Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Siv Jensen, Vidar Helgesen og Elisabeth Aspaker vil møte til muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Jonas Gahr Støre.
Jonas Gahr Støre (A) [10:01:22]: Jeg har et spørsmål til finansministeren, og det handler om revidert nasjonalbudsjetts mulighet til å fange opp stemninger og gjøre endringer midtveis i et år.
Da vi diskuterte budsjettet i fjor, påpekte vi fra opposisjonen at kuttene og innstrammingen i permitteringsordningene var dårlig planlegging for det året vi hadde foran oss. Statsråden avviste den kritikken, innførte kutt i permitteringsordningene og sa i budsjettdebatten:
«Vi kan ikke lage budsjettet basert på stemning – vi lager budsjettet basert på fakta. Derfor vil regjeringen følge situasjonen nøye fremover og komme med forslag til endringer i revidert hvis situasjonen skulle endre seg.»
Spørsmålet er da: Har situasjonen endret seg? Har vi gått fra stemning til fakta – på dette området og på en del andre områder? Barnehageområdet var et lignende tilfelle som vi var urolige for, men hvor statsråden følte at hun hadde god oversikt over hva som kom. Nå har regjeringen presentert forslaget til revidert. Det er ikke endringer verken for barnehager eller i permitteringsregelverket. Under finanskomiteens høring om revidert budsjett kom LO og NHO med en samlet kritikk av at innstrammingene ikke ble foreslått reversert. Byggenæringens Landsforening skriver i sitt innspill til komiteen, bl.a.:
«Det er svært skuffende at regjeringen ser bort fra at partene i arbeidslivet står samlet når det gjelder reversering av innstrammingene i permitteringsregelverket som ble gjort gjeldende fra 1. januar 2014. Innstrammingene har ført til flere oppsigelser, skaper uforutsigbarhet for de ansatte og er en ytterligere belastning spesielt for små og mellomstore bedrifter. (…) Offentlig statistikk bekrefter denne utviklingen.»
Regjeringen varsler selv om noe svakere vekst og økende arbeidsledighet i revidert nasjonalbudsjett. Jeg har besøkt bedrifter som nå sier opp folk fremfor å kunne permittere dem, og slik sett beholde arbeidskraften. Ut fra det som synes å være en endring i situasjonen fra i høst, er det naturlig å spørre statsråden: Hvorfor gjør ikke finansministeren det hun sa i forbindelse med statsbudsjettet, og kommer med forslag til endringer på dette området i det reviderte budsjettet?
Statsråd Siv Jensen [10:03:30]: Det er helt riktig at regjeringen i forbindelse med budsjettet for inneværende år normaliserte permitteringsregelverket. Det var også helt riktig med tanke på at vi har en veldig normal situasjon i arbeidsmarkedet.
Så har jeg hele tiden siden vi behandlet tilleggsproposisjonen sagt at regjeringen vil følge utviklingen i arbeidsmarkedet tett, være i dialog med berørte næringer og bransjer og om nødvendig også gjøre endringer i permitteringsregelverket. For øyeblikket er det ingenting som tilsier det, det er fortsatt en helt normal situasjon. Ifølge de anslagene jeg har sett, er det ikke en høyere bruk av permitteringer nå enn det var i fjor, og arbeidsledigheten er fortsatt lav og sysselsettingen høy. Men det jeg kan forsikre representanten Gahr Støre om, er at hvis situasjonen skulle endre seg til det verre, at vi skulle få en dramatisk forverring som påkaller endringer i permitteringsregelverket, vil selvsagt regjeringen raskt vurdere det og komme tilbake til Stortinget.
Jonas Gahr Støre (A) [10:04:27]: Det er altså slik at aktørene som er ute i arbeidsmarkedet, opplever endringer, og de melder klart fra. Men det er tydeligvis ikke signaler som statsråden tar på alvor.
Et annet felt av lignende karakter er barnehagesituasjonen – et område hvor finansministeren ikke har kommet med forslag til endringer, til tross for at situasjonen her også er endret. Her har vi et tall å forholde oss til. Da regjeringen la opp til økt kontantstøtte i høst, la den til grunn at etterspørselen etter barnehageplasser ville bli redusert med 4 090 plasser. Fasiten viser at etterspørselen isteden har økt, behovet er 4 500 plasser. Regjeringen, som nå erkjenner at de bommet i sitt anslag i høst, gjør likevel ingenting for å kompensere kommunene. Barnehager er lovpålagte oppdrag, slik at kommunene må gjennomføre dette. Da må de kutte andre steder, og det rammer svake parter. Det rammer parter som regjeringen gjerne snakker om: rus, psykiatri, områder som ikke er lovfestet.
Hvilke signaler sender regjeringen til Kommune-Norge når den pålegger kommunene stadig flere oppgaver, men ikke følger opp med penger til å løse dem?
Statsråd Siv Jensen [10:05:31]: For det første er det ikke riktig at jeg ikke tar på alvor situasjonen på arbeidsmarkedet. Det gjør jeg; jeg følger det tett, og jeg har også tett dialog med berørte næringer og bransjer.
Så til barnehager. Regjeringen har i revidert omtalt denne problemstillingen, rett og slett fordi vi har erkjent at det beregningsverktøyet som både den forrige regjeringen og denne regjeringen har lagt til grunn i vurderingen mellom kontantstøtte og barnehager, ikke virker optimalt. I 2012, da den regjeringen som representanten Gahr Støre var en del av, gjorde innstramminger i kontantstøtten, opplevde kommunene å få mer inntekter enn det de hadde blitt forespeilet. Da ble det ingen stor debatt av det. Nå er det den motsatte situasjonen som oppstår. Derfor har vi i revidert budsjett varslet at vi vil gjennomgå systemet, i dialog med KS, for å komme frem til et bedre verktøy og en bedre kompensering av kommunesektoren i forbindelse med statsbudsjettet for neste år.
Presidenten: Det åpnes for fem oppfølgingsspørsmål – først Dag Terje Andersen.
Dag Terje Andersen (A) [10:06:36]: Statsråden sa i sitt første svar til representanten Gahr Støre at det ikke var noen økning i permitteringer – og det er jo nettopp hele poenget. Hele poenget er nettopp at når folk i dag har lite å gjøre, blir de – istedenfor som tidligere, da de ble permittert – sagt opp. Det er det som er problemet, det er det vi har prøvd å beskrive.
Så sier statsråden at hun skal følge situasjonen tett, og så skal man ha dialog med partene for eventuelt å endre hvis det skulle bli behov for det. Samtidig varslet altså regjeringa noe økt ledighet – både i budsjettet og på nytt, i revidert. Det er signaler som tidligere har ført til at permitteringsregelverket har blitt styrket. Nå har det blitt svekket.
Når det gjelder dialogen med partene, er de signalene vi får – fra NHO, fra LO, fra arbeidsgivere generelt, fra byggebransjen, som ble nevnt – at nå haster det med å få tilbake det gamle regelverket. Hvilke opplysninger har statsråden som skulle tilsi at regelverket ikke endres, når alle de som lever med det til daglig, påstår at det burde endres?
Statsråd Siv Jensen [10:07:41]: Jeg har ikke opplysninger som tilsier at det haster. Hvis vi ser på tall både under finanskrisen, etter finanskrisen og nå, er det ingenting som tilsier at det er behov for en liberalisering i permitteringsregelverket. Men jeg vil gjenta at jeg er helt åpen for å komme til Stortinget med det, hvis behovet skulle melde seg. Jeg har f.eks. ved gjentatte anledninger i dialog med Norsk Industri bedt om å få en bransjevis vurdering av utviklingen, rett og slett fordi det kan være ulike utfordringer i ulike bransjer, og jeg mener at det er basert på de faktiske tallene, den faktiske utviklingen, og vi må vurdere på bakgrunn av dette.
Så er det heller ikke riktig at vi nå ser en kraftig økning i arbeidsledigheten; den er moderat. Det er fortsatt slik at arbeidsledigheten i Norge er svært lav. Vi har høy sysselsetting, vekst i sysselsettingen, og jeg vil i hvert fall råde Arbeiderpartiet til å vente med å trykke på alarmknappen til situasjonen påkaller det.
Presidenten: Trygve Slagsvold Vedum – til oppfølgingsspørsmål.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:08:55]: Det er ikke Arbeiderpartiet eller opposisjonen ved Senterpartiet og SV som trykker på alarmknappen; det er byggenæringen selv. Det er LO, og det er NHO. Under høringen i finanskomiteen var det ett entydig råd: Reverser det kuttet i permitteringsregelverket som regjeringen gjennomførte før jul. Og som Byggenæringens Landsforening sa: Da må vi si opp ansatte framfor å permittere.
Så ser vi tallene for mai. Hva sier Nav? De sier at de ser at den mest bekymringsfulle utviklingen er nettopp i byggenæringen. Da er det forunderlig å se en statsråd som ikke tar en hel næring, som har flere hundre tusen ansatte, på alvor, og som tar Navs indikatorer på alvor og endrer og viser handlekraft og styrker permitteringsregelverket, styrker de ansattes rettigheter og styrker bedriftene. Når vil Fremskrittspartiet ta de ansatte og bedriftene på alvor?
Statsråd Siv Jensen [10:09:54]: Regjeringen tar bedriftene og de ansatte på alvor hver eneste dag. Det er nettopp derfor vi er opptatt av å styrke konkurransemulighetene for norsk næringsliv, det er derfor vi er opptatt av å styrke de generelle rammebetingelsene for norsk næringsliv, og det er derfor vi jevnt og tett følger utviklingen i det norske arbeidsmarkedet, slik at vi på riktig tidspunkt kan komme med de riktige virkemidlene hvis situasjonen skulle tilsi det. Det at vi normaliserte regelverket for permitteringer, kan ikke være spesielt oppsiktsvekkende. Det har Stortinget og tidligere regjeringer gjort gang på gang. Hele poenget er å kunne gjøre endringer hvis situasjonen påkaller det. Så er det riktig at de siste tallene for mai tyder på en liten økning i arbeidsledigheten, men det motsvares også av en ganske kraftig nedgang i arbeidsledigheten i april, så jeg tror vi skal være litt forsiktige med å basere oss på en enkelt månedsstatistikk. Men som jeg sier, skulle situasjonen utvikle seg til det verre, vil regjeringen ta grep.
Presidenten: Snorre Serigstad Valen – til oppfølgingsspørsmål.
Snorre Serigstad Valen (SV) [10:11:03]: Man kan spørre seg hvorfor finansministeren og regjeringen har endret permitteringsregelverket i første omgang, når det er sånn at finansministeren stadig lover å endre det tilbake igjen idet det får virkning, eller idet det faktisk rammer noen. Men det vi hører nå, er at folk blir sagt opp. Finansministeren må gjerne si så mye hun vil at hun er i dialog med partene, og at hun er i dialog med KS om barnehageplasser, men dialog med partene gir ikke folk tilbake jobben – ekte folk som mister ekte jobber – og dialog med KS gir ikke folk som trenger barnehageplass, en barnehageplass. Jeg vil spørre finansministeren hva hun har lyst til å si til dem som nå mister jobben, og til dem som nå ikke får barnehageplass på grunn av regjeringens politikk. Ikke svar meg, men svar dem.
Statsråd Siv Jensen [10:11:55]: Det er ikke regjeringens politikk som bidrar til endringer i ulike næringer. Snarere tvert imot er det viktig at regjeringen gjennomfører mange flere tiltak for å styrke de konkurransemessige vilkårene for norsk næringsliv over det ganske land. Det gjør vi gjennom å styrke bevilgningene til infrastruktur, det gjør vi gjennom å ha konkurransedyktige skattesatser, og det gjør vi gjennom å satse på forskning og utvikling og på et godt og konkurransedyktig utdanningssystem. På alle disse områdene har regjeringen satset aktivt og vil fortsette med det.
Så vil jeg gjenta: Hvis det skulle være behov for å gjøre endringer i permitteringsregelverket, vil regjeringen gjøre det, men vi vil gjøre det når situasjonen tilsier det, og ikke før. Angående barnehageplasser: Det er feil, retten til barnehageplass har ikke endret seg, den er der fortsatt, og det er kommunenes ansvar å sørge for det.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:13:03]: Den 4. juni er en meget spesiell dag, særlig hvis man går 25 år tilbake, med dramatiske begivenheter både i Kina og i Polen. Felles for de to begivenhetene er at ytringsfrihet sto som en kjerneverdi som folk sto opp for.
Så kan vel noen spørre, hva i all verden har det med finansministeren å gjøre? Men det går en tråd til ytringsfriheten fra noe som finansministeren steller med, nemlig merverdiavgift. Vi vet at vi har en dramatisk endring innenfor Medie-Norge. Opplagstallet raser for papiravisene. Med det raser også annonseinntektene. Vi får mange lesere som går over på nett, men som ikke genererer tilsvarende inntekter, og en fri presse er en grunnstein i et demokrati.
Jeg tror det er mange partier her i salen som har hatt og har litt ulike meninger om hvilken moms man skal legge på både aviser og andre plattformer, nemlig de digitale. Men felles for oss er kanskje at utviklingen nå går så raskt at vi har behov for å revurdere om det terrenget vi beveger oss i, er noenlunde likt med det vi så for oss for bare kort tid tilbake. Så mitt spørsmål er, helt åpent: Hvordan ser regjeringen på dette, og vil det kunne bety noe for regjeringens vurdering av hvilken merverdiavgift man legger på mediene?
Statsråd Siv Jensen [10:15:12]: Det er ingen tvil om at ytringsfriheten står sterkt i frie demokratier, som Norge er. Det må vi hegne om, og derfor er det viktig at vi hele tiden ser på om vi skal gjøre endringer i virkemidlene for å tilpasse oss en ny virkelighet. Jeg tror mange norske politikere gjennom veldig mange år har hatt tett dialog med ulike aktører i mediebransjen nettopp for å følge med på den utviklingen som skjer med fall i omsetningen av papiraviser, og at stadig flere av oss bruker digitale plattformer for å lese nyhetsbildet.
I regjeringsplattformen har regjeringen tatt til orde for å likestille papiraviser og e-aviser gjennom en felles lav momssats. Det arbeidet er vi nå i gang med. Det er en utfordring, fordi dette også må notifiseres og godkjennes av ESA. Men regjeringen jobber med dette og prøver å finne frem til en egnet metode og en egnet sats, som forhåpentligvis kan bidra til å rette opp i den utviklingen vi nå ser – eller, skal vi si, tilpasse oss den utviklingen som nå skjer.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:16:28]: Det er nok mange i denne salen som har smakt på en såkalt felles lav sats. Jeg må nok også på vegne av Kristelig Folkeparti si at så dramatisk som utviklingen er, er vi villige til å se på litt mer drastiske løsninger også for å kunne styrke det som er blitt mer og mer viktig, nemlig en fri og uavhengig presse, ikke minst i en situasjon hvor det popper opp det ene PR-byrået etter det andre som profesjonaliserer den informasjonen som allmennheten får. Så min utfordring er egentlig veldig grei, at regjeringen går veldig åpent til verks og har et åpent sinn når man nå vurderer alle de ulike elementene, og at det også kan inkludere å vurdere om man skal avstå fra merverdiavgift på alle plattformer.
Statsråd Siv Jensen [10:17:33]: Nå har denne regjeringen et løpende tett og godt samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre i Stortinget. Det betyr at vi selvsagt også vil være lydhøre for innspill og synspunkter fra de to partiene på veien mot å finne et bedre system som ivaretar de endringene som vi nå ser i hele mediebransjen. Det er verdt å ta på alvor, rett og slett fordi vi som innbyggere har endret adferd med hensyn til våre medievaner. Da må vi også gjøre endringer i det regelverket som regulerer.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Geir Jørgen Bekkevold.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:18:23]: Det er som forrige spørrer pekte på, at innenfor mediebransjen har det vært en dramatisk utvikling over veldig kort tid. Bare siden regjeringsplattformen ble undertegnet, har denne utviklingen gått veldig raskt, og vi sitter med en annen type kunnskap nå enn vi gjorde bare for åtte–ni måneder siden. Derfor er jeg glad for de signalene som finansministeren kommer med, at hun vil se på en mulighet for å kunne komme mediebransjen i møte, og at også momsregimet er en del av dette. For det er viktig at selv om det står noe i en regjeringsplattform, må kartet stemme med terrenget. Det kan komme endringer, og det er ikke helt uvanlig at man har gjort endringer selv om det står noe i en regjeringsplattform. Men forstår jeg finansministeren dit at hun deler den samme bekymringen som … (Presidenten klubber.)
Presidenten: Da er tiden ute.
Statsråd Siv Jensen [10:19:31]: Regjeringen anerkjenner at det har skjedd en utvikling som påkaller tiltak. Det er derfor dette er omtalt i regjeringens plattform. I dag er det slik at papiraviser har fritak for moms, mens de elektroniske plattformene har 25 pst. Det er en vesensforskjell. Da må vi prøve å finne frem til en bedre løsning, som kan stå seg i en ny situasjon. Så vi er i gang med å se på det, og vi er villige til å gå i dialog med Kristelig Folkeparti og Venstre for å finne frem til en omforent løsning.
Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.
Marit Arnstad (Sp) [10:20:11]: Som en har vært inne på her, er en rekke mediehus presset. Utviklingen skjer veldig raskt, og det kan også få uante konsekvenser. Det kan kanskje få særlig uante konsekvenser dersom myndighetene nå gjør brå forandringer som endrer betingelsene, i tillegg til den omveltningen som ligger i selve markedet og hele publiseringsplattformen til mediehusene. Har regjeringen i det hele tatt vurdert de sidene ved sine egne forslag? Hvor sikker er finansministeren på at en ikke nå gjennom myndighetstiltak setter i gang voldsomme endringer som en ikke overskuer konsekvensene av? Særlig gjelder det dersom en innfører en lavmoms på papiraviser, som i dag er fritatt for moms.
Statsråd Siv Jensen [10:21:01]: Kulturministeren har hovedansvaret for å vurdere hvordan rammebetingelsene for mediehusene skal være. Jeg har ansvaret for merverdiavgiften, og vi samarbeider om å finne en god løsning på det.
Men det er ikke slik at dette – tror jeg – blir oppfattet som brå og voldsomme endringer. Det har lenge vært slik at mediehusene har besøkt de ulike partiene på Stortinget og adressert dette spørsmålet. Dette er noe de har vært opptatt av lenge, det er noe de lenge har ønsket å få en endring på, en forbedring av rammebetingelsene. Og så er spørsmålet: Hvordan innretter vi det, slik at vi lager et system som er robust, og som står seg i en tid hvor utviklingen ser ut til å gå bare én vei, nemlig bort fra de tradisjonelle papiravisene og over på elektroniske plattformer?
Presidenten: Arild Grande – til oppfølgingsspørsmål.
Arild Grande (A) [10:22:04]: Det er et meget viktig spørsmål som stilles, for det handler om hvordan vi som samfunn i verdenssituasjonen og i situasjonen i mediemarkedet kan legge til rette for journalistikken og det frie ord. Momsspørsmålet er en særdeles viktig del av det landskapet. Andre spørsmål handler om produksjonstilskuddet som gis til norske medier, og hvilken rolle NRK skal ha. 2014 blir et særdeles viktig år i så måte.
Jeg hører mye fine ord fra regjeringen om hva man ønsker å gjøre på sikt. Men så langt handler alt regjeringen har gjort overfor mediebransjen, om å gjøre situasjonen vanskeligere. Man har vurdert å kaste små aviser ut av produksjonsstøtten, man vurderer nå et statisk tak i produksjonsstøtten. Spørsmålet blir: Når kan vi forvente å få noen signaler fra regjeringen og forslag til Stortinget som vil styrke mediebransjen og det frie ord?
Statsråd Siv Jensen [10:23:08]: La det ikke være noen tvil: Jeg tror det er et enstemmig storting som er opptatt av det frie ord og opptatt av at vi skal ha en fri og uavhengig presse. Så er jo spørsmålet: Hvilke virkemidler tar vi i bruk når situasjonen har endret seg såpass mye som den har? Jeg vil håpe at flere partier på Stortinget er villig til å se på om mange av de tradisjonelle rammebetingelsene som har vært bygget rundt næringen, kanskje er modne for endringer. Det er endringer kulturministeren har tatt til orde for, og som ligger under hennes ansvarsområde. Det som dette spørsmålet handler om, er merverdiavgift på papiraviser og e-aviser, og som jeg sier, er dette noe regjeringen nå jobber med og vil komme tilbake til Stortinget med til høsten.
Presidenten: Snorre Serigstad Valen – til oppfølgingsspørsmål.
Snorre Serigstad Valen (SV) [10:24:06]: Det er bra at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med saker, men Medie-Norge er jo i en akutt situasjon. Den gjennomgangen Klassekampen har gjort, viser at så mange som 1 000 ansatte kan komme til å miste jobben og måtte gå fra mediehus allerede i år. Særlig ille er situasjonen for små lokalaviser, som mister store annonseinntekter. De er blant de viktigste livsnervene i offentligheten vår og i demokratiet vårt. 90 pst. av deres inntekter er fra papir, så det å endre momsregimet digitalt vil ikke ha veldig mye å si for dem på kort sikt.
Jeg er ikke sikker på at det er et samlet storting som er veldig bekymret for dette, for det første fordi jeg synes finansministerens svar virker uengasjert, og for det andre fordi en sentral, ikke navngitt – for denne anledningen – fremskrittspartipolitiker like etter valget sa at Dagsavisen nå burde «skjelve i buksene». Dette er ikke Fremskrittspartiets tradisjonelt sterkeste punkt.
Da jeg stilte spørsmål i stad, fikk jeg skattelettepolitikken til regjeringen som svar – da også. Får jeg det nå også når jeg spør hvilke tiltak regjeringen har tenkt å gjøre for mediebransjen på kort sikt?
Presidenten: Man er vel over i kulturministerens ansvarsområde, men finansministeren kan velge om hun vil svare.
Statsråd Siv Jensen [10:25:17]: Jeg tror nok hoveddelen av spørsmålet til Serigstad Valen bør adresseres til kulturministeren.
Nå svarte jeg nettopp på et spørsmål fra representanten Arnstad, som var bekymret for brå og voldsomme endringer. Og så er tilnærmingen til Serigstad Valen at situasjonen er akutt. Så det er kanskje litt vanskelig å få tak på hva Stortinget egentlig mener at regjeringen bør gjøre.
Det regjeringen gjør, er å følge opp det vi har sagt at vi skal gjøre i plattformen, nemlig å komme tilbake med en endring i merverdiavgiftssystemet knyttet til mediehusene. Men hvis våre medievaner endrer seg dit hen at vi går bort fra noen tradisjonelle medier og over på andre, må det også få konsekvenser for rammebetingelsene. Vi må jo bygge rammebetingelser basert på det befolkningen ønsker å tilegne seg av informasjon. Det vil jeg også legge til grunn at representanten Serigstad Valen er opptatt av.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:26:24]: Siden statsråd Jensen er så godt i gang, kan hun stå litt til!
Norge er et langstrakt og mangfoldig land. I deler av landet er avstandene store og folketettheten liten, men vi har bosetting, et yrende folkeliv og lønnsom næringsvirksomhet. Vi i Senterpartiet er opptatt av at om du bor i Oslo, i Stange, i Alvdal eller i Kirkenes, skal du ha muligheter til å satse, og vi har brukt masse virkemidler for å få det til.
Regjeringen gikk til valg på å senke skatter og avgifter. Men etter at regjeringen tiltrådte, har den gitt en skatte- og avgiftssmell for norske distriktsbedrifter og næringsdrivende. Jeg skal ramse opp:
Trygdeavgiften har økt for selvstendig næringsdrivende.
Det er den største økningen i dieselavgiften for næringsdrivende noen gang.
Man økte skattetrykket for jordbruket gjennom flere ulike grep.
Som fiskeriministeren utmerket vet, strammet en grepet for fiskerne gjennom å kutte vårt forslag til forbedring i fiskerfradraget.
Og som om ikke det var nok, økte man gebyrene for norsk næringsmiddelindustri, som er landets viktigste og tyngste næring.
Dette er målrettede skatte- og avgiftsgrep som rammer norske distrikter og norske distriktsarbeidsplasser. Og nå i mars varslet man også at man ønsket å gi etter for EU med hensyn til økt arbeidsgiveravgift for norske distriktsbedrifter, på over 1 mrd. kr.
Mitt spørsmål til finans- og avgiftsminister Siv Jensen er: Hva har skjedd med Fremskrittspartiet, og hvorfor bruker dere makten deres til å øke skatte- og avgiftstrykket i norske distrikter?
Statsråd Siv Jensen [10:28:12]: Dette er positivt feil. Trygve Slagsvold Vedum vet utmerket godt at da Stortinget behandlet statsbudsjettet for 2014, ble skattene redusert med over 7 mrd. kr. Det er veldig vanskelig å få det til å bli en skatteskjerpelse. Det var bl.a. lettelser som næringslivet har etterspurt lenge. Det er bedrifter, enten de er lokalisert i Nord-Norge, i Midt-Norge, på Østlandet eller på Sørlandet, som har etterspurt endringer både i bedriftsbeskatningen, formuesskatten og arveavgiften. Alle de tre gjorde regjeringen grep på, og vi har varslet at det kommer mer.
Så kommer det en stor og omfattende skattedebatt til høsten i forbindelse med at Scheel-utvalget legger frem sin skatteanalyse. Det blir en viktig prinsipiell debatt, fordi det vil være en diskusjon om hva slags skattesystem vi skal ha i Norge i tiden fremover som står seg i konkurransen med alle land rundt oss. Det håper jeg at vi får en konstruktiv og god debatt på, for det er viktig at vi får et skattenivå som står seg i konkurransen med land rundt oss. Denne regjeringen er opptatt av det.
Så kommer det en påstand om at vi ønsker å øke arbeidsgiveravgiften. Det er også positivt feil. Det var en endring som ble varslet av EU under den forrige regjeringen, som Slagsvold Vedum var medlem av. Så vidt jeg har klart å se, gjorde ikke den forrige regjeringen noen verdens ting overfor EU-kommisjonen for å finne frem til bedre løsninger. Det har denne regjeringen gjort. Vi har stått løpet helt ut, og fordi vi har gjort det, fordi vi har presset på, fordi vi har hatt møte med kommisjonen, fordi vi har hatt møte med ESA, har vi lyktes på oppløpssiden med å få til en snevrere avgrensning av ordningen enn det lå an til å være. Det er jeg meget godt fornøyd med. På fredag legger regjeringen frem proposisjonen om kompenserende tiltak for den differensierte arbeidsgiveravgiften. Da vil Stortinget få vite hvordan regjeringen møter det.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:30:19]: Finans- og avgiftsministeren vet utmerket godt at vi aldri ga etter for EU i denne saken. Heller ikke i en rekke andre saker turte vi å stå opp og sette nasjonale interesser foran EUs interesser.
Hovedgrepet som finansministeren trekker fram, er formuesskatt. La oss se på formuesskatten og hvordan den slår ut. Under den rød-grønne perioden hevet vi bunnfradraget. Bare på det siste budsjettet vi la fram, var det 100 000 færre mennesker som skulle betale formuesskatt. Men slik som Siv Jensen og Fremskrittspartiet har lagt opp til det, vil innbyggerne på tre postadresser – de som bor på Snarøya, Nesøya og Jar – få like mye i skattelette som innbyggerne i 141 kommuner i resten av landet til sammen. Så de skatte- og avgiftsgrepene regjeringen gjorde, var målrettede skatte- og avgiftsgrep for Nesøya, Jar og Snarøya, mens skjerpelsene var for norske distriktsbedrifter.
Jeg gjentar: Hvilke konkrete skatte- og avgiftsgrep har dere gjort for å styrke norske distriktsbedrifter? De grepene dere gjorde, styrket Jar.
Statsråd Siv Jensen [10:31:26]: Det er også positivt feil.
Det at vi reduserer formuesskatten gjennom å øke bunnfradraget og redusere satsen, vil komme norsk næringsliv til gode gjennom at vi styrker antallet arbeidsplasser og legger grunnlaget for at vi kan få flere arbeidsplasser. De som eier denne kapitalen, vil på denne måten kunne investere den og reinvestere den, slik at vi får sterkere, bedre og flere bedrifter lokalisert rundt omkring i det ganske land. Det er en av grunnene til at et samlet norsk næringsliv – enten man snakker med bedriftsledere i Nord-Norge eller på Østlandet – har bedt om at regjeringen raskt og effektivt gjør endringer i formuesskatten. Det er vi i gang med.
Men det er altså ikke riktig – den forrige regjeringen løftet ikke én finger for å møte forslaget om endringer i den differensierte arbeidsgiveravgiften. Jeg merket meg hva Senterpartiets tidligere partileder Liv Signe Navarsete sa fra Stortingets talerstol for kort tid siden. Hun uttrykte seg slik at det var en tur som nærmest var bortkastet, at hun om lag bare hadde diskutert dette med ESA-lederen.
Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Marit Arnstad.
Marit Arnstad (Sp) [10:32:39]: Jeg hører at finansministeren i sitt svar sier at det skal komme nye skattelettelser. Fremskrittspartiet har lovet mange skattelettelser. Et område som man har lovet det norske folk store lettelser på, er bilavgiftene og bompengene.
Rett før valget lovet dagens statssekretær Bård Hoksrud at han med Fremskrittspartiet i regjering kunne garantere at det ble bompengefritt over hele landet. Jeg husker det godt. Da jeg var samferdselsminister, hadde jeg gleden av – må jeg innrømme – å drøfte disse spørsmålene med Hoksrud gjentatte ganger. Det å fjerne bompengene ble aldri framstilt som vanskelig, og det ble heller ikke tatt noe forbehold om oppslutning ved det kommende stortingsvalget. Som statssekretær har imidlertid Hoksrud sagt at bompenger og bilavgifter er viktige og betydningsfulle, at man må passe på at inntektene til staten ikke går ned, og at bompenger og bilavgifter er nødvendige for vedlikehold og investering i veg.
Mitt spørsmål er: Deler finansministeren Hoksruds holdning om at bompenger og bilavgifter er viktige inntekter for staten, og at man må passe seg slik at de ikke går ned?
Statsråd Siv Jensen [10:33:47]: Selv ikke Fremskrittspartiet har noen gang tatt til orde for å avvikle hver eneste bilrelaterte avgift. Men det vi har ønsket å gjøre, er å redusere noen og fjerne andre for å få en bedre innretning på bilavgiftene. Det er regjeringen i gang med. Vi går nå gjennom hele bilavgiftssystemet med sikte på å gjøre endringer.
Én av grunnene til at det er behov for det, er at det virker. Det ser vi nå bl.a. på avgiftssystemet og alle fordelene knyttet opp til elbiler. Dette er privilegier som kun 1 pst. av bileierne i Norge har, men de er til gjengjeld veldig store. Da vil det etter hvert komme krav og forventninger fra de 99 pst. øvrige bilistene om at man tar en gjennomgang av og ser på innretningen av bilavgiftene, og det er regjeringen godt i gang med.
Vi er også i gang med en lang rekke tiltak for å forbedre samferdselspolitikken. Vi har etablert et infrastrukturselskap, og vi holder på å etablere et nytt veiselskap, hvis formål er å bygge billigere, bedre og raskere enn vi hittil har gjort. Alt dette vil, samlet sett, komme bilistene til gode.
Presidenten: Knut Arild Hareide – til oppfølgingsspørsmål.
Knut Arild Hareide (KrF) [10:35:02]: Eg registrerer med interesse det finansministeren seier om den førre regjeringa sin innsats på dette viktige området, fordi det er veldig dramatisk med ein auke frå 0 pst. til 14 pst.
Men mitt spørsmål går eigentleg til europaministeren, som sit med eit betydeleg ansvar for å sjå desse sakene under eitt. Eg høyrde kva finansministeren sa her, men me veit at europaministeren har svært tett dialog inn mot Europa og EU, som vurderer desse sakene.
Mitt spørsmål er derfor korleis han no vurderer situasjonen rundt differensiert arbeidsgjevaravgift, som me veit er særdeles viktig for Distrikts-Noreg.
Statsråd Vidar Helgesen [10:35:52]: Jeg vurderer saken på samme måte som finansministeren. Det er et meget viktig spørsmål for distriktene, det er et meget viktig spørsmål ikke minst for Nord-Norge, og det er et meget viktig spørsmål ikke minst for transportnæringen.
Derfor er det viktig at vi i vårt EU- og EØS-arbeid tar lærdom av erfaringene fra fjoråret. Den viktige prosessen skjedde i EU mellom januar og juli, men det ble ikke lagt noe frem for Stortinget om det som var på gang, det var ingen offentlig debatt, og det var ingen mulighet for å mobilisere en nasjonal diskusjon om hvordan vi bedre skulle komme i inngrep med EU. Den typen unnlatelsessynder må vi unngå. Vi må være tidligere «på ballen», og vi må ha mer åpenhet og diskusjon i disse spørsmålene for å fremme norske interesser.
Presidenten: Ola Elvestuen – til oppfølgingsspørsmål.
Ola Elvestuen (V) [10:36:59]: Mitt spørsmål er til finansministeren.
Nå har det vært oppe mange spørsmål om skatte- og avgiftssystemet, og jeg er enig i at det er viktig at vi har en samlet politikk som styrker næringslivet over hele landet, inkludert norske distrikter.
Men jeg la merke til at hovedspørsmålsstilleren – blant de avgiftene han mente var negative for distriktene – nevnte dieselavgiften og økningen i mineraloljeavgiften. I svaret som finansministeren ga, snakket hun om reformer og sin politikk inn mot avgiftssystemet. Men det jeg savnet, var en politikk som går på behovet for et større grønt skatteskifte. For det er klart at økningen i mineraloljeavgiften er en viktig del i et første steg av en større omlegging for å redusere klimagassutslippene i Norge.
Vi har her en enighet om at vi skal forsterke klimaforliket. Hvordan ser finansministeren på at vi nå trenger å forsterke denne politikken med økte miljøavgifter?
Statsråd Siv Jensen [10:38:07]: Det er derfor regjeringen i løpet av kort tid setter ned en grønn skattekommisjon. Det gjør vi nettopp for å få vurdert hvordan vi på egnet måte kan gjennomføre et skatteskift ved å redusere noen og eventuelt se på hvilke miljørelaterte områder det kan være naturlig å øke avgiften på. Det skal kommisjonen ta stilling til, og når den er ferdig med sitt arbeid, vil storting og regjering kunne gå i gang med å drøfte anbefalingene som kommer fra kommisjonen.
Presidenten: Torgeir Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:38:52]: Dette spørsmålet handlar om korleis Noreg til sjuande og sist fungerer, korleis distrikta heng saman med byane, kva slags verdiar ein skaper, og korleis ein skal få dette landet framover. Så det handlar eigentleg ikkje berre om distrikt versus by, det handlar om korleis ein kan få det samlivet til å fungere best mogleg.
Dei store kutta som regjeringa har gjort både i næringsutvikling og for fylkeskommunar og kommunar som spesielt rammar distrikta, går direkte ut over moglegheitene til å utvikle noko rundt omkring i distrikta – som stort sett er heile landet. Når regjeringa i tillegg seier at lettane på kapital og formue kjem distrikta til gode, viser ein ei manglande evne til å forstå korleis Noreg fungerer. Kapitalen i Noreg er ujamt fordelt. Det er riktig, som Slagsvold Vedum seier, at det er nokre gater på vestkanten som rett og slett får meir i skattelettar enn heile min landsdel.
Spørsmålet mitt til finansministeren er rett og slett: Kva er planen til regjeringa når det gjeld å skaffe kapital til investering i distrikta?
Statsråd Siv Jensen [10:40:06]: Jeg har også lest artikkelen i Nordlys hvor Torgeir Knag Fylkesnes kom med ganske feilaktige påstander om regjeringens politikk på dette området.
Jeg kan bare si at når jeg besøker Nord-Norge, hører ikke jeg noe rop om mer subsidier. Det jeg hører enhver bedriftsleder og enhver bedrift lokalisert i denne regionen be om, er konkurransedyktige rammebetingelser som gjør at de kan stå seg i konkurransen med resten av landet og resten av verden. Det leverer denne regjeringen.
Det er derfor vi er opptatt av å forsterke investeringene i infrastruktur over hele landet, det er derfor vi er opptatt av å redusere det samlede skattetrykket over hele landet, det er derfor vi er opptatt av forskning og utvikling som skal tilkomme hele landet, og det er derfor vi er opptatt av å styrke utdanningstilbudet over hele landet. Alle disse tiltakene vil virke. Og det er tiltak jeg har hørt norsk næringsliv etterspørre mer av. Det vil de også få.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Terje Breivik (V) [10:41:14]: Spørsmålet mitt går til finansministeren.
Venstre er spesielt oppteke av rammevilkåra for dei minste verksemdene, gründerar og sjølvstendig næringsdrivande. Det som er bra for dei små, er nesten utan unntak bra for dei store. Det er ikkje nødvendigvis like konsekvent motsett.
For Venstre er det eit sjølvstendig mål at fleire startar eiga bedrift og lukkast med det. Verdiskaping og framtidig velferd kviler ganske tungt på at me lukkast i så måte. Også av omsyn til maktspreiing er det viktig med sjølvstendig næringsdrivande og fleire små verksemder.
Dette engasjementet har me tidlegare delt med Framstegspartiet. Likevel er det vanskeleg å finna spor av dette engasjementet i regjeringserklæringa.
Eitt område der det er stor ulikskap mellom sjølvstendig næringsdrivande og vanlege arbeidstakarar, er innanfor skattesystemet, i disfavør av sjølvstendig næringsdrivande. Utrekningar utførte av Skattebetalerforeningen viser at ei inntekt på 300 000 kr vert skattlagd 38 pst. høgare i eit enkelpersonføretak enn same inntekt motteken som løn. Skilnaden vert med rette av mange opplevd som grovt urettferdig og svært diskriminerande. Hovudgrunnen til forskjellen er at vanlege arbeidstakarar har eit stort minstefrådrag, mens sjølvstendig næringsdrivande ikkje har rett til det same. I tillegg har sjølvstendig næringsdrivande dårlegare skattevilkår knytte til sparing til eigen pensjon, dei har høgare trygdeavgift, dei har ikkje moglegheit for rekneskapsmessig fondsavsetjing av overskot, dei kan ikkje bruka SkatteFUNN-ordninga og får ikkje skattefritak for etter- og vidareutdanning på linje med vanlege arbeidstakarar.
I sum teiknar dette eit bilete av eit skattesystem som openbert ikkje stimulerer til at fleire vel å starta enkeltpersonføretak og eiga verksemd, stikk i strid med Venstre og vonleg Framstegspartiet sine ambisjonar. Så spørsmålet mitt er: Ser finansministeren denne grunnleggjande urettvisa, og vil ho gjera noko med det?
Statsråd Siv Jensen [10:43:23]: Takk for spørsmålet.
Venstre og Fremskrittspartiet deler oppfatningen om betydningen av små og mellomstore bedrifter. Det er dem vi har flest av i Norge, og da er det selvsagt også viktig at vi bygger gode, konkurransedyktige rammebetingelser rundt dem.
Det handler selvsagt om skatt, det er jeg enig med Breivik i, og det er derfor regjeringen nå går målrettet gjennom hele skattesystemet med sikte på forenkling og reduksjon. Jeg er sikker på at vi også vil få innspill fra Venstre i den prosessen for å se nærmere på andre enkeltelementer av det.
Dette vil også være naturlige elementer når vi diskuterer en større skattereform, for vi kan ikke underslå det faktum at bedriftsfloraen i Norge ser ut sånn som den gjør. Da må vi også være opptatt av å finne de mest treffsikre og målrettede virkemidlene, men dog innenfor et skattesystem som er enkelt og oversiktlig. Lager vi det for komplisert, lager vi også komplekse regler og strukturer som skal etterprøves og kontrolleres i den andre enden. Og det er jo en annen dimensjon jeg er opptatt av: å forenkle og avbyråkratisere strukturen rundt. Derfor tar jeg nå grep både i forhold til toll- og avgiftsetaten, skatteetaten og Statens innkrevingssentral fordi det vil gjøre det offentlige byråkratiet rundt skatteinnkrevingen enklere og lettere å forholde seg til både for selvstendig næringsdrivende og for den enkelte skattyter.
Næringsministeren er i full gang med å gå gjennom ulike lover for å se på hvordan de kan forenkles. Dette er jeg sikker på at Venstre er enig med regjeringen i er et viktig tiltak for å forenkle hverdagen for små og mellomstore bedrifter.
Så regjeringen jobber på flere fronter for å gjøre det enklere å være næringsdrivende i Norge, og jeg er sikker på at vi kan finne frem til gode og vellykkede tiltak i tiden fremover.
Terje Breivik (V) [10:45:18]: Takk for det fyrste svaret frå ministeren.
Svært mange sjølvstendig næringsdrivande opplever òg dagens regelverk knytt til forskotsskatt som eit stor problem. Regelen i dag er sånn at skatt må innbetalast før pengane fysisk er tente, basert på pårekna historisk inntektsnivå. Viss ikkje innbetalinga vert gjord, kan skatteoppkrevjar likevel krevja inn pårekna skatt for heile inntektsåret sjølv om det berre er forfallet for fyrste termin som vert misleghalde.
Dette er ein praksis som Venstre er svært skeptisk til, som me har adressert i fleire budsjettbehandlingar i Stortinget, og me meiner sjølvsagt at sjølvstendig næringsdrivande må likebehandlast med ordinære arbeidstakarar òg på dette området. Forslaget kostar ikkje noko anna enn tre månaders utsett renteinntekt for staten, som med dagens rentenivå er rimeleg minimalt.
Under behandlinga av statsbudsjettet for 2013 – trur eg det var – stod Venstre og Framstegspartiet saman om å gjera om på denne praksisen, så spørsmålet mitt til finansministeren no er om ho framleis meiner at dette er ei ordning som bør endrast, og om ho vil ta initiativ til å gjera det ved fyrste budsjettbehandling til hausten.
Statsråd Siv Jensen [10:46:25]: Jeg mener det er et veldig godt innspill, som jeg vil vurdere nærmere og komme tilbake til representanten Breivik med et svar på.
Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Iselin Nybø.
Iselin Nybø (V) [10:46:48]: Som representanten Breivik var innom i sitt hovedspørsmål, stimulerer de gjeldende skattereglene lite til utvikling og innovasjon i enkeltmannsforetak. Ett eksempel er SkatteFUNN-ordningen. Næringsdrivendes egeninnsats regnes ikke med i kostnadene som danner grunnlag for skattefradrag gjennom ordningen. Til sammenligning får samme person skattefradrag hvis vedkommende organiserer driften som et aksjeselskap og betaler ut lønn til seg selv.
Det er også på sin plass å vise til at ESA for lenge siden har godkjent ordningen som eksisterte under Bondevik II, med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i SkatteFUNN, noe som typisk finner sted i nettopp enkeltmannsforetak.
I realiteten står dette derfor på politisk vilje – og noen få millioner kroner – så spørsmålet mitt er: Har finansministeren den viljen som skal til?
Statsråd Siv Jensen [10:47:46]: Allerede i inneværende års budsjett styrket regjeringen SkatteFUNN-ordningen, rett og slett i erkjennelsen av at det er en viktig ordning som er relativt enkel å praktisere. Samtidig har jeg også fått innspill fra flere om at ordningen sikkert er lett å håndtere når man er inne i den, men den fremstår som krevende å komme inn i. Det er også innspill jeg har fått, og jeg mener det er naturlig at regjeringen vurderer det spørsmålet sammen med de problemstillingene som representanten fra Venstre nå tar opp, slik at vi ytterligere kan fortsette arbeidet med å forsterke SkatteFUNN-ordningen.
Presidenten: Trond Giske – til oppfølgingsspørsmål.
Trond Giske (A) [10:48:33]: Den forrige regjeringen satte et ambisiøst mål om å forenkle skjemaer, regler, lover og rapporter for norsk næringsliv med 10 mrd. kr innen 2016. Halvparten av det skulle vi nå innen utgangen av 2013, og det klarte vi. Vi har spart norsk næringsliv for mellom 5 og 6 mrd. kr, bl.a. med fjerning av revisjonsplikt for små bedrifter, reduksjon av aksjekapitalkrav, endringer i aksjeloven, forbedringer i Altinn, innføring av elektronisk faktura og mange andre ting.
Den siste store forenklingen som den rød-grønne regjeringen lanserte, var å halvere oppbevaringsplikten etter regnskapsloven. Det ble stoppet av den nye regjeringen. Det måtte nye utredninger til. Dette måtte til gjennomgang og drøfting og har altså ikke blitt gjennomført.
Mitt spørsmål er: Når kommer dette forenklingstiltaket? Og hvor mye har den nye regjeringen forenklet for helt konkret? Det har kommet veldig lite konkrete resultater av de fine ordene.
Statsråd Siv Jensen [10:49:37]: Det er jeg ikke enig i. Jeg mener at denne regjeringen er godt i gang med en lang rekke forenklingstiltak. Hver eneste av statsrådene jobber målrettet med det innenfor sitt område.
Jeg kan si at for min del går jeg gjennom hver eneste av de underliggende etatene jeg har ansvar for, for å se på muligheten for å gjøre forenklinger – først og fremst av hensyn til skattebetalerne, dernest av hensyn til bedriftene, som er avhengige av å ha et enkelt møte med et offentlig byråkrati. Jeg vet at også næringsministeren, som har veldig mye av ansvaret for dette, er godt i gang og helt sikkert kan orientere representanten Giske nærmere om det arbeidet hun gjør. Men jeg kan forsikre om at vi har fullt trykk på dette.
Det er ikke slik at vi har stoppet halveringen av oppbevaringsplikten. Den er vi godt i gang med å realisere, på samme måte som vi jobber med en lang rekke andre tiltak som jeg håper vil gi skattyterne mer valuta for den skatten de faktisk betaler, og at de opplever møtet med offentlig sektor som effektivt.
Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.
Marit Arnstad (Sp) [10:50:52]: Det er jo viktig når en gjennomfører endringer, at en sørger for et system som ikke blir laget for komplekst, og at en i forbindelse med endringer for enkeltmannsforetak også har tenkt igjennom konsekvensene for den type foretak.
Det var paradoksalt nok slik i høst at fjerning av arveavgiften førte til noen helt utilsiktede negative virkninger for enkeltmannsforetak. Spørsmålet mitt er rett og slett: Hvorfor kan en ikke i ettertid erkjenne den type utilsiktede negative utslag, og også kompensere for det på ulike vis?
Statsråd Siv Jensen [10:51:35]: Det at arveavgiften nå er historie, er ikke et problem. Det er snarere tvert imot en fordel for alle som nå i tiden fremover slipper å betale arveavgift. Det er en avgift regjeringspartiene har ønsket å gjøre noe med svært lenge. Nå er den borte. Det mener jeg er bra. Det er ikke et problem for noen at den er borte.
Det regjeringen vil fortsette å gjøre, er å redusere det samlede skatte- og avgiftstrykket med fullt trøkk i tiden som kommer.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Johnny Ingebrigtsen (SV) [10:52:27]: Mine tanker og mitt spørsmål går til fiskeriministeren – så hun kan ro seg i mea, som vi sier.
Fiskeriministeren er interessert i og ønsker å forbedre lønnsomheten, bl.a. ved å strukturere og tillate båter under elleve meter å kjøpe seg opp og slå seg sammen.
Arbeids- og sosialkomiteen kom i natt tilbake fra en todagers tur på Finnmarkskysten, og jeg har inntrykk av at den ramsalte sjøluften henger igjen i både nesen og hodet. På den turen var vi bl.a. på Nordvågen AS, Norsra AS, et anlegg utenfor Honningsvåg. Der fikk vi se at fisken som var fisket – kystflåten har nå fisket nesten hele kvoten, de har ikke mer kvote igjen – lå i iskasser, og det vibrerte i fiskekjøttet, så fersk var den. Bak fabrikken sto trailerne med motorene i gang og brummet og var klare til å kjøre ned til Frankrike til et økende prismarked. Det var stor etterspørsel, så det så veldig bra ut. Men arbeiderne var nå permittert, det var ikke mer kvote igjen, så de har behov for å få mer råstoff.
Vi reiste til Hammerfest i går og var på Aker Seafoods anlegg i Rypefjord. Det samme problemet var det der: Det er nå sagt opp 50 stykker – det er bare 50 stykker igjen. Arbeiderne var fortvilte. Som de sier der også: De kunne ha produsert mer.
Fra stua mi der jeg jeg bor, ser jeg frysetrålerne, jeg ser bare svartrøyken av dem – de reiser sørover til fryselagrene for å sende den rundfrosne fisken om bord til Kina.
Da er spørsmålet til fiskeriministeren: Ser fiskeriministeren det samme som fiskeindustriarbeiderne og flere fiskeindustrieiere, at fiskelandingen av fersk fisk ville gitt mer sysselsetting, færre permitteringer og bedre lønnsomhet?
Statsråd Elisabeth Aspaker [10:54:32]: Det er ingen tvil om at vi fra naturens side er velsignet med et fantastisk råstoff rett utenfor kysten. Men hvis denne industrien skal kunne ha livets rett i Norge, er vi helt avhengige av at de arbeidsplassene er lønnsomme, at det er markeder som er villige til å betale det det koster å drive videreforedling i Norge.
Heldigvis leser jeg aviser nordfra, jeg møter folk, og jeg møter en stadig større optimisme knyttet til at man investerer i ny teknologi. Det jobbes godt med markedene, og vi ser faktisk at den nytenkningen som nå skjer i bransjen, lover veldig godt for fremtiden.
Så jeg er optimist på kystens vegne, men jeg tror vi må ta inn over oss at ikke alt kan være sånn som i går, heller ikke i fiskerinæringen. Vi må nå streve etter å finne de best betalende markedene, den best tenkelige teknologien og de beste fremtidsvyene, og ta i bruk nye strategier for å jevne ut disse store sesongene vi har, som gjør at vi har altfor mye fisk i markedet deler av året og altfor lite andre deler av året. Heldigvis jobber vi nå med strategier og har næringsutøverne med oss i at dette er veien å gå. Vi må tenke nytt, og vi har mange som nå står i startgropa.
Presidenten: Johnny Ingebrigtsen – til oppfølgingsspørsmål.
Johnny Ingebrigtsen (SV) [10:56:02]: Fiskeriministeren leder meg inn på det naturlige neste spørsmål. Det er jo nettopp det at det er kjent at kystflåten fisker mesteparten av sin fisk i februar til april – og nå har de fisket kvoten. Men så hadde vi tidligere en ordning med trålflåten, som er store båter som kan gå langt ut i Barentshavet og fiske når fisken i april–mai drar ut i Barentshavet, som naturlig er.
Jeg spør derfor fiskeriministeren: Kan fiskeriministeren tenke seg å gå tilbake til ordningen med at de store båtene som kan gå langt nord i Barentshavet, blir pålagt å fiske deler av fiskekvoten sin på høsten langt nord i Barentshavet – som kystflåten er for liten til å gjøre – for å holde sysselsettingen og lønnsomheten ved like utover året sommer, høst og vinter?
Statsråd Elisabeth Aspaker [10:56:53]: Periodisering av fiske, flytting av kvoteår – dette er problemstillinger som dukker opp nær sagt uansett hvor jeg er. Om jeg er på årsmøte i Fiskarlaget, om jeg er på årsmøte i Råfisklaget, eller om jeg møter fiskeribedrifter og fiskere ute, er dette et av de store temaene.
Der er vi altså nå i tenkeboksen: Hva skal vi gjøre? Det som er ambisjonen, og som må være det, er at vi skal få mest mulig verdiskaping, flest mulige arbeidsplasser og størst mulige eksportverdier ut av det råstoffet som vi har, og som vi fisker på.
Men jeg har ikke konkludert på dette. Vi ønsker å ha en god dialog med næringen, og så får vi høre og se hva slags muligheter vi har. Men dette med kvoteåret har jeg varslet og forbereder at vi kan vi ta opp med Russland, som jo er en part vi må avstemme oss med hvis vi skal gjøre noe med kvoteåret.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:58:04]: Eg fattar ikkje kven fiskeriministeren eigentleg pratar med. Det er jo ikkje berre ho som pratar med folk langs kysten, det er mange her i salen som faktisk anten er i yrket eller har vore og fiska, og storyen vi høyrer, er ikkje så gyllen som ho ønskjer å framstille det som. Så det er litt pussig.
Men tilgangen på råstoff til nordnorske industribedrifter er fleire stader kritisk langs kysten. Etter gullalderen for reker står no Stella Polaris i Kårvika i Troms i fare for nedlegging. Det er antakeleg den mest kostnadseffektive rekeprodusenten i verda, men likevel får dei ikkje råstoff.
Dersom utviklinga får fortsetje og hjørnesteinsbedrifta i Kårvikhamn blir lagd ned, kan framtida til norsk rekeindustri stå i fare, framtida til bygda stå i fare, og ikkje minst kan spennande moglegheiter for utvikling av medisin basert på norske ressursar stå i fare for å bli flytta ut av landet.
Har ministeren i det heile tenkt å gjere noko i saka?
Statsråd Elisabeth Aspaker [10:59:09]: Faktisk jobber vi intenst i departementet og ser på hva vi kan gjøre for å berge siste rest av norsk rekenæring. Dette har vært en stor næring med mange titalls fabrikker, og så er vi altså i en situasjon nå hvor vi er nede i to–tre – vi kan telle dem på én hånd.
Utfordringen er at torskefiskeriene har vært mer lønnsomme, og at den flåten som tidligere også har hatt reker som en viktig del av sin årlige fangst, ikke lenger har det. Reka er for langt unna, den er for langt nord, den er for vanskelig å finne, og dermed har man ikke funnet det økonomisk lønnsomt å lete etter den. Men vi har til hensikt å stramme inn på aktivitetskrav med hensyn til at de som har rekekonsesjoner, må fiske på dem. En annen ting er at vi også har fritatt tidligere rekebåter for kondemnering hvis man ønsker å gå videre med dem og finner bedre økonomi i det. Så vi jobber med saken, men det er dessverre ingen lettvinte løsninger på dette problemet.
Presidenten: Ingrid Heggø – til oppfølgingsspørsmål.
Ingrid Heggø (A) [11:00:29]: Kystflåten er berebjelken i mange kystsamfunn, og den minste flåten er avgjerande.
Mitt spørsmål handlar om strukturering under 11 meter, som no er ute på høyring. Ei knapp veke etter at ministeren sende dette på høyring, vedtok regjeringspartiet Framstegspartiet på sitt landsmøte eit nei til strukturering under 11 meter. Finnmark Høyre, ministeren sitt eige parti, er òg imot, og regionrådet i Finnmark er sterkt imot.
Stortinget burde etter mitt syn fått heile struktureringsdebatten til ei brei forankring, slik at vi kan sikra at det vert langsiktig og føreseieleg for denne viktige næringa.
Mitt spørsmål, som handlar direkte om dette, er: Har ministeren sikra seg forankring i Stortinget for det som er ute på høyring? Forankring har jo vorte eit framandord for denne regjeringa.
Statsråd Elisabeth Aspaker [11:01:38]: Det er riktig at strukturering under 11 meter nå er sendt på høring. Det kan ikke komme som noen overraskelse på noen. Dette er faktisk ett av punktene i regjeringsplattformen. Jeg konstaterer at en høringsrunde betyr at det er en høringsrunde. Det betyr at det er delte meninger om hva som bør gjøres. Jeg har til hensikt å la denne høringsrunden gå, så skal vi samle inn de synspunktene som måtte komme.
Jeg har lyst til å si at fordi om vi nå er i en historisk gunstig situasjon hvor den minste flåten fisker godt, må vi også for denne flåten ha en politikk for lønnsomhet, som skal bære dårligere tider på ryggen, som skal sørge for at denne flåten er konkurransedyktig når det gjelder tilgang på arbeidskraft i fremtiden, og som skal sikre at denne flåten – som er så viktig for kysten – er i stand til å fornye seg. Derfor er det viktig at vi nå tenker gjennom hvilke muligheter som gjør at vi sikrer at vi har en kystflåte – også blant de minst båtene – som er konkurransedyktig i fremtiden.
Presidenten: Da går vi til dagens siste hovedspørsmål.
Trond Giske (A) [11:02:53]: Mitt spørsmål går til finansministeren.
En av de store flaggsakene da finansministeren la fram budsjettet i fjor høst, var 50 000 kr i tilskudd til alle nye bedrifter som tok inn lærlinger. I budsjettforslaget fra Finansdepartementet står det:
«For å stimulere nye bedrifter til å ta inn lærlinger, foreslår Regjeringen å gi et stimuleringstilskudd på 50 000 kroner til nye lærebedrifter.»
Nå viser det seg at dette var en ren bløff. I TV2 i dag innrømmer kunnskapsministeren at budsjettet rett og slett er feil:
«Vi hadde regnet med ca. 200 nye lærlingbedrifter, men nå blir det mange flere,» sier Røe Isaksen.
Det er ikke så rart, for gjennomsnittlig antall nye lærebedrifter har de siste årene vært godt over 2 000 per år. Regjeringen har rett og slett bommet med tigangeren.
Mange unge står uten lærlingplass. Mange bedrifter ønsker å bruke dette tilskuddet til å gi sitt bidrag, men de hjelpes ikke når regjeringen gir løfter uten innhold eller lover tilskudd uten dekning.
Slik budsjettet nå står, bryter Finansdepartementet og finansministeren budsjettreglementet om realistisk budsjettering. I § 3 i reglementet står det at utgifter skal være realistiske beregninger. Når man har lovet 50 000 kr til lærebedrifter og det gjennomsnittlig er 2 000, trengs det 100 mill. kr, ikke de 10 mill. kr som regjeringen har satt av.
Mitt spørsmål er: Vil finansministeren beklage overfor Stortinget, og overfor lærlingbedrifter som venter på tilskudd, at hun i budsjettproposisjonen har lovet 50 000 kr til nye lærebedrifter, men ikke bevilget mer enn 10 pst. av pengene? Og mest av alt: Hva vil finansministeren gjøre for å rette opp feilen?
Presidenten: Presidenten vil bemerke at «bløff» nok er på utsiden av den parlamentariske språkbruk.
Statsråd Siv Jensen [11:04:46]: Jeg skal prøve å svare på dette, selv om det er kunnskapsministerens ansvar.
Jeg vil først begynne med å si at jeg synes det er oppsiktsvekkende hva slags tilnærming representanten Giske har til dette, fordi dette viser at regjeringens politikk virker. Dette viser at den stimuleringen regjeringen legger opp til i og rundt lærlingbedriftene, virker. Det at vi nå får flere lærlingplasser, og det at vi får flere lærlingbedrifter, er bra. Det betyr bare at vi må øke bevilgningene til dette formålet fremover – rett og slett fordi politikken virker.
Det som har vært problemet veldig lenge, har vært det motsatte, nemlig at vi har hatt utfordringer innenfor yrkesfagene, og vi har hatt utfordringer med hensyn til nok lærlingplasser. Det at vi nå gjennom både et stimuleringstilskudd og økt lærlingtilskudd får fart på dette, er bra. Det burde også representanten Giske glede seg over. Da får vi heller sørge for at vi i de kommende budsjettene bevilger mer penger til dette formålet.
Trond Giske (A) [11:05:47]: Med all mulig respekt: Dette svaret er rett og slett bare tull. Om det blir halvparten så mange nye lærebedrifter i 2014 som i 2013, mangler det fortsatt 40 mill. kr på budsjettposten. Det blir en tiendedel av det man fikk i 2013 som skal dekke budsjettposten med tilskudd på 50 000 kr per bedrift.
Men det er mer alvorlig enn som så. Da vi oppdaget feilen, sendte vi den 21. mai et brev til finansministeren og spurte om underdekningen på denne posten og hvordan tallet på 10 mill. kr var framkommet. I svaret fra finansministeren står det ingenting om at man har lagt til grunn 200 plasser, det står ingenting om at det hvert år har vært 2 000 nye plasser, og det står ingenting om at det mangler mange titalls millioner for å dekke tilskuddet. Det er først når TV2 begynner å grave at kunnskapsministeren innrømmer at man i høst la 200 plasser til grunn. Men hvis man visste det i høst, visste man vel det også på fredag da finansministeren presenterte kunnskapsministerens svar for Stortinget? Man har ikke gitt den informasjonen man sitter på. Spørsmålet er om finansministeren ser at hun også bryter den informasjonsplikten hun har overfor Stortinget, som jobber seriøst med et revidert budsjett som skal være realistisk.
Statsråd Siv Jensen [11:06:57]: Hvis det viser seg at Kunnskapsdepartementet i dag har kommet med nye vurderinger og oppdaterte anslag på dette, bør det selvsagt reflekteres i sluttarbeidet med revidert budsjett i Stortinget. Det er jeg helt enig med representanten Giske i. Men jeg mener fortsatt at hovedtilnærmingen til dette bør handle om det saken gjelder, nemlig at vi ved å stimulere gjennom lærlingtilskuddet og stimuleringstilskuddet, faktisk oppnår resultater. Det blir flere plasser. Det blir mer aktivitet. Det burde vi glede oss over og sørge for å øke bevilgningen til formålet, slik at flere ungdommer kan få den utdanningen de ønsker seg.
Presidenten: Det åpnes for tilleggsspørsmål – først Martin Kolberg.
Martin Kolberg (A) [11:07:50]: Det lå en innrømmelse i det som finansministeren svarte på det siste spørsmålet – slik jeg hørte henne. Det er bra, for jeg tror vi er helt enige om lærlingplassenes betydning. Men det vi vil ha klargjort her, er at de svarene som er gitt til Stortinget, ikke har vært riktige. Det er blitt spurt helt konkret fra finansfraksjonen om utviklingen i antall lærebedrifter. Det er også blitt spurt helt konkret om anslagene. Der svarer finansministeren – riktig nok er det Kunnskapsdepartementet som svarer, men det er finansministeren som formelt svarer – at det ikke finnes noen samlet oversikt over nye godkjente lærebedrifter, og departementet vet derfor ikke hvor mange lærebedrifter som tegner lærekontrakt for første gang.
Det er akkurat dette punktet vi vil ha klargjort, og jeg hørte nå innrømmelsen fra finansministeren. Det er veldig bra om hun sier at dette var en gal og ikke fullverdig informasjon, slik at Stortinget kan håndtere dette på riktig måte.
Statsråd Siv Jensen [11:09:00]: Jeg er fortsatt i den situasjon at jeg er nødt til å sjekke dette med Kunnskapsdepartementet. Det er de som har ansvar for dette. Hvis de mener at det nå er kommet nye anslag som viser en annen utvikling, må vi selvsagt korrigere for det. Men jeg mener fortsatt at mitt hovedsvar står seg, nemlig at det er bra at de stimuleringsvirkemidlene regjeringen har forsterket i budsjettet, nå ser ut til å virke, slik at flere ungdommer får lærlingplass. Dette har vært et uttrykt ønske over lang tid. Og at virkemidlene virker, det er bra.
Presidenten: Anne Tingelstad Wøien – til oppfølgingsspørsmål.
Anne Tingelstad Wøien (Sp) [11:09:47]: I tilnærmingen sin sier finansministeren at det viser at regjeringas politikk virker. Samtidig har hun understreket i sitt eget brev at en egentlig ikke helt vet hvor mange nye lærlingplasser som kommer til hvert år. Da skjønner ikke jeg hvordan hun kan si at den nye politikken virker. Vi vet at det kommer ca. 2 000 nye lærebedrifter hvert år. Det burde også finansminister og kunnskapsminister visst.
Vi har de samme utfordringene også innenfor barnehagefeltet, og jeg lurer derfor på om det er sånn at regjeringa lurer de folkevalgte rundt omkring i kommuner, lurer bedriftseiere og egentlig har lurt Stortinget?
Statsråd Siv Jensen [11:10:26]: Jeg synes det er en ganske drøy påstand. Denne regjeringen har ingen ambisjon om å lure noen. Det vi snarere tvert imot er opptatt av, er å legge forholdene til rette for at vi får flere lærlingbedrifter og flere lærlingplasser. Det yrkesfagløftet startet denne regjeringen i forbindelse med endringene i tilleggsproposisjonen i høst. Det arbeidet vil vi fortsette med.
Presidenten: Iselin Nybø – til oppfølgingsspørsmål.
Iselin Nybø (V) [11:11:03]: Jeg forstår statsråden sånn at hun er enig i at det ikke er bevilget nok penger til dette tiltaket, og at det er behov for mer i årene som kommer. I regjeringsplattformen står det mye bra om det som angår yrkesfagløft og satsing på disse næringene og disse områdene, og mye av dette er Venstre også enig i. Blant annet har regjeringen et ganske ambisiøst mål når det gjelder det å få offentlige virksomheter til å ta inn lærlinger.
Det at statsråden nå varsler mer penger til akkurat denne tilskuddsordningen, er vel og bra, og det ser vi fram til. Men jeg lurer også på om finansministeren er villig til å se på andre tiltak for å stimulere bedrifter til å ta inn lærlinger, som f.eks. fritak fra arbeidsgiveravgift.
Statsråd Siv Jensen [11:11:59]: Regjeringen startet altså sitt yrkesfagløft i forbindelse med tilleggsproposisjonen, og vi bevilget 114 mill. kr til det formålet. Det er en god start, for det viser seg at det virker – både fordi vi får flere lærlingplasser og flere lærlingbedrifter. Hvis det nå viser seg at oppdaterte anslag viser at dette er en utvikling som går mye raskere enn de anslagene vi la til grunn i budsjettet, er det i og for seg grunnleggende positivt, for da virker stimuleringen.
Så er spørsmålet om det er behov for ytterligere stimuli for å få det til. Det mener jeg er et spørsmål vi løpende må vurdere og komme tilbake til i forbindelse med de årlige statsbudsjettene.
Presidenten: Karin Andersen – til dagens siste oppfølgingsspørsmål.
Karin Andersen (SV) [11:12:48]: Det virker som regjeringen sliter litt med regnestykkene for tida. SV har spurt om bakgrunnsregnestykkene for barnehagene og ikke fått noen gode svar. Nå hører vi også at vi ikke får gode svar – og får helt forskjellige svar – når det gjelder lærlinger. Begge deler er viktig, for det er som statsråden sier: Politikk virker. Folk vil ha barnehageplass. De vil ikke stå i kø og vente på regjeringen, som har lagd et regnestykke som er feil, og som KS har påvist er feil, og som det hadde vært mulig å rette opp nå.
Da er det også viktig å få vite om regjeringen under prosessen i revidert nå er klar for å rette opp disse feilene, eller om man skal vente og se på dette, og at det da antagelig ikke vil være penger nok, verken til lærlingplasser eller til de barnehageplassene som folk faktisk har lovfestet rett til å få i dag. Kan statsråden svare på det?
Statsråd Siv Jensen [11:13:53]: Da regjeringen la frem revidert budsjett for Stortinget, omtalte vi problemstillingen knyttet til barnehager og kontantstøtte. Vi har også vist til at da den forrige regjeringen fikk tilsvarende problem med motsatt fortegn i 2012, gjorde man heller ikke noe med svakheten i beregningsverktøyet, som er dilemmaet vi står overfor.
Da kommunene i 2012 opplevde at den forrige regjeringen kuttet kontantstøtten til toåringer, fikk man den motsatte virkningen, nemlig at kommunene satt igjen med mer penger enn de egentlig skulle hatt, og så ble det ikke gjort noe med det. I denne situasjonen er det den omvendte problemstillingen som har oppstått, nemlig at kommunene opplever at de har mindre penger enn de burde ha hatt. Det tyder på at selve beregningsverktøyet er feil. Derfor har regjeringen i revidert varslet at det vil vi nå gå gjennom sammen med KS, slik at vi kan få et bedre beregningsverktøy som gjør at vi reduserer faren for feil i fremtiden.
Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Da er den muntlige spørretimen ferdig, og vi går videre til den ordinære spørretimen.