Stortinget - Møte onsdag den 5. november 2014 kl. 10

Dato: 05.11.2014

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 13

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Liv Signe Navarsete til justis- og beredskapsministeren, er overført til olje- og energiministeren som rette vedkommende.

Liv Signe Navarsete (Sp) [13:58:27]: Eg vil gjerne stille det følgjande spørsmålet, som handlar om flaumen som har gått i det siste: «Dei siste dagane har me sett at flaum nok ein gong har gjort store øydeleggingar i fleire kommunar. Kommunar som i utgangspunktet har vanskeleg økonomi, fortvilar og er usikre på korleis dei skal makte dei ekstra kostnadene.

Vil regjeringa syte for at det vert sett av midlar over statsbudsjettet, t.d. til eit nytt fond, slik at dei kommunane og etatane det gjeld raskt og ubyråkratisk er sikra den økonomiske støtta dei treng for å byggje opp att lokalsamfunna etter flaum og andre naturøydeleggingar?»

Statsråd Tord Lien [13:59:16]: Jeg vil takke representanten Navarsete for at hun tar opp dette spørsmålet, som er et svært viktig og for mange svært krevende spørsmål.

I løpet av de siste årene har vi sett at det dessverre har forekommet flere alvorlige flomsituasjoner, ikke bare på Vestlandet, men også i andre deler av landet. Flomhendelsene på Vestlandet nå nylig, bl.a. i det fylket representanten Navarsete representerer, viser oss at de naturkreftene som vi i en normalsituasjon høster av, kan bli destruktive og gjøre stor skade.

De kommunene som representanten Navarsete peker på, har denne gangen blitt påført store materielle skader, noe som har gitt og vil gi kommunene store utfordringer på mange områder. I tillegg har vi en dimensjon utenfor den økonomiske, nemlig at mange har mistet husene sine. Det har selvfølgelig en økonomisk konsekvens, men det har langt større konsekvenser enn som så.

Jeg har selv vært i Odda og på Flåm og sett de store naturskadene som der hadde skjedd, og snakket med de folkene som sto midt oppi dette. Det gjorde selvfølgelig et sterkt inntrykk.

Når ødeleggelsene blir av det omfanget som de har blitt denne gangen, er det selvfølgelig helt nødvendig at staten bidrar. Derfor har også statsministeren invitert ordførerne i de berørte kommunene til et møte her i Oslo i løpet av november for å få bedre oversikt over de utfordringene man nå står overfor.

Jeg mener at det er for tidlig nå å gå inn i en diskusjon om hvordan disse konkrete spørsmålene skal følges opp, og om hvordan eventuelle bevilgninger skal innrettes, og da bl.a. om en fondsløsning er den rette måten å ta tak i dette på.

Vi har nettopp – for en ukes tid siden – stått i en situasjon hvor fokus i første fase nødvendigvis måtte være å redde liv, og deretter så raskt som mulig å sette i gang arbeidet med å unngå at de materielle skadene ble verre enn de allerede hadde blitt, altså å få på plass akutte tiltak. Nå jobbes det fra NVEs side videre med å redusere skadeomfanget, og NVE jobber nå også med å kartlegge de andre materielle skadene som har oppstått. Vi begynner nå å planlegge hvordan man på lang sikt skal bygge en infrastruktur som gjør disse samfunnene mer robuste i tiden framover.

Liv Signe Navarsete (Sp) [14:02:19]: Eg takkar for svaret, som dessverre ikkje var så positivt som eg hadde håpa – etter å ha lese i media at representantar for regjeringa faktisk uttaler seg positivt i dette spørsmålet. Men kanskje det går inn i ein trend, for etter brannen i Lærdal var både statsminister og statsrådar på besøk og lova at Lærdal skulle få ekstra midlar.

I brevet av 23. mai vart det sagt at Sogn og Fjordane ville få auka ramma si med 5 mill. kr i statsbudsjettet for 2015. Slik vart det ikkje. Og med det vage svaret eg no får frå statsråden, kan ein jo òg frykte at ein i dette tilfellet gjer det same: Ein besøkjer, ein kjem med deltakande og fine ord, men så kjem det ikkje noko etterpå. Tykkjer statsråden at regjeringa har gitt Lærdal kommune respekt for handsaminga etter brannen, og når vil regjeringa løyve dei tre resterande millionane – som faktisk står att enno – av lovnaden?

Statsråd Tord Lien [14:03:25]: Jeg må be om både presidentens og representantens respekt for at dette er noe som ligger forholdsvis langt utenfor det konstitusjonelle ansvaret som er mitt.

Jeg har lyst til å si at jeg er veldig imponert over den innsatsen lokale krefter i de kommunene som representanten har med i sitt hovedspørsmål, har gjort, det står det virkelig respekt av. Så har jeg lyst til å si at staten har vært på plass fra første stund: politiet, NVE, Sivilforsvaret, Jernbaneverket – en lang rekke statlige etater har vært engasjert i arbeidet fra situasjonen utviklet seg. NVE har vært på plass permanent fra første stund og er fortsatt på plass i disse flomrammede områdene. Det er totalt, så vidt jeg husker, 18 kommuner som er rammet, og NVE er på plass i de kommunene som er mest rammet.

Liv Signe Navarsete (Sp) [14:04:29]: Eg takkar for svaret igjen.

Noreg er eit land med store geografiske og topografiske utfordringar, større enn i dei fleste andre land. Sjøen stig, fjellet ramlar ned, og elva sopar med seg både hus og heim i si ville ferd mot havet. Og når me no ser at dei klimaendringane som me har sett kome, ikkje er forbigåande, men kanskje aukar i styrke, ser ikkje då statsråden at ein i sterkare grad enn tidlegare – då ein kanskje kunne håpe på at det var forbigåande, det ein såg – må bu seg på at ein skal ha varige løysingar som set kommunar og andre i stand til å løyse utfordringane kjapt? Det vil faktisk mange lokalsamfunn vere avhengige av for at det skal kunne bu folk rundt om, spesielt rundt fjordar og fjell òg i komande hundreår. Kva vil statsråden gjere med det?

Statsråd Tord Lien [14:05:26]: Jeg er helt enig med representanten Navarsete i at vi er nødt til å bli flinkere til å robustgjøre samfunnet for mer vær – rett og slett mer vær – i framtida. Så var jeg tydelig på – jeg forsøkte i hvert fall – i mitt innledende svar at med de ødeleggelsene vi nå ser, er det nødvendig at staten bidrar.

Representanten Navarsete snakket selv om topografi, og vi vet jo at topografien ikke er lik over hele landet, og at Vestlandet er en region som har utfordrende topografi. Det er ikke noen tvil om at situasjonen på Vestlandet gjør det nødvendig at den statlige bistanden til de rammede kommunene økes. Fra min side vil vi fokusere på å reparere eksisterende sikringsanlegg, men det er nok sånn at vi allerede må kunne konkludere med at det også vil være behov for å etablere nye sikringsanlegg i regionen.