Michael Tetzschner (H) [16:31:55]: (ordfører for saken): Denne saken gjelder Riksrevisjonens undersøkelse om hvorvidt vi utnytter forskningsinfrastruktur i norske områder i Arktis godt nok. Bakgrunnen er at Norge ønsker å være en ledende polarforskningsnasjon, og at forskningsinnsatsen skal styrkes. En forutsetning for dette er at utnyttelsen av infrastrukturen er samordnet og fullgod. Norsk forskningsvirksomhet og norske forskningsbaser på Svalbard skal også være virkemidler for å understøtte nasjonale interesser på Svalbard generelt og for å nå forskjellige mål i Arktis.

Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om forskningsinfrastrukturen i Arktis blir utnyttet godt nok og i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger. Følgende forskningsinfrastruktur er undersøkt: forskningslandsbyen Ny-Ålesund, Norsk Polarinstitutts forskningsstasjon, luftmålingsstasjonen, marinlaboratoriet og geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund og nordlysobservatoriet og EISCAT-radaren i Longyearbyen. I tillegg inngår forskningsfartøy som gjennomfører tokt i Arktis.

Undersøkelsen er gjennomført for perioden 2006–2013.

Norges forskningsvirksomhet på Svalbard er viktig for å understøtte de overordnede målene for svalbardpolitikken og for å oppfylle de forskjellige målene for norsk nærvær. Internasjonalt har Norge lenge vært regnet som en av verdens ledende nasjoner innenfor polarforskning.

Norge var i 2009–2010 rangert som nr. 3 innen forskning på Arktis, ifølge rapport 3/12 Norsk polarforskning.

Manglende utnyttelse av infrastrukturen kan få konsekvenser for oppfølging av hovedmålene for norsk svalbardpolitikk og særlig målet om opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen, samt at Norges posisjon som ledende forskningsnasjon i Arktis svekkes, og at en kunnskapsbasert forvaltning av polarområdene blir vanskeliggjort.

En samlet komité har merket seg at Riksrevisjonen i denne forvaltningsrevisjonsrapporten sier at utviklingen «er (…) ikke i tråd med føringen i Innst. S. 336 (2008–2009)», der det forventes at Svalbards «unike forskningsmuligheter skal utnyttes bedre». Komiteen har også merket seg at Kunnskapsdepartementet for sin del ikke mener å ha grunnlag for å konkludere med at forvaltningen av forskningsinfrastrukturen ikke er i tråd med Stortingets vedtak, men at forvaltningsrevisjonens sentrale tema er hvorvidt Stortingets vedtak og forutsetninger er oppfylt.

Når det gjelder undersøkelsens omtale av norsk forskningsaktivitet, bemerkes at de ytre kjennetegn på forskningsaktivitet, f.eks. publiserte artikler i vitenskapelige tidsskrifter og videre siteringer, ikke er en helt nøyaktig målestokk for vellykket forskning. Det er likevel bekymringsfullt at Norge som betydelig bidragsyter i arktisk polarforskning ikke ser ut til å ha så stor vitenskapelig innflytelse som man burde kunne forvente.

Komiteen har også merket seg at antallet registrerte norske forskerdøgn i forskningslandsbyen Ny-Ålesund har hatt en nedgang på 700, tilsvarende 14 pst., og at nedgangen i forskerdøgn ved marinlaboratoriet er redusert med 90 pst., og for begges vedkommende snakker vi om perioden 2008–2013.

Komiteen sier seg enig i Riksrevisjonens uttalelse om at utviklingen i norsk forskningsaktivitet og tilstedeværelse i Ny-Ålesund er uheldig.

Det foreligger ikke en samlet oversikt over utnyttelse av forskningsinfrastruktur i Arktis eller informasjon om omfanget av finansieringen av norsk polarforskning.

Når det gjelder forskningsfartøyer, viser komiteen til at fire av fem er nær eller over sin forventede levetid, som regnes å være 30 år. Dette kan innebære at de i mindre grad tilfredsstiller dagens krav til moderne forskningsfasiliteter, og dermed ikke er tidsmessige for mottak av nytt vitenskapelig utstyr, og at driftssikkerheten også svekkes ved mer krevende vedlikehold og økende problemer med tilgang på reservedeler og utstyr. En samlet komité uttaler at et nytt, isgående fartøy bør erstattes når de nåværende utrangeres, og at flåtens beskaffenhet under ett gir grunn til å frykte negative effekter for havforskningen om det ikke utarbeides en plan for utskifting av de eldre fartøyene.

En samlet komité viser til at Nærings- og fiskeridepartementet vurderer utnyttelsesgraden for fartøyene som tilfredsstillende, og at datainnsamlingen ikke påvirkes nevneverdig av antall toktdøgn. Likevel vil komiteen understreke behovet for en fornyelsesplan, da investeringene som vil måtte gjøres, vil kreve ressurser, og det selvsagt også vil ta tid fra vedtak om å få erstattet de eldre fartøyene med nye og til de nye faktisk er operative. Risikoen for at en manglende planlegging for fornyelse av flåten i Arktis vil kunne få negative konsekvenser for havforskningen, er overhengende, og dermed vil det også svekke våre muligheter til både å overvåke fiskeriressurser og å følge med i eventuelle klimaendringer.

På bakgrunn av ovennevnte vil jeg anbefale komiteens forslag for å operasjonalisere noen av de anbefalingene som har kommet fra Riksrevisjonen. Forslagene til vedtak er sålydende:

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak for økt utnyttelse av forskningsinfrastrukturen på Svalbard, herunder tiltak for økt norsk forskningsaktivitet i Ny-Ålesund.»

Og:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvilke forutsetninger som må være til stede for at forskningsfartøyene i arktiske farvann i fremtiden samsvarer med de uttalte målsettingene for norsk havforskning, fiskeriforvaltning, klimaovervåking og arktisk forskning.»

Gunvor Eldegard (A) [16:39:10]: Eg har lyst til å starta med å fortelja at då me i næringskomiteen var i Ny-Ålesund i 2006, var eg utruleg imponert over det arbeidet som vart – og vert – gjort der oppe. Det syner jo òg rapporten, at Noreg har hatt framifrå forsking der oppe, og at dei har det framleis, men at me har falle nedover på lista, og det er synd.

I denne saka er me i komiteen einige, både i merknader og i forslag. Me er einige om å be regjeringa vurdera tiltak for auka utnytting av forskingsinfrastrukturen på Svalbard, inkludert tiltak for auka norsk forskingsaktivitet i Ny-Ålesund. Me er òg einige om å be regjeringa vurdera kva føresetnader som må vera til stades for at forskingsfartøya i arktiske farvatn i framtida samsvarar med dei uttala måla for norsk havforsking, fiskeriforvaltning, klimaovervaking og arktisk forsking.

Det er eit mål at Noreg skal vera ein leiande polarforskingsnasjon, at forskingsinnsatsen skal styrkjast, og at me skal samordna utnyttinga av infrastrukturen for forsking. Og målet med Riksrevisjonen si undersøking har vore å vurdera om forskingsinfrastrukturen i Arktis vert utnytta på ein god måte og er i tråd med Stortingets vedtak og føresetnader, og å kartleggja årsakene til ei eventuell mangelfull utnytting. Riksrevisjonen fann at forskingsinfrastrukturen på Svalbard kan utnyttast betre, at forskingsinfrastrukturen vert brukt i mindre grad no enn tidlegare, og at eldre forskingsfartøy ikkje tilfredsstiller dagens forskingsmessige behov.

Noregs forskingsverksemd på Svalbard er eit viktig verkemiddel for å understøtta dei overordna måla i svalbardpolitikken og for å oppfylla dei ulike måla for norsk nærvær i Arktis. Internasjonalt har Noreg lenge vore rekna som ein av dei leiande nasjonane innanfor polarforsking, og det er eit fortrinn som me må byggja vidare på.

I 2009–2010 var Noreg rangert som nr. 3 innanfor forsking på Arktis, ifølgje rapport 3/12, «Norsk polarforskning – forskning på Svalbard», frå Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Og i 2012 er Noreg nr. 17 på en relativ siteringsindeks der alle polarforskingspublikasjonar frå Arktis inngår. Men i 2010 så var me faktisk nr. 6 på ein tilsvarande indeks.

Stortinget har uttrykt ønske om at Noreg skal vera ein leiande polarforskingsnasjon, og at utnyttinga av infrastrukturen skal samordnast. Manglande utnytting av infrastrukturen kan få konsekvensar for oppfølginga av hovudmåla for norsk svalbardpolitikk og særleg målet om å halda oppe norske samfunn på øya, samt at Noregs posisjon som leiande forskingsnasjon i Arktis vert svekt, og at ei kunnskapsbasert forvalting av polarområda vert vanskeleggjort.

Fire av fem forskingsfartøy er nær – eller over – si funksjonelle levetid, som faktisk er rekna til å vera 30 år. Det kan bety at dei i mindre grad tilfredsstiller dagens krav til forskingsfasilitetar, at dei ikkje er tidsmessige for mottak av nytt vitskapeleg utstyr, og at driftsikkerheita vert svekt ved meir krevjande vedlikehald og auka problem med tilgang på reservedelar og utstyr.

I dag ligg det ikkje føre planar for utskifting av dei eldre forskingsfartøya, og det vil ta lang tid å få erstatta dei gamle med nye. Derfor har komiteen bede regjeringa om å vurdera kva føresetnader som må vera til stades for at forskingsfartøya i arktiske farvatn i framtida samsvarar med dei uttalte måla for norsk havforsking, fiskeriforvalting, klimaovervaking og arktisk forsking.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [16:43:51]: Som komiteen peker på, er det bred politisk enighet om svalbardpolitikken, og forskning og høyere utdanning er en av hovedpilarene for norsk aktivitet og nærvær der.

Det er et mål at Norge skal ha en faglig ledende rolle på Svalbard, samtidig som vi utvikler Svalbard som plattform for internasjonalt forskningssamarbeid i Arktis. Derfor er det et mål å få til økt koordinering og bedre utnyttelse av forskningsinfrastrukturen. Da må vi passe på at norsk forskning på Svalbard holder volum og kvalitet, at vi har en god og gjennomtenkt vertskapspolitikk for det internasjonale forskningsmiljøet, og at vi utvikler og utnytter forskningsinfrastrukturen på en god måte. Det er det denne debatten handler om.

Først litt om det overordnede helhetsbildet: Det store bildet er at både norsk og utenlandsk svalbardforskning har økt siden svalbardmeldingen kom i 2008. Det er den norske aktiviteten som har økt mest, og som er størst. Oppbyggingen av Universitetssenteret på Svalbard har også vært viktig for dette. UNIS har blitt et viktig element i svalbardsamfunnet.

Det er dyrt å bygge og drive infrastruktur i Arktis. Derfor er god utnyttelse viktig, og det skjer best gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid, der de dyktigste forskerne deler utstyr og data med hverandre. Mesteparten av den norske infrastrukturen på Svalbard er godt utnyttet, men det finnes rom for forbedringer, spesielt ved et par av anleggene i Ny-Ålesund. Jeg skal komme tilbake til dette senere.

Forskningsinfrastruktur er også et satsingsområde i forskningspolitikken. Forskningsrådet spiller en sentral rolle ved å gi midler til viktige utstyrsinvesteringer og til forskning som bruker utstyret. Når det gjelder Svalbard, har Forskningsrådet i flere år stilt krav til deling av data fra svalbardprosjekter som de støtter. Bruk av norsk infrastruktur er dessuten ett av flere kriterier når rådet velger ut hvilke søknader som skal innvilges.

Kunnskapsdepartementet inviterte i 2007 til et ambisiøst prosjekt kalt SIOS –Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System. Det er et internasjonalt, norskledet samarbeid om forskningsinfrastrukturen på Svalbard, hvor målet er at forskere fra norske og utenlandske institusjoner skal gjøre egne forskningsanlegg og data tilgjengelig for hverandre. Norske myndigheter har foreløpig ikke tatt stilling til om – eller hvordan – vi vil etablere dette. Det har et potensial for vitenskapelige nyvinninger, økt utnyttelse av infrastruktur og bedre koordinering og åpenhet mellom institusjoner og forskere fra forskjellige land.

Så til Ny-Ålesund, som Riksrevisjonen har satt et spesielt søkelys på. Ny-Ålesund har utviklet seg til en attraktiv norsk forskningslandsby med internasjonalt preg. Forskningsinstitutter fra ti land har stasjon ved Kings Bay AS. Det har skjedd etter norsk invitasjon, i tråd med føringene i svalbardpolitikken.

Som komiteen peker på, har det vært en viss nedgang i norsk bruk av infrastrukturen i Ny-Ålesund de siste årene. Infrastruktur er selvsagt et middel og ikke et mål i seg selv, men en nedgang i bruk av infrastrukturen er selvfølgelig uheldig – fordi det kan svekke norsk nærvær og faglig ledelse i forskningslandsbyen, og fordi kostbare anlegg bør brukes optimalt så sant det er relevant og mulig.

Samtidig har det kommet hyggelige nyheter fra Kings Bay AS – som for øvrig er næringsministerens ansvar: 2014 blir et rekordår for forskningsaktiviteten, den norske aktiviteten øker, og det internasjonale samarbeidet øker under norsk ledelse.

Kings Bay AS kan også fortelle at Universitetssenteret på Svalbard har begynt å bruke marinlaboratoriets studietilbud, og at norske og utenlandske forskere vinterstid bruker laboratoriet til å studere livet i havet i mørketiden. Polarinstituttet ønsker å kunne bruke marinlaboratoriet til forskning på havforsuring. Dette er lovende for fremtiden, men det er også stor variasjon i bruken – det kan være uforutsigbart.

Når det er sagt, er jeg enig i at det er viktig å følge med på utviklingen i Ny-Ålesund. En god og balansert utvikling av Kings Bay AS som eier og tilrettelegger i Ny-Ålesund er en viktig svalbardpolitisk målsetting. Den norske aktiviteten og det norske lederskapet er viktig. Ansvaret for Kings Bay AS ligger, som allerede nevnt, hos næringsministeren. Jeg vet at hun er opptatt av å legge til rette for det på en hensiktsmessig måte.

Jeg vil til slutt kommentere spørsmålet om forskningsfartøy. Dette er i stor grad en portefølje som ligger til andre statsråder, og jeg ber derfor om forståelse for at jeg ikke har detaljkunnskap om saken. De fartøyene som er omfattet av undersøkelsen, brukes til fiskeriforvaltning i ulike farvann, til miljøkartlegging, til forskning og til undervisning. De eies av flere institusjoner, herunder Havforskningsinstituttet, Universitetet i Tromsø og Polarinstituttet.

Fartøysparken er – som det også er blitt påpekt her – aldrende. Samtidig er det greit å være klar over at nye, interessante metoder tas i bruk for å hente inn data med bøyer, droner, akustikk, satellitter, glidere osv. Nærings- og fiskeridepartementet opplyser at de nå ber Havforskningsinstituttet gå gjennom fremtidige metoder og alternativer for innsamling av data og vurdere behovet for utstyr, inkludert fartøy. Da skal de også se dette i sammenheng med næringslivets fartøyskapasitet, og en rapport skal foreligge innen 1. juli 2015.

Komiteen ber regjeringen vurdere hvilke behov som bør ligge til grunn for fremtidige fartøysbehov. I forbindelse med den rapporten jeg nevnte, vil det bli gjort vurderinger av behov, metoder og utstyr for datainnsamling i havet. Det vil bli et viktig grunnlag for å vurdere fartøysbehovene fremover.

For øvrig vil jeg til slutt nevne at vi i 2017 får det nye isgående forskningsfartøyet «Kronprins Haakon», som vil bety et stort løft for norsk havforskning, fiskeriforvaltning og klimaovervåking.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Sakene nr. 10–13 er andre gangs behandling av lovsaker, og presidenten vil foreslå at sakene behandles under ett. – Det anses vedtatt.