Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Erna Solberg vil møte til muntlig spørretime.

Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Jonas Gahr Støre.

Jonas Gahr Støre (A) [10:01:56]: Norge har en økonomi som gir oss store muligheter. Når vi behandler statsbudsjett, kan vi jo tenke på kontrasten til andre land som ikke har budsjetter som vokser og gir handlefrihet, men som snarere må gjennomføre dype kutt. Arbeiderpartiet vil legge fram sitt forslag til et budsjett hvor vi vil prioritere investeringer til fellesskapets beste: flere lærere, behandle flere på sykehus og satse mer på kollektivtrafikken.

I budsjettforslaget for 2015 kjenner vi igjen karaktertrekk fra det budsjettet vi er inne i, for 2014: regjeringens valg, som har som prioritet nr. 1 å bruke handlefriheten til skattekutt. For 2014-budsjettet var det slik at av de ekstra pengene som regjeringen fant i oljefondet og gjennom noen prioriteringer, gikk ti ganger mer til skattekutt enn til politi, sykehus og lærere. I dette budsjettet får de rikeste fem prosentene halvparten av skattekuttene. De én prosent rikeste får mer i skattekutt enn hele økningen til sykehusene.

Dette mener jeg er en unorsk og umoderne måte å løse samfunnets oppgaver på, og det står også i kontrast til noen av de kuttene som er nødvendige for å få dette regnskapet til å gå opp. Nå har regjeringen snudd i sykelønnsforslaget, men fremdeles gjenstår mye, eksempelvis kutt til de arbeidsledige og kutt i overgangsstønaden for enslige forsørgere. Her er heller ingen forslag om å endre permitteringsregelverket i en situasjon der vi ser flere permitteringer og oppsigelser, særlig på Vestlandet.

Ved å få mindre penger og dårligere ordninger skal de arbeidsledige bli mer motivert til å skaffe seg arbeid, ifølge regjeringen. Hvordan kan det ha seg at de som har mye, blir motivert av mer, mens de som har lite, skal bli motivert av mindre?

Statsminister Erna Solberg [10:04:03]: Denne regjeringen har lagt frem et forslag til statsbudsjett som både er tilpasset den økonomiske situasjonen Norge er i, og som ikke minst ruster oss for den fremtiden vi skal inn i. Noe av det viktigste vi må gjøre i årene fremover, er å ta inn over oss at vi står foran to viktige omstillinger som henger sammen. Den ene er omstillingen fra en oljeøkonomi hvor oljevirksomheten tidligere hvert eneste år har bidratt til å øke veksten, til at den i fremtiden vil være en bidragsyter, men ikke så mye til veksten, og den andre er at den vil gjøre det på en grønn måte og slik bidra til ny økonomisk vekst.

Derfor er dette budsjettet preget av en satsing på de områdene som sørger for at vi får flere arbeidsplasser i fremtiden. Vi får arbeidsplasser på nye områder. Vi bidrar med innovasjon, nyskaping, flere infrastrukturinvesteringer og bedre økonomiske rammebetingelser for næringslivet, som gjør at investeringsviljen til nettopp å realisere det nye næringslivet i årene fremover vil bli større. Det har vært en viktig prioritet for oss, samtidig som vi skal løse viktige oppgaver i dag.

Noen av de viktige oppgavene det budsjettforslaget vi har lagt frem, løser, er at det bidrar til mer pasientbehandling i helsevesenet, det bidrar til større satsing på rus og psykisk helse. Og det bidrar på flere områder til å gjøre det bedre for dem som faller igjennom sikkerhetsnettet, f.eks. ved at de som har lese- og skriveproblemer og blir fratatt hjemme-pc, får pc-en tilbake. Mange barn og unge vil da kunne få bedre oppfølging og bedre tilgang til å klare å mestre skolegangen fremover.

Jeg mener at noe av det viktigste vi gjør, er å ruste Norge for fremtiden. For vi tar åpenbart ikke – når vi hører representanten Gahr Støres innlegg – i den politiske debatten inn over oss de store omstillingene dette landet står foran.

Jonas Gahr Støre (A) [10:06:04]: Jeg opplevde ikke at jeg fikk svar på spørsmålet, men la meg gå videre.

Statsministeren har skrevet en bok en gang som handlet om mennesker og ikke milliarder. Nå går det milliarder ut av dette budsjettet, og det finansieres gjennom summen av mange millioner.

I dag kunne vi lese om det som jeg kjente igjen fra et budsjett jeg hadde ansvar for tidligere, nemlig at det lille spleiselaget mellom Kulturdepartementet og Helsedepartementet til Den kulturelle spaserstokken, som har gitt mye glede rundt om i landet, kuttes. Det blir det reagert på fra mange kommuner fordi kommunene har lovpålagte oppgaver, og når slike kutt kommer, er ikke det penger som kommunene automatisk har. Helsekomiteens leder sier at harmen over dette må rettes mot kommunene. Man kan diskutere om kommunene er riktig adressat for harmen når kuttene kommer fra regjeringen.

Regjeringens ulike kutt har så langt vært begrunnet med at de kan føre til at folk arbeider mer, at skattekuttene er viktigere, eller at kuttene bidrar til at man jobber mer effektivt. Hvilken begrunnelse har statsministeren lagt vekt på i dette tilfellet, som betyr mye for eldre mennesker?

Statsminister Erna Solberg [10:07:09]: Vi har lagt vekt på at vi skal løfte kvaliteten – og det gjør vi i dette budsjettet – i bl.a. demensomsorgen og andre deler av omsorgen. Det dreier seg om å løfte kvaliteten gjennom dem som er der hver dag. Det dreier seg om å se på de gode eksemplene, som vi f.eks. har sett på Røde Kors-sykehuset i Bergen, hvor de som jobber der, bruker musikk hver dag – ikke de som kommer på besøk en gang i måneden for å vise noe, men de som er der hver dag for å stimulere. Det er gjennom dem vi virkelig må løfte kvaliteten i omsorgen. Det er de som jobber i sektoren, som skal ha virkemidler til å kunne stimulere sansene til dem som er demente, og som faller utenfor. Det er et mye viktigere tiltak for kvalitet. Derfor satser denne regjeringen mer på kvalitetstiltak i demensomsorgen og i annen eldreomsorg ved nettopp å investere i de personene som jobber i sektoren.

Presidenten: Det blir gitt anledning til oppfølgingsspørsmål – først fra Marianne Marthinsen.

Marianne Marthinsen (A) [10:08:22]: Som representanten Gahr Støre var inne på i hovedspørsmålet sitt, er denne regjeringens tydelige budsjettprofil: mer til dem som har mest. Vekstfremmende skattelettelser er Høyres retorikk når de går løs på den mest omfordelende skatten vi har. Men i regjeringens eget nasjonalbudsjett står det:

«Det er ikke grunnlag for å budsjettere med dynamiske effekter i 2015 av forslagene til skatteendringer.»

I nasjonalbudsjettet står det videre:

«Siden kapitalmarkedene i Norge i det store og hele fungerer godt, vil formuesskatten antagelig først og fremst påvirke sparingen.»

Går vi til landets fremste forskere på området, svarer de:

«De fleste økonomer har ikke tro på at lettelser i formuesskatten gir noen særlig vekst. Det er svært vanskelig å tallfeste effektene av å kutte i formuesskatten, og da sitter man igjen med noen teoretiske resonnementer.»

Dette sier Jarle Møen ved Norges Handelshøyskole, NHH. Hvorfor mener statsministeren at kutt i formuesskatten er så viktig at det bør være regjeringens soleklart største enkeltsatsing i budsjettet?

Statsminister Erna Solberg [10:09:25]: Jeg mener at å innføre og øke en straffeskatt på norsk eierskap, som den forrige regjeringen gjorde, bidrar til å hemme utviklingen av langsiktige investeringer i norske bedrifter. Jeg registrerer at i andre land som har fjernet formuesskatten, f.eks. i nabolandet vårt Sverige, mener sosialdemokrater at det er en viktig grunn til at de har fått bedre og flere investeringer. Jeg registrerer at det mener ikke sosialdemokrater i Norge at det er.

Men jeg har lyst til å understreke: Det at vi ikke alltid kan tallfeste samme året som budsjettet kommer – for dynamiske effekter betyr ikke at det ikke kommer effekter av det – betyr bare at vi ikke kan regne inn mindre provenytap dette året, mens vi kanskje får langsiktige virkninger av det. Jeg mener at når vi f.eks. leser artikkelen som ble skrevet av en gründer i Aftenposten for et par dager siden om hvorfor han mener Facebook aldri kunne blitt skapt i Norge, på grunn av formuesskatten, bør det være et tankekors for et land som skal inn i en stor omstillingsprosess: Vi skal altså skape de nye arbeidsplassene, vi skal ha grønnere økonomi, vi skal bidra til at noen gjør det, og hvis oppstartsbedriftene får større problemer, er det et problem for Fremtids-Norge.

Presidenten: Hans Olav Syversen – til oppfølgingsspørsmål.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:10:49]: Statsministeren sa at det gjelder å ruste seg for fremtiden. Når det gjelder bruken av oljepenger, er statsministeren den som ofte er mest opptatt av – ikke alltid hvor mye som brukes, men hvordan de brukes, og at de skal brukes på kunnskap, samferdsel og skattelettelser, i tråd med det som var intensjonen i handlingsregelen. Vi har registrert at man ser ut til å lykkes med skattelettelser, i hvert fall i forslaget til budsjett, og det er også plusser på samferdsel. Det jeg er litt overrasket over, er det man leser i regjeringens eget budsjettforslag som gjelder kunnskap. Der står det svart på hvitt at andelen brukt til kunnskap er gått ned fra 7,7 pst. til 7,3 pst. av det samlede handlingsrommet i budsjettet.

Så mitt spørsmål er: Er regjeringen og regjeringspartiene klare for forhandlinger som kan løfte kunnskapsdelen i budsjettet?

Statsminister Erna Solberg [10:11:55]: Jeg kan bekrefte at vi er for å løfte kunnskapsdelen, både i dette budsjettet og i årene fremover, men det er altså en betydelig økning i kunnskapssatsingen i årene fremover: Vi har 4,2 pst. vekst i forskningen neste år. De siste fire årene har vi i gjennomsnitt hatt ca. 2 pst. realvekst i forskningen. Det er et stort løft. Vi beveger oss godt fremover på mange av enkeltindikatorene – vi har nå kommet opp i i overkant av 1 mrd. kr i etter- og videreutdanningen av lærere.

Så er det riktig at vi lager et større handlingsrom, bl.a. for å innfri en ambisiøs samferdselspakke, som vi alle i Stortinget var enige om. Og noen av oss, inklusiv representanten her, tror jeg, var enige om at vi skulle bruke enda litt mer på deler av samferdselsområdet i årene fremover. Dette er store og konkrete løft, men det er altså en solid kunnskapssatsing. Hvis man går inn og ser på veksten på de enkelte områdene, er den god. Men vi skal forhandle, så vi er klare for å se hvilke krav som kommer også på dette området.

Presidenten: Geir Pollestad – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Pollestad (Sp) [10:13:09]: Også for næringslivet er det en skjevfordeling i dette budsjettet. I Norge er de fleste bedriftene små.

Jeg registrerer at regjeringen velger å heve grensen for momsregistrering fra 50 000 til 150 000 kr. Dette presenteres som et forenklingstiltak. I virkeligheten er det en avgiftsskjerpelse. Det er et angrep på gründere og selvstendig næringsdrivende, som ikke får mulighet til momsrefusjon før omsetningen når 150 000 kr. Dette sparer staten for 125 mill. kr, eller med andre ord: Gründere og små næringsdrivende taper 125 mill. kr. Noen kommer positivt ut, men de som kommer negativt ut, kommer sannsynligvis enda dårligere ut enn 125 mill. kr. På hvilken måte anser regjeringen dette som en del av en framtidsrettet næringspolitikk?

Statsminister Erna Solberg [10:14:05]: Jeg mener at det å heve denne satsen er en forenkling for mange av dem som driver litt aktivitet, men som da slipper å gjøre innrapporteringsarbeidet som er knyttet til det å måtte sende inn oppgaver for å få refusjon. Det gjør det enklere for dem som har liten aktivitet, det er derfor vi har lagt det inn. Det gjør det også enklere for systemene og oppfølgingen i offentlig sektor. Det betyr at vi kan redusere kontrollen og oppfølgingen av alle de minste selskapene.

Det er primært én gruppe som sier at det er en utfordring med dette, og det er sauebøndene på Vestlandet. Jeg registrerer at de i dag har en mer gunstig ordning for dette. For øvrig mener jeg at når man har 150 000 kr i omsetning, så er det kanskje enda bedre å slippe en del av det papirarbeidet man må utføre for å være en del av momssystemet, enn å få noen momskroner tilbake.

Presidenten: Audun Lysbakken – til oppfølgingsspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) [10:15:20]: I sin nyttårstale sa statsministeren at kunnskap er den nye oljen. Det budsjettforslaget hun har levert, er et budsjett der kunnskap sakker akterut i kampen om de store kronene, der den eneste store satsingen på skole er en videreføring av det etter- og videreutdanningsløftet den forrige regjeringen begynte på, og der den beskjedne økningen på forskning ble mottatt av Forskerforbundet med et spørsmål: Skulle vi ikke bygge kunnskapssamfunnet?

Dette er et budsjett for skattekutt, ikke for kunnskap. Dette er et budsjett for et forskjellssamfunn istedenfor et kunnskapssamfunn. Vi må regne med at det en regjering bruker mest penger på, er det regjeringen synes er aller viktigst. I dette budsjettet brukes det mange ganger så mye penger på å redusere formuesskatten som på kunnskap. Er det sånn at lavere formuesskatt er den nye oljen, og hvorfor bruker regjeringen så mye mer på skattelette enn på kunnskap?

Statsminister Erna Solberg [10:16:30]: «Den nye oljen» dreier seg om mange ulike kunnskapsbedrifter. De bedriftene trenger kunnskapen som en basis. Derfor løfter vi forskningen med 4,2 pst, i motsetning til de fire siste årene, hvor det har vært 2 pst. realvekst. Det er mulig at en representant for den tidligere regjeringen synes at vi er smålåtne. Hvis vi er dårlige på dette, ønsker jeg gjerne å få høre en beskrivelse av hans egne gjennomsnittlige satsinger de siste fire årene.

Den andre omstillingen nye bedrifter trenger, er rammebetingelser som gjør at de kan vokse seg større. For at den omstillingen skal bety at vi får flere arbeidsplasser fremover, trenger de også gode rammebetingelser i skattesystemet, og de trenger muligheten for innovasjons- og nyskapingspenger når de vokser – sånn som BIA-midlene og SkatteFUNN-ordningen. Alt dette er satsinger i dette budsjettet. Summen av det bidrar til at kunnskap blir vår nye olje.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:17:39]: Statsbudsjettet er på opp mot 1 200 mrd. kr. Det gir Noreg moglegheiter me aldri før har hatt, og da er det viktig at me ser ein god heilskap med ein god sosial profil.

Kristeleg Folkeparti har vore med på ei uførereform som gjer at det skal bli enklare å vere ufør og kjempe seg tilbake til jobben. Samtidig må me vere klar over at mange uføre vil vere heilt utan moglegheit til å jobbe. Dei har fått ei rettmessig uføretrygd. Det er derfor med stor skuffelse Kristeleg Folkeparti registrerer at regjeringa kuttar det behovsprøvde barnetillegget for uføre.

Me opplever no at familiar fortel at dei må selje huset og ikkje har råd til å gi barnet ei oppvekst som andre barn i Noreg får. Dette er eit målretta tiltak som hjelper dei som treng det mest. NOVA-forskarane Jon Ivar Elstad og Kari Stefansen har lagt fram informasjon som viser ein alvorleg samanheng mellom barns oppleving av støtte og hjelp og familien sin økonomiske situasjon. Det vil seie at foreldra si moglegheit til å gi støtte og omsorg til barna sine blir veldig svekt ved svak økonomi, forståeleg nok på grunn av stor økonomisk uro i familien.

Me veit at barn av uføre har eit vanskelegare utgangspunkt enn andre. Sosial posisjon går i arv, og eit slikt kutt gjer utgangspunktet for barna enda vanskelegare.

Me har høyrt regjeringa svare at arbeid er løysinga. Men eg vil utfordre statsministeren når det gjeld situasjonen for uføre foreldre som ikkje har moglegheit til å jobbe. Er ikkje nettopp dette kuttet eit alvorleg tilbakeslag for denne gruppa?

Statsminister Erna Solberg [10:19:44]: Jeg har lyst til å understreke at det vi gjør i dette budsjettet, er to ting. For det første: Når det gjelder den store uføreomleggingen som et enstemmig storting vedtok i 2011, så har den noen ganske store konsekvenser for dem som har høye renteutgifter, og derfor har denne regjeringen sagt at vi ikke kan gjennomføre den slik som det ble foreslått av forrige regjering. Vi er nødt til å gjøre overgangen mykere, og derfor legger vi mer penger på bordet for å hjelpe dem som rammes hardest i omstillingen til en ny uførereform.

Det andre er å gjøre en ny vurdering, som jeg har registrert også sto i proposisjonen i 2011 fra den rød-grønne regjeringen, av spørsmålet om barnetillegget. Det har vi gjort, bl.a. basert på anbefalingen fra Brochmann-utvalget. Og ja, det er viktig i fremtiden å sørge for at barn har færre utfordringer med at familien har dårlig økonomi, men vi må da finne andre virkemidler enn å løse det gjennom trygdesystemet. Det vi har gjort, er å lage en sjablongløsning for alle barn. La meg ta et eksempel: En enslig person i jobb med lav inntekt – litt over 300 000 kr, som er blant de laveste heltidsinntekter i Norge – og som har fire barn, ville med det systemet som skulle gjelde før vi så på barnetillegget, kunne tape 72 000 kr ved å gå fra å jobbe 40 pst. til å jobbe 100 pst. Dette er en effektiv barriere for det å være fulltid i arbeidslivet.

Utfordringen er at vi ikke klarer å skille ut de gruppene som absolutt ikke kan arbeide, men det er sånn at hvis arbeidslinjen skal gjennomføres, må vi ikke gjøre det ekstra gunstig å ikke ta ut den arbeidsevnen man har, eller å komme seg tilbake i arbeid – og det gjør barnetillegget i dag.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:21:59]: Eg høyrer statsministeren seie at me ikkje greier å skilje ut dei gruppene. Og me ser altså at det forslaget som regjeringa no legg fram, er eit betydeleg innsparingstiltak retta mot nokre av dei mest sårbare gruppene i samfunnet vårt. Det er eit innsparingstiltak på over ein halv milliard kroner – opp mot 590 mill. kr.

Statsminister Solberg og eg var med i den same regjeringa i 2005. Den gongen sa daverande statsminister Bondevik at der me gjorde for lite, var for dei fattige barnefamiliane i landet vårt. No har me hatt åtte år med raud-grønt styre, som heller ikkje har greidd å løyse utfordringa, me har opplevd fleire fattige barnefamiliar, og det me ser med det forslaget som ligg her, er at resultatet vil bli at me i 2017 vil ha enda fleire fattige barnefamiliar.

Trur statsministeren at me greier å redusere talet på fattige barnefamiliar med dette tiltaket som regjeringa fremjar no?

Statsminister Erna Solberg [10:23:07]: Den viktigste måten å redusere antallet fattige barn på er å sørge for at foreldrene deres er i arbeid. Det er den absolutt viktigste biten for å få det til, og derfor må vi ha systemer som gjør at de som kan jobbe, kommer i arbeid, vi må ikke ha systemer som hindrer dem.

I dette budsjettet gjør vi flere ting utenfor trygdesystemet for at de som har størst økonomiske utfordringer og har barn, skal få det bedre. Vi lager et opplegg for å differensiere barnehageprisene fra august neste år, vi lager et opplegg hvor de som går i videregående skole og har foreldre med lav inntekt, får høyere stipend, mot at vi reduserer det for dem som har foreldre med høyere inntekt.

Vi har altså målrettet flere av de tiltakene som er utenfor trygdesystemet. Det er vanskelig å gjøre disse tingene. Det skjønner jeg godt. De er ganske hjerteskjærende, en del av de historiene vi ser. Men det store spørsmålet til slutt er: Hvis vi vil gjøre noe med barnefattigdommen, må vi faktisk bruke det vi vet virker. Arbeidslinjen, det å sørge for at folk er i arbeid, motiveres til å være i arbeid, er faktisk det viktigste for å redusere antallet fattige barn.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Kjell Ingolf Ropstad.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:24:29]: Statsministeren snakker om at en gjør noe med barnehagesatsene. Vel, jeg har ikke tenåringsbarn, men det aner meg at tenåringsbarn er ganske dyre i drift de også, så for dem som ikke får lavere barnehagepris, er det å miste barnetillegget ganske hardt. Kristelig Folkeparti er helt enig med statsministeren i at et av de viktigste tiltakene for å hjelpe fattige barnefamilier er å få flere i arbeid, og derfor kommer vi til å kjøre knallhardt på at istedenfor å kutte i antall tiltaksplasser for å hjelpe folk ut i arbeid kommer vi til å prøve å øke antallet tiltaksplasser.

Men det som hovedspørsmålet til partilederen min gikk på, er hva vi gjør med dem som faller helt utenfor, de som ikke kan jobbe. Hvordan kan vi hjelpe dem enda mer? Da regjeringspartiene var i opposisjon, fremmet vi sammen et representantforslag om tiltak for barnefamiliene, og i samarbeidsavtalen har vi skrevet:

«Barn som vokser opp i fattige familier i Norge, skal gis mer likeverdige muligheter.»

Jeg lurer på når oppfølginga av representantforslaget skal komme til Stortinget?

Statsminister Erna Solberg [10:25:30]: Det står i budsjettet at vi skal legge frem en handlingsplan mot barnefattigdom i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2015. Det er også enkelttiltak i dette budsjettet, bl.a. noen som imøtekommer utfordringen med tenåringsbarn. Når en øker stipendandelen i videregående skole betydelig for dem som har foreldre med lave inntekter, treffer en akkurat den samme gruppen som opplever at barnetillegget blir annerledes i fremtiden.

Det er også viktig å si at den viktigste jobben vi må gjøre, er å hindre at så mange blir uføretrygdet. Det har mye å gjøre med hvilket tiltakssystem vi har, og vi må ikke bare se på tallet, men også på kvaliteten på de tiltakene. Det har å gjøre med hvordan vi håndterer rusomsorgen i Norge. Det at vi øker aktiviteten på rusomsorgen, vil bidra til å redusere dette. At vi stimulerer og jobber ekstra med hensyn til psykisk helsevern, et prioritetsområde som regjeringen har satt høyt på dagsordenen, og hvor vi har sagt at vi neste år skal innføre fritt behandlingsvalg nettopp for disse to kanskje svakeste gruppene, bidrar til at den sirkelen som over lang tid gjør at folk ramler utenfor, og at barn lever i fattige familier, brytes i større grad.

Presidenten: Lise Christoffersen – til oppfølgingsspørsmål.

Lise Christoffersen (A) [10:26:52]: Kutt i barnetillegget er tydeligvis en så dårlig sak for regjeringa at den hele tida er nødt til å gjemme seg bak hva den rød-grønne regjeringa har vurdert. Nå tyder jo spørsmålet fra representanten Hareide på at regjeringa skal få problemer med å få den saken igjennom i Stortinget, og ingenting ville gledet undertegnede mer.

Men jeg har lyst til å gå tilbake til den saken vi behandlet i Stortinget. Der står det jo i innstillinga:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til at dagens behovsprøvde barnetillegg videreføres.»

Kan statsministeren bekrefte at det er et rett sitat?

Resten av merknaden lyder:

«Flertallet merker seg at dette er et punkt som man skal komme tilbake til ved gjennomføringen av Brochmann-utvalget.»

Den vurderingen har Arbeiderpartiet nå gjort. Jeg lurer på om statsministeren kan si hvor det står at Arbeiderpartiet har endret standpunkt i denne saken.

Statsminister Erna Solberg [10:27:51]: I proposisjonen fra den rød-grønne regjeringen står det at den rød-grønne regjeringen vil komme tilbake til vurderingen av endringer i barnetillegget når man skal behandle Brochmannutvalgets innstilling. Det betyr at man på det tidspunktet man gjennomførte reformen, ikke foretok endringer i barnetillegget, men det sto ikke på noe tidspunkt at Arbeiderpartiet var imot å foreta endringer i barnetillegget. Tidligere statsminister Stoltenberg gjorde også oppmerksom på at dette var en viktig reform, og at disse spørsmålene måtte vi komme tilbake til. Tidligere arbeidsminister Bjurstrøm ga også klare, tydelige beskjeder i mediene om at barnetillegget var et av de områdene som bidro til at arbeidslinjen var vanskelig.

Jeg skjønner at Arbeiderpartiet synes arbeidslinjen er vanskelig å gjennomføre – å sikre den har vært vanskelig for hvert steg vi har tatt. Det jeg er litt forbauset over, er at Arbeiderpartiet nå ser ut til å ha gått bort fra arbeidslinjen i disse viktige spørsmålene, gått bort fra å argumentere for at det skal lønne seg å jobbe, og gått vekk fra å si at vi må ha andre tiltak enn de tiltakene som er innenfor trygdesystemet, for å bekjempe barnefattigdom.

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) [10:29:09]: Det er jo en tydelig profil i dette budsjettet. Innsparingen i barnetillegget på 590 mill. kr tilsvarer omtrent det man gir i lettelse i toppskatten, og det sier jo litt om hva som er prioriteringene til regjeringen.

Samtidig gjør man dette på en rekke områder, og det gjøres på litt forskjellige måter: Enten hever man grensen for når man kan få støtte, man gjør ordningen sjablongmessig, eller man unngår å justere for prisstigning. Summen av det man velger å gjøre når det gjelder usosiale kutt på denne måten, er ganske belastende. Barnetillegget har vært nevnt her. Vi kan også nevne en rekke ordninger for enslige forsørgere, hjelpemidler – f.eks. for funksjonshemmede – og gravferdsstøtten, for å nevne noen.

Mitt spørsmål til statsministeren er rett og slett: Når alle disse tiltakene legges oppå hverandre, ser ikke statsministeren da at det i sum vil gi en svært uheldig sosial profil, og at en rekke av tiltakene også vil belaste kommunene i større grad enn tidligere når det gjelder sosialhjelpsbudsjettene?

Statsminister Erna Solberg [10:30:16]: Det er ikke én krone ekstra i budsjettet for neste år av de endringene som gjøres med barnetillegget, så å koble dette sammen med det som gjøres på innslagspunkt for toppskatt eller annet, blir litt søkt. Det er altså først i 2019 at dette vil ha full effekt – med overgangsordningen som er foreslått.

Jeg har lyst til å si at jeg registrerer hva Senterpartiet sier, men jeg har også lest Senterpartiets partiprogram. Der står det at det er grunnleggende for opprettholdelsen av arbeidslinjen at ingen skal kunne motta mer i velferdsytelser enn det de kunne ha regnet med å tjene som lønnsmottakere. Det er det denne diskusjonen dreier seg om. Eller f.eks.: Da uførereformen ble lagt frem, varslet daværende sosialpolitiske talsmann for Senterpartiet, Geir Pollestad, omkamp om barnetillegget og viste til den nylig fremlagte rapporten fra Brochmann-utvalget, som bl.a. dokumenterer hvordan enkelte familier tjener mer på trygd enn i jobb. Pollestad sa:

«Debatten om uføreordningen er ikke avgjort til evig tid. Dette gjelder også spørsmålet om utforming av barnetilleggene.»

Det er vanskelig å gjennomføre dette, og det er vanskelig å møte enkelteksemplene. Jeg skjønner godt at det er mange som føler usikkerhet både for det vi har vært enige om, for omleggingen (presidenten klubber) i uføretrygden og for de nye ordningene.

Presidenten: Da er tiden ute, også for statsministeren.

André N. Skjelstad – til oppfølgingsspørsmål.

André N. Skjelstad (V) [10:31:41]: Regjeringen kutter i barnehagetilbudet til barn i asylmottak og i nødvendig helsehjelp for asylsøkere i mottak, den reduserer støtten til beboere i mottak som selv ikke har penger til livsopphold, den kutter antall plasser for enslige mindreårige asylsøkere, og ikke minst i språkopplæringen for innvandrere – alt dette i et helhetlig budsjettopplegg.

Vi har 78 200 fattige barn i Norge. Omtrent halvparten av dem har innvandringsbakgrunn. Tror statsministeren at vi får flere eller færre fattige unger ved å gjennomføre disse kuttene?

Statsminister Erna Solberg [10:32:24]: Jeg mener det viktigste vi gjør for å sikre at de som har vært asylsøkere og fått opphold, er å få raskere bosetting. Det jobber regjeringen mye med. Derfor bidro vi også med høyere tilskudd til kommunene i fjor – for å sikre at vi skulle få til mer bosetting, sånn at man kan starte livet sitt ute i en kommune. Det er det viktigste vi gjør, derfor prioriterer vi faktisk det arbeidet meget høyt.

Når det f.eks. gjelder spørsmålet knyttet til færre plasser til enslige mindreårige, er det først og fremst en overslagsbevilgning. Kommer det enslige mindreårige, må man gi dem et tilbud, og da øker man tilbudet. Heldigvis har vi sett at det i forhold til tidligere har vært en nedgang i antallet som kommer. Da har man mindre behov for plasser. Vi kan ikke opprettholde et system der vi skal betale for plasser vi ikke har asylsøkere i, bare fordi vi forventer at det skal komme flere. Vi øker kapasiteten når det er behov for det, og vi reduserer kapasiteten når det er mindre behov.

Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Karin Andersen (SV) [10:33:38]: Det er ingen tvil om at tiltakene som regjeringen har foreslått, fører til akutt mer barnefattigdom. Statsministeren sier at hun er opptatt av arbeidslinja. Et av de viktigste tiltakene for å få aleneforsørgere i jobb er overgangsstønaden. Da kan man utdanne seg og kvalifisere seg i tre år mens man har en trygg inntekt, og ungene trenger ikke å være redde for at de ikke har noe sted å bo i morgen. Den ordningen virker så det suser. Folk kommer i jobb, og man kan kvalifisere seg til en jobb som har såpass høy lønn – når man kan bruke tre år – at man kan forsørge familien sin.

Men hva gjør regjeringen med dette? Jo, de kutter to år av denne ordningen.

Kan statsministeren redegjøre for hvordan dette på kort sikt vil virke med hensyn til fattige barn? Hvor mange av disse foreldrene vil få jobb når man nå tar bort denne muligheten til å kvalifisere seg for jobb?

Statsminister Erna Solberg [10:34:43]: Det er ingen tvil om at det er forskjell mellom Høyres, regjeringens og SVs forhold til arbeidslinjen. I nesten alle reformer – unntatt da SV satt i den rød-grønne regjeringen – der man har gjort endringer i ordninger med hensyn til arbeidslinjen, har SV vært imot. Det var de også den gang man gikk fra en overgangsstønad på ti år til en overgangsstønad på tre år. Det er en av de mest vellykkede reformene vi har gjort for arbeidslinjen og for å forhindre at barn blir fattige.

Vi mener at ett års omstillingsprosess er nok i en sånn situasjon, med den muligheten vi har for dem som har særlig syke barn – akutt eller lenger – og med spesielle forhold som ligger i ordningen. Da er det å få en overgangsstønad ett år, sånn at man kan områ seg og komme videre, viktig. Og vi har altså andre ordninger, f.eks. lånekasseordninger hvor man kan søke om å delta i studier og annet. Vi mener at de ordningene er gode nok til at de som trenger det, kommer til å få hjelp. Men vi mener at dette er viktig, at man etter ett år har fått tid til å omstille livet sitt.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) [10:36:09]: Gode betingelser for næringslivet er viktig. Et av forslagene i statsbudsjettet handler om å heve momsgrensa for netthandel fra 200 kr til 500 kr. Det kan høres tilforlatelig ut, men i realiteten er dette et forslag som svekker konkurranseevnen til norsk varehandel betydelig. Alt norske butikker selger mellom 200 kr og 500 kr, vil i realiteten bli 25 pst. dyrere enn det utenlandske nettbutikker kan tilby. Bransjen, næringslivet og NHO har advart sterkt mot forslaget til ordning og har sagt at det kan komme til å bety utflagging av virksomheter og nedlegging av arbeidsplasser i Norge.

Senterpartiet ser positivt på netthandel – og vi er tilhengere av forenkling – men konkurranse må skje på like vilkår. I denne saken valgte regjeringen en linje som gjør det vanskeligere for norsk næringsliv. Komplett.no sier rett ut at dette betyr at de må flytte sin virksomhet til Sverige, noe som kan bety at 200 arbeidsplasser forsvinner.

Alle norske nettbutikker er i realiteten i samme situasjon, men det gjelder også vanlige butikker – varehandelen rundt omkring i det ganske land – sportsforretninger, parfymerier, elektronikkbutikker og leketøysbutikker, for å nevne noen. Mitt spørsmål til statsministeren er rett og slett: Hvorfor valgte regjeringen med åpne øyne å svekke norsk varehandel og norske nettbutikker ved å påføre dem en slik vesentlig konkurranseulempe?

Statsminister Erna Solberg [10:37:47]: Dette er et forbrukerrettet tiltak, som gjør det enklere for mange av dem som ønsker å kjøpe fra utlandet. Noen gjør det i konkurranse med norsk næringsliv, andre gjør det fordi de kjøper varer fra utlandet som ikke er så lett tilgjengelige i Norge.

Jeg hører at det er store tall som er beregnet. Jeg mener at det ikke er noen dokumentasjon på at disse tallene kommer til å stemme. Det er viktig å huske at det vi foreslår, er å øke med 50 kr, inklusive frakt og gebyr. I praksis betyr det at det er 125 kr i merverdiavgift for de fleste pakker som utgjør forskjellen – ut fra dagens gebyrregler. Det gjør at summen, med det vi inkluderer, blir mindre – når både frakt og gebyr er en del av dette.

Jeg mener det er flott at det er flere partier enn regjeringspartiene som er opptatt av likebehandling av norske næringsdrivende. Jeg hadde håpet at diskusjonen vi hadde om f.eks. formuesskatt, hadde hatt det samme preget. Formuesskatt er en særnorsk straffeskatt på norskeide arbeidsplasser, som rammer den langsiktige private kapitalen i Norge, og som bidrar til betydelig mer usikkerhet for mange arbeidsplasser og betydelig mer fokusering på kortsiktige investeringer istedenfor på langsiktige investeringer.

Dette er en avveining mellom forholdene for næringsdrivende, selvfølgelig, og forholdene for forbrukere. Jeg tror ikke at konsekvensene er så store som næringslivet sier. Det er mange forbrukere som synes at dette er bra. Dette er noe som mange partier har lovet. Vi som parti synes det er greit å gjennomføre det vi lover i et valg. Jeg synes også det er viktig med tanke på politikernes status: ikke bare å snu hver gang andre argumenter kommer på bordet.

Marit Arnstad (Sp) [10:39:43]: Jeg opplever det slik at statsministeren egentlig forsøker å bagatellisere saka lite grann, iallfall i relasjon til hva næringslivet sjøl mener. NHO-sjefen, Kristin Skogen Lund, har advart på det sterkeste mot forslaget. Hun sier:

«Det er veldig dumt å bruke skattebetalernes penger til å favorisere utenlandske bedrifter.»

Hun sier videre at man kan like gjerne stå på Gardermoen og dele ut «en hundrings».

Jeg synes det er viktig at en tar spørsmålet på det største alvor. Det har Høyre gjort tidligere. For et år siden, i september 2013, sa Høyre at dette var et problem når det gjaldt norsk næringslivs konkurranseevne. Tore Vamraak, finanspolitisk rådgiver, uttalte:

«En slik økning» – av grensen, altså opp til 500 kr eller 1 000 kr – «vil endre «tollfrigrensen» fra å være et forenklingstiltak til å bli en diskriminering av norske forretninger.»

Det er ganske presist det som kommer til å skje dersom et slikt forslag blir vedtatt. Når Høyre for et år siden mente at dette kunne svekke konkurranseevnen, hva er det som har forandret seg fram til i dag?

Statsminister Erna Solberg [10:40:52]: Det som forandret seg, var spørsmålet om det vi – og mange andre partier i Stortinget – hadde vært med på, nemlig å si at vi skulle gå opp til 1 000 kr. Det gikk Høyre vekk fra før valget i 2013. Vi sa vi skulle heve grensen, men vi sa ikke at vi skulle gå opp til 1 000 kr, som tidligere. 1 000 kr ville vært et ganske høyt hopp.

Det vi nå gjør, er å legge inn frakt og gebyr. Vi øker det til 500 kr totalt, som er en betydelig mer moderat endring enn det forslaget som Tore Vamraak kommenterte, og som Høyre ikke gikk til valg på. Vi mente da at det ville innebære for store endringer for norsk næringsliv.

Det er en avveining mellom forbrukerhensyn og det å bidra til mer konkurranse, f.eks. når det gjelder varehandelen og detaljhandelen i Norge. Det er jo noen som mener at det er mye konsentrasjon rundt disse områdene – da kan det være behov for litt konkurranse.

Presidenten: Det blir gitt anledning til oppfølgingsspørsmål – først Geir Pollestad.

Geir Pollestad (Sp) [10:42:02]: Jeg synes statsministeren tar svært lett på norske arbeidsplasser, og jeg reagerer på en del av argumentasjonen som blir brukt, når en i fullt alvor står her og hevder at dette til en viss grad handler om varer som ikke finnes i Norge, at det er det netthandel handler om. Nei, denne saken handler om at varer solgt fra Norge er pålagt moms, mens varer solgt fra utlandet er fritatt for moms. Det er konkurransevridende. Virke har kommet med et forsiktig anslag om at det kan stå om så mye som 10 000 arbeidsplasser. NHO advarer kraftig.

Dette er en sak som næringslivet ikke har fått sagt sin mening om, og da er mitt spørsmål til statsråden: Når en hører reaksjonene fra næringslivet og en hører hvor ullen statsministerens egen argumentasjon er, er det ikke da på tide å sette en fot i bakken og la næringslivet få lov til å si sin mening om dette, gjennom en skikkelig høring, før en gjennomfører en så dramatisk endring?

Presidenten: Erna Solberg er fortsatt statsminister, må presidenten minne representanten om.

Statsminister Erna Solberg [10:43:06]: Jeg mener at en av de fine tingene med at vi har en mindretallsregjering – selv om en statsminister alltid vil ønske seg en flertallsregjering – er at de høringene som nå foregår i Stortinget, vil være helt reelle, det vil være mulig å legge frem alle sine synspunkter, og til slutt skal Stortinget fatte et vedtak om dette.

Vi har som regjering foreslått det vi faktisk lovet velgerne – å øke denne grensen. Vi har gjort det, og inkludert frakt og gebyr, som jo gjør at det ikke er snakk om 500 kr, blir det sannsynligvis en økning på rundt 150 kr i forhold til dagens ordning. Vi gjør det fordi vi mener at det også er en forenkling, og vi tar hensyn til de sterke forbrukerinteressene og forbrukerønskene om å gjøre dette på en enklere måte. Noen ganger er det sånn at vi i vårt samfunn må veie hensyn til forbrukere og næringsliv mot hverandre, og da må forbrukerne av og til vinne. I denne saken har de vunnet.

Presidenten: Else-May Botten – til oppfølgingsspørsmål.

Else-May Botten (A) [10:44:09]: Det har kommet sterk kritikk fra både NHO og Virke, som det har vært sagt tidligere her, men også fra Høyres ordfører i Sandefjord i dag i Dagens Næringsliv. Denne saken opplever jeg føyer seg inn i en rekke lignende saker og endringer som regjeringen har gjort innenfor næringslivets rammevilkår, som ikke er kunnskapsbaserte nok fordi de ikke er utredet nok.

Statsministeren var innom formuesskatten. Stein Erik Hagen er største eier i Komplett.no. Regjeringen bruker milliarder på å styrke hans privatøkonomi og andre i den klubben, mens vilkårene for bedriftene han eier, blir rasert. Hvordan kan regjeringen legge fram et forslag som i praksis betyr å skufle butikkarbeidsplasser ut av landet?

Statsminister Erna Solberg [10:45:06]: Jeg mener at dette er en mindre endring som blir en forenkling, og som ikke kommer til å skufle arbeidsplasser ut av landet. Men jeg vet at hver gang vi kommer med forslag som gir tøffere konkurranse, så protesterer næringslivet. Jeg har vært lokalpolitiker, og jeg har opplevd hvordan næringslivet ikke liker et nytt kjøpesenter et annet sted fordi det innebærer konkurranse med egne butikker. Jeg har sett at når vi har forsøkt å gjøre oppmykninger innenfor områder som har vært detaljregulert tidligere, så har næringslivet ikke vært så begeistret for det. Det er jeg vant til. Når en sørger for at forbrukerhensyn av og til vinner i noen saker, så vil næringslivet være opptatt av å argumentere mot noen av de endringene. Selv om man ofte snakker om at mer konkurranse er bra, synes man ikke det er bra når den kommer på ens eget område.

Hvis det er sånn at Arbeiderpartiet nå har lyst til å lytte til næringslivet, synes jeg de skal lytte til veldig mange av de andre ønskene som vi faktisk innfrir, f.eks. når det gjelder skatt, når det gjelder Brukerstyrt innovasjonsarena, BIA, når det gjelder SkatteFUNN, ja, på alle de områdene de ikke bidro til å skape nye arbeidsplasser da de satt i regjering.

Presidenten: Hans Olav Syversen – til oppfølgingsspørsmål.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:46:28]: Først til litt oppklaring, tror jeg, for når det henvises til partiprogram, er det jo litt ulikt hva man der nevner – det er spørsmål om tollfrihet, og så er det andre som har snakket om grensen for merverdiavgift. I vårt program dreier det seg om toll – så skal det være sagt.

I et intervju med NRK sa en av statssekretærene i Finansdepartementet i forgårs at man har regnet ut at statens tap på den foreslåtte endringen beløper seg til 180 mill. kr. På spørsmål om man har regnet på hva det betyr for norsk næringsliv og norske arbeidsplasser, svarer statssekretæren at det har man ikke regnet på. Stemmer det?

Statsminister Erna Solberg [10:47:22]: Det er ikke enkelt å beregne hva en slik marginal økning av denne grensen betyr for norske arbeidsplasser, og det er ikke gjort noen særskilt vurdering av det i denne sammenhengen. Det blir heller ikke gjort hver gang vi øker andre avgifter, f.eks. petroleumsavgifter, som vi øker i budsjettforlik i Stortinget, eller annet, som også har konsekvenser for norske arbeidsplasser.

Presidenten: Ingunn Gjerstad – til oppfølgingsspørsmål.

Ingunn Gjerstad (SV) [10:47:50]: Av de 365 000 som arbeider i varehandelen, står mange som medlemmer i Handel og Kontor med tariffavtaler og opprettholder den norske arbeidslivsmodellen. På samme vis har vi logistikkfirmaene i Norge som i regulerte former gir skatteinntekter til å bygge velferd. Og i den andre enden står en økende andel nettbasert handel som vi har eksempler på organiseres mer som slaveri enn som arbeid, som i tilfellet Amazon. På hvilken måte vil statsministeren forklare partene i vårt regulerte arbeidsliv og dem som nå står i fare for å miste arbeidet sitt i varehandelen, at denne momsendringen bygger opp om Stortingets satsing mot et stadig mer kriminelt og uregulert arbeidsliv?

Statsminister Erna Solberg [10:48:48]: Vi har et godt samarbeid med partene om å slå ned på den økonomiske kriminaliteten, særlig knyttet til arbeidslivskriminaliteten. Vi jobber sammen med LO og NHO for å iverksette en tiltaksplan. Jeg mener at det selvfølgelig også er store utfordringer med alt vi handler. Om vi handler i regulerte butikker i Norge, eller om vi handler over nettet, er det store utfordringer med hensyn til hvordan de sosiale arbeidslivsforholdene har vært i de landene hvor varene er produsert. Veldig mye av de varene vi kjøper, er produsert i land hvor arbeidsmiljøet ikke er som hos oss. Det er viktig å jobbe med den etiske bevisstheten, men det er dessverre sånn at vi kan gå inn i butikker i Norge og kjøpe klær, kjøpe ting som er laget under arbeidsvilkår som vi ikke ville ønsket å ha, og som vi mener vi skal bekjempe internasjonalt. Der er det ikke forskjell om vi kjøper ved netthandel, eller om vi går inn i en norsk butikk. Det vi må jobbe med, er å sørge for at hele leverandørkjeden er etisk ansvarlig.

Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.

Trine Skei Grande (V) [10:50:16]: Statsministeren leder en mindretallsregjering som er så forrykende heldig å ha en samarbeidsavtale med to partier i denne sal. Nå er budsjettforslaget lagt fram. Der senker regjeringa bilavgiftene med 1,3 mrd. kr, og det var ikke bare Venstre som ikke syntes det var et scoop – alt fra alle miljøorganisasjonene til bilimportørene var plutselig på vår side der. Vi ser at Enova får tildelt en rekke nye oppgaver, mange flere oppgaver enn hva økninga i bevilgninger skulle tilsi. Man kutter også i skogvernet, og debatten i det offentlige rom viser at det er basert på en feilslutning om at vi ikke har noe mer skog å verne.

En klok Venstre-leder ved navn Lars Sponheim sa en gang at når man sitter i regjering, har hatt ting ute på høring og drøftet alle aspekter ved ting, tenker man at «dette er den riktige avgjørelsen». Så kommer avgjørelsen ut i det offentlige rom. Man blir utsatt for debatt, og man blir utsatt for et søkelys på de avgjørelsene man har tatt. Da viser det seg kanskje at noen av de tingene som virket helt åpenbare og enkle inne i regjeringsrommet, ikke er riktige når de kommer ut i den åpne debatten.

Mitt spørsmål til statsråden er: Når hun ser på miljøbudsjettet, når hun hører på hva alle miljøorganisasjonene sier, på hva Venstre sier, på hva næringslivet sier, og til og med på hva bilimportørene sier: Syns statsministeren at noe av denne kritikken har noe for seg?

Presidenten: Erna Solberg er fortsatt statsminister – vær så god.

Statsminister Erna Solberg [10:52:05]: La meg begynne med å si at jeg mener det samme nå når jeg er i posisjon, som jeg mente i opposisjon. Det betyr at jeg mener at det er fruktbart at vi har den diskusjonen som foregår i Stortinget rundt enkeltforslag. Det kan også vise seg at det kommer nye opplysninger om konsekvenser av enkeltforslag som vi ikke har hatt med oss når vi har gjort beslutningene i regjering. Det mente jeg var en utfordring med den forrige regjeringen, hvor det ofte ble så detaljert forhandlet at den ikke kunne gjøre endringer i Stortinget. Jeg mener det er en fordel at vi har et åpent sinn rundt det. Så bare for å slå det fast: Det er ingen forskjell på hva jeg mener i opposisjon og i posisjon.

Jeg ser heller ikke bort fra at det er områder som vi i dette budsjettet kommer til å endre på fordi vi selv også kommer til en erkjennelse av at dette bør vi enten vente med eller gjøre på andre måter, ut fra de innsigelsene som kommer gjennom Stortingets behandling.

Men når det gjelder området knyttet til miljø og klima, mener jeg at særlig på klimasiden leverer vi mye i dette budsjettet. Vi leverer mer penger til enøk, vi har sagt at det skal bli et skattefradrag, men vi øker rammene for å løse det og får en tilskuddsordning inn i Enova. Vi sørger for mer penger inn i fondet, som hvert eneste år vil gi mer avkastning. Slik Enova fungerer med hensyn til miljøteknologi, gir man tilsagn, og nå har man da rom for å gi mer tilsagn. Når man vet at fondet i årene fremover vil bli større med mer penger, gir det en forutsigbarhet for hva man kan si ja til av norske bedrifter.

Jeg har lyst til å understreke at det er mange som snakker om enkelttiltak for klima på budsjettet. Men det kanskje aller største vi gjør, er faktisk å få med oss næringslivet i den omstillingen og gi dem den støtten vi kan gi, for å skape den nye miljøteknologien. Det er det som virkelig kommer til å utløse omstillingen i det norske samfunnet, og der gir vi altså mye større rom i det som foreligger.

Jeg vet at vi skal forhandle, og jeg er helt sikker på at vi også kommer til å møte krav som vi må innfri.

Trine Skei Grande (V) [10:54:16]: Da Venstre var med og lagde samarbeidsavtalen, var det noen hovedpunkter som var viktigst for oss. Det tror jeg kanskje folk har fått med seg hva er. Ett av dem var miljø, en annen ting var kampen mot barnefattigdom. Det kom ikke så mange forslag. I RNB fikk vi inn gratis kjernetid. Nå står det at det skal lages en strategi. Det er jo egentlig tiltak vi trenger i kampen mot barnefattigdom.

I spørretimen den 28. mai i år sa statsministeren til meg:

«Det er selvfølgelig vanskelig for en statsminister å forhåndsprofilere alle deler i budsjettet, men jeg tror at jeg med rimelig stor grad av sikkerhet kan si at Trine Skei Grande vil bli hørt når vi legger frem det.»

Jeg har to spørsmål til statsministeren. Skal jeg bli hørt nå, eller har jeg blitt hørt? Og kommer det til å bli færre fattige barn med det budsjettet som nå er lagt fram?

Statsminister Erna Solberg [10:55:12]: Det replikkordskiftet dreide seg bl.a. om lavere barnehagesatser for de fattigste barna. Det er representanten blitt hørt på. I tillegg har vi lagt inn større stipend til barn fra fattige familier som går på videregående skole.

Jeg har også lyst til å si at ja, det er tiltak vi trenger å sette i verk. Det er enkelttiltak, det er tiltak for å styrke områder, og jeg mener at det viktigste er å gjøre det utenfor selve trygdesystemet, fordi det har negative virkninger i forhold til arbeidslinjen. Men grunnen til at vi har sagt at vi skal ha en strategi, er Riksrevisjonens kritikk av de tiltakene som er kommet de senere årene. De oppfattes som stykkevise og delte enkelttiltak som ikke ses i en sammenheng. Så vi imøtekommer Riksrevisjonens kritikk av at det er en lite strategisk gjennomgang av hvilke tiltak som fungerer best mot barnefattigdom. Dette gjør at vi har sagt at vi må bruke lengre tid på det, vi må se sammenhengen mellom hva vi gjør for foreldrene og for barna, og vi må se på enkelttiltak i en strategi som henger sammen.

Presidenten: Det blir gitt anledning til oppfølgingsspørsmål – først Terje Breivik.

Terje Breivik (V) [10:56:30]: Eit tema me brukte mykje tid på i Nydalen i fjor haust, var todelinga i økonomien. Derfor gledde det meg og Venstre då regjeringsplattforma vart gjord offentleg nokre veker seinare: «Todelingen av økonomien gjør at det blir stadig viktigere å sikre Norge flere ben å stå på økonomisk.» Det er ei formulering Venstre er heilt samd i, og som er avgjerande for oss i arbeidet med statsbudsjettet for 2015.

I det høvet har Venstre spurt Finansdepartementet om kva nye tiltak regjeringa føreslår i statsbudsjettforslaget sitt for å motverka todelinga i økonomien. I klartekst var svaret: Ikkje eitt nytt tiltak. Derimot peikar regjeringa på reduksjon av formuesskatten eller eit betre skatt- og avgiftssystem. Det er mogleg det er bortfallet av årsavgifta for campingvogner regjeringa, statsministeren og partileiaren i Høgre tenkjer på.

Spørsmålet er kort og godt: Er dette ei problemstilling regjeringa framleis tek på alvor?

Statsminister Erna Solberg [10:57:33]: Det gjør vi absolutt. Men jeg har også sagt at det vi så som todeling for noen år siden, i mye sterkere grad er blitt en felles utfordring. Det vi nå ser i olje- og gassvirksomheten, er at de samme kostnadsutfordringene i en lavere aktivitet er der, som det har vært i resten av landets økonomi, som en del av todelingen. Derfor mener jeg at det i dag ikke er en forskjell på strategien for den delen som ikke er oljerelatert, og den delen som er oljerelatert, for å løfte omstillingen. Når investeringen i oljevirksomhet neste år går ned med ca. 10 pst., har det en ganske stor betydning for hvordan balansen kommer til å være fremover.

Da er det også viktig å stimulere de andre delene av økonomien. Jeg mener vi gjør veldig mye for å stimulere andre deler av økonomien. Jeg mener at det vi gjør på formuesskatt, bidrar til å stimulere. Det vi gjør på lønnsbeskatningen, bidrar til å stimulere arbeidsdeltakelsen. Jeg mener det vi gjør på SkatteFUNN, bidrar til at vi får enda flere bedrifter som vil forske mer, noe som er viktig, og det samme er det vi gjør med BIA-ordningen. En lang rekke av forsknings- og stimuleringstiltakene er også viktig for dette.

Presidenten: Eva Kristin Hansen – til oppfølgingsspørsmål.

Eva Kristin Hansen (A) [10:58:49]: Det er interessant å høre på tjuvstarten av forhandlingene mellom regjeringen og Venstre. Jeg tror nok det er flere her som er spent på fortsettelsen, og særlig er jeg opptatt av det som går på klima og miljø.

Journalistene har jo i den siste tiden kastet terninger og gitt karakterer til regjeringsmedlemmene. En av ministrene fikk så dårlig karakter at hun i dag prøver å få bedre karakter i VG, og statsministeren rykket også ut i forsvar ved å si at det ikke er så lett når de andre i regjeringen ikke er så opptatt av det feltet statsråden har ansvar for, nemlig klima og miljø. Jeg synes det er interessant at statsministeren innrømmer at klima ikke er viktig for store deler av regjeringen, og vi vet jo at virkemidlene når det gjelder klima, ligger hos mange statsråder, bl.a. Tord Lien, Ketil Solvik-Olsen, Jan Tore Sanner og Siv Jensen.

Jeg har lyst til å spørre statsministeren: Føler hun ikke at det er hennes ansvar å sørge for at klima blir satt høyt på dagsordenen, og at man presenterer bedre budsjetter enn det man har gjort nå med tanke på klima?

Statsminister Erna Solberg [10:59:48]: Jeg er, som leder av regjeringen, veldig opptatt av at alt vi gjør i denne regjeringen, er et felles ansvar. Jeg mener vi har levert et veldig godt klimabudsjett. Jeg skjønner at mange ønsker enda flere tiltak, og at det er noen områder som man mener ikke er riktige og går i feil retning. Men når man ser på hvilke nye tiltak vi legger inn, i forhold til hva den rød-grønne regjeringen la frem, hva vi gjør på f.eks. kjøp av togtjenester, hva vi gjør med avskrivingssatser på vindkraft, på områder hvor f.eks. den rød-grønne regjeringen sa nei til opposisjonen i klimaforhandlingene, så beveger vi oss et godt stykke videre.

Jeg mener at det ikke er noen grunn til å si at denne regjeringen ikke tar klimaspørsmålene på alvor, og jeg registrerer jo at også de som kritiserer oss for ikke å gå langt nok, faktisk sier at vi gjør mer enn den forrige regjeringen gjorde på disse områdene.

Så har vi noen store områder som ligger foran oss, som vi må finne enda bedre tiltak for, og det jobber regjeringen med.

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) [11:01:04]: Jeg har stor forståelse for Venstres frustrasjon, ikke minst på klima- og miljøområdet. Det skal bli interessant å følge forhandlingene mellom regjeringen og Venstre og Kristelig Folkeparti.

I forbindelse med klimaforliket var partiene opptatt av at skog var viktig for å redusere klimagassutslippene i Norge, og derfor er det veldig skuffende at bl.a. skogvernet er redusert så betydelig som det det er. Så har regjeringen foreslått 3 mill. kr til skogplanting, og det er med respekt å melde ganske puslete. Unnskyldningen for å bevilge bare 3 mill. kr over tre år er at de skal måle og evaluere klimaeffekten etter tre år. Det jeg da lurer på, er: Hva slags klimaeffekt skal en måle av skogplantet gran etter tre år, all den tid grantrær bruker flere tiår på å vokse seg store og hogstmodne?

Er regjeringen og statsministeren fornøyd med skogsatsingen i klimasammenheng i dette budsjettet?

Statsminister Erna Solberg [11:02:07]: Jeg er sikker på at det er enkelttiltak som vi alle mener vi kunne bevilget mer til, men i balansen mellom hva vi har laget rom for i dette budsjettet, og hvor mye mer vi får til når det gjelder nye tiltak og forsterkninger av klimatiltak, mener jeg vi har gjort en god jobb. Det var jo misnøye i den forrige regjeringen også. Jeg husker en uttalelse fra Kristin Halvorsen, som sa: Se hva vi har å slite med, med henvisning til olje- og energiminister Borten Moe fra Senterpartiet. Det viser vel at det var litt vanskelig.

Jeg ser et samarbeid mellom en olje- og energiminister og en klimaminister som er særlig godt, og som vi nå ser gjør viktige strategiske grep ikke minst for fornybarsatsingen i Norge. Det at vi nå har klargjort og gått inn for to nye kabler til Europa, betyr ikke bare at vi bidrar til å få mindre CO₂-utslipp i Europa, det bidrar også til at rammebetingelsene for fornybarsektoren fremover blir mer forutsigbare, og vi kan få flere investeringer i Norge.

Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad – til oppfølgingsspørsmål.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:03:21]: Representanten Trine Skei Grande tok opp samarbeidsavtalen, og det er jo blitt grundig påpekt at både klima og sosial profil kommer til å bli tema som blir løftet inn i forhandlingene vi nå skal til med.

Men et annet felt som vi har felles i samarbeidsavtalen, som jeg vet statsministeren er helt enig med Kristelig Folkeparti om, og som en ønsker å styrke, det er frivilligheten. Derfor syntes vi det var litt merkelig at det i forslaget til budsjett var en rekke kutt til frivillige organisasjoner. Jeg kan ikke nevne alle, men det er iallfall kutt til Operasjon Dagsverk, kutt til MOT, som er en organisasjon som arbeider mot mobbing, kutt til en rekke frivillige organisasjoner som driver bistandsarbeid gjennom infostøtten, kutt til ulike miljøorganisasjoner, kutt til 4H, kutt til studieforbundene, osv.

Når kommer regjeringa med det varslede løftet for bedre vilkår for frivillige organisasjoner?

Statsminister Erna Solberg [11:04:13]: I det budsjettforslaget som foreligger, er det flere viktige løft. Ett av dem er endringen av tippenøkkelen, som faktisk bidrar både til noen frivillige organisasjoner og til idretten med midler fremover. Det er et stort løft med en stor økonomisk ramme. I tillegg øker vi bevilgningene når det gjelder de andre momskompensasjonsordningene.

Så er det noen omlegginger som gjøres på de enkelte budsjettene, men når man nevner f.eks. Operasjonen Dagsverk – og jeg ser at jeg er blitt utfordret på det som tidligere Operasjon Dagsverk-leder – har jeg lyst til å si at vi har ikke fordelt noen penger fra infostøtten ennå. Derfor er det ikke slik at noen organisasjoner kan si at de har fått et kutt, eller at noen andre har fått et kutt. Vi har sagt at de pengene vi bruker på bistand, skal vi bruke primært i utviklingsland. Vi skal bruke dem til å gi helse, gi utdanning og annet, ikke på å ansette folk i Norge. Men fortsatt vil det være 60 mill. kr – to tredjedeler av det som har vært bevilgningene før – og det skal spisses. Da er det avhengig av hvor godt formålet er. Noen organisasjoner kan risikere å få større kutt, og noen kan stå uten kutt til slutt når pengene er fordelt.

Presidenten: Rasmus Hansson – til siste oppfølgingsspørsmål.

Rasmus Hansson (MDG) [11:05:29]: Statsministeren gjentar gang på gang at særlig på klima leverer statsbudsjettet mye, og vi håper jo alle at hun har rett i det. Problemet er å forsøke å finne ut hvorvidt man kan verifisere en slik påstand. Representanten Skei Grande tok f.eks. opp kutt i drivstoffavgifter, kutt i bilavgifter osv. på 1,3 mrd. kr innenfor samferdselssektoren. Det som har preget samferdselssektoren de siste årene, er at utslippene der har økt, til tross for at den nåværende statsministeren ikke er den første statsministeren som har påstått at man kutter utslippene. De har økt med 10 pst. siden år 2000.

Så spørsmålet til statsministeren er: Kan hun nå gi noen tall for hva som skal være klimaeffekten, både av avgiftskuttet på biler og andre ting og av andre tiltak innenfor samferdselssektoren? Hvilke utslippskutt vil vi få se innenfor denne sektoren som verifiserer påstanden om at dette er et så sterkt klimabudsjett?

Statsminister Erna Solberg [11:06:36]: Det er ikke mulig å gå inn og vurdere hver enkelt, men det er klart at for hver gang – og det har TØI også sagt – folk kjøper en ny bil i Norge, så går utslippene ned. Det betyr at hvis flere kjøper nye biler i Norge, blir det lavere utslipp. Så kan man godt si at det ville vært enda mindre utslipp hvis vi hadde hatt andre avgifter, avhengig av hvilke nye biler folk kjøpte, og det er jo det vi har sagt, at vi kommer med hele omleggingen og gjennomføringen av bilavgiftssystemet i revidert nasjonalbudsjett neste år. Det er varslet tidligere og har vært enighet i Stortinget om at det skal komme på det tidspunktet.

Så fornying av bilparken betyr mindre utslipp. Vi har sikkert potensial for å få enda mindre utslipp, men vi er ikke der. Så har vi sagt at noe av det viktige vi gjør på samferdselsområdet, er at vi nå sørger for et bedre kollektivtilbud ved at vi kjøper langt mer enn det som var planlagt av togutstyr, for at det kan gå oftere tog på de skinnene vi har i dag. I tillegg er vi jo nå 5 mrd. kr foran den opptrappingen som skulle være på jernbaneinvesteringer, i forbindelse med Nasjonal transportplan. Det er det jo lagt opp til i løpet av de to siste årene. Det er betydelig større (presidenten klubber) gjennomføring på tog enn det f.eks. er på veiområdet (presidenten klubber igjen) innenfor dette. Det gir ikke effekt neste år, men det gir effekt når det er ferdig.

Presidenten: Da er taletiden over. Vi går til neste hovedspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) [11:08:10]: Regjeringen sparer 590 mill. kr på omleggingen av barnetillegget for de uføre. Det er et solid bidrag fra dem som har minst, til Erna Solbergs skattefest for dem som har mest.

Vi har hørt en del historier de siste ukene som har rørt mange: Camilla Stensletten fra Hordaland, som spurte statsministeren hvor hun skal bo med toåringen sin. Stine, alenemor for en jente på 9 år, som ba meg ta opp det samme spørsmålet med statsministeren under forrige partilederdebatt. Dette er foreldre som er redde for framtiden. De kan ikke jobbe, og de ser at statsministerens politikk kommer til å gå ut over deres barn. Og når vi spør statsministeren hva hun vil gjøre for å hindre at disse barna får en tøffere hverdag, får vi foredrag om arbeidslinjen.

Jeg vet at statsministeren er fornøyd med statsbudsjettet, men også hun må innrømme at det ikke kommer til å få en som er lam, til å begynne å gå. Ingen kommer til å reise seg fra rullestolen på grunn av dette statsbudsjettet, ingen kroniske sykdommer kommer til å bli kurert på grunn av dette statsbudsjettet. Og regjeringen må forstå at det oppleves som – og er – fryktelig urettferdig at foreldre som ikke kan jobbe, skal få dramatisk redusert sine inntekter. Og taperne vil være de mest sårbare – barna.

Mitt spørsmål til statsministeren er derfor: Er statsministeren enig i at fjerningen av barnetillegget vil bety at også foreldre som av helsemessige grunner ikke kan arbeide, vil miste inntil 28 000 kr i året? Og: Tror statsministeren dette kuttet for forsørgere som ikke kan arbeide, vil føre til en bedre eller en vanskeligere hverdag for barna deres?

Statsminister Erna Solberg [11:10:03]: La meg begynne med å kommentere innledningspremissen: Det er altså slik at neste år sparer vi ikke én krone til å finansiere noen som helst skatteletter ved omleggingen av barnetillegget. Tvert imot så bruker vi 600 mill. kr mer på uføretrygdomleggingene, både den omleggingen som er en konsekvens av det som ble vedtatt 2011, og de skjermingstiltakene som denne regjeringen har foreslått, slik at konsekvensene nettopp for dem som har en egen leilighet, som har lån å betale, ikke skal bli så store de første årene. Det er jo fordi at vi har sett at det forslaget som den forrige regjeringen fremmet for Stortinget, gir for dramatiske konsekvenser for noen av dem som sitter med høy gjeldsbyrde, vi sørger for at den overgangen blir bedre.

Ja, vi lager et sjablongmessig tillegg i stedet for et behovsprøvd tillegg, og da er det noen dilemmaer. Og det er ikke slik at alle som sitter i rullestol, ikke kan jobbe – det synes jeg er en undervurdering av mennesker som sitter i rullestol. Veldig mange som sitter i rullestol, ønsker å være ute i arbeid, så vi må ikke ha det som utgangspunkt. Dette er faktisk noe av det vi skal jobbe med å tilrettelegge bedre for, å sørge for at vi bruker de tiltakene vi har, på en bedre måte for å sikre at enda flere av dem kan bruke den kraften.

Så har jeg lyst til å si: Dette er selvfølgelig vanskelig, og jeg undervurderer ikke at det er noen personer som får det vanskeligere – både med det et enstemmig storting har gjort, i omleggingen av uføretrygden, og med det som er knyttet til barnetillegget. Men hvis vi mener at den langsiktige jobben for at færre skal falle utenfor, for at ikke flere barn skal bli fattige, er å sikre en tilknytning til arbeidslivet, så må vi sørge for at det ikke blir ulønnsomt å jobbe, og det er en utfordring i dag. Det viser det eksemplet jeg nevnte tidligere: Hvis man har fire barn og jobber 40 pst., vil man ved å gå opp til 100 pst. tape nesten 70 000 kr.

Audun Lysbakken (SV) [11:12:20]: Det er jo ikke en arbeidslinje som preger dette budsjettet – det er en arvelinje. Det skal lønne seg å arve, er beskjeden fra regjeringen. De som lever av arv og store renteinntekter, skal få mer, og de som har minst, skal få mindre.

Regjeringens beskjed er at de rike har godt av å få mer, mens de fattige har godt av å få mindre. Det er overklassemoral.

Jeg registrerer at statsministeren har problemer med å erkjenne og si tydelig at det er sånn at mange som ikke kan arbeide, kommer til å bli fattigere.

Derfor vil jeg stille spørsmålet mitt én gang til: Kan statsministeren si tydelig og klart at det er sånn at fjerningen – eller endringen – av barnetillegget vil bety at også foreldre som av helsemessige grunner ikke kan arbeide, vil miste en vesentlig del av trygden sin, og tror statsministeren at dette kuttet, for forsørgere som ikke kan arbeide, vil føre til en bedre eller vanskeligere hverdag for barna deres?

Statsminister Erna Solberg [11:13:23]: Som vist i VG i dag er det neste år noen av dem som er på uføretrygd, som kommer til å komme bedre ut med de endringene som gjøres, og noen kommer til å komme dårligere ut. Ja, det vil være noen personer som kommer dårligere ut økonomisk av at det ikke er barnetillegg, og ved at gjeldsrenten får mindre fradrag, noe som også representanten Lysbakken har vært enig i og stemt for i Stortinget. Dette er tiltak som bidrar til at noen uføre kommer til å få det vanskeligere, samtidig som andre kommer til å få det bedre.

Jeg undervurderer ikke den utfordringen, men samtidig gjør regjeringen mye på andre områder. Når vi sørger for å differensiere barnehageprisene fra neste høst, betyr det at de med lavest inntekt kommer til å ha mindre kostnader knyttet til det.

Når vi sørger for at stipendene blir større for elevene med foreldre som har de laveste inntektene, betyr det at de samme gruppene vil kunne oppleve at deres barn i den videregående skolen får bedre stipendordninger enn de har hatt tidligere.

Vi mener det er veien å gå for å hjelpe de med lavest inntekter – ikke å skape de feilene som gjør at det ikke lønner seg for folk å jobbe.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Snorre Serigstad Valen.

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:14:55]: Det er fascinerende å høre hvor mange ulike politikkområder og tiltak statsministeren er villig til å snakke om for å la være å svare på et helt enkelt spørsmål. Det har vært gjennomgangstonen fra Høyre i begge ukene etter at statsbudsjettet ble lagt fram. Høyre vil ikke forholde seg til realiteten i sitt eget forslag. På grunn av frykten for at noen teoretisk sett kan få mer i trygd enn om de var i arbeid – gitt at de egentlig er i stand til å jobbe – gjennomfører Høyre et kutt som rammer alle barn av forsørgere som mottar barnetillegget.

Jeg stiller spørsmålet enda en gang, for jeg forventer et tydelig svar – ikke om andre ting, men om dette: Er statsministeren enig i at kuttet i barnetillegget vil bety at også forsørgere som av helsemessige grunner ikke kan jobbe, vil miste betydelige deler av sin inntekt, og vil dette kuttet for forsørgere som av helsemessige grunner ikke kan jobbe, føre til en bedre eller vanskeligere hverdag for barna?

Statsminister Erna Solberg [11:15:59]: Jeg oppfordrer Snorre Serigstad Valen til å lese referatet etterpå, for da vil han se at jeg i mine to foregående svar har svart: Ja, for noen vil dette selvfølgelig bety mindre inntekter – på samme måte som at også den andre uføreordningen, som Snorre Serigstad Valen har vært med på å stemme for, vil medføre at noen uføretrygdede får mindre penger i årene fremover.

Derfor er det viktig å gjøre det som en tidligere kvinnelig statsminister i Norge sa var viktig, nemlig å se at alt henger sammen med alt. Jeg mener at alt henger sammen med alt. Hvis vi mener at vi ikke skal løse alt innen trygdeområdet, må vi finne de andre områdene, sånn at vi avhjelper barnefamilier med dårlig råd. Det gjør vi når vi har lavere priser i barnehagene, når vi sørger for mer stipend til dem med de laveste inntektene. Det er nettopp den typen direkte tilskudd som Brochmann-utvalget mener er mer riktig enn å gjøre terskelen mellom det å være i jobb og ikke å være i jobb enda høyere. Det er en utfordring, synes jeg, hvis det ikke lønner seg å jobbe, for grupper som kan jobbe.

Det er noen grupper som ikke kan jobbe i det hele tatt, men sånn som uføretrygden er lagt opp, er det nesten umulig å skille dem ut.

Presidenten: Lise Christoffersen – til oppfølgingsspørsmål.

Lise Christoffersen (A) [11:17:15]: Det er for så vidt et framskritt at statsministeren nå faktisk innrømmer at arbeidslinja ikke kan være for alle, men det gjenstår å få klare svar på hva man ønsker å gjøre for dem.

Men la oss gå til dem som i dag er uføre fordi ingen vil slippe dem til. Jeg stilte et spørsmål til kommunalminister Jan Tore Sanner i spørretimen i forrige uke, uten å få svar på det spørsmålet, og derfor kunne jeg tenke meg å gjenta det og rette det til statsministeren:

Hvilken handlingsplan har regjeringa for å sørge for at stat og kommuner, som arbeidsgivere, ansetter flere med funksjonsnedsettelse, og hvor mange er det realistisk eller rimelig at det offentlige kan tilby jobb, i tråd med arbeidslinja?

Statsminister Erna Solberg [11:18:04]: Jeg har ikke noe anslag på hvor mange det er, for det har jeg ikke sett noen tall på. Det er mulig at de finnes, men det er ikke alle detaljer selv en detaljorientert statsminister kan svare på.

Men jeg mener at det er et stort potensial for at staten kan ansette flere, og jeg mener det er et stort potensial for at kommunene kan ansette flere. Jeg har gitt en bred appell til arbeidslivet, og jeg har sett at flere bedrifter gjør det, ved å opprette stillinger og samarbeide med arbeidsmarkedsmyndighetene, Nav, om å ta imot personer som kan trenge praksisplasser – en første inngang til arbeidslivet – eller en fast arbeidsplass med litt støttefunksjoner fremover.

En viktig del av meldingen vi kommer med, er hvordan vi også sørger for at hele tiltaksapparatet skal være bedre i stand til å gjøre det vi sa var et viktig mål med Nav-systemet, nemlig å ha skreddersøm rundt den enkelte, sånn at vi bidrar til at flere kommer i arbeid. Men det er et potensial, både for kommuner og staten, til å bidra med både praksisplasser og plasser som gjør at man kan jobbe i kombinasjon, f.eks. mellom uføretrygd og det å stå utenfor arbeidsmarkedet.

Presidenten: Sveinung Rotevatn – til oppfølgingsspørsmål.

Sveinung Rotevatn (V) [11:19:36]: I Dagens Næringsliv i går kunne vi lese at representanten Arve Kambe, frå Høgre, sa at regjeringa har gjeve bedriftene «alt de har bedt om». Det var eit slags omvendt ekko frå Arbeidarpartiet, som var ute i den same avisa for to år sidan og sa at dei hadde gjeve LO alt dei hadde bedt om.

Ein viste til fire punkt som bedriftene hadde bedt om. Tre av dei var etter mitt syn veldig fornuftige. Det handla om liberalisering av arbeidsmiljølova, det handla om skattekutt, og det handla om satsing på samferdsle og kunnskap. Men så var det eit fjerde punkt som bedriftene visstnok hadde bedt om: kutt i barnetillegget til dei uføre. Eg lurer på om statsministeren kan bekrefte at dette har vore eit ønske frå næringslivet. I så fall har Venstre og Høgre hatt svært ulike møte med næringslivet i det siste.

Statsminister Erna Solberg [11:20:26]: Jeg kan ikke si at detaljtiltak har stått høyt på listen, men oppfølging av arbeidslinjen har stått høyt på listen – som et ønske fra næringsorganisasjonene for både å kunne mobilisere nok arbeidskraft fremover og sørge for at det er bærekraft i utgiftene i fremtiden.

Dette var en del av det store temaet for noen år siden, da NHO holdt en konferanse om bærekraften i vårt velferdssystem. Blant annet var det et faktum at for enkelte grupper ville det ikke lønne seg å ta ut den restarbeidskraften de hadde, for å kunne jobbe, eller at det ville bli vanskeligere å komme tilbake etter en periode hvor man hadde vært utenfor fordi man hadde vært syk.

Heldigvis er det slik at av en del sykdommer, som f.eks. psykisk sykdom, blir man frisk. Selv om man i en periode har vært syk, er det å kunne komme tilbake når man begynner å bli frisk, noe av det viktigste vi kan få til.

Presidenten: Vi går til siste hovedspørsmål.

Dag Terje Andersen (A) [11:21:34]: I juni hadde statsministeren og jeg en interpellasjonsdebatt her i salen om sysselsettingspolitikk, om viktigheten av å ha som fortsatt ambisjon at vi skal ha Europas laveste arbeidsledighet, og viktigheten av å sette inn tiltak for å nå det målet. Nå ser vi bl.a. at leverandørindustrien er en bransje som har store utfordringer, og i statsbudsjettet spår regjeringa noe økt ledighet til neste år. Spørsmålet om hvordan en møter de utfordringene, var hovedtemaet i den debatten.

Det vi ser, er ei regjering som fortsatt tviholder på et permitteringsregelverk som gjør at mange som ikke hadde behøvd å bli oppsagt, i dag blir oppsagt, noe partene i arbeidslivet – arbeidsgiverne og arbeidstakerne – er enige om. Vi ser at regjeringa foreslår et redusert tiltaksnivå i en situasjon der ledigheten ser ut til å øke. Vi ser at regjeringa kutter i arbeidsledighetstrygda for dem som blir arbeidsledige, og vi ser kutt i ordninger i næringslivet, i Innovasjon Norge, i regional- og utviklingsmidler som er ment å skape nye arbeidsplasser.

Så kunne jeg tenke meg å gå tilbake til et spørsmål som ble stilt tidligere i spørretimen, og som gjelder momsgrensen i netthandel. Det har ikke manglet på klare signaler til regjeringa om at dette må de ikke finne på å gjøre, fordi det kommer til å føre til økt arbeidsledighet. Det gjelder Komplett.no, som ble nevnt i forrige spørsmål. I dagens Aftenposten sier konsernsjef i Komplett.no Ole Vinje at dette må føre til økt arbeidsledighet. Grunnleggeren i sin tid av den samme bedriften, Eric Sandtrø, meldte seg ut av Høyre den dagen budsjettet ble lagt fram, og den ikke ukjente Steinar Olsen i den gode bedriften Stormberg i Kristiansand advarer mot akkurat det samme.

Dette er ikke et sparetiltak, dette er et tiltak som regjeringa bruker penger på – regjeringa bruker 180 mill. kr på at folk skal miste arbeid. Da blir spørsmålet mitt til statsministeren: Er det vel anvendte penger?

Statsminister Erna Solberg [11:23:42]: Hver gang vi innfører mer konkurranse på et område, vil det være noen som argumenterer for at dette betyr færre arbeidsplasser der de sitter. Det må vi alltid huske på. De debattene går hver eneste gang.

Jeg har lyst til å begynne med innledningen til spørsmålet, når det gjelder situasjonen i olje- og gassnæringen. Det vi ser, er veldig mange varsler om oppsigelser. Det er ikke noen grunn til å si at de oppsigelsene ville vært stoppet av et annet permitteringsregelverk hvis dette bare hadde vært kortsiktig. Jeg har lyst til å minne om at det staten i dag betaler for, er de første 20 dagene, målt mot dagpengenivået. Rekrutteringskostnaden for en ny ansatt er av bemanningsbyråene anslått til opp mot en halv million kroner. Det er i utgangspunktet veldig irrasjonelle selskaper hvis de mener at det er jobber om et halvt år eller ett år for denne arbeidskraften, og da sier dem opp for å spare kanskje 50 000 eller 100 000 kr for så å få en utgift ekstra på 500 000 kr senere. Jeg tror ikke at det er sånn.

Det regjeringen har sagt om permitteringsregelverket, er at vi skal følge med på utviklingen. Hvis vi ser at utviklingen er sånn at vi faktisk kommer til å gjøre endringer, vil vi gjøre sånn som vi har gjort det tidligere. Alle regjeringer har opplevd at permitteringsregelverket også brukes som et konjunkturstyringsregelverk, og da kommer vi til å gjøre det. Men så langt viser tallene at de fleste av dem som har fått oppsigelser og gått ut, faktisk er blitt sugd opp av andre som trenger arbeidskraften. Vi går fra et nivå hvor dette var et arbeidsmarked som var overopphetet, til at det er blitt litt mer normalisert. Regjeringen er åpen for å gjøre endringer i permitteringsreglene når vi ser dokumentasjon på at dette er en større utfordring, men jeg forutsetter at man er litt logisk når man vurderer kostnader i norsk næringsliv.

Dag Terje Andersen (A) [11:25:52]: Det er riktig at permitteringsregelverket noen ganger er blitt forandret, men det er blitt forandret slik at det er gunstigere i dårlige tider. Nå er det altså dårligere når vi møter motbakke. Det kommer vi tilbake til.

Jeg vil ikke slippe statsministeren når det gjelder spørsmålet knyttet til netthandel, som jeg syns hun har sluppet altfor lett unna så langt. Det statsministeren nå sier, er at ja, når det blir mer konkurranse, så er det noen som taper. Regjeringas valg skjer mot tydelige advarsler fra dem som driver i bransjen – jeg hørte statsministeren sa at de ikke hadde sjekket sysselsettingseffekten av tiltaket – men nå har de i hvert fall fått beskjed. Det regjeringa også gjør, er å subsidiere arbeidsplasser og bedrifter i utlandet på bekostning av arbeidsplasser i Norge, og ikke som et innsparingstiltak – nei, de bruker 180 mill. kr for å gi norske bedrifter dårligere konkurranse enn dem de konkurrerer med i utlandet. Da gjentar jeg spørsmålet: Er det vel anvendte penger?

Statsminister Erna Solberg [11:26:54]: Først og fremst betyr det at vi gjør det enklere og billigere for norske forbrukere. Det er flertallet av den norske befolkningen. Vi må ikke glemme at forbrukerne eksisterer også i denne sammenhengen, og det er en forenkling. Jeg er uenig i at dette er et dramatisk forslag. Nettopp fordi vi legger gebyr inn i dette, er dette en justering som er langt mindre enn en normal justering bare for prisstigningen i løpet av de årene som er gått siden man innførte denne frigrensen, vil være.

Presidenten: Av tidsmessige årsaker vil presidenten nå gi adgang til ett tilleggsspørsmål. – Anette Trettebergstuen.

Anette Trettebergstuen (A) [11:27:41]: Regjeringens grep med å endre permitteringsregelverket førte til protester fra en samlet arbeidstakerside og en samlet arbeidsgiverside – nettopp fordi det er et tiltak som fører til flere oppsigelser i en tid med økt ledighet. Det er å helle bensin på bålet.

Jeg hørte statsministeren også gjentok det man sa ved budsjettets fremleggelse, at man skulle vurdere regelverket i tråd med konjunkturene. Næringslivet har advart om at de kom til å si opp folk i stedet for å permittere. Og folk sies nå opp. Storesund Marine og Rosenberg i Rogaland, Hammerfest Industriservice, Westcon Yards i Ølen, NorDan i Hedmark – listen er lang, tiden her er kort. Hvor går egentlig smertegrensen? Hvor mange bedrifter skal si opp folk, miste kompetanse? Hvor mange arbeidsplasser skal legges ned før statsministeren er villig til å vurdere regelverket?

Statsminister Erna Solberg [11:28:38]: Permitteringsreglene er utformet sånn at de er enkle å gjøre om hvis vi ser at det blir en generelt stor utfordring i enkelte sektorer, f.eks., eller totalt i økonomien. Det er enkelt å foreta endringer. Vi har ikke sett det. Jo, vi ser oppsigelser, og det er utrolig vanskelig for dem som opplever det, men vi ser også at mesteparten av den arbeidskraften suges opp av andre bedrifter veldig raskt. Nå vil vi følge utviklingen når det gjelder de siste oppsigelsene, og se om det vi har sett så langt, endrer seg fremover.

Tilbake til spørsmålet om å beholde kompetanse: Hvis det er sånn at det er et kortvarig behov for å permittere og man velger å si opp folk i stedet, er det en veldig kortsiktig tankegang for en bedrift hvor kostnadene ved nyrekruttering kommer til å være langt større enn de utgiftene de sparer ved at staten betaler for noen flere dager enn det den gjør i dag. Jeg forutsetter at dette er en rasjonell vurdering. Mange av oppsigelsene skyldes at man ikke har en horisont fremover – hvor den bedriften ser at det kommer oppdrag som gjør det naturlig å beholde arbeidskraft – ikke engang på lang sikt.

Presidenten: Da er tiden for den muntlige spørretimen er omme.