Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Mette Tønder (H) [11:31:12]: (ordfører for saken): Først vil jeg takke for et godt samarbeid i komiteen.

Vi har i komiteen blitt enige om at forslaget vedlegges protokollen. Vi har altså alle samme konklusjon, men vektlegger på veien dit argumentene noe forskjellig. I det videre vil jeg legge mest vekt på flertallets begrunnelse, men vil naturligvis komme inn på det en samlet komité står bak.

I dette representantforslaget foreslås det en stor omstrukturering av barnevernet, hvor store deler av den statlige delen overføres til fylkeskommunen. Det er utfordringer i barnevernet i dag, og noen av disse skyldes også organiseringen, noe statsråden har varslet at de jobber med. Målet for arbeidet med barnevernet er et enda bedre barnevern, der flere barn får hjelp til rett tid. Det er dette vi må ha for øye når vi skal foreta endringer, også innen organiseringen.

Statsråden har i sitt svar til Stortinget redegjort for det arbeidet som nå er igangsatt, med en stor gjennomgang av strukturen i barnevernet. Viktige parter som kommuner, fagforeninger og andre relevante aktører er allerede involvert i arbeidet. Arbeidet bygger på Sundvolden-erklæringens ambisiøse forslag til endringer og forbedringer i barnevernet.

Det er spesielt tre punkter som er viktige: å gi kommunene rett til å velge barneverntiltak etter en vurdering av kvalitet, pris og hva som gir best hjelp til det enkelte barn, uavhengig av hvem som leverer tiltaket, at kommuner med nødvendig kompetanse kan gis et helhetlig faglig og økonomisk ansvar for barnevernstjenesten, og å sikre åpenhet om innhold, kvalitet og pris i barnevernstilbudene.

Det er enighet i komiteen om at det er behov for en ny gjennomgang av oppgave- og ansvarsfordelingen i barnevernet, og at det er viktig med et stort kommunalt ansvar. Dette henger naturlig sammen med det store reformarbeidet som nå gjøres i Kommune-Norge for å kunne møte morgendagens velferdsutfordringer.

Skal kommunene få flere oppgaver, må de være robuste nok til å kunne løse dem kvalitetsmessig. I dag er ikke det tilfellet over hele landet. Det er imidlertid en kommune som har hele tiltakskjeden allerede i dag, og det er Oslo.

En omstilling må gjennomføres over tid, men jeg er glad for at statsråden varsler at noen store og mellomstore kommuner vil få muligheten til å forsøke den nye organiseringen. Dette er viktig forsøksvirksomhet, som sammen med Oslos erfaringer vil gi viktig informasjon til de nødvendige endringene.

Det er viktig at kommunene, de som jobber nærmest voksne og barn som blir berørt, får enda mer ansvar og mulighet til å se helheten i sitt arbeid. Samtidig vil det være viktig med sterke fagmiljø som kan støtte og samarbeide med kommunene også i framtiden.

Endringer og omstillingsprosesser er nødvendige, men de kan også føre med seg usikkerhet og en følelse av ikke å bli hørt hos dem som berøres. Derfor er jeg glad for at statsråden varsler en inkluderende prosess, hvor fagmiljø, organisasjoner og andre berørte får lov til å delta. Komiteen har også vært klar på at regjeringen må sikre at barnevernet i denne omstillingsprosessen ikke mister kompetanse, og at alle berørte blir ivaretatt.

Det å se barn og familier som trenger hjelp tidlig, og få satt inn tilpassede tiltak til rett tid, helst før barn blir utsatt for omsorgssvikt, må være det overordnede målet for arbeidet vårt med forebyggende familievern og barnevern. Erfaringer fra en tøff barndom setter sine spor på kroppen og i psyken, og noen opplever aldri å få lov til å vokse opp.

La dette være de avsluttende ordene på dette innlegget, og la målet vårt med alle endringer være at flere barn slipper å vokse opp med disse arrene, at flere barn blir sett tidlig, og at flere familier får hjelp til å gå videre uten at familielivet ligner på det å leve i en krigssone.

Rigmor Aasrud (A) [11:35:14]: Først takk til saksordfører for samarbeidet.

Forslagsstillerne ønsker et styrket barnevern gjennom en ny organisasjonsmodell og kommer med flere forslag til hvordan dette kan gjøres. I likhet med forslagsstillerne er vi opptatt av å utvikle et barnevern som gir barn faglig riktig hjelp, og like viktig: at hjelpen kommer så tidlig som mulig.

At det er utfordringer i barnevernet i dag, er det ingen tvil om. En ny organisering innen fylkeskommunen har vi imidlertid liten tro på at vil være det som trengs nå. Erfaringen viser at store omstillinger er krevende, at det i perioder vil føre til at mye energi går med på å gjennomføre selve prosessen, og at mange involverte vil oppleve usikkerhet.

Barnevernet har vært gjennom store omstillingsprosesser og har som mange andre erfart at det tar tid å få det nye til å fungere. Vi mener derfor at tiden ikke er inne for å sette i gang en ny omorganisering nå. Nå er det viktigere å videreutvikle den regionale modellen for å sikre gode tiltak og tilbud for barn som trenger spesialisert kompetanse. Da er det viktig at barnevernet har sterke fagmiljøer, og etter vår oppfatning legger den organiseringen som er etablert, til rette for det. Når disse miljøene er sterke, kan de kommunale tjenestene få større støtte og den hjelp som trengs fra spesialisttjenesten. Det betyr ikke at alt er på plass i barnevernet nå, men da må arbeidet og energien brukes på å forbedre det som ikke fungerer – ikke på nye omorganiseringsprosesser.

Også FO er skeptisk til en omorganisering nå og mener at det å reversere den prosessen som er i gang, vil skade. Det er vi i Arbeiderpartiet enig i. FO pekte i høringen på at de var bekymret for dagens situasjon, der den statlige delen bygges ned før kommunene har bygd opp sin, og de var bekymret for kvaliteten. Det bør vi lytte til. FO viser også til at det er viktig at kommunenes lovpålagte oppgaver tydeliggjøres, og mener at nok ressurser er viktigere enn en ny omstrukturering.

I alle disse omstillingene må vi sørge for å ta vare på kompetansen. Det å få til gode samarbeidsmodeller mellom statlig og kommunalt barnevern må være en prioritet. Det at kommunene får mer ansvar, har det vært stor enighet om. Da er det samtidig viktig med samarbeid for en del av de små kommunene.

Selv om vi ikke støtter det framlagte forslaget til omorganisering, må vi selvsagt løpende være opptatt av å finne de beste løsningene. Vi må alltid være på leting etter å kunne bli bedre, og det er selvsagt spesielt viktig i en tjeneste som er rettet mot de barna som helt og fullt er avhengige av at samfunnet stiller opp. Den beste måten å gi flest mulig et best mulig tilbud på er, og må være, målet.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [11:38:34]: Jeg vil gi ros til Senterpartiet for at de engasjerer seg i barnevernspolitikken, selv om de dessverre ikke er representert i familie- og kulturkomiteen.

Kristelig Folkeparti kommer til å stemme for at dette forslaget vedlegges protokollen, fordi statsråden har varslet en helhetlig gjennomgang av strukturen i barnevernet. Vi er enig i behovet for en gjennomgang.

Forslagsstillerne peker dessuten på noen andre viktige elementer. De peker på den kommunale egenfinansieringen av institusjonsplasser. Kristelig Folkeparti er også opptatt av dette og har advart mot eventuelle negative effekter av økt egenandel. Kristelig Folkeparti er også enig med Senterpartiet i behovet for tydeliggjøring av ansvars- og oppgavefordeling i barnevernet.

Over til et annet aktuelt tema på barnevernsområdet. Statsråden sier ofte at det er hensynet til barnets beste og ikke hvem som driver tilbudene, som skal være det avgjørende. Vi er selvsagt enige om at hvert enkelt barn skal få det tilbudet akkurat det barnet trenger, når det trenger det. Det er selve formålet med barnevernloven. Men det er interessant at dette kommer som svar når vi diskuterer hvordan vi skal legge til rette for de ideelle aktørene. Vi vet alle at de eneste som har andre sidehensyn for sin drift enn et best mulig tilbud til barnet, er private aktører som ikke driver på ideell basis. Alle ikke-ideelle private aktører må selvsagt drive med fortjeneste. Det er en forutsetning for kommersiell drift. Det er ikke noe mystisk eller galt ved det, det er en ærlig sak, men dette er altså eiere som må ha en fortjeneste.

Slik er det ikke hos de ideelle. Der handler det kun om å gi et best mulig tilbud til det enkelte barn. Vi risikerer ikke at offentlige velferdsmidler brukes til noe annet enn gode velferdstjenester når det offentlige velger å bruke ideelle aktører. Det er et poeng som jeg synes fortjener å bli nevnt.

Kristelig Folkeparti mener det er bra med et mangfold av aktører i det norske velferdssamfunnet. Vi vil ha offentlige aktører, vi vil ha ideelle og andre private aktører.

Det finnes mange gode private aktører også innenfor barnevernet som ikke driver på ideell basis, men det finnes også kommersielle aktører som vi har lest om i avisene i det siste, som tjener veldig mye penger på å selge barnevernstjenester til det offentlige. Vi er mange som reagerer når vi leser at hundrevis av millioner kroner som er bevilget av Stortinget til barnevernstjenester, ender opp som privat profitt. Det er en ærlig sak at private aktører må tjene penger, men jeg er veldig glad for at komitéleder Harberg har vært tydelig på at det er behov for en gjennomgang for å se på dette.

Heidi Greni (Sp) [11:42:28]: Vi som står bak forslaget om å styrke barnevernet gjennom en ny organisasjonsmodell, merker oss med glede at vi får støtte til vårt ønske om å gå igjennom strukturen i barnevernet og til forslaget om å styrke kommunenes ansvar. Både komiteen og statsråden deler disse vurderingene. Problemet er at det er liten vilje til å drøfte løsningene som kan gi vanskeligstilte unger bedre og mer helhetlige tjenester.

Statsråden sier i sitt brev til komiteen at kommunene «skal gis et reelt hovedansvar for barnevernet». Jeg ser fram til den store gjennomgangen av strukturen i barnevernet, som statsråden varsler. Det vises til Sundvolden-erklæringen, som legger stor vekt på større frihet til å konkurranseutsette barnevernet. Jeg vil advare mot at dette skal få hovedfokus i regjeringens arbeid. Vi har allerede et stort innslag av private institusjoner i barnevernet, og det er ikke slik at barnevernstjenesten roper etter mer frihet til å konkurranseutsette.

Senterpartiet mener fylkeskommunene igjen må gis en større rolle i barnevernet. Kommunene har i dag flere statlige etater som uklare samarbeidspartnere. Bufdir, Bufetat og Fylkesmannen er alle underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Det er, når sant skal sies, stor tvil om hvorvidt reformen vi gjennomførte først på 2000-tallet, har svart til forventningene. Statsråden viser i sitt brev til at mangler ved fylkeskommunenes bistand til kommunene var en sentral begrunnelse for reformen. Det var vel heller mangel på kostnadskontroll som var begrunnelsen. Spørsmålet er om statsråden har rett når hun mener at alt oppleves så mye bedre nå. Jeg har ikke inntrykk av det. Jeg har inntrykk av at kommunene og brukerne opplever det stikk motsatte. Manglende samarbeid og statlig overstyring av kommunale vedtak er noen av tilbakemeldingene jeg får. Hvis fylkeskommunene hadde tatt over dette, ville det bli en bedre dialog og et mer likeverdig samarbeid mellom de to samarbeidspartnerne.

Jeg ser at statsråden i sitt brev til komiteen setter sin lit til at regjeringens kommunereform skal fjerne smådriftsulempene de minste kommunene har med å løse sammensatte og komplekse faglige utfordringer innen barnevernet. Kommunereformen gjøres nå til løsningen på de fleste av de styrings- og samordningsutfordringene vi står overfor i samfunnet. Dette er bare en unnskyldning for å skyve utfordringene foran seg. Storkommuner vil gi verken mer ressurser eller bedre styring av velferdstjenestene våre. Særlig når vi ser at brukerne er mest fornøyd også med barnevernstjenesten i de minste kommunene, ser dette litt underlig ut.

En kommunestruktur der det settes som mål at en kommune skal ha minimum 15 000–20 000 innbyggere, slik det legges opp til, vil ikke løse mange utfordringer i barnevernet. Den sterke framveksten av interkommunalt samarbeid har allerede bidratt til at smådriftsulempene innen barnevernet langt på vei er håndtert. Dessuten har også store kommuner problemer med å fylle sin rolle innen barnevernet, bl.a. som veileder for fosterhjem og ved å stille ressurser til disposisjon for avlastning.

Også store kommuner klager på at Bufetat overprøver kommunale vedtak. Overtakelsen av de oppgavene som i dag er lagt til Bufetat, som etablering og kvalitetssikring av institusjonsplasser, krever større enheter enn det som vil kunne følge av regjeringens kommunereform. Den naturlige samarbeidspartner for kommunene i dette tilfellet vil være fylkeskommunene.

Jeg og de andre forslagsstillerne bak Dokument 8-forslaget mener det er uheldig når staten i dag har ansvar for både drift, tilsyn og kontroll innen barnevernet. Det er ulike etater, Bufdir, Bufetat og Fylkesmannen, der det lett kan oppstå rolleblanding. Prinsippet om «armlengdes avstand» er dårlig ivaretatt i dagens organisering av det statlige barnevernet.

I Dokument 8-forslaget lanserer vi en forvaltningsmodell som Senterpartiet mener vil styrke barnevernet: For det første understreker vi at kommunenes lovpålagte ansvar videreføres og styrkes gjennom en tydeliggjøring av oppgavedelingen med regional barnevernsmyndighet. For det andre foreslår vi at Bufetats oppgaver overføres til fylkeskommunen. For det tredje foreslår vi at Bufdir legges ned, slik at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet gis et samlet ansvar som lovgiver, budsjettansvarlig og tilrettelegger av kontroll- og tilsynsoppgaver. For det fjerde mener vi at Fylkesmannens rolle som Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets regionale kontroll- og tilsynsorgan skal videreføres.

Jeg tar med dette opp forslag nr. 1, som er gjort tilgjengelig for representantene.

Presidenten: Representanten Heidi Greni har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Kirsti Bergstø (SV) [11:47:51]: Først vil jeg si at det er veldig positivt at Senterpartiet tar initiativ til en diskusjon om tydelig ansvarsdeling og bedre organisering. Vi har lagt store krefter i å bedre barnevernet, i å bedre tilbudet og ivaretakelsen av de mest utsatte i samfunnet.

For SV er det viktig, og det har alltid vært viktig, å styrke barnevernet. Det handler om at vi vet at en god barndom varer hele livet, og at det er langt større kostnader knyttet til å reparere enn å forebygge, både for enkeltmennesket og for samfunnet. Derfor er det også avgjørende at vi lykkes i en organisering av barnevernet til det beste for brukerne, for ungene. Jeg har selv, før jeg ble valgt til Stortinget, hatt gleden av å jobbe i barnevernstjenesten i en liten kommune og sett både gleder og utfordringer på nært hold.

Selv om vi har gjort mye, er langt fra alt perfekt. Jeg synes det er veldig konstruktive debatter som Senterpartiet trekker opp, og vi i SV er absolutt åpne for å se på mange av dem. Vi støtter likevel ikke forslaget nå, men ser fram til å gå inn i en debatt på et senere tidspunkt om framtidig organisering. Vi vet at det ligger mye kunnskap i bunnen å ta utgangspunkt i, og mener at dette absolutt er et viktig tema som vi ser fram til å komme tilbake til.

Statsråd Solveig Horne [11:49:59]: I likhet med forslagsstillerne mener jeg det er nødvendig å se på organiseringen av barnevernet, og jeg er enig i at det er viktig at vi styrker kommunenes ansvar overfor barnevernet.

Regjeringen ønsker en tydeligere ansvarsdeling i barnevernet. Endringene må møte dagens utfordringer. Samtidig må vi unngå å skape nye utfordringer. Bufetat, som er det statlige nivået i barnevernet, har ansvar for å bistå kommuner med plassering av barn i fosterhjem og institusjon. De dekker også en stor del av utgiftene ved plasseringer utenfor hjemmet.

Bufetat ble etablert som følge av forvaltningsreformen i barnevernet i 2004. Før forvaltningsreformen var det fylkeskommunen som hadde ansvaret for oppgavene som Bufetat har i dag.

Det var flere grunner til at staten overtok oppgaver fra fylkeskommunen. Tiltaksapparatet var bl.a. for dårlig utbygd, og det var store forskjeller mellom fylkeskommunene. Jeg vurderer det som lite hensiktsmessig å tilbakeføre oppgavene til fylkeskommunen. Forvaltningsreformen ble evaluert i 2011, og evalueringen viste at tiltaksapparatet hadde blitt bedre, og de regionale forskjellene hadde blitt mindre selv med denne reformen, men likevel viste evalueringen også at vi fremdeles har utfordringer mellom det kommunale og det statlige nivået i barnevernet. Med andre ord: Dagens ansvarsdeling i barnevernet er ikke uproblematisk.

Ansvarsforholdene mellom stat og kommune ble drøftet i Prop. 106 L for 2012–2013, som Stortinget behandlet våren 2013. Statens og kommunens ansvar og roller ble presisert, og det ble foretatt endringer i finansieringsordningen i barnevernet. Regjeringen ønsker å videreutvikle og forsterke føringene som ble gitt i Prop. 106 L for 2012–2013 om klare ansvarsforhold mellom stat og kommune og økt kommunalt finansieringsansvar. Dette skjer nå parallelt med at vi utreder en ny struktur for en mer hensiktsmessig fordeling av oppgave- og finansieringsansvaret i barnevernet mellom stat og kommune.

Jeg er spesielt opptatt av at forebygging og tidlig innsats vektlegges mer i arbeidet med utsatte barn og familier. Kommunens nærhet og brede kjennskap til barnet og barnets situasjon er viktig for at det enkelte barn skal få rett hjelp til rett tid.

Økt faglig og økonomisk ansvar vil også gjøre kommunene bedre i stand til å etablere tiltak som kan forebygge at et barn plasseres utenfor hjemmet. Det vil også kunne gi sterkere incentiver til at kommunene kritisk vurderer og evaluerer hjelpen som gis til det enkelte barn. Flere lokale tiltak kan også gjøre at flere barn kan få lov til å vokse opp i sitt eget nærmiljø.

Vi har mange utfordringer med små kommuner. Noen steder er det ned mot én til tre ansatte innenfor barnevernet. En ny kommunestruktur vil medføre større og mer robuste barneverntjenester, med bedre forutsetninger for å ivareta et helhetlig ansvar. Samtidig må vi være oppmerksomme på at enkelte av barnevernstjenestene er rettet mot få barn. Noen oppgaver er små i omfang, men god oppgaveløsning krever spesialisert kompetanse og et sterkt fagmiljø. Institusjonstilbudet er et eksempel på dette, og det samme er fosterhjemsomsorgen.

Vi vet at Helsetilsynet og Riksrevisjonen har avdekket svikt i barnevernet i mange kommuner. Det er derfor viktig med strukturer som kan motvirke sårbarhet i kommunene.

Det er behov for en andrelinjetjeneste i barnevernet. En andrelinjetjeneste kan gi støtte og kompensere for mangelfull kompetanse og kapasitet i den enkelte kommunen, men andrelinjetjenestens virksomhet må skje med bakgrunn i etterspørsel fra kommunene.

Vi trenger også et sterkt fagdirektorat som kan fremme faglig utvikling av barnevernet og bidra til å redusere kvalitetsforskjeller mellom kommunene.

Jeg mener det er lite hensiktsmessig å legge ned Bufdir og overføre direktoratets oppgaver til departementet, slik forslagsstiller her foreslår. Jeg er derimot enig i at det er viktig å unngå rolleblandinger. Det er behov for et tydelig skille mellom direktoratets ansvar for drift av Bufetat og rollen som fagorgan.

Jeg vil legge fram en lovproposisjon om ny ansvarsfordeling i barnevernet i denne stortingsperioden. Jeg vil også legge opp til at endringene må gjennomføres på måter som sikrer forutsigbarhet for de ansatte og ikke minst for barna og familiene som mottar hjelp fra barnevernet.

Jeg ønsker også at ny organisering skal prøves ut i form av forsøksvirksomhet i enkelte kommuner før den iverksettes. Forsøksvirksomheten vil gi viktige erfaringer og et bedre grunnlag for å sørge for gode endringsprosesser.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Rigmor Aasrud (A) [11:55:11]: Når vi diskuterer hvordan vi skal organisere barnevernet, tror jeg vi alle sammen er veldig opptatt av barns beste. Det å ha trygge ansatte når du skal jobbe med barn, tror jeg er en av de viktigste forutsetningene for også å kunne gi et godt barnevern. I sitt svar til komiteen skriver statsråd Horne at regjeringen vil gi kommunene

«rett til fritt å velge barneverntiltak, etter en vurdering av kvalitet, pris og hva som gir best hjelp til det enkelte barn, uavhengig av hvem som leverer tiltaket».

Vi hører oftere og oftere om at det er personer som driver enkeltpersonforetak, som er inne i barnevernet. Det skaper etter vår mening ikke stor stabilitet, og da er mitt spørsmål til Horne: Hvilke prinsipper mener statsråden bør legges til grunn når det gjelder ansettelsesvilkår og arbeidsvilkår for dem som jobber i barnevernet?

Statsråd Solveig Horne [11:56:12]: Jeg er opptatt av at de som jobber i barnevernet, skal ha gode arbeidsforhold og gode ansettelsesforhold. Det er også opp til den enkelte arbeidsgiver å sikre. Staten er en god og stor arbeidsgiver for de ansatte innenfor det statlige barnevernet, og da er det, når vi nå skal gå i gang med en strukturendring innenfor barnevernet, viktig at omleggingen blir gjort i nært samarbeid med de ansatte og organisasjonene. Jeg er veldig glad for at man i det arbeidet som vi har satt i gang, allerede nå har hatt et godt møte med KS, og vi har også hatt flere møter med aktørene og organisasjonene for å få innspill til hvordan denne endringen kan gjøres på en god nok måte.

Rigmor Aasrud (A) [11:56:59]: Jeg takker for svaret, og jeg er glad for at statsråden er opptatt av gode ansettelsesforhold for de ansatte. Da er mitt oppfølgingsspørsmål: Hvis det stemmer at det er en utvikling nå der flere og flere er inne med enkeltpersonforetak i barnevernet, som gir en veldig ustabilitet, man må inn og ut, vil statsråden da ta initiativ til at den type bindinger til dem som skal jobbe, ikke vil være veien vi skal gå videre, men derimot faste ansettelser, sånn at vi får stabiliteten vi er ute etter?

Statsråd Solveig Horne [11:57:38]: Jeg er også kjent med at det er noen aktører som opererer med kontraktansettelser og ikke faste ansettelser. Det må være opp til den enkelte arbeidsgiver hvordan de organiserer sine ansatte. Men det er litt av den samme debatten som vi hadde i forrige sak – det er viktig at vi som oppdragsgiver har gode anbud, gode kriterier og gode prosesser i dette arbeidet, og at vi passer på at vi ivaretar den enkelte arbeidsgiver på den måten ut fra de ideelle, private eller statlige aktører som skal være med og bidra når det gjelder dette.

Jeg kan ikke gå inn i den enkeltes ansettelsesforhold når det gjelder de private aktørene, men det som er mitt hovedanliggende, er at vi sikrer at vi alltid har gode institusjoner og gode fosterhjem for det enkelte barn når vi trenger det.

Heidi Greni (Sp) [11:58:51]: Hovedbegrunnelsen for den endringen som ble gjort i 2004 da de regionale barnevernsoppgavene ble overført fra fylkeskommunen til Bufetat, var manglende kostnadskontroll. Kan statsråden redegjøre for utviklingen på kostnadssiden de siste ti årene, og er statsråden fornøyd med den kostnadsutviklingen som har vært?

Statsråd Solveig Horne [11:59:17]: Nei, det er jeg ikke fornøyd med. Den evalueringsrapporten som vi fikk i 2011, om det statlige og det kommunale barnevernet, viste helt klart at vi har store utfordringer. Den viste også at det var liten kontroll med de økonomiske kostnadene etter reformen. Det var derfor jeg satte i gang den endringen som vi nå skal få på plass. Det er også derfor Stortinget enstemmig har sagt at Bufetat er nødt til å få på plass en bedre kostnadskontroll enn det de har hatt. Bufetat jobber nå med å få kontroll over disse kostnadene, som Stortinget har bedt dem om å gjøre.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.