Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden bli begrenset til 5 minutter til hvert parti og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil til fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [17:45:02]: (ordfører for saken): Jeg vil kort holde et innlegg der jeg sier at jeg synes det er bra at klima- og miljøministeren har lagt fram det forslaget hun har gjort. Fra komiteen har vi vært innstilt på en rask behandling, fordi dette handler i virkeligheten om å sørge for en praktisering og håndheving av naturmangfoldloven som er effektiv, og som gjør at loven blir mer effektiv i å ta vare på det norske naturmangfoldet. Det støtter komiteen helhjertet opp om.

Så vil jeg på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre ta opp de forslagene som er beskrevet i innstillingen. Vi har fremmet forslagene fordi vi syntes det var riktig å følge opp klima- og miljøministerens intensjoner om å sørge for å forby utsetting av organismer som ikke naturlig finnes på stedet fra før, med å si at vi skal senke terskelen for risikovurderingen, ikke bare forby det man vet kan føre til skade for andre planter og naturmangfoldet på området, men faktisk at vi senker terskelen så lavt som til å sørge for «å unngå risiko for vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold». Det er fordi jeg mener at det er mest i tråd med føre-var-prinsippet. Derfor fremmet vi det forslaget.

Jeg vil for øvrig rose klima- og miljøministeren for et veldig åpent og positivt brev, som i hvert fall jeg oppfattet som en klar støtte til at et sånt forslag var fullt mulig å sette fram, og kanskje var det til og med ønskelig. Det forslaget får vi ikke flertall for.

Vi har en diskusjon som knytter seg til norske treslag, der vi sier veldig tydelig at vi ønsker at regelverket strammes inn. Vi mener at vi kun skal sikre en åpenhet for norske treslag som naturlig finnes på stedet. Det handler rett og slett om at trær som finnes ett sted og kan høre hjemme i naturmangfoldet og det naturlige miljøet er der, ikke nødvendigvis hører hjemme over hele landet, men tvert imot kan utgjøre en trussel i andre deler av landet. Derfor har vi ment det var riktig å fremme et forslag som ivaretar dette, og dermed gi miljømyndighetene en sterkere mulighet til å sette foten ned hvis skogsindustrien ønsker å gjøre ting som vil være i strid med naturmangfoldet. Jeg oppfattet også der at klima- og miljøministeren sendte et positivt svar til oss. Derfor har vi funnet det klokt å opprettholde forslaget, men jeg ser dessverre at regjeringspartiene stemmer det ned.

Alt i alt vil jeg si at det er kloke og gode endringer som er foreslått av klima- og miljøministeren, og vi følger dem helhjertet opp, og de blir vedtatt i dag.

Så er det et siste element, og det er at en del av begrunnelsen for å gjennomføre forslaget er at det skal føre til forenkling. En del høringsinstanser har uttalt seg kritisk til om de forslagene som her er fremmet, overhodet kommer til å føre til en forenkling. Det kan likevel være gode forslag – det kan likevel være riktig selv om det ikke fører til forenkling. Men fra komiteens side har vi ønsket å be om en gjennomgang av dette når regelverket har fungert noen år, for å se om det faktisk bidrar til den forenklingen som klima- og miljøministeren har tatt til orde for, og som vi stemmer for her i dag.

Med dette tar jeg opp de forslagene som jeg har nevnt.

Presidenten: Da har representanten Heikki Eidsvoll Holmås tatt opp de forslagene han refererte til.

Ola Elvestuen (V) [17:49:01]: (komiteens leder): Jeg skal også være kort.

Jeg kan slutte meg til det innlegget som Heikki Eidsvoll Holmås nettopp holdt, og også begrunnelsene til forslagsstillerne. De forslagene vi har, er en styrking av føre-var-prinsippet.

Grunnen til at jeg tar ordet, er for å understreke betydningen av å få til en endring når det gjelder utsetting av trær. Er det én ting som jeg må si irriterte meg ved den forrige regjeringen, var det at de gjorde det lettere å plante trær så sant det ikke var utenlandske, som ikke gir noen meningsfull begrensning mange steder i Norge.

Det er klart at med den skogplantingen som foregår mange steder, og som det er en stor vilje til å styrke mange steder, er det helt avgjørende at vi ikke går inn i en ny skogreisningstid med granplanting rundt i norske fjorder og kystlandskap som mange jobber tungt for å få til. Så jeg synes det er veldig synd at vi ikke har fått et flertall for å få inn denne begrensningen, for å få inn en klargjøring av at skal det plantes, må det være stedegne trær. Dersom omfanget utvides, er dette en av de virkelig store truslene mot det biologiske mangfoldet mange steder, i tillegg til den endring det gir for hele kulturlandskapet og hele landskapsfølelsen mange steder. Så dette er viktig. Og selv om vi ikke får flertall nå, er det definitivt noe i hvert fall ikke Venstre vil slutte å jobbe med. Dette er en av de store miljøsakene i Norge nå.

Rasmus Hansson (MDG) [17:51:05]: Takk til saksordføreren for en grei gjennomgang, som jeg slutter meg helt til, og takk til miljøvernministeren for en godt ment og i stor grad god gjennomgang og et godt forslag om innstramming når det gjelder utsetting av fremmede organismer. Jeg setter pris på særlig to ting, nemlig innføringen av en forskriftshjemmel, som eksplisitt kan forby utsetting av fremmede organismer, og en hjemmel som kan forby omsetning av bestemte organismer. Det kan være en styrking, så grovt sett ønsker vi dette velkommen.

Så vil jeg bare utdype litt av det som representantene Holmås og Elvestuen sa. Da vil jeg be dere tenke tilbake på noen kjøreturer som dere sannsynligvis har hatt rundt omkring her i Sør-Norge de siste ukene, hvor dere har hatt gleden av å feie gjennom enorme enger av planten lupin, som er et stjerneeksempel på hva som skjer når man ikke bruker hodet i import og utsetting av hageplanter i Norge. Det er en type spredning som for lengst har kommet totalt ut av kontroll, og som fortrenger mange små, men stedegne, norske planter og plantesamfunn.

Poenget vi i Miljøpartiet De Grønne er litt opptatt av, er et forslag i § 29 som innebærer en veldig generell betegnelse på grupper av organismer. Dette vil fortsatt gjøre det lett for hageeiere å importere planter som vil ha en potensiell spredningsevne i norsk natur, og som ikke nødvendigvis står på forbudslister fordi planter som ikke er etablert i norsk natur, ikke står på forbudslister. Så vi vil se fram til at regjeringen – denne og neste – følger opp forpliktelsen til å vurdere lovendringenes effekt om fem år med særlig sikte på en strammere føre-var-praktisering også når det gjelder utsetting av hageplanter.

Presidenten: Hvis representanter ønsker å stemme over sitt eget forslag, må det tas opp.

Rasmus Hansson (MDG) [17:53:41]: Takk, jeg tar opp forslaget fra Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten: Da har representanten tatt opp det forslaget han selv refererte til.

Statsråd Tine Sundtoft [17:53:49]: Naturmangfoldloven ble vedtatt i 2009, men kapitlet om fremmede organismer har ennå ikke trådt i kraft. Det er nå på høy tid å få på plass regelverket. Derfor fremmer regjeringen nå forslag til enkelte endringer i naturmangfoldloven.

Formålet med forslaget er å forenkle praktiseringen av loven, samtidig som lovens formål ikke svekkes. Hovedhensikten er å få på plass et regelverk som kan beskytte norsk natur mot fremmede skadelige arter – en av de største truslene mot naturmangfoldet. Signalkreps, vasspest og kjempebjørnekjeks er eksempler på arter som har klart å etablere seg i Norge, og gir betydelige negative effekter på naturmangfoldet.

I EU regnes fremmede skadelige arter som den nest største trusselen mot biologisk mangfold, og de årlige kostnadene for samfunnet er beregnet til minst 12 mrd. euro. EU har nå foreslått et regelverk om fremmede arter, så det forteller litt om at de tar dette på alvor.

Jeg er glad for at komiteens flertall i sin innstilling støtter regjeringens forslag til lovendringer. Jeg har også merket meg at komiteens flertall ber regjeringen sørge for at de tilhørende forskriftene vedtas innen 1. januar 2015. Jeg vil gjøre mitt beste for at dette skjer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Geir Pollestad (Sp) [17:55:41]: Det er jo all grunn til å glede seg over det meste i denne saken. Men denne type saker kan noen ganger gi absurde utslag når de skal konkretiseres.

I lovens § 31 gis det føringer for hva som kan gjøres uten særskilt tillatelse. Jeg vil da bare be statsråden bekrefte eller avkrefte at det ikke vil bli innført søknadsplikt for planting av buskfuru, svensk asal og syrin i parkanlegg.

Statsråd Tine Sundtoft [17:56:21]: Jeg vil bekrefte at det ikke vil bli forbud mot det i private hager. Så må jeg komme tilbake til det som gjelder parkanlegg.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [17:56:44]: Regjeringspartiene stemmer i dag ned forslaget fra SV, Miljøpartiet De Grønne og Venstre om å innføre strengere restriksjoner for utplanting av norske treslag som ikke er stedbundne.

Da vil jeg gjerne spørre klima- og miljøministeren: Når regjeringspartiene gjør det, hvilke andre grep enn en slik type forbud som vi ville ha, vil regjeringen og klima- og miljøministeren gjøre for å redusere faren og truslene for at gransorter og andre tresorter som ikke hører hjemme på stedet, utfordrer og truer det biologiske mangfoldet?

Statsråd Tine Sundtoft [17:57:27]: Etter loven i dag er det ikke noe krav om tillatelse for utsetting av norske treslag, så det forslaget som er kommet, innebærer i realiteten en omkamp om det som ble vedtatt med naturmangfoldloven i 2009. Og det ville hatt ganske store konsekvenser og ikke minst berørt bruken av norsk gran.

Jeg har bare behov for å understreke at lovforslaget ikke innebærer noen endringer når det gjelder utsetting av sitkagran, som har vært en stor utfordring, og som i dag krever tillatelse etter egen forskrift om utenlandske treslag. Så loven blir som den blir på det området. Da må vi passe på at det ikke blir treslag her som er til hindrer for den utviklingen som vi har.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [17:58:18]: Jeg oppfatter at statsråden, både i sitt brev og i svaret her nå, erkjenner eller anerkjenner at utplanting av norske treslag i områder der de ikke hører hjemme, kan være en utfordring for det biologiske mangfoldet.

Da bare gjentar jeg spørsmålet, for statsråden svarte bare med å si at det ikke blir noen innstramming. Nei, det merker vi, men spørsmålet er: Hvis hun anerkjenner, som hun gjør, at utplanting av norsk gran – som ikke krever tillatelse – kan være et problem for det biologiske mangfoldet en del steder, hva har hun da tenkt å gjøre for å hindre at dette utgjør en trussel mot det biologiske mangfoldet der?

Statsråd Tine Sundtoft [17:59:01]: Det er riktig at når vi ikke endrer loven, har vi ikke loven med oss til å si at man ikke kan sette ut bestemte treslag. Det bestemte Stortinget da de vedtok naturmangfoldloven i 2009, og da forholder vi oss til det som nå er vedtatt der. Vi må passe på at det ikke skjer, men vi kan ikke bruke loven til det.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [17:59:28]: Det er igjen ikke et svar på det jeg spør om. Jeg skjønner at vi ikke får en lov som støtter oss i dette, og at statsråden ikke vil ta omkamp. Men det jeg spør om er: Hvilke andre ting mener statsråden det er viktig å gjøre for å hindre at utplanting av norsk gran blir en trussel mot det biologiske mangfoldet der den plasseres ut, når den ikke er en stedsspesifikk art – altså når den ikke hører hjemme på stedet?

Statsråd Tine Sundtoft [17:59:58]: Når vi ikke har en lov for dette, er det viktig å bruke Miljødirektoratet og fylkesmennene og informere om de treslagene det er fornuftig å plante ut. Der har det kanskje vært mest oppmerksomhet når det gjelder sitkagranen, og det blir ikke noen endring i loven som vedtas nå med tanke på den.

Ola Elvestuen (V) [18:00:32]: Dette blir i forlengelsen av Eidsvoll Holmås’ spørsmål om det er flere positive virkemidler som kan tas i bruk, særlig for å sørge for at man ivaretar kulturlandskap, at man ivaretar landskap i vernede områder, og at man har en større kunnskap der dette går ut over truede arter, slik at man kan komme inn med virkemidler der tidligere.

Er dette noe ministeren vil se på?

Statsråd Tine Sundtoft [18:01:02]: Det er nettopp da viktig at der en bruker positive virkemidler, at man bruker dem på de treslagene som ikke er til skade for norsk natur.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.