Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP) [00:16:58]: (ordfører for saken): Den saken som komiteen her har behandlet, et representantforslag fra Venstre, handler om å få en nasjonal ordning med tilbud om elektronisk billett for sømløse kollektivreiser over hele landet. Dette er en sak hvor hele komiteen står bak forslag til vedtak.

Komiteen ser viktigheten av at kollektivtilbudet gjøres godt tilgjengelig og er lett å bruke for passasjerene. Vi ønsker at flere skal bruke kollektive transportmidler. Da må det bli enklere å velge gode, tilpassede løsninger i hverdagen. Et felles billettsystem vil trolig få flere til å bruke kollektive transportmidler, og det vil igjen kunne skape et bedre tilbud innen transportsektoren.

Komiteen mener det blir viktig å se på erfaringer med felles billettsystem som fungerer godt i andre land. Men vi vet at et slikt system kan by på utfordringer for oss, særlig på grunn av de ulike prisnivåer vi har i landet vårt. Forslagsstillerne viser til Tyskland, hvor de har klart dette, og at tyskerne bruker systemet i mer enn hundre tyske byer.

Et slikt felles billettsystem vil trolig føre til en styrket konkurranse mellom aktørene, fordi alternative reisemuligheter lettere kan bli synliggjort. Det er viktig å tilrettelegge for et større mangfold av aktører i transportsektoren. Et slikt system kan bidra til dette.

Komiteen mener videre at en felles ruteplanlegger, sammen med et felles billettsystem, vil gjøre det enklere for kollektivtransportbrukerne. Dette vil være særdeles viktig når man skal reise over regiongrensene. Vi vet også at det å gjøre ting enklere for folk flest vil være av avgjørende betydning for om det vil lykkes å få folk til å strømme til kollektivtilbudene.

For egen regning vil jeg tilføye at vi har hatt en lignende sak til behandling i Stortinget tidligere, Dokument nr. 8:55 for 2008–2009 om en nasjonal ordning med elektronisk «køfri»-billett på kollektivreiser. Saken fikk den gang bare stemmer fra opposisjonen, som den gang var Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Til slutt: Denne gangen er det – som jeg har sagt tidligere – en samlet komité som står bak forslaget. Forslagsstillerne – deriblant vår gode kollega Abid Raja – bør være fornøyd med dette.

Eirin Sund (A) [00:19:32]: Først av alt ønsker jeg å gi ros til en av forslagsstillerne, Abid Q. Raja, for at han tok initiativ til forslaget. Jeg har også veldig lyst til å gi ros til saksordføreren. Hun har på en veldig god og offensiv måte gjort at vi har fått til det som vi nå har på bordet.

Jeg skal ikke si så mye mer om dette, for jeg synes representanten Godskesen sa det veldig godt. Men det er to ting som jeg tenkte jeg kanskje ville spørre statsråden om, slik at jeg ikke bruker replikkene etterpå.

Dette er en viktig sak for alt det saksordføreren har nevnt, men det er også en viktig sak for arbeidsvilkårene for kollektivtransportens ansatte. I Arbeiderpartiet tenker vi at et felles elektronisk billettsystem også betyr at en er et godt stykke på vei mot kontantfri kollektivtrafikk, noe som vil redusere risikoen for vold, ran og trusler mot de ansatte som håndterer billettene. Da lurer jeg på om statsråden kanskje i sitt innlegg kan si noe om han kunne tenkt seg samtidig å se på muligheten for å tenke kontantfrie reiser, som er et tema som Transportarbeiderforbundet og de ansatte er veldig opptatt av.

Den nasjonale reiseplanleggeren ble vedtatt i Stortinget i 2006. Jeg har ikke tenkt å klandre statsråd Ketil Solvik-Olsen for at han ikke har gjort noe, for det skal ikke han ha ansvaret for, men jeg vet at mange er opptatt av det, inkludert meg selv. Jeg vet bare at dette arbeidet var i gang, det var kommet et stykke på vei, og NRK var inne i bildet med tanke på å at det var de som skulle gjøre det, men så trakk de seg ut. Vi har sett i media at andre er interessert i å overta dette. Jeg lurer bare på om statsråden kunne sagt noe om hvor en er hen, og om det er noe som er interessant med tanke på faktisk å kunne få dette til.

Abid Q. Raja (V) [00:21:42]: Først og fremst er jeg veldig glad for at Venstre har fått et enstemmig storting med seg på at det skal være et felles elektronisk billettsystem for kollektivtrafikk i hele landet. Det betyr at en skal kunne bruke samme buss- og togkort i samtlige fylker.

Den seieren er viktig for Venstre, og det føles litt godt, selv om det er veldig sent. Litt deilig er det også at media tok veldig feil, for de skrev nemlig i forgårs at Stortinget på tirsdag kom til å vedta dette systemet. Lite visste de om hvor glad vi i Stortinget er til å prate – så glad i å prate at vi nå har pratet i over 15 timer, over midnatt. Nå kommer vi ikke til å vedta dette på tirsdag, regner jeg med, for nå er det egentlig onsdag.

Men seieren er viktig likevel, og det er fordi transportsektoren står for en tredjedel av klimagassutslippene i Norge. Mange steder er det mye kø på veiene. Venstre og jeg har fremmet dette fordi vi er opptatt av at det skal bli enklere å ta grønne valg i hverdagen. Systemene må ikke hindre folk i å reise kollektivt. Særlig problematisk er dagens mangel på et felles system for reisende på Østlandet som kommer fra et annet fylke og skal inn til Oslo og Akershus med tog eller ekspressbuss. I andre deler av landet finnes det heller ikke felles rutedatabaser, slik at effektiv reiseplanlegging for oss forbrukere er vanskelig, for ikke å si umulig. Kollektivsystemet må gjøre det enklere å planlegge, betale for og foreta reiser fra A til Å.

Gleden jeg har av å få gjennomslag, er litt betinget, for denne salen har gjort flere slike vedtak tidligere om nasjonal reiseportal og felles billetteringssystem, men det har stanset opp. Det er synd, for det er en viktig og sentral del av utviklingen av kollektivsystemet.

Selv om vedtak er gjort før og ingenting har skjedd, er jeg denne gangen mer optimistisk. Hvorfor? Jo, fordi samtlige partier stiller seg bak at det skal være mulig å reise sømløst over hele landet, og vi har en samferdselsminister som så langt har vist handlevilje og handlekraft. Jeg håper og tror han vil demonstrere dette også i denne saken.

Dette vedtaket er ment som en påminnelse, kanskje et dytt eller påtrykk fra Stortinget, for at dette skal gjennomføres så raskt som mulig. Jeg skal love å følge med på hva statsråden gjør for å følge opp, slik at vi får et billettsystem for kollektivtrafikk.

I tillegg har jeg i dag – eller i går – bedt alle fylkestingsrepresentantene fra Venstre om å presse på for at de regionale kollektivselskapene tilpasser seg et nasjonalt system fortest mulig. En av grunnene til at det har tatt så lang tid, er at det er mange parter å samordne. Jeg håper derfor at de andre partiene også snakker med sine fylkespolitikere om at de må være med på å ta et ansvar for at dette blir gjennomført. Da bør fylkeskommunene delta aktivt i samordningsarbeidet, tilpasse sine billettsystemer til Vegvesenets håndbok for elektronisk billettering og eventuelt bevilge midler til omlegging til nasjonalt system.

I Tyskland klarer de å ha ett kort som gir tilgang på både tog, buss, bysykler, passasjerbåter, bildelingsordninger, osv. Tenk det – ett kort eller én app som gir deg nasjonal tilgang til alle kollektive ordninger! Ta flyet fra Kirkenes, land i Oslo, gå rett av Flytoget, ta trikken, lei bysykkel, eller gjør hva du vil, og du trenger bare ett kort. Du klarer deg uten å fikle eller lete etter billettsystemer og forsøke å skjønne hva andre fylker har av systemer. Når de klarer det i et land som Tyskland, bør det vel være mulig å klare det også hos oss i Norge – og det snarlig.

Statsråden får denne oppgaven fra et samlet storting i dag, og jeg er veldig glad for at både saksordføreren, Arbeiderpartiets representant og alle andre partier har sluttet opp om dette. To partier er vel å merke ikke representert i komiteen, men jeg antar at de også vil stemme for det, og når et samlet storting gir statsråden denne oppgaven, ser jeg fram til en rask og effektiv framdrift fra statsråden.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [00:26:13]: Den største glede en kan ha, er å gjøre andre glad, og i dag har vi i det minste gledet representanten Raja.

Det er veldig bra, det forslaget som blir vedtatt. Jeg beklager først at komiteens spørsmål om å utrede det opprinnelige forslaget om «BahnCard» fikk et veldig kort svar. Det var rett og slett fordi det var lite kjent i departementets embetsverk, og man måtte ha gjort et grundig research-arbeid for å gi et svar som var Stortinget verdig.

Det forslaget som nå vedtas, derimot, er vi veldig godt fornøyd med, for med det får vi en jobb som vi kan gripe fatt i med en gang, og jeg tror også vi kan gi resultater nesten så raskt som representanten Raja kunne ønske. For her har det vært gjort et arbeid over lang tid gjennom en nasjonal reiseplanlegger. Det har også blitt et prosjekt som dessverre har blitt fryktelig dyrt – kanskje litt i mange ulike retninger. I det siste har vi faktisk brukt en del tid på å se på hvordan vi kan få det til å bli et godt produkt, og det vil nok være basisen for å innfri det vedtaket som Stortinget nå vil gjøre. I den forbindelse er det viktig, som òg representanten Raja tar opp, at vi har 19 fylkeskommuner som òg har sine kollektivselskap – kanskje flere aktører.

Det å få til et nasjonalt billett- og rutesystem betyr at alle de som driver med kollektiv transport i dag, må samarbeide om å få levert inn rutene i et felles system. De må gjerne samarbeide om å få en felles app istedenfor 19–20 forskjellige apper, slik at en ikke sitter og tviholder på akkurat det en selv ønsker, men ser på hvordan en kan få dette til å fungere på tvers av selskaper, på tvers av fylkesgrenser og på tvers av om det er offentlig eller privat eid. Den jobben er vi for så vidt i gang med, ved at vi prøver å ta kontakt med de største kollektivselskapene for å se på viljen deres. Her tar vi imot all hjelp vi kan få ved at en presser på overfor sine lokale politikere og sine partier om å vise en åpen vilje til det. Vi har selvsagt ikke tatt en beslutning i dag om hvilken aktør som eventuelt skal kommersialisere dette, hvilken tjeneste og hvilken app-løsning en skal ha. Det vil være et arbeid som skjer i samarbeid med aktørene, og sannsynligvis vil det også måtte være en anbudsprosess i den forbindelse. Det er ting vi må se an.

Fordelene med dette er det ingen tvil om. Som reisende vil du kunne sitte ett sted og gå inn på én webside eller én app og finne det reisemønsteret du trenger for din daglige pendling. En dag er det kanskje byggearbeider på jernbanen, så det er forsinkelser der, men da får du med en gang opp en alternativ reiserute som gjør at du fortsatt kan planlegge dagen din godt. Det at du kan bestille billett til dette og få alt inn ett sted – på et kort eller på en app på mobilen – istedenfor å måtte gå til nye automater hver gang, vil gjøre det veldig enkelt. Skal vi få til det alle partiene ønsker, nemlig at folk skal reise kollektivt inn til byene – rett og slett fordi det ikke er plass til alle privatbilene – tror jeg en må gjøre det attraktivt for folk som ellers ville kjørt bil, å reise kollektivt. Da handler det om frekvens, det handler om forutsigbarhet, det handler òg om å gjøre det lettvint, og et felles billettsystem vil gjøre det lettvint.

Så er det en annen utfordring med dette, og det er takstsystemet. Noe av suksessen med Ruter på østlandsområdet er at man har gjort grundige ting på takstområdet. Man prøvde å få til felles billetteringssystem for 10–15 år siden, da var det så mange ulike takstgrupper og rabattgrupper både i Oslo og i Akershus mellom de ulike selskapene at det var en teknisk gordisk knute å få dette til. Skal man få til tekniske løsninger, må man gjøre prisstrukturen enkel, så det faktisk er mulig å programmere – og forutsigbart. Her er det en jobb å gjøre, og da må alle aktørene vise god vilje.

Men jeg er glad for den støtten Stortinget gir til forslaget fra Venstre – i den formen det endelig fikk. Det er en veldig klar marsjordre til oss, og den skal vi levere på som raskt som mulig.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 16.