Stortinget - Møte onsdag den 19. november 2014 kl. 10

Dato: 19.11.2014

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 21

Jan Bøhler (A) [11:43:02]: Kunnskapsministeren har en lang økt i salen i dag, og jeg tillater meg å stille ett spørsmål til:

«Ved noen høyskoler og videregående skoler i fylker som Oslo, Østfold og Telemark har det oppstått konflikter rundt bruk av heldekkende plagg som niqab og burka. Til nå er det skoleeier lokalt som har grepet inn og bestemt at slike plagg ikke kan brukes, fordi det gjør det vanskelig å kommunisere i undervisningen.

Hva mener statsråden om behovet og muligheten for å skape nasjonale regler og retningslinjer for dette, slik at vi ikke stadig får flere lokale konflikter som må håndteres av den enkelte skoleeier alene?»

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:43:46]: Jeg vil først takke for spørsmålet. Jeg vet at representanten Bøhler ved flere anledninger har engasjert seg i dette og andre problemstillinger. Jeg synes representanten stiller kloke spørsmål.

Jeg er opptatt av at alle skal føle seg velkomne på norske læresteder, både på skoler og på høyskoler, og det skal være uavhengig av hvordan man ser ut og hvordan man velger å kle seg. De grunnleggende menneskerettighetene setter skranker for hvilke klær og symboler lærestedene kan forby elever og studenter å bruke.

Regjeringen vurderer det slik at religionsfriheten, som en av de grunnleggende menneskerettighetene, likevel ikke er til hinder for at lærestedene kan forby bruken av heldekkende plagg som niqab og burka i undervisningssituasjonen, dersom det er nødvendig av faglige hensyn. Da har jeg lyst til å understreke at dialog og kommunikasjon er en grunnleggende del av læringsmiljøet. Vi skal ha et fritt og åpent samfunn der man skal kunne kle seg som man vil, men jeg mener det må være en selvfølge at man i de aller fleste tilfeller skal kunne se ansiktene både til dem som underviser, og til dem som sitter i seminar- og klasserom.

Niqab og burka skjuler ansiktet og bidrar derfor til å vanskeliggjøre kommunikasjonen mellom den som underviser, og studenter og elever. Plagget vanskeliggjør også kommunikasjonen mellom studenter og elever. Dårlig kommunikasjon går ut over kvaliteten på undervisningen og læringsmiljøet. Jeg mener derfor at hensynet til den enkeltes frihet til å kle seg som han eller hun vil, må vike i enkelte tilfeller. Jeg mener også det er klokt at institusjonene tar den diskusjonen, selv om de ikke har studenter som bruker f.eks. niqab eller burka akkurat nå. Det er viktig å understreke at et forbud må være nøytralt og ikke-diskriminerende. Det er f.eks. ikke greit hvis man sier at niqab er ødeleggende for undervisningen, men at det er lov å bruke skjerf og lue som dekker ansiktet. Det vil altså ikke være greit.

Vi har sett at noen læresteder har valgt å fastsette forbud mot niqab og burka. Andre læresteder har ikke innført noe forbud foreløpig, men oppfordrer sine lærere til å veilede elever og studenter bort fra å bruke plagget ut fra de ulempene det medfører i undervisningssituasjonen. Begge deler ligger innenfor rammen av det som anses som lovlig. Men jeg vil igjen understreke at jeg mener det er klokt, og jeg gir full støtte til de institusjonene som velger å lage et ordensreglement for dette, fordi de mener at kommunikasjon i undervisningssituasjonen er viktig.

I regjeringserklæringen står det at vi skal la «den enkelte skole fastsette regler for bruk av religiøse plagg og symboler der hvor skolen selv finner det nødvendig.» Ordensreglementet skal nettopp være et redskap for å regulere lokalt hvordan den enkelte skoleeier og den enkelte skole ønsker å ha det hos seg. Tilsvarende resonnement gjelder for høyskoler, selv om det ikke er noe eget krav til ordensreglement hos disse.

Regjeringen har i flere sammenhenger gjort det klart hva vi mener er handlingsrommet for skolene når det gjelder å regulere bruken av heldekkende hodeplagg. Vi mener at skoleeier og det enkelte lærested er nærmest til å vurdere disse spørsmålene, og jeg har tillit til at de gjør det på en god måte og takler de eventuelle utfordringene som kommer.

Jan Bøhler (A) [11:46:55]: Jeg takker statsråden for et veldig positivt svar. Jeg synes utdypingen av at det angår læringsmiljøet til alle på disse skolene, universitetene og høyskolene, er viktig, for det er jo kvaliteten i kommunikasjonen som rammes f.eks. i et klasserom hvis man ikke kan se ansiktet og ikke ha en god kommunikasjon. Det rammer selvsagt også integrering og muligheten til å komme ut i arbeid etter utdanning hvis man kler seg sånn. Vi kjenner også til at det i muslimske land som Emiratene er tilsvarende regler, om at man ikke kan bruke heldekkende plagg på universiteter og offentlige arbeidsplasser osv.

Men det jeg vil spørre om, er om statsråden kan tenke mer over og utdype, ut fra en så klar holdning som statsråden har, hvorfor det ikke er bedre å ha en generell regel som angår alle undervisningssituasjoner – alle skoler, høyskoler og universiteter – slik at man kan ha en felles tilnærming og slippe at dette blir et problem gang på gang på de forskjellige steder.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:48:08]: For det første styrer vi på regjeringserklæringen, og der står det hva regjeringens politikk er. Jeg er likevel åpen for at det er noen dilemmaer i saker som denne.

La meg ta ett dilemma: En del steder kan det bety at studenter slutter, fordi det er så viktig for dem å kunne bære niqab f.eks. Det er åpenbart et dilemma. Jeg vil allikevel gi støtte til de institusjonene som har innført regelverket. Et annet dilemma er at generelt er det slik at dette, som jeg forsøkte å begrunne, ikke handler om religiøse symboler eller hva man personlig synes om niqab, eller hvilke signaler dette gir. Det handler om ordensreglementet, begrunnet i hvordan skolen eller høyskolen eller universitetet skal fungere. Da er det vanlig praksis – og jeg tror det er fornuftig å fastholde – at ordensreglementet forankres lokalt. Men så tror jeg at den debatten som er, tydeliggjør for institusjonene at det er en fordel å ta en prinsipiell debatt på dette nå, og ikke nødvendigvis vente til det gjelder en eller flere studenter.

Jan Bøhler (A) [11:49:14]: Jeg takker også for den utdypingen. Jeg vil bare si at det jeg opplever i det nærmiljøet jeg kjenner, er at det at det er en åpning for å bruke heldekkende plagg som niqab og burka, gir rom for et press på jenter fra radikale islamistiske miljøer og konservative islamistiske miljøer. Jeg tør påstå at det er langt flere som utsettes for det presset enn de som vil stå fram for å si at dette er frivillig bruk, som det er noen ytterst få som har sagt. Derfor tror jeg en klarere regel om hva man har å holde seg til i utdanningssystemet i Norge, ville gi de jentene som utsettes for dette presset, mye støtte, fordi man slipper hele den tilnærmingen og slipper å ha den løpende diskusjonen.

Jeg forstår innvendingene statsråden kommer med, men jeg viser til dommen i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen som sier at dette ikke er diskriminerende, og at hensynet til å leve sammen, integreres, ha dialog og kommunikasjon er overordnet. At domstolen sier det, gir oss nye impulser til diskusjonen. Jeg vil bare oppfordre til at vi har en løpende vurdering av dette, for jeg oppfatter det som en reell problemstilling i en del nærmiljøer.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:50:33]: Jeg deler i høyeste grad representantens bekymring over et press fra radikale krefter som oversettes til en kamp om kontroll over kvinners kropp. Det vi vet fra ekstreme og radikale bevegelser gjennom historien, er at det tydelige uttrykket deres for ekstremisme og radikalisme veldig ofte dreier seg om nettopp det: kamp om hvem som kontrollerer kvinnens kropp og utseende. Jeg mener at det er viktig å bekjempe de kreftene som ønsker å presse eller i verste fall tvinge unge jenter til å dekke ansiktet sitt.

Så mener jeg samtidig at når vi skal håndtere dette i skolesystemet, må vi se på det som en ordensreglementsak. Jeg vil gjerne være veldig tydelig i verdidebatten i denne saken og stå på siden til de unge kvinnene som velger selv – det mener jeg er en viktig liberalverdi. Samtidig mener jeg at i skolesystemet må vi se på dette som en del av ordensreglementet, og det ordensreglementet må man fastsette lokalt.

Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål 1.