Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer fra regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Eva Kristin Hansen (A) [18:02:04]: (ordfører for saken): Det representantforslaget vi skal behandle nå, er et forslag om å be regjeringen i forbindelse med kommende statsbudsjett legge fram et klimabudsjett som viser hvordan regjeringen har tenkt å nå klimamålene for 2020, 2030 og fram mot 2050, og hvordan budsjettet påvirker Norges klimautslipp.

Det er en samlet komité som mener at det er behov for å iverksette nye tiltak og virkemidler for å få ned de nasjonale klimagassutslippene, og at det er behov for å få en bedre oversikt over effekten politikken som føres, har på utslippene, og hva vi kan forvente av utslipp som følge av de vedtak som faktisk fattes.

Under behandlingen av saken i komiteen har vi fått brev fra statsråd Sundtoft, hvor hun skriver at alle departementer i dag rapporterer om klimagasskonsekvenser av sine større satsingsforslag der det er relevant. Flertallet i komiteen mener at det ikke er tilstrekkelig og fremmer derfor forslag om å ha et klimabudsjett likt det som lå i representantforslaget fra SV.

Under behandlingen av denne saken har temaet klimalov kommet opp. Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti skriver i sine respektive merknader at de går inn for en sånn lov. Arbeiderpartiet ønsker ikke å gå inn i den tematikken i behandlingen av dette representantforslaget. Så har Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre kommet med et konkret forslag hvor de

«ber regjeringen i forbindelse med arbeidet med fremtidige klimamål, og i forbindelse med vurdering av hensiktsmessigheten av en klimalov, vurdere nærmere hvordan kontroll og overvåking av måloppnåelse i klimapolitikken kan gjennomføres».

Det er ulike nyanser i komiteen når det gjelder tiltak for å følge utviklingen av klimagassutslipp, men det jeg vil si om flere av merknadene og forslaget, er at de peker i samme retning.

Det er nå flertall i komiteen for å få et klimabudsjett, og det er jeg veldig glad for. Jeg håper og tror at det kan bli et nyttig virkemiddel for å følge, men også for å få ned, klimagassutslippene. Dette er også helt i tråd med de forventningene som FNs klimapanel stiller i den siste delrapporten som kom til påske, hvor de sier at det er behov for å gå gjennom alle sektorer som bidrar til klimagassutslipp og iverksette tiltak. Et klimabudsjett vil i denne sammenhengen, slik jeg ser det, være veldig nyttig.

Nikolai Astrup (H) [18:04:49]: La meg først få lov til å takke forslagsstillerne for å reise et interessant tema. Det er riktig, som forslagsstillerne også presiserer, at vi ligger på etterskudd med å nå klimamålene som ble satt i klimaforliket. Det må først og fremst den forrige regjeringen svare for, men jeg er glad for at den sittende regjeringen har sagt at de skal forsterke klimaforliket og dermed bidra til at vi kommer i mål, selv om dette kommer til å bli krevende med det utgangspunktet vi overtok.

Den forrige regjeringen la som kjent frem to klimameldinger. Det førte til to klimaforlik i Stortinget for å bidra til at tiltakene ble forsterket. Likevel vet vi at det ikke var nok, og at vi må videre.

Så har regjeringen i tråd med det siste klimaforliket sagt at den skal utrede hensiktsmessigheten av en klimalov. I den forbindelse vil også klimabudsjett bli utredet. Vi mener det er hensiktsmessig å avvente denne utredningen før vi konkluderer med om et klimabudsjett er et godt tiltak i denne sammenheng. Mens vi avventer den, mener vi også at det arbeidet som Miljødirektoratet gjorde i mars 2014 på bestilling fra Klima- og miljødepartementet, var en oversiktlig og god rapport. Regjeringspartiene har sammen med Venstre derfor fremmet et forslag om at vi

«ber regjeringen i forbindelse med arbeidet med fremtidige klimamål, og i forbindelse med vurdering av hensiktsmessigheten av en klimalov, vurdere nærmere hvordan kontroll og overvåking av måloppnåelse i klimapolitikken kan gjennomføres».

Vi legger da til grunn at denne typen rapport kan oppdateres jevnlig for å gi et bedre faglig grunnlag for den nasjonale klimapolitikken. Det mener vi vil være en riktig måte å gå frem på i denne saken, og så ser vi at Stortinget i fellesskap deler målet om at vi skal ha et godt og solid faglig grunnlag for de beslutninger og tiltak vi iverksetter. Det tror jeg vi alle er tjent med.

Jeg tar med dette opp forslaget som ble referert.

Presidenten: Representanten Nikolai Astrup har tatt opp det forslaget han refererte til.

Oskar J. Grimstad (FrP) [18:07:29]: For å nå måla i klimaforliket er det fleire ulike tiltak som er moglege. Der kan eit klimabudsjett vere eit slikt tiltak som kan vere hensiktsmessig.

Det er nettopp difor denne regjeringa, slik førre talar sa, har bedt om, og vi har òg fremma eit forslag om, at det blir vurdert. I ein slik samanheng, når ein går inn og får ei fagleg vurdering av kva som er mest hensiktsmessig, ville det vere fornuftig at slike tiltak i lag med mange andre blir vurderte for å sjå om dei er hensiktsmessige.

Det har gått åtte–ni månader sidan vi fekk ei ny regjering, og ei rekkje slike tiltak som vi ser kjem på bordet som representantforslag, blir fremma. Det er litt underleg at dei same representantane som sat som medlemer i den førre regjeringa, no får det fullstendig ukontrollert – nærmast – travelt med å fremme forslag. Og så veit vi at det etter eit initiativ frå den sitjande regjeringa, der Miljødirektoratet no synleggjer at vi har – er det – eit etterslep på 8 millionar tonn, er ein grunn til å setje i gang tiltak. Dette burde den førre regjeringa, med medlemer frå spesielt Sosialistisk Venstreparti, sett den gongen. Eller fungerer dei best i opposisjon?

Rigmor Andersen Eide (KrF) [18:09:19]: Kristelig Folkeparti har lenge tatt til orde for at Norge bør innføre en klimalov. Vi mener en klimalov, etter mønster fra den britiske, vil sikre en mer langsiktig klimapolitikk. Derfor vil det være en av de viktigste lovene Stortinget kan vedta i denne perioden.

Storbritannia fikk sin lov i 2008. I 2012 fulgte Mexico etter, og Finland, Danmark og Kina jobber også med lovforslag. Nå er det på tide at Norge gjør det samme.

Den siste tida har vi gjennom to rapporter til gangs fått understreket den alvorlige situasjonen på kloden vår. Miljødirektoratet har vist at vi ikke har noen mulighet til å nå klimaforlikets mål om å redusere klimagassutslipp med 30 pst. sammenlignet med 1990, om vi ikke innfører drastiske tiltak på en rekke områder.

Vi kan ikke lenger diskutere om vi skal elektrifisere nye felt med kraft fra land, om vi skal øke satsinga kraftig på kollektivtransport, eller om vi skal øke overgangen til mer drivstoffgjerrige biler og til el- og hybridbiler. Nå vet vi at vi må gjennomføre alle disse tiltakene, og flere til, for å nå målet.

FNs klimapanels andre delrapport viser at temperaturen allerede har økt med nesten 1 grad, og forventes å øke med 4 grader dette århundret. Konsekvensene dersom dette skjer, er redusert matsikkerhet, mer ekstremvær og truede økosystemer. Risikoen kan reduseres dersom vi greier å få ned utslippene.

Vi mener det haster å få på plass en treffsikker og god klimalov. Derfor må det snarest mulig nedsettes et bredt sammensatt lovutvalg for å sikre et godt verktøy. Et slikt lovutvalg må også få som mandat å se på klimapolitiske «huller» i andre deler av lovverket, slik at vi får et samstemt lovverk for å nå klimamålene.

Vi mener det er helt grunnleggende at nasjonale klimamål bygger på fakta fra klimavitenskapen. Det er bred politisk enighet i Norge om mange av tiltakene for å nå 2-gradersmålet. Men mange av de viktigste tiltakene som trengs, kan fort bli prioritert bort i konkurranse med mer kortsiktige tiltak. En klimalov med karbonbudsjetter etter britisk modell vil sikre en mer langsiktig klimapolitikk. Den vil flytte diskusjonen fra om til hvordan, fordi man fastsetter rammene, men overlater til politikerne å bestemme tiltakene som skal få ned utslippene tilstrekkelig.

En klimalov vil forplikte enhver regjering til å følge opp klimamålene og gi et verktøy for systematisk rapportering av hvilke tiltak som iverksettes. Vi mangler i dag et overordnet verktøy som sørger for langsiktige utslippsreduksjoner i alle sektorer. En klimalov vil gjøre de overordnede utslippsmålene juridisk bindende. Stortinget må derfor sørge for at all samfunnsplanlegging går i samme retning, om vi skal unngå de mest dramatiske utslagene av endret klima.

Vi er utålmodige. Vi ønsker ikke å avvente en klimalov, men påpeker at det haster å få på plass en klimalov. Derfor støtter vi forslaget om innføring av klimabudsjett, som et første element i en helhetlig klimalov.

Marit Arnstad (Sp) [18:13:23]: Som saksordføreren sa, er det en samlet komité som mener det er behov for ytterligere tiltak for å få ned klimagassutslippene, og som er opptatt av alvoret i klimapolitikken.

Jeg synes det er interessant at Stortinget får denne typen saker til behandling. Uansett hvem det er som fremmer forslaget, ligger det en interessant debatt både i komiteens behandling og her i salen bak det. Spørsmålet er da om det er tilstrekkelig at hvert departement rapporterer om klimagasskonsekvensene av sine tiltak, av større tiltak, når det er relevant, når det passer i budsjettsammenheng, eller om en nå burde ha systematisert det på en annen måte gjennom et klimabudsjett.

Vi i Senterpartiet mener, i likhet med flertallet, at dagens praksis med fordel kunne vært utvidet til et klimabudsjett, fordi Stortinget også har bruk for en mer løpende oppdatering og en bedre oversikt over utviklingen når det gjelder konsekvenser for klimapolitikken av de ulike sektorenes arbeid. Et klimabudsjett kan være et tiltak for å oppnå det. Det kan også rett og slett være et tiltak som hadde gitt oss bedre grunnlag for gode klimadebatter i denne salen.

Vi i Senterpartiet ønsker også en klimalov, i likhet med Kristelig Folkeparti, og mener at det ville gitt oss mulighet til en langsiktighet og helhet som klimapolitikken i dag til dels mangler – det å kunne se ting i forhold til hverandre, det ikke å prioritere kortsiktige ting på bekostning av viktigere, mer langsiktige ting, det å kunne se de ulike områdene i forhold til hverandre, det å få verktøy i klimapolitikken som kan fungere på en bedre måte enn det vi ser i dag. Vi ser både budsjett og klimalov som viktige elementer for det.

Så er det slik at når en skal etablere et lovverk, må en sette ned et lovutvalg. Skal en ha noen framdrift, slik at en også får gjennomført dette innenfor en rimelig tidshorisont, burde en reelt sett sette ned det lovutvalget ganske snart. Da er det litt sørgelig at regjeringspartiene og Venstre først skal utrede hensiktsmessigheten av en klimalov, og når de er ferdig med det, skal de vurdere spørsmålet om et lovutvalg, og så skal de vurdere behandlingen i regjering. Det er, etter Senterpartiets mening, først og fremst et forsøk på å utsette saken – rett og slett. Jeg kan i alle fall vanskelig se hva annet en skal kunne oppnå ved først å utrede hensiktsmessigheten, og så ha et lovutvalg. Det er klart at et lovutvalg også kan se på hensiktsmessighetsbetraktninger mens de gjør sitt arbeid med å utforme den konkrete lovteksten.

Jeg tror det er et forsøk på å utsette saken. Men jeg håper jo at vi etter hvert skal kunne klare å komme dit at en begynner å forberede den typen klimalov, og i det minste at Venstre etter hvert vil besinne seg og bidra til å sette litt fart på den typen arbeid.

Ola Elvestuen (V) [18:16:49]: (komiteens leder): Jeg kan berolige representanten Arnstad med at vi i Venstre er for en klimalov. Vi har programfestet klimalov og har til hensikt å jobbe for å få på plass en klimalov, noe Senterpartiet ikke klarte å få til gjennom åtte år i regjering. Det er jo forunderlig at både Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet er skråsikre på hvordan man skal endre et budsjettarbeid så fort det er ute, noe som de ikke har fått til i de åtte årene de har sittet i regjering, og ikke har sett som hensiktsmessig i de åtte årene de har sittet i regjering. Jeg er opptatt av at vi skal kunne mer om effekten av tiltakene som vi gjennomfører. En av effektene av politikken som er ført, er nettopp at det er et gap på 8 millioner tonn – 8 millioner tonn er gapet og resultatet av den politikken som er ført de siste åtte årene, og som de står bak.

Det vi nå trenger, er jo ikke å vite og sette i gang et arbeid med analyser inn i budsjettforslaget. Det jeg vil vite, er effekten av det endelige budsjettet, som til slutt vedtas i desember. Det er viktig. Det fikk vi nå med Miljødirektoratets rapport, som jeg mener er grundig og god. Den påpeker hva som må gjøres, og den kommer også med forslag om hvordan man kan få gjennom tiltak – for det vi trenger, er jo ikke flere analyser. Det vi trenger, er tiltak, og så må vi måle effekten av de tiltakene for å vite hva vi skal gjøre i neste års budsjett.

Derfor er jeg glad for at vi nå har en enighet, og et flertall, med regjeringen om at vi får en oppdatering av Miljødirektoratets rapport hvert år, som et grunnlag for det budsjettarbeidet som Stortinget skal gjøre. Det er viljen i tiltak som kommer til å være avgjørende for om vi oppnår målene, og som vil være avgjørende også for hvor langt vi kommer, når vi nå skal nå klimamålene fram mot 2020.

Så er det en helt annen sak å få på plass en klimalov. En klimalov er et omfattende arbeid, men det er kanskje det viktigste redskapet vi har for å sørge for at klimapolitikken blir grundig og gjennomført over tid, også ved skiftende flertall i Stortinget. Derfor er klimaloven avgjørende i neste omgang.

Fra Venstres side er vi fornøyd med at dette nå handler om å få til tiltak i budsjett, og om å få fram effekten av de tiltakene – det får vi via Miljødirektoratet – og så er det et systematisk arbeid for å få på plass en klimalov, som kan sikre at Stortinget og landet tar sitt ansvar, ikke bare i de nærmeste årene, men i tiår på tiår fram i tid.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [18:19:45]: Jeg må si at jeg begynner å bli seriøst lei av at Fremskrittspartiet hver gang noen fra opposisjonen fremmer et forslag, spør hvorfor man ikke har fremmet dette forslaget før. Det kan ikke være slik at når vi sitter på Stortinget, skal vi være kastrert i hele stortingsperioden bare fordi vi en eller annen gang har sittet i regjering. Jeg har tenkt å bruke Oskar J. Grimstads ord mot ham på et senere tidspunkt – når velgerne kaster Fremskrittspartiet på hodet ut av regjeringen. Men det blir ikke i dag.

Jeg har bare tenkt å si følgende: Vi trenger et klimabudsjett. Vi trenger et klimabudsjett, for som den debatten vi hadde tidligere i dag om Utsira, viste oss, har representanter for partiene Venstre, Kristelig Folkeparti, SV, Miljøpartiet De Grønne og Arbeiderpartiet – alle sammen – stått her og sagt at vi hører at regjeringen sier at klimaforliket står fast, og at vi skal forsterke klimaforliket, som regjeringspartiene sier, men vi ser det ikke i den praktiske politikken og i vedtakene som fattes.

Jeg vil stille spørsmålet til Tine Sundtoft – og det har jeg tenkt å gjøre i replikkvekslingen, hun må bare forberede seg på det. I 2013 gikk utslippene opp. Kommer utslippene av CO₂ til å gå opp eller ned til neste år, altså med andre ord i 2014 – i løpet av det året vi er inne i nå? Kan hun svare på det? Hvis jeg spør henne hvordan hun har tenkt å nå målene, og hvilke virkemidler hun har tenkt å gjennomføre for å nå klimamålene i 2020, kan hun svare meg på hvilke av de forslagene som ligger i Miljødirektoratets framlegg til ting, som bør gjennomføres hvis vi skal klare å være i nærheten av å nå målet? Da har ikke Tine Sundtoft noe dokument noe som helst sted som sier hvilke av de forskjellige målene som skal nås. Det er derfor jeg mener at det er et svik mot klimaforliket når Venstre nå ikke vil være med på å støtte dette forslaget, som ville fått flertall, for da ville regjeringen i årets budsjett, altså i budsjettframlegget som kommer i oktober, vært nødt til å legge fram en plan for hvordan de har tenkt å nå målene. Jeg stiller altså spørsmålet til Tine Sundtoft: Hva slags påvirkning, hvilken effekt, har det budsjettet som er vedtatt for året 2014, på klimautslippene i Norge – kommer de til å gå opp, eller kommer de til å gå ned? Vi vet de må gå ned.

Hvis vi ser på de forskjellige grepene som regjeringen har gjort, er det ikke så rart – og jeg spør igjen Oskar J. Grimstad: Hvorfor har vi et særlig behov for dette nå? Jo, vi har et særlig behov for å få et klimabudsjett i en situasjon der vi har fått klimafornektere i regjeringen. Det er første gang vi har fått klimafornektere i en regjering som styrer landets klimapolitikk. Fremskrittspartiet sitter altså i postene som samferdselsminister og som olje- og energiminister, som er de to største utslippsdepartementene. Jeg har prøvd å stille følgende enkle spørsmål til Tord Lien skriftlig: Ser Tord Lien på det som sitt konstitusjonelle ansvar å arbeide for å redusere CO₂-utslippene innenfor oljesektoren? På det spørsmålet er det komplett umulig å få mannen til å gi et svar som betyr noe som helst. Han klarer ikke svare ja på det. Det er da vi har et problem. Hvis sektorminister etter sektorminister ikke tar sitt ansvar, og Tine Sundtoft skal bli sittende igjen med helheten og forsvare en situasjon – slik som skjedde i 2013 – der utslippene går opp, virker det ikke som om noen av de andre ministrene gjør sin del av arbeidet for å få utslippene ned. Da kommer vi ikke i mål.

Næringsministeren mottok Forenklingsutvalgets innstilling og uttalte at forenklingen kunne komme til å innebære at man oppga miljøkrav i offentlige innkjøp – stikk i strid med det representanten Nikolai Astrup har uttalt når han har snakket om betydningen av offentlige innkjøp – å stille miljøkrav og klimakrav for å redusere klimautslippene. CO₂-strategien, som vi var lovet i forbindelse med framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett, er skjøvet på til statsbudsjettet til høsten. Det betyr at vi ytterligere skyver på hva som skal gjøres når det gjelder karbonfangst og -lagring. Vi behandlet Utsira tidligere i dag. Vi har tall som viser at veitrafikken øker inn til f.eks. Stavanger-området, uten at samferdselsministeren er ute og sier noe som helst om hvilke grep han har tenkt å gjøre fra regjeringens side for å gjøre noe med dette.

Vi trenger et klimabudsjett for å vite om vi overhodet er i nærheten av å komme i mål med det klimaforliket og de vedtakene som Stortinget har fattet. Det flertallet i denne salen kommer til å gå inn for i dag, er nok et utredningsarbeid, ventetid, hensiktsmessighetsvurderinger og skyving ut i tid av ting. Jeg hadde ikke forventet annet av regjeringspartiene, men jeg hadde forventet annet av Venstre.

Rasmus Hansson (MDG) [18:25:04]: En av de mindre interessante sidene ved å være valgt inn på Stortinget er å høre partier som har vært i posisjon, og som har vært i opposisjon, forsøke å lese hverandre teksten for en klimapolitikk som de har vært dundrende enige om i år ut og år inn, og som de er felles om ansvaret for resultatene av. Men verden snegler seg jo framover, og et av de tegnene vi ser på det, er det utmerkede forslaget fra representantene Eidsvoll Holmås og Serigstad Valen i SV, om et klimabudsjett. Representanten Eidsvoll Holmås har selvfølgelig rett i at dette er en helt nødvendig øvelse for å få en viss oversikt over hvordan effekten av norsk klimapolitikk faktisk utfolder seg, så ikke det kommer som julekvelden på kjerringa når man tilfeldigvis spør Miljødirektoratet om en rapport. Hvorvidt representanten Eidsvoll Holmås får svar på sine spørsmål til statsråd Sundtoft om hvordan utslippsutviklingen kommer til å bli på sektor ditt og sektor datt, ser jeg fram til med interesse. Jeg har stilt det spørsmålet et par–tre ganger til statsråden allerede, uten å få svar.

Forslaget om et klimabudsjett er meget konstruktivt, helt nødvendig, og som representantene fra både Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har påpekt, helt nødvendige elementer i og et veldig konstruktivt grunnlag for det som må bli en norsk klimalov. Så er vi selvfølgelig alle enige om at det ikke må bli en utsettelse, men tvert imot en ansporing til en klimalov. Derfor var de signalene som vi fikk referert til her, om at regjeringen kanskje ville se på dette i sammenheng i sin vurdering av klimalov, i hvert fall et positivt signal.

Så vil jeg samtidig presisere at et klimabudsjett – i motsetning til hva vi får inntrykk av i brevet fra statsråd Sundtoft – ikke dekker viktige elementer i den britiske klimaloven. Et klimabudsjett bygger bare opp under det. Forslaget om et klimabudsjett vil vise hvordan regjeringens prioriteringer i statsbudsjettet kan ventes å påvirke klimabudsjettene, men dette er ikke nødvendigvis det samme som den regelmessige rapporteringen til parlamentet om status for utslippskutt som en klimalov – i hvert fall etter britisk modell – vil gi, og som vil tvinge fram en helt annen seriøsitet i oppfølgingen av klimatiltak.

Et klimabudsjett slik det er foreslått, innebærer heller ikke at klimamålene blir juridisk bindende. Man vil fortsatt befinne seg på det nivået som Stortinget har befunnet seg på i flere perioder, nemlig at man har en intensjon om å gjennomføre noe, så ser man hvordan det går, og som oftest – i hvert fall hittil – har ikke det gått all verdens bra, gitt utslippsutviklingen i Norge.

Det som er veldig vesentlig med en klimalov, og som et klimabudsjett i hvert fall vil kunne bidra til, er å komme seg over på sektorvise mål for utslippskutt. Så lenge Norge ikke har målsettinger for hver sektor som er forpliktende for de ansvarlige for den sektoren, vil vi ikke få en effektiv klimapolitikk innenfor noen sektorer – eller nasjonalt. Her vil et klimabudsjett i hvert fall være med på å synliggjøre hvordan situasjonen er.

Så vil jeg til slutt si at jeg er forskrekket over Venstre, som lar denne muligheten til et konkret framskritt gå fra seg, et framskritt som ville tvunget regjeringen til å rapportere på en måte som den hittil uttrykkelig har unndratt seg i debatt etter debatt etter debatt her i Stortinget. Dette ville gjort en forskjell, og jeg håper at Venstre ved neste mulighet – og det kommer flere muligheter – vil komme over på en mer offensiv linje i denne saken.

Statsråd Tine Sundtoft [18:29:55]: Jeg er glad for at representanter fra den forrige regjeringen nå er opptatt av at det ikke bare skal settes mål, men at vi også skal passe på at de nås. Denne regjeringen er opptatt av å kutte klimagassutslippene, og vi er opptatt av at vi vet hvordan vi ligger an. I år har det kommet flere viktige rapporter som danner et alvorlig bakteppe i klimapolitikken. Vi fikk to delrapporter fra FNs klimapanels femte hovedrapport ved påsketider. De tegner et tydelig bilde av utfordringene.

En annen sentral rapport er den såkalte gap-rapporten som jeg bestilte fra Miljødirektoratet. Den viste at det er viktig å gjøre opp status på denne måten for å vite hvordan vi ligger an. Jeg har nå bestilt en ny rapport som skal vise veien fram til lavutslippssamfunnet mot 2030 og 2050. 2020 er bare en mellomstasjon. Vi skal bli et lavutslippssamfunn mot 2050. Jeg er derfor helt enig med forslagsstillerne i at det er viktig å ha blikket festet på lang sikt, samtidig som vi sørger for å ta de riktige beslutningene i dag. Vi kom ikke akkurat til dekket bord etter forrige regjering når det gjelder nasjonale utslippsreduksjoner og 2020-målet, det viste rapporten vi fikk fra Miljødirektoratet.

Regjeringen har sagt at klimaforliket står fast, og at det skal forsterkes. I denne sammenheng er regjeringen selvfølgelig opptatt av å vite hvordan vi ligger an når det gjelder å oppfylle klimamålene våre på kort, mellomlang og lang sikt. Norge rapporterer årlig til FNs klimasekretariat om hvordan vi overholder våre forpliktelser under klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen. Hvert fjerde år leverer vi en hovedrapport, hvert andre år leverer vi en oppdateringsrapport, og hvert år leverer vi klimagassregnskap. Vi omtaler også klimagassregnskap og utslippsutvikling i budsjettproposisjonen. I tillegg gis det en oversikt over effekten på klimagassutslipp av regjeringens store satsinger. Hvert andre år publiseres det utslippsframskrivninger, og i nasjonalbudsjettet for 2015 vil nye framskrivninger bli presentert. Dette er en viktig del av hvordan Norge følger opp sine forpliktelser, og det er også viktig for oss og det globale klimaet at andre land gjør dette. Det er nødvendig med god rapportering om utslippsutvikling, om iverksatte og planlagte klimatiltak, samt kunnskap om effekten av ulike tiltak og virkemidler.

Regjeringen arbeider nå med flere større prosesser som henger tett sammen med det forslaget som her er til behandling. For det første arbeider vi med å vurdere en klimalov. For det andre arbeider vi med en ny utslippsforpliktelse for Norge for perioden etter 2020. Denne forpliktelsen vil være i form av et klimagassbudsjett, og skal legges fram første kvartal 2015. Et klimabudsjett vil være en del av hvordan Norge skal følge opp sine utslippsmåI, men det må ses i sammenheng med hvilke utslippsmål vi skal ha etter 2020, og hvilke øvrige systemer vi skal ha for å etterleve målene våre. Å vedta et nytt system for klimabudsjett uten å se disse prosessene i sammenheng er derfor ikke fornuftig.

Vi er nå midt inne i et omfattende arbeid med flere puslespillbiter som er avhengige av hverandre, og som må henge sammen. Jeg er opptatt av at vi ikke gjør ting stykkevis og delt. Jeg mener at en i forbindelse med arbeidet med klimalov og en ny norsk forpliktelse også bør vurdere nærmere hvordan kontroll og overvåking av måloppnåelse i klimapolitikken kan gjennomføres, og om vi trenger nye grep.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [18:34:37]: En avgjørende grunn til at jeg mener det er viktig å fremme dette forslaget, er at det kunne sørge for at vi med en viss sikkerhet kan si om vi beveger oss i riktig eller feil retning. Det hadde vært bra om vi hadde fått flertall for det, men jeg registrerer at statsråden, og dessverre også Venstre, er imot.

Statsråden har ved flere anledninger sagt – og gjentar – at hun mener hun ikke kom til dekket bord. I løpet av forrige periode da høyresiden satt ved makten, økte klimagassutslippene. I den perioden vi rød-grønne hadde makten, gikk de ned. Jeg innrømmer glatt at de burde ha gått mer ned, men i løpet av denne korte perioden som høyresiden nå har sittet, har de i hvert fall ikke gått videre nedover.

Da er spørsmålet mitt helt enkelt: Vil statsråden si det er mest sannsynlig at utslippene kommer til å gå opp også i det året vi befinner oss i, eller vil hun si det er mest sannsynlig – med den politikken som regjeringen har lagt fram i sitt budsjett – at de går ned?

Statsråd Tine Sundtoft [18:35:41]: Vi har sagt at vi skal forsterke klimaforliket, og vi er i gang med å forsterke klimaforliket. Vi har satset mer på jernbane, vi har satset mer på kollektivtransport, og vi har bevilget 100 mill. kr til forskning om karbonfangst og -lagring. Vi har nå kommet med forslag om å øke klimateknologifondet, vi jobber med Grønn skattekommisjon, vi gjør konkrete ting nå som vil gi reduserte utslipp over tid. Vi vet at Miljødirektoratets rapport inneholder framskrivninger der det tas høyde for vedtatt politikk. Fra 2012 til 2013 økte utslippene med 0,1 tonn, altså med 0,2 pst. Det er noenlunde stabilt fra 2012 til 2013. De tingene vi har lagt fram nå, forventes å gi reduserte utslipp.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [18:36:46]: Jeg skjønner at klima- og miljøministeren sier at utslippene på sikt kommer til å gå ned, og at hun arbeider ut fra det, men det var ikke det jeg spurte om. Det jeg spurte om, var helt enkelt: Vil statsråden se på det som mest sannsynlig at utslippene – som følge av regjeringens politikk – går ned i det året vi er inne i, eller vil hun se på det som mest sannsynlig at utslippene går opp? Eller har hun ikke peiling, og i så fall – er det egentlig i seg selv grunn nok til å si at det hadde vært behov for et klimabudsjett, slik vi har foreslått?

Statsråd Tine Sundtoft [18:37:24]: Nå vet representanten Holmås godt at det var denne regjeringen som ba om gap-rapporten fra Miljødirektoratet for å få en status for å vite hvordan vi lå an da vi overtok ansvaret. Det var ikke noe den forrige regjeringen var veldig opptatt av å få fram. Når vi sier at vi forsterker klimaforliket, og at vi jobber mot lavutslippssamfunnet i 2050, så forventer vi at utslippene går ned. Om de går ned akkurat i 2014, kan jeg ikke gi noe eksakt svar på nå, men vi kommer til å følge det opp med jevnlige rapporteringer fra Miljødirektoratet, og vi har lagt opp en politikk som skal få utslippene ned. 2020 er et viktig mål, men det viktigste målet er lavutslippssamfunnet i 2050. Det har vi kommunisert fra dag én, da vi overtok dette ansvaret.

Rasmus Hansson (MDG) [18:38:25]: Så vidt jeg kan huske og høre, lover den nåværende regjeringen ord til annet nøyaktig det samme som den forrige regjeringen lovet. De treffer mer eller mindre nøyaktig de samme tiltakene og har nøyaktig den samme vegringen mot konkrete, forpliktende tall for hvor mye som skal slippes ut. Vi har heller ikke fått noen tall fra statsråden for hvor mye som skal slippes ut noe sted til noen tid. Kan statsråden for det første forklare hva det er regjeringen vil gjøre som gjør et klimabudsjett unødvendig, og for det andre hva regjeringen vil gjøre som vil gi konkrete utslippskutt, med tall i en eller annen interessant framtid?

Statsråd Tine Sundtoft [18:39:43]: Vi har sagt at vårt viktigste mål er å endre samfunnet i retning av et lavutslippssamfunn. For å vite hvordan situasjonen var da vi overtok fikk vi gap-rapporten fra Miljødirektoratet, som sier at vi mangler 8 millioner tonn. Vi vet også veldig godt hvilke sektorer som slipper ut hva. Vi vet at vi må redusere på transport. Derfor satser vi mer på kollektivtransport, mer på jernbane. Vi vet at vi må redusere utslipp i bygg. Derfor jobber vi med tiltak for å få fram enøkinvesteringer i bygg og få faset ut oljefyring i bygg. Det er denne regjeringen som har foreslått å øke bevilgningen til klimateknologifondet, så flere bedrifter kan få støtte til å legge om sin produksjon, slik at en slipper ut mindre. Vi går inn på sektor etter sektor for å komme med tiltak for å endre dette samfunnet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ola Elvestuen (V) [18:40:59]: Jeg synes at den gjennomgangen statsråden hadde av dette, viste at her måles det veldig mye. Er det én ting vi har, er det kunnskap. Vi har kunnskap om hva som virker når det gjelder å redusere utslippene. Det vi må ha på plass, er viljen til å gjennomføre tiltakene. Det er der hovedproblemstillingen ligger. Selv om forslaget fra Heikki Eidsvoll Holmås ble vedtatt, hvilket budsjett er det du skal vurdere? Er det forslaget til budsjett som de rød-grønne la fram i fjor høst? Er det forslaget til endring, som den nye regjeringen la fram, eller er det det endelige budsjettet som ble vedtatt, der de faktiske miljøtiltakene ble innført? For det trenger vi å finne ut av, hvor store reduksjoner fikk vi av å øke mineraloljeavgiften med over 50 øre? Det trenger vi å finne ut av, men det hadde ikke du funnet ut av da dette ble lagt fram på høsten. Det finner du ut i etterkant for å se effekten, og det trenger vi.

Så å få en oppdatering av Miljødirektoratets rapporter er helt nødvendig for å ha et grunnlag for å lage budsjetter. Det er det en trenger, gode grunnlag for å lage budsjetter, en må vite hvilke tiltak en må gjennomføre for å nå de nødvendige målene. Det som foreslås her, setter i gang et enormt arbeid med utredninger og framskrivninger på et budsjett som til slutt ikke kommer til å bli vedtatt i den formen det legges fram. Da er det mye bedre å få en systematisk tilbakemelding om effekt. Miljødirektoratets framlegging – og all ære til regjeringen som ba om den – er et godt arbeidsgrunnlag for å vite hva man trenger å gjøre.

Så er det neste store steget å få en klimalov, og en klimalov er noe helt annet enn det som foreslås her. En klimalov handler om å lage juridiske rammer som sikrer at en ved skiftende flertall oppnår utslippsreduksjonene i lang tid framover, og at en får en trygghet for å få dette fram.

Nikolai Astrup (H) [18:43:09]: Jeg håper at ingen flere nå tegner seg. Jeg har nemlig noen middagsgjester hjemme som venter på å feire min fødselsdag, og jeg har ikke utbytting!

Men først til representanten Elvestuen, som trekker frem et helt vesentlig poeng, nemlig at det er tiltak som reduserer utslippene, ikke budsjetter. Det er tiltak som må gjennomføres. Representanten Heikki Eidsvoll Holmås sier at det er viktig med klimabudsjetter nå som det sitter «klimafornektere» i regjeringen. Vel, la meg minne om at det er regjeringen som kollegium som har sagt at klimaforliket skal forsterkes, og det er altså et forlik som den daværende opposisjonen måtte dra den rød-grønne regjeringen etter håret for å få den med på. Det var altså maks av hva den forrige regjeringen var villig til å være med på, og det skal nå forsterkes. Det er helt nødvendig, men det sier jo noe om forskjellen på liv og lære hos representanten Holmås. Hvis det er slik at utslippene i 2013 gikk opp, slik representanten Heikki Eidsvoll Holmås er inne på, er det nettopp hans regjering som må ta ansvar for det punktet.

La meg også minne om at det var den nåværende regjeringen som nettopp bestilte Miljødirektoratets rapport, der den rød-grønne klimaarven ble avslørt. Det var altså ikke den forrige regjeringen som var interessert i hvordan vi lå an, men den nye regjeringen som var interessert i hvordan vi lå an.

Jeg tror at uavhengig av hvordan konklusjonen blir i vurderingen av hensiktsmessigheten av en klimalov, er det helt nødvendig at vi forsterker klimaforliket og innfører tiltak som reduserer utslippene. Det er den nye regjeringen godt i gang med. Det er tross alt det viktigste i denne saken, og det håper jeg at også opposisjonen er enig i.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Karin Andersen (SV) [18:45:29]: Jeg har deltatt i spørretimen her noen ganger og spurt klima- og miljøministeren om hun har oversikt over klimareduserende tiltak som denne regjeringen har foreslått. Jeg har da fått til svar at nei, det har man ikke, for det er opp til de enkelte statsråder på sine områder. Ja vel, da har jeg sjekket litt på mine områder, for jeg har ansvaret for forvaltningen nå. Det ene er offentlige innkjøp. Jeg hadde vel forventet at en regjering fra Fremskrittspartiet og Høyre hadde skjønt markedsmekanismene, nemlig at du som stor innkjøper kan gjøre store påvirkninger. Til min overraskelse ser jeg at regjeringen nå har tenkt å fjerne miljøkrav i reglementet for offentlige innkjøp. Det vil ikke fremme klimatiltak og viktige klimatilpasninger i leverandørindustrien og i alle mulige kontraktsforhold som det offentlige har.

Det andre er kommunesektoren, som jo er kjempestor. I klimaforliket slås det fast at kommunene skal spille en viktig rolle i å redusere klimagassutslippene. Da har jeg under behandlingen av kommuneproposisjonen spurt regjeringen: Hva har regjeringen gjort i tilknytning til kommuneøkonomien når det gjelder dette, slik at kommunene kan være med og ta det klimaansvaret de har? Svaret fra kommunalministeren er: ikke en krone. Ikke en krone er lagt inn på hele kommunesektoren. Kommunene og fylkeskommunene har mange ting de trenger å gjøre. Som klima- og miljøministeren nettopp sa i sitt innlegg nå, er det f.eks. behov for å fase ut oljefyring. Innstillingen til kommuneproposisjonen har vi nettopp avgitt, og i den har SV foreslått at vi skal etablere en låneordning for å fase ut fossil oljefyring i kommunale og fylkeskommunale bygg. Er det noe støtte til det? Nei, og i hvert fall ikke fra regjeringen.

Vi har også foreslått at man må ha en finansieringsordning for lokale klimatiltak som kan støtte kommuner og fylkeskommuner i å gjennomføre prosesser for klimavennlig omstilling. Det er helt nødvendig å få dette til. Men regjeringen svarer nei. Sektor etter sektor leverer ikke, og når vi spør klimaministeren om hva hun vil gjøre, peker hun tilbake på de ulike sektorene, som ikke har gjort noen ting.

Nå var nettopp representanten Astrup oppe her og sa at vi må legge de konkrete tingene på bordet og se hva det er. Ja, dette er i hvert fall tre forslag. Det er offentlige innkjøp – å bruke innkjøpsmakta til å få fram klima- og miljøvennlige løsninger – det er å innføre en ordning for å fase ut fossil oljefyring, og det er å støtte kommunene i deres viktige rolle for å redusere klimautslippene.

Rasmus Hansson (MDG) [18:48:50]: Det er noe som kalles å styre etter kjølvannsstripa. Det er en veldig god betegnelse på den klimapolitikken som har vært ført i Norge de siste åtte årene, og som fortsatt føres. Den går ut på at man har noen store mål og påstår at man vil nå de målene, og til sin forskrekkelse finner ut at man ikke når dem.

Denne regjeringen har et interessant referansegrunnlag i at den forholder seg mye til næringsliv, mye til næringslivstenkning. Hva er det som karakteriserer den måten man arbeider på i store og små oppgaver og prosjekter i næringslivet? Jo, det er at man setter opp mål, man setter opp delmål, man rapporterer, og man justerer for å komme seg dit man skal, enten det er Statoil, Statkraft eller en hvilken som helst liten firemannsbedrift.

Hva er det vi får av den nåværende regjeringen? Jo, vi får en nokså hyppig gjentatt besvergelse som lyder: Klimaforliket skal forsterkes. Hva i all verden betyr det? Hvor mange tonn er det? Det er det som spiller en rolle. Vi skal få effektive tiltak i samferdsel. Vi får mer satsing på kollektiv, ja. Men vi får også flere veier. Hva skal bli nettoresultatet i form av klimagassutslipp av det? Det satses på fornybar energiproduksjon i Norge. Det satses også voldsomt på videreført oljevirksomhet. Hva skal bli netto utslippsresultatet av det?

Det vi vil fortsette å etterspørre fra statsråden og fra regjeringen, er: Kan vi få og vil vi få konkrete målsettinger på sektornivå som regjeringen må forholde seg til år etter år om de leverer på eller ikke, slik at vi kan oppsummere målsettingene og se om det er noen som helst sannsynlighet for at Norge vil nå sine overordnede forpliktelser i forhold til klimaforliket og Kyoto 2?

Tina Bru (H) [18:51:28]: Representanten Holmås sier han blir «seriøst lei av» kritikken av at de ikke gjorde noen ting da de satt i regjering, på hele åtte år. Jeg begynner å bli seriøst lei av å høre SV snakke om Fremskrittspartiet som «klimafornektere».

Det kan godt hende representanten ikke liker at hans egen regjering er årsaken til at vi ligger 8 millioner tonn bak målet. Men det er et faktum.

Det kan godt hende representanten ikke liker at regjeringen han var en del av, førte en – heldigvis – aktiv petroleumspolitikk med rekord i antall utvinningstillatelser. Men det er et faktum.

Det irriterer nok representanten at denne regjeringen har sagt at vi skal forsterke klimaforliket og føre en mer offensiv klimapolitikk enn det hans egen regjering gjorde. Men det er et faktum.

At representanten er utålmodig etter en ny, offensiv klimapolitikk, er forståelig. Det må ha vært frustrerende å sitte i en regjering i åtte år som man tydeligvis var så uenig med. Men jeg kan berolige representanten Holmås med at selv om regjeringen er opptatt av gode prosesser for å nå våre klimamål, betyr ikke det at det blir med prosessene og utredninger.

En regjering med «klimafornektere», som SV kaller Fremskrittspartiet, gjennomfører flere tiltak. Vi gjennomfører en storstilt satsing på jernbane, det kutter utslipp. Vi bruker 76 mill. kr mer enn den rød-grønne regjeringen på gang- og sykkelveier, det kutter utslipp. Vi satser mer på klimateknologi, det vil kutte utslipp. Nå arbeider regjeringen med en utforming av skattefradrag for enøkinvesteringer, det også vil kutte utslipp. Vi skal fase ut oljekjeler i Statsbyggs eiendommer innen 2016, det vil kutte utslipp. Og vi er i gang med et grønt skatteskifte, det vil kutte utslipp.

Jeg kunne fortsatt, men poenget er at mens SV nå står utenfor regjering og lanserer klimatiltak etter klimatiltak de ikke fikk på plass selv, sitter Høyre og Fremskrittspartiet i regjering og gjør jobben mens vi kan.

Vi skal selvfølgelig ikke, som representanten Holmås sier, kastrere tidligere regjeringsparti fra å lansere en ny politikk i opposisjon, men det hjelper med litt troverdighet for å bli tatt alvorlig. Akkurat det mangler SV her.

Eva Kristin Hansen (A) [18:53:55]: Jeg må si at jeg er litt forundret over retningen denne debatten har tatt, både at det er så høy temperatur, og at det farer så mange beskyldninger gjennom rommet om hvem som kom til dekket bord og ikke. Jeg bare føler at nivået på denne debatten ikke er spesielt konstruktivt. Den bærer jo ingensteds hen.

Jeg trodde at alle vi som sitter i denne salen, var opptatt av å få resultater, av å få ned klimagassutslippene. Jeg trodde vi var enige om det. Etter den debatten vi har nå, blir jeg usikker på om vi faktisk er enige om det, fordi det flyr så mange beskyldninger gjennom rommet.

En del av oss mener at et klimabudsjett er et riktig virkemiddel. Jeg tror på det. Så merker jeg meg at det er andre som mener at man må ha langt flere vurderinger før man kan begynne å gå inn i sånne prosesser. Ok, greit nok, det er ikke flertall for det jeg vil – greit nok. Men jeg driver ikke med beskyldninger overfor andre av den grunn.

Det er en vilje og en utålmodighet i denne salen som jeg trodde var positiv, men igjen blir jeg usikker på hvor det bærer av gårde. Klimakrisen er den største utfordringen vi står overfor, og hvis ikke vi i denne salen er i stand til å ha mer konstruktive debatter enn den vi har nå, blir jeg usikker på hvordan framtiden blir. Jeg er bekymret for at vi ikke klarer å få på plass en internasjonal klimaavtale. Jeg blir ikke mindre bekymret etter den runden vi har her i salen nå, for det er åpenbart ikke en vilje i Stortinget til å komme fram til enighet og til å være konstruktiv overfor hverandre. Jeg håper vi kan skjerpe oss litt i framtiden.

Oskar J. Grimstad (FrP) [18:55:44]: Klimafornektarane har kome i regjering, seier SV, og det er forskjellen på den førre regjeringa. Det er mogleg dei har rett i det. Ja, vi har kome i regjering, men dersom vi fortener merkelappen «klimafornektarar», må vel SV sin merkelapp bli «klimahysterikarar». For vi har merka ei radikal endring i SV sitt engasjement for å få tatt initiativ igjen i klima- og miljødebatten, spesielt etter at Miljøpartiet Dei Grøne og Rasmus Hansson tok sete her på Stortinget. Men i motsetning til klimahysterikarane i SV, då dei sat i regjering, har vi sagt at ja, vi skal forsterke klimaforliket. I det ligg det eit løfte som vi har tenkt å halde.

Klimautfordringane og FNs klimarapport var kjende også for den førre regjeringa, så det er ikkje noko nytt som har kome, anna enn at vi bestilte frå Miljødirektoratet eit oppsett på kvar vi er i forhold til målet. Det opplevde vi ikkje med den førre regjeringa, det opplevde vi ikkje at SV etterspurde då dei sat i posisjon.

Vi har ein statsråd her frå Miljøverndepartementet – eller Klima- og miljødepartementet, som det heiter i dag – som peikte på ei rekkje nye tiltak. Denne regjeringa har sete i åtte månader, mens den førre sat i åtte år. Vi skal altså levere meir på åtte månader enn den førre regjeringa, den raud-grøne regjeringa, klarte på åtte år. Det er å be om for mykje.

Eg føler meg sikker på ein ting, og det er at Framstegspartiet sine statsrådar vil levere, slik som representanten Bru var inne på – på veg, på petroleumssektoren, i landbruk og ikkje minst på justissektoren.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [18:57:52]: Jeg er den første til å berømme – og det har jeg gjort ved flere anledninger også – klima- og miljøministeren for å gjøre den jobben med å bestille en rapport som sier hvor vi ligger, og hva Miljødirektoratet foreslår at vi må gjøre. Det har jeg gjort ved flere anledninger, og jeg gjentar gjerne den rosen. Men vi må ikke late som om det er den eneste gangen vi har fått en oppskriftsliste på bordet i Stortinget der vi har fått oss forespeilet hva slags mulige grep det er vi kan ta.

Det er da jeg mener at det er helt nødvendig at vi tar et grep. For vi kan ikke ha det sånn at klimaministeren må stå på Stortingets talerstol og si: Jeg kan ikke svare eksakt på hva klimagassutslippene blir neste år, jeg kan ikke engang svare på om det er mest sannsynlig at klimagassutslippene går opp eller går ned. Det er altså sånn at klimagassutslippene må gå ned hvert eneste år i årene som kommer, om vi skal komme i mål i 2020.

Jeg er den første til å si at det er kjempebra at regjeringen kommer på plass med en ordning for fornybar energi og energieffektivisering. Så får vi se hvordan ordningen blir til høsten. Jeg er den første til å si at mer satsing på kollektivtrafikk og mer satsing på sykkel er positive ting, men samtidig ligger det an til en veiinvestering på 40 mrd. kr inn til Oslo, som kommer til å øke kapasiteten og potensielt sprenge klimaforliket og klimamålene fullstendig sønder og sammen.

Vi vet at hvis Høyre og Fremskrittspartiet hadde fått det som de ville, ville vi hatt oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja nå på toppen – og da nikker Oskar Grimstad fra stortingssalen – som hadde ført til økte utslipp i forhold til det vi ser i nord. Det er derfor jeg sier at når Stortinget møtes for å ta de store beslutningene, holder det ikke bare å vise til listen over de positive tiltakene vi gjør, det som bidrar positivt til klimaet, hvis de slås i hjel av en haug med vedtak som bidrar til økte utslipp.

Når det gjelder gap-rapporten, har jeg lyst til å si én ting til Tina Bru, for Tina Bru hevder at det er veldig bra at gap-rapporten kom, og det har jeg sagt at jeg er enig i. Men hvis hun har lest hele gap-rapporten, ser man at det der gis ros til de vedtakene og de beslutningene som ble tatt, som faktisk har redusert klimautslippene og gjort at samlet, i den perioden vi satt, gikk klimautslippene ned, både i forhold til prognosene og i forhold til faktiske tall. Ett av dem var omsetningspåbudet for biodiesel, et vedtak som SV har ivret sterkt for, et annet, som klimaministeren selv har gitt særlig ros, er omleggingen av bilavgifter, som har ført til betydelig nedgang i CO₂-utslippene. Dette er ting som SV har drevet igjennom og vært med på sammen med resten av den rød-grønne regjeringen, og det har gitt resultater. Nå forventer vi å se hva slags resultater regjeringen har tenkt å legge fram, og da trenger vi en plan, ikke bare ord og oppdatering over hvor vi står.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [19:01:10]: Jeg har sittet og lyttet til siste del av debatten, og jeg må si at det er veldig mange ord, det er til dels besvergelser. Det er ord om klimabudsjett, det er at klimaforliket skal styrkes, det er klimalov med karbonbudsjetter. Det er i det hele tatt en diskusjon som jeg synes det kommer lite ut av, unnskyld at jeg sier det – en diskusjon som er den viktigste vi står overfor fordi innholdet av karbondioksid i atmosfæren øker så faretruende raskt at det kommer til å påvirke alt liv på jorda.

Og når vi snakker om dette temaet, er det altså i dag bedre vitenskapelig dokumentert at klimaendringene er menneskeskapt enn at sigarettrøyking er helsefarlig. Og hva er da problemet når det gjelder CO₂? Jo, det er CO₂ som kommer fra svart karbon, det er rett og slett eksos. Jeg synes da at Stortinget i diskusjonene framover burde være mer presis på at den CO₂-en som kommer fra fornybart karbon, altså grønt karbon, ikke er problemet. Det er tvert imot en del av løsninga å bruke fornybart grønt karbon. Problemet er det enormt store forbruket av svart karbon, altså fossilt karbon. En må skille mellom fossilt karbon og fornybart karbon.

Det som er det største problemet, er at i dag er lønnsomheten for næringsliv og privatpersoner ved å bruke fossilt karbon svært høy, og lønnsomheten ved å produsere, foredle og bruke fornybart karbon svært lav. Og når vi lever med kapitalisme, får vi ikke gjort noe med dette uten at dette markedet blir korrigert, etter Senterpartiets vurdering ved at man legger CO₂-avgifter på det fossile karbonet, og at man bruker noen av de CO₂-avgiftene til økonomisk å stimulere det fornybare karbonet. Det må være et tankekors for flere enn Senterpartiet at i en tid hvor en aldri har snakket mer om klima, har aldri lønnsomheten med å drive med det grønne fornybare karbonet vært dårligere enn i dag. Dette går helt feil vei om vi ikke endrer de grunnleggende økonomiske sammenhengene.

Jeg vil utfordre statsråden til å svare på om hun er enig i det som statsminister Solberg sa for flere år siden, at det er god høyrepolitikk å korrigere markedskreftene. Da sa nåværende statsminister at det var korrekt det representanten Lundteigen da sa, at en skulle bruke CO₂-avgiftene på det fossile karbonet til økonomisk å stimulere det fornybare karbonet. Er nåværende miljøminister enig i den betraktningsmåten?

Statsråd Tine Sundtoft [19:04:10]: Jeg er for så vidt også litt forundret over den voldsomme temperaturen i denne debatten – noe av den samme temperaturen jeg har følt nesten i åtte måneder. Vi har sagt at vi skal forsterke klimaforliket, og jeg trodde i min naivitet at når noen har inngått et forlik, har man lagt striden litt bort og er enig om at man skal gjøre ting sammen.

Jeg tror det er viktig at vi også står sammen om det som er den viktigste jobben vår, nemlig å nå et lavutslippssamfunn fram mot 2050. Det krever en enorm omstilling av oss som enkeltpersoner, av næringslivet og av det offentlige. For å få fram den forståelsen tror jeg vi hadde vært mer tjent med noe mindre temperatur og kanskje å være noe mer konstruktive.

Til Karin Andersen: EU kommer nå med nye direktiver på anskaffelsesområdet som blir gjeldende for Norge gjennom EØS-avtalen, og de utgjør et godt grunnlag også for å revidere innkjøpspolitikken. Og jeg er helt enig: Det offentlige handler inn for 400 mrd. kr hvert år, og hva vi gjør der, er veldig viktig. Så det kommer vi til å følge opp.

Så er jeg helt enig med representanten Lundteigen, og det sier jo FNs klimapanel veldig tydelig: Skog er en del av løsningen både fordi det binder karbon, og fordi vi må mer over på det grønne karbonet.

Så har vi nå bestilt en ny rapport fra Miljødirektoratet som også skal være konstruktiv i veien videre mot lavutslippssamfunnet 2030. Og underveis utvikler vi konkret politikk for å få dette til. Vi rapporterer ganske mye allerede om hva vi gjør. Til FN rapporterer vi hvert fjerde år. Vi har også en hovedrapport, senest levert 10. mars i år, om vår klimapolitikk på internasjonale forpliktelser, på nasjonale virkemidler og på aktiviteter vi deltar i. Vi har SSB som også kommer med årlige utslippsregnskap. Klimagassregnskap og utviklingen i utslipp omtales årlig i Klima- og miljødepartementets budsjettproposisjon, og Finansdepartementet publiserer framskrivning av utslipp til luft hvert annet år. Så det er ikke slik at vi ikke rapporterer noe i det hele tatt.

Jeg tenker at hvis vi skal få til den omstillingen vi er helt avhengig av, burde vi kanskje være mer opptatt av hvilke virkemidler vi mangler for å få til den omstillingen.

Og til Heikki Eidsvoll Holmås: Det er jo ikke veiene som forurenser nå, det er bilene som kjører på veiene, og her legger vi opp til en avgiftspolitikk som belønner biler som slipper ut minst mulig.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Sak nr. 11 er behandlet tidligere, og Stortinget går over til sak nr. 12.