Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Nikolai Astrup (H) [10:48:17]: (ordfører for saken): Regjeringen har en ambisjon om å fornye, forenkle og forbedre Norge. Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår derfor lovendringer som i hovedsak skal legge til rette for enklere, mer effektiv og mer fleksibel behandling av forslag til reguleringsplaner. Høringsinstansene er i all hovedsak positive til endringene, og det er en samlet komité som stiller seg bak regjeringens forslag.

Regjeringen holder det den lovet. Den lovet innbyggere og næringsliv at plan- og bygningsloven skulle bli enklere å forholde seg til. Vi lovet å legge til rette for raskere planlegging og økt boligbygging, og vi lovet å bidra til å holde byggekostnadene nede.

Det første grepet regjeringen tok da den tiltrådte, var å samle plan- og bygningsloven, som tidligere var delt mellom to departementer, i ett og samme departement, nemlig Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Dermed samlet vi fagkompetansen under én politisk ledelse. Det sikrer helhet, sammenheng og gjennomføringskraft i arbeidet.

Nå foreslår vi å fornye plan- og bygningsloven for å forenkle og forbedre plan- og byggeprosessene. Vi må bygge ned unødvendig byråkrati for å bygge opp morgendagens byer og næringsliv. Regjeringen legger i denne proposisjonen derfor opp til lovendringer som vil resultere i mindre ressursbruk i forbindelse med planbehandling både for kommune og næringsliv, som vil bidra til forenkling og gi mer fleksible konsekvensutredninger, og som vil gi raskere behandling av innsigelsessaker.

Det viktigste enkeltforslaget er å erstatte fristen på fem år for å begynne gjennomføringen av detaljreguleringer basert på private planforslag med en vurdering etter ti år. Dette har vært etterspurt av så vel kommuner som private tiltakshavere.

I tillegg kommer det en ny veileder for hvilke frister som skal gjelde ved behandling av planforslag. Dette vil bidra til en mer effektiv saksbehandling og raskere beslutninger, samtidig som innsigelsesinstituttet ivaretas på en god måte.

Jeg er glad for at regjeringen tar disse grepene i dag for å skape morgendagens klimavennlige byer. Rapporten The New Climate Economy, som kom i september, understreker viktigheten av dette. Rapporten anbefaler at flere av verdens byer gjør som Oslo har gjort de siste årene, bygger høyere og tettere, bygger ut og bygger langs eksisterende kollektivårer og kollektivknutepunkt og effektiviserer arealbruken i og rundt de store byene. Slik kan vi minimere transportbehovet og bilbruken i byene.

Oslo-regionen vil alene vokse med over 390 000 innbyggere de neste 30 årene. I Bergensregionen er det behov for 70 000–80 000 nye boliger de neste 20 årene. Regjeringens forslag er ett av flere viktige grep som tas for å håndtere denne befolkningsveksten.

Trinn for trinn bygger denne regjeringen en ny og bedre boligpolitikk. Endringene i denne proposisjonen er en del av dette arbeidet. Regjeringen har bl.a. økt rammene for Boligsparing for ungdom kraftig, den har gjort det billigere å bygge, reduserer tiden det tar å bygge, fjerner tidstyver og gjør noe med reglene som påvirker lånefinansieringen for dem som skal inn i boligmarkedet. Kort sagt – regjeringen løser viktige utfordringer i dag som vil hjelpe oss til å ruste Norge for fremtiden.

Ola Elvestuen (V) [10:51:48]: Selv om Venstre var uenig i endringen regjeringen gjorde, ved at man tok planavdelingen fra Miljøverndepartementet og la den inn under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, skal vi nå forholde oss til de forslagene som kommer. Og forslagene i denne saken er gode, riktignok med én bemerkning som er viktig, og som jeg vil komme tilbake til.

For det første får man endelig nå endret på femårsfristen på private forslag som ble innført i 2008. Fra Venstres side er vi veldig glade for at denne nå ikke bare utvides til ti år, men også forenkles gjennom krav om vurdering og dokumentering av om planen i tilstrekkelig grad er oppdatert og har de kvalitetene man trenger for å få en ny reguleringsplan. Dette gir en fleksibilitet for kommunene og gir også en mulighet for at gode planer kan videreføres også gjennom ti år, for det må være kvaliteten på planen som er avgjørende, ikke hvor lenge det er siden den faktisk ble vedtatt. Dette er en viktig forenkling både for næringslivet og for dem som legger fram planene – og også for kommunene.

Så ser vi – egentlig med forventning – fram til den forskriften som kommer, og som også skal klargjøre hvilke unntak for krav om planprogram i reguleringsplanene kommunene kan benytte seg av. Det tror jeg også kan være en viktig forenkling. Det er viktig at kommunene får den nødvendige fleksibilitet, sånn at de kan gjennomføre sine målsettinger på best mulig måte. Ansvaret for planleggingen ligger jo til kommunene – og ambisjonsnivået må komme fra kommunene både når det gjelder det å ha nok reguleringsplaner og nok boligbygging – og også for miljøkravene.

Fristen på to uker for å oversende kommunestyrets vedtak til Fylkesmannen der det er innsigelse, er god, og det er viktig at man nå også får en frist for å oversende Fylkesmannens tilråding til departementet i innsigelsessaker. Det er ingen tvil om at det er altfor mange saker som nærmest har en «liggetid» – uten å være til behandling. Dette er en forsinkelse i systemet som man med disse tidsfristene kan få strammet opp, og man kan få sakene raskere gjennom systemet.

Men det er én tidsfrist hvor iallfall Venstre har en uro, og det er 12-ukersfristen for å få saker igjennom til kommunestyrebehandlingen. Det er klart at reguleringsplaner har en veldig variert kompleksitet – og særlig i en del større kommuner som ikke styres etter formannskapsmodellen, som her i Oslo, hvor man også har saker som skal gjennom et byråd. Deretter skal sakene til et kommunestyre – et kommunestyre som gjerne har møte en gang i måneden – og også et byrådsystem gjør at saker kan ta tid dersom de er kompliserte. Så vi tror det kan være gode, saklige grunner til at 12-ukersfristen er vanskelig å etterfølge. Det er viktig at dette er en bør-bestemmelse, at man har forståelse for at det kan ta lengre tid. Sånn sett er vi tilfreds med at det ikke ligger noen sanksjoner til bestemmelsen – sånn som dette forslaget er lagt fram.

Utover denne uroen mener Venstre at dette er en god sak. Den bidrar til en forenkling, og den bidrar til at kommunene får en større fleksibilitet. Så tilligger det dem å sørge for den nødvendige kvalitet – selvfølgelig innenfor det som er de nasjonale rammene – og der også Fylkesmannen og andre har ansvar for å påse og etterfølge at nasjonale målsettinger også følges opp, via sitt ansvar.

Åsmund Aukrust (A) [10:56:47]: Det er ikke veldig store endringer vi behandler i dag. Det synes vi i Arbeiderpartiet i og for seg er greit, for plan- og bygningsloven fungerer godt allerede. Vi er i hovedsak enig i alle de forslagene og stiller oss bak endringene til regjeringen, og vi håper at dette vil føre til et enklere regelverk, både for politikere og for folk.

Så noen kommentarer likevel: Femårsregelen skulle sikre at byggingen startet maks fem år etter at planen var vedtatt, og den skulle hindre at tomter ble stående ubebygd etter at de var ferdig regulert. I tillegg til fem år kunne man be om to års ytterligere utsettelse to ganger. Dette var en regel som ble innført i 2009, så det har ikke gått fem år engang siden den ble innført, og derfor vet vi jo egentlig ikke helt om den har fungert etter hensikten.

Vi merker oss også at tidligere har regjeringen nærmest varslet at hele regelen skulle fjernes, men det man i praksis har gjort, er å gjøre femårsregelen til en tiårsregel. Mange av høringsinstansene har sagt at det i praksis vil få liten betydning, og er derfor skuffet over at regjeringen ikke gjorde som den tidligere hadde annonsert.

Regjeringen ber også om mulighet til å gjøre en forskriftsendring som gir unntaksmulighet fra kravet om planprogram for reguleringsplaner. For oss i Arbeiderpartiet framstår det litt uklart hvilke unntak man mener skal finne sted, og vi skriver i våre merknader at disse unntakene bare skal finne sted i særlige tilfeller. Vi ser også at dette kan, potensielt sett, føye seg inn i rekken av en del forslag som kan svekke vernet av natur og miljø. Vi er veldig for forenkling, men det må ikke gå på bekostning av hensynet til miljøvern. Samtidig som man legger fram disse forenklingsforslagene, ser vi at mange av faginstansene som jobber med miljø og klima, får mindre midler, både nasjonalt og lokalt. Det er viktig med tilstrekkelig kunnskap om sårbar natur, både fordi naturen har en verdi i seg selv, og mest av alt – fordi tap av det biologiske mangfoldet er et av våre største miljøproblemer. Så Arbeiderpartiet kommer til å følge opp dette i denne saken og i andre saker som kommer fra regjeringen.

Til slutt: Vi ser at byggenæringen sliter med produktiviteten, og flere av høringsinstansene sier at stadige endringer i regelverket er det vanskelig for dem å forholde seg til. Også i denne runden varsler regjeringen at det vil komme nye endringer i plan- og bygningsloven. Det betyr at selv om intensjonen er god og intensjonen er forenkling, kan resultatet bli mer forvirring og mangel på forutsigbarhet. Derfor har vi, sammen med Miljøpartiet og Venstre, skrevet en merknad om at vi mener at man i framtidige endringer bør fastsette en fast dato for når endringer trer i kraft, slik at de, uavhengig av når de blir vedtatt, blir iverksatt en fastsatt dato annethvert år. Det ville gitt næringen mer forutsigbarhet, og det hadde i seg selv vært et godt forenklingstiltak.

Oskar J. Grimstad (FrP) [11:00:06]: Høgre–Framstegsparti-regjeringa ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår i proposisjonen lovendringar som i hovudsak skal leggje til rette for ei enklare, meir effektiv og fleksibel behandling av forslag til reguleringsplanar. I tillegg blir det foreslått rettingar og klargjeringar i enkelte av føresegnene i lova. Denne regjeringa leverer, slik vi lova, også på dette feltet, og vi kan nemne:

• ein auke i lengda på fristen frå fem til ti år for å begynne gjennomføringa av detaljreguleringar

• at det kan gjerast unntak frå krav om planprogram for reguleringsplanar

• ei tydeleggjering av at kommunane har høve til å unnlate å fastsetje planprogram for private reguleringsplanar

• innføring av enkelte nye rettleiande fristar knytte til behandlinga av planar

I tillegg blir det gjort rettingar og klargjeringar i 18 paragrafar i lovteksten, noko som også var nødvendig – alt dette for å få ei enklare og meir effektiv og fleksibel behandling av reguleringsforslag etter at forslaga som er nemnde ovanfor, har vore på høyring.

Komiteen har merka seg at høyringsinstansane generelt sett er positive til forslaga, som blir oppfatta som praktiske og godt grunngitte. Ein samla komité deler også regjeringa sitt syn på at endringane vil ha positive konsekvensar for både utbyggjarar og innbyggjarar og gi mindre ressursbruk i samband med planbehandling for kommunane.

På vegner av Framstegspartiet er eg glad for at vi kan vere med på denne forenklinga, som vil føre til ei meir effektiv framdrift av reguleringsarbeidet framover og gjere det meir føreseieleg – til nytte og glede for både offentlege og private utbyggjarar.

Statsråd Jan Tore Sanner [11:02:03]: La meg først få lov til å takke komiteen for en rask og effektiv behandling av disse forenklingsforslagene. Det er i forenklingsforslagenes ånd at det også ble behandlet på en effektiv måte i Stortinget. Det setter vi pris på, fordi mange av disse endringene er ønsket fra bygg- og anleggsbransjen, men også fra kommunenes side.

Når vi nå fjerner femårsregelen, er det ut fra innspill som har kommet både fra de store byene og fra kommuner som legger til rette for f.eks. hyttebygging. Hvis OBOS skal bygge 1 000 leiligheter i Oslo, er det krevende å få gjort det i løpet av fem år. Med femårsregelen kan det innebære at du får nye omkamper, nye innsigelsesrunder, nye forsinkelser. Tilsvarende, med private reguleringsplaner i hytteområder – hvor man kanskje ønsker å legge opp til en plan over 10–15 år – åpner man også for nye omkamper og nye forsinkelser med dagens regelverk. Den nye regelen er ikke at vi går fra fem år til ti år – vi fjerner femårsregelen, men vi sier at etter ti år må man foreta en vurdering av om man tilfredsstiller de kravene som er stilt.

Vi gjennomfører nå forenklinger på veldig mange områder. Vi har allerede fått vedtatt i Stortinget forenklinger i bygningsloven. Vi har satt i gang nye forenklingstiltak også på det området. Vi speeder opp prosessen med digitalisering av hele plan- og bygningsprosessen, noe som vil være en stor forenkling både for kommuner, for innbyggere og for næringen. Vi har også lagt større vekt på at det skal lyttes til lokaldemokratiet i innsigelsessaker. Den aller viktigste effekten av det er at sakene løses tidligere og på et lavere nivå. Det har vært en tendens til at ulike etater har lagt inn innsigelser i håp om at de skal vinne frem til slutt når det havner på statsrådens kontor. Når sakene skal løses tidligere, finner man gode løsninger i kommunen, i et samarbeid med de ulike etatene. Det skal legges vekt på miljø, og det skal legges vekt på kulturminner, men man kan finne de gode løsningene lokalt uten at man trenger å gå helt til departementets kontor. Derfor har vi også sett en veldig kraftig nedgang i antall innsigelser som havner i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Vi har også markert et klart skifte – fra at om lag 75 pst. av innsigelsene ble akseptert, til at det nå er 75–80 pst. av kommunens synspunkter som blir ivaretatt.

Jeg er glad for at komiteen har behandlet denne saken raskt og effektivt. Det er forslag som vil bli godt mottatt i Kommune-Norge, og som vil bidra til at vi får raskere og mer rasjonell behandling av den type saker.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Åsmund Aukrust (A) [11:05:39]: Vi gjør nå relativt små justeringer i plan- og bygningsloven. Samtidig har regjeringen i sitt høringsbrev varslet at det også kommer nye endringer. Det er mange som da sier at det er vanskelig å forholde seg til stadige småendringer.

Mitt spørsmål til statsråden er om han skjønner den frustrasjonen, og om vi kan forvente nye småendringer til stadighet i Stortinget, eller om regjeringen ser for seg et arbeid hvor man kunne sett en mer helhetlig gjennomgang av plan- og bygningsloven.

Statsråd Jan Tore Sanner [11:06:09]: Jeg må nok erkjenne at den frustrasjonen har ikke jeg registrert. Det er mulig at den befinner seg blant opposisjonspartiene i Stortinget, men jeg opplever tvert imot en stor begeistring i næringen, i Kommune-Norge og blant folk flest knyttet til de forenklingsforslagene som regjeringen nå gjennomfører.

Jeg tror vi må gjøre begge deler. Det er klart at vi må ha et helhetlig blikk på plan- og bygningsloven, for å se om den fungerer etter hensikten. Samtidig er det nødvendig å foreta de endringene som kan gjennomføres raskt. Det handler om kortere tidsfrister. Det handler om endringer som innebærer at man unngår stadige omkamper, og det handler om mer rasjonell behandling av både plansaker og bygningssaker.

Ola Elvestuen (V) [11:07:20]: Jeg er glad for påpekningen av at det er fjerning av femårsregelen og ikke bare en endring av den. Det er klart at slik boligmarkedet varierer over tid, er det nødvendig for at man skal få til en utbygging – når tiden er inne – at man har en planreserve som ligger der, og som man kan være trygg på at man kan få gjennomført. Dette er viktig – det er viktig for kommunene, det er viktig for de som skal forholde seg til planene, og det er viktig for næringslivet, slik at man kan ha nærmest en beredskap og være klare.

Så til det statsråden sa om innsigelser: Jeg er enig i at det er viktig at man får færre innsigelser, og at man ikke har statlige myndigheter som blander seg inn i det som egentlig skal være lokale beslutninger. Men det er også viktig, når det gjelder de innsigelsene som faktisk er der, at man har en tydelighet om at man – via Fylkesmannen – ivaretar de statlige interessene i de ulike lokalsamfunnene. Ja, vi er for et lokaldemokrati, og man skal kunne ta beslutninger, men man skal ikke kunne overkjøre statlige interesser via et kommunestyre. Så det er viktig at man her er bevisst på hva man gjør, og ikke går for langt i å lytte bare til lokale myndigheter.

Statsråd Jan Tore Sanner [11:08:40]: La meg si at jeg er enig i alt det Elvestuen nå sa. Vi skal legge større vekt på lokaldemokratiet, men samtidig ivaretar de ulike statlige etatene viktige sektorhensyn. Det gjør miljømyndighetene, Jernbaneverket, Statens vegvesen og kulturminneetatene.

Men mitt poeng er at man må finne gode løsninger tidligere, og jeg har mange eksempler på at man nå har gjort det, nettopp fordi vi har sagt at det skal legges mer vekt på lokaldemokratiet. Da får man også de ulike etatene til å sette seg rundt bordet og finne løsninger. Det har man flere eksempler på fra Oslo, hvor man har funnet løsninger som gjør at kommunen ikke får det akkurat som de vil, og de statlige myndighetene heller ikke får det akkurat som de vil. Men man har funnet gode løsninger. Det er mitt poeng.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Ronny Berg (FrP) [11:09:55]: Når jeg ikke er innkalt på Stortinget som vararepresentant, sitter jeg som varaordfører i Alta kommune. Som lokalpolitikere må vi forholde oss til plan- og bygningsloven nesten hver dag i møte med saksbehandlere og utbyggere. Av og til har loven føltes mer som et hinder enn som en mulighet for å være en ja-kommune.

Jeg er veldig glad for at vi har en regjering som hele tiden jobber for å forenkle, fornye og forbedre lover og regler som igjen bidrar til å skape en enklere hverdag for folk flest og næringslivet. Det kan vi også se på mange av forenklingene innen plan- og bygningsloven som regjeringen foreslår. Endringene vil i hovedsak legge til rette for mer effektive planprosesser og ha positive økonomiske konsekvenser for næringslivet.

Jeg er også veldig glad for at regjeringen vil oppheve femårsregelen, noe som vil innebære en enklere behandling av byggesaker og mindre ressursbruk i forbindelse med planbehandlinger både for kommuner og tiltakshavere. Det er mange ting som kan gjøre at prosesser forskyves. Da er det ikke bra slik det har vært, at tiltakshavere omtrent har måttet starte på nytt.

Det er viktig at saksbehandlingen ikke tar for lang tid. Da er det bra at forslaget til frister i plan- og bygningsloven vil kunne legge til rette for enklere, raskere og mer forutsigbar behandling av plansaker og dermed gi en positiv gevinst. Det er også veldig bra at forslaget til ny plan- og bygningslov vil bidra til en raskere behandling av innsigelsessaker og legge til rette for at sakene ikke blir liggende ubehandlet i overgangen mellom behandlingsleddene.

Når det gjelder planprogram og konsekvensutredninger av forslaget, vektlegges det et tydeligere og mer forenklet og fleksibelt regelverk som i hovedsak anses som samfunnsnyttig. Totalt sett vil den nye plan- og bygningsloven bidra til at kommunene og tiltakshaverne sannsynligvis trenger mindre ressursbruk i forbindelse med planbehandlinger, og det er positivt.

Jeg er stolt over en regjering som hele tiden jobber for å forenkle, fornye og forbedre samfunnet, noe som igjen gir en enklere hverdag for folk flest.

Eirik Milde (H) [11:12:07]: Denne regjeringen har lovet å forenkle og forbedre offentlig sektor og legger i denne proposisjonen godt til rette for en enklere, mer fleksibel og mer effektiv behandling av reguleringsplaner.

Disse forslagene følger godt opp en overordnet strategi for å gjøre hverdagen enklere både for bedrifter, folk flest og kommuner. Det handler i stor grad om å redusere tidsbruken i plansaksbehandlinger og øke forutsigbarheten for dem som er involvert. Ikke minst vet vi at det innen planlegging av vei og bane kan gå både vinter og vår før alle prosesser er ferdig. Det kan til og med gå så lang tid at man må starte helt på nytt, rett og slett fordi ting endres fort i vårt samfunn.

Jeg tror det store flertallet er enig i at prosesser opp mot ti år for store, tunge infrastrukturprosjekter er for lenge. Den gangen vi gjennomførte de store jernbaneprosjektene i Norge, mot slutten av 1800-tallet, brukte man gjerne ett til to år fra man fattet vedtak, til man startet bygging. Jeg tror kanskje dette er litt snau tid i vårt komplekse samfunn, men et sted imellom der kunne vel kanskje være et mål.

Det er vel verdt å merke seg at det store flertallet av høringsinstansene er positive til de endringene som foreslås i denne proposisjonen. Når det gjelder den såkalte femårsregelen, som mange har snakket om her, var høringsforslaget at kommunene kunne øke fristen til inntil ti år, men med mulighet for en forlengelse på to år, som i dag.

Vi har et langstrakt land, og ikke alle deler av Norge har et like stort utbyggingspress eller opplever like store og raske endringer som man gjør f.eks. her i Oslo. Det er derfor fornuftig at regjeringen nå foreslår at denne bestemmelsen, denne femårsfristen, erstattes med en mer generell bestemmelse. Den sier at det skal gjøres en vurdering av om plangrunnlaget er godt nok før byggearbeidet igangsettes, og vil gjelde for planer som er eldre enn ti år. Dette grepet tror jeg vil gjøre det enklere og mer forutsigbart for forslagsstillere, utbyggere, kommuner og offentlige instanser.

Mudassar Kapur (H) [11:14:48]: Jeg tror det er viktig når vi nå behandler denne saken, også å minne om at dette jo ikke er det eneste som har blitt lagt fram av regjeringen når det gjelder forenklinger. Vi behandlet rett før sommeren en ganske stor proposisjon om forenkling av plan- og bygningsloven. Og med dette som nå kommer i dag, vil det gi ytterligere fart på raskere boligbygging, enklere boligbygging, raskere saksbehandling og ikke minst mer forutsigbarhet for både kommuner og utbyggere.

Jeg er spesielt glad for at vi nå fjerner femårsfristen. Mange utbyggere og lokalpolitikere som jeg møter, har vært frustrert over denne femårsfristen. De har følt at det er vanskelig – og noen ganger umulig – å lage planer for større boligbygging av gangen, og dermed blir det en lappeteppe-strategi når vi skal bygge ut boliger. Kommunene er jo også nå glade for å kunne slippe denne ekstrakostnaden ved at man skal ha fornyelse etter fem år.

Men det var også en ting som Arbeiderpartiets representant sa her, som fikk meg til å ta ordet. Det ene var denne litt merkelige mistenkeliggjøringen av enkelte utbyggere, at de vil bli sittende for lenge på tomta når de ikke har en femårsfrist. Vel, en utbygger lever av å bygge ut. De har faktisk en genuin interesse av å bygge disse boligene, og det har også kommunene.

Det bringer meg over til mitt neste punkt, som representanten fra Arbeiderpartiet også nevnte, nemlig denne frustrasjonen blant utbyggere om de stadig endrede reglene. Jeg har også hørt denne frustrasjonen, men den gjelder ikke denne regjeringens forenklinger; den gjelder de stadig nye detaljkravene og den statlige overstyringen som den forrige regjeringen kom med overfor både bransjen og kommunene. Det er en grunn til at byggetakten gikk ned, det er en grunn til at vi har hatt et etterslep på boligbygging, og det er nettopp det vi gjør noe med ved å forenkle og forbedre byggeprosessene.

Til slutt vil jeg minne om at ja, det vil komme flere endringer, for det er behov for flere endringer. Vi må bygge minst like mye de neste 30 årene som vi har bygd de siste 100 årene. Med den befolkningsveksten vi skal ha i landet, vil det ikke bare være fornuftig å ha noen endringer fra tid til annen – det vil være et stort behov for å ha store endringer fortløpende, etter hvert som befolkningen øker.

Så vil jeg bare avslutte der jeg startet: Frustrasjonen har ligget i hva den forrige regjeringen gjorde, og etterslepet den etterlot seg.

Ingunn Gjerstad (SV) [11:18:00]: Som representanten Berg frå Alta er eg òg til vanleg lokalpolitikar, men i Groruddalen i Oslo – den hurtigast veksande byen i Europa.

Eg har lyst til å seia at òg SV vil ha ein enklare kvardag, men vi synest – som vi også, saman med fleire, har sagt i ein merknad – at det er tidleg å vita om femårsregelen er velfungerande eller ikkje. Og vi er bekymra over – som også er sagt her – den aukande tendensen vi ser, særleg i pressområda våre, til at utbyggjarane blir sitjande på regulerte eigedomar utan å byggja, fordi ein ventar på at prisane skal stiga ytterlegare. Som stortingspolitikarar synest eg vi må vera opptekne av at det lovverket vi vedtek, ikkje skal auka utgiftene til folk flest – dei skal få seg ein bustad som dei har råd til.

Eg håpar, når vi har begeistra næringa på denne måten – som det blei sagt av fleire – at vi òg kan ha tillit til at næringa vil byggja bustader minst like fort som før, og ikkje dobbelt så sakte, for bustadmarknaden er altfor høgt prisa som han er.

Vi må følgja dette nøye opp.

Terje Aasland (A) [11:19:46]: Jeg trodde egentlig at dette var en så enkel sak at ikke Stortinget behøvde å vie selve saken så mye oppmerksomhet. Jeg synes likevel etter denne debatten at det er greit å komme med noen betraktninger.

Jeg har stor forståelse for at flere, fra begge regjeringspartiene, må opp og snakke om forenklingsinitiativet som ligger i denne saken, og på en måte oppskalere virkeligheten i det som foreligger – det er iallfall slik jeg opplever det etter å ha hørt innleggene her. Det kan jo være spesielt god grunn til det, for antallet byråkrater har steget betydelig under den regjeringen som nå sitter. Jeg har registrert at statsråden har sagt at mindre byråkrati ikke er det samme som færre byråkrater. Det er for så vidt greit.

En kommentar til plan- og bygningsloven: Det er en lov hvor ulike hensyn blir balansert mot hverandre. Det er ikke slik at plan- og bygningsloven er en lov som er innført for å hindre folks muligheter. Den er til for å balansere de ulike hensynene som ligger i samfunnet. Det er ganske vesentlig å ta med seg. Jeg tror ikke noen i denne salen er imot forenklinger. Etter at loven nå har virket i noen år, kan det være erfaringer som tilsier behov for endringer. Det er vi selvfølgelig for. Men jeg er ikke for at vi skal ha en plan- og bygningslov, spesielt når det gjelder bruk av areal, som fjerner balansepunktene mellom de ulike hensynene vi skal ta som samfunn og som myndigheter. Det vil etter min oppfatning være galt. Jeg har heller ikke registrert at statsråden har tatt til orde for en slik endring. I all hovedsak fungerer dagens plan- og bygningslov utmerket. Men det er helt opplagt enkelte behov for justeringer. Det synes jeg kanskje ikke denne debatten tar innover seg.

Så til at uenigheter i plansaker og bruk av areal skal løses så tidlig som mulig. Det er ikke noe nytt. Det står faktisk i den loven som gjelder nå. Hensikten med de justeringer som ble foretatt sist, var nettopp at innsigelsene skulle tidlig på bordet – uenigheter skulle løses så tidlig som mulig. Det er det god grunn til å kunne klare også med den loven som gjelder.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.