Ingvild Kjerkol (A) [12:52:42]: «Trønderbanen og E6 mellom Trondheim og Steinkjer er vedtatt utbedret i Nasjonal transportplan etter det valgte moderniseringskonseptet. Investeringene har ikke samme tidsplan, men for å lykkes med vedtatt framdrift er samtidig planlegging mellom Jernbaneverket og Statens vegvesen avgjørende for at statens investeringer på strekningen skal få optimale løsninger. Dette har vist seg å være en utfordring.
Vil statsråden ta initiativ til samtidig og felles planlegging mellom Statens vegvesen og Jernbaneverket for å holde framdrift og sikre kvaliteten i prosjektet?»
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:53:25]: Det er riktig at det i Nasjonal transportplan som ble laget i forrige periode, er flere prosjekt som ikke er så godt samkjørt som de burde være. Derfor har regjeringen gått inn og prøvd å se på hvordan vi kan justere framdriften på flere prosjekt, nettopp for å få en mer rasjonell framdrift. Vi har også gått inn politisk og grepet inn i mange planprosesser der ting holdt på å stoppe opp, nettopp fordi det koster penger å planlegge, og fordi det koster penger når ting stopper opp. Når det gjelder intercitysatsingen rundt Oslo, på Østre linje og i Horten, hadde planprosessene stoppet opp. Vi gikk inn og skar igjennom og gjorde vedtak tidligere enn det som var vanlig.
Når det gjelder godsterminal i Trondheim og i Bergen, har vi også gått inn tidlig for å få prosessen framover. Og når det gjelder Ringeriksbanen, har vi lagt til grunn det som jeg tror representanten her ønsker, nemlig at Vegvesenet og Jernbaneverket samarbeider tett for å sikre at de ikke planlegger ting isolert fra hverandre – det er gjerne kryssende traseer som skaper problemer – men også at de ser på hvor det er mulig å bygge felles fundament, spesielt når det gjelder fjordkryssinger, brokryssinger eller tunnelløsninger, og at de samarbeider om det.
På strekningen i Trøndelag, som det er snakk om, er det også gjort endringer. Vegvesenet og Jernbaneverket orienterte de lokale kommunene om dette for kun få dager siden – jeg tror det var 13. november – rett og slett fordi de ville se hvordan de kan samordne planleggingen.
Status er at på strekningen Ranheim–Værnes utarbeider Vegvesenet reguleringsplan, mens Jernbaneverket er i gang med kommunedelplan for dobbeltspor på strekningen Trondheim–Stjørdal. Traseene for tog og vei er atskilt. Felles plandokument er derfor ikke naturlig for hele strekningen, men Jernbaneverket og Vegvesenet samhandler tett om trasévalg gjennom Gjevingåsen. Der skal det bygges nytt løp både for vei og bane.
For strekningen Stjørdal–Åsen foreligger det felles planprogram for bane og vei som er vedtatt i kommunene. Der samarbeider etatene om å velge ut aktuelle alternativ på strekningen, og etatene arbeider med å vurdere muligheter og utfordringer for ulike vei- og baneløsninger.
Vegvesenet og Jernbaneverket har en felles forstudie for strekningen Åsen–Steinkjer, med samarbeid og koordinering i forbindelse med oppstart av arealplanarbeidet langs strekningen.
Så er Jernbaneverket i oppstartsfasen for detaljplanlegging av elektrifisering av strekningen Trondheim–Steinkjer. Utforming av detaljløsninger vil kreve samhandling mellom Vegvesenet og Jernbaneverket, og der er de i god dialog.
Så foregår det en dialog mellom Jernbaneverket og Vegvesenet om strekningen Trondheim–Steinkjer, og etatene samarbeider i planleggingen der dette er hensiktsmessig.
Når en allerede har gjort disse justeringene, basert på både ønsker lokalt og de signaler vi har gitt – som jeg bl.a. ga da jeg var i Trondheim før budsjettet ble framlagt – vil jeg se den framdriften de nå har, og hvordan det mottas lokalt, før jeg går inn og eventuelt kommenterer mer om ytterligere samarbeid.
Ingvild Kjerkol (A) [12:56:21]: Jeg vil takke statsråden for et veldig godt og utfyllende svar. Jeg må si at jeg setter stor pris på at statsråden har inngående kunnskap om prosjektet, og at han kjenner de ulike delprosjektene, for det er ulike utfordringer. Jeg håper og tror – jeg har ingen grunn til ikke å tro det – at statsråden vil ha engasjement og trykk på denne strekningen.
Det å få elektrifisert Trønderbanen er et selvstendig viktig prosjekt. Når det gjelder å oppnå gode klimaresultat, er det isolert sett det mest effektive klimatiltaket i hele Nasjonal transportplan. Når vi har elektrifisert Trønderbanen og Meråkerbanen, kutter vi 14 000 tonn CO2 i året. Det er formidabelt. Og når dette nå er planlagt i samordning med vei og bane, får man forhåpentligvis også gode løsninger.
Jeg har ikke noe oppfølgingsspørsmål utover det. Jeg ønsker lite polemikk og mye framdrift på dette prosjektet.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:57:35]: Det er jeg veldig glad for. Polemikk fører til veldig lite, men det å faktisk få prosjektene i god rute, er viktig.
Det å få til samarbeid mellom Vegvesenet og Jernbaneverket er viktig for oss. Det betyr ikke at en alltid bygger ting parallelt, verken når det gjelder tid eller sted, men det er viktig at en tar hensyn til hverandre og kan samkjøre investeringene der det er nødvendig.
Dette er noe jeg erfarte veldig godt selv da jeg kjørte E6 i sommer. Da hadde vi flere stopp og så både på jernbanestasjoner på Trønderbanen, møtte godsnæringen og traff dem som bruker E6 mellom Trondheim og Steinkjer til vanlig. Jeg fikk sågar kjøre lastebil på strekningen, med kjørelærer ved min side – så alt var lovlig!
Min erfaring derfra, og etter å ha besøkt vekta på Verdal, er at behovet er stort for å utbedre disse veistrekningene og for å gjøre Trønderbanen mer robust. Vi har jo også satset på Trønderbanen ved å forlenge pendelen til Melhus fordi det er en viktig kollektivløsning som supplement til gode veier.
Ingvild Kjerkol (A) [12:58:40]: Jeg skal ikke dra dette lenger enn nødvendig. Statsråden har gitt gode svar, og jeg er veldig glad for at han med egne øyne har sett utfordringene på vei, særlig på strekningen mellom Kvithammer og Åsen, hvor det er veldig farlig, og hvor det er veldig mange dødsulykker der yrkessjåfører mister livet. Det er sannheten. Der må det en utbedring til. Forhåpentligvis blir den felles planleggingen nå så god at man velger gode, framtidsrettede trasévalg, og så blir det vår felles utfordring å finne finansiering til disse prosjektene når man kommer så langt.
Det er vel ikke helt i tråd med rammen for spørretimen, men jeg har heller ikke denne gangen noe oppfølgingsspørsmål. Jeg bare takker for svarene.
Presidenten: Ønsker statsråden å svare?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:59:33]: Da takker jeg for spørsmålet og lover godt samarbeid videre.
Presidenten: Spørsmål 9 er behandlet tidligere.