Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Solveig Horne, Ine M. Eriksen Søreide og Torbjørn Røe Isaksen vil møte til muntlig spørretime.
De annonserte statsrådene er så vidt presidenten kan se til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Trond Giske.
Trond Giske (A) [10:02:39]: Jeg har et spørsmål til kunnskapsministeren.
I høst kunne Høyre og Fremskrittspartiet legge fram sitt eget budsjett og endelig få vist hva som er viktigst for dem, hva som er Høyre- og Fremskrittsparti-politikk.
Budsjettet har ført til en storm av protester mot urettferdige kutt: kutt for barn med uføre foreldre, fjerning av sykelønnen for dem med lavest lønn, fjerning av kulturtilbud for eldre og kutt for bevegelseshemmede som trenger bil. Og ekstra opprørt tror jeg folk har blitt fordi de ser at Fremskrittspartiet og Høyre samtidig har råd til mellom 8 000 mill. kr og 9 000 mill. kr i skattekutt for de rikeste.
Erna Solbergs svar er at Høyre bare gjør det de har sagt at de skal gjøre, men i landsmøtetalen sin sa Erna Solberg ordet «skole» 17 ganger og ordet «skattekutt» bare én gang. Likevel svarer Røe Isaksen at den samlede økningen til grunnskole og videregående skole er på 98 mill. kr. I statsbudsjettet satses det altså nesten 100 ganger mer på skattekutt for de aller rikeste enn det satses på grunnskole og videregående skole – ingen ting til tidlig innsats for barn og unge som sliter med lesing, regning og skriving, ingen ting for å redusere størrelsen på klassene, ingen ting for å hjelpe flere gjennom videregående skole, ingen ting for å styrke kampen mot mobbing. I statsbudsjettet er bare skattekuttet til de to, tre rikeste i Norge like mye som hele satsingen på grunnskole og videregående skole.
Mitt spørsmål er: Hvorfor mener kunnskapsministeren at det er riktig å satse 100 ganger så mye på skattekutt som å gi barn og unge kunnskap og utdanning? Mener kunnskapsministeren at skattekutt til milliardærer er det vi skal leve av framtiden, eller er det barn og unges kunnskap vi skal leve av i framtiden?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:04:41]: Jeg mener det er barn og unges kunnskap vi skal leve av i fremtiden. Jeg mener også det er en fordel at man har arbeidsplasser å gå til. Hvis man ser på kunnskapsbudsjettet, så er dette et veldig godt kunnskapsbudsjett. Man kan bare gå gjennom det, man kan se på satsingen på barnehage, på tidlig innsats, på kvalitet i barnehagen – som aldri har vært høyere, doblet de to siste årene. Så kan man gå til skolebudsjettet, hvor det aller viktigste vi satser på, er tidlig innsats, styrkede lærere, nettopp fordi vi vet at det aller viktigste for at elevene skal lære mer og for at flere skal gjennomføre videregående skole, er at man har gode, engasjerte og kvalifiserte lærere. Så kan man gå til FoU-budsjettet, som er historisk høyt. Fra 2010 til 2013, de siste rød-grønne årene, var det en realvekst i FoU-budsjettene – altså forskning og utvikling – på 0,9 pst. Under Solberg-regjeringen har det hittil vært en realvekst på 5 pst. I tillegg kommer andelen til forskning og utvikling, altså investering i fremtidens arbeidsplasser og fremtidens kunnskap, den nest største siden 2000 – bare 2007 var bittelite grann høyere – altså et formidabelt løft. Kunnskapsbudsjettet sett under ett – for både skole, barnehage, forskning og utvikling – er et formidabelt og godt fremtidsbudsjett.
Trond Giske (A) [10:06:05]: Jeg skjønner at kunnskapsministeren ikke bruker opp taletiden sin når han skal snakke om satsingen på skole i statsbudsjettet, for ifølge hans eget svar til Stortinget er den samlede satsingen i statsbudsjettet på grunnskole og videregående 98 mill. kr. Det skriver kunnskapsministeren selv. Samlet satsing på skattekutt er 8,3 mrd. kr, eller altså 8 300 mill. kr.
Arbeiderpartiet la i dag fram sitt alternative statsbudsjett. Der sier vi at vi beholder skattenivået slik det var i 2013 – altså ikke én krone mer i skatt utover det vi hadde i 2013. Da får vi en skikkelig innsats for dem som sliter med lesing og regning tidlig i grunnskolen, vi får 100 mill. kr til satsing på yrkesfag og utstyr i videregående skole, vi får satsing mot mobbing så vi slipper å høre de rystende historiene som vi har hørt de siste ukene, vi får øremerket satsing på skolehelsetjeneste og vi får en solid satsing på kommunene slik at de kan bygge ut skolen, i stedet for det vi nå ser av kutt.
Er Røe Isaksen skuffet over at Høyre og Fremskrittspartiets politikk fører til det stikk motsatte?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:07:09]: Nå har ikke jeg fått tid til å lese hele Arbeiderpartiets alternative budsjett, men det er veldig lite der som tyder på en formidabel kunnskapssatsing.
La meg ta et eksempel på hva denne regjeringen har levert. Vi har sagt at det aller viktigste i skolepolitikken er at elevene skal lære mer. Og den aller viktigste faktoren for at elevene skal lære mer, er at vi har lærere som er gode, engasjerte, faglig på topp og som får karrieremuligheter og faglig påfyll gjennom løpet. Vi har tredoblet innsatsen til videreutdanning, til faglig kompetanseutvikling i skolen, siden Arbeiderpartiet satt i regjering.
Hvis man ser på yrkesfagbudsjettene, så kan man jo ta økningen: Da vi kom inn i regjering, altså med det siste rød-grønne budsjettet som ble lagt frem, så la vi på over 100 mill. kr ekstra. At Arbeiderpartiet legger på litt mer i år, er i og for seg fint, men satsingen kom da vi satt i regjering.
Den viktigste satsingen på yrkesfag er den jobben vi gjør for å få flere lærlingplasser. De foregående åtte årene skjedde det lite for å få flere lærlingplasser. Her kommer det til å komme et krafttak fra regjeringen.
Presidenten: Det blir gitt anledning til oppfølgingsspørsmål – først Martin Henriksen.
Martin Henriksen (A) [10:08:22]: Når regjeringa gjennomfører skattekutt i milliardklassen og samtidig holder igjen på kommuneøkonomien, får det konsekvenser. Ofte ender det med kutt i skolebudsjettene lokalt. Det ser vi skjer nå, bl.a. i Alta, Tromsø, Ski, Modum, Stavanger og en lang rekke andre kommuner. Resultatet blir færre lærere, større klasser og mindre tid til å ta seg av hver enkelt elev, stikk i strid med nasjonale målsettinger.
En av kommunene der skolebudsjettet er foreslått kuttet, er Stavanger. Der sier Petter Enoksen i FAU ved Lassa skole noe som er inne ved kjernen av utfordringa. Han sier:
«Tidlig innsats, etterutdanning av lærere, styrket ledelse på skolene og innsats mot mobbing har politikerne vedtatt er viktig. Alt dette blir det vanskelig å få gjort noe med (…)»
Konsekvensen av store skattekutt og samtidig å holde igjen på kommuneøkonomien ser vi i kommunene.
Forstår kunnskapsministeren at kommunenes kutt i skolebudsjettene fører til det stikk motsatte av et løft for skole og kunnskap?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:09:25]: Jeg forstår at det kan være vanskelig mange steder lokalt å prioritere. Samtidig vet jeg, hvis man ser på kommunebudsjetttallene, at det kommuneopplegget som vi har levert, er fullt på høyde, både når det gjelder nivå og når det gjelder frie inntekter, med det som har vært vanlig i Norge. Jeg vet at det noen steder har kommet budsjettforslag hvor de foreslår å redusere f.eks. antall lærerstillinger. Alta er ett eksempel. Der var jeg i går. Der er det Arbeiderpartiet som har, om ikke gått i bresjen for det, så i hvert fall støttet det, etter hva jeg fikk opplyst. Jeg håper jo at alle kommuner satser på skole, men jeg mener samtidig det er en bedre vurdering at den beslutningen tas lokalt, enn at vi skal sitte og detaljstyre det herfra.
Så er det riktig at det er skattelettelser inne i budsjettet. Hvis man f.eks. ser på et av de store problemene i Norge – det at vi må klare å utnytte den forskningen vi har på en bedre måte – så er det mangel på privat kapital. Vi har rett og slett ikke nok folk som investerer i arbeidsplasser i Norge. Da er det en god idé å gjøre det lettere å investere i arbeidsplasser.
Presidenten: Ivar Odnes – til oppfølgingsspørsmål.
Ivar Odnes (Sp) [10:10:44]: Det er stor einigheit i denne salen om at såkalla tidleg innsats er viktig for å auka læringsutbyttet til eleven og forhindra at lærevanskar veks stort utover i utdanningsløpet. Dette har òg Senterpartiet støtta. Det som er realiteten nå, er jo at vi ser at mange kommunar nå må kutta her. Eit eksempel er Sandnes kommune, der rådmannen føreslår kutt på fleire titals millionar i skulen. Dei planlagde kutta kan føra til at ein får fleire som har skulevegring og droppar ut av vidaregåande skule. Det uttalar ein skulepedagogisk leiar til avisa Stavanger Aftenblad. Eg vil då få stilla følgjande spørsmål:
Meiner kunnskapsministeren at det å slå saman klassar og ta bort styrkingstimar og andre individuelle oppfølgingstiltak i basisfaget samsvarar med målsettinga om tidleg innsats i grunnskulen?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:11:40]: Jeg har mange meninger om det, men overordnet sett mener jeg det er veldig fornuftig at kommunepolitikerne – som er valgt lokalt, som står til ansvar lokalt, som møter sine velgere i butikken hver eneste dag – tar disse beslutningene, og at det ikke detaljstyres fra nasjonalt hold. Så skal vi gjøre mer av det som vi vet virker, fra nasjonalt hold. Det er f.eks. å gjøre det lettere for kommunene å videreutvikle sine skoler gjennom kompetansepåfyll til lærerne. Vi har i dag forsterket innsats fra 1. til 4. trinn. Det er det viktig å opprettholde. Vi investerer massivt – historisk høyt – i kvalitet i barnehagen, som vi vet er det aller viktigste for at alle barn i Norge skal få en best mulig start i livet. Det mener jeg er viktige nasjonale tiltak som vi følger opp gjennom budsjettet, men jeg kan dessverre ikke, uansett hvor mye jeg har lyst, gå inn og detaljkommentere hvert eneste kommunebudsjett i landet.
Presidenten: Torgeir Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:12:52]: I går la SV fram sitt alternative statsbudsjett, og vår samla innsats på heile løpet frå barnehage til forsking er 4,3 mrd. kr meir enn det regjeringa har lagt fram. For dei som er glade i tal, er dette cirka det same som det regjeringa la opp til i skattekutt til dei alle rikaste, så for SV er kunnskap landets formue.
Lærarar eg har snakka med, synest det er vel og bra at regjeringa vidarefører den satsinga på vidareutdaning som dei raud-grøne starta, men dei synest at dette er ei veldig snever enkeltsatsing, og i dette budsjettet er dette det einaste store som regjeringa satsar på.
Mitt spørsmål til ministeren er: Kva meiner ministeren kan vere den neste store satsinga i skolen for å skape eit lyft?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:13:47]: Takk for spørsmålet.
Jeg tror nøkkelen, altså kjernen, i skolens utfordring er det norske paradokset, nemlig at relativt sett bruker vi veldig mye ressurser på norsk skole. Det er ikke alltid det føles sånn ute i sektoren, men tallene viser det. Samtidig er de faglige resultatene våre på en del områder middels eller under middels.
Da må vi forsøke å finne ut hva som er nøkkelen til å løse denne utfordringen. Jeg mener at tidlig innsats er viktig, særlig i barnehagen. Jeg mener at i barnehagepolitikken har det vært mye – ikke for mye – oppmerksomhet på kvantitet, vi har bygd ut veldig mange plasser, men vi har ikke vært like opptatt av innholdet. Det er et viktig prosjekt.
Så mener jeg at lærerkompetanse på alle trinn er helt avgjørende, og jeg vil fremheve bl.a. det å legge om lærerutdanningen og få en praksisnær femårig mastergradsutdanning, som gjør at lærerne på alle nivåer i skolen har gode faglige forutsetninger, ikke bare for å bruke kunnskapen de har fått med seg, men også for å tilegne seg ny kunnskap gjennom en lang karriere i skolen.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:15:05]: Mitt spørsmål går også til kunnskapsministeren.
De fleste barnehager i landet er veldig gode og har ansatte som gjør en kjempejobb hver eneste dag. Samtidig vet vi at tilbudet varierer – det er forskjell på både innhold og kvalitet i barnehagene. Statsråden har lovet en kvalitetsreform for barnehagen, og Kristelig Folkeparti er glad for veldig mange av de grepene som kunnskapsministeren har signalisert.
Kristelig Folkeparti mener at det viktigste vi kan gjøre for å sikre et barnehagetilbud med god kvalitet, er å sørge for at det er nok voksne i barnehagen. Dersom det ikke er nok voksne som kan se hvert enkelt barn – som kan trøste, gi kos, være med ut og leke, lese høyt – er ikke barnehagen et godt og trygt alternativ. Derfor mener vi at regjeringens målsetting om å innføre en bemanningsnorm innen 2020 er veldig sent.
Jeg har lagt merke til at statsråden mener at læring må man ha mer av i barnehagen, og at det er en viktig vei til bedre barnehager i Norge. For å fremme mer læring er det bl.a. signalisert at statsråden ønsker en tydeligere rammeplan for hva barna skal lære i barnehagen, og har et mål om at alle barn skal kunne norsk når de begynner på skolen.
Det er helt klart at barn lærer mye og utvikler seg i barnehagen. For Kristelig Folkeparti er det viktig at alle barn får mulighet til å gå i barnehage de siste årene før de begynner på skolen. Barnehagen er en viktig arena både for å utvikle sosial kompetanse og for språkutvikling – gjennom lek og samspill og gjennom kreativ utfoldelse. Det er dette som er barnehagens kjerneoppgave, og det er dette tid og ressurser først og fremst bør brukes til. Derfor er vi litt skeptiske til de nye kravene til kartlegging og rapportering, som vil gjøre at de ansatte kanskje må sitte mer på kontoret – framfor å bruke tiden sammen med barna. Så mitt spørsmål er: Mener statsråden at barnehagen skal utvikles i en skolefaglig retning, der det settes krav til å oppfylle spesifikke læringsmål, dokumentasjon og språkkartlegging?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:17:13]: Vi har sagt at vi skal komme tilbake til disse spørsmålene, men noen foreløpige konklusjoner har jeg trukket. Jeg mener ikke at barnehagen skal bli en skole, og det skal være et klart skille mellom den læringen som foregår på skolen, og den type læring man har i en barnehage. Jeg er skeptisk til at vi skal ha en type læringsmål i barnehagen som vi har i skolen. Det første, viktigste løftet i barnehagen er å få inn enda flere ansatte med det som ofte kalles relevant barnefaglig kompetanse, altså flere med fagbrev, og flere barnehagelærere.
Jeg er enig i at vi trenger en bemanningsnorm også, men så er det slik, som representanten sier, at i regjeringserklæringen står det at vi skal ha det innen 2020. Det er ikke en ikke-mulig før-dato, men det er en senest-dato. Det første løftet vi har satt i verk nå, er barnehagelærer- og fagarbeiderløftet. Det er der de aller fleste midlene brukes, til den historisk høye kvalitetssatsingen i barnehagen som vi har satt i gang. Det er der støtet virkelig settes inn.
Så mener jeg at når det gjelder kartlegging og observasjon, er det viktig å holde tunga rett i munnen. Observasjon må foregå hele tiden i en barnehage, og det aller viktigste er å sikre at man klarer å fange opp de barna som uten hjelp, uten ekstra støtte, kanskje vil få en dårligere start i livet fordi de f.eks. har dårlig språkutvikling, eller fordi de kommer fra en familie hvor veldig få snakker norsk; kanskje ikke foreldrene snakker norsk. For å få til det må vi ha observasjon, men det er ikke gitt, og jeg er også skeptisk til det, at det betyr at vi skal ha en kartlegging av alle barn, sånn som den forrige regjeringen antydet. Jeg mener at det kanskje er å skyte på mål med hagle, og at vi må si observasjon først, og så må jo kartleggingen eventuelt komme inn for dem som trenger ekstra oppfølging.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:19:18]: Jeg vil takke statsråden for svaret.
Det kommer få signaler om hva statsråden egentlig tenker at skal være læringsmål, og hva dette kvalitetsløftet egentlig dreier seg om på akkurat det området. Det er godt å høre at statsråden også er opptatt av bemanningsnorm, og at vi må ha flere voksne med barnefaglig kompetanse inn i barnehagene. Det står vi sammen om.
Men de signalene som har kommet så langt, og som vi kan ha lest om i media også, er at man er veldig opptatt av det å stille læringsmål for barnehagen, at barnehagen ikke bare skal være et sted der barn passes på. Det har gjort oss litt bekymret for at vi nå går i retning av at barnehagen likner mer og mer på en skole. Jeg vil igjen stille spørsmålet: Mener statsråden at barnehagen skal utvikles i skolefaglig retning, der det settes krav til å oppfylle spesifikke læringsmål, dokumentasjon og språkkartlegging?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:20:29]: Jeg mener jeg svarte på det, men jeg kan godt uttrykke meg enda klarere. Jeg er skeptisk til at vi skal ha læringsmål i barnehagen som vi har det i skolen. Bare for å illustrere forskjellen – veldig forenklet: En skoles læringsmål er at du skal kunne gangetabellen. En type ferdighetsmål, en type prosessmål, som man har i barnehagen, er at du skal jobbe med gangetabellen. Jeg mener at i rammeplanen i dag er det mulig å tydeliggjøre den læringen som foregår i barnehagen, enda bedre. Jeg mener det er mulig f.eks. å ha mer realfagssatsing, flere naturfagseksperimenter, enda bedre språkarbeid i mange barnehager, men jeg ønsker ikke at vi skal ha en barnehage som blir som en skole. Det skal fortsatt være en viktig og avgjørende forskjell på barnehagen og skolen.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Anders Tyvand.
Anders Tyvand (KrF) [10:21:34]: Jeg syntes det var spesielt å lese statsrådens uttalelser om at det må bli slutt på at barnehagen er et sted hvor barna bare blir passet på. Det stemmer ikke med mine erfaringer fra barnehagen i det hele tatt. Jeg har selv både en treåring og en femåring i barnehagen, og jeg kan fortelle statsråden at det foregår allerede utrolig mye læring i barnehagen. Men det skjer på litt andre premisser enn på skolen. Det skjer gjennom lek, gjennom samhandling med andre barn og voksne, og det skjer uten formelle læringskrav, uten formelle kompetansemål og uten et omfattende regime for testing og rapportering. Nå vil statsråden at barna skal lære mer i barnehagen for at de skal være bedre forberedt når de begynner på skolen. Hvis det er sånn at denne læringen skal være en forutsetning for at barna skal kunne lykkes på skolen, betyr det da at alle barn må gjennom dette? Betyr dette at Høyre nå vil gå bort fra tanken om valgfrihet for familiene og innføre obligatorisk barnehage for alle barn?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:22:32]: Svaret på det er nei. Men representanten vil kanskje høre litt mer også. Barnehagen skal fortsatt være frivillig. Hvorfor mener vi at det er bra for barna å gå i barnehagen? Det er noen som er opptatt av det samfunnsøkonomiske i dette, og det er vel og bra. Det gjør at foreldrene kan være ute i jobb samtidig som man har et sted hvor barna kan være. Det er bra for samfunnsøkonomien.
Det jeg er mest opptatt av, er at det er overveldende dokumentasjon på at det å gå i en god barnehage er bra for alle, i hvert fall for nesten alle, og særlig for barn som kommer fra minoritetsfamilier. Hvis man ikke kommer fra et hjem hvor det snakkes norsk, f.eks., så er det å gå i barnehage i seg selv kjempeviktig for å få en god start i livet. Det foregår masse bra læring i norske barnehager, det foregår veldig mye læring i dag. Men det betyr ikke at vi ikke skal ha ambisjoner om at den læringen skal bli enda bedre, og at flere barnehager skal jobbe systematisk med det. For dessverre er forskjellene for store.
Presidenten: Rigmor Aasrud – til oppfølgingsspørsmål.
Rigmor Aasrud (A) [10:23:48]: Høyre sto sammen med de rød-grønne regjeringspartiene da vi behandlet barnehagemeldingen i forrige periode. Et mål der var å øke kvaliteten i barnehagene. Vi avsatte derfor 150 mill. kr i den perioden til det, og vi var glade for at statsråden plusset på 10 mill. kr. Nå har vi styrket kommuneøkonomien. I sin tale på Høyres landsmøte var statsråden opptatt av dette med å øke muligheten for å få flere ansatte i barnehagene, og Unio var selvsagt glade for det. Men i et svar på et spørsmål i forbindelse med statsbudsjettet sier statsråden at det eneste han har foretatt seg, er å øke tilskuddene til de private barnehagene. I går så vi oppslag som viser at det er sosiale skjevheter når det gjelder hvilken bakgrunn unger i private og kommunale barnehager har. Mener statsråden at det å øke tilskuddet til de private barnehagene er et treffsikkert virkemiddel i så måte?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:24:44]: Det er to svar på det. Det ene svaret er at så vidt jeg vet, var det et ganske samlet storting – i hvert fall var forrige regjering også med på det, eller ledet an – som sa at man skulle ha likebehandling mellom de offentlige og de private barnehagene. Det har vært naturlig, det har vært fulgt opp av forrige regjering, og det ble også fulgt opp av oss i fjor. Det er ikke foreslått fulgt opp i 2015, men det har vært et felles utgangspunkt. Det er det ene svaret.
Det andre svaret er at vi kommer til å gå igjennom hele finansieringsordningen for barnehagene – både for å se på om man har et tilstrekkelig godt finansieringssystem for å sikre en likeverdig kvalitet, og for å se på om det er urimelige finansieringsforskjeller som ligger i systemet. Vi fulgte opp vår likebehandling av barn i private og offentlige barnehager i budsjettet for inneværende år. Vi har ikke foreslått en økning i 2015. Vi har derimot foreslått en kvalitetsheving, med 60 mill. kr ekstra til kvalitetstiltak i barnehagen, noe som gjør at vi nå ligger på et historisk høyt nivå, med en dobling i løpet av to år.
Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.
Marit Arnstad (Sp) [10:25:58]: Debatten om kvalitet i barnehagene er viktig. Det kommer nok til å bli en debatt som mange er opptatt av framover. Det kan handle om mange ulike ting. Det kan handle om nok ansatte og bemanningsnorm. Det vil igjen bety økte lønnskostnader og pensjonskostnader. Det kan handle om vedlikehold og vikarer, og at det ikke er for mange barn i hver barnehage.
Jeg tror også at en på dette området ikke kommer bort fra at den virkelige nøkkelen til bedre kvalitet i barnehagene, er kommunenes økonomi. Jeg synes statsråden kanskje slapp litt enkelt unna det forrige spørsmålet. Det er lett for en statsråd å love penger på vegne av kommunene. Det er også lett for en statsråd å skylde på kommunene og skylde på lokale prioriteringer når ting ikke blir helt som en sjøl ønsker. Alle partiene i denne salen, unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, har erkjent at kommuneopplegget er for dårlig. Det er for mange oppgaver som er lagt inn, som ikke er finansiert. Spørsmålet til statsråden blir fortsatt: Hvis han ønsker bedre kvalitet – hvordan skal han overtale sine kolleger i regjeringen til å forstå at bedre kvalitet i barnehagene også fordrer en bedre kommuneøkonomi?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:27:08]: Vi leverer et kommunebudsjett som er fullt på høyde med det som har vært vanlig de siste årene, og våre tiltak for barnehagene er finansiert.
Det er mulig at jeg er en av de få som levende husker høsten i fjor. En av de tingene som denne regjeringen fikk kritikk for, var at det var et uttak fra kommunerammen på grunn av kontantstøtten, som veldig mange kommuner reagerte på, fordi de mente at det uttaket var for stort. Det kom flere spørsmål, bl.a. fra Senterpartiet. Det er ordnet for neste år. Hvis jeg ikke husker feil, koster det ca. 500 mill. kr, som er tilbakeført til kommunene.
I tillegg ligger det i budsjettet inne tidenes økning på kvalitet. Det ligger inne 100 mill. kr til flere plasser, slik at kommunene kan bygge ut flere plasser og ha et mer fleksibelt opptak enn i dag. Alt dette til sammen gjør at kommunene har gode forutsetninger for å kunne satse på kvalitet i barnehagene til neste år, og at våre løfter om kvalitetsheving ikke er innfridd, fordi vi har fortsatt mange år igjen, men første steg er i hvert fall tatt.
Presidenten: Iselin Nybø – til oppfølgingsspørsmål.
Iselin Nybø (V) [10:28:20]: Statsråden har selv vært inne på at det er av stor betydning at de ansatte i barnehagene har barnefaglig kompetanse, og spesielt at vi får barnehagelærere inn i barnehagen.
For oss i Venstre handler det ikke først og fremst om at vi ønsker å gjøre barnehagen mer skoleaktig, men det handler om å ha ansatte med den kompetansen som trengs for å fange opp unger tidlig – enten det gjelder språklige utfordringer, det gjelder overgrep, eller det gjelder mobbing.
Det er mange tilfeller av elever som faller ut av skolen høyt oppe i skoleløpet, som forteller at mobbingen begynte allerede i barnehagen, så det å ha barnehagelærere i barnehagen har stor betydning, for det er en forskjell på å ha folk med kompetanse der og folk som bare er gode omsorgspersoner. I dag har mange kommuner mange på dispensasjon, så jeg vil derfor spørre statsråden hva han tenker å gjøre for å få flere barnehagelærere i barnehagen.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:29:29]: Først er det viktig å si at det er viktig med relevant barnefaglig kompetanse, men det er også veldig viktig å si at de mange tusen assistentene som jobber i norsk barnehage, gjør en kjempebra jobb. Mange av dem har veldig lang erfaring og er populære blant barna, og det er viktig.
Så er det viktig med barnehagelærere, og det er viktig med fagbrev. Kvalitetssatsingen vår har nettopp de to formålene: at flere skal ta fagbrev og få støtte til det – det skal bli lettere, og det er finansiert – og at flere med fagbrev skal ta barnehagelærerutdanning. En nøkkel til å få til det er at det i større grad enn i dag er flere plasser for dem som vil ta barnehagelærerutdanningen i den barnehagen der de er, altså de som allerede er i barnehagen, og som vil fortsette å være i barnehagen samtidig som de videreutdanner seg til barnehagelærer ved siden av. Og med en satsing og en opptrapping i årene som kommer, vil man kunne klare å tette det gapet som gjør at 4 400 barnehagelærere ikke er i barnehagen i dag, og som trengs i barnehagen.
Presidenten: Torgeir Knag Fylkesnes – til siste oppfølgingsspørsmål.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:30:43]: Eg trur eg kan forsikre ministeren om at vi er mange både levande i salen og som hugsar hausten i fjor og dei store kutta som regjeringa gjorde i barnehagane, både i plassar, opptak, talet tilsette og pris. Det er jo det som er det store paradokset her, at viss barnehagane er så viktige som ministeren vil ha det til – og som SV er heilt einig i – burde ikkje fleire barn få lov til å gå i barnehagen?
Ministeren sa i førre svar at tidleg innsats er neste store satsing, og at det å gå i barnehage er viktig. I så fall, må det ikkje da vere viktig at flest mogleg får moglegheita til å gå i barnehagen? Viss ikkje går ein jo glipp av denne store innsatsen.
Spørsmålet mitt er enkelt og greitt: Kvifor aukar regjeringa kontantstøtta samtidig som dei aukar prisane i barnehagen?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:31:42]: Vi øker kontantstøtten – det skjer i inneværende år – fordi vi mener det er viktig at foreldrene også har en valgmulighet. Det er ingen motsetning mellom kontantstøtte og barnehage. Det er på tide at vi slutter å late som om det er det, for det er ikke det. Kontantstøtte er for de helt tidlige årene. Jeg vet at også Arbeiderpartiets leder har anerkjent at kontantstøtte er for de tidligere årene, barnehage kommer senere. Barnehagedeltakelsen blant femåringene i Norge er på ca. 97 pst.
Vi gjør også mye viktig for å få flere inn i barnehage. La meg nevne to ting: Vi gjør noe som har blitt snakket om lenge, nemlig å lage en nasjonal minstenorm for sosial foreldrebetaling for å sørge for at de som har lavest inntekt, får rimeligere barnehage. Det er et viktig bidrag. Så skal vi bruke 100 mill. kr i 2015 på flere barnehageplasser i kommunene slik at de også kan ha mer fleksible opptak. Sammen med gratis kjernetid-prosjektet – som fortsetter – er det et viktig bidrag for å få enda flere inn i en barnehage hvor kvaliteten skal bli enda høyere.
Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.
Geir Pollestad (Sp) [10:32:56]: Mitt spørsmål går til forsvarsministeren.
Vår nasjonale forsvarsindustri er en viktig del av vår sikkerhets- og beredskapspolitikk. Kongsberg Gruppen er en svært sentral del av vår forsvarsindustri. Som en del av regjeringens strategi med å kvitte seg med statlig eierskap i viktige norske bedrifter, har regjeringen foreslått å gi fra seg kontrollen over Kongsberg Gruppen ved å selge seg ned til 34. pst.
Norge har, i motsetning til de fleste andre land, ikke et regelverk om hvem som kan eie strategisk viktige bedrifter i landet. Det betyr i praksis at en kan få en situasjon der ikke-allierte, med regjeringens velsignelse, kan sikre seg 66 pst. av Kongsberg Gruppen. Dette er etter Senterpartiets syn en skremmende tanke.
I regjeringens eierskapsmelding er de sikkerhetspolitiske konsekvensene av nedsalget i Kongsberg Gruppen ikke omtalt.
I spørretimen sist onsdag viste statsministeren bare til det regelverket vi har i dag, og som altså ikke regulerer hvem som kan eie selskaper. Det var Kongsberg Gruppen selv som måtte komme til Stortinget med denne informasjonen som regjeringen ikke hadde tatt opp.
Så mitt spørsmål til forsvarsministeren er: Er det forsvarsministerens syn at det ut fra et forsvars- og sikkerhetsperspektiv ikke spiller noen rolle hvem som eier Kongsberg Gruppen, eller var forsvarsministeren ikke med på prosessen med å utarbeide eierskapsmeldingen?
Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [10:34:39]: Som representanten Pollestad godt vet, hører dette spørsmålet inn under en annen statsråds konstitusjonelle ansvarsområde, nemlig næringsministerens, som eierdepartement, og som forvalter av det statlige eierskapet. Men jeg skal likevel gi et svar på det spørsmålet som stilles. Det er også identisk med et skriftlig spørsmål jeg har fått fra representanten Pollestad, og som vil bli besvart innen fristen.
Det har vært klargjort både fra statsministeren og fra næringsministeren at et eventuelt nedsalg, eller dvs. bruk av denne fullmakten som nå ligger der, ikke vil bli benyttet før det er gjort en grundig vurdering av flere forhold, deriblant Kongsberg Gruppens betydning for nasjonal sikkerhet.
Kongsberg Gruppen har også en ikke ubetydelig omsetning i sivil sektor, noe som kan bidra til å legge kompliserende faktorer til et eventuelt nedsalg. Det er altså gitt en fullmakt til å kunne selge seg ned, men det er en rekke forhold som må på plass, og det må utredes om det kreves tilpasning i sikkerhetslovgivningen vår for å kunne ivareta hensynet til nasjonal sikkerhet.
Som representanten Pollestad helt riktig er inne på, har Norge, i motsetning til en del andre land, eierskapet som sin kontrollmekanisme – det er altså ikke egne sikkerhetsbestemmelser som knytter seg til de problemstillingene som tas opp. Derfor er det noe som må vurderes særskilt, og som selvsagt vil bli gjort. Dette har også både statsministeren og næringsministeren redegjort tydelig for.
Så vil jeg bare helt avslutningsvis si at forsvarsmarkedet gjennomgår ganske store endringer. Det er ikke eksklusivt for Norge, det skjer i hele Europa, i hele verden. Det er store konsolideringer, og det er store endringer i forsvarsmarkedet sammenliknet med det man hadde tidligere. Det betyr også at man må ha en oppdatert eierskapspolitikk, men det må være en reell og seriøs vurdering av hvordan man best kan ivareta også de forholdene som knytter seg til sikkerhet for norske interesser.
Geir Pollestad (Sp) [10:36:38]: Jeg føler det er helt naturlig å stille spørsmål om sikkerhets- og beredskapspolitikken til landets forsvarsminister. Jeg takker for svaret, og jeg er glad for at en vil utrede om det kreves tilpasninger i nasjonal sikkerhetslovgivning for å ivareta hensynet til vår nasjonale sikkerhet.
På høringen i næringskomiteen ble det jo pekt på at dette er regulert i Danmark, Sverige, Finland, Tyskland, Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og USA. Det er til dels omfattende reguleringer som brukes, og det vil sannsynligvis ta lang tid å utforme et slikt regelverk i Norge. Jeg undrer meg ennå på hvorfor regjeringen ikke kunne vente med å be om en salgsfullmakt til en hadde på plass et slikt regelverk, og det undrer meg hvorfor en ikke problematiserte dette i eierskapsmeldingen.
Men mitt oppfølgingsspørsmål er: Er regjeringen i gang med dette arbeidet – snart et halvt år etter at meldingen ble lagt fram – og hvor lang tid kan en vente at det tar å vurdere, utrede, vedta og implementere et slikt regelverk?
Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [10:37:38]: Igjen må de konkrete spørsmålene knyttet til dette stilles til den statsråden som har konstitusjonelt ansvar for å gjennomføre eierskapspolitikken, og det er altså næringsministeren. Men: Det er også i denne sammenheng viktig å understreke at selv om en fullmakt gis, betyr ikke det at den benyttes. Fullmakten benyttes først når man er klar til å benytte den – og det gjelder jo ikke bare de sikkerhetsmessige sidene, det kan like fullt gjelde markedsmessige sider – altså når det er fornuftig eventuelt å vurdere en slik fullmakt brukt. Det er ikke gitt at det sammenfaller i tid med når fullmakten er gitt.
Det er, som representanten sier, helt riktig at flere andre land har valgt ulike modeller. Den modellen Norge har valgt, nemlig å styre gjennom eierskapet, er en modell som har vært der i svært mange år, også de siste åtte årene da Senterpartiet satt i regjering, og det er den modellen man for norsk del har valgt for å kunne styre det statlige eierskapet best mulig.
Presidenten: Det blir gitt anledning til oppfølgingsspørsmål – først Liv Signe Navarsete.
Liv Signe Navarsete (Sp) [10:38:53]: Regjeringa ber altså om ei salsfullmakt for Kongsberg Gruppen utan at dei følgjer eit regelverk som varetek dei sikkerheitspolitiske omsyna, og ut frå det eg har høyrt i dag, vil ein då vente på å få det regelverket på plass før ein tek stilling. Då kan ein sjølvsagt undre seg på kvifor ei salsfullmakt var viktig. Men ut frå ein ståstad i forsvars- og sikkerheitspolitikken, som er statsråden sitt ansvarsområde: Ville det ikkje ha vore like effektivt å behalde det statlege fleirtalseigarskapet for Kongsberg Gruppen, og vil statsråden – ut frå sitt konstitusjonelle ansvar – arbeide for det?
Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [10:39:40]: Som jeg sa i mitt forrige svar, er forsvarsindustrien under en ganske rivende utvikling, og det betyr at vi også må ta høyde for det i hvordan vi forvalter vårt statlige eierskap. Når det er sagt, vil jeg igjen vise til det som både statsministeren og næringsministeren har sagt: Det vil ikke bli brukt en fullmakt før man har klargjort alle forhold knyttet til dette.
Det er ikke noe rart i at man ber om en fullmakt på et tidligere tidspunkt enn at man velger å benytte den – det har man gjort for alle de andre selskapene også. Det er ikke gitt at den benyttes på samme tidspunkt, og det er jo fordi man skal gjøre disse vurderingene. Statsministeren har også vært veldig klar på at spørsmål knyttet til både arbeidsplasser, utvikling og sikkerhet må være gjort og være på plass før det er aktuelt å benytte seg av denne fullmakten.
Presidenten: Else-May Botten – til oppfølgingsspørsmål.
Else-May Botten (A) [10:40:39]: Jeg tar et sitat:
«Før et eventuelt nedsalg i Kongsberg må det utredes om det kreves tilpasninger i nasjonal sikkerhetslovgivning for å ivareta hensynet til vår nasjonale sikkerhet. En vurdering av forsknings- og utviklingsmessige forhold i forsvarssektoren vil også være en naturlig del rundt vurderingen av nasjonal sikkerhet.»
Det var svaret til forsvarsministeren på et skriftlig spørsmål fra Laila Gustavsen her i høst.
Men det står jo ikke et eneste ord i eierskapsmeldingen om dette. Hvor har da forsvarsministeren vært, med tanke på den planen som ligger i forhold til eierskapsmeldingen? Hva slags plan er det for å utrede her – når har den jobben startet, når skal den begynne, når skal den være ferdig? Og det er merkelig, uansett om man ikke skal bruke fullmakten, å be om en fullmakt før man gjør den jobben i forkant.
Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [10:41:33]: Jeg syns det var et godt sitat representanten leste opp, fra mitt tidligere svar til Laila Gustavsen på et skriftlig spørsmål.
Som jeg også har svart i flere omganger her nå, er det arbeidet avgjørende for at vi skal kunne vurdere bruk av fullmakten. Det er ikke noe spesielt eller oppsiktsvekkende i at man ikke har alle forhold klarlagt, f.eks. de markedsmessige forholdene, før man ber om en fullmakt. Jeg mener det er viktig å gjøre det fordi vi skal ha en grundig prosess og en grundig vurdering.
Samtidig er det viktig at vi også for framtida har anledning til å skaffe Kongsberg – og andre – gode strategiske partnere i en situasjon og i et marked som er i en veldig sterk utvikling.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Iselin Nybø (V) [10:42:34]: Mitt spørsmål går til kunnskapsministeren og handler om barnehage.
Oslo kommune har gjennomført et prosjekt med gratis kjernetid i enkelte bydeler, og det har blitt lagt fram en rapport som viser til dels gode resultater, men det er kanskje ikke så målrettet som man hadde håpet på. Det viser seg at barnehagebruken blant fireåringer og femåringer med innvandrerbakgrunn har økt med 15 pst. Samtidig viser det seg at ni av ti kroner som brukes, ikke har noen effekt, fordi mange av de ungene som nå får gratis kjernetid i det prosjektet, uansett ville ha benyttet seg av et barnehagetilbud.
Jeg tror ikke det er noen uenighet om viktigheten av å gå i barnehage. Jeg tror heller ikke det er noen uenighet om at noen unger i større grad enn andre har nytte av og behov for å gå i barnehage før de begynner på skolen, ikke minst med tanke på språk og utfordringer med språket.
Når vi ser at vi kan målrette dette tilbudet, og når vi ser at gratis kjernetid har stor betydning for de ungene som da får anledning til å gå der, tenker vi i Venstre at det å gå i barnehage ikke skal være avhengig av foreldrenes økonomi. Alle unger bør få den nytten som det gir å gå i barnehagen, selv om foreldrene har dårlig råd og ikke har råd til å betale makspris for barnehagetilbudet.
Mitt spørsmål til statsråden er om han ikke er enig med Venstre i at vi nå bør innføre gratis kjernetid for lavinntektsfamilier i hele landet. Nå har vi denne rapporten som viser at det virker. Er det ikke da bare å innføre det?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:44:38]: Gratis kjernetid-prosjektet ligger hovedsakelig i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, men jeg oppfatter at representanten hadde et litt bredere spørsmål enn det, nemlig om man ikke burde innføre gratis kjernetid for alle lavinntektsfamilier.
Til det vil jeg si at jeg synes det er viktig at tilgangen til barnehager blir bedre for dem som har dårligst økonomi. Derfor er det bidraget som denne regjeringen har gitt – som har blitt snakket om i mange år, men som ikke har blitt prioritert – en målrettet ordning, en nasjonal minstenorm, for hva slags sosial betaling man skal ha i barnehagen. Representanten er helt sikkert godt kjent med systemet, men grunnen til at den er viktig, er at selv om det er lovpålagt at kommunene skal ha en moderasjon for de familiene som har dårlig råd, vet vi at 15–20 pst. av kommunene ikke har det. Samtidig er ordningen vår innrettet slik at den gir færre uheldige effekter ved at man øker i inntekt, enn det f.eks. en stram inntektsgradering på gratis kjernetid for alle veldig lett kunne gjøre. Den er også innrettet slik at kommunene forutsettes å bruke de midlene som de allerede i dag bruker på moderasjon, på å opprettholde gode moderasjonsordninger – altså gjøre den nasjonale minstenormen bedre. Det er altså ikke en maksordning, men et minimumskrav til kommunene.
Det har vært regjeringens prioriteringer for budsjettet i 2015. Jeg vil gjerne fortsette å prioritere at de med lavest inntekt skal få bedre tilgang til barnehage, men jeg kan ikke stå her og love at det vil komme forslag om gratis kjernetid for alle lavinntektsgruppene.
Iselin Nybø (V) [10:46:29]: Først: Takk for det svaret som jeg har fått.
En av grunnene til at man ønsker at unger skal gå i barnehage – og kanskje spesielt de med innvandringsbakgrunn – er det som handler om det norske språket og språkferdigheter. Denne rapporten viser at det er veldig stor variasjon mellom barnehagene når det gjelder hva slags utbytte man får, og hva slags språkmiljø som er i barnehagene. Det skyldes helt sikkert ulike ting, men det er klart at når kommunene har problemer med å få tak i kompetent personale, og det er lav arbeidsledighet, som gjør at man gjerne blir nødt til å ansette folk som er gode omsorgspersoner, og som gjør en god jobb i barnehagen, men som kanskje ikke snakker veldig godt norsk selv, er det en utfordring å lage gode språkmiljøer for de ungene som virkelig trenger å løftes språklig.
Mitt oppfølgingsspørsmål til kunnskapsministeren er litt todelt. Først: Rapporten viser at to år i barnehage før man begynner på skolen ikke nødvendigvis er nok hvis man skal lære seg norsk godt nok til å kunne begynne på skolen, hvis man kommer fra en familie der man ikke bruker norsk hjemme og derfor ikke har et veldig godt grunnlag i språket. Tenker ikke kunnskapsministeren da at siden vi har fått gratis kjernetid til fireåringer og femåringer for alle lavinntektsfamilier, må neste skritt bli at også unger som er yngre enn det, får muligheten til å gå i barnehagen, på tross av familiens relativt dårlige økonomi? Det er det ene spørsmålet.
Det andre spørsmålet er: Hva tenker kunnskapsministeren at vi kan gjøre for å bedre språkkompetansen i barnehagen, for å sikre oss et personale som er gode i norsk, og som har kompetanse, slik at vi kan bruke den arenaen til å sørge for at ungene er gode nok i norsk når de begynner på skolen?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:48:27]: Svaret på det første spørsmålet er ja. Jeg vil gjerne gjøre det enda enklere – noe denne regjeringen også har foreslått – for foreldre fra lavinntektsfamilier å sende barna i barnehage. Men jeg tror vi også skal huske på at det for en del ikke er bare økonomien som sperrer. Det kom bl.a. en undersøkelse for et par måneder siden som viste at for en del med minoritetsbakgrunn og dårlige språkkunnskaper, er det å søke ganske komplisert – rett og slett det å vite hvordan man skal få barna inn. Derfor har noe av suksessen med gratis kjernetid-prosjektet, f.eks. i bydeler i Oslo, vært at man ikke bare har gitt gratis kjernetid, men man har aktivt alliert seg med sivilsamfunnet, f.eks. moskeer, man har drevet aktiv barnehagerekruttering og gått hjem til folk, banket på døren og sagt: Slik kan du sende barna dine i barnehagen. Det mener alle er fornuftig. Det er svaret på det første.
Svaret på det andre spørsmålet – om barnehagelærere – er: systematisk arbeid, og derfor burde vi gjøre noe med rammeplanen. Jeg mener også at vi trenger et bedre system for oppfølging av de barna som ikke har gode nok språkferdigheter.
Presidenten: Det blir gitt anledning til oppfølgingsspørsmål – først fra Trine Skei Grande.
Trine Skei Grande (V) [10:49:53]: Ikke til forkleinelse for kunnskapsministeren, men jeg vil gjerne følge opp med statsråd Horne. Mange av de undersøkelsene vi nå har hatt om det å prøve ut gratis kjernetid, viser at det fungerer veldig godt for barn. Barn har godt av å være i barnehage, spesielt de barna som kanskje ikke har så mange vekttall med seg hjemmefra. Sist jeg sjekket med Oslo, har de som reiser rundt til familier og sier at det er lurt at barna er i barnehage, altså driver en aktiv rekrutteringspolitikk, ennå ikke opplevd at det er noen familier som sier at nei, det vil de ikke. Så mange ser at dette er viktig. Vi ser likevel at vi ikke får noe høyere yrkesdeltakelse hos de foreldrene som får dette tilbudet. Skal folk komme seg ut av fattigdomsfella, er det å få mammaer og pappaer i jobb en ganske viktig del av det. Det skulle jo en barnehageplass bidra til. Mitt spørsmål til statsråden er: Hva tenker hun om tiltak for å få disse ut i jobb?
Statsråd Solveig Horne [10:50:56]: Takk for spørsmålet. Jeg deler representanten Trine Skei Grandes bekymring for at den siste rapporten, som vi også fikk, viste helt klart at det ikke har hatt effekt på foreldrenes arbeidsdeltakelse eller at de kommer seg ut i utdanning. Det er jo noe av det som er viktig, spesielt for personer med innvandrerbakgrunn, at de også deltar i arbeidslivet eller får seg en utdanning som gjør dem selvforsørgende og er med på å bekjempe barnefattigdom.
Jeg er veldig glad for at vi i samarbeid med både Venstre og Kristelig Folkeparti i revidert nasjonalbudsjett klarte å øke tilskuddet til gratis kjernetid, men også la inn et punkt om at det skal være en aktivitetsplikt. I den satsingen som kom på plass både i Drammen, Bergen og Oslo fra i høst av, ligger det klare føringer om aktivitetsplikt, at de kommunene må arbeide for å få foreldrene ut i en aktivitet. Det kan være arbeidstrening, det kan være grunnskoleutdanning, eller det kan være foreldreveiledningskurs.
Presidenten: Stine Renate Håheim – til oppfølgingsspørsmål.
Stine Renate Håheim (A) [10:52:10]: Mitt oppfølgingsspørsmål går også til statsråd Horne.
Det kan være krevende av og til å gjenkjenne Fremskrittspartiet fra opposisjon til posisjon, og det gjelder for så vidt også spørsmålet om gratis kjernetid. Siv Jensen sa da den rød-grønne regjeringen lanserte ordningen: Jeg er imot at befolkningsgrupper skal særbehandles, og kan ikke begripe at regjeringen går inn for dette.
Dette er jo nok et eksempel på at Fremskrittspartiet er politikkens utgave av Extreme Makeover, men la meg i dette tilfellet være raus nok til å rose statsråden for at hun har tatt kunnskapen til seg og har lyst til å fortsette med gratis kjernetid.
Statsråden snakket om viktigheten av at disse foreldrene er ute i jobb, og vil innføre aktivitetsplikt. Men paradokset er jo at samtidig vil regjeringen utvide og øke kontantstøtten, som betaler de samme foreldrene for å ikke jobbe og ikke sende ungene i barnehagen. Tror statsråd Horne at det hadde vært en fordel i integreringspolitikken om tiltakene regjeringen innfører, henger sammen og bygger opp under hverandre, og ikke det motsatte?
Statsråd Solveig Horne [10:53:23]: Jeg tror det er viktig å ha to tanker i hodet samtidig. Vi skal jobbe med en god integreringspolitikk, samtidig som vi skal ha god opplæring og fokusere på barnehager for minoritetsbarn. Flere har vært inne på kontantstøtte, også kunnskapsministeren. Kontantstøtte er en ordning som gjelder for barn opp til to år. Det er altså ikke for fireåringer og femåringer. Det er gledelig å se at 72 pst. av alle toåringer i landet med minoritetsbakgrunn er i barnehage i dag. Vi ønsker å øke det tallet.
Så må det være lov til, også for familier med innvandrerbakgrunn, å velge kontantstøtte, velge å være hjemme litt lenger med barna sine. Men jeg registrerer også at Arbeiderpartiet nå har innsett at kontantstøtte kan være viktig for familiene for å få større fleksibilitet. Jeg tror at med to tanker i hodet samtidig klarer vi å kombinere gratis kjernetid og kontantstøtte for de familiene som trenger det.
Presidenten: Bård Vegar Solhjell – til siste oppfølgingsspørsmål.
Solhjell får si hvilken statsråd han vil stille spørsmål til.
Bård Vegar Solhjell (SV) [10:54:40]: Det skal eg gjere, og eg skal framleis halde meg til barne- og likestillingsministeren.
Rapporten som no er lagd fram, er ei sjeldan suksessfull beskriving av eit tiltak for å treffe det som var hovudmålet for tiltaket, nemleg at fleire born skulle gå i barnehage, og at det over tid skulle ha effekt over i skulegang.
Det står òg i avisa at det ikkje hadde vore mogleg å plukke ut akkurat dei borna som ikkje hadde gått i barnehage, viss ein ikkje hadde hatt gratis kjernetid. Så diskuterer ein ulike måtar å vidareføre det på: å ta det ned til to–treåringar, å gjere det tilgjengeleg for alle, eller rette det inn mot nokre grupper.
Det statsråden har bite seg merke i, er ideen som vert diskutert i eit avsnitt om å rette det spesielt inn mot innvandrarfamiliar, og som ho ifølge Aftenposten er open for. Eg må seie at det er ei overrasking å høyre Framstegspartiet seie det. Er det aktuell politikk for Framstegspartiet og regjeringa å innføre gratis kjernetid som berre går til dei i eit område som har innvandrarbakgrunn, og ikkje til andre som kan trenge det i same området?
Statsråd Solveig Horne [10:55:51]: Nå skal jeg ta med meg rapporten, lese den nøye og gå gjennom de tiltakene som viser positive resultater, og de som ikke har hatt noen effekt. Det er sånn som alle gjør når man får en rapport. Da må man kunne ta kunnskapen man får, med seg i det videre arbeidet. Så skal jeg komme tilbake til Stortinget når regjeringen har konkludert om den videre oppfølgingen av forsøket med gratis kjernetid.
Det som er gledelig – det har jeg ingen problemer med å si – er at dette har hatt effekt. Det har hatt effekt på minoritetsbarn ved at de har lært seg norsk og står bedre rustet når de begynner på skolen. Rapporten viser også helt klart at det ikke har hatt den samme effekten på etnisk norske barn.
Jeg er også veldig glad for at rapporten viser at foreldrene har fått større tillit til barnehagen. De ser også verdien av å lære barna sine norsk mye tidligere – noe som er gledelig. Jeg er også veldig glad for at vi nå har utvidet og målrettet ordningen med gratis kjernetid i Bergen og i Drammen til å gjelde treåringer og til å gjelde alle barn. Så får vi se på rapporten og resultatet videre.
Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.
Karin Andersen (SV) [10:57:16]: Norge har ansvar for å ivareta Forsvarets personell før, under og etter oppdrag. Det innebærer å gi beskyttelse også til personell som ikke er norske, men som har tjenestegjort for Forsvaret og politiet i farlige oppdrag.
I Afghanistan har Forsvaret ansatt en rekke kamptolker som har tjenestegjort i første linje sammen med norske soldater, og som har vært eksponert for samme – om ikke større – risiko som norske medsoldater.
Veteranforbundet SIOPS hevder at de 26 kamptolkene som Norge har benyttet seg av i Afghanistan, er i livsfare og kan være en sikkerhetsrisiko der de er. I svar til SV skriver statsråden at Norge har et åpenbart ansvar for personell. På tross av disse advarslene og det vi nå vet om sikkerhetssituasjonen i Afghanistan, foretar forsvarsministeren seg ingenting. Dette handler ikke om norsk innvandringspolitikk, men om hvorvidt det norske forsvaret beskytter mennesker som våre styrker er totalt avhengige av, og som på grunn av det har blitt satt i livsfare.
Italia har, etter det jeg har fått opplyst fra Veteranforbundet, nå besluttet å hente 112 av kamptolkene til Italia. Det er nok nødvendig å gjøre også for Norge. Men i og med at forsvarsministeren hittil ikke har villet løse dette spørsmålet, er mitt spørsmål til forsvarsministeren om hun kan garantere at de 26 kamptolkene er i sikkerhet der de er nå?
Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [10:59:24]: Også her er det nok nødvendig å gjøre noen avklaringer av konstitusjonelle ansvarsområder, fordi behandlingen av de konkrete søknadene ligger under justisdepartementets ansvarsområde, og som representanten er vel kjent med, bedriver heller ikke Stortinget behandling av enkeltsaker, den er nå flyttet ut til utlendingsmyndighetene.
Når det er sagt, har regjeringa videreført den ordninga som SV administrerte da de satt i regjering, nemlig at tolker og annet lokalt ansatt personell som har vært i tjeneste for norske styrker, politi eller andre, har mulighet til å søke asyl fra Afghanistan. De slipper altså å komme til Norge for å søke asyl.
I den første runden var det 125 saker som ble omsøkt, det var altså da den forrige regjeringa satt. De søknadene ble individuelt behandlet, og 23 tolker fra den runden fikk sin søknad innvilget. Det er nå flere saker til behandling i såkalte runde to, altså etter nedtrekket fra Mazar-e-Sharif. De er ikke avgjort, de holder utlendingsmyndighetene nå på å behandle.
Denne regjeringa har i tillegg tatt to grep som jeg mener er viktig – for det er sånn at norske myndigheter har et ansvar, det har også statsministeren og andre statsråder slått fast – og det er to følgende ting:
Det ene er at Forsvarsdepartementet har satt i gang et arbeid for å se på rutiner for ansettelser av lokalt ansatt personell i vår sektor, sånn at man kan sikre seg at man har gode rutiner for framtidige operasjoner. Det var et arbeid den forrige regjeringa ikke la ned.
Det andre er at det også i juni gikk ut en instruks om at asylsøkere som av ulike årsaker ikke oppholder seg i Norge, men i et annet land – de såkalte Dublin-flyktningene og -asylsøkerne – likevel skal få realitetsbehandlet sin søknad i Norge selv om de er i et annet land, som f.eks. Italia.
Karin Andersen (SV) [11:01:33]: Jeg må si jeg er skuffet over at forsvarsministeren ikke ser at dette er et ansvar for forsvarsministeren, og ikke er ordinær norsk asyl- og flyktningpolitikk.
I svar til SV på skriftlig spørsmål om saken sa forsvarsministeren at disse kamptolkene ikke er å regne som norske veteraner, bl.a. fordi lokalt ansatte ikke skal gå i uniform, være permanent bevæpnet, mens Veteranforbundet SIOPS bekrefter at kamptolkene har gått i uniform, og det foreligger en rekke bilder som viser både uniformering og bevæpning av disse kamptolkene. Det betyr at de er i en helt annen situasjon enn det forsvarsministeren tydeligvis tar inn over seg. Vil forsvarsministeren vurdere sakene på nytt ut fra realitetene i felten som disse veteranene dokumenterer, og ut fra bildene og annet stoff som dokumenterer at disse kamptolkene faktisk har både båret uniform og vært bevæpnet?
Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [11:02:41]: For det første reagerer jeg litt på framstillingen. Denne regjeringa har videreført nøyaktig den samme ansvarsfordelinga som den regjeringa SV satt i. Det vil si at behandlinga av søknadene er Justisdepartementets ansvarsområde, men regjeringa har en ordning, som vi har videreført for å kunne behandle søknadene individuelt – og det kan søkes fra Afghanistan. Vi har et ansvar, som jeg har sagt, som mine forgjengere har sagt, og som hele regjeringa har sagt. Så dette ansvaret er akkurat det samme nå som da SV satt i regjering.
Når det så gjelder spørsmålet om bevæpning og uniformering, skal ikke tolker være permanent bevæpnet eller uniformert. Det har også blitt påpekt overfor Forsvaret at det ikke skal skje. Samtidig er det sånn, og det har vært en forutsetning hele veien, at disse forholdene kan tillegges vekt av utlendingsmyndighetene som et faremoment eller et risikomoment for enkelte av disse tolkene. Men det er altså, som det alltid har vært, en individuell vurdering av den enkeltes situasjon, den enkeltes befatning med informasjon og hvordan tryggheten nå er for den enkelte. Det er det utlendingsmyndighetene som vurderer, på samme måte som de gjorde da SV satt i regjering.
Presidenten: Første oppfølgingsspørsmål kommer fra Bård Vegar Solhjell.
Bård Vegar Solhjell (SV) [11:04:03]: Lat meg presisere at eg ikkje spør om dei justispolitiske sidene ved saka. I svar til meg tidlegare har forsvarsministeren skrive om desse tolkane:
«Arbeidskontrakten og gjeldende reguleringer legger til grunn at lokalt ansatte ikke skal uniformeres, permanent bevæpnes, eller anses som medlemmer av Norges væpnede styrker. Disse grunnleggende forholdene taler imot å inkludere lokalt ansatte under begrepet veteraner.»
Det vi spør om her, dreier seg om opptil 26 enkeltpersonar som ifølgje Veteranforbundet, ein del bildemateriale og offentleg debatt ofte har vore uniformerte, ofte har vore væpna, og dei vert omtalte som kollegaer og veteranar av Veteranforbundet i fleire møte og samtalar med oss. Mitt spørsmål vert då: Tek Veteranforbundet feil når dei seier at denne vesle gruppa, ikkje andre enn desse, er veteranar og har vore væpna og gått i uniform ei rekkje gonger?
Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [11:05:05]: Dette er et arbeid der Forsvarsdepartementet bidrar bl.a. til å verifisere ansettelsesforhold og områder man har operert i. Man har bistått under intervjuene som UDI har gjort i Afghanistan, for å klarlegge situasjonen for alle som har søkt under denne ordninga. Jeg kan ikke stå her og si nøyaktig om disse 26 tolkene er 26. Om det er færre eller flere, er ikke verifisert, og det er heller ikke verifisert om de har vært i uniform eller ikke. Dette er ikke noe jeg her og nå kan si at gjelder for de 26.
Det vi har vært opptatt av, er å videreføre den ordninga som eksisterte fra tidligere. Vi har ønsket å gjøre en forbedring på enkelte områder, bl.a. ved at vi nå jobber med rutiner og regelverk for framtidige operasjoner, og ikke minst ved at vi gjorde den endringa i juni for Dublin-flyktningene. Det var det viktig for regjeringa å gjøre. Vi har selvfølgelig til enhver tid til vurdering i regjeringa om vi kan gjøre ordningene enda bedre enn slik de er i dag.
Presidenten: Anniken Huitfeldt – til oppfølgingsspørsmål.
Anniken Huitfeldt (A) [11:06:13]: Det er godt at forsvarsministeren skal gå igjennom rutinene med sikte på soldater vi sender til nye operasjoner. Jeg er også enig i at det skal være en individuell behandling, og at det skal foretas av justismyndighetene. Men spørsmålene er: Er forsvarsministeren sikker på at alle som har jobbet for oss, har fått anledning til å søke? Og vil det gjøres en ny vurdering av saker som tidligere er avvist, dersom det viser seg at sikkerhetssituasjonen for den enkelte har blitt forverret?
Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [11:06:44]: Vi har fra Forsvarsdepartementets side ment at det er nødvendig å sørge for at vi har gode rutiner når vi igjen skal ut i internasjonale operasjoner – det vet vi at vi snart skal, og det kan nok også skje framover.
Vi er opptatt av å ha gode rutiner. Det har nå vært en individuell behandling av de 124 som søkte i runde én etter Faryab. Man har til individuell behandling de som nå søker i runde to etter Mazar-e-Sharif, og så vil det bli en tredje runde etter at oppdraget vårt i Kabul er avsluttet. Dette vil følge de samme rutinene og retningslinjene som var da Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet satt i regjering.
Så vil vi selvfølgelig ha en kontinuerlig vurdering av om den ordninga er god nok, men det er lagt til grunn en individuell vurdering, nye rutiner og retningslinjer, og på den måten er de individuelle vurderingene som er gjort, gjort ut fra en vurdering der vi har bidratt med informasjon om personellet – hva de har gjort, hvor de har vært ansatt, osv.
Presidenten: Liv Signe Navarsete – til oppfølgingsspørsmål.
Liv Signe Navarsete (Sp) [11:08:03]: Denne saka er jo ikkje ny. Dette har vore ei sak som har gått føre seg og vore debattert tidlegare, og i VG den 9. februar 2012 kunne ein lese bl.a. Ivar Kristiansen uttale veldig tydeleg at dette er folk som er i ein spesiell situasjon, me må gi dei vern, om det så skulle skje i Noreg. Dåverande leiar i forsvarskomiteen sa at Forsvaret måtte vere med og finne løysingar på dette, saman med andre instansar.
Meiner forsvarsministeren framleis at Forsvaret har eit ansvar i denne saka, at dette ikkje berre kan sjåast på som innvandringspolitikk, men at det er folk som har risikert liv og helse for det norske forsvaret, og at me dermed har eit spesielt ansvar for dei, utover det som følgjer av reint innvandringspolitiske omsyn?
Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [11:09:00]: Som jeg nå har sagt flere ganger i debatten, har norske myndigheter og Norge et ansvar for dem som har vært knyttet til oss på ulike måter – enten som tolker eller som rengjøringspersonale, det er mange kategorier her. Når det gjelder den uttalelsen som kom i 2012, nemlig at Forsvaret må være med og finne løsninger sammen med andre instanser, er det nettopp det Forsvaret har gjort – sammen med justismyndighetene, utenriksmyndighetene, barne- og likestillingsmyndighetene – fordi dette er et ansvar som flere må ta i fellesskap. Jeg har ikke hørt noen i denne sal som har ment at vi skal ha en annen ordning enn at det fortsatt er en individuell behandling av disse søknader, på linje med alle andre som søker asyl i Norge. Det mener jeg vi fortsatt må stå fast ved: en individuell behandling. Men de har altså fått en lempeligere søknadsprosess ved at de kan søke fra Afghanistan, der vi fra Forsvarets side reiser ned og bistår utlendingsmyndighetene med å finne fram så mye informasjon som mulig for å gjøre denne vurderinga enklere.
Presidenten: Vi går så til det siste hovedspørsmålet.
Anniken Huitfeldt (A) [11:10:23]: Jeg har et spørsmål til forsvarsministeren: I åtte år har Høyre ved enhver anledning kritisert forsvarsbudsjettet for å være for lavt.
«Vi er villige til å betale for regjeringas beslutninger i motsetning til dem selv.»
Dette sa forsvarsministeren før valget, mens hun var leder av utenriks- og forsvarskomiteen – og i opposisjon – og hun understreket videre at Høyre hadde foreslått økninger i størrelsesorden 3,2 mrd. kr. Det bidro jo til å skape en del forventninger til hva Høyre ville levere når de kom i regjering.
Vi har en dyktig forsvarsminister. Det er bare så synd at hun taper kampen om budsjettkronene – for det er skattekutt som er det aller viktigste for denne regjeringa. Jeg mener at den sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier en helt annen prioritering av Forsvaret. Høyre leverer ikke denne gangen et forsvarsbudsjett i samsvar med ambisjonene i langtidsplanen. Det gjorde de heller ikke forrige gang Høyre satt i regjering, og heller ikke nå.
Mitt spørsmål er: Hvorfor er aldri Høyre villig til å betale for Forsvaret når partiet er i regjering, og er forsvarsministeren fornøyd med å legge fram et budsjett som ligger langt under det nivået hun lovet mens hun satt på Stortinget?
Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [11:11:54]: Dette er et spørsmål som jeg er glad for å få, for da har jeg nok en anledning til å fortelle om en historisk budsjettøkning i forsvarsbudsjettet. Vi har bak oss åtte rød-grønne år, hvorav det i fire var en realnedgang i forsvarsbudsjettet. Vi øker forsvarsbudsjettet med 3,4 pst. – nesten 1,5 mrd. kr – og det er en viktig forutsetning for å kunne finansiere kampflyanskaffelsen, det er en viktig forutsetning for å kunne finansiere økt operativ evne, og vi gjør det sammen med interne omprioriteringer, som har ligget som en forutsetning i langtidsplanen hele veien.
I motsetning til mine forgjengere så forteller jeg at dette er harde interne omprioriteringer. Mine forgjengere hadde en tendens til å omtale dette som «friske penger». Det er det ikke. Men det er en omprioritering som er helt nødvendig – fra mindre til mer prioritert virksomhet – og det er altså å styrke den operative evnen. Det gjør vi også nå med økninger på alle felt som har med operativ evne å gjøre.
Så er det klart at man på en dag som denne, da Arbeiderpartiet legger fram sitt alternative budsjett, leter med lys og lykte etter hvor den store økninga som Arbeiderpartiet har etterlyst, skal komme. Jo, etter å ha tittet nøye så fant vi – langt nede – 60 mill. kr ekstra til Forsvaret, og det er etter min oppfatning en relativt beskjeden økning hvis det er slik at Arbeiderpartiet mener at Forsvaret er veldig underfinansiert.
Så hører det også med til historien at det vi gjør i budsjettet nå, bare er en del av det vi har gjort i den perioden vi har sittet med regjeringsmakt. Vi har i tillegget til deres budsjettproposisjon lagt inn penger til å finansiere både Marinejegerkommandoen på nasjonal beredskap og mer til HV og Kystvakten. Vi har også i vårt reviderte nasjonalbudsjett lagt inn en forsering av oppbygginga av Hæren og Heimevernet og tilleggsfinansiert utenlandsoperasjoner, slik at vi kan bruke pengene på operativ evne hjemme.
Anniken Huitfeldt (A) [11:14:00]: Ved hver eneste anledning der Stortinget skulle vedta forsvarsbudsjett, foreslo forsvarsministeren, mens hun satt der, en stor økning – 600 mill. kr. Det er jo skapt en del forventninger.
Så er det slik at Høyre alltid har vært misfornøyd med Arbeiderpartiets forsvarsbudsjett, men forskjellen på Arbeiderpartiet og Høyre er at vi gjør det samme i opposisjon og i posisjon. Det er det Høyre systematisk ikke gjør, for når det kommer til stykket, er det skattekutt som prioriteres fra Høyre. Hvorfor er det alltid slik at forsvarsbudsjettet ikke prioriteres når Høyre sitter i regjering? Og hvor er egentlig samsvaret mellom det statsråden sa og gikk til valg på i opposisjon, og det som hun nå konkret leverer? Det har vi ikke fått svar på.
Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [11:14:51]: Det konkrete samsvaret ligger i et forsvarsbudsjett som øker med nesten 1,5 mrd. kr – altså 3,4 pst. Og jeg vil gjenta at da Arbeiderpartiet satt i regjering, var det altså en realnedgang i forsvarsbudsjettet i fire av åtte budsjettår. Jo, det var det! I tillegg ser vi altså nå en historisk vekst – på 3,4 pst. – som bidrar til å styrke den operative evnen, som gjør at vi kjøper og innfaser nye kampfly, som er et historisk kapasitetsløft for det norske forsvaret. Det kommer til å bety enormt mye for den operative evnen vår. Dette er viktige prioriteringer. I tillegg har vi lagt til penger på alle forsvarsgrener der vi ser at vi kan øke aktiviteten. Blant annet får Luftforsvaret den største økningen – med over 200 mill. kr – slik at vi kan opprettholde våre viktige oppgaver i nord, der vi nå stadig oftere er på vingene for å identifisere bl.a. russiske fly. Det er en viktig prioritet for regjeringa, og derfor har vi lagt inn penger. Vi har faktisk lagt inn betydelig mer penger enn det vi lovte i opposisjon.
Presidenten: Det blir gitt anledning til oppfølgingsspørsmål – først Sverre Myrli.
Sverre Myrli (A) [11:16:10]: Jeg er litt forvirret nå. Selvsagt er det en økning i forsvarsbudsjettet. Det skulle jo bare mangle. Det er heller ingen som har bestridt det. Det er en økning i forsvarsbudsjettet, og det er det også lagt opp til i langtidsplanen for forsvarssektoren. Men med det forslaget til forsvarsbudsjett som nå er lagt fram, er økningen for liten til å følge opp nivået i langtidsplanen, som Høyre og den nåværende forsvarsministeren i forrige periode sa var altfor lite. Forsvaret og langtidsplanen var underfinansiert, fikk vi høre i en rekke debatter her i salen. Bevilgningene var for små, og det var ikke samsvar mellom ambisjoner og bevilgninger, fikk vi høre.
Ja, det er en økning i forsvarsbudsjettet. Det er ikke oppe til diskusjon her i dag, men økningen er ikke nok til å følge opp nivået på langtidsplanen, som Høyre sa – før valget – var altfor lavt.
Spørsmålet mitt er rett og slett: Har forsvarsministeren skiftet mening? Er Forsvaret underfinansiert, eller er det ikke underfinansiert?
Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [11:17:19]: Det er ingen tvil om at vi har påpekt – både da vi satt i opposisjon og etter at vi kom inn i regjeringslokalene – at det er utfordringer i balansen mellom struktur, oppgaver og økonomi i Forsvaret. Det jobber vi målrettet for å bedre. Det er en ubalanse som har ligget der i mange år, og som vi har sett det nødvendig å adressere, bl.a. når vi nå har gitt forsvarssjefen et oppdrag om å utarbeide et nytt fagmilitært råd, som skal resultere i en ny langtidsplan. Der blir den balansen noe av det aller viktigste.
Vi har økt forsvarsbudsjettene gjennom alle de tre anledningene vi har hatt siden vi kom i regjering: i tilleggsproposisjonen vi laget til det budsjettet den forrige regjeringa leverte, i revidert nasjonalbudsjett og nå med en historisk økning i det ordinære budsjettet. Det er viktig, men vi er samtidig opptatt av at det er et budsjett som er preget av tydelige og klare prioriteringer. Vi prioriterer fra mindre prioritert til mer prioritert og viktig virksomhet, for å styrke den operative evnen, bl.a. fordi vi står i en ny sikkerhetspolitisk situasjon.
Presidenten: Liv Signe Navarsete – til oppfølgingsspørsmål.
Liv Signe Navarsete (Sp) [11:18:38]: Me har ein dyktig forsvarsminister. Det er eg samd i. Ho er òg dyktig med ord og framstiller det som slett ikkje er nokon gigantisk vekst, som nettopp det.
Ho er òg flink til å dekkje over det som er akutt – det vert ikkje nemnt. Forsvaret har jo ein langtidsplan og årlege krav til intern effektivisering. Under høyringa om forsvarsbudsjettet vart det veldig sterkt påpeikt at regjeringa sitt ytterlegare kutt gjer at Forsvaret har eit dobbelt krav til intern effektivisering neste år.
Det vart òg tydeleg understreka i høyringa at budsjettet er utilstrekkeleg på fleire område. Det tek Senterpartiet konsekvensen av: Me har lagt inn 130 mill. kr meir i vårt alternative budsjett.
Men det som forundrar meg – etter dei sterke utsegnene som statsråden hadde før valet og i førre periode – er korleis ho då kan leggje fram eit forsvarsbudsjett der ho doblar kravet til intern effektivisering, og ikkje i staden legg inn dei milliardane som det vart forventa at ho skulle gjere.
Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [11:19:45]: Det er mange ting man kan si om intern effektivisering. Det ene er at det årlige interneffektiviseringskravet som ligger i forsvarssektoren, har ligget der siden 2001–2002. Det har vært en viktig forutsetning for å finansiere Forsvaret og langtidsplaner i mange år, bl.a. gjennom de åtte årene som Liv Signe Navarsete selv satt i regjering.
Det er ingen dobling av dette effektiviseringskravet, men det er et krav om å ta ut 80 mill. kr. Det tas ut alle andre steder enn i operativ evne. Det betyr at vi skjermer all operativ evne fra disse reduksjonene. Allikevel er den totale budsjettøkninga, inkludert dette, på nesten 1,5 mrd. kr. Det er en realvekst på 3,4 pst.
Jeg mener det skal litt fantasi til for å hevde at det er et dramatisk dårlig forsvarsbudsjett. Det er en økning som er betydelig større enn den som har vært de ti siste årene, og det kommer etter åtte år med rød-grønt styre, hvorav fire år hadde realnedgang i forsvarsbudsjettet.
Presidenten: Ola Elvestuen – til oppfølgingsspørsmål.
Ola Elvestuen (V) [11:21:03]: Det er riktig at det er et økt budsjett, men det er først og fremst en økning på det som er investeringer i nytt materiell. Vi har tidligere erfaring med at vi har anskaffet fregatter hvor én har blitt liggende som delelager for de andre, etter at de er anskaffet. Det er en problemstilling at vi investerer for mye, uten å følge opp på driftssiden og bygge opp en logistikk omkring de store investeringene vi gjør. Dette er også – etter Venstres mening – definitivt en risiko når vi ser på kampflyprogrammet. Det er en risiko for at vi også der investerer, og at flyene blir stående i hangaren når de først kommer.
Mitt spørsmål blir da: Er forsvarsministeren enig i at vi må bygge opp en mye bedre balanse mellom det som er investeringer vi gjør, og det å bygge opp med nok utdannet personell og en logistikk omkring de store investeringene?
Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [11:22:02]: Takk for et godt spørsmål.
En kommentar til fregattene først: Fregattene ble anskaffet med både et bestemt vedlikeholdskonsept og et bestemt bemanningskonsept. Det tok Stortinget stilling til i sin tid, og det gikk bl.a. ut på at man skulle kunne seile tre av fem fregatter, og at man i tillegg lot være å kjøpe inn mange reservedeler i starten, fordi man ville vinne erfaring med hva man trengte av reservedeler.
Men representanten har helt rett i at det som kommer til å være viktig for den operative evnen framover, er bl.a. logistikk og personell – ikke minst utdanning av personell.
Det er også sånn at man – som også forsvarsjefen har vært inne på i ulike sammenhenger – fra det ene året til to år framover i tid ikke klarer umiddelbart å gjøre noe med bemanningssituasjoner, f.eks. i Sjøforsvaret. Derfor har Sjøforsvaret selv satt i gang et langsiktig arbeid for å se på hvordan man kan rekruttere, og ikke minst beholde og rerekruttere, personell som er svært populære også på andre samfunnsområder, som f.eks. i offshorenæringen.
Presidenten: Bård Vegar Solhjell – til oppfølgingsspørsmål.
Bård Vegar Solhjell (SV) [11:23:19]: Lat meg på vegner av meg sjølv og SV seie at eg eigentleg er lykkeleg for at Høgre ikkje følgjer opp sine opposisjonsbudsjett i regjering når det gjeld Forsvaret. Det er berre synd at dei pengane som då vert frigjorde ved at dei ikkje ligg på det same nivået, vert brukte så dårleg i resten av budsjettet.
Eg skal spørje om ein bitte liten del av dette budsjettet, nemleg forsking på ekstremisme – noko som både forsvarsministeren og justisministeren har eit ansvar for, og som ikkje vart prioritert i det førre budsjettet – nærare bestemt forsking på høgreekstremisme. FFI bygde opp eit miljø etter 22. juli for slik forsking på si eiga grunnløyving, og det har fått stor merksemd at det er nødvendig å gjere meir. Men det har ikkje utløyst ressursar, verken i handlingsplanen som kom tidlegare i år, eller no i budsjettet. Vil forsvarsministeren, gjerne saman med justisministeren, ta eit konkret initiativ for å sikre at vi får eit levedyktig miljø for forsking på høgreekstremisme i Noreg, og at det følgjer ressursar med det?
Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [11:24:24]: En liten budsjettkommentar først: For et parti som kutter 1 mrd. kr i forsvarsbudsjettet, er det klart at en økning på 1,5 mrd. kr ikke er noe særlig å trakte etter. Det har jeg forståelse for, men det får være SVs valg.
Når det så gjelder spørsmålet om forskning på ekstremisme og ekstreme miljøer, mener jeg at det er et veldig viktig område. Det er noe som er til diskusjon også i regjeringa. Det handler ikke bare om høyreekstremisme; det handler også om ekstremisme i alle varianter. Vi ser framveksten av det sterkere på enkelte områder enn på andre. Det at Norge, som en del andre skandinaviske og nordiske land, f.eks. har en sterk økning i antall fremmedkrigere som reiser ut, er heller ikke en utvikling som er gunstig. Den er tvert imot veldig alvorlig og dramatisk. Dette er noe vi diskuterer i nordisk kontekst, som jeg diskuterer med mine kolleger på nordiske møter, bl.a. på et møte vi hadde her i forrige uke. Det er noe som regjeringa, gjennom både justisministeren og andre statsråder, diskuterer. Jeg ønsker å følge det videre opp, for jeg mener det er et viktig område der vi må bygge opp kompetanse, og der vi må samarbeide med andre land som også har kompetanse på dette.
Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.