i oppdragsdokumentet.

Arbeiderpartiet er av den klare oppfatning at det var først da heltid og deltid ble tatt opp som tema i oppdragsdokumentet, at helseforetakene virkelig gjorde noe med saken, men det er fortsatt et godt stykke igjen. Det har vist at utfordringene i kommunehelsesektoren kanskje er enda større enn i spesialisthelsetjenesten, og vi tror at hvis vi klarer å gjøre en god jobb innenfor sykehusene, vil det ha positive ringvirkninger. Arbeiderpartiet mener derfor at arbeidet for mer heltid fortsatt skal prioriteres av helseforetakene ved at det stilles videre krav i oppdragsbrevet.

Arbeiderpartiet mener også at vi har erfart at det ikke er nok bare å jobbe på individnivå. Vi må løfte blikket og i større grad også jobbe for en tydeligere arbeidsgiverpolitikk for å få til en endring når det gjelder heltid. Det må stilles helt klare krav og forventninger til at heltid er det normale, og at arbeidet organiseres med utgangspunkt nettopp i heltidsstilling. Det vi savner, er at arbeidsgiver innenfor sykehussektoren i langt større grad bruker styringsretten, rett og slett for å skjerme de heltidsansatte, og at de som velger deltid må tilpasse seg og ikke velge arbeidstid som går på bekostning av heltidsansatte. Det betyr ikke at småbarnsforeldre, eller de som sliter med helsen, eller noen, som ledd i en seniorpolitikk, ikke skal få tilpasset arbeidstid, men vi må ha litt mer radikale grep om vi skal klare å få til den endringen som er ønsket.

Vi ser at de som jobber innenfor andre yrker enn sykepleier og helsefagarbeider – sånn som leger – fint klarer å organisere turnus med utgangspunkt i hele stillinger. Men vi ser også at KS og Spekter har foreslått å endre arbeidsmiljøloven. Arbeiderpartiet mener at dette ikke er rett. En må ikke være naiv med hensyn til styrkeforholdet mellom den ansatte og arbeidsgiver på den enkelte arbeidsplass. Vi må være veldig bevisst på hvorfor vi har arbeidsmiljøloven. Det er for å verne de ansattes helse, sånn at de får muligheter for fornuftig fritid og ikke minst et familieliv. Arbeiderpartiet kommer aldri – aldri – til å endre arbeidsmiljøloven slik at den svekker denne intensjonen, men vi er åpne for å modernisere og fornye den hvis det er andre ting som kan tilrettelegges.

Til slutt vil jeg framheve komiteens flertall, som tilrår at representantforslaget vedlegges protokollen, mens mindretallet, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV fremmer to forslag, som jeg herved tar opp.

Presidenten: Representanten Ruth Mari Grung har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [13:19:26]: Til tross for tverrpolitisk vilje og innsats for en sterkere heltidskultur i sykehusene gjennom mange år, er fortsatt om lag 35 pst. deltidsansatt i de regionale helseforetakene. Hvorfor lykkes vi ikke i større grad med å skape en heltidskultur når alle ønsker det?

Arbeidsgiverforeningen Spekter gjorde en kartlegging i 2012 som viste at bare litt over 6 pst. av dem som jobber deltid på sykehus, ønsker hel stilling, og at bare knappe 14 pst. av de deltidsansatte ønsket å øke stillingsandelen, men ikke til full stilling. Da bør vi kanskje begynne å stille oss spørsmålet: Hvorfor er så mye av deltiden frivillig?

Høyre og regjeringen er vi opptatt av virkemidler som virker. Mitt spørsmål blir da om mindretallets viktigste virkemiddel i dag, nemlig at hovedregelen skal være å lyse ut faste stillinger som hele stillinger, kommer til å virke når de ansatte selv ikke ønsker fulltidsstillinger?

Kan vi få redusert deltidsandelen hvis vi ikke graver dypere i hvorfor så mye av deltiden er frivillig? Handler det om livsfaserelaterte behov, som at man jobber deltid i småbarnsperioden? Eller handler det om at vi har en turnus som skaper reelle helseutfordringer for de ansatte? Sykefraværet blant helsearbeidere er som kjent også langt høyere enn hos andre grupper. Årsakene til fravær er mange og skyldes selvfølgelig ikke bare et yrke med tunge løft og stort ansvar. Bør vi ikke også vurdere om nytenkning rundt turnus kan være aktuell medisin for å få bukt med sykefraværet og deltidsandelen i helsesektoren?

De fleste i helsesektoren jobber tradisjonell turnus. På sykehus jobber man tredelt turnus på de fleste sengeposter – rett fra kveld til dag, og ofte fra nattevakt til dagvakt med kun én hviledag imellom. Det rett og slett umulig å sove godt og være uthvilt med slike vakter. Kan det være slik at turnusordningene ikke tar nok hensyn til de biologiske utfordringene, og ville det være en løsning å se på alternative turnuser, som gir mer rom for hvile mellom øktene?

Langvakter kan være en løsning på deltidsproblematikken, særlig knyttet til helgene. Men langvakter ser ut til å møte motstand hos mange. Ofte er det begrunnet med at de kan være skadelige, og at sannsynligheten for feil øker. Erfaringer fra intensivavdelingen ved Oslo universitetssykehus støtter ikke disse konklusjonene. De har hatt 12-timersvakter i helgene i flere år, og har, så vidt jeg vet, ingen erfaring med at det gjøres mer feil på disse vaktene. Jeg synes det er vanskelig å forstå motstanden mot langvakter, særlig fordi disse kan bidra til turnuser som gir mer hvile mellom vaktene, noe som igjen kanskje bidrar til reduksjon av sykefraværet og muligheter for å jobbe i større stillingsandel.

Forhandlinger om arbeidstid er selvfølgelig en sak for partene i arbeidslivet. Mange finner gode lokale løsninger på dette, men de opplever at de må søke på nytt og på nytt for å få bruke dem. Jeg tror man ville kunne prøvd ut flere gode løsninger lokalt, også i sykehusene, dersom systemet var mer fleksibelt og at man lot lokale tillitsvalgte, ledelse og ansatte selv finne fram til løsninger som virker. De stedene som har forsøkt dette, som f.eks. i pleie og omsorg i Bergen, viser til resultater som at sykefraværet har gått ned, flere får heltidsjobb og kvaliteten på pleien øker.

Vi er helt enig i at hele stillinger er målet. Vår regjering er helt tydelig på sin ambisjon om å redusere bruken av ufrivillig deltid og midlertidighet i offentlig sektor og for å etablere en heltidskultur i arbeidslivet. Derfor er det i foretaksmøtene i de regionale helseforetakene pekt spesielt på arbeid knyttet til denne problemstillingen. Regjeringen har altså gitt sykehusene i oppdrag å redusere deltiden og å jobbe for en heltidskultur. Det følger regjeringen opp, og det vil vi også følge med på.

Morten Wold (FrP) [13:23:40]: Viktigheten av arbeid kan ikke undervurderes. Det å føle seg til nytte fordi man behersker noe, det å tjene penger til eget livsopphold og det å bidra til samfunnets verdiskapning er kvalitetsopplevelser for de aller fleste mennesker. Regjeringen har i sin plattform slått fast at fast ansettelse skal være hovedregelen i arbeidsmiljøloven, og vil arbeide for å redusere bruken av ufrivillig deltid og midlertidighet i offentlig sektor samt for å etablere en heltidskultur i arbeidslivet.

Det er imidlertid slik at langt fra de fleste ønsker seg heltidsstillinger, spesielt innen helsevesenet. Den Norske Jordmorforeningens arbeidslivsundersøkelse i 2010 viste at 55 pst. arbeidet deltid. Årsakene var små barn, ønske om mer fritid, stor arbeidsbelastning og ønske om færre ubekvemme vakter av helsemessige grunner. Mange ønsker deltidsstillinger og fyller heller på med ekstravakter, enten det er for å spe på lønnen med noen kroner eller for å hjelpe arbeidsgiveren til å få vaktplanen til å gå opp.

Det kan også vises til at Arbeidsgiverforeningen Spekter på en høring i helse- og omsorgskomiteen 18. mars i år, presenterte en kartlegging fra 2012 som viser at bare 6,4 pst. av de deltidsansatte i sykehusene ønsker hel stilling. Derfor må arbeidet med å øke heltidskulturen dreie seg om mer enn bare å pålegge helseforetakene krav om å redusere deltidsbruken.

Det er flere grunner for å skape en heltidskultur i helsesektoren, bl.a. at pasientene skal få bedre kvalitet på helsetjenestene og kan forholde seg til færre helsearbeidere. Det vil også være i tråd med regjeringens ønske om å skape pasientens helsevesen, der pasienten helt og fullt har den nødvendige oppmerksomhet fra helsepersonellet, og blir møtt med den respekt han eller hun fortjener. Da er det viktig at kompetanse og kontinuitet blir viktige tiltak for å bidra til å utvikle kvaliteten i helsetjenesten enda mer. Regjeringen følger selvsagt utviklingen på dette området tett.

Skal man klare å nå målet om heltid i helsesektoren, synes det å være nødvendig at helseforetakenes strategiske arbeid fokuserer mer på systemene, strukturen og organiseringen av arbeidet og ikke bare på den enkelte som ønsker å jobbe mer. I dag ser vi at både den høye deltidsandelen og høyt sykefravær i helsesektoren fører til store tap av arbeidskraftressurser. I en tid med behov for stadig mer helsepersonell er dette en utfordring vi må ta på alvor.

Aristoteles skal en gang ha sagt at målet med arbeid er å vinne fritid. Vel, han om det, selv om fritid selvsagt er et gode alle arbeidende mennesker vet å sette pris på, uansett om man står i hel, halv eller kvart stilling.

Valgfrihet har alltid vært en rettesnor og en ledestjerne for Fremskrittspartiet – så også i denne saken. Det er vanskelig å tvinge noen inn i fullt arbeid hvis de ikke selv vil, og når tilbudet om deltidsstillingen de ønsker seg, faktisk finnes. Likevel skal vi legge til rette for at utgangspunktet for arbeid i helsevesenet skal være heltid, slik at alle som ønsker seg dette, skal få denne muligheten. Det handler også om valgfrihet. Det handler ikke minst om friheten til å velge noe helt annet dersom det er hva den ansatte selv ønsker.

Olaug V. Bollestad (KrF) [13:27:24]: Å skaffe eller legge til rette for en heltidskultur er viktig for de ansatte, men kanskje aller viktigst for brukerne og pasientene. Større stilling – det at man er mer på jobb – fører kanskje til at man bedre ser endringer hos pasienten. Det gir kjennskap til pasientens utvikling. Man kan lettere følge opp en plan, og man kan følge med i den daglige faglige utviklingen som er på en avdeling, og man kan følge opp de oppdateringene som skjer i faget sitt. En annen side jeg tror det er viktig å ta med, er at jo mer man er sammen med pasienten, i en større stilling, jo bedre relasjoner bygger man til nettverket rundt pasienten, som er en viktig bit av det å få pasienten på beina. Det bygger et nettverk som fører til helhetlig pleie. Det styrker et arbeidsmiljø og det lager et godt fagmiljø. En heltidskultur legger til rette for at flere deltar når man har fagseminar.

Det er ikke til å stikke under stol at det er flest kvinner som går i redusert stilling. Det å legge til rette for heltidskultur, handler også om et likestillingsperspektiv. Helseforetaket har nådd ett mål – å redusere deltidskulturen med 20 pst. Vi skulle ønske det var større, men fra Kristelig Folkepartis side synes vi at dette i gjennomsnitt er bra. Det er likevel noen yrkesgrupper innen helse som sliter mer enn andre med å få fulle stillinger. De er kanskje mer enn noen avhengig av å ha kvantitet i fingrene for å utføre tjenester med god kvalitet. En av disse gruppene er jordmødrene. De sliter med å få hele stillinger. Man kan stille spørsmålet: Hadde det kanskje vært klokt å gjøre som Jordmorforeningen sier – å se på muligheten for flere heltidsstillinger, som følge av økt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene, for å bedre tjenesten til pasienten – både gravide og fødende? Legeforeningen forteller at gjennomsnittsalderen for når mange leger får full heltidsstilling, er 42 år. Det er en utfordring for oss – hvis vi ser på det store bildet – hvis en er 42 år før en får en fast stilling, når vi skal legge kompetanseplaner og vurdere behov for forskjellige videreutdanninger.

Det å legge til rette for en heltidskultur tror Kristelig Folkeparti er viktig. Når det er sagt, har jeg også lyst til å si at mange sykehus og institusjoner lyser ut deltidsstillinger for å få helger og netter til å gå opp. Det er en utfordring, for vi trenger like god pleie og like god faglighet i helger og på netter som vi gjør på dagtid. Derfor tenker Kristelig Folkeparti at vi sammen med arbeidslivets organisasjoner og forhandlingspartnere må se på arbeidstidsordningene og turnusordningene – tørre å se på dem ut fra pasientens ståsted, ut fra arbeidsavtaler og arbeidstakers ståsted. Og ikke minst: Hva får en igjen for å lage større stillinger, og hvordan kan vi innrette dette mot helgene? For egen del var jeg leder ved et akuttmottak på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Vi hadde noe der som vi kalte for ønsketurnus – med 120 ansatte – hvor en sammen med de ansatte fikk til en turnusordning som sikret at vi fikk til god dekning helgene gjennom og døgnet rundt. Jeg tror at framtiden er å tørre å se på det også.

Samtidig har det vært viktig for Kristelig Folkeparti å si i merknadene at det må allikevel være muligheter for i perioder av livet å ha deltidsstillinger, og at en ikke – fordi en velger det i perioder – skal bli sett ned på i arbeidslivet eller satt utenfor i forbindelse med kompetanseheving, fordi det er andre oppgaver i livet som krever det – enten fordi en har familie eller unger å ta vare på, fordi en har eldre i familien en ønsker å ta vare på, eller det kan være helsemessige grunner som gjør det. Jeg tror at vi også skal ha plass til det, men at hovedkulturen må være fulle stillinger innen sykehusvesenet vårt.

Sigrid Brattabø Handegard (Sp) [13:32:34]: Denne saka reiser mange viktige, prinsipielle spørsmål som er knytte til deltidsbruk. I forslaget handlar det berre om deltidsbruken i sjukehusa. Det er eit viktig tema, men diskusjonen om deltidsbruk er like viktig i resten av helsesektoren, i andre offentlege verksemder og i arbeidslivet generelt.

Senterpartiet har som mål, på generelt grunnlag, å redusera bruken av ufrivillig deltid. Det betyr at me ynskjer at heiltidsstillingar skal vera målet for alle som ynskjer det. I sjukehusa ser me i dag ein veldig høg grad av bruk av deltid. Signala er tydelege på at det i dag er mange som jobbar i deltidsstillingar i spesialisthelsetenesta, som eigentleg ynskjer å jobba i heil stilling. Derfor ynskjer me forslaget frå representantane velkome. Me støttar forslaget som handlar om at heiltidsstillingar bør vera hovudregelen i norske sjukehus, og me trur at graden av heiltidsbruk kan aukast mykje før det går ut over den frivillige deltida. Samtidig vil me understreka at heiltidsbruken ikkje må gå så langt at han går ut over dei som av ulike grunnar ynskjer å jobba i redusert stilling.

Vårt mål er at flest mogleg skal jobba, og at arbeidslivet skal ha ordna forhold og plass til alle. Arbeidskrafta er vår viktigaste ressurs. Derfor er arbeidslinja ein føresetnad for å halda oppe det høge velferdsnivået me har i Noreg. Eit variert arbeidsliv er nøkkelen til å gje alle moglegheit til å finna ein arbeidsplass som passar for dei, og er dermed òg nøkkelen til høg sysselsetjing. Yrkesdeltaking bør òg vera målet for personar som er sjuke, eller som har nedsett funksjonsevne. Dette betyr at me må ha eit arbeidsliv med tilstrekkeleg fleksibilitet og openheit, sånn at alle som har arbeidsevne, får sleppa inn. Nokon gonger handlar dette òg om å gje moglegheit for deltidsarbeid.

Det er mykje som tyder på at me i framtida kan få utfordringar med å rekruttera ungdom til helsefag, og det krevst ein innsats for å sikra at me har nok belegg i helse- og omsorgssektoren. Det betyr at me ikkje har råd til å skusla vekk dei ressursane me allereie har, eller dei personane som vurderer å velja karriere innanfor helsetenestene. Det er òg ein grunn til å jobba for at det er tilstrekkeleg med heiltidsstillingar som kan gjera det meir attraktivt å velja yrket, og som sikrar ei god utnytting av ressursane.

Samtidig skal me ikkje leggja opp til ei retning der folk vel det vekk, eller der dei som av ulike årsaker ikkje kan delta 100 pst. i arbeidslivet, vel bort ein slik karriere fordi det er umogleg å få deltidsstilling. I desse dagar er det litt naturleg å dra nokon parallellar til jordbruket. På dette området er me oppteken av å få nytta alle ressursane i ei pressa næring, både dei store og dei små bruka, for å sikra mest mogleg matproduksjon. På same måten må me også utnytta alle ressursane innanfor helsetenestene – også hos dei som har nedsett arbeidsevne, eller som av ulike årsaker ikkje kan jobba i ei heiltidsstilling ved sjukehusa.

Som ei følgje av dette er me i lag med Kristeleg Folkeparti og SV samla om ein merknad som understrekar at det er viktig at deltidsarbeid framleis skal vera ei moglegheit, og at det må leggjast til rette for arbeidstakarar som i periodar ynskjer redusert arbeidstid. Det forundrar meg kanskje litt at eit parti som Arbeidarpartiet ikkje stiller seg bak dette og på det viset legg opp til ei linje der frivillig deltid ikkje skal vera ei moglegheit. For oss står dette i motsetning til ambisjonen om å få alle i arbeid. Senterpartiet ynskjer ei sterk arbeidsmiljølov som sikrar ordna forhold i arbeidslivet. Samtidig går me inn for at myndigheitene, i lag med partane i arbeidslivet, føretek ein gjennomgang der dei vurderer behovet for å gjera endringar i dagens arbeidsmiljølov. Målet er å kunna møta nye krav i arbeidslivet samtidig som rettane til arbeidstakarane vert sikra.

Dette er som sagt eit godt forslag om eit viktig tema, men eg meiner likevel det er eitt perspektiv som har vorte litt gløymt i denne samanhengen, og det handlar om bruken av midlertidige stillingar, som førre talar òg var innom. Bruken av deltid er ikkje den einaste utfordringa, det er også problem knytte til stor bruk av tidsavgrensa stillingar. På same måten som bruk av deltid er dette òg ein trussel som kan hindra rekruttering og senka attraktiviteten til yrket. På mange område kan auka bruk av faste stillingar gje betre effekt når det gjeld rekruttering og utnytting av ressursane, enn auka bruk av heiltid.

Audun Lysbakken (SV) [13:38:02]: Det er et viktig mål å redusere omfanget av unødvendige rapporteringskrav, overdreven målstyring og byråkrati i helsevesenet vårt. Men jeg vil understreke ordet «unødvendig», for det finnes noen områder der det er nødvendig å gi veldig tydelige styringssignaler – ganske enkelt fordi det ikke finnes god nok kultur rundt om på arbeidsplassene, eller rundt om i helsevesenet i dette tilfellet, for å skape endring. Når regjeringen nå har gått gjennom oppdragsbrevene for å se om en kan kutte, noe som jeg i og for seg synes er prisverdig, synes jeg det er ganske avslørende hva en velger å ta bort, og hva en velger å la stå. Utgangspunktet for at SV har fremmet dette forslaget er at de tre siste årene med krav fra den rød-grønne regjeringen til helseforetakene, har virket. Den forrige regjeringen innførte i 2011 et krav om at foretakene skulle redusere andelen deltidsarbeidende med 20 pst., og gjentok kravet i 2012 og 2013. Det er et viktig likestillingskrav, men det er også veldig viktig helse- og omsorgspolitikk, fordi et trygt og godt arbeidsliv, et attraktivt arbeidsliv, et stabilt arbeidsliv har veldig mye å si for kvaliteten på helsetjenestene.

Hva er egentlig ufrivillig deltid? Ufrivillig deltid innebærer en enorm sløsing med arbeidskraft. Det betyr – og dette gjelder, som vi vet, særlig kvinner – at arbeidskraften til veldig mange mennesker i dette landet ikke blir brukt slik som den kunne blitt brukt, at mange menneskers ressurser ikke blir tatt i bruk, at mange mennesker ikke får utfolde seg i yrkeslivet slik som de skulle ønske.

Vi frykter dessuten at den store deltidsandelen i helsevesenet kommer til å gå ut over den livsviktige jobben vi har når det gjelder rekruttering framover – og dermed også ut over kvaliteten. Det kommer sterke historier, når en spør de menneskene som jobber, eller har jobbet, i mindre stillinger enn de skulle ønske, om hvordan den hverdagen er. Det handler om spenningen og utryggheten en føler hver gang vaktlistene kommer og en ikke vet hvor mye en får jobbe. Det handler om mangel på penger fordi en, hvis en ikke får nok vakter, ikke får inntekt nok til å forsørge seg og sine. Det handler om mangelen på trygghet for framtiden fordi mennesker med en svært lav stillingsandel kanskje ikke får huslån – kanskje ikke får andre ting som andre regner som en selvfølge.

Jeg synes også det er grunn til noen ganger å stille spørsmål ved hvor frivillig den såkalt frivillige deltiden er. Derfor må en heltidskultur innebære noe mer enn bare tiltak for å få dem som er erklært ufrivillig på deltid, over på heltid. Vi vet at det er mange strukturer i samfunnet vårt som gjør at særlig kvinner ser seg nødt til å velge å være hjemme istedenfor i arbeid.

Noen lykkes i kampen mot ufrivillig deltid. Særlig ser vi det i spesialisthelsetjenesten i statlig sektor, men også i kommunene. Jeg har lyst til å peke på Gamvik kommune i Finnmark, som vel har blitt den første kommunen i landet til å avskaffe ufrivillig deltid. De markedsfører seg nå – i jakten på nye ansatte i pleie og omsorg – som heltidskommunen. Det viser at det er mulig hvis en har politisk vilje. Gamvik har for øvrig ordfører fra SV.

Det som er avgjørende, er å gå fra fine ord til konkret handling. Da trengs det politisk vilje til å skape den heltidskulturen som vi snakker om. Det den rød-grønne regjeringen hadde, var nettopp vilje til konkret handling, ikke bare i forbindelse med den saken vi diskuterer nå, men også ved bl.a. å styrke fortrinnsretten, som nå har en konkret effekt rundt om på arbeidsplassene.

Når Sykepleierforbundet og Fagforbundet i høringer ber om at disse kravene overfor helseforetakene gjennomføres, er det selvfølgelig fordi de som er mest opptatt av dette, tror at det virker å stille slike krav – og frykter konsekvensene av den prioriteringen regjeringen har gjort. Det synes jeg regjeringspartiene skal merke seg.

Jeg er glad for at de andre rød-grønne partiene har støttet SVs forslag. Det er et veldig tydelig skille mellom vår side og borgerlig blokk når alle de borgerlige partiene går imot det.

Statsråd Bent Høie [13:43:23]: Regjeringen er opptatt av å redusere bruken av deltid og å arbeide for å etablere en heltidskultur i helsetjenesten. Flest mulig ansatte i hele stillinger øker kvaliteten på pasientbehandlingen – økt kontinuitet bidrar til bedre pasientsikkerhet.

Flest mulig ansatte i hele stillinger er en forutsetning for å lykkes med å utvikle pasientens helsetjeneste. Regjeringen har hele tiden vært klar på sakens kompleksitet og at målet om heltidskultur er nedfelt i regjeringsplattformen. Å bygge kompetanse og å sikre kontinuitet er prioriterte tiltak for å videreutvikle kvaliteten i helsetjenesten. Vi vil utvikle en kultur for heltid, hvor alle må bidra for å lykkes: styret, ledere på alle nivåer, tillitsvalgte, vernetjeneste og medarbeiderne og gjennom dialog med studenter, høyskoler og universiteter.

Deltidskulturen i sykehus har utviklet seg over mange år og blir nå tatt tak i på en konstruktiv måte. I 2011 ble det stilt krav om å redusere bruken av deltid i sykehusene med 20 pst., og i 2012 ble det stilt krav om å øke kunnskapsgrunnlaget og samarbeidet med ansattorganisasjonene i utviklingen av nye tiltak.

Resultatene fra det systematiske arbeidet gjennom de siste årene har hatt effekt på flere områder:

• Mange av medarbeiderne i sykehusene har fått hele stillinger, og mange har fått økt stillingsprosent.

• Det er økt bevissthet om denne utfordringen i hele organisasjonen.

• Det arbeides systematisk for fortsatt å redusere bruken av deltid, og det ses en endring i retning av større vekt på å skape en heltidskultur.

• Det er økt kunnskap om bruk av deltid.

• Det er økt samarbeid mellom arbeidsgiver og ansattorganisasjonene knyttet til spørsmål om bruk av deltid.

• Bruken av deltid er redusert med omkring 20 pst. i samtlige regionale helseforetak siden 2011.

I foretaksmøtet med de regionale helseforetakene 7. januar i år stilte jeg krav om at sykehusene skal føre en ansvarlig arbeidsgiverpolitikk. Jeg understreket at viktige forbedringstiltak som er i gang, skal videreføres. Blant annet skal de fortsette det systematiske arbeidet med å redusere bruken av deltid og etablere en heltidskultur.

Vi har redusert detaljeringsgraden i styringskravene til de regionale helseforetakene. Det var nødvendig, men det betyr ikke at det systematiske arbeidet på dette området skal bremses. Tvert imot – det skal fortsette med samme styrke. Sykehusene som arbeidsgivere har ansvar for å finne nye tiltak som motiverer medarbeidere til å arbeide i økte stillingsprosenter, og helst i hele stillinger. Det er også behov for større grad av fleksibilitet i virksomhetene, f.eks. ved at medarbeidere kan arbeide i flere avdelinger, og at deler av stillingen er knyttet til sykehusenes egne bemanningsbyråer. Ledere og tillitsvalgte i sykehusene må samarbeide om løsninger som gjør at flest mulig kan få hele stillinger. Dette innebærer også å tilrettelegge for ansatte som av ulike årsaker har krav på eller behov for redusert arbeidstid.

Det er min oppfatning at de regionale helseforetakene samarbeider godt, og jeg er orientert om at det samlet sett er utviklet et godt felles kunnskapsgrunnlag. Denne kunnskapen gjør det mulig å skille mellom myter og årsaker til deltid. Enkelte har deltidsstillinger etter eget ønske og ofte av helt legitime grunner. Det kan være helsemessige grunner, AFP-løsninger, utdanning, bistillinger i utdanningsinstitusjon osv.

Arbeidet med deltidsutfordringen er komplekst, og kunnskap er derfor avgjørende for å vite hvor det er mulig å gjøre forbedringer, og hvor det foreligger gode grunner til fortsatt bruk av deltidsstillinger. I en god arbeidsgiverpolitikk må en balansere disse hensynene.

For å lykkes med det videre arbeidet må hele organisasjonen, i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene, bidra til å utvikle en heltidskultur.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Ruth Mari Grung (A) [13:47:41]: Når vi vet og har kunnskap om hva heltid betyr for pasientsikkerheten, for muligheten til å bygge opp kompetansen videre og for å redusere ikke minst administrasjonskostnadene, og når Sykepleierforbundet i sitt høringsinnspill gir tilbakemelding om at andelen deltid ikke har endret seg noe særlig de siste ti årene – de viser i høringsinnspillet sitt også til at andelen deltid har økt i spesialisthelsetjenesten – forundrer det oss at helseministeren velger ikke å bruke sin autoritet som helseminister og stille krav om at helseforetakene fortsatt skal jobbe med dette.

Hvorfor trekker han vekk akkurat dette punktet i oppdragsdokumentet, når det har så stor betydning for rekruttering og utvikling av kompetanse videre?

Statsråd Bent Høie [13:48:36]: Jeg kjenner meg ikke igjen i den framstillingen. I styringskravet stilt i foretaksmøtet med de regionale helseforetakene 7. januar står det:

«Viktige forbedringstiltak som er igangsatt, må videreføres. Dette gjelder blant annet bedre oppgavedeling, utvidet åpningstid for planlagt virksomhet, øke andelen faste stillinger og etablere heltidskultur.»

Videre står det:

«Foretakene skal føre en ansvarlig arbeidsgiverpolitikk som også bidrar til å sikre tilgang på helsepersonell i framtida og forsikre seg om at ansatte hos leverandører – også i andre land – har forsvarlige vilkår.»

Jeg mener dette ikke avviker vesentlig fra det som sto tidligere, nemlig 30. januar 2013:

«Foretaksmøtet ba de regionale helseforetakene videreføre arbeidet med å øke andelen faste stillinger, øke stillingsandelen for medarbeidere i deltidsstillinger og tilby flere heltidsstillinger, samt utvikle kunnskapsgrunnlaget på området.»

Presidenten: Neste replikant er representanten Audun Lysbakken, som har tegnet seg til to replikker.

Audun Lysbakken (SV) (fra salen): Bare én.

Presidenten: Bare én – da er det en feil her.

Audun Lysbakken (SV) [13:49:40]: Jeg burde selvfølgelig ha ventet med å trekke den andre til jeg hadde hørt statsrådens svar.

Jeg registrerer at helseministeren og flertallet insisterer på at dette er en jobb som de skal gjøre med samme kraft som før, til tross for at de endrer formuleringen i oppdragsbrevet. Da konstaterer jeg også at de som kanskje kjenner denne problemstillingen aller best, og som representerer de menneskene som står i dette til daglig – det er særlig Sykepleierforbundet og Fagforbundet – mener at det regjeringen her har gjort, svekker innsatsen. Da er mitt spørsmål ganske enkelt om den meldingen gjør inntrykk på helseministeren, og om han derfor vil vurdere å endre på dette når han igjen skal lage oppdragsbrev, selv om kravet om det stemmes ned i denne omgang.

Statsråd Bent Høie [13:50:40]: Jeg er glad for at representanten Lysbakken nå går fra å si at vi har fjernet kravet, til at vi har endret formulering. Det at formuleringen endres, har nå gjort at de oppdragsdokumentene fra den rød-grønne regjeringen utnytter etterutviklingen. Det jeg kommer til å stille som krav i foretaksmøtene som foregår nå i mai – jeg har hatt to, skal ha to til – er at arbeidet med utvikling av heltidskultur skal videreføres. Flest mulig ansatte i faste, hele stillinger er en viktig forutsetning for å lykkes med å utvikle pasientens helsetjeneste.

Det med å utvikle en heltidskultur for flere hele stillinger, er også tema for de foretaksmøtene vi nå er i ferd med å gjennomføre, der jeg som sagt har gjennomført to, og har to igjen. Dette arbeidet blir tatt opp med de møtene vi har med ledelsen, og min intensjon er å holde samme trykk på dette arbeidet som det har vært tidligere. Det er helt vesentlig for både pasientkvaliteten og arbeidstakernes muligheter til å jobbe heltid og, som sagt, for å utvikle pasientenes helsetjeneste.

Presidenten: Lysbakken til replikk nummer to likevel.

Audun Lysbakken (SV) [13:51:41]: Da bruker jeg den fordi helseministeren svarte ikke på det konkrete spørsmålet, og det var om det gjør inntrykk at fagforeningene på dette området mener det han har gjort, svekker dette arbeidet, og om han derfor vil være villig til å revurdere måten dette nå gjøres på.

Statsråd Bent Høie [13:52:01]: Selvfølgelig må jeg ta til etterretning at fagforeningene har fortalt komiteen at de mener at dette arbeidet er svekket. Det er ikke noe fagforeningene har tatt opp med meg. Men jeg mener at det ikke kan være grunnlag for å hevde at trykket er svekket fordi en ordlegger seg litt ulikt fra det ene oppdragsbrevet til det andre, for beskjeden er like tydelig. Ordlyden endret seg også underveis med den rød-grønne regjeringens arbeid på dette området.

Jeg kommer til å ta det opp med lederne, og hvis en underveis opplever at dette arbeidet svekkes, kommer beskjeden fra meg til å bli om mulig enda tydeligere. Men jeg mener at det jeg formulerer her, er nesten så tydelig som det går an å bli, og det kommer vi også til å ta opp i de foretaksmøtene som vi har, og i de møtene jeg har med lederne i sektoren.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [13:53:11]: Forslagsstillerne tar opp et viktig tema: reduksjon av deltid i sykehus og det å skape en heltidskultur.

Sykehussektoren har jo en tradisjon med en stor andel av deltidsarbeidende, og det er også en arbeidsplass med stor overvekt av kvinner. Kvinner har tradisjonelt sett jobbet mer deltid enn menn i alle sektorer. Det er, som det ble nevnt her, faktisk også et likestillingsspørsmål.

Argumentene for deltid er ofte livssituasjonen, men det er også mange som jobber ufrivillig deltid. Helsesektoren har et stort rekrutteringsbehov, og det er derfor viktig å ha en god arbeidsgiverpolitikk. Hele stillinger gir kontinuitet i arbeidet, og kontinuitet er en forutsetning for kvalitet og pasientsikkerhet. Det er derfor et viktig mål å øke antall heltidsstillinger, og jeg er glad for at ministeren presiserer viktigheten av å øke antallet heltidsarbeidende, både i brev til komiteen og gjennom at det også er tatt opp i foretaksmøter og skal tas opp i foretaksmøter som kommer.

Det viktige er ansvarliggjøring av sykehus og ledere som arbeidsgivere. At det er en del av ministerens politikk, er jeg glad for, for det handler om ansvar, og det handler om ledelse. Når det gjelder gjennomsnittlig stillingsstørrelse i Helse Sør-Øst, på sykehus i hovedstaden, har faktisk 90 pst. en stillingsstørrelse som er hel, og faktisk også 97 pst. ved Oslo universitetssykehus. Der har det vært jobbet systematisk med å redusere deltid. Deltid i helseforetakene har fra 2011også blitt redusert til 20 pst.

Spekter viser til undersøkelser som sier at kun 13,6 pst. ønsker å øke stillingsandelen, men andre undersøkelser viser at det er en høyere andel som ønsker å øke til heltid. Det er viktig at ledere og tillitsvalgte i sykehus finner gode løsninger slik at de som ønsker det, kan arbeide heltid, men det må også kunne legges til rette for at de som ønsker deltid, får jobbe deltid. Jeg vil minne om at det offentlige har et særlig ansvar for å skape et inkluderende arbeidsliv, og da må man ta høyde for deltid.

Ledelse handler om mer enn å få et skriv fra hovedstaden, det handler om at man tar ansvar. Man må faktisk ha noen gulrøtter for å få folk opp i full stilling: kompetanseutvikling, kurs, deltakelse i forskningsprosjekt, lønn og muligheten for å søke om stipender. Jeg håper at dette ansvaret tas opp i sykehusene.

Ruth Mari Grung (A) [13:56:29]: Det er en klar forskjell når det gjelder andel deltid i helsesektoren kontra andre steder. Det må vi ta innover oss som stortingsrepresentanter. Forskjellen er spesielt med tanke på to yrkesgrupper: sykepleiere og helsefagarbeidere. Arbeiderpartiet har iallfall lyttet til fagforeningene og ser at de har gått vekk fra parolen om deltid som en mulighet, til å ha fullt fokus på det med heltid. Det tror vi er nødvendig.

Vi må huske på at sykepleierne også sa at de har undersøkt hva som var grunnlaget for å velge sykepleierutdanningen ti år tilbake. Da var det over 60 pst. som valgte sykepleien fordi de hadde mulighet til deltid. Det er redusert til 30 pst. Det er klart at hvilke holdninger en går inn i valg av yrker med, har også betydning. Derfor mener Arbeiderpartiet at det er viktig at vi her fra Stortinget, og helst også fra regjeringen, gir klare signaler om at her må det jobbes videre med å tilrettelegge for mer heltid, sånn at vi får den samme brøken med heltid/deltid som ellers i arbeidslivet. Vi mener det er fullt ut er rom for det på samme måte som for leger. Sykepleierforbundet viser også til at kun 41 pst. av de som gikk ut i sist kull, fikk 100 pst. stilling. De har også gått gjennom og sett på andelen utlyste stillinger, og der var det 28 pst. som var hele stillinger. Det er klart at vi har en jobb å gjøre videre.

Vi er glade for at Olaug V. Bollestad tok opp Jordmorforeningens veldig konstruktive innspill. Det er ganske tungt å jobbe som jordmor på fødeavdelingene, med veldig mye arbeid om natten. Kunne vi spre det, sprer en samtidig kompetansen. Det er også en utfordring til helseministeren å se på muligheten til økt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten for å lage 100 pst. stillinger, spre kompetansen, men også belastningen med å gå de tunge vaktene på kveldstid og nattestid, og ikke minst få en bedre fødselstid både for de fødende og for barna. Jeg tror det også hadde vært et utrolig flott pluss.

Det siste er det som også representanten Olaug V. Bollestad tok opp, at når sykehusene er våre fremste kunnskapsbedrifter og -virksomheter, er det litt spesielt at over 50 pst. av legene må gå i midlertidige stillinger. Jeg vet at statsråden kanskje kommer til å sende det tilbake til oss, og si at vi har sittet i posisjon i åtte år, men nå sitter helseministeren fra Høyre i posisjon, så jeg håper at det også blir ryddet opp, for det er like viktig for dem å kunne planlegge både karriere, arbeidstid og fritid.

Statsråd Bent Høie [13:59:47]: Jeg har ikke tenkt å sende noe tilbake til den forrige regjering. Tvert imot, jeg kunne kanskje vært litt mer ydmyk også i debatten om Oslo universitetssykehus enn det jeg var.

Jeg vil si at den forrige regjeringen fortjener faktisk ros for det arbeidet som ble igangsatt når det gjelder deltid. Og den forrige regjeringen fulgte opp det initiativet som ble tatt her i Stortinget når det gjelder midlertidige ansettelser for leger, og den igangsatte et veldig systematisk arbeid om det for å få til en modell, som dessverre ikke er igangsatt ennå, men som jeg mener det burde være en mulighet for partene å kunne finne en løsning på. Arbeidet er ikke ferdig, men det jobbes videre med dette. Dette er viktig.

Så er det også et spørsmål som tas opp i innstillingen, og det gjelder spørsmålet om videreutdanning. Jeg vil benytte anledningen til å komme med en god nyhet. I de sentrale forhandlingene mellom Spekter og Norsk Sykepleierforbund ble det den 20. mai i år enighet om at sykepleiere gis lønn under videreutdanning når arbeidsgiver har vurdert behovet for utdanning og gitt permisjon. Når arbeidsgiver har vurdert behov for videreutdanning og har inngått avtale med sykepleier/spesialsykepleier eller jordmor om permisjon til slik utdanning, skal sykepleieren sikres 80 pst. av minstelønn som sykepleier ut fra godskrevet ansiennitet. Det skal også inngås avtale mellom arbeidsgiver og sykepleier om de øvrige vilkår, herunder bindingstid, arbeid i helseforetakene under utdanning, konsekvenser ved avbrudd av utdanningen skal reguleres, og bindingstid skal som hovedregel avvikles i 100 pst. stilling i helseforetakene. Dette er bestemmelser som gjøres gjeldende for sykepleiere som påbegynner videreutdanning høsten 2014.

Jeg mener det er positivt også å snakke om de resultatene som er oppnådd. Jeg mener den avtalen som nå er inngått mellom arbeidsgiver og arbeidstaker på dette området når det gjelder videreutdanning for sykepleiere, går rett inn i kjernen av en del av de problemstillingene som tas opp i dette representantforslaget. Vi ser nå at denne avtalen legger grunnlaget for at en får bedre løsninger.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.