Marit Nybakk (A) [10:08:04]: Jeg skal så kort jeg kan, prøve å redegjøre for de to sakene, som altså er innstillinger fra presidentskapet.

Først er det innstilling om endringer i stortingsgodtgjørelsesloven, og der fremmes det to forslag. Det foreslås endringer i reglene for dekning ved yrkesskade og yrkessykdommer. Hittil har det vært slik at stortingsrepresentantene verken har hatt de samme rettigheter som statsansatte etter hovedtariffavtalen i staten, eller, for den saks skyld, som regjeringsmedlemmer har i dag når det gjelder yrkesskade. Stortingsrepresentantene har heller ikke vært omfattet av folketrygdloven kapittel 13 om yrkesskadedekning. Det siste kan det være verdt å merke seg. Det er for øvrig heller ikke lenge siden vi ikke hadde krav på arbeidsledighetstrygd hvis vi plutselig falt ut av Stortinget. Det måtte en egen lov til. Stortingsrepresentanter er valgt og er ikke å anse som arbeidstakere. Det betyr at vi ikke omfattes av de regler og avtaler som gjelder ellers i arbeidslivet, med mindre noe annet er bestemt – altså at vi har laget en egen lov.

For å sikre at representantene dekkes dersom noe skulle inntreffe, er det derfor tegnet to private forsikringsavtaler som bl.a. omfatter ulykkesforsikring. Denne private forsikringsavtalen har ikke vært gjeldende for yrkessykdommer, som omfattes av folketrygdloven kapittel 13 og hovedtariffavtalen i staten.

Presidentskapet mener at stortingsrepresentantene bør omfattes av en ordning som tilsvarer sånn noenlunde den som ansatte i staten har etter hovedtariffavtalen for statsansatte.

Etter dagens ordning med private forsikringsavtaler er ikke representantene dekket for yrkessykdommer. Ved at vi omfattes av hovedtariffavtalen, vil vi få en bedre dekning ved uførhet og tapt framtidig inntekt enn hva tilfellet er i dag. En overgang til en ordning tilsvarende hovedtariffavtalen vil samlet sett medføre en bedre regulering av representantenes stilling dersom noe skulle skje.

Så til noe helt annet. Presidentskapet fremmer forslag om å gi Stortingets administrasjon hjemmel i lov til å kreve tilbakebetalt godtgjørelse og for så vidt andre økonomiske ytelser som er urettmessig utbetalt.

Tidligere stortingsrepresentanter som har mottatt fratredelsesytelse og/eller etterlønn, har hatt plikt til å tilbakebetale feil utbetalt ytelse. Men hittil har Stortinget ikke hatt lovhjemmel til å kreve tilbakebetaling. Vi mener det er ryddig å ha en slik lovhjemmel. Presidentskapet mener at dette bør inn i stortingsgodtgjørelsesloven. I innstillingen er det foreslått en bestemmelse om tilbakebetaling som gir regler om når det kan kreves tilbake for mye utbetalt ytelse, og hvordan beløpene eventuelt skal inndrives. Lovendringen er laget etter mønster av lignende bestemmelser i lov om Statens pensjonskasse og folketrygdloven.

Sak nr. 2 i dag er innstilling om endringer i stortingsgodtgjørelsesforskriften. Det dreier seg om endringer i stortingsrepresentantenes rett til besøksreiser for familien. Presidentskapet foreslår at bestemmelsen endres slik at det ikke spiller noen rolle når på året man tar med seg ektefelle/ledsager/familiemedlem mellom hjemsted og Oslo, og at reisene ikke skal bindes opp til når Stortinget er samlet, eller, for den saks skyld, én gang i halvåret. Besøksreisene benyttes for at representantene skal få besøk når de er i Oslo. Mange representanter er i Oslo også på dager eller i perioder Stortinget såkalt ikke er samlet – og det får vi håpe. Presidentskapet viser til viktigheten av å tilrettelegge for et familieliv for stortingsrepresentantene.

Vi foreslår at endringen gjøres med virkning fra 1. juli 2014. Det vil altså si at representanter som har hatt besøk av familien i sommer, da kan få dekket reisen som en besøksreise, forutsatt at dokumentasjonskravene for øvrig er oppfylt.

På denne bakgrunn anbefaler jeg de to innstillingene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1 og 2.