Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Torill Eidsheim (H) [12:59:25]: (ordførar for saka): Dette er ein stor dag for Bergensregionen, ein dag som ein har venta på så altfor lenge.

Ein samla komité står bak den positive tilrådinga når det gjeld E39 Os–Bergen, som står i Prop. 134 S for 2013–2014.

Utbygginga vil eliminere ein flaskehals og utbetre ei ulykkes- og miljøbelasta strekning. I tillegg er ho viktig for næringsutviklinga i aksen Os–Bergen og for å styrkje kontakten mellom viktige vekstområde langs det som i framtida skal bli ferjefri E39.

Traseen går gjennom eit område kalla Endelausemarka, og eg veit ikkje om dette har hatt påverknad på prosessen på nokon måte, men denne parsellen blei omtalt for første gang for over 53 år sidan. Reguleringsplanane for sjølve vegprosjektet blei godkjende i 2006/2007, men vegen fram mot endeleg godkjenning har definitivt vore krokete. Og prosjektet er nok ein studie verd i kva ein kan støyte på av hinder for god samfunnsutvikling og effektive planprosessar.

Når vi no endeleg kan sjå fram mot ei løysing av trafikkutfordringane på E39 mellom Bergen og Os, er det etterlengta og svært gledeleg.

Proposisjonen omhandlar utbygging og finansiering av prosjektet E39 Svegatjørn–Rådal i kommunane Os og Bergen i Hordaland. Europavegen har på dette strekket svært låg standard ut frå trafikkmengd og funksjon, med ein ÅDT på 13 000 køyretøy.

Prosjektet omfattar bygging av firefelts veg i ein ny trasé mellom Svegatjørn og Rådal – i hovudsak i tunnel. I tillegg blir ei strekning av rv. 580 til Bergen lufthamn, Flesland lagd inn i ein ny trasé og kopla saman med E39. Det skal etablerast tre kryss, og ei strekning av fv. 163 vil bli rusta opp.

Utbygginga vil gje store framkomstsgevinstar for trafikantane. Det er rekna med at utbygginga vil føre til ein reduksjon i køyretid på 17 minutt, dvs. ei halvering av dagens køyretid.

Prosjektet har ei styringsramme på 6,5 mrd. kr og ei kostnadsramme på 7,05 mrd. kr. Det er lagt opp til anleggsstart i 2015, med opning for trafikk i 2021–2022.

Finansieringsgrunnlaget er basert på bompengeinntekter på 5 mrd. kr, med etterskotsinnkrevjing ved grensa mellom Os og Bergen. Med bakgrunn i dei lokalpolitiske vedtaka har departementet lagt til grunn 18 års innkrevjingsperiode.

Komiteen har vore veldig oppteken av at innkrevjinga skal vere effektiv, at kostnadene knytte til innkrevjing og finansiering skal vere så låge som mogleg, og at nytteprinsippet skal vere vel teke vare på. Det ligg lokale vedtak knytte til eit ønske om fritak for innbyggjarar som synest å kunne få ei urettmessig høg belastning ved dei planlagde bomplasseringane.

Ein samla komité oppfordrar til at ein ser nærmare på å finne tenlege løysingar som sikrar ein betre samanheng mellom betaling og nytte, og at dei ulike tiltaka blir vurderte fram mot endeleg takstvedtak før trafikkopning.

Eg er glad for at vi no er eit stort steg nærmare realisering av prosjektet Svegatjørn–Rådal med ein tenleg E39 mellom Bergen og Os.

Line Henriette Hjemdal hadde her overtatt presidentplassen.

Magne Rommetveit (A) [13:03:42]: Eg vil takka saksordføraren for godt arbeid i komiteen og for ein god gjennomgang av saka her no.

Semja er stor her i salen, og etter fleire tiår med planlegging vert det i dag gjort endeleg vedtak, som inneber at det no ikkje er nokon veg tilbake. Frå no av kan det berre gå éin veg for dette prosjektet, og det er den rake vegen frå Svegatjørn til Rådal. Det er heller ikkje den smale veg me dreg ut på her. Nye E39 Svegatjørn–Rådal er ein veg med fire felt, og som går så beint fram at reisetida vert om lag halvert.

Det er godt nytt for osingar som skal til Bergen, og det er godt nytt for bergensarar som pendlar sørover. Den lokale nytteeffekten vil verta stor i seg sjølv, og redusert reisetid på ein rettare og betre framkomeleg veg vil også gje lågare utslepp til luft. Like eins vil møtefri motorveg gje ein heilt annan og betra trafikktryggleik.

Som det går fram av merknadene, er komiteen oppteken av at det fram til oppstart av bompengeinnkrevjinga vert arbeidd fram løysingar for nokre lokalmiljø som sikrar at det er betre samanheng mellom betaling og nytte for vegen. Arbeidarpartiet og Senterpartiet viser også til svarbrev frå departementet, og me forventar at det her kjem løysingar i tråd med lokalpolitiske vedtak.

Osøyro er eit av desse kommunesentera som tradisjonelt har hatt gjennomfartsvegen tvers gjennom seg. For nokre år sidan vart parsellen Moberg–Svegatjørn på E39 opna. Det innebar at E39 vart ført utanom Os sentrum, og det grepet har vore sterkt medverkande til ei god og ikkje minst trafikksikker sentrumsutvikling i kommunen. No står den neste og mykje større og meir omfattande parsellen for tur, nemleg vidareføringa frå Svegatjørn til Rådal. I dag vert lokal- og gjennomgangstrafikken ført gjennom krunglete og til dels utbygde område gjennom m.a. Søfteland og over Vallaheiane.

Lokalt vil utbygginga av Svegatjørn–Rådal altså gje store gevinstar, men gevinstane er også svært store når ein ser det i samanheng med den totale opprustinga av E39 Kyststamvegen. For sjølv om mykje av fokuset har vore på dei ulike fjordkryssingsprosjekta, er den saka me har til handsaming i dag, eit godt og tydeleg døme på at mykje må gjerast også på dei delane av E39 som ligg mellom fjordane våre.

Når det no vil verta 17 minutt kortare køyretid mellom Os og Bergen, inneber det at det også vil verta 17 minutt mindre reisetid mellom Stord og Bergen og mellom Stavanger og Bergen. Investeringane her er store viss ein reknar kostnad per sparte minutt, men i ein region der både folk og næringsliv er mykje på farten, vil dette bety mykje i kvardagen, og det vil verta eit viktig bidrag til regionforstørring og til det å knyta Vestlandet betre saman.

Eg er glad for at regjeringa no har lagt fram saka, og for at me kan få vedteke finansiering og utbygging her i dag. Det er også ei klar oppfølging av den NTP-en Stortinget vedtok i juni 2013. Derfor skal eg ikkje klaga på noko i dag, men eg må likevel nemna at det hadde vore endå greiare om me hadde fått saka på nyåret, i staden for at me har ho no på tampen av året. Det var det som låg i planane frå den førre regjeringa. Det er så mykje som etter planane skal byggjast i åra framover i regionen, både på E39 og på andre viktige strekningar, at eg er litt redd for at opphoping av fleire store prosjekt parallelt kan gje kapasitetsvanskar og dermed også prispress i regionen i og rundt Bergen.

Likevel, dette er ein gledesdag. Det er ingen veg tilbake. No er det rake vegen fram for E39 Svegatjørn–Rådal, og eg vil ynskja lukke til med realiseringa av prosjektet.

Roy Steffensen (FrP) [13:08:22]: Det er en god dag når representanten Rommetveit bare klager bitte litt.

Jeg vil i denne saken gi ros til saksordføreren, som sammen med lokale stortingsrepresentanter, bl.a. Helge André Njåstad, har sørget for å få en enstemmig komité med på en merknad om at nytteprinsippet skal ligge til grunn for innkreving av bompenger, og at det bare unntaksvis kan settes opp bom på sideveinettet.

Det har lokalt i Hordaland vært et stort spørsmål hva som skjer med bomsaken i bl.a. Nordvik, og vi kan nå lese i lokalavisene at beboerne jubler over at komiteen har lyttet til argumentene om at det har vært viktig å få fram at lokalmiljøet skal sikres løsninger som gjør at det er sammenheng mellom betaling og nytte for veien.

Når det kommer til selve veien, er dette et godt prosjekt, dette er framtidsrettet bygging av infrastruktur, det vil sørge for at bo- og arbeidsmarkedene i regionen knyttes tettere sammen, og det er for øvrig svært gledelig å se at i veiprosjektet går man vekk fra en forhåpentligvis utdøende tenkemåte om at veien alltid må innom alle små tettsteder. Her blir veien lagt utenom, og man vil dermed kunne bygge veien uten å forstyrre trafikken på den gamle traseen, og sånn ende opp med å starte på en gammel vei hvor trafikken passerer i 50 kilometer i timen forbi både skole- og boligområde, til en ny firefelts vei som sørger for at reisetiden blir halvert fra 35 minutter til 17 minutter. Dette er et godt eksempel på at samfunnet fungerer bedre med nye veier, fordi det gir økt trafikksikkerhet, det sørger for mer effektiv transport, det sørger for lavere kostnader for næringslivet, og det gir folk muligheten til å bruke mindre tid i kø og mer tid hjemme eller på arbeid. I tillegg er det en miljøgevinst ved at det blir lavere utslipp fordi bilene kan holde jevn hastighet og kjøreavstanden blir halvert.

E39 er den viktigste transportåren for veitransport langs kysten. Akkurat denne strekningen har vært svært ulykkesutsatt, og det er derfor viktig å komme raskt i gang med utbyggingen. Fremskrittspartiet ønsker prosjektet velkommen.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [13:10:47]: Som flere allerede har sagt, er det en gledens dag når vi i dag kan vedta en etterlengtet finansiering og utbygging av E39 Svegatjørn–Rådal i Os og Bergen kommuner. Denne strekningen er en del av det fergefrie E39-prosjektet som skal knytte sammen vekstområder, by og land langs hele strekningen Kristiansand–Trondheim. Med dette prosjektet i Os og Bergen kommuner får vi en utbedring av en sterkt ulykkesbelastet strekning og flytter trafikken vekk fra boligområder. Økt framkommelighet og redusert kjøretid er også viktige gevinster. Prosjektet skal finansieres gjennom en kombinasjon av statlige bevilgninger og bompenger – en fordeling på 60–40.

I diskusjonen lokalt omkring plassering av bomstasjoner har det kommet innspill om fritak eller en tobomsløsning – bom også på sideveien, fv. 163. Innspillet reiser noen prinsipielle spørsmål rundt viktige sider ved legitimiteten rundt bompengeinnkreving. Grunnlaget for bompengeinnkreving på fylkesveien er å forhindre uønsket gjennomgangstrafikk. Dette er klart et argument som må tillegges vekt. En helt bomfri omkjøring på sidevei, etter at en ny vei er en realitet, vil kunne bidra til fortsatt store miljøulemper og kvalitetsforringelse av et bomiljø som en nå nettopp ønsker å skåne.

Samtidig er det også viktig å understreke det som er omtalt i proposisjonens pkt. 5 under Bompenger og bompengeopplegg, at det skal være en klar sammenheng mellom nytte og betaling. Det er derfor grunnlag for å stille spørsmål om en ordinær bompengeinnkreving på fv.163 kan oppfattes som rimelig ut fra nytteprinsippet. Det skal riktignok foretas utbedringer av fylkesveien med ca. 40 mill. kr, men det er likevel spørsmål om dette er en rimelig og tilstrekkelig kompensasjon for å etablere en bompengeinnkrevingsordning på denne sideveien, en bompengeinnkreving som blir helt tilsvarende som den som etableres på E39.

Kristelig Folkeparti aksepterer bompenger som delfinansiering av nye og betydningsfulle veiprosjekt, for tilstanden på norske veier er så dårlig at dette faktisk er et helt nødvendig virkemiddel, etter vår oppfatning, for å løfte veistandarden i vårt land. Dette er en finansieringsmåte som bidrar til å kunne bygge ut mer vei, som gir økt framkommelighet og trafikksikkerhet. Vi vet at alternativet heller er dårlig: mindre utbygging og større trafikkproblemer. Bompenger er også en akseptert finansieringsløsning i svært mange andre land i Europa. Den storstilte veiutbyggingen i fjelland som Østerrike og Sveits hadde vel neppe vært mulig uten en betydelig bompengeandel i veifinansieringen. Desto viktigere er det at denne finansieringsordningen får en legitimitet i den norske befolkningen. Det handler både om at pengene bilistene bidrar med, virkelig går til vei og ikke til administrasjon og andre ting, og om at nytteprinsippet følges fullt ut.

I denne saken kan det stilles spørsmål om nytteprinsippet er ivaretatt på en god nok måte når det er foreslått full bompengebelastning på sideveien, fv. 163. Vi er kjent med de lokale innspillene der det er foreslått alternative ordninger. Det er derfor etter Kristelig Folkepartis mening nødvendig, noe som resten av komiteen også har gitt uttrykk for, å arbeide videre med å finne en løsning på problemstillingen i denne saken – en løsning som på en bedre måte enn foreslått kan få til en sammenheng mellom betaling og nytteprinsippet, og som skaper legitimitet for bompengeordningen som prinsipp.

Jeg viser ellers til saksordførerens gode framstilling av saken.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [13:15:09]: Jeg vil først takke saksordføreren for et veldig solid og inkluderende arbeid i komiteen. Det har gjort at alle fraksjoner har klart å enes om en enstemmig innstilling fra komiteen. Det synes jeg er veldig bra, særlig i en sak der vi har registrert at det er ulike synspunkter på det omtalte nytteprinsippet i saken knyttet til bompengeinnkrevingen. Det synes jeg saksordføreren fortjener ros for.

En av gledene man har når man er i transportkomiteen slik jeg har vært i to perioder, er å få reise og se veistrekninger rundt omkring i landet. Jeg har vært med og kjørt denne strekningen, og ser veldig godt behovene for å få den etterlengtede løsningen som vi i dag skal vedta. Det er trangt, det er smalt, det er kronglete gjennom bebyggelsen. Det er helt klart at det ikke vil være en optimal løsning for framtiden. Når man nå foreslår realisering av prosjektet, er det gledelig selv for en nordlending å kunne være med og vedta vei på Vestlandet!

Vi er fra Senterpartiet veldig positive til at vi får denne realiseringen av prosjektet Os–Bergen mellom Svegatjørn og Rådal. Vi vil få en sikrere og tryggere vei, det vil være mer miljøvennlig å kjøre langs veien, og det vil ikke minst bli mer effektivt for næringslivet å transportere og sende varer inn og ut av denne traseen.

Utbyggingen er viktig for næringsutvikling i aksen Os–Bergen. Jeg vil også si at det er viktig for å styrke sammenhengen mellom de ulike regionene i et større perspektiv enn bare Os–Bergen, fordi man får kortet ned strekningen og det blir sikrere å kjøre. Det betyr at det er viktig for hele strekningen mellom Stavanger og Bergen.

Det omtalte nytteprinsippet har flere vært inne på før meg, og komiteen har samlet seg om å be departementet se på det videre arbeidet med bompengestrukturer og både sikre legitimiteten for det og finne de beste løsningene. Det synes jeg er nyttig, for jeg ser ingen realistisk mulighet for ikke å kreve inn bompenger. Så kan en diskutere størrelsen på dem, men da er det viktig at man klarer å være pragmatisk og finner løsninger som gjør at man får mest mulig vei for pengene, og at man gjør det på en måte som man lokalt kan være med på.

Abid Q. Raja (V) [13:18:14]: Jeg skal være svært kort.

Aller først vil jeg takke saksordføreren for grundig arbeid og for en god redegjørelse her. Jeg vil bare legge til at for Venstres del er utbyggingen av E39 som kyststamvei fra Kristiansand til Trondheim den viktigste veiutbyggingen. Den er med på å støtte opp om dagens og framtidens verdiskaping på kysten og på å skape nye bo- og arbeidsmarkedsregioner. Med 18 km ny firefeltsvei blir vi kvitt en viktig flaskehals på E39 og forbedrer infrastrukturen vesentlig mellom Bergen og Stavanger.

Venstre er således fornøyd med at komiteen her – som fylkestinget i Hordaland – har sluttet seg til at det skal arbeides videre med at de som bor langs sideveier, ikke skal bli belastet for bompenger.

Ingunn Gjerstad (SV) [13:19:21]: Gjennom transportsakene har Stortinget mulighet til å bidra til å oppfylle våre forpliktelser i klimaforliket og styre mot lavere utslipp. Veitrafikken utgjør en altfor stor del av CO₂-utslippene nasjonalt og langt mer i de største byområdene. Transportøkonomisk institutt, med flere, har for lenge siden funnet ut at vi ikke kan bygge enda flere felt med motorveier for å bygge ned køene, vi må få mange flere folk over på kollektivtrafikk. I tillegg blir folkehelsen for folk langs innfartsårene våre dårligere enn den hadde blitt om vi virkelig fulgte klimaforliket og la til rette for at all vekst i veitrafikken skal komme ved satsing på kollektivtrafikk, sykkel og gange.

Innst. 37 S, som her foreligger, handler om en vei langs E39 der jeg har reist mye. Den er nok en flaskehals, og det trengs tiltak for å sikre «tryggare, meir miljøvenleg og effektiv transport», som det heter i innstillingen. Da må vi ta steget og gjøre det, ikke det motsatte.

SV mener at staten skal bidra til store investeringer, og at vi trenger en klimaomstilling av norsk samferdsel. Vi går i vårt alternative budsjett inn for det samme som Hordaland SV i dagens BA peker på, at trygge veier, større trafikksikkerhet, gul midtstripe og framkommelighet for kollektivtrafikk skal være prioritert. Før valget i fjor sa 72 pst. av hordalendingene at trygge bruksveier var øverst på deres prioriteringsliste – over fergefri E39.

Også bystyret i Bergen vedtok i 2008 at «kollektivtrafikken skal ta veksten i persontrafikken» som befolkningsveksten i Bergensområdet vil medføre. Også i klimaforliket sier vi at all vekst i persontrafikken inn mot de store byene skal komme i form av sykkel, gange og kollektivtrafikk. Likevel har det samme bystyreflertall vedtatt at 30 år med feilslått og klimafiendtlig samferdselspolitikk skal fortsette. Nå vil Stortinget si det samme.

Da SV i Bergen foreslo å etablere kollektivfelt på to av de fire kjørefeltene mellom Svegatjørn og Rådal, fikk støtte kun fra Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Byluftlisten – dette til tross for at all erfaring har vist at når veien først er bygd uten kollektivfelt, skal det svært mye til for å få etablert det i ettertid. Men flertallet er åpenbart ikke opptatt av at bussen skal slippe å stå i bilkø.

Jeg tar derfor til orde for at vi i Stortinget bør stemme annerledes enn innstillingen fra komiteen. I SV mener vi at en istedenfor å bygge ny firefelts motorvei på disse 17,7 km burde satse på kollektivløp i begge retninger for å gjøre det mer attraktivt for folk å velge kollektivt. Utredninger viser at den løsningen som komiteen innstiller på, vil styrke bilens konkurransekraft og gi mer biltrafikk, ettersom det tar like kort tid med bil som med buss. Nå blir det to veier med til sammen tre løp i begge retninger istedenfor det ene vi har i hver retning i dag, og ingen av dem er kollektivfelt. Mye av denne trafikken kommer så inn til Bergen sentrum, der det er så dårlig luft store deler av året at det går ut over helsen til små og store.

SV hadde virkelig ønsket at regjeringen og transportkomiteen kunne kommet med et alternativ der kollektivfelt inngår, for på den måten å forsøke å holde oss til forpliktelser i NTP og klimaforliket. Vi deler også ønsket om en bedre trafikksikkerhet mellom Os og Bergen. Jeg merker meg med undring at heller ikke komiteens nestleder fra Venstre følger opp klimasatsingen lokalt og nasjonalt. SV vil stemme imot innstillingen. Ettersom vi ikke sitter i komiteen, og det derfor ikke foreligger et mindretallsforslag i innstillingen, fremmer jeg følgende forslag til votering:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak vedrørende E39 mellom Os og Bergen som prioriterer framkommelighet for kollektivtrafikk og bedret trafikksikkerhet uten å medføre en vekst i persontrafikken i strid med klimaforliket.»

Presidenten: Representanten Ingunn Gjerstad har tatt opp det forslaget hun refererte.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [13:24:14]: Dette er et svært viktig prosjekt, ikke bare med tanke på strekningen Os–Bergen, men for hele Vestlandet. Og det viser en vilje til å få framskyndet sendrektige prosesser, som har vart i lang tid, med å bygge ut bedre infrastruktur på Vestlandet.

Denne veistrekningen er svært etterlengtet. Det er ikke sånn at det er sent; at den burde vært her allerede i vår – den ble nevnt første gang i transportplanen for 1998–2007, altså for 14–15 år siden. Den ble også nevnt i transportplanen for 2010–2019. Så her er det en sak som har vært en gjenganger i mange transportplaner, men som først nå faktisk blir fremmet for Stortinget, og som blir vedtatt.

Dette er en viktig del av en helhetlig E39 for Vestlandet, og jeg mener at det er fornuftig for regionen, for landsdelen og for landet at vi faktisk får en ferjefri E39. Jeg forstår hvilke utfordringer som må ha vært i forrige regjering med at en ferjefri E39 kan bety at noen kjører bil i stedet for buss, men jeg tror at for regionen er dette en veldig viktig strekning å bygge ut. Det er også veldig viktig for dem som bor på Os og pendler til Bergen, og for dem som bor i Bergen og pendler til Os. Det har vært en del flaskehalser på E39, som nå blir fjernet. En får redusert reisetiden fra 35 til 18 minutter. Da tror jeg vi kan se noen av de samme effektene som vi så med Eiksundsambandet, en strekning der det var 800 biler på ferja i snitt da ferja gikk, men der det nå, etter at tunnelen er bygd og bompengene fjernet, nærmer seg 3 000 biler. Det er rett og slett fordi det gjør noe med bo- og arbeidsregionen, og det gjør noe med dynamikken i samfunnet. Det er noe jeg ønsker å oppfordre til og ikke prøve å stenge for.

Dette skaper også viktige forbedringer på rv. 580 Flyplassvegen, en strekning som jeg tror mange av oss har kjørt mange ganger, og som har irritert oss mye. Det vil det også være en fordel at en får løst i denne sammenheng.

Anleggsstarten er i 2015, planlagt ferdigstillelse i 2021/2022. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet sier at de skulle ønsket dette tidligere. Jeg er helt enig, jeg skulle gjerne sett at prosjektet ble levert i tråd med den første nasjonale transportplanen det ble nevnt i, eller at det sågar faktisk hadde blitt levert i forrige stortingsperiode, da den var lovet i forrige nasjonale transportplan. Da ble det dessverre forsinket, sammen med 23–24 andre veiprosjekter som de rød-grønne partiene lovte igangsatt eller fullført i forbindelse med den planen. Det er gledelig at vi faktisk leverer det vi har lovet, og at alle planlagte veiprosjekter i handlingsplanen for Vegvesenet for 2015 også blir igangsatt med det budsjettforslaget som ligger. Det er altså ikke forsinkelser i det som regjeringen foreslår.

Når jeg hører SVs innlegg her, forstår jeg også hvorfor det var vanskelig for den forrige regjeringen å fremme denne saken. Men det har ikke vært til hinder for oss, for vi ser at selv om Venstre også er et parti som profilerer miljøfanen høyt, forstår en når det handler om byutfordringer, der kollektivtransport er et godt alternativ, og når det handler om lange strekninger, der buss gjerne ikke er så konkurransedyktig fordi folk bor for spredt.

Jeg skulle også gjerne ha framlagt saken på nyåret 2014, men problemet var også at det manglet en del lokale vedtak som bl.a. Hordaland fylkesting måtte fatte for at saken kunne bli behandlet av Stortinget. De vedtakene ble fattet i sommer, og så fort de ble fattet, kunne vi ta saken videre til Stortinget. Nå står vi her og kan vedta dette.

Denne strekningen er viktig, ikke bare fordi den bygger en region, men også fordi det er veldig lav standard på veien slik som den er. Med 13 000 biler har den ikke den kapasiteten som den burde ha. Det er en høy andel av tunge biler, det er mange boligområder, og det er mye skoletrafikk. Ved å få bygd denne øker en trafikksikkerheten vesentlig. Det er viktig, og det vet jeg at hele Stortinget er opptatt av.

Veien vil bli delvis bompengefinansiert, men regjeringen legger inn flere forbedringer for lokalbefolkningen. Det handler bl.a. om at en skal etterskuddsinnkreve bompenger, i motsetning til det som var planlagt tidligere. Vi vil også sørge for at den bompengereformen som vi også nevnte i forrige sak, i praksis vil gi økte statlige bidrag, og da har vi lavere takst eller redusert nedbetalingstid. Det sparer innbyggerne for unødvendige utgifter.

Så er jeg glad for at Stortinget også gir såpass brede fullmakter til å finne løsninger for lokalbefolkningsgrupper som rammes urimelig av bompengeopplegget. Dette gir meg og regjeringen fullmakter som vi oppfatter gir et litt annet signal enn det som lå inne i Nasjonal transportplan fra forrige regjering, at en da skulle ha færre rabattordninger og mer standardiserte bompengeopplegg. Her får en altså fullmakt til å ta lokale forhold i betraktning. Det er også viktig når vi vet at det er mange bompengeopplegg som ble etablert under den forrige regjeringen som innbyggerne har reagert på, og som en nå jobber med å forbedre.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Magne Rommetveit (A) [13:29:41]: I dagens BT vert det vist til at Statens vegvesen tek sikte på å utlysa dei to hovudkontraktane 15. januar 2015, med tilbodsfrist 21. april, og at det vert byggjestart oktober/november 2015. Det synest eg er litt lang tid å venta når me gjev eit endeleg klarsignal i dag – at det skal gå omtrent eitt år før ein begynner å byggja.

Det eg lurer på, er om det er mogleg å påskunda anleggsstarten, og ikkje minst om det òg går an å forsera sjølve anleggsarbeidet.

Bompengeselskapet kallar, ifølgje BT, den nye vegen for «Lysevegen». Bompengeselskapet sit på galleriet her, og osingane treng å sjå lyset – og vi andre òg – så snart som mogleg. Er det etter statsrådens syn mogleg å få til ei forsering av både anleggsstart og ferdiggjering?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [13:30:44]: Jeg synes vi ser lyset allerede når vi nå får fattet et vedtak. Det er mer enn hva Stortinget har fått til så langt. Etter å ha snakket om denne veien i et par tiår synes jeg dette er en god framdrift.

Jeg er også veldig onnig etter å komme i gang så fort som mulig. Derfor jobber vi kontinuerlig med Vegvesenet for å se om det er mulig å framskynde prosjekter.

Samtidig er det slik at jeg vil heller ha prosjektet på plass etter den tidsfristen som nå ligger der, og vite at vi får et prosjekt som faktisk realiseres i tråd med budsjett – fordi vi snakker om 7 mrd. kr her – framfor å haste av gårde og gjerne spare en måned, men få betydelige kostnadssprekker.

Denne regjeringen har vist gjennom det vi har gjort allerede, f.eks. på E18 i Vestfold, at vi er villige til å framskynde ting når vi synes det er nyttig og vi ser at det er mulig. Representanten kan være sikker på at den holdningen ikke bare ligger til grunn for dette prosjektet, men i alle andre veiprosjekter som vi jobber med.

Magne Rommetveit (A) [13:31:41]: Til det vil eg seia at statsråden vil få vår støtte viss ein finn løysingar som kan setja dette på eit raskare spor.

Eg vil òg kommentera det statsråden sa i sitt hovudinnlegg, om at det gjerne var vanskeleg for den førre regjeringa å få dette på plass fordi ikkje alle likte motorveg. Men den regjeringa la trass i alt fram dette i Nasjonal transportplan, og ein løyvde òg midlar i budsjetta. Så det stod den regjeringa bak.

Så til eit spørsmål om å finna løysingar for lokalmiljøet ved Nordvik og Kalandseid og rundt der, som sikrar samanheng mellom betaling og nytte: Korleis ser statsråden føre seg at ein kan finna løysingar som vert oppfatta som rettferdige, og som òg er etter lovar og reglar som me må halda oss til?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [13:32:39]: Til det første, når det gjelder framdrift: Jeg er glad for at Arbeiderpartiet er utålmodig etter å bygge vei. Det ønsket kan de lettere leve ut under denne regjeringen enn det de kunne med SV på laget. Jeg minner også om at denne veistrekningen lå inne i Nasjonal transportplan som ble framlagt i 2008, altså for perioden 2010–2019, uten at den rød-grønne regjeringen da gjennomførte den. Det er ikke nok å legge prosjekter inn i NTP, en må også gjennomføre dem. Det skjer nå, det skjedde ikke da.

Når det gjelder bompenger, lå det i Nasjonal transportplan fra de rød-grønne inne endringer i bompengesystemet som betydde at en ville ta færre lokale hensyn. En ville fjerne lokale rabatter, bl.a. 50 pst.-rabatten på en del steder – Oslofjordtunnelen var en av dem – for å ha et enhetlig bompengesystem som ville gjøre det enklere for staten.

Vi er opptatt at vi skal ha et bompengesystem som gir minst mulig belastning for innbyggerne – noen av oss vil gjerne ha det bort fullstendig. Derfor vil vi gå inn i dette med liv og lyst for å finne en best mulig løsning for dem som blir berørt urimelig her.

Magne Rommetveit (A) [13:33:50]: Eg må berre seia at me er for, og vil ha, forenkling og oversikt, sånn at rabattordninga er meir føreseieleg og ikkje omfattar for mange. Men samtidig må ein òg ha løysingar som vert oppfatta som rettferdige for dei som bruker vegen, og då er dette med nytteverdi veldig sentralt.

Me har i dag nokre innkrevjingar som er godkjende og sette i gang, som eg synest er litt på kanten. Me merkar at folk vert galne på det. Men dersom dei får det som dei betalar for, er folk veldig glade, stort sett. I alle fall merkar me det på Vestlandet, me som får ferjeavløysing av mange av desse prosjekta.

Eg er veldig glad for at også Framstegspartiet i regjering er med og fremjar desse sakene.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [13:34:50]: Jeg blir for så vidt glad når jeg hører at Arbeiderpartiet i opposisjon går tilbake på det Arbeiderpartiet mente i posisjon, for de endringene som ble gjort på bompengesektoren, ble ikke gjort for å vise masse lokale hensyn, men for å få et standardisert system. Det var derfor en kjørte 10 pst. rabatt på alle prosjekt istedenfor å legge opp til at en kunne ha større rabatter på personbiler enn på vogntog, større rabatter på enkelte steder enn andre steder når lokale forhold tilsa det.

Jeg oppfatter at det Arbeiderpartiet sier, betyr at vi egentlig får et ganske stort handlingsrom til å forbedre dette systemet uten at Arbeiderpartiet da vil kritisere at vi gjør det annerledes enn det en la opp til i NTP.

Det er helt riktig at folk som føler de betaler urimelig mye for en vare, blir ganske «galne», for å bruke ordbruken til representanten Rommetveit. De ringer også til oss, for nå ser de håp om at de faktisk kan få omgjort vedtak som skjedde under forrige regjering, for bedre å tilpasse forholdene lokalt. Et av de områdene vi nå jobber med, er f.eks. bomstasjonene rundt Kongsvinger. Der finner vi løsninger fortløpende.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [13:36:08]: Jeg ser at statsråden har satt seg, men han skal få lov til å komme tilbake.

Jeg deler nok de betraktningene som representanten Rommetveit har hatt her. Senterpartiet er, i likhet med Arbeiderpartiet, opptatt av at vi skal både bygge mer vei for pengene og få en effektiv bompengeinnkreving. Vi er ikke så interessert i å stå og file på ulike formuleringer fra ulike regjeringer. Jeg mener at vi har et felles ansvar for å forbedre – ting vi ser, er det viktig å forbedre.

I likhet med statsråden, som peker på at man ønsker fergefri E39, ønsker også Senterpartiet det. Vi synes det er viktig at vi får realisert det.

Jeg har et spørsmål om det som går på kollektivbiten. Vi har sagt at vi ønsker å realisere denne biten slik som den foreligger i dagens proposisjon. Men det er ingen tvil om at Bergensområdet har utfordringer med byluft og med behovet for økt kollektivtransport. Kan statsråden si noe om de dialogene han har med Bergensområdet om dette?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [13:37:17]: Jeg beklager at jeg forlot podiet. Jeg ble så revet med av forrige taler at vi måtte holde dialogen gående.

Byluften i Bergen er også noe som bekymrer meg, fordi den er over grenseverdiene en del ganger. Vi har gjort flere grep i Bergen for å prøve å få bukt med dette. Et av de viktige tiltakene tror jeg er å sørge for at en får strøm fra land til flere av de skipene som ligger i Bergen havn. Det er en betydelig forurensningskilde. Så handler det også om å få flere til å reise mer miljøvennlig til jobb, enten ved bruk av lavutslippsbiler eller nullutslippsbiler, ved å reise kollektivt eller ved å gå og sykle.

En del av virkemiddelbruken vi har nå, som jeg oppfatter at det er veldig stor enighet om i Stortinget, er bymiljøavtalene. Det er noe som ble påbegynt i Nasjonal transportplan av den forrige regjeringen, og som vi viderefører med liv og lyst, der en rett og slett fra statens side går inn med en statlig kapital til investeringer. Det er noe som ikke ligger like forpliktende inne i NTP, men kommunene forplikter seg til areal- og transportbruk deretter. Det vil være det viktigste virkemiddelet i denne saken.

Ingunn Gjerstad (SV) [13:38:38]: Det er sånn i livet til mange at om bussen bruker 10 eller 15 minutt kortare tid, vel ein bussen viss ein kan, dersom ein har høve til det.

Statsråden seier at når ein høyrer SV sin representant, forstår ein at den førre regjeringa hadde problem. SV var med på å leggja fram Nasjonal transportplan, men det står ikkje i Nasjonal transportplan at vi skal ha ein veg med fire felt og utan kollektivfelt på dette strekket. Eg lurer på korleis statsråden vil argumentera for at vi på denne vegen oppfyller klimaforliket, med dei viktige føringane for å kutta utslipp som vi har vedteke i denne salen.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [13:39:23]: Den veistrekningen vi snakker om nå, går mellom Os og Bergen, men ikke nødvendigvis helt inn til Bergen sentrum. Det er ikke en del av veistrekningen. Det er naturlig at en ser på kollektivtrafikk der det vil være mye annen køproblematikk, slik at kollektivtrafikken slipper lettere fram. Det vil ikke være naturlig at det på en vei med normal motorveistandard mellom byer er et eget kollektivfelt og dermed bare ett felt igjen til annen trafikk. Det ville gjort at mye av gevinsten vi får når det gjelder trafikksikkerhet – ved at en har ett felt der gjerne tungtrafikk kan ligge, mens de andre, vanlige bilene som har lov til å kjøre raskere, har mulighet til å kjøre forbi – blir borte.

Så er det viktig at en i den totale sammenhengen ser på kjøring inn til Bergen by og legger til rette for kollektivtrafikk, rett og slett. Der kan en tenke annerledes når det gjelder kollektivfelt. Der kan en tenke annerledes med tanke på gange og sykkel. Men på hovedfartsårene mellom byene er firefelts motorvei uten egne kollektivfelt det som er mest hensiktsmessig. Så mange busser kommer ikke til å gå mellom Os og Bergen, men det kommer til å gå vanvittig mange busser i Bergen sentrum, og derfor er behovet for kollektivfelt mye større der.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Magne Rommetveit (A) [13:40:52]: Det går an å køyra buss på firefelts motorveg.

Eg var litt med sentralt då me fekk bygd Trekantsambandet i Sunnhordland, som knytte saman Bømlo, Stord og Sveio, og det var veldig mange protestar fordi biltrafikken kom til å auka så veldig. Det vart nok noko meir biltrafikk, men det vart uhorveleg mykje meir busstrafikk. Det viste seg at dette sambandet medførte ein sterk auke i kollektivtrafikken.

Langs denne vegen, Svegatjørn–Rådal, kjem det ikkje til å bu folk – det er jo endelause marker der, og det er ikkje nokon som kan bu der. Men det er traseen som Kystbussen går, og Kystbussen frå Stavanger til Bergen og frå Bergen til Stavanger går kvar bidige time og til utpå natta. Det er slik at når det er mange passasjerar, går det tre og fire kystbussar etter kvarandre. Så denne vegen vil betra kollektivtilbodet – det vil verta 17 minutt raskare å køyra buss frå Stavanger til Bergen. Det vert meir attraktivt i høve til fly, som vert brukt veldig mykje, og endå meir attraktivt i høve til forureinande hurtigbåtar.

Det vil òg vera mogleg å køyra den gamle traseen, og sjølvsagt vil lokalbussar gå der, for der bur det folk, og då vil dei få gå om ikkje i fred, så iallfall mykje meir trafikksikkert, og dei kjem lettare fram.

Hovudpoenget mitt, i den grad det er eit poeng, er at ein kan køyra buss også på firefelts motorveg.

Helge André Njåstad (FrP) [13:43:06]: Som mange før meg har sagt i dag, er dette ein stor dag for mange – spesielt for Os, Bergen, Bergensregionen, Sunnhordland, Haugalandet og Stavanger, som no blir knytte 17 minutt tettare til kvarandre. Det er første steget med omsyn til å knyta saman dei to store byane på Vestlandet, der me veit at ferjefri E39 ytterlegare vil forsterka denne samankoplinga og gjera dette til ein framtidig, veldig spennande felles arbeids- og bustadmarknad.

Som mange òg har sagt, har det vore jobba i 53 år med dette prosjektet, så det er verkeleg på høg tid at me kan votera over dette i dag og gi eit klarsignal til å byggja denne vegen som ein har venta på lenge.

Statsråden sa i innlegget sitt at det var litt usikkerheit knytt til lokale vedtak, og det var behov for å gjera dei unna i fylkestinget i Hordaland i sommar. Eg kjenner litt av bakgrunnen for at dei vart behandla i fylkestinget i Hordaland i sommar og ikkje seinare, og det var fordi det var nokon som pressa på for å få dei opp og fram. Eg vil då i dag gratulera spesielt leiaren i samferdselsutvalet i fylkeskommunen, Gustav Bahus, og ordføraren i Os kommune, Terje Søviknes, med dagen og med deira innsats gjennom mange år og for i hektiske veker å få vedtaket på plass, slik at statsråden kunne levera denne saka i dag til oss. Dei same to karane har òg bidratt til å øva påtrykk for at det berre skal vera etterskotsinnkrevjing og ikkje førehandsinnkrevjing, noko som me alle saman gler oss over.

Eg vil òg rosa Os kommune for at dei, når dei får denne vegen, legg til rette for næringsetablering i den mykje omtalte Endelausmarka som me har snakka om i dag, ein næringspark, Lyseparken, som vil bety mykje for Bergensregionen, som treng areal for å skapa verdiar i framtida. Det at kommunen kjøper og regulerer området og sikrar seg for framtida med å leggja til rette for næring, er positivt, offensivt og noko som vil bety masse for Bergensregionen.

Til slutt: Eg gler meg over dei positive signala knytte til Nordvik- og Kalandseid-området. Eg er veldig glad for at komiteen har jobba godt med omsyn til å koma fram til formuleringar som kjem dei lokalsamfunna i møte, og at me kan danna ein ny politikk som gjer at det er samanheng mellom det som ein betaler, og det ein får igjen. Det er veldig bra at statsråden har fått nokre gode signal frå stortingsfleirtalet i dag, slik at han kan jobba vidare med å utforma denne politikken på ein endå betre måte enn det som ligg i dagens Nasjonal transportplan. I så måte er det hyggeleg at Nordvik og Kalandseid kan vera med og danna grunnlaget for ein ny og betre bompengepolitikk for område som blir berørte på ein slik måte som dei er. Så det gler meg spesielt at ein finn ei god løysing fram til innkrevjing for dei to samfunna.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.